Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat, for utvidelse av brygge 2015

Miljøvernavdelingen Vierntangen båtforening Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2013/31-12 M-NA Saksbehandler: Suzanne Wien Direktetelefon: 22003664 Dato: 17.06.2015 Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat, for utvidelse av brygge 2015 Vi viser til søknad fra Vierntangen båtforening i brev av 25.03.2015. Konklusjon Fylkesmannen avslår Vierntangen båtforenings søknad om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat for å utvide den lille flytebrygga på Vierntangen. Bakgrunn for saken Ved en befaring i Viernbukta høsten 2014 oppdaget Fylkesmannen at en liten brygge var blitt skiftet ut og utvidet innenfor naturreservatet. Påfølgende undersøkelser viste at ingen hos Fylkesmannen hadde blitt informert om dette tiltaket. Fylkesmannen tok kontakt med Asker kommune for å få klarhet i hva som var skjedd. Asker kommune opplyste om at de hadde mottatt en søknad fra Vierntangen båtforening om tillatelse til oppføring av en ny og større flytebrygge som erstatning for den lille flytebrygga på Vierntangen 3. april 2013, og at denne søknaden var blitt innvilget i brev av 18. juni 2013. Dette uten at Fylkesmannen har blitt varslet eller hørt i saken. Asker kommune opplyste om at de mente tiltaket var utenfor verneområdet, og at dette var bakgrunnen for at Fylkesmannen ikke var blitt kontaktet. I og med at det dreier seg om et tiltak i strandsonen som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, skulle Fylkesmannen uansett hatt saken til uttalelse. I det opprinnelige vernevedtaket fra 1992 er ytterste del av Vierntangen ikke tatt med. I 2008 ble vernegrensene revidert og utvidet i den delen av verneområdet. Vernegrensene går nå ute i vannet, og hele området med brygger er derfor inkludert i verneområdet (Bilde 1). Fylkesmannen skal, som forvaltningsmyndighet for verneområdet, høres i alle saker som berører Viernbukta naturreservat, og skal i utgangspunktet motta søknad om tiltak før behandling etter plan- og bygningsloven i kommunen. Selv om kommunen har godkjent tiltaket i henholdt til plan- og bygningsloven, har tiltaket ikke nødvendig tillatelse etter verneforskriften. Det ble derfor sendt et brev til Brønnøya Vel med kopi til Vierntangen båtforening (datert 25. februar 2015), hvor disse ble bedt om å komme med en redegjørelse for tiltaket, og hvor Fylkesmannen varslet oppfølging av saken etter 69 i naturmangfoldloven (retting og avbøtende tiltak).

Bilde 1: Viernbukta naturreservat. Viernodden er at annet lokalt navn for Vierntangen. Både Brønnøya Vel og Vierntangen båtforening kom med hver sin uttalelse til Fylkesmannens brev av 25.02.2015, i brev datert henholdsvis 17.03.2015 og 25.03.2015. De forklarte at den lille flytebrygga ble anlagt i 1995-96, dvs. før utvidelsen/grenseendringen av Viernbukta naturreservat (2008). Det er noe uklart hva som fantes før dette da det i båtforeningens historiske dokumentasjon omtales som 2-3 støpte landfester/jollebrygge og flytebrygge. Det framkommer imidlertid at det skjedde en endring av den lille bryggen i 95/96. Fylkesmannen kjenner ikke til om denne endringen ble omsøkt og godkjent etter plan- og bygningsloven. I sin redegjørelse ba Vierntangen båtforening om dispensasjon fra forskrift om Viernbukta naturreservat, til utvidelse av den lille flytebrygga. Saken ble dermed en dispensasjonssak, som vi vil vurdere i dette brevet. Vierntangen båtforening fikk ny frist til å ettersende viktige opplysninger som kunne utfylle dispensasjonssøknaden, hvilket de gjorde i brev av 20. april 2015. Etter utvidelsen består den lille flytebrygga av 4 m landgang og 18 m flyteelementer, totalt 22 m brygge. Før utvidelsen bestod den lille flytebrygga av en landgang på ca. 4 m og ca. 8 m flyteelementer, totalt 12 m brygge (bilde 2). Hva det er søkt om Vierntangen båtforening søker om å få utvidet og oppgradert en liten brygge på Vierntangen innenfor Viernbukta naturreservat. Tiltakene er allerede gjennomført. Vierntangen båtforening har to brygger på Vierntangen; en stor og en liten. Før utvidelsen i 2014 var den lille brygga ca. 8

m lang, mens den store er ca. 36 m lang (kun målt flyteelementer). Tilstanden og lengden før oppgradering/utvidelse kan sees i bilde 2. Bilde 2: Vierntangen med de to bryggene. De svarte strekene er mål på lengden av bryggene. Den lille er målt til ca. 8 m, den store til ca. 36 m. Den store brygga har til sammen 22 båtplasser (bilde 2). Den lille brygga har i følge tilleggsopplysninger fra Vierntangen båtforening plass til 6 båter (bilde 3). Bilde 3: Den lille brygga på Vierntangen. Bildet er tatt i 2006. Det er kun brygger som var godkjent i henhold til plan- og bygningsloven på vernetidspunktet (2008) som ansees som lovlige innenfor verneområdet. Fylkesmannen kjenner ikke til om den lille flytebryggen var godkjent på vernetidspunktet. I denne konkrete saken vil vi derfor kun vurdere søknaden om en utvidelse av bryggen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at bryggen er å

anse som ulovlig oppført i henhold til verneforskriften, dersom den manglet nødvendig tillatelse etter verneforskriften også før den siste utvidelsen. Vern og verneformål Viernbukta naturreservat ble første gang vernet i 1992. I 2008 ble verneområdet utvidet, og da ble blant annet hele Vierntangen inkludert. Formålet med vernet er «å bevare et representativt og tilnærmet urørt våtmarksområde med stor variasjon i plantesamfunn, rik våtmarksflora med flere sjeldne arter og med innslag av edellauvskog, samt en større, tilnærmet urørt og velutviklet blodstorkenebbeng med sjeldne arter. Formålet er også å ta vare på et viktig raste- og oppholdsområde for fugl, og et viktig leveområde for gravand. Området er velegnet til undervisningsformål.». Verneverdier Innenfor Viernbukta naturreservat finnes det sju forskjellige naturtyper. På Vierntangen er naturtypen «åpen kalkmark (A)» registrert på land, mens «bløtbunnsområder i strandsonen (B)» og «ålegrassamfunn (A)» er naturtyper registrert i vannet rundt odden. Åpen kalkmark er svært spesiell, fordi den i Norge stort sett bare finnes i Oslofjorden. Naturtypen er også sjelden internasjonalt, noe som betyr at vi her i regionen har et stort ansvar for å bevare og opprettholde spesielt denne naturtypen. I denne naturtypen finner man et stort artsmangfold og man har blant annet planter som er spesielt kalkkrevende, og som takler tørre og solrike forhold godt. Flere av disse plantene er truet, i likhet og sammenheng med naturtypen de trives best i. På Vierntangen finner vi blant annet aksveronika (EN), knollmjødurt (NT) og dragehode (VU) som i tillegg er Oslo og Akershus sin eneste prioriterte art. Av lavarter finnes kalkskiferlav (VU), Thyrea confusa (VU) og Squamarina degelii (EN). Av truete insekter er det registrert grå engvikler (EN) her. Viernbukta er også et svært viktig sted for fugler, og mye av grunnen til dette er den viktige bløtbunnen som dominerer i bukta. Mange forskjellige fuglearter kommer hit på næringssøk, hekking, overnatting eller for å hvile. Spesielt er Viernbukta pekt ut som et viktig sted for gravanda, en fugl vis populasjon har vært i nedgang de siste tiårene. Dverglo (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT), makrellterne (VU) og fiskeørn (NT) er også blitt registrert her. Ålegrasenga ligger i innfarten til Langåra. Tiltaket vil ikke direkte berøre enga, men småbåttrafikk kan være en trussel mot ålegraset. Denne spesielle enga er svært stor, og er vurdert å være svært viktig, og bør derfor inngå i en helhetsvurdering av tiltaket. Sårbarhetskategorier: Sterkt truet EN, Sårbar VU, Nær truet NT Verdikategorier: A- Svært viktig, B - Viktig Lovgrunnlag I følge forskrift om Viernbukta naturreservat 3 pkt. 3 må det ikke «iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, andre varige eller midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, brygger og båtfester, opplag av båter, hensetting av campingvogner, brakker o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende.» Forskriften åpner for vedlikehold av eksisterende brygger og båtfester, jfr. 4 pkt. 5. En forutsetning for dette er at bryggene som skal vedlikeholdes er lovlig oppført.

Den omsøkte utvidelsen av brygga omfattes ikke av en spesifisert dispensasjonsbestemmelse i forskrift om Viernbukta naturreservat, men Fylkesmannen kan gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Fylkesmannens vurdering I henhold til naturmangfoldloven (nml.) 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Nml. 8 sier at beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på kunnskap om naturverdier og effekten av påvirkninger. Fylkesmannens kunnskap om verneområdet er basert på informasjon fra Naturbase, artskart og forvaltningsplanen for Viernbukta naturreservat, samt gjennom flere års arbeid som forvaltningsmyndighet for området. Forvaltningsplanen for verneområdet konkretiserer mål og tiltak for bl.a. båtliv og brygger og bakgrunnen for disse. I henhold til forvaltningsplanen skal det ikke godkjennes flere brygger, båtplasser og inngrep innenfor reservatet. Den samlede belastningen fra båtliv og antallet brygger skal være lik eller lavere enn den lovlig var på vernetidspunktet. Et av tiltakene som nevnes i forvaltningsplanen er oppfølging av ulovlig oppførte brygger i samarbeid med kommunen. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for registrerte naturverdier på land, i sjø og for fuglelivet i verneområdet: Tiltaket vil medføre et inngrep i naturtypen åpen kalkmark og bløtbunnsområder i strandsonen. Berggrunn vil bli skjult, som følge av en støpt forankring. Tiltaket vil føre til forstyrrelse av fuglelivet og vil også påvirke strømningsforholdene i vannet. Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at tiltaket kan påvirke naturverdiene i området i negativ retning. Man vet at fuglene i bukta blir forstyrret og påvirket, spesielt av båter og andre vannaktiviteter. Dette basert på observasjoner og generelt registrert nedgang i populasjonene (også utenom Viernbukta). Arter som regnes som mest følsomme for forstyrrelser, er særlig skarver, lommer, svaner, gjess, ender, rovfugler, vadere, måker og terner (NINA rapport 851). Flere av disse finnes i Viernbukta. Det blir også nevnt i rapporten fra NINA, at andefugler reagerer sterkt på forstyrrelser i myte-perioden, da de mister så mye fjær at de ikke kan fly. Dette gjelder blant annet gravand. I en slik periode kan selv en båt i timen føre til et høyt nivå av stress hos disse fuglene. Det vil være svært uheldig for fuglelivet å fortsette i retning av økt tilrettelegging for båttrafikk i Viernbukta. Fuglelivet, og spesielt gravand, er en del av formålet med vernet, og det er viktig at disse verdiene ivaretas, spesielt innenfor naturreservatene. Fylkesmannen legger til grunn den kunnskap vi har om fugleliv og hvordan dette blir påvirket generelt av fritidsaktiviteter og av båtliv. Se for eksempel NINA rapport 851 - Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler: Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrendene, skrevet av Arne Follestad: «Effektene av gjentatt eller kontinuerlig forstyrrelse er vanskelige å forutsi. Disse kan lede til en habituering (tilvenning) eller motsatt, til en forhøyet følsomhet (sensibilisering).» Hva som er tilfellet i Viernbukta har vi ikke kunnskap om, og effekten kan selvfølgelig også være forskjellig innen forskjellige arter. Det vi vet er at mange av populasjonene som holder til her er i tilbakegang. Føre-var-prinsippet (nml. 9) vil tillegges vekt i dette tilfellet.

Den samlede belastningen på naturverdiene i naturreservatet er allerede stor (nml. 10), spesielt med tanke på fuglelivet. I forvaltningsplanen for området anbefales det å tilbakeføre antallet brygger til det antallet det var ved vernetidspunktet i 1992 (for Vierntangen vil dette være 2008), nettopp p.g.a. samlet belastning. Dette er spesielt med tanke på ulovlig oppførte anlegg, men det gir en tydelig beskjed om hvilket nivå Fylkesmannen ser for seg når det gjelder brygger i dette området. Belastningen verneområdet er utsatt for kommer ikke bare av lokalt båtliv, men også fra friluftsliv som turgåing, hunder, vannsport, padling med kajakk og lignende. Fylkesmannens beslutning beror på en helhetlig vurdering av den samlede belastningen på verneområdet. Nml. 11 Kostnadene ved miljøforringelse Ikke aktuelt da tiltaket avslås. Nml. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke aktuelt da tiltaket avslås. Konklusjon Søknad om utvidelse av den lille brygga på Vierntangen avslås. Tiltaket strider mot formålet med vernet og vil ha nevneverdig effekt på verneverdiene. Tiltaket er ikke i tråd med de mål og tiltak som er nedfelt i forvaltningsplanen for verneområdet. Tiltaket berører naturtypene åpen kalkmark og bløtbunn i strandsonen, samt andel synlig berggrunn i naturreservatet, og kan føre til negativ påvirkning på disse. Den samlede belastningen er også høy i området fra før, og så lenge vi ikke nøyaktig vet hvor stor effekt tiltaket vil ha, vektlegger vi føre var prinsippet i nml. 9. Dette gjelder også for påvirkningen på ålegrasenga. Fylkesmannen tenker også på presedenseffekten en slik dispensasjon vil kunne gi, og ønsker som nevnt ikke å bidra til økt tilrettelegging for båtliv i naturreservatet. Vedtak Fylkesmannen avslår søknad om dispensasjon til utvidelse av brygga med hjemmel i naturmangfoldloven 48 og forskrift om Viernbukta naturreservat 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Tilleggsopplysninger Tiltaket ble gjennomført og ferdigstilt høsten 2014 (bilde 3, 4 og 5).

Bilde 4: Luftfoto av utvidelsen av den lille flytebrygga på Vierntangen. Flyteelementene er målt til henholdsvis 18m (lille) og 36 m (store). Bilde 5: Luftfoto av utvidelsen av den lille flytebrygga på Vierntangen. Full lengde på den lille brygga er målt til 26 m. Bilde 6: Den lille flytebrygga etter utvidelsen. Til orientering vil Fylkesmannen følge opp saken videre etter 69 i naturmangfoldloven. Med hilsen Ellen Lien seksjonssjef Suzanne Wien rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Birkeland, Magnus SNO lokalt Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Larssen, Jørgen