FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016
Kvifor - regionalplan sjøareal havbruk Regionalplan strategi 2013 2016. Vedtatt av fylkestinget. Regionalplan sjøareal havbruk er ei prioritert planoppgåve. Akvakulturstrategien. Vedtatt av fylkestinget 11. juni 2013. Doble produksjonen av sjømat frå 2010 til 2020. Krev tilgang til gode og eigna sjøareal. Det grunnleggjande premisset, Produksjonen av sjømat skal vera miljømessig berekraftig. Planprogrammet. Godkjend av fylkestinget våren 2015.
Nyare styringsdokument som gjer forankringa sterkare Nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongeleg resolusjon 12.juni 2015. Planlegging som verktøy for å avklare næringsareal til havbruket Fylkeskommunane og kommuane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Regional planstrategi 2017 2020. Planlegging for å leggje til rette for næringsutvikling og innovasjon.
Kva- regionalplan sjøareal havbruk Eit verktøy for å styrka matsatsinga i Rogaland med søkjelyset på den blåe åkeren. Eit verktøy for å leggja til rette for næringsutvikling i havbruket. Eit verktøy for å ta lokal demokratisk styring over sjøareala. Eit verktøy for å fylle rolla til fylkeskommunen som samfunnsutviklar med innhald. Eit verktøy for å synleggjera kva rolle havbruket spelar for lokal og regional utvikling Eit verktøy for å få kunnskap om havbruksnæringa Eit verktøy for å få kunnskap om den miljømessige berekrafta til havbruksnæringa. Planprosessen viktig som mobilisering og spreiing av kunnskap.
Korleis - verktøya til regionalplan sjøareal havbruk Kunnskap Retningsliner til kommuneplanlegginga Handlingsprogram til regionalplanen
Regionalplanen er heimla i plan- og bygningslova Planlegging som verktøy for å leggje til rette for verdiskaping og næringsutvikling, jf. 3-1 i PBL. Dialog og samordning. Krav om handlingsprogram med kopling til økonomiplan og budsjettvedtak.
Tematisk avgrensing - havbruk Vid definisjon - sjømat. Side 8. Regionalt mål; Doble produksjonen av sjømat frå 2010 til 2020. Akvakulturstrategien. Utfordring: Næringsareal i sjøen. Nasjonalt mål; Femdoble produksjonen av sjømat fram til 2050. Stortingsmeldinga Verdens fremste sjømatnasjon. Med auka kamp om sjøareala viktig å prioritera matproduksjon framom annan bruk i dei sjøområda som er best egna for produksjon av sjømat. Status i Rogaland: Produksjonen av sjømat kjem mest frå produksjon av laks i opne merder i sjøen. Produserte noko over 60.000 tonn sjømat i 2010. Scenario 2050 stort potensiale for å auka produksjonen av sjømat, og frå andre marine artar enn laks.
Geografisk avgrensing sjøareala Sjøareala ut til ei nautisk mil utanføre grunnlina. Verkeområdet til plan- og bygningslova. Kommunane er både samfunnsutviklarar og arealstyresmakt. Skal produksjonen av sjømat auka, må havbruket ha tilgang til gode og egna næringsareal i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk har søkjelyset på utfordringa og er difor geografisk avgrensa til å gjelde sjøarealet i Rogaland. Planlegginga løyser og kampen om plass grunna kravet til samordning og vekting av interesser og omsyn. Under ein prosent av sjøarealet i Rogaland vert brukt til å produsera mat.
Regionalplan sjøareal havbruk - synleggjering og kunnskap om havbruksnæringa Samfunnsøkonomiske ringverknader havbruksnæringa og verdiskaping. Side 13 Produksjon og regulering av produksjonen av sjømaten i Rogaland. Side 20 Løyver og akvakulturforvaltinga. Miljømessig berekraft til havbruksnæringa. Side 23. Miljømessig berekraft og planlegging. Økosystembasert. Dokumentera samla belastning. Løysing: Samarbeid om arealplanlegginga i sjøen.
Regionalplan sjøareal havbruk Sjåast på som ei oppmoding til kommunane til å planleggja sjøareala, revidera sjøarealdelen til kommuneplanen, for å leggje til rette for utvikling av havbruket og ei auka produksjon av sjømat. Side 34 35. Mykje ledig næringsareal i gjeldande kommuneplanar. Blir ikkje brukt, fordi ikkje gode nok?. Regionalplanen er støttespelar for kommuneplanlegginga, arealplanlegginga i sjøen, med kunnskap, retningsliner og handlingsprogram. Regionalplan sjøareal havbruk har laga ein eigen temakartportal www. Temakartrogaland.no/rps.
Verktøya til regionalplanen for å vera støttespelar for kommunane og arealplanlegginga i sjøen: 1. KUNNSKAP Planlegginga av sjøareala for å leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat, skal basera seg på tre hovudkategoriar kunnskap:
1. Kunnskap om verne- og brukarinteressene i sjøareala Kven er dei. Oversikt over verne- og brukarinteressene. Side 39 Kva sjøareal brukar dei til kva. Tabell i plandokumentet. Temakartportalen. www.temakart-rogaland.no/rps. Side 40-41
2. Kunnskap om nasjonale mål og samfunnsinteresser. Kunnskap om nasjonale mål og samfunnsinteresser i sjøareala, forankra i Stortingsmeldingar. Side 42 43 Regionalplan sjøareal havbruk seier sjøtransport/samferdsel, friluftsliv og naturmangfald er prioriterte nasjonale og regionale samfunnsinteresser framom havbruksnæringa. Kunnskap om kva sjøareal sjøtransport, friluftsliv og naturmangfald brukar. Tabell side 45. Desse sjøareala er farga raude i tabellen, side 45 og i temakartet side 46. Dei raude områda er prioritert framom havbruksnæringa for å kunne følgja opp nasjonale mål og føringar til sjøtransport, friluftsliv og naturmangfald. I dei gule sjøareala gjerast dei konkrete arealavklaringane i planprosessane. Dialog og involvering av verne- og brukarinteressene.
3. Kunnskap om biologi og naturgeografi Det offentlege kunnskapsgrunnlaget om biologien og naturgeografien er ikkje godt nok til å vurdera kor gode og egna sjøareala er til å produsera sjømat på ein miljømessig berekraftig måte. Årsak; Ikkje gode marine grunnkart. Manglande kartlegging og graderingsregimet til Forsvaret. Konsekvens for planen; Marin grunnkartlegging inn som tiltak i handlingsprogrammet. Retningsline om involvering av havbruksnæringa tidleg i planprosessane. Plankontakt i alle havbruksbedriftene.
2. RETNINGSLINER
3. HANDLINGSPROGRAMMET
Mobilisering og kompetanse
Kunnskap om sjøareala