Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 121 U40 Arkivsaksnr.: 16/4667. Utvalg: Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 121 U40 Arkivsaksnr.: 16/4667 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet HØRING AV FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet vurderer planforslaget til å være et godt bidrag til å styrke kommunenes arealplanlegging i sjø, med særlig vekt på havbruk. 2. Planretningslinjene tar opp forhold som i all hovedsak omfattes de ordinære prosessene ved rullering av kommuneplan og kommunal planstrategi. Formannskapet har ingen øvrige merknader til planretningslinjene. 3. Formannskapet vurderer planprosessen for regional plan sjøareal havbruk til å ha inkludert kommuner, statlige sektormyndigheter og øvrige organisasjoner på en god måte. Når det kommer til samarbeid på tvers av kommunegrensene, er dette forhold som kommunene selv må vurdere nødvendigheten av i den enkelte planprosess. 4. Tiltakene i handlingsprogrammet kan være gode virkemidler for å øke fokus på havbruksnæringen, styrke kompetansen rundt arealplanlegging i sjø og bedre kunnskapen om sjøarealene.

2 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Rogaland fylkeskommune har utarbeidet et planforslag til Regional plan for for sjøareal havbruk. Fylkesutvalget vedtok (sak 149/16) at planforslaget skulle sendes ut på høring. Høringsfrist er satt til I høringsbrevet står det at fylkeskommunen ønsker tilbakemelding fra alle, men spesielt kommunene og oppdrettsnæringen. Kommunene blir bedt om å gi tilbakemelding på spesielt tre forhold ved planforslaget: Planretningslinjene Samarbeid om arealplanleggingen i sjø Tiltakene som står i handlingsprogrammet Om planforslaget Hva er en regional plan? Ifølge plan- og bygningsloven 8-1 skal regional planmyndighet (fylkeskommunen) utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Det skal utarbeides et handlingsprogram til planen. Dette skal sikre at planen gjennomføres. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Regionale planer skal være førende for regionale myndigheters virksomhet samt statlig og kommunal virksomhet og planlegging i regionen. En regional plan skal utarbeides i samarbeid med berørte offentlige organ og organisasjoner. Statlige myndigheter og kommuner har både rett og plikt til å delta i arbeidet. En regional plan kan utarbeides med planretningslinjer for arealbruk som ivaretar regionale og nasjonale hensyn og interesser. Med utgangspunkt i planretningslinjene kan regionale myndigheter utarbeide planbestemmelser. Retningslinjer er veiledende, mens planbestemmelser gir grunnlag for innsigelser. Prosessen Planprosessen har pågått siden 2014, og i løpet av perioden har fylkeskommunen arrangert innspillsmøter, samlinger og faglige seminar underveis i planarbeidet. Under planprosessen har fylkeskommunen tilrettelagt for bred medvirkning ved å blant annet invitere kommunene, oppdretts- og havbruksnæringen, statlige sektormyndigheter samt organisasjoner for miljø- og naturvernsinteresser. I tillegg har det vært mulig å gi høringsuttalelser til planprogrammet. Tematisk avgrensing Planen er tematisk avgrenset til å omhandle havbruk. Planforslaget legger til grunn følgende definisjon av havbruk (side 9 i planforslaget): «all dyrking og produksjon av sjømat, andre næringsmiddel og ingredienser».

3 Formål I Rogaland er havbruk et satsingsområde innen regional utvikling og næringspolitikk, noe som framkommer i fylkeskommunens øvrige planverk, jf. Regional plan for næringsutvikling og Akvakulturstrategien. Å utarbeide en regional plan om havbruk inngår i fylkeskommunens satsing på havbruket. Planarbeidets formål er (side 7 i planforslaget): Legge til rette for økt produksjon av sjømat. Legge til rette for en arealdisponering av sjøarealene som innebærer en næringsutvikling innen havbruket med minst mulig arealbrukskonflikter. Imøtekomme arealutfordringen i havbruksnæringen og behovet for langsiktige arealavklaringer med å ha søkelyset på næringsareal i sjøen. Følge opp akvakulturstrategien i Rogaland som sier at areal til havbruk er en av de de store utfordringene om produksjonen av sjømat skal øke. Omtale av planen Planforslaget har en rekke egenskaper og hensikter. Disse er (side i planforslaget): Synliggjør de samfunnsøkonomiske ringvirkningene av havbruksnæringen og hvilken rolle havbruket spiller for lokal og regional utvikling. Synliggjør miljøkravene og den miljømessige bærekraften til havbruksnæringen. Gir føringer på at plasseringen av næringsareal havbruksnæringen skal planlegges med virkemidlene i plan- og bygningsloven. Gir føringer på at plasseringen av næringsareal skal være kunnskapsbasert. Det henvises her til tre hovedkategorier av kunnskap: 1) Kunnskap om verne- og brukarinteressene i sjøen. 2) Kunnskap om hvilke sjøareal som er prioriterte til å følgje opp nasjonale og regionale politiske mål, interesser og omsyn. 3) Kunnskap om de naturgitte forutsetningene til sjøarealene og hvor gode og egnet sjøarealene er til å produsere sjømat på en miljømessig berekraftig måte. Er et kunnskapsgrunnlag for planleggingen av næringsareal til havbruket. Avklarer at det offentlige kunnskapsgrunnlaget om naturgeografien og biologien til sjøarealene ikke er godt nok. Oppmoder kommunene til å vurdere om havbruket skal være et prioritert utviklingsområde i kommunen. Oppmoder kommuner med felles sjøareal og fjorder til å samarbeide om arealplanleggingen i sjøen. Har retningslinjer til kommuneplanleggingen og kunnskapsgrunnlag til arealplanleggingen i sjøen. Har et handlingsprogram med søkelyset på kompetanse og kunnskapsproduksjon. Kunnskapsgrunnlag En viktig del av planarbeidet har vært å styrke kunnskapsgrunnlaget om sjøarealene. Kunnskapen er samlet i en kartdatabase på fylkeskommunens hjemmeside. Det er også foreslått i handlingsprogammet å kartlegge ytterligere forhold. En har kategorisert kunnskapen i tre kategorier: - Kunnskap om bruker- og verneinteressene i sjøen.

4 - Kunnskap om nasjonale og regionale mål og viktige samfunnsinteresser - Kunnskap om biologi og naturgeografi. Planretningslinjer Det er utarbeidet ni planretningslinjer til planforslaget (side i planforslaget). Planretningslinjene er ikke bindende. Handlingsprogram Til den regionale planen er det utarbeidet et handlingsprogram for perioden Her tar en initiativ til å øke fokus, kunnskapen og kompetansen på havbruk ved å (side i planforslaget): - Tilby kommunestyrene orienteringer om planlegging og havbruksnæringen. - Tilby nettverkssamlinger/fagsamlinger for kommuneplanleggere. - Utarbeide bedre kartlegginger av sjøarealene, både vannsøyle og havbunn. - Utarbeide kartlegginger for bølger og strøm. - Utarbeide kartlegging og temadata om vandringene til sjøørret. - Lage biologiske temakart fra rådata fra marin kartlegging. Rådmannens kommentarer Generelt om planen Rådmannens generelle inntrykk er at planforslaget bygger opp under de nasjonale ambisjonene om vekst i havbruksnæringen. I mange kystkommuner er havbruket allerede en viktig sysselsetter og verdiskaper. Det finnes også en rekke andre kystkommuner i Rogaland, deriblant Karmøy, som ikke har utarbeidet en tydelig strategi eller politikk for havbruksnæringen. Regional plan for sjøareal havbruk er da en strategi i seg selv for at kommuner med sjøareal vier havbruksnæringen og arealplanlegging i sjø et større fokus i sitt planverk. Planretningslinjer Noe forenklet bes kommunene om å: Ta stilling til havbruksnæringen i arbeidet med kommunal planstrategi. Ta stilling til om en skal samarbeide med andre kommuner om arealplanlegging i sjø. Revidere kommuneplanens plankart og bestemmelser slik at en kan få oppdaterte og tydelige rammer for forvaltningen av sjøarealer. På denne måten får havbruksnæringen forutsigbare rammer for videre utvikling. I denne prosessen bør en vurdere hvilke arealer som egner seg til havbruksnæring. Bruke kunnskapsgrunnlaget som er utarbeidet i samband med den regionale planen. Kunnskapsgrunnlaget brukes til å vurdere konsekvensene av nye næringsareal til havbruket og virkningene på samfunn og miljø. Sørge god medvirkning og kommunikasjon i planprosessene. På denne måten kan en bedre forebygge interessekonflikter knyttet til sjøarealene.

5 I all hovedsak har rådmannen få merknader til planretningslinjene. Det gis i planretningslinjene ingen detaljerte føringer for hvordan kommunene skal forvalte sjøarealene, men kommunene bes om at havbruket settes på dagsorden i samfunns- og arealplanleggingen. Flere av planretningslinjene oppmoder kommunene om å utarbeide en mer bevisst strategi og politikk for havbruksnæringen. For å oppnå dette bes kommunene om å vurdere dette så tidlig som mulig i kommunestyreperioden gjennom arbeidet med kommunal planstrategi. De fleste av planretningslinjene vil være en naturlig del av de vurderingene som foretas i kommuneplanprosessen. Etter rådmannens syn er dette noe som Karmøy kommune Karmøy bør vurdere ved neste revisjon av kommuneplanen. Samarbeid om arealplanlegging i sjø Rådmannen vurderer selve planprosessen for Regional plan sjøareal havbruk til å inkludert kommuner, statlige sektormyndigheter og øvrige organisasjoner på en god måte. Når det kommer til samarbeid på tvers av kommunegrensene, er dette et forhold som den enkelte kommune selv må vurdere i de tilfeller hvor det er hensiktsmessig, for eksempel i samband med kommuneplanrevisjoner og reguleringsplaner. Tiltak i handlingsprogrammet Rådmannen vurderer tiltakene i handlingsplanen til å øke fokus på havbruksnæringen, styrke kompetansen rundt arealplanlegging i sjø og bedre kunnskapen om sjøarealene. At fylkeskommunen har utarbeidet en egen regional plan for havbruk, vil også bidra til at kommunene i større grad enn tidligere vektlegger arealplanlegging i sjø. Etter rådmannens syn er det særlig positivt at fylkeskommunen tar initiativ til å styrke kunnskapsgrunnlaget om sjøarealene og kompetansen om arealplanlegging i sjø. Dette fordi kommunene ofte mangler kunnskap om sjøarealene i seg selv, men også erfaring og kompetanse om arealplanlegging i sjø innad i sine egne planmiljø. Tiltak som opprettelsen av nye kartlag i fylkeskommunens kartdatabase og nettverkssamlinger vil styrke kommunenes arbeid med arealplanlegging i sjø. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler, på bakgrunn av opplysningene i saksframlegget, at formannskapet slutter seg til de vurderingene som er gjort i saksframlegget. Saksframlegget med tilhørende politisk vedtak sendes til Rogaland fylkeskommune som Karmøy kommunes høringsuttalelse. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Planforslag Regional plan for sjøareal havbruk - Høringsbrev - Fylkeskommunens saksframstilling

6 FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen Kommunane med sjøareal i Rogaland Næringsaktørane Representantar for brukar- og verneinteressene i sjøen Kystverket Fiskeridirektoratet Fylkesmannen NVE Dykkar ref.: Sakshandsamar: Sissel Bakke Saksnr. 14/ Direkte telefon: Løpenr /16 Arkivnr. 131 K70 HØYRING AV REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK. Høyringsfrist 1. januar 2017 Hovudintensjonen til regionalplan sjøareal havbruk er å leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat.regionalplanen har søkjelyset på behovet for og tilgangen til næringsareal i sjøen. Regionalplanen seier avklaringane av kvar næringsareal i sjøen til sjømatnæringa skal plasserast må løysast med kunnskap og planlegging i medhald av plan- og bygningslova. Forslag til regionalplan sjøareal havbruk inneheld eit kunnskapsgrunnlag og retningsliner til kommuneplanlegginga og arealplanlegginga i sjøen. Forslaget inneheld og eit handlingsprogram. Me viser til saksutgreiinga med ei utdjuping av kva planen er for noko. POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Echoffsgt Stavanger Stavanger E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT:

7 Fylkeskommunen ynskjer tilbakemeldingar frå alle på planforslaget. I tillegg ber fylkeskommunen om at kommunane melder tilbake om synspunkt på retningslinene, samarbeid om arealplanlegginga i sjøen og på tiltaka i handlingsprogrammet. Fylkeskommunen ber om synspunkt frå oppdrettsnæringa på tiltaka i handlingsprogrammet og om de er innstilt på å verta tidleg involvert i planlegginga av sjøareala og å oppretta ein plankontakt som bindeleddet mellom næringa og kommunane i planlegginga. Med helsing Norvald Skretting næringssjef VEDLEGG Saksutgreiinga då fylkesutvalet handsama planforslaget fyrste gongen Forslag til regionalplan sjøareal havbruk Sissel Bakke spesialrådgjevar Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje signatur.

8 Saksutgreiing: FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK. HØYRING. Vedlegg: Forslag til regionalplan sjøareal havbruk Planprogrammet Annan informasjon: Heimesida til fylkeskommunen Akvakulturstrategien Regionalplan for næringsutvikling Regional planstrategi Utsyn og vidsyn, Bakgrunn: Planprogrammet til regionalplan sjøareal havbruk, vart godkjend av fylkestinget 21. april 2015 og styringsgruppa vart utvida med alle ordførarane frå kommunane med sjøareal i Rogaland. Styringsgruppa godkjende detaljert plan for medverknad og framdrift i planarbeidet i møtet 26. juni Styringsgruppa fekk ny leiar hausten 2015 og nye ordførarar. Planarbeidet har vore ein politisk mobiliserings- og kunnskapsprosess for å spreia kunnskap om havbruksnæringa, miljømessig berekraft og samfunnøkonomiske ringverknader. Brukar- og verneinteresse, næringa, sektorstyresmaktene og kommuneplanleggjarane har vore involvert i referansegruppa. Kunnskapane frå planprosessen ligg på heimesida til fylkeskommunen. Planarbeidet har vore organisert som eit prosjektarbeid i fylkeskommunen. Prosjektansvarleg har vore næringssjef Norvald Skretting. Prosjektleiar har vore eit tverrfagleg sekretariat med rådgjevarar frå næringsavdelinga og regionalplanavdelinga. Forslag til regionalplan sjøareal havbruk vart presentert for styringsgruppa 24. august Problemstilling: Arkivsaksnr.:14/ Løpenr: 34011/16 Reg.dato: Arkivnr: 131 K70 Saksbeh: Sissel Bakke

9 Fylkesutvalet skal ta stilling til om forslag til regionalplan sjøareal havbruk kan sendast på høyring. 3. Saksopplysingar: BAKGRUNN Regionalplan sjøareal havbruk er ei av dei prioriterte planoppgåve i regional planstrategi Utsyn og Vidsyn, Mat er eit prioritert område for regional utvikling og verdiskaping i Rogaland. Sjøen er ein ressurs for verdiskaping og produksjon av sjømat. Det er eit stort potensial for ei auka marin verdiskaping og ei auka produksjon av sjømat, særskilt innan havbruk og produksjon av laks. Rogaland står ovafor eit grønt skifte i samfunnsutviklinga og ei styrka satsing på bioøkonomien. Havbruket er viktig i bioøkonomien Det er eit nasjonalt mål om ei femdobling av produksjonen av sjømat innan Det regionale målet er ei dobling av produksjonen av sjømat frå 2010 til Målet er forankra i akvakulturstrategien som vart vedteken av fylkestinget våren Akvakulturstrategien er forankra i regionalplan for næringsutvikling kor naturessursane er ein av dei viktigaste drivarane for samfunns- og næringsutviklinga i Rogaland. Det meste av produksjonen av sjømat i Rogaland er produksjon av laks i opne merder i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk inneheld ein oversikt over oppdrettsselskapa i Rogaland og kor mange lokalitetar dei har i kva kommunar. Sjå vedlegga til planen. Skal produksjonen av sjømat auka må havbruket ha tilgang til gode og egna sjøareal. Havbruksnæringa skal vera miljømessig berekraftig. Det set og krav til kva som er dei gode og egna sjøareala. Sidan 1970 talet har det vore ein aukande konkurranse om sjøareala. Løysinga på alle utfordringane er planlegging av sjøareala. Det er vedteke at det skal opprettast eit nasjonalt havbruksfond. Dette vil vera ein motivasjon for kommunane til å planleggja sjøareala for å avklare næringsareal til havbruksnæringa. Næringa skal betala ei avgift inn til fondet for nye konsesjonar og for utviding av kapasitet på eksisterande lokalitetar. Nærings- og fiskeridepartementet har i desse dagar på høyring regelverket for kapasitetsjusteringar i laksenæringa. Kapasitetsjusteringane vil vera på 6% annakvart år. Kysten blir delt i produksjonsområde. Kvart enkelt produksjonsområde er avgrensinga for å vurdera kapasitetsjusteringane med lakselus som miljøindikator. Forslaget er at Rogaland vert omfatta av to produksjonsområde kor det eine er frå svenskegrensa til Karmøy og det andre frå Karmøy til Sotra. Dette er i samsvar med havbruksnæringa i Rogaland. PLANOMTALE Regionalpan sjøareal havbruk har søkjelyset på planlegging som verktøy for å leggje til rette for næringsutvikling. Planlegging i medhald av PBL inneheld gode og legitime verktøy som tryggar ei balansert samhandling, samsnakking og samordning mellom alle arealbruksinteressene i sjøen. Kommunane tek ei lokaldemokraktisk makt over eigne ressursar. Arkivsaksnr.:14/ Løpenr: 34011/16 Reg.dato: Arkivnr: 131 K70 Saksbeh: Sissel Bakke

10 Planen er geografisk avgrensa til å gjelde sjøareala i Rogaland unntatt delar av Vindafjord kommune som er med i Regionalplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Det er ingenting i vegen for at Vindafjord kommune kan nytta retningslinene i regionalplan sjøareal havbruk for alt sjøarealet i kommunen. Regionalplan sjøareal havbruk er tematisk avgrensa til å gjelde havbruk. Planprogrammet definerer havbruk som all dyrking og produksjon av sjømat, andre næringsmiddel og ingrediensar i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk synleggjer kor mykje sjømat som vert produsert i Rogaland, rolla havbruksnæringa spelar for lokal og regional verdiskaping og miljøkrava og den miljømessige berekrafta til næringa. Regionalplan sjøareal havbruk synleggjer kor mykje næringsareal til havbruk det er i gjeldande kommuneplanar og kor mykje av dette som ikkje blir brukt. Det verkar som om kommuneplanane ikkje er tilpassa utviklinga i næringa og nye arealbehov. Regionalplan sjøareal havbruk gir føringar på at plasseringa av næringsareal til havbruksnæringa skal planleggjast med verkemidla i plan- og bygningslova og slik få til ei heilskapleg planlegging av sjøareala. Naturmangfaldlova set krav om at planlegginga skal vera økosystembasert. Det er ei utfordring sidan kommunegrensene ikkje følgjer sjøareala og fjordane. Regionalplan sjøareal havbruk oppmodar nabokommunar i sjøareala til å vurdera å samarbeida om arealplanlegginga i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk gir føringar på at plasseringa av næringsareal skal vera kunnskapsbasert. Det er tre hovudkategoriar kunnskap 1) kunnskap om verneog brukarinteressene i sjøen og arealbruk, 2) kunnskap om kva sjøareal som er prioriterte til å følgja opp nasjonale og regionale politiske mål og 3) kunnskap om dei naturgitte føresetnadene til sjøareala og kor gode og egna sjøareala er til å produsera sjømat på ein miljømessig berekraftig måte. VERKTØYA TIL PLANEN Regionalplan sjøareal havbruk har retningsliner til kommuneplanlegginga for å setja havbruksnæringa på dagsorden og til arealplanlegginga i sjøen for å avklare framtidig næringsareal til havbruksnæringa. Regionalplan sjøareal havbruk er eit kunnskapsgrunnlag for planlegginga av næringsareal til havbruket. Det er samla kunnskap om verne- og brukarinteressene i sjøen. Det er samla kunnskap om kva sjøareal som er viktig for å oppfylle nasjonale og regionalpolitiske mål innan samferdsel, friluftsliv og biologisk mangfald. Dei raude områda er viktige for gjennomføring av den nasjonale politikken innan samferdsel, biologisk mangfald og friluftsliv. Desse samfunnsinteressene har prioritet framom havbruksnæringa. Kunnskapane er samla i temakartportalen Temakartportalen og temadataen kan brukast i arealplanlegginga, i interesseavklaringane og i konsekvensvurderingane av verknader for samfunn- og miljø av framtidig næringsareal til havbruksnæringa. KONSEKVENSAR AV PLANEN Arkivsaksnr.:14/ Løpenr: 34011/16 Reg.dato: Arkivnr: 131 K70 Saksbeh: Sissel Bakke

11 Regionalplan sjøareal har retningsliner til kommuneplanlegginga og kunnskapsgrunnlag til arealplanlegginga i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk har eit handlingsprogram med søkjelyset på kompetanse og kunnskapsproduksjon. Kunnskapsgrunnlaget, retningslinene og handlingsprogrammet er verktøya for å leggje til rette for ei auka produksjon av sjømat med næringsareal i sjøen. Føresetnaden for at det verkeleg skjer er at kommunane følgjer opp retningslinene og reviderer sjøarealdelen til kommuneplanen. Det er og ein føresetnad at fylkeskommunen følgjer opp handlingsprogrammet og legg til rette med rettleiing og eit godt kunnskapsgrunnlag for arealplanlegginga i sjøen. Økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen Regionalplan sjøareal havbruk er heimla i plan- og bygningslova. Det er lovpålagt med eit handlingsprogram som skal vurderast i samanheng med økonomiplan og budsjettvedtak. Handlingsprogrammet føreslår at det vert sett av 1.6 millionar i året til gjennomføring. Dette blir ikkje innarbeida i budsjettet og økonomiplanen. Det blir venta at midlane som fylkeskommunen får frå havbruksfondet vert prioritert til å gjennomføra handlingsprogrammet. 4. Fylkesrådmannen sine vurderingar: Fylkesrådmannen vurderer planforslaget opp mot planprogrammet. Planen skal innehalda ein strategisk del som synleggjer verdikjeda i næringa, som synleggjer kva rolle havbruksnæringa og havbruksrelatert næring spelar for sysselsetting, busetting, kva som blir produsert av sjømat og utviklinga i produksjonen av sjømat. Planen skal synleggjera kva konsekvensar havbruksnæringa har for miljøet og kva havbruksnæringa gjer for å løyse desse. Regionalplan sjøareal havbruk synleggjer verdikjeda og verdiskapinga. Regionalplan sjøareal havbruk synleggjer den miljømessige berekrafta til næringa, miljøforvaltinga og kva næringa gjer får å handtera miljøutfordringane. Planen skal ha ein planomtale som skildrar kva konsekvensar forslaget til ei overodna arealdisponering som legg til rette for næringsutvikling i havbruket har for samfunn og miljø. Regionalplan sjøareal havbruk har ikkje ei konsekvensutgreiing og difor inga planomtale som skildrar konsekvensane av framtidig næringsareal til havbruket for samfunn og miljø. Grunnen er at regionalplan sjøareal havbruk ikkje føreslår ein regional disponering av sjøareala som imøtekjem både omsynet til brukar- og verneinteressene og omsynet til gode og egna næringsareal for havbruksnæringa. Grunnen til dette er manglande kunnskap om biologi og naturgeografi til sjøareala. Eit manglande kunnskapsgrunnlag vert følgd opp i handlingsprogrammet med marin grunnkartlegging og temakart og i retningslinene med tidleg involvering av havbruksnæringa. Planen skal ha eit temakart som viser kva område i sjøen som er uaktuelle for havbruk og kva område som kan vera aktuelle for havbruk. Planen skal ha retningsliner/rettleiing til kommunal arealplanlegging i sjø. Arkivsaksnr.:14/ Løpenr: 34011/16 Reg.dato: Arkivnr: 131 K70 Saksbeh: Sissel Bakke

12 Regionalplan sjøareal havbruk har ikkje eit slikt temakart i planen. Bakgrunnen er at eit papirtemakart er lite fleksibelt og gir eit skjeivt bilete av røynda. Temadata om arealbruken til sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald ligg i den digitale temakartportalen og kan brukast i arealplanlegginga i sjøen. Regionalplan sjøareal havbruk har retningsliner til kommuneplanlegginga. Regionalplan sjøareal oppfordrar kommunane som ynskjer å satse på havbruksnæringa til å revidera sjøarealdelen til kommuneplanen. Regionalplan sjøareal havbruk oppmodar nabokommunane med felles sjøareal til å samarbeida om arealplanlegginga i sjøen for å leggje til rette for gode og egna næringsareal. Planen skal ha eit handlingsprogram som viser korleis planen skal gjennomførast. I handlingsprogrammet kan det og vera forslag til korleis løysa konkrete problemstillingar som kjem opp i planarbeidet og som planen ikkje avklarar. Regionalplan sjøareal havbruk har eit handlingsprogram. Søkjelyset er på kompetanse og kunnskapsproduksjon. Regionalplan sjøareal havbruk avklarar at det offentlege kunnskapsgrunnlaget om naturgeografien og biologien til sjøareala ikkje er godt nok til å kunne planleggja plasseringa av næringsareal til havbruket. Handlingsprogrammet følgjer opp dette med tiltak som marin grunnkartlegging og utarbeiding av temakart frå rådata frå kartlegginga. Havbruksnæringa blir oppfordra til å ha ein plankontakt og involvera seg tidleg i planlegginga av sjøareala i kommunane. Fylkesrådmannen meiner forslag til regionalplan sjøareal havbruk følgjer opp det meste av planprogrammet og kan sendast på høyring. Det som ikkje vert føld opp i planen blir følgd opp med tiltak i handlingsprogrammet. Det vert sett av god tid i høyringa slik at kommunane kan handsama planforslaget politisk. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet fremjar forslag til regionalplan sjøareal havbruk til høyring. Høyringsfristen vert sett til 1. januar Trond Nerdal Fylkesrådmann Norvald Skretting Næringssjef Arkivsaksnr.:14/ Løpenr: 34011/16 Reg.dato: Arkivnr: 131 K70 Saksbeh: Sissel Bakke

13 SAKSPROTOKOLL - HØRING AV FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 170/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Formannskapet vurderer planforslaget til å være et godt bidrag til å styrke kommunenes arealplanlegging i sjø, med særlig vekt på havbruk. 2. Planretningslinjene tar opp forhold som i all hovedsak omfattes de ordinære prosessene ved rullering av kommuneplan og kommunal planstrategi. Formannskapet har ingen øvrige merknader til planretningslinjene. 3. Formannskapet vurderer planprosessen for regional plan sjøareal havbruk til å ha inkludert kommuner, statlige sektormyndigheter og øvrige organisasjoner på en god måte. Når det kommer til samarbeid på tvers av kommunegrensene, er dette forhold som kommunene selv må vurdere nødvendigheten av i den enkelte planprosess. 4. Tiltakene i handlingsprogrammet kan være gode virkemidler for å øke fokus på havbruksnæringen, styrke kompetansen rundt arealplanlegging i sjø og bedre kunnskapen om sjøarealene.