1
Forord Denne trendrapporten er utarbeidet av analyseenheten ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt. Rapporten skrives årlig som en del av den langsiktige planleggingen av politidistriktets virksomhet. Den skal være et ledelsesverktøy i forhold til å gjøre gode strategiske beslutninger og prioriteringer. Rapporten er et viktig bidrag i forhold til å oppnå et kunnskapsstyrt politi der beslutninger fattes på grunnlag av innsikt om kriminalitetsbildet og samfunnsutviklingen. Videre er det et mål at rapporten bidrar til at politiet i større grad arbeider proaktivt. I trendrapporten belyses hele kriminalitetsbildet, fra mengdekriminalitet til alvorlig og organisert kriminalitet. Det er merkbart at Oslo påvirkes av at verden har blitt mer globalisert. Kriminaliteten bærer i økende grad preg av å være internasjonal. Det er til enhver tid vanskelig å dekke alle kriminalitetsområder og modus like godt. Områder som er beskrevet inngående i tidligere års trendrapporter kan fortsatt være like aktuelle selv om de ikke nødvendigvis beskrives i detalj i denne rapporten. Enkelte elementer fra tidligere trendrapporter gjentas i årets rapport da trender som er beskrevet er like aktuelle, forsterket eller har endret karakter. Sveinung Sponheim Visepolitimester Oslo politidistrikt, Strategisk stab Januar 2011 Rapporten er utarbeidet av Veslemøy Grytdal, Marianne Sætre, Roger Stubberud, Pål Meland og Marius Kvithyld. 2
Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Metode... 4 Særtrekk ved Oslo... 4 Oslo en by i en globalisert verden... 4 Samfunnsgeografiske forhold... 7 Befolkningsutvikling... 9 Sosiale forhold... 10 Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo... 12 Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt... 14 Vold og trusler... 17 Seksuallovbrudd... 21 Vinningskriminalitet... 22 Narkotika... 32 Skadeverk... 34 Oppklaringsprosenten... 35 Hatkriminalitet... 36 Barne- og ungdomskriminalitet... 38 Barne- og ungdomskriminalitetens omfang... 38 De unges kriminalitetsprofil... 39 Gjengangere og belastede ungdomsmiljøer... 41 Økonomisk kriminalitet... 43 Miljøkriminalitet... 46 Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo... 47 Særtrekk ved den organiserte kriminaliteten... 49 Narkotikakriminalitet... 50 Det illegale våpenmarkedet... 51 Smugling av alkohol, sigaretter og kapitalvarer... 52 Gjengstrukturer... 53 Menneskehandel og prostitusjon... 54 Migrasjonskriminalitet... 55 Kriminalitet begått av tilreisende statsborgere fra Øst-Europa... 56 Irske/Britiske asfalt- og steinleggere... 57 Aktivistmiljøer... 58 Den spesialiserte sikkerhetsbransjen... 59 3
Innledning Hensikten med denne trendrapporten er å beskrive og vurdere kriminaliteten som truer Oslo, dens innbyggere og virksomheter. Rapporten er utarbeidet i et strategisk og proaktivt perspektiv, til bruk i politiets planlegging og prioriteringer. Den søker å peke på viktige trender i kriminaliteten, som vil utfordre politiets evne til forebygging, bekjempelse, etterforsking og kontroll. Trendrapport 2011 beskriver først den generelle utviklingen i den anmeldte kriminaliteten, for deretter å kommentere utviklingen mer spesifikt innenfor de enkelte kriminalitetstypene. Deretter gåes det mer i dybden innenfor områdene barne- og ungdomskriminalitet, økonomisk kriminalitet, samt organisert kriminalitet og kriminelle nettverk i Oslo. I tillegg er det en gjennomgang av politidistriktets strategiske plan 2010-2013. Metode Rapporten baserer seg på både kvalitative og kvantitative data, samt på kilder både innenfor og utenfor politiet. De viktigste kildene er anmeldelsesstatistikk, saksdokumenter, etterretningsopplysninger, foreliggende forskning, samt intervjuer og samtaler med polititjenestemenn, sambandsmenn i utlandet, forskere og representanter for samarbeidende tjenester og etater. Spesifikke kommentarer knyttet til data fra straffesaksregisteret (STRASAK) følger løpende gjennom rapporten der slike data benyttes. Flere steder brukes materiale som er hentet fra andre rapporter som er utarbeidet ved Oslo politidistrikt. I slike tilfeller er dette oppgitt. Særtrekk ved Oslo Oslo en by i en globalisert verden Lokale trender i kriminaliteten kan analyseres lokalt, men trenger ofte også å ses i lys av stedets plassering og rolle innenfor en mer omfattende og globalisert prosess. I denne sammenheng er det viktig å belyse både hva slags byområde Oslo er og hvilke globale trender byen møter, bearbeider og selv utløser. Globalisering kan defineres som et verdensomspennende markedssamfunn som dominerer og samler verden innunder ett økonomisk verdisystem. Globalisering er en omfattende og dyptgående prosess som har oppstått med overgang fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet, og som preger både det enkelte mennesket og hele samfunnet. Nyere informasjons og kommunikasjonsteknologi er sentralt element i dette verdenssystemet og sørger 4
for at utvekslingene både i varer, kapital, mennesker, ideer og informasjon skjer hurtig og ofte i samtid over landegrenser, kontinenter og verdenshav. Avstand i tid og rom har fått mindre betydning, på internett er det like langt fra Oslo til Göteborg som til Tokyo. Globalisering er transaksjoner som springer raskt og ubesværet på kryss og tvers av nasjonalgrenser og den politiske, juridiske og kulturelle institusjonaliseringen av disse i for eksempel internasjonale fora, organisasjoner og rettslige konvensjoner. Dette får også konsekvenser for den kriminelle aktiviteten som utøves. Til den legale flyten av varer, kapital og mennesker finnes en bakside der lokale lovbrytere knyttes opptil en global underverden med illegale transaksjoner. Globalisering er ikke bare en overgripende makroprosess, men en prosess som får et mangfold av lokale, spesifikke uttrykksformer. Stedets karakter er avhengig ikke bare av dets tradisjon og historie, men hvordan det i dag er knyttet til den globale økonomiens vekst. Det handler om steders strategiske plassering i den globale sirkulasjonen av kapital, varer, informasjonsteknologi, migrasjon og bevegelser i menneskelige ressurser. Transnasjonale selskaper og deres lokalisering til byer spiller en sentral rolle i organiseringen av den globale verden. Enkelte byer restruktureres som lokale knutepunkter for finansielle, tekniske, kreative og kompetansebaserte ressurser og kalles globale byer. Andre forfaller, for eksempel byer som kan ha vært hjørnesteiner i den gamle industrielle økonomien, men som ikke makter å gjøre seg til territorium for informasjons- og kunnskapsindustrien. Oslo tilhører kategorien av byer som har gjennomgått en transformasjon fra industriby til service-, kunnskap og finanssentrum. De globale byene kan betraktes som omdreiningspunkt eller såkalte nav i økonomien. De er sentere for kompetanse, økonomisk makt og informasjonsteknologisk virksomhet. De store selskapene lokaliserer sine sentrale administrasjoner, innovasjons- og kompetansesentre på steder som tilbyr ressurser for ivaretakelse av globale operasjoner. Regnskap, markedsføring og andre tjenester outsources til spesialiserte tjenesteytere mens selve produksjonen gjerne legges til globale lavkostområder. Tettheten i utvekslinger av kapital, varer, teknologi og informasjon er størst rundt storbyer og finanssentre som Los Angeles, Tokyo, Rio de Janeiro, New York, Paris, Milano, London, Shanghai. Nettverket av transaksjoner mellom disse sentrene utgjør den største mekanismen for fordeling av makt på verdensbasis i dag. Det er et spørsmål hvor Oslo plasseres innen dette nettverket, men som hovedstad og børssentrum i en åpen, men sterk petroleumsøkonomi, er Oslo i alle fall et vesentlig nordisk senter både for ettertraktet kompetanse, administrasjon, finanstjenester, teknologi og tjenestehandel. Steder, byer og bydeler som ikke klarer omstillingen til informasjonssamfunnet og posisjonerer seg i nettet av kapitalflyt, blir nye utkanter og kan forfalle. De blir sorte hull eller steder for marginalisert, utdaterte virksomheter. Mens den geopolitiske klassedelingen tidligere gjerne gikk mellom nord og sør som henholdsvis sentrum og periferi, er slike oppdelinger reorganisert og gjenfinnes nå overalt som forskjeller både lokalt, nasjonalt og regionalt. Økt fraflytting med 5
massiv migrasjon av mennesker fra de marginaliserte områdene i verden til de nye sentraene, preger globaliseringen. Utviklingen utfordrer de tradisjonelle oppdelinger mellom nasjoner og de etater som har ansvar for kontroll av varer, tjenester og mennesker som krysser grenser. Oslos posisjonering innen den globale flyten av verdier synes ikke å ha blitt svekket med finanskrisa mot slutten av 2000-tallet. Tvert om er Oslos fortsatt et nordeuropeisk nav og en havn for både høyt utdannet fagfolk, forretningsfolk, for nasjonale og utenlandske bedrifter og personell, for fag- og ufaglærte innen produksjon av tjenesteyting. Her finnes et mylder av mennesker med ulike bakgrunner og etnisitet. Annerledeshet er ikke et unntak i Oslo, men en regel og et produkt av byens sterke globaliserte posisjon. Også økte lokale forskjeller i inntekt preger det urbane miljøet, med lavinntektsfamilier, urban fattigdom og lokale sorte hull. Grupper som av ulike grunner ikke kan delta i den økonomiske flyten preger enkelte områder av byen. Globaliseringen skaper generelt større klasseskiller i byene, og setter sitt preg også på Oslo. Byen kan forstås som et sted der globaliseringsprosessens innebygde motsetninger utspiller seg. En uforholdsmessig stor andel av den økonomiske makten i verden er konsentrert i byene, samtidig som byene også rommer en uforholdsmessig stor andel av dårlig stilte mennesker. Dette gir spesielle utfordringer for Oslo politidistrikt sammenliknet med andre distrikter. Det er misvisende å skille klart mellom det lokale og det globale i dagens samfunn, fordi det karakteristiske for det meste av virksomhetene i dag er transnasjonalitet, grenseoverskridelser og utviskede grenser. Svært mange lokale praksiser er gjennomsyret av transnasjonalitet, mens mange av de lokale beslutningene har internasjonal betydning. Transnasjonale prosesser som innvandring, handel, transport og kommunikasjon overskrider lokale grenser, også for kriminelle. De lokale gruppene som kanskje har begrenset grad av internasjonale kontakter, kan likevel spille en viktig rolle som brohoder, portåpnere og lokale forankringspunkter for tilsvarende prosjektbaserte grupper fra utlandet. I Europols siste årlige rapport om alvorlig kriminalitet, OCTA rapporten 2009, plasserer Norge og Skandinavia innen det de kaller det nordøstlige kriminelle navet eller innflytelsessonen i Europa. Dette området er preget av at både stedfaste og tilreisende kriminelle grupper er aktive. Ofte samarbeider de lokale og de tilreisende gruppene og nyttegjør seg hverandres kontakter, kompetanse og andre strategisk ressurser. Brohodefunksjonen for de lokale gruppene i Osloområdet har vært særlig tydelig i forhold til aktører fra Baltikum, Russland og Øst-Europa mer generelt, men også til miljøer i de vestre og sørlige delene av Europa. I FNs første globale trusselvurdering for alvorlig kriminalitet, TOCTA-rapporten, som ble publisert sommeren 2010, påpekes det at Europa som helhet er et utpreget mottakerområde og avsetningsmarked i den globale illegale flyten av kapital, varer og tjenester. Rapporten hevder at menneskehandelen inn til Europa generelt er stabilisert og at menneskesmuglingen til området er synkende. Kokainflyten fra Latin- og Mellom-Amerika til Europa, som går vi Karibien og Vest- Afrika, er stabil. Det samme gjelder heroinflyten fra Afghanistan til Europa generelt, mens transporten via Russland synes økende. Det globale markedet for våpenhandel rapporteres som 6
stabil, og andelen med opprinnelse i Øst-Europa er på retur. Når det gjelder illegal handel med vernet og illegalt tømmer, som blant annet benyttes til produksjon av forbruksvarer til det europeiske markedet, er omfanget stabilt. Produktforfalskninger er blant de kriminelle markedene som vektlegges spesielt i rapporten på grunn av sterke vekst. Veksten gjelder særlig for forbruksvarer, men muligens også for forfalskede farmasøytiske produkter. Piratvirksomheten til sjøs utenfor Afrikas Horn, der verdenshandelen også inn mot Europa passerer, er økende. Rapporten omhandler også såkalt cyberkriminalitet, og peker især på det store omfanget av identitetstyverier og barneporno. Også den Europeiske OCTA-rapporten vektlegger at internett og de informasjonsteknologiske hjelpemidlene i dag har en nøkkelrolle som betingelse for gjennomføring av lovbrudd innenfor alle de viktigste illegale markedene, så som handelen med mennesker, narkotika, produktforfalskning og bedragerier. Samfunnsgeografiske forhold Oslo har historisk vært bygget opp som et område for byliv ut fra sin rolle som transportknutepunkt, markedsplass og møtepunkt for ideer og trossystemer. Den har, som mange moderne byer, vært bygget opp med markedsplasser og handelsforetak i sin indre sone, mens boligområder med ulike sosiomaterielle preg og til dels ulike livsstiler har vært fordelt rundt den indre sonen i sirkler. Etter generalplanen for byutvikling fra 1950-tallet skulle boligstrøk og industristrøk legges i separate soner, med boligene langs marka og industrien i dalbunner. Gode kommunikasjonsårer forbandt drabantbyene og industrien med bysentrum. Med globaliseringen har byen gjennomgått en omfattende transformasjon. 7
Hva som oppleves som et sted eller en by er dynamisk og ikke gitt. Som en betydningsfull enhet i et globalt nettverk med flyt av varer, kapital, mennesker og informasjon er Oslo ikke lenger noen klart avgrensbar by, men mer en region - et såkalt fortettet handlingsfelt. 1 Regionen har forandret og inkludert sitt omland langs trafikk- og transportsystemene. I tillegg er byen selv blitt såkalt polysentrisk, dvs. ikke strukturert rundt ett sentrum, men flere sentra som samvirker på en kompleks måte. Midtpunktet i byen er en døgnkontinuerlig underholdningsarena og scene for turister og tilreisende. Sentrum tiltrekker seg personer uten røtter i de etablerte boligområdene utenfor sentrum, herunder også kriminelle tilreisende, bostedsløse og marginaliserte. Det åpne narkotikamarkedet i Oslo er sentralisert til sentrum. Osloregionen egne innbyggere har gjerne sine identitetsskapende sentre utenfor byens midtpunkt, ofte med lokale handelssentre, utdannings og servicetilbud. De ulike bydelene og lokale områdene av Oslo preges på ulike vis av den globale økonomien de inngår i og innbyggernes knytninger til globale kulturelle trender. Det finnes dermed ulike livsstiler og koder for markering av sosial status i de ulike bydelene. Også profilen på lovbrudd og lovbrytere er følsomme for slike lokale variasjoner. Særegne kriminalitetsprofiler i de ulike bydelene kan langt på veg analyseres som produkt av vekselvirkning mellom lokalt genererte sosiomaterielle problemer og overordnede, globale strømninger som stedet blir et nedslagsfelt for. Noen steder kan bli overfølsomme for og virke tiltrekkende på bestemte globale strømninger og påvirkes ekstra av disse. Dette kan for eksempel gjelde globale trender innen ungdomskulturen, forretningsverdenen og religiøse trosretninger. Andre steder kan på motsatt vis bli ekskluderende og provinsielle. Oslos identitet kan ikke beskrives entydig, den oppleves ulikt for de forskjellige grupper av innbyggere og brukere. Ikke minst er dette avhengig av livsstil og innbyggernes differensierte tilgang på økonomiske, politiske og kulturelle ressurser. Jo mer sammensatt byen blir, desto mer komplekse opplevelser av byen vil også finnes. Fare- og risikoopplevelsen av ulike byrom og fasiliteter vil variere. Personer som ikke følger de forventede sett av adferds- og kommunikasjonsmønstre på de ulike arenaene, blir vanskelige å tolke og kan oppleves som truende og farlige. Dette gjelder for eksempel ruspåvirkede, aggressive og pågående personer. Også personer som ikke har noe definert sted å oppholde seg, som tilreisende og sammenstimlinger av ungdom, kan oppleves som farlige. Studier viser at grupper som er sårbare ved vold og seksuelle overgrep, så som eldre og kvinner, begrenser sin bruk av byrommet ut fra den frykt de føler. Frykten er avgjørende for hvilke forholdsregler de tar 2. Politiet har, som troverdig formidler i media, et særlig ansvar for å gi et nøkternt bilde av risikosituasjonen og ikke bidra verken til å begrense sårbare gruppers aktivitet i byen eller til at de opptrer uansvarlig. 1 Østerberg, D. (1998): Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo, Pax forlag. Ellefsen, K.O. (2005): Studier i byens transformasjon, i Aspen (red.) By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Oslo, Scandinavian academic press. 2 Auren, T.B. (1999): Fryktens sted kvinners opplevelser av Oslos offentlige byrom, Sosiolgi i dag, 4, 91-110 8
Befolkningsutvikling Fra og med 1984 har folketallet innenfor grensen av Oslo kommune vist en kontinuerlig vekst og som etter tusenårsskiftet har vært spesielt høy. Oslo hadde pr. 1. januar 2010 registrert 586 860 innbyggere, eller 12 prosent av landets samlede befolkning. Dette er en økning på 2,0 prosent sammenlignet med 1. januar 2009. Oslos befolkning har hatt en fortsatt vekst i første kvartal 2010 til 590 041 innbyggere og er på god vei til å runde 600 000 i løpet av 2010/2011. Hver tredje innbygger i Oslo bor alene. 3 I tillegg til de registrerte innbyggerne regner man med at hovedstaden har en tiltrekningskraft på personer uten lovlig opphold i landet. Det er usikkert hvor stort antall personer dette gjelder. Det har de senere årene vært sterk vekst i barne- og ungdomskullene. Ifølge SSBs nasjonale framskrivinger vil det være over 150 000 flere i aldersgruppen 10-30 år i 2020 sammenlignet med 2008. Dette tilsvarer en økning på 20 prosent. Det er spesielt aldergruppene 11-19 år og 20-39 år som har hatt sterk vekst. Dette er tradisjonelt de aldersgruppene som begår flertallet av de kriminelle handlingene. Ved inngangen til 2010 var det bosatt 160 489 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo. Personer med utenlandsk bakgrunn utgjør da 27,3 prosent av byens befolkning. Hver fjerde av disse personene selv født i Norge. Omtrent en fjerdedel av personer bosatt i Oslo med utenlandsk bakgrunn er arbeidsinnvandrere fra Sverige og andre europeiske land, blant annet nye EU-land. Fra ikke-vestlige land har det de senere år kommet særlig mange fra Somalia, Etiopia, Eritrea, Afghanistan og Irak. 4 I befolkningsfremskrivning for Akershus og Oslo, 2011-2030, konkluderes det med en fortsatt markant befolkningsvekst for hele regionen. I fremskrivningen benyttes det tre ulike alternativer med et mellomalternativ, høyalternativ og et lavalternativ hvor det er lagt inn en rekke ulike forutsetninger. Disse forutsetningene er blant annet fruktbarhet, forventet levealder, netto innflytting og boligpotensial. Mellomalternativet i framskrivningen beskriver en økning i befolkningen fra 586 860 personer ved utgangen av 2009 til om lag 781 000 personer i 2030. Dette innebærer en total vekst på drøyt 33 prosent. Lavalternativet indikerer en vekst på 27 prosent til ca. 743 000 personer, mens høyalternativet viser vekst på om lag 46 prosent med en befolkning på ca. 859 000 personer. 5 Mellomalternativet for Oslo viser en vekst i alle byområder fram til 2020. Sterkest vekst blir det i indre by øst, med en økning på om lag 30 prosent. For de andre byområdene vil veksten variere mellom 12 og 18 prosent. Hovedstaden vil spesielt merke befolkningsveksten blant de eldste 3 www.oslo.kommune.no 4 ibid 5 Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo, 2011-2030. 9
aldersgruppene. Personer over 67 år vil øke med rundt 67 prosent. Det er også en markant økning blant barn i skolepliktig alder med om lag 44 prosent. 6. Følgende trender er fortsatt gjeldende: Oslos sterke posisjon i den globale økonomien har forandret mange av byens funksjoner. Dette seter sitt preg på kriminalitetsprofilen for byen og de ulike stasjonskretsene. Oslo kan ikke avgrenses klart fra de omliggende områdene. Byens tradisjonelle midtpunkt er en sentral arena for forbruk og underholding døgnet rundt og tiltrekker seg tilreisende, også kriminelle. Narkotikamarkedet er sentrert til sentrum. Befolkningsøkningen utgjør en utfordring for politiet i Oslo og vil på sikt kreve økt bemanning og økte ressurser dersom dagens polititjeneste skal kunne opprettholdes. Befolkningsveksten vil fortsatt være høy i de alderskohortene hvor det tradisjonelt utøves mest kriminalitet ungdom og unge voksne. Innvandrerbefolkningen og tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft øker. Oslo har tiltrekningskraft på personer som skjuler sin identitet. Sosiale forhold Det var 17 083 sosialhjelpsklienter i Oslo ved utgangen av 2008, dvs. 63 personer eller 0,4 % flere enn året før (korrigert for eventuell registrering av klienter i flere bydeler). 7 Antall barn med tiltak i barnevernet har økt de siste årene. I løpet av 2009 var det 5 250 barn og unge med tiltak, mens det i 2008 var 4952 barn og unge med tiltak fra barnevernstjenesten. Økningen i antall barn i tiltak var sterkere enn veksten i antall barn i aldersgruppa 0-17 år. Veksten i antall klienter er i hovedsak kommet blant de klientene som får tiltak i familien, mens veksten i de med tiltak utenfor familien er mindre enn befolkningsøkningen i målgruppa. 8 Rusmiddelmisbrukere trekkes mot større sentra der det sosiale miljøet er mindre gjennomsiktig, og hvor tilgjengeligheten til narkotika og andre rusmidler er betydelig. Dette gjør at mange av landets rusmiddelmisbrukere betrakter Oslo som et ønsket sted å være. Det er grunn til å regne med at halvparten av landets sprøytemisbrukere oppholder seg, eller er bosatt i hovedstaden. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Minst 2/3 av de som er til behandling i russektoren vil antakelig ha behov for et tjenestetilbud der den psykiske lidelsen og rusmisbruket kan behandles samtidig. Arbeid er en viktig innfallsport til kunnskap om norsk samfunn og språk og dermed bedre integrering i samfunnet. Innvandrere fra ikke-vestlige land har en klart lavere sysselsettingsandel 6 Ibid 7 Statistisk årbok for Oslo 2009. 8 Oslo-Speilet 2, 2010, s 15. 10
enn personer med norsk bakgrunn og innvandrere med vestlig bakgrunn. Mens 3 av 4 personer i arbeidsstyrken med norsk og vestlig bakgrunn er sysselsatt, er bare vel 1 av 2 med ikke-vestlig bakgrunn sysselsatt. 9 Flere ikke-vestlige innvandrere har av ulike årsaker også en lavere gjennomsnittlig inntekt, språklige og kulturelle tilpasningsvansker og tidligere opplevelser med krig og forfølgelse. Dette er faktorer som gir høyere utsatthet for psykiske plager og lidelser. Det store antallet barn og unge på vernetiltak utgjør en stor utfordring for både politiet og kommunen i Oslo. Hovedstaden tiltrekker seg mange av landets tunge rusmisbrukere. Rusavhengige generelt og tunge sprøytenarkomane spesielt er svært utsatt for både sosiale, psykiske og andre helsemessige problemer i tillegg til sitt rusproblem. Enkelte grupper blant ikke-vestlige innvandrere er marginalisert. 9 Oslo-Speilet 1, 2010. 11
Særtrekk ved kriminalitetsbildet i Oslo I 2009 ble 22,0 % av anmeldelsene i Norge registrert i Oslo politidistrikt. Andelen har her steget noe de senere årene. I 2008 lå den på 21,4 %, mens den i 2007 lå på 20,9 %. 10 Den høye andelen betyr at kriminalitetstallene for Oslo i stor grad påvirker tallene for landet som helhet. I den neste figuren vises kriminalitetsprofilen for 2009 for henholdsvis Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo). Her ser man tydelig forskjellen mellom Oslo og landet for øvrig når det gjelder andelen vinningskriminalitet. Figur 1. Kriminalitetsprofiler Oslo politidistrikt og landet for øvrig (uten Oslo) 2009. Prosent. 2009 Kriminalitetsprofil for Oslo politidistrikt 87559 anmeldelser 2009 Kriminalitetsprofil for landet uten Oslo 310168 anmeldelser Miljø 0,1 % Arbeidsmiljø 0,1 % Trafikk 7,8 % Annen 10,6 % Økonomi 2,0 % Trafikk 17,5 % Annen 11,0 % Økonomi 1,9 % Vinning 44,1 % Skadeverk 8,3 % Arbeidsmiljø 0,2 % Narkotika 7,1 % Sedelighet 0,7 % Vold 5,3 % Vinning 58,1 % Miljø 1,0 % Skadeverk 5,6 % Narkotika 10,6 % Sedelighet 1,2 % Vold 6,9 % I profilene over er forbrytelser og forseelser slått sammen. Dersom vi kun ser på forbrytelser utgjorde vinningskriminalitet 68,7 % av anmeldelsene i Oslo i 2009, mens den for landet for øvrig (uten Oslo) utgjorde 58,9 %. Vinningskriminalitetens andel av totaliteten i Oslo er således svært høy. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er den enkeltstående statistikkgruppen med flest registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt. Endringer i volum innenfor denne gruppen påvirker totalbildet når det gjelder anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det er indikasjoner på at det er et visst omfang av organiserte lommetyverier. Oslo har et høyere alkoholkonsum og mer bruk av og aksept for cannabis blant ungdom enn i landet for øvrig. Dette bidrar til økt kriminalitet innenfor lovbruddskategorier som narkotika, vinning, vold og ordensforstyrrelser. Rapporten Vold i Oslo 2006 viser en tydelig samvariasjon 10 I både 2005 og 2006 lå andelen på 20,3 %. 12
mellom bruk av rusmidler og vold i Oslo sentrum. 11 Rapporten Voldtekt i Oslo 2007 viser også at en høy andel av offer og gjerningsperson er ruspåvirket når overgrepet skjer. 12 Oslo har sammenliknet med andre byer i Norge et stort antall utesteder med lange åpningstider. Det er i dag over 1000 skjenkesteder innenfor et lite geografisk område. Det er et visst konfliktnivå mellom enkelte grupper av ungdom i hovedstaden. Det har forekommet sammenstøt mellom ungdomsgrupperinger fra ulike bydeler med forskjellig minoritetsbakgrunn. I Oslo er minoritetsungdom overrepresentert innenfor enkelte typer av grov kriminalitet. Dette er særlig tilfelle blant ungdom som begår ran. De er også overrepresentert blant de unge gjengangerne. Problemet kan ikke sees uavhengig av strukturelle faktorer som mangel på integrasjon, samt sosial og økonomisk marginalisering. Enkelte har dårlig sosialt nettverk, språkproblemer, problemer knyttet til mestring på skolen eller i arbeidslivet og dårlig familieøkonomi. I tillegg utsettes de for kulturkonflikter og krysspress mellom opprinnelseskultur og norsk kultur. Dette er risikofaktorer som kan virke kriminalitetsfremmende. I tillegg har flere av de unge gjengangerne blant minoritetsungdom kriminelle foreldre og søsken. For disse kan kriminalitet nærmest framstå som en livsstil og alternativ karrierevei. Oslo har en særskilt utfordring knyttet til gjengangerkriminalitet blant ungdom. En del ungdommer blir registrert med mange straffbare forhold og utvikler det som kan omtales som kriminalitetskarrierer. En analyse av gjengangere viser at det er de samme ungdommene som blir registrert med mange straffbare forhold innenfor både ran, vold og narkotika. Verdens omfattende migrasjonsmønstre kan føre til at lokal kriminalitet antar etniske profiler. Slike synlige kjennetegn gir imidlertid ingen forklaring på lovbrudd. Etniske forklaringer overser både variasjonene innad i gruppen og likheten med andre etniske grupper. Fenomenet er kjent fra tidligere kriminologiske kjønnsforklaringer på vold, som både undervurderte variasjonen mellom menn og overså likheten mellom menn og kvinner. I politiets behandling av kriminalitet som involverer personer med utenlandsk bakgrunn, er det avgjørende ikke å vektlegge etniske dimensjoner når andre forklaringer er mer relevante. Når personer med bestemt etnisk kjennetegn, kjønn, alder osv er overrepresentert som gjerningspersoner bak enkelte lovbrudd, kan årsaksforklaringen likevel godt være en annen. Individuelle livshistorier og personlige situasjoner, like mye som strukturelle og sosialpolitiske faktorer, kan være relevante for personer uavhengig av etnisk bakgrunn. Over hver femte anmeldelse i Norge skjer i Oslo Oslos andel av den totale kriminaliteten i Norge er økende. Den høye vinningsandelen, spesielt grovt tyveri fra offentlig sted påvirker totaliteten for resten av landet. 11 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2007). Vold i Oslo 2006 en analyse av voldsanmeldelser 2. halvår 2006, Oslo politidistrikt. 12 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo 2007- en gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 13
Det høye forbruket av rusmidler i hovedstaden har en tydelig samvariasjon med ulike lovbrudd som narkotika, vold, voldtekt, vinning og ordensforstyrrelser. Gjerningspersoners etnisitet, kjønn og andre forenklede kjennetegn må ikke vektlegges som forklaring på lovbrudd der andre forklaringsfaktorer er mer relevante. Den anmeldte kriminaliteten i Oslo politidistrikt Nedenfor følger en analyse av kriminalitetsutviklingen, slik den kommer til uttrykk i anmeldelser. 13 Politidistriktet mottok 87559 anmeldelser i 2009. Dette var en økning på 4,9 % sammenliknet med i 2008 (4089 flere anmeldelser). Et anslag for 2010, basert på halvårstallene, indikerer at antall anmeldelser vil gå svakt ned i 2010 (-0,7 %). Tabell 1. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt 2004-2009, med prognose for 2010 (Jus 066). 14 Antall anmeldelser Anslag 2009-2010 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Differanse % Forbrytelser 66467 61397 62490 64569 64708 67015 65378-2,4 % Forseelser 19754 19401 18447 18613 18762 20544 21592 5,1 % Sum 86221 80798 80937 83182 83470 87559 86970-0,7 % Antallet registrerte anmeldelser er stabilt over år til tross for en høy befolkningsøkning. I tabellen over vises utviklingen fra 2004 og framover. Sammenlikninger over lengre perioder er vanskelig grunnet omlegging av registreringsrutiner for straffesaker i 1995, 2000 og 2002. 15 Det er en rekke andre faktorer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet som kan påvirke antall registrerte anmeldelser: Omlegging av datasystem for straffesaker og/eller registreringspraksis. Anmeldelseshyppigheten hos publikum, som blant annet påvirkes av trusselnivået i kriminelle miljøer, politiets tilgjengelighet (åpningstider, patruljering osv.), tillit til politiet, forsikringsselskapenes egenandeler m.m. Kontrollaktivitet, aksjoner og prosjekter hos politiet og andre instanser, som kan være påvirket av økonomiske rammer, politiske føringer og prioriteringer. Lave narkotikapriser og legemiddelassistert rehabilitering, kan ha bidratt til mindre gjengangerkriminalitet for å finansiere eget misbruk. 13 Basistallene i tabeller og grafiske framstillinger kan variere noe: I diagrammene som viser utvikling over mange år, brukes statistikk for det gjeldende året, uten de justeringer som er foretatt senere. Anmeldelsene til overtakelse er inkludert for alle årganger til og med 1999. Sammenlikninger med foregående år inneholder kun anmeldelser med gjerningssted i Oslo politidistrikt. Det gjøres oppmerksom på at det på grunn av datatekniske omlegginger heftes noe usikkerhet til anmeldelsestallene for 2002 og 2003. 14 Anslaget for 2010 er beregnet ut fra tall pr. 1. juli 2010. 15 I 1995 kom regelen om at alle tiltaleposter skulle få eget saksnummer, i 2000 ble saker til overtakelse trukket ut av statistikken og fra høsten 2002 opphørte praksisen med å opprette nytt saksnummer ved overføring av saker mellom politidistrikt, hvilket reduserte antall dobbeltregistreringer og gjorde at saken kun telles i ett gjerningsdistrikt. 14
Generell velstandsvekst, faktorer som for eksempel høy kjøpekraft, lav arbeidsledighet og gode utdanningstilbud har stor betydning for kriminalitetsnivået. I tillegg er det viktig å påpeke at antall registrerte anmeldelser ikke avspeiler mørketallene, dvs. den kriminaliteten som skjer i det skjulte og som politiet ikke får kunnskap om. For politiet er det ikke nødvendigvis alltid slik at det er et mål at antall registrerte anmeldelser skal gå ned. Det er også et mål å avdekke den faktiske kriminaliteten, dvs. å redusere mørketallene. Den neste figuren viser utviklingen i antall registrerte anmeldelser i årene 1999-2009 (ikke-justerte tall, jfr. fotnote 1): Figur 2. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt 1999-2009 (ikke-justerte tall). 120000 100000 80000 108608 100612 98456 99251 92240 86221 83182 82660 80136 80937 87559 60000 40000 20000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 15
I neste tabell vises registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2009 fordelt på kriminalitetstype: Tabell 2. Antall registrerte anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2009, fordelt på kriminalitetstype (Jus066). 16 Anmeldelser Differanse Prosent differanse Anmeldte lovbrudd per 1000 innbygger Økonomi 1712 47 2,8 2,9 Vinning 50915 2620 5,4 87,1 Vold 4646-324 -6,5 8,0 Sedelighet 597 95 18,9 1,0 Narkotika 6229 675 12,2 10,7 Skadeverk 7257 710 10,8 12,4 Miljø 78 36 85,7 0,1 Arbeidsmiljø 65-31 -32,3 0,1 Trafikk 6791-264 -3,7 11,6 Annen 9269 525 6,0 15,9 Totalt 87559 4089 4,9 149,9 Det ble i løpet av 2009 registrert 50915 anmeldelser for vinning, noe som var en økning på 5,4 % sammenliknet med i 2008 (2620 flere anmeldelser). Det ble i 2009 også registrert flere anmeldelser for sedelighet (18,9 %), narkotika (12,2 %) og skadeverk (10,8 %) sammenliknet med i 2008. Det var en svak økning i antall anmeldelser for økonomisk kriminalitet (2,8 %). Det var derimot en nedgang innenfor vold (-6,5 %) og trafikkforseelser (-3,7 %). Vinningskriminaliteten utgjorde 58,1 % av anmeldelsene i Oslo i 2009, mens den i landet uten Oslo utgjorde 44,1 %. Oslo har også en høyere andel skadeverk enn landet for øvrig. Vinningskriminaliteten utgjør en meget høy andel av den totale registrerte kriminaliteten i Oslo politidistrikt. Det er svært lav oppklaringsprosent på denne type lovbrudd. 16 Forbrytelser og forseelser er summert før differansen er beregnet. Differansen viser endringen fra 2008 i hele tall og prosent. Undersøkelsessaker (2293) er ikke med. 16
Vold og trusler Det ble i 2009 registrert 4646 anmeldelser for vold i Oslo politidistrikt. Dette var en nedgang fra året før (-6,5 %). Det ble registrert 2479 anmeldelser for fysisk vold etter kapitlet om liv, legeme, helbred i straffeloven. Dette var en nedgang i forhold til året før. Neste tabell viser anmeldelsene for liv, legeme, helbred i perioden 2000-2009 fordelt på statistikkgruppe: Tabell 3. Antall anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred) ved Oslo politidistrikt i perioden 2000-2009, fordelt etter type lovbrudd. Prosent. 17 Jus 63 pr 1. januar påfølgende år 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Legemsfornærmelse 228, 1.ledd 58,7 62,5 64,6 64,3 64,6 63,2 63,2 61,4 62,2 61,8 Legemsfornærmelse m/skadefølge 228, 2.ledd 8,5 6,9 7,1 8,9 9,3 9,3 9,0 8,4 7,0 7,0 Legemskrenkelse utført av politi 0,5 0,4 0,5 0,2 0,5 0,4 0,4 0,1 0,0 0,4 Legemsbeskadigelse 229 24,5 22,5 21,6 21,0 20,8 21,4 21,5 25,1 24,0 24,5 Legemsbeskadigelse m/kniv 229 5,3 5,0 3,9 3,2 2,1 2,8 3,1 2,9 4,2 3,4 Legemsbeskadigelse m/skytevåpen 229 0,3 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 0,2 Grov legemsbeskadigelse 231 0,4 0,4 0,2 0,1 0,5 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 Legemsbeskadigelse m/døden tilfølge 229 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 0,1 0,0 0,2 0,0 Forsøk drap 233, jfr. 49 0,8 0,7 0,8 0,7 0,9 1,0 0,8 0,6 0,7 0,8 Drap 233 0,2 0,4 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,3 Uaktsom legemsbeskadigelse 237 0,0 0,1 0,2 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,3 0,5 Uaktsom, grov legemsbeskadigelse 238 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Uaktsomt drap 239 0,0 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 Hensette i hjelpeløs tilstand 242 0,1 0,3 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Liv, legeme, helbred, diverse 0,7 0,7 0,3 0,6 0,5 0,5 0,4 0,0 0,4 0,3 Sum 100 100 100 100 100 100 100 100 100,0 100,0 N= 2661 2576 2629 2439 2582 2574 2677 2688 2769 2479 Fra og med 2006 ble det innført egne koder for legemskrenkelser i familieforhold. For å få en oversikt over alle anmeldelser for fysisk vold må disse legges til anmeldelsene som er kodet under kapitlet om liv, legeme, helbred i straffeloven. Neste figur viser utviklingen for disse kategoriene sett under ett i perioden 1999-2009: 17 Tallene er ikke korrigert for etterslep i registreringer og viser antall anmeldelser registrert pr. 1. januar for hvert påfølgende år. 17
Figur 3. Registrerte anmeldelser for fysisk vold (liv, legeme, helbred/legemskrenkelser i familieforhold) ved Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009. 18 3500 3000 2500 Antall anmeldelser 2000 1500 1000 500 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Familieforhold (legemskrenkelse) 53 135 227 290 Vold (Liv,legeme,helbred) 2413 2661 2578 2639 2443 2582 2574 2677 2688 2769 2479 De neste figurene viser utviklingen i den samme perioden når det gjelder legemsbeskadigelser generelt, samt for legemsbeskadigelser med farlig redskap spesielt (bruk av kniv eller skytevåpen). Antall anmeldelser for legemsbeskadigelse lå lavere i 2009 enn i de to foregående år, men høyere enn for årene 2002-2006. 18 Fra 2006 ble det innført egne statistikkgrupper for legemskrenkelser i familieforhold. Disse er her inkludert i visningen fra dette året. 18
Figur 4. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelse ved Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009. Registrerte legemsbeskadigelser 900 800 700 600 690 810 721 681 598 608 629 668 764 794 703 500 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Det var i 2009 en nedgang i antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (-23,4 %) sammenliknet med året før. Det ble registrert 6 anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen. Den neste figuren viser antall anmeldelser for legemsbeskadigelser med henholdsvis kniv og våpen i årene 1999-2009 (ikke-justerte tall): Figur 5. Registrerte anmeldelser for legemsbeskadigelser med farlig redskap (kniv og skytevåpen) ved Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009. 160 140 141 128 Legemsbeskadigelse m. kniv Legemsbeskadigelse skytevåpen Lineær (Legemsbeskadigelse m. kniv) 120 115 100 80 93 102 78 71 84 79 85 60 53 40 20 0 6 8 9 3 4 5 3 3 4 6 6 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 19
Det ble registrert 7 drap i 2009 (mot 11 i 2008) og 20 forsøk på drap (samme antall som i 2008). Antall drap har i de siste ti årene variert mellom 5 på det laveste (2000) og 12 på det høyeste (2002). Den neste figuren viser antall anmeldelser for drap og forsøk på drap i årene 1999-2009 (ikke-justerte tall): Figur 6. Registrerte anmeldelser for drap og forsøk drap ved Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009. 40 35 Antall anmeldelser 30 25 20 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Forsøk drap 25 20 19 20 17 23 27 22 16 20 20 Drap 9 5 11 12 11 8 8 10 8 11 7 I 2006 ble det, som nevnt tidligere, opprettet nye statistikkgrupper knyttet til mishandling i familieforhold. To av disse statistikkgruppene dekker lovbrudd som er overlappende med liv, legeme, helbred. Økningen over tid som vises av den neste tabellen skyldes en gradvis overgang til å registrere enkelte former for vold i nære relasjoner på disse nye statistikkgruppene. Dette får også betydning for sammenlikningen av voldsstatistikk over tid. I praksis er det hovedsakelig familievold som har pågått over tid som kodes i de nye statistikkgruppene. Tabell 4. Antall anmeldelser for mishandling i familieforhold med legemskrenkelse/grov legemskrenkelse ved Oslo politidistrikt i perioden 2006-2009. Absolutte tall. Straffelovens 219 2006 2007 2008 2009 Mishandling familieforhold med legemskrenkelse 46 129 219 286 Mishandling familieforhold med grov legemskrenkelse 3 6 8 4 Familieforhold 106 215 311 290 Dersom man slår sammen anmeldelser registrert i disse to statistikkgruppene med anmeldelser registrert som liv, legeme, helbred (merket med sakstype familievold) ble det totalt registrert 619 anmeldelser for vold i nære relasjoner i 2009 (mot 563 i 2008). 20
Det er en klar sammenheng mellom vold og rus. Hovedstaden har svært mange skjenkesteder og møteplasser i sentrumskjernen hvor det skjer det mange voldshandlinger, spesielt på nattestid i helgene. Politiet må fortsatt ha høy kontrollfrekvens og tett oppfølging i områder og i kriminelle miljøer hvor det tradisjonelt finnes skytevåpen og slag- og stikkvåpen. Seksuallovbrudd Det ble anmeldt 178 voldtekter i Oslo politidistrikt i 2009. Dette var en økning sammenliknet med tidligere år. Av disse voldtektene var 165 anmeldelser for voldtekt etter strl. 192, 1. og 2. ledd, 11 anmeldelser etter strl. 192, 3.ledd (som dekker spesielt grove og særlig krenkende voldtekter), og de siste to anmeldelser for grovt uaktsom voldtekt. Det ble i tillegg anmeldt 31 voldtektsforsøk i 2009. Dette er et noe lavere antall enn i de siste tre årene. Figuren nedenfor viser utviklingen i registrerte anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt i årene 1999-2009 19 (ikke-justerte tall): Figur 7. Registrerte anmeldelser for voldtekt og forsøk på voldtekt i Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009 (ikke-justerte tall). Antall anmeldelser 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Voldtekt 93 123 120 94 113 128 122 125 161 159 178 Forsøk voldtekt 22 35 24 28 26 22 27 44 35 36 31 Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Flere undersøkelser indikerer at svært mange voldtekter ikke anmeldes til politiet. Det er flere faktorer som bidrar til å forklare dette: Skyld- og skamfølelse. Tradisjonelle maktforhold mellom kjønn. Voldtekter i nære relasjoner. 19 Tallene for voldtekt inkluderer både voldtekter etter strl. 192, 1. og 2. ledd og etter strl. 192, 3. ledd (spesielt grove og særlig krenkende voldtekter), samt kategorien grovt uaktsom voldtekt. 21
Frykt for reaksjoner fra gjerningspersonen eller fra omgivelsene. Manglende tillit til politiet og andre etater og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Oslo politidistrikt publiserte våren 2008 en rapport om voldtektene som ble anmeldt i politidistriktet i 2007. 20 Etter planen vil neste voldtektsrapport bli publisert forsommeren 2011. Vinningskriminalitet Det ble i løpet av 2009 registrert 50915 anmeldelser for vinning, noe som var en økning på 5,4 % sammenliknet med i 2008. Vinningskriminaliteten utgjorde 58,1 % av anmeldelsene i Oslo i 2009. Andelen vinning er langt høyere i Oslo enn i landet for øvrig. Det er vanskelig å si hvorvidt en nedgang i registrert kriminalitet dreier seg om en nedgang i den faktiske kriminaliteten. Faktorer som anmeldelsesvillighet, forsikringsselskapenes egenandeler, samt politiets tilgjengelighet kan også påvirke utviklingen. Fra august 2009 ble det mulig for publikum å anmelde visse typer vinningskriminalitet på nett. Per i dag er det for tidlig å si om dette har påvirket anmeldelseshyppigheten. Tyverier I 2009 var det en økning i antall anmeldelser for simpelt tyveri (9,2 %), mens det var stabilitet i antallet anmeldelser for grovt tyveri (-0,2 %). 20 Grytdal, Veslemøy og Meland, Pål (2008). Voldtekt i Oslo 2007. Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt. 22
Figur 8. Registrerte anmeldelser for simple og grove tyverier i Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009 (ikke-justerte tall). 50000 45000 40000 Registrerte anmeldelser 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Grove tyverier totalt 20744 20156 22976 24171 22332 21527 17920 17490 21033 19399 19348 Simple tyverier totalt 22722 21549 17303 16273 16179 16521 15688 16385 15510 16209 17835 Innenfor simpelt tyveri var det særlig økning i tyveri fra minibank (198,4 %). Anmeldelsene i denne kategorien dreier seg i hovedsak om uttak med stjålne eller skimmede (ulovlig kopierte) bank- og kredittkort. Det var også en økning innenfor tyveri av sykkel (16,4 %). Innenfor grovt tyveri var det økning i grovt tyveri fra person på offentlig sted (6,1 %). Utviklingen var ganske stabil når det gjelder anmeldelser for grovt tyveri fra villa (-1,8 %). Det var nedgang innenfor grovt tyveri fra leilighet (-8,5 %) og en stor nedgang når det gjelder grovt tyveri fra bil (-22,9 %). Grovt tyveri fra person på offentlig sted (lommetyveri) er den største enkeltstående lovbruddskategorien i Oslo politidistrikt. Denne utgjorde 11,9 % av alle anmeldelser i politidistriktet i 2009. Dette er en urban type kriminalitet og hele 68,7 % av anmeldelsene for dette lovbruddet i Norge i 2009 hadde Oslo som gjerningssted. Endringer i volum innenfor denne lovbruddskategorien påvirker totalbildet når det gjelder antall anmeldelser. Politiet oppklarer generelt få av disse tyveriene. Dette skyldes blant annet at det i disse sakene svært ofte mangler spor og opplysninger om gjerningsperson. Mange av sakene anmeldes i etterkant noe som ytterligere vanskeliggjører etterforskningen. En relativt høy andel av disse tyveriene skjer på nattestid i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det kan antas at mørketallene har et visst omfang i og med at det ofte ikke knytter seg insentiver til å anmelde (som forsikringsandeler osv.). De vanligste objektene som blir stjålet i slike tyverier er mobiltelefoner og lommebøker. Grovt tyveri fra bil er den nest vanligste statistikkgruppen innenfor grovt tyveri i Oslo politidistrikt. 23
Figur 9. Registrerte anmeldelser for utvalgte statistikkgrupper innenfor grovt tyveri i Oslo politidistrikt i perioden 1998-2009 (ikke-justerte tall). 12000 10000 Antall anmeldelser 8000 6000 4000 2000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gr. tyveri fra villa 883 578 315 331 346 311 399 514 524 257 837 817 Gr. tyveri fra leilighet 1939 1394 923 847 774 766 581 613 653 724 991 908 Gr. tyveri fra person på off. sted 3207 3942 5800 9931 10157 10100 10377 8230 7984 10623 9837 10418 Gr. tyveri fra bil 11203 8959 7661 6294 7355 5614 5039 3929 4354 5156 3675 2838 Det var stor stabilitet i antall anmeldelser for grovt tyveri fra villa (-1,8 %) og grovt tyveri fra leilighet (-8,5 %) fra 2008 til 2009. Antallet anmeldelser innenfor disse statistikkgruppene gikk derimot kraftig ned i 1. halvår 2010. Nedgangen i denne perioden innenfor grovt tyveri fra leilighet var på -29,9 %, mens den for grovt tyveri fra villa var på hele -48,3 %. Figur 10. Registrerte anmeldelser for grovt tyveri fra villa og leilighet i Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009 (ikkejusterte tall). 1600 1400 Antall anmeldelser 1200 1000 800 600 400 200 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gr. tyveri fra villa 578 315 331 346 311 399 514 524 257 837 817 Gr. tyveri fra leilighet 1394 923 847 774 766 581 613 653 724 991 908 24
Det har over tid vært en stor nedgang i antall anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil. I 1999 ble det registrert 6869 anmeldelser for motorvogntyveri i Oslo. I 2009 hadde antallet sunket til 2720 anmeldelser. I samme periode sank antall anmeldelser for grovt tyveri fra bil fra 8959 til 2838. Figur 11. Registrerte anmeldelser for motorvogntyveri og grovt tyveri fra bil i Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009 (ikkejusterte tall). 10000 9000 8000 7000 Antall anmeldelser 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Motorvogntyveri 6869 7766 6352 6988 5910 4990 3860 3676 2970 2673 2720 Gr. tyveri fra bil 8959 7661 6294 7355 5614 5039 3929 4354 5156 3675 2838 Den største volumkategorien innenfor motorvogntyveri er bilbrukstyveri. Her var det en økning fra 2008 til 2009 (9,4 %). Dette tilsvarte 168 flere anmeldelser. Antallet ligger likevel lavere enn det som har vært vanlig tidligere. Det var nedgang i brukstyverier av motorsykkel, moped/scooter og båt fra 2008 til 2009. Andre aktuelle typer tyverier Tyveri av metall er fortsatt meget aktuelt. Aktuelle gjerningssteder er byggeplasser, resirkuleringsfirmaer, bygninger og aktive kabelskinner. Dette er en form for tyveri som krever betydelig kompetanse, spesielt dersom de gjøres fra områder med strømførende kabler. Konsekvensene ved denne type tyverier vil være betydelige dersom infrastrukturen rammes, eksempelvis kollektivtransport, tele- og datakommunikasjon og strømforsyning. 25
Naskeri I 2009 ble det registrert 4452 anmeldelser for naskeri og 1076 anmeldelser for simpelt tyveri fra butikk. Innenfor begge kategoriene var det en økning sammenliknet med året før. I figuren under har vi valgt å se disse lovbruddskategoriene under ett. Hovedforskjellen mellom de to kategoriene går på verdien av objektet som stjeles. Likevel er det slik at gjentatte tilfeller av naskerier kan gjøre at man velger å kode forholdet som simpelt tyveri fra butikk. En gjennomgang av registrerte gjerningspersoner viser at de fordeler seg på alle aldersgruppene, men det er flest i 20- og 30 årene. Figur 12. Registrerte anmeldelser for naskeri og simpelt tyveri fra butikk i Oslo politidistrikt i perioden 1999-2009 (ikkejusterte tall). 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tyveri fra butikk 1067 1044 859 920 1066 908 793 735 795 923 1076 Naskeri 5184 5393 4292 4120 4825 4486 3797 3518 3159 3795 4452 Ran Det var en økning på 14,0 % i anmeldte ran i Oslo politidistrikt i 2009, sammenliknet med året før. Dette tilsvarte 136 flere anmeldelser. Antall ran i 2009 var det høyeste noensinne på ett år i Oslo. 26
Figur 13. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden 1987-2009 (ikke-justerte tall). 1200 1100 Antall anmeldelser 1000 900 800 700 600 500 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 I 1. halvår 2010 har utviklingen snudd noe. Det var i denne perioden en nedgang på -17,4 % sammenliknet med samme periode i 2009. Den neste figuren viser kvartalsvis utvikling i antall anmeldelser fra 2007 og fram til andre kvartal 2010: Figur 14. Registrerte anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt i perioden 2007-2010, fordelt på kvartal. 350 300 Antall anmeldelser 250 200 150 100 50 0 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2007 208 199 180 254 2008 212 253 209 307 2009 340 249 263 257 2010 255 231 Ran av person Den største gruppen av ran er personran. Innenfor simple personran etter strl. 257 var det en økning på 5,1 % i 2009 (fra 700 anmeldelser i 2008 til 736 i 2009), mens det innen grove personran etter strl. 258 var en økning på 44,7 % (fra 159 til 230 anmeldelser). 27