BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS112 ARVE- OG FAMILIERETT Fredag 12. juni 2015 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 4 sider. Sensur faller fredag 17. juli, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mi Side.
Etter å ha bodd sammen i et år i en liten leilighet i en leiegård som Anitas foreldre eide i Gokkstad, giftet Anita og Roger seg. De tenkte å stifte familie, og Rogers foreldre mente at det unge paret trengte større plass. De ønsket derfor for å gi dem sin enebolig i bryllupsgave. Da huset lå på eiendommen Skauholt som hadde tilhørt slekten i generasjoner, bestemte de seg for å utstede gavebrev på eiendommen til Roger. Der stod det: I anledning at vår sønn Roger skal inngå ekteskap med Anita, overdrar vi Skauholt til ham. Eiendommen skal være hans særeie. På gavebordet under bryllupsfesten la de en konvolutt med husnøkler og et kort der det stod: Vi ønsker brudeparet til lykke med dagen og fremtiden på Skauholt. Eiendommen var verdt kr. 4.000.000,-. Foreldrene hadde imidlertid banklån som fortsatt heftet på eiendommen. De inngikk derfor også en avtale med Roger om at han skulle overta ansvaret for gjelden som utgjorde kr. 1.600.000,-. Banken hadde ingen innsigelser til det. Anita ble meget deprimert da hun og Roger ikke fikk barn etter å ha forsøkt i flere år. Hun orket ikke lenger å gjøre jobben sin som butikkmedarbeider i dagligvarebransjen og mistet den til slutt. Roger var svært bekymret, ikke bare for Anitas tilstand, men også fordi de fortsatt trengte hennes inntekter. Roger innså at han ikke kunne tvinge Anita tilbake i arbeidslivet, men gikk likevel videre med sine planer om å utvide sin virksomhet. Han hadde i flere år drevet den lille rørleggerforretningen Rogers Rør ganske godt, og hadde brukt inntekter fra denne til å betale ned banklånet som han hadde overtatt fra foreldrene. Kort tid før Anita mistet jobben, hadde Roger inngått en avtale med bedriften Spadestikk AS som skulle bygge nye lokaler til forretningen. Det ville føre til store utgifter som ville legge beslag på store deler av deres inntekter i en periode, blant annet for å betale et nytt lån på kr. 2.000.000,- som han tok opp for å betale Spadestikk AS. Han måtte pantsette Skauholt som sikkerhet for lånet. Anita hadde ikke undertegnet låneavtalen, men hun hadde skrevet under på at hun godtok at Skauholt ble pantsatt. Anita kom seg til slutt ut av depresjonen, men ønsket ikke å gå tilbake til sitt tidligere yrke. Hun ville heller utdanne seg som gullsmed. Det innebar to år på skolebenken og deretter to år i lære med forholdsvis lave inntekter. Anita valgte å ta opp lån for å finansiere studier og livsopphold da hun var under utdanning, da de ikke begge kunne leve av overskuddet fra Rogers nye forretning. Den kastet svært lite av seg etter at månedlige avdrag og renter på lånet og øvrige utgifter var dekket. Jo dårligere Rogers forretninger gikk, desto dårligere ble
humøret hans, og det ble etter hvert klart at satsingen hadde slått feil. Til slutt måtte de nye lokalene selges for å dekke restgjelden på det siste lånet, og driften ble lagt ned. Hovedårsaken til driftsproblemene var at Rogers nye forretning aldri fikk fotfeste i markedet. Den store rørleggerkjeden Komfy hadde bygget store, moderne lokaler med et betydelig større utvalg av VVS-artikler til langt lavere pris like ved siden Rogers forretning, like etter at denne stod ferdig. Roger hadde vært klar over planene til Komfy før han inngikk avtalen med Spadestikk AS, men hadde ikke opplyst noe om det til banken da han forstod at det kunne skape vansker med å få lån. Som ukuelig optimist hadde han likevel selv hatt stor tro på sitt forretningsprosjekt. Parets interne problemer førte til slutt til at Anita flyttet ut av eneboligen og inn i den lille leiligheten som de hadde bodd i før de giftet seg. Den fikk hun av sine foreldre da de ble klar over at hennes ekteskap gikk mot slutten. Noe senere ble hun og Roger separert. Roger godtok at Anita kunne holde verdien av leiligheten på kr. 1.800.000,- utenfor delingen etter ekteskapsloven 59, men det oppstod andre tvister under oppgjøret mellom dem. Roger hevdet at Skauholt skulle unntas fra delingen. Han viste til at Skauholt var hans særeie i følge foreldrenes bestemmelse. Anita motsatte seg dette, da hun mente at Skauholt ble gitt til dem begge i bryllupsgave. Hun viste herunder til at formålet med å gi eiendommen var å gi dem begge og eventuelle barn bedre plass når de hadde valgt å stifte familie. At Skauholt tilhørte dem begge, mente hun også fulgte av at hun hadde samtykket i pantsettelsen. Da kunne ikke eiendommen være Rogers særeie. Roger viste derimot til at foreldrenes formål med gaven var uten betydning, særlig når paret aldri fikk barn. Videre hevdet han at Anitas samtykke til pantsettelsen var nødvendig, uavhengig av om Skauholt tilhørte dem begge eller han alene. Dersom det var slik at Roger eide Skauholt alene, mente Anita at særeiebestemmelsen var ugyldig. Hun viste i den forbindelse til avtalen om at Roger overtok gjelden på eiendommen, som etter hennes mening gjorde at avtalen måtte ses som et kjøp. Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Dersom særeiebestemmelsen var gyldig, mente Anita at hun hadde krav på vederlag. Hun viste til at Roger hadde betalt lånet som han overtok på kr. 1.600.000,- med sine inntekter fra forretningen den gangen forretningen gjorde
det bra. Roger mente derimot at han stod fritt til å bruke inntektene som han ville, herunder til å betale ned lån på sin særeieeiendom, uten at det kunne gi Anita et vederlagskrav. Dersom det likevel skulle være grenser for hvordan han kunne bruke sine inntekter, måtte de i alle fall vært brukt på en måte som hadde økt omsetningsverdien av Skauholt, og det var ikke tilfellet. Spørsmål 2: Dersom Skauholt er Rogers særeie, har Anita krav på vederlag? Anita krevde også vederlag på grunnlag av at verdiene i Rogers forretning var gått tapt. Hun mente at han både hadde skuslet vekk størsteparten av de løpende inntektene i forretningen som gikk med til å betjene gjelden, og de verdiene som lå i forretningen før Roger satte i gang med det hun kalte hans overilte satsing. Før Roger inngikk avtalen med Spadestikk AS, hadde Rogers Rør nemlig vært et overskuddsforetak som representerte verdier for anslagsvis 600.000,- kroner. Anita mente at det var ikke riktig at hun skulle lide for Rogers mislykkede påfunn. Roger var ikke enig i dette. Han mente at når verdiene var tapt og altså ikke kunne deles, kunne ikke Anita ha krav på vederlag i stedet for. Og selv om han i ettertid innså at det ikke hadde vært grunnlag for hans optimistiske satsing, ville nok verdiene som lå i gamle Rogers Rør uansett gått tapt på grunn av konkurransen fra Komfy. Spørsmål 3: Har Anita krav på vederlag for at verdiene i Rogers Rør gikk tapt? Da Anita startet opp sin gullsmedvirksomhet, hadde hun fått overta utstyret og varelageret fra sin læremester som skulle pensjonere seg. Hun hadde fått utsettelse med å betale kjøpesummen, som hun nå imidlertid hadde nedbetalt med inntektene fra virksomheten. Verdien av utstyr og varelager utgjorde nå kr. 200.000,-. Hun krevde å trekke fra restgjelden kr. 100.000,- på lånet som hun hadde tatt opp da hun utdannet seg til gullsmed, i verdiene som hørte til hennes virksomhet. Roger motsatte seg dette, da han mente at gjeldsopptaket bare kom henne til gode. Under enhver omstendighet hadde hun ikke rett til å trekke fra hele gjelden.
For spørsmål 4 legges til grunn at Anita ikke eier andre verdier enn leiligheten og de som knytter seg til gullsmedvirksomheten: Spørsmål 4: Har Anita rett til å trekke fra gjelden, helt eller delvis? Vis hvordan du kommer frem til svaret. - - - Bergen, 12. juni 2015 Thomas Eeg kursansvarlig