Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Like dokumenter
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Naturtoppmøtet i Nagoya var en suksess for FN-systemet og for verdens naturmangfold.

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Det rettslige bildet

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

-Utkast- Biodiversitetskonvensjonen. revisjonskriterier for norsk bistand. Notat /01

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

WWF innspill til regjeringens biomangfoldpolitikk

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Formålet med studien

Nasjonalparkkonferansen Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, /6

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Kan tilgang til og godefordeling ved bruk av genetiske ressurser bidra til biologisk mangfold?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Klimaendringer - på land og i vann

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

Miljøprogrammet under norsk formannskap 2012 i det nordiske samarbeidet: Klima og grønn økonomisk vekst

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Stortingsmelding om naturmangfold

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Hva er naturmangfold?

Innspill fra ForUM for utvikling og miljø til partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD-COP14)

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Naturmangfoldlovens grunnmur

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Morten Walløe Tvedt Seniorforsker, jurist

Om biene skulle dø ut, ville menneskeheten ikke ha mer enn fire år igjen å leve. Albert Einstein

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Klimaforskernes suksess i EUs 6. RP. Hvordan hente ut merverdi i EUs 7. RP? Ingunn Borlaug Lid

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Prop. 137 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Naturmangfoldloven er viktig

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Innspill fra ForUM for Utvikling og Miljø til partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD-COP13)

Miljøjuks og feilinformering i bistanden Foreløpige konklusjoner, gjennomgang av norsk miljøbistand

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Suksessfaktorer i UBW-prosjekter

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

vannforskriften og naturmangfoldloven

Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Strategiplan, Institutt for Design KMD, UiB, 2018 til 2022

Naturpanelet (IPBES) fokus, arbeid og leveranser. Naturverdier under press Miljø 2015-konferansen V Trondheim november 2014

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Meld. St. 14. Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold. ( ) Melding til Stortinget

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Transkript:

Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land har ratifisert ikke USA, men deltar aktivt Omfatter alt biologisk mangfold; gener, arter, økosystemer 2 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Konvensjonen har tre mål: 1. Bevaring av biologisk mangfold 2. Bærekraftig bruk av biologisk mangfold 3. Rettferdig fordeling av utbytte fra bruk av genetiske ressurser ----- Konvensjonen presiseres ved partmøtevedtak, utvikling av arbeidsprogram for økosystemer, retningslinjer og prinsipper Utvikling av protokoller under konvensjonen Cartagena-protokollen om biosikkerhet www.cbd.int 3 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

CBD er ingen artskonvensjon Økosystemtilnærming Bevaring, bærekraftig bruk rettferdig fordeling Økosystemtjenester Utfordringer: Sektorintegrering Kommunikasjon og forståelse Måling og veiing av status og trender Svært bredt omfang Mangelfulle systemer for kontroll av etterlevelse 4 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Structure (simplified) CHM Roster of Experts Liaison Groups Secretariat Parties/National Focal Points COP Regional meetings Other Conventions and Organisations/ UN-Bodies Biosafety- Protocol Financial Mechanism Open-ended Working Groups: Protected Areas, Access to genetic resources and benefit sharing (ABS) Traditional knowledge (Art. 8 j), Review of implementation of the Convention SBSTTA Ad hoc technical expert groups 5 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Blokk i forhandlingene -avhenger av tema (u-landenes konvensjon) - Genressursforhandlingene har nord-sør preg - Fem FN-regioner JUSCANZ (der Norge er med) -Konsensus 6 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Norsk oppfølging siden 1993 7 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender www.dirnat.no

Global Biodiversity Outlook 3 - Vippepunkter Global Biodiversity Outlook 3 G 8 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Hovedsaker på partsmøtet Ferdigstille en protokoll om tilgang til og utbyttefordeling fra bruk av genressurser Nye mål etter 2010 (ny strategisk plan) Koblingen klima/naturmangfold Økonomien ved biomangfold og økosystemtjenester (TEEB) ressursmobilisering (etablering av naturpanelet egen prosess) 9 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Andre saker Ferskvann * Marint og kyst * Fjell * Verneområder * Bærekraftig bruk Vitenskapsgrunnlag * Økonomiske virkemidler * Rio-konvensjonene Enda flere saker Landbruksbiomangfold Tørrlandsområder * Skogbiomangfold * Fremmede arter * Taksonomi * Plantebevaring * Kommunikasjon (CEPA) Femte nasjonalrapport * Nye saker under CBD Geoengineering, syntetisk biologi 10 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender www.dirnat.no

Kampen om verdens genressurser Arvemateriale i dyr, planter og mikroorgansimer Utviklingslandene: o har mesteparten av verdens naturmangfold ; o o nasjonal suverenitet; ønsker del av økonomisk utbytte fra utnyttelsen av deres ressurser I-landene: o o o kapital og kompetanse; ønsker enkel tilgang med få restriksjoner 25-50 prosent av farmasøytiske produkter er avledet fra genetiske ressurser. Et marked som anslås til 640 milliarder US dollar årlig. 11 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Fordeling av plantearter i verden 12 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Fordeling av botaniske hager i verden 13 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Norges rolle Leverandørland og mottakerland av genressurser Potensiale innenfor marint genetisk materiale Foregangsland gjennom naturmangfoldloven Første land i verden som pålegger sine brukere å følge lovgivning i leverandørlandet andre land bør gjøre det samme 14 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

Foreslått målstruktur post 2010 Visjon til 2050: Living in harmony with nature where by 2050 Biodiversity is valued, conserved, restored and wisely used, sustaining a healthy planet and delivering benefits essential for all people Hovedmål til 2020: flere opsjoner Urgent action to halt the loss of biodiversity by 2020 støttes av EU, Norge og Sveits 20 delmål viktige! Sektorintegrering, virkemiddelbruk. Habitatødeleggelser, fiskerier/marine ressurser, prosent områdevern, nasjonale handlingsplaner 15 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender www.dirnat.no

Klima/naturmangfold Klimaendring en trussel mot naturmangfoldet Robuste økosystemer som kan stå imot klimaendringer Biodrivstoff Synergier mellom de tre Rio-konvensjonene (biomangfold, klima og ørkenkonvensjonen) 16 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender

The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) Tema Den mest omfattende økonomiske studien av økosystemer og naturmangfold www.teebweb.org Foto: TEEB 17 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Pavan Sukhdev

Det koster å miste natur! Tema Vi fortærer naturkapital tilsvarende 30 statsbudsjett i året. Tap av marine økosystemer kommer i tillegg 18 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Leif John Fosse