Nytt klinikkbygg Radiumhospitalet Ekstern kvalitetssikring 19.5.2017 A member firm of Ernst & Young Global Limited
1 Oppsummering og konklusjon 1.1 Konklusjon Konseptrapporten er utredet til et tilstrekkelig nivå til å fungere som grunnlag for valg av utbyggingsløsning for nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet, og for en eventuell beslutning om videreføring av prosjektet til forprosjektfasen. Gjennom følgeevalueringen har flere kommentarer fra Ekstern kvalitetssikrer (EKS) om forbedringsområder blitt tatt til følge og utbedret. Ved avgivelse av denne rapporten, som er basert på konseptrapport versjon 2.0 av 16. mai 2017, gjenstår noen enkelte kommentarer fra EKS som prosjektet ikke har løst. De fleste av disse er innspill til områder som bør utredes nærmere i neste fase av prosjektet. Ingen av kommentarene er av EKS vurdert som kritiske for vurderingen og beslutningen av om prosjektet bør gå videre til forprosjektfasen, eller for sammenligningen av de utredede alternativene. EKS finner ingen alvorlige feil eller mangler i konseptrapporten, sett opp mot punktene EKS er bedt om å evaluere. Oslo, 19. mai 2017 Finn Holm (Partner) Christian Stensrud (Prosjektleder)
1.2 Oppsummering av punkter for kvalitetssikring Krav til KSK Behov og mål kapittel 4 Er det samsvar med det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen og den fremlagte konseptrapporten? Er prosjektets plassering vurdert i forhold til regionale helseforetakets totale tilbud? Er målhierarkiet konsistent, avklart og ikke for komplisert eller generelt til å være operasjonelt? Hvordan er beskrivelse og beregning av befolkningens fremtidige behov for helsetjenester utført? Er det vurdert muligheter for eventuelle omstillinger og effektivisering av tjenestetilbudet? Er det vurdert hvordan fremtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike tjenestene? Samhandling og kommunikasjon kapittel 5 Er det vurdert hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommunene vil påvirke forutsetningene for prosjektet? Er de beslutninger som er gjennomført i konseptfasen forankret i det regionale foretakets driftsorganisasjon? Økonomi og gevinster kapittel 6 Er alternativene vurdert opp mot det regionale foretakets økonomiske og finansielle bæreevne til gjennomføring? Er alternativene vurdert opp mot gevinster som ønskes realisert? Alternativanalyse kapittel 7 Sikrer alternativene som er vurdert en tilstrekkelig bredde i forhold til mulighetsrommet slik at helseforetakets "sørge for" ansvar er ivaretatt? Er alternativene riktig prioritert i forhold til målhierarkiet og tilhørende prioriterte krav? Er alternativene i tilstrekkelig grad vurdert opp mot samfunnsmessige konsekvenser og er det lagt opp til en hensiktsmessig prosess for å håndtere dette? Hvordan sikrer prosjektet befolkningens krav til kvalitet i tjenestene? Hvordan kan planlagte bygg og infrastruktur påvirke uønskede hendelser innenfor pasientsikkerhet? Hvordan forholder prosjektet seg til overordnede krav til ivaretakelse av indre og ytre miljø?
2 Innledning og bakgrunn 2.1 Oppdraget Kvalitetssikringen er gjennomført som en følgeevaluering. Det vil si at EKS har fulgt prosessen med utarbeidelse av konseptrapport og kommet med innspill og vurderinger underveis. Prosess, innhold og dokumenter er evaluert. Hensikten med dette er at prosjektet skulle ha muligheten til å avdekke og følge opp eventuelle avvik underveis i prosessen. Kvalitetssikringen er basert på dokumentgjennomgang av foreløpige arbeidsdokumenter underveis i prosessen med tilbakemeldinger til prosjektet på disse, samt gjennomgang av endelige dokumenter ved slutten av prosjektet. I tillegg har EKS deltatt i arbeidsmøter knyttet til delstrømmer av prosjektet for å kvalitetssikre prosessen. Tidslinje kvalitetssikring Statusmøter Prosjektmøter Kalkylemøter Samhandling/involvering Usikkerhetsanalyse KSK arbeidsdokumenter KSK konseptrapport mars april mai EKS har kvalitetssikret konseptrapporten i henhold til en prosjektspesifikk sjekkliste utarbeidet av Sykehusbygg HF til oppdraget. Sjekklisten er utarbeidet med utgangspunkt i tidligfaseveilederens krav til ekstern kvalitetssikring 1. Det er disse punktene som er kvalitetssikret og denne rapporten er bygget opp rundt disse. I vedlegg 1 er EKS sine kommentarer til den prosjektspesifikke sjekklisten. I utarbeidelsen av rapporten har EKS benyttet seg av erfaring med tilsvarende oppdrag og ledende praksis for kvalitetssikring. 2.2 Beskrivelse av konseptrapporten Konseptfasen er gjennomført i samsvar med gjeldende «Tidligfaseplanlegger i sykehusprosjekter 2» utgitt av Helsedirektoratet. Konseptfasen skal dokumentere og gi grunnlag for å beslutte hvilket alternativ som best oppfyller definerte mål, forutsetninger og rammer i prosjektmandatet for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. 3 Følgeevalueringen Kvalitetssikringen er gjennomført som en følgeevaluering og EKS har deltatt i møter relevante for å evaluere prosessen og prosjektets leveranser i perioden mars-mai 2017, herunder blant annet prosjekteringsmøter, kalkylemøter, møter for brukerinvolvering og workshop for utarbeidelse av usikkerhetsanalyse. EKS har løpende fått oversendt arbeidsversjoner av relevante dokumenter for fortløpende evaluering. Hver 14. dag har EKS og prosjektledelsen gjennomført statusmøte der EKS har rapportert foreløpige funn og observasjoner. De fleste påpekte funn og observasjoner er utbedret av prosjektet underveis. Der avvik er avdekket og lukket i løpet av prosessen er ikke disse tatt inn i denne rapporten da de ved avleggelse av konseptrapporten anses som ferdigbehandlet. EKS mottok 1.0-versjon av konseptrapporten 11. mai 2017, og ga tilbakemelding på enkelte forhold, som deretter ble rettet opp av prosjektet i versjon 2.0 av 16. mai 2017. På samme måte som for avvik bemerket underveis i prosessen er ikke kommentarer fra EKS til versjon 1.0 som er innarbeidet av prosjektet i versjon 2.0 medtatt i denne rapporten. Denne rapporten skal derfor leses 1 http://sjukehusbygg.no/wp-content/uploads/2015/11/endelig_versjon_tidligfaseveileder_des_2011.pdf, vedlegg 5 (kravspesifikasjon for rammeavtale for levering av ekstern kvalitetssikring av konseptvalg ved større investeringsprosjekt i spesialisthelsetjenesten i Norge) 2 IBID
som en oppstilling av kommentarer fra EKS som i versjon 2.0 av konseptrapporten fortsatt står åpne. Rapporten er etter henstilling fra oppdragsgiver gjort kort og konsis. Punktene EKS mener prosjektet på en tilfredsstillende måte har svart ut er derfor kun kort omtalt. Overordnet vurderer EKS prosessen som tilfredsstillende og ryddig. Dialogen med prosjektet har vært åpen og EKS sine bemerkninger har i stor grad blitt tatt til følge. Det er derfor få bemerkninger til den endelige konseptrapporten. Gjennom de møtene EKS har deltatt i som observatør har EKS inntrykk av at prosjekteringsprosessen har vært gjennomført på en ryddig og saklig måte. EKS har ingen kommentarer til prosessen utover at det har vært nyttig å være tidlig involvert for å få en god prosjektforståelse og kunne gjøre fortløpende vurderinger grunnet kort tidsfrist fra endelig konseptrapport ble overlevert EKS til ferdig kvalitetssikringsrapport skulle foreligge. 4 Behov og mål 4.1 Grunnlaget for investeringen EKS skal vurdere om det er samsvar mellom det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen og den fremlagte konseptrapporten. Det prosjektutløsende behovet er beskrevet i konseptrapportens kapittel 1.3. Behovet er beskrevet og underbygd i rapporten og i tidligere prosjektfaser. Alternativene utredet i konseptfasen underbygger det prosjektutløsende behovet. EKS mener beskrivelsene av prosjektutløsende behov er tilfredsstillende beskrevet og at det er samsvar mellom det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen og den fremlagte konseptrapporten. 4.2 Sammenhengen med det regionale foretakets tilbud EKS skal vurdere om prosjektets plassering i det regionale helseforetakets totale tilbud er vurdert. OUS har gjennomført en overordnet idefase for hele helseforetakets behov, «Framtidens OUS». 3 Kreftområdet er særskilt belyst i utredningen. Den overordnede idefasen har gjennomgått omfattende høringsrunder, og har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. I tillegg er det utarbeidet en egen idefase for Radiumhospitalet. I styresak 053-2016 gir styret for OUS sin tilslutning til et framtidig målbilde for Oslo universitetssykehus HF med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Målbildet legges til grunn for den videre utviklingen av bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus HF, inkludert Radiumhospitalet. På bakgrunn av dette anses punktet av EKS som tilfredsstillende beskrevet. 3 http://ous.prod.fpl.nhn.no/sitecollectiondocuments/om%20oss/avdelinger/kommunikasjonsavdelingen/i defaserapport%20ous%20del%202%20versjon%201.0.pdf
Punktet er tilfredsstillende dekket i tidligere utredninger. 4.3 Målhierarki EKS skal vurdere om målhierarkiet er konsistent, avklart og ikke for komplisert eller generelt til å være operasjonelt. Prosjektets samfunnsmål, effektmål og resultatmål er gitt gjennom mandatet på en utfyllende og tydelig måte. Veilederen for tidligfaseplanlegging lister opp generelle samfunnsmål for spesialisthelsetjenesten. Mandatet gir i tillegg egne samfunnsmål. Prosjektets evalueringskriterier er relevante. Det er benyttet samme evalueringskriterier som for andre store investeringer i OUS, noe som sørger for konsistens og avklarte mål innad i foretaket. Måleindikatorene er utledet fra mandatets effektmål, samt fra andre relevante parametre. EKS mener prosjektet bidrar til å oppfylle samfunnsmålene. EKS mener effektmålene er konsistente med samfunnsmålene og relevante for prosjektet. De bygger oppunder helseforetakets overordnede mål. EKS mener resultatmålene for prosjektet er konkrete og målbare. EKS mener målhierarkiet er konsistent, avklart og ikke for komplisert eller generelt til å være operasjonelt. EKS anbefaler prosjektet å konkretisere resultatmålene i den videre prosessen. 4.4 Fremtidig behov for helsetjenester EKS skal vurdere om beskrivelsen og beregningen av befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er tilfredsstillende beskrevet. Det fremtidige behovet for helsetjenester er beskrevet i kapittel 6.1 Funksjonsprogram, med utfyllende beskrivelser i funksjonsprogrammets kapittel 2. Dimensjoneringen er beregnet med bakgrunn i virksomhetsmodell og mandat for nytt klinikkbygg. Framskrivning av behov er gjort frem til 2030 basert på pasientdata fra Norsk pasientregister for 2015. Aktivitetsdata er kvalitetssikret av OUS, HSØ og Sykehusbygg. Sykehusbygg sin modell for fremskriving av aktivitet og kapasitet er benyttet. EKS mener metode og modell brukt til å utrede befolkningens fremtidige behov for helsetjenester er hensiktsmessig. Beregningene er godt forklart og utført etter kjente beregningsmetoder. EKS mener framskrivningen av behovet burde vært gjort etter et lenger tidsaspekt, og anbefaler at prosjektet utreder befolkningens behov for helsetjenester i minst ti år utover år 2030. EKS registrerer at for kort planhorisont for behov også ble påpekt som en svakhet i kvalitetssikringen av idefasen for OUS. 4.5 Omstilling og effektivisering av tjenestetilbudet EKS skal vurdere om muligheter for eventuelle omstillinger og effektivisering av tjenestetilbudet er vurdert.
I kapittel 2.9 i Funksjonsprogrammet beskrives det at arbeidet med ny driftsmodell for Radiumhospitalet er påbegynt, og at denne vil bli detaljert i kommende faser. Her vil muligheter for omstillinger og effektivisering av tjenestetilbudet bli vurdert. I Funksjonsprogrammet utredes videre hovedprinsipper for fremtidige driftskonsepter ved Radiumhospitalet etter at nybygg står ferdig. Det legges opp til økt bruk av robotkirurgi og annen teknologi som vil effektivisere og bedre tjenestetilbudet. I delrapport økonomiske analyser konseptfase er driftseffektene knyttet til prosjektet utredet på et overordnet nivå. EKS mener mulighetene for omstillinger og effektivisering av tjenestetilbudet er utredet til et tilfredsstillende nivå i konseptfasen. EKS anbefaler å fokusere på mulighetene for omstilling og effektivisering ved detaljeringen av prosjektet i senere faser for å realisere et bygg som i størst mulig grad tilrettelegger for dette. 4.6 Fremtidige behandlingsformer og prioriteringer EKS skal vurdere om det er vurdert hvordan fremtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike tjenestene. Medisinske utviklingstrender er beskrevet i kapittel 4.3 i konseptrapporten. I tillegg er utviklingstrekk beskrevet i HPU og O-IKT. EKS mener de medisinske utviklingstrendene og konsekvensene av dette for behandlingsformer og prioriteringer er vurdert på et hensiktsmessig, om enn noe konservativt, nivå. Eksempelvis registrerer EKS at robotteknologi fremheves som en behandlingsmåte som vil øke i omfang, men kun tre av ti operasjonsstuer klargjøres for robotkirurgi. EKS anbefaler at fremtidige behandlingsformer utredes videre i kommende faser. Prioriteringer av ulike områder i helsesektoren kan endre seg over tid, og få konsekvenser for de tjenestene Radiumhospitalet skal tilby. EKS anbefaler at også konsekvenser for de ulike tjenestene av mulige omprioriteringer utredes i kommende faser. 5 Samhandling og kommunikasjon 5.1 Samarbeid med primærhelsetjenesten og vertskommuner EKS skal vurdere om prosjektet har vurdert hvordan samhandlingen med primærhelsetjenesten og vertskommunen vil påvirke forutsetningene for prosjektet. Samhandling med primærhelsetjenesten er tatt inn som et effektmål under evalueringskriteriet «Støtte opp om bedre samhandling». Primærhelsetjenesten er ikke identifisert som en interessent i interessentanalysen i kapittel 2.6. Samhandling med vertskommunen er beskrevet i kapittel 2.5. Oslo kommune er representert i styringsgruppen for OUS-prosjektene og identifisert som en interessent i interessentanalysen i kapittel 2.6. Omregulering av tomten hensyntas av egen offentlig prosess.
Samhandling med primærhelsetjenesten er et eget effektmål, men primærhelsetjenesten er ikke identifisert som en interessent i interessentanalysen. EKS mener samarbeidet med vertskommunen er tilstrekkelig hensyntatt, blant annet gjennom at kommunen er representert i styringsgruppen. EKS mener prosjektet bør vurdere om primærhelsetjenesten er en interessent og dermed burde vært inkludert i interessentanalysen. 5.2 Forankring i Helse Sør-Øst RHF (HSØ) sin driftsorganisasjon EKS skal vurdere om de beslutninger som er gjennomført i konseptfasen er forankret i det regionale foretakets driftsorganisasjon. HSØ er representert i styringsgruppen og i oppfølgingsgruppen. Videre utarbeider HSØ i samarbeid med OUS de økonomiske analysene for konseptfasen. HSØ har også gitt sin tilslutning til målbildet for OUS fra idefasen der Radiumhospitalets funksjon i organisasjonen er beskrevet. Prosjektets mandat kommer fra HSØ, og prosjektet svarer dette opp gjennom konseptrapporten. OUS er på samme måte som HSØ godt representert i prosjektet gjennom styringsgruppen, oppfølgingsgruppen og samhandlingsgrupper. EKS mener det i konseptfasen er lagt opp til en prosjektstruktur som i tilfredsstillende grad legger til rette for at de beslutninger som vedtas forankres i det regionale foretakets og helseforetakets driftsorganisasjon, i tillegg til at strukturen legger til rette for en generell involvering av berørte parter. 6 Økonomi og gevinster 6.1 Bæreevne EKS skal vurdere om alternativene er vurdert opp mot det regionale foretakets økonomiske og finansielle bæreevne. Det er HSØ som sammen med prosjektet og OUS har utarbeidet rapport om økonomisk bæreevne og rapportering. Beregningene er gjort på prosjektnivå og foretaksnivå og viser prosjektets og foretakets økonomiske og finansielle bæreevne. Det er ikke gjort egne vurderinger av det regionale foretakets bæreevne for investeringen. For å dekke egenfinansieringsbehovet er det for OUS en mulighet å trekke på basisfordringen foretaket har mot HSØ. Dette gjør HSØ sin likviditetssituasjon viktig for gjennomføringen av prosjektet. EKS mener det er hensiktsmessig å inkludere en analyse av det regionale foretakets bæreevne for prosjektet. HSØ skal gjennomføre flere store og likviditetskrevende investeringer de kommende årene, hvor periodiseringen av disse vil kunne ha vesentlig betydning for det regionale foretakets bæreevne. På spørsmål om hvorfor ikke HSØ sin bæreevne er vurdert i konseptrapporten svarer prosjektet følgende: «Konseptrapporten redegjør for økonomisk bæreevne på prosjekt og foretaksnivå. Dette
slik at konsekvensene for det enkelte helseforetak av å fatte en beslutning om gjennomføring av et prosjekt belyses best mulig. Selve beslutningen om å gjennomføre større investeringsprosjekter tas av styret i Helse Sør-Øst RHF, med basis i de utredninger som er gjort i blant annet konseptrapporten for det enkelte prosjekt. Det betyr at de enkelte prosjektene konsolideres inn i Helse Sør-Øst RHF sin totaløkonomi, hvor det analyseres hvilke prosjekter konsernet har bæreevne til å gjennomføre i et kort- og langsiktig perspektiv. Dette innarbeides årlig i Helse Sør-Øst RHF sin økonomiske langtidsplan (ØLP). Det betyr at bæreevne vurderes på prosjekt- og foretaksnivå i konseptrapportene, mens HSØ sin totaløkonomi vurderes i ØLP. Den samlede økonomiske bærekraften for det regionale helseforetaket blir derfor ikke omtalt i konseptrapporter for enkeltprosjekter, ut over vurderingen av hvordan prosjektet påvirker netto konsernfordring og driftskreditt mellom helseforetaket og Helse Sør-Øst. Det er gjennomført oppdaterte analyser av hele den prioriterte investeringsporteføljen i HSØ som bekrefter at det er bæreevne for de prioriterte store prosjektene (inklusiv RAD). Dette vil det bli redegjort for i styresaken til styret i HSØ, og i egen sak om ØLP som legges frem samtidig som konseptrapporten.» Basert på prosjektets svar mener EKS punktet er tilfredsstillende besvart og at det i lys av den skisserte prosessen for store investeringer i HSØ ikke regnes som en vesentlig mangel at HSØ sin bæreevne ikke er vurdert i rapporten. Ulempekostnader og kostnader for OU-prosess eller mottaksprosjekt er ikke inkludert i bæreevneanalysen. EKS erkjenner at kostnader knyttet til dette er vanskelig å anslå, og anbefaler å ha fokus på å konkretisere disse i senere faser, samt å ha tilstrekkelig fokus på OU-prosessen knyttet til nytt klinikkbygg for å legge til rette for gevinstrealisering. Å sette av nok ressurser til arbeidet med gevinstrealisering er viktig for å oppnå ønskede resultater. 6.2 Vurdering av gevinster EKS skal vurdere om alternativene er vurdert opp mot gevinster som ønskes realisert. I kapittel 9.9 Plan for gevinstrealisering er de gevinstene som ønskes realisert definert som de prissatte og ikke prissatte nytteeffektene som er beskrevet i rapporten. Alternativanalysen i kapittel 8 vurderer alternativene opp mot disse. Punktet er tilstrekkelig svart ut for dette nivået i prosessen. EKS anbefaler prosjektet å konkretisere og detaljere de gevinstene som ønskes realisert, og å utarbeide en detaljert gevinstrealiseringsplan i de kommende fasene av prosjektet der de ressursene i linjeorganisasjonen som skal hente ut gevinstene blir involvert i tilstrekkelig grad. EKS presiserer at dette krever særskilt oppmerksomhet for å klare å realisere gevinster tidlig. 7 Alternativanalyse 7.1 Bredden i alternativene EKS skal vurdere om alternativene som er vurdert sikrer en tilstrekkelig bredde i mulighetsrommet slik at helseforetakets «sørge for»-ansvar er ivaretatt.
Konseptfasen er begrenset til det mulighetsrommet som er gitt gjennom idefasen og mandatet. Mandatet begrenser utredningen til å omhandle tre alternativer; 0-alternativet og to alternativer med etablering av klinikkbygg på dagens tomt på Radiumhospitalet. EKS mener prosjektet gjennom prosessen med utredning av ulike bygningsmessige utforminger og plasseringer på tomt har sikret en tilstrekkelig bredde i mulighetsrommet, slik det er gitt gjennom det begrensende mandatet. EKS mener prosjektet har utnyttet mulighetsrommet i tilfredsstillende grad. 7.2 Prioritering av alternativene EKS skal vurdere om alternativene er riktig prioritert i henhold til målhierarkiet og tilhørende prioriterte krav. Prosjektet har foretatt en sammenligning av de utredede alternativene i kapittel 8. Vurderingen er basert på målhierarkiet som er utledet fra Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter og mandatets effektmål, og prioriteringene av alternativene er korrekt i henhold til dette. I vurderingen har de kvalitative evalueringskriteriene lik vekting. EKS mener alternativene er riktig prioritert i henhold til målhierarkiet og tilhørende prioriterte krav. EKS mener enkelte av de kvalitative evalueringskriteriene bør ha større innvirkning på vurderingen enn andre. En slik endring vil likevel ikke ha konsekvens for hvilket alternativ som kommer best ut totalt sett. 7.3 Samfunnsmessige konsekvenser EKS skal vurdere om prosjektet i tilstrekkelig grad har vurdert alternativene opp mot deres samfunnsmessige konsekvenser, og lagt opp til en hensiktsmessig prosess for å håndtere dette. Samfunnsmessige konsekvenser er beskrevet i kapittel 7.7, der pasientbehandlingen i seg selv defineres som den viktigste samfunnsvirkningen. De største forskjellene i samfunnsmessige konsekvenser er vurdert mellom 0-alternativet og tiltaksalternativene. EKS mener de antatte samfunnsmessige konsekvensene er redegjort for på et hensiktsmessig nivå og at relevante områder er inkludert. 7.4 Kvalitet EKS skal vurdere om prosjektet sikrer befolkningens krav til kvalitet i tjenestene. Nytt klinikkbygg er designet etter kravene definert i Hovedprogrammet, som er utformet for å sikre kvalitet i tjenestene. Kvalitet i pasientbehandling er et evalueringskriterium for valg av alternativ for
prosjektet, fordelt på tre indikatorer hentet fra mandatets effektmål. Det anbefalte alternativet er det alternativet som skårer best på kriteriet. EKS mener prosjektet sikrer befolkningens krav til kvalitet i tjenestene. 7.5 Pasientsikkerhet EKS skal vurdere om planlagte bygg og infrastruktur er planlagt for å redusere risikoen for uønskede hendelser innen pasientsikkerhet. I kapittel 1.4.3 er faktorer ved nytt bygg som gir bedret pasientsikkerheten gitt. Noen av faktorene er knyttet til muligheter for omlegging av arbeidsmetoder og arbeidsprosesser, mens andre faktorer er knyttet til bygget i seg selv. EKS mener prosjektet i tilfredsstillende grad sannsynliggjør at nybyggalternativene vil redusere risikoen for uønskede hendelser innen pasientsikkerhet. EKS mener likevel prosjektet med fordel kunne tydeliggjort om det er forskjeller mellom nybyggalternativene hva gjelder pasientsikkerhet. Eksempelvis kunne pasientsikkerhet vært tatt inn som en indikator i alternativanalysen. 7.6 Miljø EKS skal vurdere om prosjektet forholder seg til overordnede krav til ivaretakelse av indre og ytre miljø på en tilfredsstillende måte. OTP beskriver overordnede krav til både ytre og indre miljø. Ytre miljø knyttes blant annet opp mot HSØ sine egne standarder på området. Indre miljø er beskrevet i form av krav til blant annet inneklima, materialvalg, akustikk og lys. Både det ytre og indre miljøet dekkes også gjennom prosjektets effektmål. EKS mener prosjektets beskrivelse av de miljømessige faktorene er tilfredsstillende.
Vedlegg 1: EKS anbefalinger til prosjektet Krav til KSK Er det samsvar med det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen og den fremlagte konseptrapporten? Behov og mål kapittel 4 Er prosjektets plassering vurdert i forhold til det regionale helseforetakets totale tilbud? Er målhierarkiet konsistent, avklart og ikke for komplisert eller generelt til å være operasjonelt? Hvordan er beskrivelse og beregning av befolkningens fremtidige behov for helsetjenester utført? Er det vurdert muligheter for eventuelle omstillinger og effektivisering av tjenestetilbudet? Er det vurdert hvordan fremtidige behandlingsformer og prioriteringer vil slå ut for de ulike tjenestene? EKS anbefaler prosjektet å konkretisere resultatmålene i den videre prosessen. EKS anbefaler at prosjektet utreder befolkningens behov for helsetjenester i minst ti år utover år 2030. EKS anbefaler å fokusere på mulighetene for omstilling og effektivisering ved detaljeringen av prosjektet i senere faser. EKS anbefaler at fremtidige behandlingsformer og konsekvenser for de ulike tjenestene av mulige omprioriteringer utredes i kommende faser. Samhandling og kommunikasjon kapittel 5 Er det vurdert hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommunene vil påvirke forutsetningene for prosjektet? Er de beslutninger som er gjennomført i konseptfasen forankret i det regionale foretakets driftsorganisasjon? EKS mener prosjektet bør vurdere om primærhelsetjenesten er en interessent og dermed burde vært inkludert i interessentanalysen. Økonomi og gevinster kapittel 6 Er alternativene vurdert opp mot det regionale foretakets økonomiske og finansielle bæreevne til gjennomføring? Er alternativene vurdert opp mot gevinster som ønskes realisert? EKS anbefaler å ha fokus på å konkretisere ulempekostnader og kostnader for OU-prosjekt og mottaksprosjekt i senere faser, samt å ha tilstrekkelig fokus på OU-prosessen. EKS forutsetter at HSØ utarbeider analyse av bæreevne på regionalt nivå. EKS anbefaler prosjektet å konkretisere og detaljere de gevinstene som ønskes realisert, og å utarbeide en detaljert gevinstrealiseringsplan i de kommende fasene av prosjektet der de ressursene i linjeorganisasjonen som skal hente ut gevinstene blir involvert i tilstrekkelig grad. Alternativanalyse kapittel 7 Sikrer alternativene som er vurdert en tilstrekkelig bredde i forhold til mulighetsrommet slik at helseforetakets "sørge for" ansvar er ivaretatt? Er alternativene riktig prioritert i forhold til målhierarkiet og tilhørende prioriterte krav? Er alternativene i tilstrekkelig grad vurdert opp mot samfunnsmessige konsekvenser og er det lagt opp til en hensiktsmessig prosess for å håndtere dette? Hvordan sikrer prosjektet befolkningens krav til kvalitet i tjenestene? Hvordan kan planlagte bygg og infrastruktur påvirke uønskede hendelser innenfor pasientsikkerhet? Hvordan forholder prosjektet seg til overordnede krav til ivaretakelse av indre og ytre miljø? EKS mener enkelte av de kvalitative evalueringskriteriene bør ha større innvirkning på vurderingen enn andre. EKS mener prosjektet kunne tydeliggjort om det er forskjeller mellom nybyggalternativene hva gjelder pasientsikkerhet, eksempelvis ved å ta pasientsikkerhet inn som en indikator i alternativanalysen.