Rom- og funksjonsprogram

Larvik kommunale eiendom KF Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage 2012-12-15 Oppdragsnummer: 5114693

Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage Oppdragsnummer.: 5114693 Dokument nr.: Rev. Nr. 1 Dato: 2013-01-24 Beskrivelse Kapittel 1.1.2 Dimensjoneringsgrunnlag Utarbeidet B. A. Løtveit Fagkontroll Godkjent G. Kaupang Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2012-10-31 Side 2 av 61

Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage Oppdragsnummer.: 5114693 Dokument nr.: Innhold 1 Prosjektinformasjon 6 1.1 Rammebetingelser 6 1.1.1 Regulering/tomt 6 1.1.2 Dimensjoneringsgrunnlag 6 2 Lover og forskrifter 9 2.1 Opplæringsloven 9 2.2 Kunnskapsløftet 9 2.3 Plan og bygningsloven 9 2.4 Universell utforming 10 2.5 Arbeidsmiljøloven 10 2.6 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 10 3 Generelle krav 11 3.1 Planløsning 11 3.2 Generalitet, elastisitet og fleksibilitet 11 3.3 Arkitektonisk uttrykk 12 3.4 Krav til tekniske løsninger 12 4 Arealprogram 13 5 Overordnede prinsipper for utforming av arealene 14 5.1 Føringer for skolen 14 5.1.1 Læringssyn 14 5.1.2 Organisering 15 5.2 Føringer for barnehagen 17 5.3 Føringer for familiesenter 18 5.4 Føringer for idrettshallen 18 6 Funksjonsbeskrivelser skole 20 6.1 Ord og uttrykk 20 6.2 Inngangsparti og samlingsarena 21 6.3 Spesialisert læringsareal 22 6.3.1 Bibliotek 22 6.3.2 Musikk 23 6.3.3 Mat og helse 25 6.3.4 Kantinedisk 27 6.3.5 Naturfag - forskerrom for 5. til 7. trinn 27 6.3.6 Naturfag - forskerrom /grovverksted for 1. 4. trinn og SFO 29 6.3.7 Kunst og håndverk 29 6.4 Trinnarealer 31 6.4.1 Nøkkelopplysninger for trinnarealene 31 2012-10-31 Side 3 av 61

Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage Oppdragsnummer.: 5114693 Dokument nr.: 6.4.2 Generell utforming 32 6.4.3 Hva skjer i trinnarealene? 33 6.4.4 Fra 4- parallell til 3-parallell 35 6.5 Elevgarderober og toaletter 35 6.6 Skolefritidsordning - SFO 36 6.7 Sambruk mellom skole og sfo 37 6.8 Personalfasiliteter i skole 38 6.8.1 Administrasjon og ledelse 38 6.8.2 Teamrom og lærerarbeidsplasser 38 6.8.3 Personalrom med møtefunksjon 39 6.8.4 Møterom 39 6.8.5 Personalgarderobe 40 7 Funksjonsbeskrivelse for barnehagen 41 7.1 Barnas leke- og oppholdsareal 41 7.1.1 Avdelingen 41 7.1.2 Kjøkken 42 7.1.3 Fellesarealer 42 7.1.4 Samlingsrom 42 7.2 Sanitære rom 43 7.3 Inngangsparti 43 7.3.1 Grovgarderobe 43 7.3.2 Fingarderobe 43 7.4 Lager 44 7.5 Personalfasiliteter barnehage 44 8 Funksjonsbeskrivelser familiesenter 45 8.1 Inngangsparti med resepsjon, og venterom 45 8.2 Åpen barnehage 46 8.3 Administrasjon og kontorarbeidsplasser 46 8.3.1 Ledere 46 8.3.2 Helsesøsterkontor 46 8.3.3 Kontorer for fysioterapeut 46 8.3.4 Jordmor og lege 46 8.3.5 Psykologarbeidsplasser 46 8.3.6 Andre fagpersoner 47 8.3.7 Produksjonsrom 47 8.4 Personalrom 47 8.5 Rom for møte, samtale og tesing 47 8.6 Garderober og toalett 47 9 Funksjonsbeskrivelse Idrettshall 48 9.1 Utforming og tekniske løsninger 48 9.1.1 Generelle løsninger 48 9.1.2 Mål på aktivitetsflater 48 9.1.3 Krav til oppmerking 49 9.1.4 Takhøyde 49 2012-10-31 Side 4 av 61

Rom- og funksjonsprogram Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage Oppdragsnummer.: 5114693 Dokument nr.: 9.1.5 Vegger 49 9.1.6 Muligheter for ulik halldeling 49 9.1.7 Gulv 50 9.1.8 Lyskilde 50 9.1.9 Multimedia og informasjonssystemer 50 9.1.10 Rømningsveier 50 9.2 Støttefunksjoner/Generelle funksjoner 50 9.2.1 Garderober 50 9.2.2 Materialrom 51 9.2.3 Tilskueranlegg 51 9.2.4 Andre aktivitets - og bruksrom 52 9.2.5 Treningsrom 52 9.2.6 Sosiale rom 52 9.2.7 Lagerrom for annet utstyr/andre funksjoner 53 9.2.8 Rom for betjening, drift og renhold 53 9.2.9 Sekretariat og mediarom 53 10 Drifts- og støtteareal 54 10.1 Driftskontor 54 10.2 Lagerareal 54 10.3 Utendørslager 54 10.4 Renhold 55 10.5 Avfallshåndtering 55 10.6 Tekniske rom 55 10.7 Varemottak 55 11 Aktivitetsareal ute 56 11.1 Generelt 56 11.2 Skolens uteområde 57 11.3 Barnehagens utendørs Leke- og oppholdsareal 58 11.3.1 Utendørs soveplass 58 11.4 Uteområde for åpen barnehage i familiesenteret 59 12 Trafikk og parkering 60 13 Nærhetsmatrise 61 2012-10-31 Side 5 av 61

1 Prosjektinformasjon Dette rom og funksjonsprogrammet skal inngå som del av det samlete byggeprogrammet for prosjektet «Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage på Torstvedt». Dokumentet er framkommet gjennom et samarbeid mellom Larvik kommunale eiendom (LKE), Barne- og ungdomstjenester, Oppvekst i Larvik kommune og brukerne representert ved familiesenteret, brukere av Idrettshall, ansatte ved Solstad barnehage, Nanset skoles personale, representant fra foreldreutvalget ved Nanset skole og representanter for andre ansatte fra renhold og drift. Dokumentet er ført i pennen av Skoleseksjonen i Norconsult, ved Beate Aske Løtveit og Harald Høgh. Programmet inneholder oversikt over de rammer anlegget skal utformes innenfor, de krav som stilles til anleggets funksjoner, oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene og arealrammen med en veiledende arealfordeling. Oppdragsgiver er Larvik kommunale eiendom (LKE). 1.1 RAMMEBETINGELSER 1.1.1 Regulering/tomt Prosjektforslagene skal vise hvordan tilkomsten for fotgjengere, syklister, nødvendig vareog persontransport og parkering er tenkt løst. Tenkt løsning for soneinndeling av uteområdet må også komme tydelig fram, jf. funksjonskravene beskrevet i kapittel 11 og 12. 1.1.2 Dimensjoneringsgrunnlag Skolen skal planlegges og dimensjoneres for en 4-parallell-skole, men med mulighet for å omgjøres til en 3-parallell-skole. Tabellene beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for begge alternativ. 2012-10-31 Side 6 av 61

4-parallell-skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 784 Fire paralleller med 112 elever pr. trinn (28 * 4) Pedagoger 60 58 Administrasjon 5 5 Rektor, teamledere, SFOleder, kontorpersonale Assistenter 20-25 Både i skole og SFO Andre ansatte skole 4 4 Renhold, tilsyn, drift Ansatte Idrettshall 1 0,5 Drift 3-parallell-skole Personer Antall Årsverk Kommentarer Elever 588 Tre paralleller med 84 elever pr. trinn (28 * 3) Pedagoger 45 44,5 Administrasjon 5 5 Rektor, teamledere, kontorpersonale Assistenter 15-20 Både i skole og SFO Andre ansatte skole 4 4 Renhold, tilsyn, drift Ansatte Idrettshall 1 0,5 Drift Barnehage Personer Barn 144 Administrasjon (styrer og merkantil) Pedagoger 12 Assistenter 12 Andre ansatte 2 Antall Årsverk Kommentarer Renhold, tilsyn, drift 2012-10-31 Side 7 av 61

Familiesenter Personer Antall Årsverk Kommentarer Leder 1 1 Helsestasjon Assistent 1 0,8 Helsesøster/skolehelsetjeneste 5 4,5 Lege 1 0,3 Fysioterapeut 1 0,2 Jordmor 1 1 Psykolog 3 3 Andre fagpersoner 4 0,8 Merkantilt 1 0,4 Leder for mødregruppe 1 0,5 Assistent for mødregruppe 1 0,5 Åpen barnehage Leder 1 1 Assistent 1 0,6 Sum Familiesenter 22 14,5 2012-10-31 Side 8 av 61

2 Lover og forskrifter Det viktigste regelverket for å ivareta skolen og skolemiljøet i driftsfasen er særlig knyttet til fem lover, med tilhørende myndigheter: Opplæringsloven av 17. juli 1998 (Kommunens skoleavdeling) Kunnskapsløftet vedtatt juni 2004, trådte i kraft 2006 Plan- og bygningsloven av 1. juni 2010 (Kommunens bygningsmyndighet). Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 (Arbeidstilsynet) Forskrift om miljøretta helsevern (Kommunehelsetjenesten) 9. mars 2012. 2.1 OPPLÆRINGSLOVEN Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringsloven, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er regulert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna. 2.2 KUNNSKAPSLØFTET Kunnskapsløftet er reformen i grunnopplæringen som trådte i kraft i 2006. Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet. 2.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli 2010. Lovverket kommer spesielt 2012-10-31 Side 9 av 61

til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming. 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ifølge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.januar 2009. Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven Det er også utarbeidet en egen håndbok, eller norsk standard, som spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser (www.universell-utforming.miljo.no). Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming, og kan være et nyttig hjelpemiddel i prosjekteringen av skolebygg. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming skal være et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. Nasjonale føringer som fremkommer i regjeringens handlingsplan for universell utforming, krever at det ved planlegging av fremtidige skolebygg og større rehabiliteringer sørges for at skolebyggene som prosjekteres blir universelt utformet. I den nye plan- og bygningsloven med ikrafttredelse fra 1.7.2010 stilles det krav til universell utforming i nybygg i kommunal virksomhet rettet mot allmennheten. 2.5 ARBEIDSMILJØLOVEN De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder blant annet kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget. 2.6 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. Forskriften trådte i kraft 01.01.1996 og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. 2012-10-31 Side 10 av 61

3 Generelle krav 3.1 PLANLØSNING Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Det nye anlegget skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Bygget bør utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom de ulike funksjonene i anlegget. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, ulike brukere av anlegget internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealene som ikke skal sambrukes. Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Eksempler på soner: Familiesenteret, administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) og spesialiserte læringsarealer (naturfag, bibliotek, kunst- og håndverk). Disse skal for eksempel enkelt kunne stenges av ved bruk av sentralsonen med kjøkken/kantine eller utleie av møterom (personalrommet i skolen). 3.2 GENERALITET, ELASTISITET OG FLEKSIBILITET I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegget må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål. 2012-10-31 Side 11 av 61

3.3 ARKITEKTONISK UTTRYKK Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg for skoleverket i Larvik kommune. Anlegget skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygget skal være inspirerende og kreativt. Bygget skal fremstå som et synlig miljøvennlig bygg, med fremtidsrettede energiløsninger. 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Anleggets utforming og de valgte tekniske løsningene skal tilfredsstille alle relevante krav i TEK10. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering skal tilpasses kildesortering, og dette må kunne nyttes i en pedagogisk sammenheng. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler (pc, brett, digitale tavler ol) i alle rom for opplæring, møter og testing. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett, og enkelte steder også kablet nettverk. I alle læringsareal, møterom og testrom må utforming ta hensyn til plassering og bruk av digitale tavler. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt. Dagslysfaktor i rom for varig opphold skal være minimum 5 %. Viser til SINTEF Byggforsk, detaljblad 421.626 for beregningsmåte av gjennomsnittlig dagslysfaktor. 2012-10-31 Side 12 av 61

4 Arealprogram 2012-10-31 Side 13 av 61

5 Overordnede prinsipper for utforming av arealene Ny 1-7 skole med idrettshall, familiesenter og barnehage. Det skal legges til rette for god kommunikasjon mellom hovedfunksjonene, og samarbeid mellom aktører i ulike enheter. Tverrfaglighet, kompetanseutvikling og erfaringsdeling er sentrale verdier. Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk bør legge føringer for utforming av arealer. Variasjon og fleksibilitet er derfor viktige prinsipp. Anlegget skal også fremstå som tydelig og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Løsninger med glass i vegger og dører skaper oversikt og lys, samtidig som det gir opplevelsen av adskilte rom og arealer. Dette prinsippet skal ligge til grunn for utformingen av alle arealer i senteret. Det er vesentlig at det legges til rette for en tydelig soneinndeling i bygget, og at det planlegges for låsesystemer som enkelt ivaretar behovet for både sambruk og skjerming. 5.1 FØRINGER FOR SKOLEN Dette kapittelet beskriver organisering og pedagogisk modell i den nye skolen. Formålet er å gi arkitekter og prosjekterende kjennskap til den pedagogiske virksomheten som er tenkt inn i bygget, slik at vi får et samsvar mellom ønsket pedagogisk praksis og funksjonalitet i bygget. 5.1.1 Læringssyn Elevene skal kunne være aktivt medvirkende i både planlegging, gjennomføring og vurdering av sin egen læringsprosess. Lærere og elever skal sammen jobbe for å oppnå et positivt læringsmiljø og godt læringsutbytte for alle. Et slikt inkluderende læringssyn innebærer tett dialog og samhandling mellom lærere og elever. Dette skal det tas høyde for når et nytt skolebygg skal utformes. Det finnes omfattende teori og forskningsmateriell som beskriver hvordan elevers læring skjer og hva som er viktige rammebetingelser for læring. En kort sammenfatning er formulert i punktene nedenfor. Vi lærer best i et læringsmiljø som kjennetegnes av: Tilhørighet og gode relasjoner til lærere og andre elever. Tydelige målformuleringer og arbeidsinstruksjoner. 2012-10-31 Side 14 av 61

Tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet vårt, og råd om hvordan de kan forbedre seg i det daglige læringsarbeidet. Involvering og aktiv deltakelse i eget læringsarbeid med blant annet planlegging og vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling. Kommunikasjon og samhandling Rom for ulike preferanser og læringsstiler Mulighet for å bruke hele kroppen - alle sansene - i læringsprosessen Hensyn til at vi har ulike forutsetninger for å lære og å forstå Vekt på ivaretakelse av grunnleggende behov for mestring, autonomi og tilhørighet for motivasjon for læring og trivsel (velvære) Barn trenger ulik stimulans for at læring skal skje. De lærer ved å lytte tenke samtale se berøre bevege konstruere sammenligne reflektere skrive tegne oppleve le. De skal kunne ta i bruk alle sansene i sitt læringsarbeid. Elevene må få plass til å utfolde seg og være aktive i læringsprosessen. Samtidig krever læring konsentrasjon og fokus. Gode læringsarealer skal gi mulighet for at stille fordypning og individuelt arbeid skal kunne foregå samtidig som samtale og samarbeid foregår et annet sted i området. Tett oppfølging og jevnlig veiledning fra lærere og medelever er vesentlig for læring. Hyppig dialog underveis i læringsarbeidet vil gi elevene gode muligheter til å utvikle seg faglig. Det er viktig at de fysiske rammene gir rom for at læreren kan gi veiledning til enkeltelever eller små grupper, samtidig som man har oversikt over resten av elevgruppen. Ulike gruppesammensetninger og tilpassede undervisningsopplegg gjør at den enkelte elev kan møtes der han eller hun er i sin læringsprosess. Barn lærer best når de trives og føler seg trygge i omgivelsene både med hensyn til byggets og rommenes utforming og med hensyn til kommunikasjonen med sine medelever og det voksne personalet. Skolen bør derfor utstråle en positiv stemning og skape motivasjon for læring, lek og arbeid. Det er store utfordringer i å skape omgivelser som kan gi rom for alt dette. Ved å bygge varierte og fleksible arealer, vil pedagogene lettere kunne skape alternative læringsmiljøer som ivaretar elevenes behov. 5.1.2 Organisering Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene. Mye forskning trekker nettopp frem læreren som den viktigste faktoren for å lykkes med en god skole. Derfor må skolebygget gi læreren gode rammer å arbeide innenfor, slik at forutsetningene for og lykkes blir best mulige. Utstrakt samarbeid og samhandling mellom lærere er vesentlig, og bør være overordnede prinsipper i en modell som skal ivareta elevenes varierte læringsbehov. På en skole der det voksne personalet samarbeider tett om elevenes læring, vil man bedre kunne utnytte den enkelte lærers spesielle evner og ressurser. Man vil også kunne oppnå en tettere 2012-10-31 Side 15 av 61

oppfølging av elever som trenger det, i tillegg til at man er flere som sammen har ansvar for god læringsledelse og å skape gode læringsbetingelser for elevene. En naturlig struktur er at elevene er trinnorganisert og lærerne organisert i team knyttet til det enkelte trinn. En slik organisering innebærer at et team av lærere har et felles opplæringsansvar for alle elevene på et trinn. Man ser altså for seg at hvert trinn utgjør en enhet, og at elevene på trinnet deles inn i ulike grupper etter behov. Lærerressursene på teamet kan brukes fleksibelt, alt etter behovet i den enkelte situasjon. En modell med trinnteam innebærer en bevegelse fra: Den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap Mine elever til våre elever Samordning til samhandling Stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever En slik organisering stiller krav til de fysiske rammene, og på den nye skolen på Torstvedt vil fleksibilitet være et bærende prinsipp. Gjennom ulike løsninger vil man bedre kunne imøtekomme elevenes behov for variasjon og tilpasning i læringsarbeidet. Et fleksibelt skoleanlegg kan defineres på ulike måter, og på Torstvedt vil følgende definisjon ligge til grunn: Et fleksibelt anlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Konkret vil dette si at lokalene er utformet slik at hvert trinn har sitt eget trinnareal bestående av rom med ulike størrelser. Man kan veksle mellom felles undervisningsøkter for hele trinnet, eventuelt for større grupper, og arbeid individuelt eller i små grupper. Det er de faglige målsettingene for undervisningsøkten som avgjør hvordan man vil organisere elevgruppen på trinnet, og ikke en fast inndeling i «klasser». Man kan dermed legge til rette for ulike måter å lære på, og gjennomføre ulike typer aktiviteter samtidig innenfor samme område. Lærerressursene på teamet kan fordeles etter behov. Noen ganger oppfattes fleksibilitet som at man enkelt kan endre romstørrelser, for eksempel ved hjelp av foldevegger. Slike valgmuligheter kan åpne for variert bruk, men ofte blir det slik at man ikke benytter seg av variasjonsmulighetene. Foldevegger blir alltid stående åpne eller lukket, og interiør blir stående slik at løsningen ikke lenger er så fleksibel. Derfor ønsker man i størst mulig grad faste løsninger på Torstvedt, slik at man har ulike rom og læringsarealer tilgjengelig uten å måtte gjøre omlegginger eller «rigging» underveis. Enkelte steder ønskes skyvedører eller lignende, og dette vil da komme frem av den mer detaljerte funksjonsbeskrivelsen. 2012-10-31 Side 16 av 61

5.2 FØRINGER FOR BARNEHAGEN Barnehagens formål og pedagogiske innhold er nedfelt i lov og rammeplan. Barnehageeier har ansvar for å drive barnehagen i samsvar med samfunnsmandatet og kommunen som forvaltningsorgan har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor barns medvirkning, omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse og sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fagområdene i rammeplanen er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Rammeplanen ser barnet som subjekt og aktiv aktør i eget liv. I møte med omgivelsene og andre barn og voksne i barnehagen skaper barnet kunnskap og egen identitet. Dette barneog læringssynet betinger at det enkelte barn blir sett og møtt ut fra sine unike egenskaper. Samtidig skal barnet være en del av en gruppe og gis et tilbud i samsvar med rammeplanens målområder. Dette krever høy kvalitet i relasjonene i barnehagen og en trygg tilknytning mellom barnet og de ansatte i barnehagen. Jo yngre barnet er, desto viktigere er det at de får anledning til å knytte seg til få og stabile voksne. Det er derfor avgjørende at barnehagebygget gir mulighet for inndeling i mindre grupper, og at bygningen gir gode betingelser for det læringsmiljøet som skal tilrettelegges i barnehagen. Rammeplan for barnehagen slår fast at "barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet". Barnehagen på Torstvedt skal bygges med 6 avdelinger. Hver med et areal for 24 barn over 3 år. Samtidig er det viktig at barnehagen har fleksible og gode arealer som kan nyttes på tvers av avdelingene. Barnehagen skal ha en tydelig avdelingsstruktur, men det skal likevel være noen arealer som er til felles benyttelse for alle avdelinger. Avdelingene skal ha arealer som gjør barn trygge og som gir forutsigbarhet og ha et trivselsskapende preg. Dette er særlig viktig for de små barna som starter i barnehagen før ettårsalderen. Bygget skal gi mulighet for et mangfold av aktiviteter, og skape gode lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. Samtidig må bygget gi anledning til å tilpasse barnegruppene etter etterspørsel. 2012-10-31 Side 17 av 61

Det enkelte barn må bli sett som subjekt og aktiv aktør i eget liv, og organiseringen av barnegruppene må ivareta barnets behov for tilknytning og relasjon til faste voksne. De yngste barna trenger skjermede omgivelser som sikrer oversiktlighet, nærhet og tillit. En del eldre barn foretrekker også slike omgivelser. Barnets trivsel, læring og utvikling fremmes av god samhandling mellom barnehage og hjem. Bygget må gi rom for dette. Rom og arealer skal gi muligheter for; å fremme åpenhet og samarbeid på barnehagenivå at sammensetning av grupper kan tilpasses endringer i alder effektiv utnyttelse av bemanning og areal å styrke barnets læringsutbytte gjennom tilrettelegging av læringsmiljø fremme variasjon i lek og læring spesialrom plass til kroppslig lek å gi språkstimulering gode vilkår trygghet omsorg å skape noe nytt 5.3 FØRINGER FOR FAMILIESENTER Familiesenteret er et lavterskeltilbud for barn og unge og deres familie. Tidlig intervensjon er en målsetting. Familiesenteret og skole skal samlokaliseres, og ha felles personalfunksjoner, det vil si felles garderobe og personalrom. Senteret har et sammensatt fagmiljø. Utforming og arkitektur bør bidra til åpenhet, samhandling, erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellom ansatte. Samtidig må behov for skjerming og fortrolighet ivaretas. Antall ansatte, fagprofesjoner, stillingsstørrelse og behov i arbeidssituasjonen kan variere. Rom og arealer i familiesenteret må derfor utformes fleksibelt, og kunne dekke flere funksjoner, sambrukes eller endre funksjon. 5.4 FØRINGER FOR IDRETTSHALLEN Det skal bygges idrettshall i håndballstørrelse. Idrettshallen skal bygges slik at den fyller kravene til økonomisk støtte i form av spillemidler. Kultur- og kirkedepartementet har utarbeidet ulike publikasjoner om bygging og drift av ulike typer idrettsanlegg. Veilederen om Idrettshaller av 2005 er en revisjon av tilsvarende veileder utgitt i 1988. Siden forrige utgivelse av veiledere har det ikke vært nevneverdig utvikling når det gjelder den fysiske utformingen av anlegg for de ulike idrettene. Derimot er det betydelig endring når det gjelder vektlegging av estetikk og miljøforhold i anleggene, og også når det gjelder normer og forskrifter. Estetikk og miljøhensyn har kommet til som viktige forutsetninger knyttet til søknad om tilskudd fra spillemidlene. 2012-10-31 Side 18 av 61

I 2012 publiserte departementet «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2012». Her kommer det blant annet frem at begrepet «idrettshall» skal erstatte begrepet «flerbrukshall». Det er også noen endringer når det gjelder krav til arealer på aktivitetsflater og lagerrom. Vi henviser derfor også til denne publikasjonen. I tillegg gjelder selvsagt de krav som stilles i Plan- og bygningsloven (PBL) m/forskrifter. Idrettshallen på Torstvedt skal benyttes til undervisning i kroppsøving, og av elever i SFOtiden. På ettermiddags- og kveldstid skal den være tilgjengelig for idrettslag og nærmiljø. Idrettshallen skal være en integrert del av skolen, og den skal ligge slik plassert at man kan benytte samme hovedinngang og foaje. Elevene skal kunne bevege seg tørrskodd inn i hallen. Idrettshallen skal først og fremst være tilrettelagt for fysisk aktivitet for flest mulig, men den skal også kunne fungere som arena for fellessamlinger eller kulturelle aktiviteter i regi av skole eller nærmiljø. Man skal kunne benytte funksjoner i sentralsonen som kjøkken og kantine i et sambruk med idrettshallen ved spesielle arrangementer. På Torstvedt vil funksjonene i skolens sentralfunksjon (kantine, kjøkken, musikk og amfi) være det naturlige stedet å samles for konserter eller andre fremføringer, men idrettshallen skal likevel kunne benyttes til store arrangementer som krever mer plass enn skoledelen kan tilby. I slike tilfeller skal det benyttes løse sceneelementer i idrettshallen. 2012-10-31 Side 19 av 61

6 Funksjonsbeskrivelser skole 6.1 ORD OG UTTRYKK Listen under gir en avklaring på de begreper som brukes i funksjonsbeskrivelsen. Trinnareal Trinn Elevgruppe Team Avdeling Fellesområde Spesialiserte arealer Sambruk Formidling Skoletime Undervisningsøkt Arealet som tilhører et bestemt årstrinn. Alle elever har fast tilhørighet til et slikt trinnareal. Elevgruppen på samme årstrinn En gruppe elever fra samme trinn. Antall elever i en elevgruppe kan variere med aktiviteten. De lærerne som har ansvar for undervisning av elever på samme trinn. 1. til 4. trinn utgjør en avdeling 5. til 7. trinn utgjør en avdeling. Areal og rom i anlegget som er tilgjengelig for flere trinn samtidig. Dette kan være bibliotek, amfi, kantine eller andre møteplasser. Arealer som er spesielt tilrettelagt for bestemte fagområder. Arealene kan benyttes av alle trinnene. Bruken vil som oftest være timeplanlagt, slik at de ulike trinnene har rommene disponible til faste tider. Eksempler kan være rom for mat og helse, kunst og håndverk og musikkrom. Når et areal brukes av flere, for eksempel skole og nærmiljø eller kultur Situasjon der lærer eller andre gjennomgår fagstoff, forklarer, forteller eller lignende for en elevgruppe. En skoletime er på 45 minutter. Begrepet «skoletime» benyttes for å synliggjøre brukstiden av de ulike rom og funksjoner. Lengden på en undervisningsøkt bestemmes av aktiviteten og vil derfor variere. 2012-10-31 Side 20 av 61

6.2 INNGANGSPARTI OG SAMLINGSARENA Anlegget skal ha en tydelig hovedinngang hvor det vises vei for besøkende til skole og idrettshall. Inngangspartiet skal utformes slik at det blir en møte- og samlingsarena i bygget. Hovedinngangen leder til en sentralsone i skolens naturlige hjerte. Herfra skal det vises vei til ulike funksjoner i bygget i form av tydelig skilting og digitale oppslagstavler. I det daglige vil elevene benytte sine desentraliserte innganger når de kommer og går fra skolen. Administrasjonen og en rekke fellesfunksjoner, som bibliotek, musikk og kantine, bør være en del av dette området, eller enkelt finnes herfra. Bygget skal ha en tydelig soneinndeling som gjør utleie av ulike funksjoner mulig, samtidig som andre deler av skolen er avstengt. Tillatelse og begrensing av tilgang ønskes fleksibelt, slik at ulike deler kan være tilgjengelig for ulike leietakere. Dette kan løses med et system for adgangskontroll. For eksempel i form av kortløsning, eventuelt supplert med bi-innganger. Sentralsonen skal være en møteplass og et samlingsareal. Området skal fungere som et opplevelsessted for skole, nærmiljø og brukere av anlegget ved større arrangementer. Her skal være mulig å gjennomføre fellessamlinger, informasjonsmøter, teaterforestillinger, rockekonserter, klassiske konserter, drama, kulturskole-forestillinger, filmfremvisninger, galleri, kafé m.m. på dag- og kveldstid. Det vil selvsagt være avgjørende med god akustikk i arealet, og dette må sikres. Til enkelte av arrangementene er det ønskelig med stående publikum eller en løsning med kafébord. Sentralsonen skal ha gode lysforhold og mulighet for god blending. Særlig i sceneområdet bør det være gode løsninger for lysskjerming og blending. I arealet skal det legges opp til en kombinasjon av sitte- og ståplasser, slik at denne delen av bygget kan brukes til ulike sosiale og faglige aktiviteter og ha plass til utstilling av elevarbeider m.m. Det er ønskelig at sentralsonen fungerer som en slags storsal og skal derfor ses i sammenheng med både musikkavdelingen, biblioteket og et kjøkken- /kantineområde. Her skal også være et sentralt plassert amfi hvor man kan samle et stort publikum både i skoletiden og i andre sammenhenger. I skoletiden skal amfiet kunne brukes til forestillinger og samlingsstunder. Minimum halvparten av skolens elever skal kunne samles her. Det er viktig at alle kan se og høre godt, og at det er nok sitteplasser. Amfiet ønskes også brukt i andre sammenhenger enn til forestillinger og fellessamlinger. Det skal være naturlig for elevene å sitte her og lese, samarbeide med medelever, vente på noen osv. Med andre ord skal dette arealet være et treffsted i både faglige og sosiale sammenhenger. Materialvalget bør være robust og legge til rette for utstrakt bruk. Dersom bygget blir over flere etasjer er det ønskelig at amfiet også har funksjon som trafikkareal og binder etasjer og funksjoner sammen amfiet kan være skolens kunnskapstrapp. Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av de ulike funksjonene: 2012-10-31 Side 21 av 61

Musikkrommet skal ligge nær amfiet, slik at dette kan fungere som scene, og at man enkelt har tilgang til instrumenter, omkledningsrom mm. I taket må det legges til rette for utstyr til lyd og lys, i tillegg til oppheng av sceneteppe både i forkant og bakkant av scenen. I forbindelse med sceneområdet må det være lerret og prosjektor. Det må tilrettelegges for rikelig med strømuttak. Nærhet til skolekjøkken gjør servering og salg av mat og drikke enkelt. Funksjonene kan fordeles over flere plan. Plassering av idrettshallen og kommunikasjon mellom hall og skole er sentralt. Plassering av auditorium bør også ligge i dette området slik at utleie, bespisning i forbindelse med kurs ol, enkelt kan gjennomføres. Det kan derfor være ønskelig å ha auditorium i samme etasje som kantine. Samlingsplassen må være lys og trivelig, gjerne noe høyere under taket enn andre rom. Det må være tilgjengelige toalett. 6.3 SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 6.3.1 Bibliotek Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Sentralt i bygget nær fellesfunksjoner som inngangsparti og sentralsonen. Boksamling, arbeidsplass for bibliotekar, leseplasser, PC-arbeidsplasser. Åpent og tilgjengelig gjennom hele 2012-10-31 Side 22 av 61

skoledagen. Innredning og utstyr «Lesemøbler», hyller på hjul, arbeidsbord. Skoleanlegget skal ha et sentralt plassert bibliotek, felles for alle ved skolen. Et moderne skolebibliotek fungerer som et pedagogisk servicesenter for alle på skolen. Elever og lærere skal ha tilgang til digitale ressurser, og biblioteket skal være et samlingspunkt, og en arena for samhandling og læring for elever og ansatte. Her skal man kunne oppsøke informasjon, møte ulike medier og bli inspirert til lesing. Biblioteket skal altså dekke flere funksjoner enn den tradisjonelle boksamlingen med lærebøker, skjønnlitteratur, faglitteratur og tidsskrifter. En sentral plassering sikrer at biblioteket kan brukes spontant av alle skolens aktører. Biblioteket bør være et rolig sted, samtidig som det skal være et sted for aktivt læringsarbeid. I etasjen over gulvplanet i amfiet kan være en god plassering av biblioteket, med utsyn over scene og amfi. Biblioteket må oppleves som åpent og tilgjengelig, glass og gitterløsning ved stenging, kan bidra til en ønsket fysisk og visuell åpenhet. Slik blir bibliotek og amfi en del av skolens «hjerte». Alle bokhyller skal gå på hjul. Videre skal det være plass til arbeidsbord hvor elever kan samarbeide, og det må tilrettelegges for uformelle sittegrupper. Av andre funksjoner skal det være plass til presentasjon og utstilling av bøker og egne søkestasjoner (PCterminaler) med tilgang på skriver. I biblioteket skal det avsettes areal til en selvbetjent utlåns-/ innleveringsstasjon. Det må i tillegg være tilrettelagt for en arbeidsplass til en person med ansvar for biblioteket. Arbeidsplassen må være synlig og tilgjengelig og ha låsbare skap og skuffer. Arbeidsplassen bør også ha dagslys. Boksamlingen skal romme både elevbibliotek og et lærerbibliotek, der ressurser som lærerveiledninger, filmer og annet materiell skal kunne oppbevares. Et lite lagerrom skal være tilgjengelig. Det er ønskelig med grupperom i tilknytning til biblioteket, men dette må ses i sammenheng med plassering av møterom og grupperom generelt. 6.3.2 Musikk Elever 40 Pedagoger 3-4 Brukstid Plassering i forhold til Daglig i skoletiden. SFO og kulturskole ettermiddag. Arrangementer eller utleie på kveldstid. I tilknytning til samlingsarealet i sentralsonen, amfi og 2012-10-31 Side 23 av 61

andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming kantine. Scene, hovedrom til teori/musisering, hovedrom til sang/dans/drama, øvingsrom, lager Rom må kunne brukes i sammenheng med hverandre, samtidig som det må være mulig å ha ulike aktiviteter i ulike rom uten å forstyrre hverandre i for stor grad trafikkeller støymessig. Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Øvingsrommet må lydisoleres for bruk av slagverk. Ett av hovedrommene bør kunne ha mulighet for full blending. Musikkavdelingen skal benyttes til dans, drama, komponering og felles musisering. Lyddemping og gulv må være tilpasset dette, for eksempel flytende gulv der dans skal foregå. Musikkavdelingen skal ses i sammenheng med fellesfunksjoner i sentralsonen ved inngangspartiet, slik at en kan åpne opp mot dette arealet og musikkrommet kan fungere som en scene ved større konserter eller teaterforestillinger i regi av skolen eller nærmiljø. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til et speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i hovedrommet for sang/dans/drama. Der skal det tilrettelegges for bruk av PA-anlegg og lysrigg både i undervisningssituasjon og når rommet fungerer som scene. Det er et ønske at rommet kan blendes helt av for å kunne fungere som blackbox. Øvingsrommene i musikkavdelingen skal kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Øvingsrommene bør utformes slik at det blir enkelt å holde oversikt og det blir god visuell kontakt mellom rommene. Lagerplass for instrumenter og kostymer skal ligge med tilgang fra musikkrommet. Det er ikke nødvendigvis behov for et eget rom til dette, men lagerplassen må kunne låses av. I hele musikkarealet skal det være mulig å dimme for lys, og omkringliggende funksjoner må skjermes for lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen må kunne brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn samtidig. Dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne foregå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy- eller trafikkmessig. Avdelingen skal kunne leies ut på ettermiddag- og kveldstid. Eksterne brukere skal ha lager til korpsutstyr o.l. i musikkavdelingen, eller nær denne. Følgende illustrasjon viser en mulig plassering av funksjoner: 2012-10-31 Side 24 av 61

6.3.3 Mat og helse I sentralsonen plasseres rom for undervisning i mat og helse. I tillegg til dette rommet skal det være en kantinedisk som kan brukes både av skolen og nærmiljø (ved utleie) alene eller i kombinasjon med matlaging i rommet for mat og helse. Illustrasjonen viser fordelingen av de ulike arealene: 2012-10-31 Side 25 av 61

Tabellen viser bruk av mat og helse-rommet / skolekjøkkenet: Elever samtidig 16 Pedagoger Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr 1-2 pedagoger Daglig i skoletiden. Arrangementer eller utleie på kveldstid. Nær kjølerom, vaskerom og lager. Nær sentralsonen med amfi og musikkavdelingen. Nær kantinedisk. Sone for matlaging og demonstrasjon, kjølerom, lager og oppbevaring, stell av tøy. Sone for formidling/teori og bespisning i tilstøtende rom (kantineområdet). Ulike soner, koke, anretning og oppvask Vasker, oppvaskmaskiner, «koke-steke-øy» inndelt i 4 arbeidsstasjoner (4-6 personer totalt skal kunne arbeide ved denne «koke-stekeøyen») Lydforhold Lysforhold Godt med dagslys, se for øvrig 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Som praktisk fag skal opplæringen i mat og helse stimulere elevene til å lage mat, få gode arbeidsvaner og oppleve arbeidsglede. Elevene på 1. til 4. trinn vil ofte kunne benytte seg av kjøkkenavdelingen i tilknytning til SFO, mens elevene på 5. til 7. trinn i større grad vil benytte mat og helse-rommene. Kjøkkenarealet skal dekke inn funksjonene for produksjon av mat. I kjøkkenet skal det etableres soner for koking, anretning og oppvask. I kjøkkenarealet må det også avsettes plass til en tavle. Elevene skal ofte arbeide i grupper på 4 elever, som sammen tilbereder et måltid. De ulike sonene (koke, anretning og oppvask) kan gjerne samles, slik at elever som er engasjert i samme aktivitet kan samarbeide, se og lære av hverandre. En slik løsning vil også være plassbesparende i motsetning til tradisjonelle «familiekjøkken». Kjøkkenet skal utformes i tråd med gjeldende krav til hygiene for produksjon av mat. Det er for øvrig viktig å legge til rette for at kjøkkenet kan brukes i forbindelse med tilberedelse og/eller distribusjon av skolemat dersom dette innføres på et senere tidspunkt. 2012-10-31 Side 26 av 61

Det er behov for et lite vaskerom for stell av tøy, kjølerom og fryseskap, samt lager til tørrvarer og nødvendig utstyr. Det skal også etableres gode løsninger for lagring og utdeling av skolefrukt og melk. Det er viktig at aggregat til kjølesystemer plasseres slik at det ikke forstyrrer undervisning eller annen virksomhet i skolen. I arealet skal det være spiseplass til 20 personer. Det er ønskelig å legge denne funksjonen til et eget rom, slik at rommet kan brukes til andre formål, for eksempel møter. Dersom det etableres et eget teori-/spiserom må det imidlertid være i direkte tilknytning til kjøkkenet. Koblingen mellom dem må være transparent og med stor døråpning. En må kunne benytte dette rommet uten å gå via kjøkkenet. 6.3.4 Kantinedisk I tilknytning til kjøkkenet skal det være en løsning for salg av mat, for eksempel en disk med god kapasitet til at flere kan handle samtidig. Denne skal brukes i forbindelse med arrangementer i skolen, som 17. mai, eller ved idrettsarrangement. Løsningen må være slik at man enkelt kan frakte mat fra kjøkkenet til disken, samtidig skal det være mulig å låse av kjøkkenet og likevel bruke kantinedisken. Det må være flere strømuttak ved disken til for eksempel vaffelsteking, kaffekoking ol. 6.3.5 Naturfag - forskerrom for 5. til 7. trinn Elever samtidig 28 Pedagoger 1-2 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Daglig i skoletiden I nærheten av kunst og håndverk. Direkte utgang til uteområde. Sone for elevforsøk og demonstrasjoner/formidling. Forberedelsesrom. Lagerareal. Planlegges slik at elever i ulike aldre kan arbeide funksjonelt i arealene. Arbeidsbenker for elevene med tilgang til vann, avløp og strøm. Digital tavle, digital lupe/mikroskop. Nøddusj med sluk i gulv, avtrekk ved arbeidsplassene, hovedbryter for stikkontakter 2012-10-31 Side 27 av 61

på elevarbeidsplassene. Lydforhold Lysforhold Godt med dagslys, se for øvrig 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Selv om mye av undervisningen vil foregå i trinnarealene, vil det være behov for å gjøre praktiske øvelser og demonstrasjoner i et eget forskerrom/ naturfagrom. Forskerrommet består av to ulike funksjoner: en formidlingsfunksjon og et forsøksareal. Disse funksjonene skal være innenfor samme rom. Formidlingsfunksjonen må utformes slik at det er mulig for alle elevene å se læreren og det som demonstreres. I arealet skal det være mulig å gjennomføre demonstrasjonsforsøk, og det må derfor være tilrettelagt med vann og avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Bruk av digitale hjelpemidler er sentralt i arbeidet med naturfag og formidlingsfunksjonen må tilrettelegges for utstrakt bruk av hjelpemidler som digital lupe/mikroskop, pc og digital tavle. Forsøksarealet må planlegges etter de lover og forskrifter som gjelder. Det skal blant annet være førstehjelpsutstyr tilgjengelig og nøddusj med sluk i gulv. Rommet skal ha direkte adkomst utenfra. Det skal være tilrettelagte arbeidsstasjoner til elevene med vann/avløp, strøm, avtrekk og nødvendig skjerming. Utforming og inventar må planlegges slik at elever i ulik alder kan arbeide funksjonelt der. Forberedelsesrommet skal benyttes som lager for utstyr og kjemikalier. Derfor skal det være plass til avtrekkskap for oppbevaring av kjemikalier, og skap- og hylleplass for lagring av utstyr. Rommet skal også tilrettelegges for de praktiske forberedelser læreren har behov for. Det er behov for lagringsplass i forbindelse med forskerrommet. Dette kan gjerne løses slik at utstyr og modeller er lett tilgjengelig for bruk, og synlig både utenfra og i rommet. Utformingen skal vekke nysgjerrighet, undring og inspirere elever. Sikkerhet. Arbeid på laboratoriet skal i utgangspunktet ikke være risikofullt. Men når elevene håndterer syrer, baser, åpne flammer og skarpe redskaper kan det oppstå situasjoner som kan være farlige. Sikkerheten må derfor ivaretas gjennom at de til en hver tid gjeldende lover og regler følges. Arealet utformes slik at muligheten for uhell minimeres, og at en har oversikt over hele avdelingen. I arealet må det være mulig å bevege seg uten å flytte på bord/utstyr. Videre skal avdelingen ha to separate utganger, og ikke ligge under bakkenivå av hensynet til eventuelt arbeid med tyngre gasser. Avtrekksystemet skal være separat og ikke en del av byggets ventilasjonsanlegg. Ulike typer brannslukkeutstyr må være lett tilgjengelig. Det skal være en hovedbryter for strømforsyningen til forsøksstasjonene. 2012-10-31 Side 28 av 61

6.3.6 Naturfag - forskerrom /grovverksted for 1. 4. trinn og SFO For de yngste elevene foregår undervisningen i praktisk-estetiske fag hovedsakelig i trinnarealet, eller utendørs. Det skal derfor etableres et forskerrom/grovverksted i trinnarealene for 1. 2. trinn og SFO, og med enkel tilgang for elever fra 3. og 4. trinn. Forskerrommet skal være et grovverksted, som skal benyttes til naturfag og kunst- og håndverksaktiviteter som søler og skitner til. Arealet skal ha overflater som tåler hard bruk og er enkelt å rengjøre. Rommet skal ha vaskerenner og gulv med sluk og avløpsløsning som tåler leire og trebiter. Det skal utstyres med arbeidsbord/-benker med regulerbar høyde og mulighet for både å spenne fast arbeider og snekre, undersøke, forme, tegne og male. Det må være gulvplass slik at grupper av elever kan arbeide, eller gjennomføre enke realfagforsøk der. Det må være rikelig med oppbevaringsplass for elevarbeider i henholdsvis skole og SFO. Elevene skal kunne finne igjen og jobbe videre med Knerten eller fuglekassen neste dag, uten at den er blitt borte eller ødelagt. Det skal være direkte atkomst ut i naturen fra forskerrommet. 6.3.7 Kunst og håndverk I skoletiden benyttes denne avdelingen hovedsakelig av 5. til 7. trinn. De yngre elevene bruker som oftest eget forskerrom/grovverksted og trinnarealene til ulike formingsaktiviteter. Elever samtidig 60 Pedagoger 3-4 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Sikkerhetskrav Lydforhold Lysforhold Daglig i skoletiden. Deler av avdelingen skal kunne brukes av elever i SFO, og av kulturskolen. Ettermiddag og kveld skal den kunne leies ut til kurs- og lagsvirksomhet. Direkte utgang til uteområde. Lett tilkomst fra varemottak. Areal for tre- og metallsløyd, tekstil/tegning/maling, leire. Maskinrom. Nærlager og fjernlager. Stor grad av transparens mellom ulike soner og rom. Støvete og skitne arealer skjermes fra rene. Se omtalen av de ulike funksjonene. Sikre elektriske maskiner fra utilsiktet bruk. Tilfredsstille kravene stilt til Arbeidstilsynets gr. 2 (70 db) Godt med dagslys, se for øvrig 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER 2012-10-31 Side 29 av 61

Aktivitetene i kunst og håndverk omfatter bl.a. arbeid med tre, metall, leire, tekstiler, tegning, maling og digitale hjelpemidler. De ulike metodene som benyttes bør sees i en helhet slik at varierte materialer og hjelpemidler gjøres lett tilgjengelig. Kunst og håndverk er en del av den kunstneriske og kreative delen av skolebygget, noe som skal gjenspeiles i utformingen av arealene. Det er derfor viktig at miljøet virker inspirerende og fremme motivasjon og skaperglede. I avdelingen må det være areal og inventar for utstilling av elevarbeider og andre inspirasjonskilder. Kunst- og håndverksavdelingen skal kunne brukes av eksterne brukere på kveldstid. I avdelingen skal det etableres areal og rom for følgende funksjoner: Arbeid med tekstil/tegning/maling/digitale hjelpemidler Arbeid med tre/metall og eget maskinrom Arbeid med leire Lager Illustrasjonen gir en oversikt over arealene, og hvordan de kan plasseres i forhold til hverandre: Sentralrom for tekstil, tegning, maling, bruk av PC og symaskiner med plass til 28 arbeidsplasser. Dette er avdelingens hovedrom, og inngangen til avdelingen bør ligge her. De andre verkstedene skal plasseres rundt dette rommet slik at det er enkel tilkomst fra hovedrommet. Læreren skal kunne oppholde seg her og ha oversikt over hva som foregår i de ulike verkstedene. Det må derfor være glass i alle vegger. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale verktøy. Det må være god tilgang til nett og strøm for bruk av symaskiner og PC. I rommet må det også avsettes veggplass til, og kables for, digitale tavler. I arealet skal det være plass til skap og reoler for oppbevaring av elevarbeid og utstyr gjerne integrerte løsninger med kombinasjon av skuffer, skap og hyller. Synlige stoffer og garn kan inspirere og gi rommet karakter. 2012-10-31 Side 30 av 61

Verksted for tre og metall skal ha plass til 16 arbeidsplasser. Det skal være plass til 4 høvelbenker á 4 arbeidsplasser. Benkene skal være utformet slik at de har en felles flat bordplate uten fordypning til verktøy, men med funksjoner for å spenne fast materiale. I tillegg skal det være noen arbeidsstasjoner med bord eller benker. I arealet skal det være plass til skap for oppbevaring av verktøy og lagerareal med plass til oppbevaring av elevarbeider. Rommet skal utformes slik at det også kan brukes til sølete aktiviteter som leire og maling. Rommet skal ha nærhet til maskinrom. En lærer som arbeider i maskinrommet skal kunne se elevene som arbeider i verkstedene. Maskinrommet skal ha plass til maskiner som båndsag, sirkelsag, dreiebenk osv. Det må være nødvendig avtrekk over/til maskinene. Rommet skal ha plass til skap for nødvendig utstyr, verktøy og reol og hylleplass til lagring av materialer. Det er normalt sett bare læreren som skal bruke dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Verksted for arbeid med leire skal ha plass til 16 arbeidsplasser. I rommene skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid. Gulv og vegger må være lett å rengjøre og avløp må tilpasses rommets funksjon. Et eget rom med plass til keramikkovn skal ligge i tilknytning til verkstedet. Lagerareal må være tilgjengelig fra de ulike verkstedene. Det må tas hensyn til at tresløyd og leire har behov for et lager hvor man enkelt kan trille inn tyngre materialer. Lagerarealet må ha enkel tilkomst utenfra gjennom store dører/porter. Det skal legges til rette for at deler av undervisningen kan foregå utendørs i all slags vær. Derfor er det viktig med enkel tilkomst utenfra, og avdelingen bør ligge på bakkenivå. 6.4 TRINNAREALER 6.4.1 Nøkkelopplysninger for trinnarealene Avdeling for 1. 4. årstrinn Småskoleavdelingen består av trinnarealer for 1.- 4. årstrinn. Nøkkelopplysninger for avdelingen: 4 parallell 3 parallell Elever 112 pr. årstrinn, totalt 448 84 pr. årstrinn, totalt 336 Pedagoger 7 10 pr. årstrinn, totalt 32-38 5 8 pr. årstrinn, totalt 24 28 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Hele skoledagen og i SFO-tid Nær arbeidsplasser for teamet Nær SFO 2012-10-31 Side 31 av 61

Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Lysforhold Hjemmeområder og fellesområder I hovedsak oversiktlige areal, men med mulighet for å skjerme enkelt områder med tanke på lyd og innsyn Vasker, digitale tavler, tradisjonelle tavler, arbeidsbord og stoler for elever, sofa, skap og hyller til oppbevaring Godt med dagslys, se for øvrig 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER Avdeling for 5. 7. årstrinn Avdeling for mellomtrinnet består av trinnareal for elever på 5.- 7. årstrinn. Nøkkeltall for avdelingen: 4 parallell 3 parallell Elever 112 pr. årstrinn, totalt 336 84 pr. årstrinn, totalt, totalt 252 Pedagoger 7 10 pr. årstrinn, totalt 32-38 5 8 pr. årstrinn, totalt 24 28 Brukstid Plassering i forhold til andre funksjoner Soner/funksjoner Utforming Innredning og utstyr Lysforhold Hele skoledagen Nær arbeidsplasser for teamet Nær spesialisert areal Hjemmeområder og fellesareal Oversiktlig Vasker i trinnareal, digitale tavler, tradisjonelle tavler, arbeidsbord og stoler for elever, sofa, skap og hyller til oppbevaring Godt med dagslys, se for øvrig 3.4 KRAV TIL TEKNISKE LØSNINGER 6.4.2 Generell utforming De rom og funksjoner som hvert trinn har til disposisjon skal være samlet i et trinnareal. Det skal etableres 7 trinnarealer, hver med sammenhengende arealfunksjoner for elever på det aktuelle trinn. På den nye skolen vil det være inntil 112 elever per trinn ved en 4 parallellskole, og 84 elever per trinn ved en 3-parallell-skole. 2012-10-31 Side 32 av 61

Trinnarealet skal bestå av varierte læringsarealer og utformes med rom av ulik størrelse, til ulike formål og ulike grupperinger av elevene på trinnet. Det skal være mulig å åpne opp mellom rom, og støyende og rolige aktiviteter må kunne foregå til samme tid i et trinnareal. For de minste elevene vil det være naturlig å bruke trinnarealet til de fleste formål, mens de eldre elevene i økende grad vil benytte seg av spesialrom også. I trinnarealet skal elevene møte ulike læringsmiljøer, delta i ulike læringsaktiviteter og oppbevare utstyr og materiell som bøker og annet. Det må tilrettelegges for hylleplass til alle elevene på trinnet. Arealene i trinnarealet skal deles i mer private hjemmeområder og fellesfunksjoner for hele trinnet. Hvert trinn skal ha hjemmeområder med plass til inntil 28 elever i hvert av dem. Det bør være god visuell kontakt mellom rom i trinnarealene. Rom og arealer i trinnarealet må utformes slik at læreren har oversikt over større områder (flere rom og funksjoner). Det skal være mulig å åpne opp mellom ulike hjemmeområder, skyvedører er å foretrekke framfor dører som tar plass i rommet. Løsninger med foldevegg skal ikke benyttes. Trinnarealet skal altså fungere som en selvstendig læringssone for alle elevene på trinnet og det pedagogiske personalet på det aktuelle årstrinn. Trinnarealene skal skjermes mot forstyrrelser fra andre trinn. Alle trinnarealer skal ha gode dagslysforhold og utsikt. De fleste rom og arealer i trinnarealet anses som rom for varig opphold. Alle hjemmeområder skal ligge mot yttervegg. Det skal tas hensyn til at lys skal kunne komme inn i arealer lengre inn i bygget, og hvordan lyd forplanter seg i eller mellom rom. Det må velges løsninger som gir god lydskjerming mellom trinnarealene og mellom de ulike rommene innenfor hvert trinnareal. Det skal være desentraliserte innganger, slik at elevene kommer direkte til sine garderober og sitt trinnareal når de kommer til skolen. De skal ikke måtte krysse andres trinnareal i løpet av skoledagen. Det er ønskelig med uteområder i tilknytning til trinnareal under tak. 6.4.3 Hva skjer i trinnarealene? Trinnarealet er det området hvor elevene oppholder seg mest, og får opplæring i fag hvor det ikke er behov for vesentlig tilrettelegging med hensyn til utforming og utstyr. Opplæringen i trinnarealene varierer mellom formidling, kreative og praktiske læringsaktiviteter, arbeid individuelt og i grupper, refleksjon og samtale, veiledning og oppfølging. Arealene skal stimulere til læring, samhandling og samarbeid. Det vil være flere lærere, og gjerne andre voksne, til stede i trinnarealet samtidig. I alle rom som skal brukes til formidling må det legges til rette for digital tavle og annet relevant utstyr. Plasseringen av digitale tavler må nøye vurderes ut fra lyd- og lysforholdene i arealet, og det må sikres at alle elever kan se og høre godt med den valgte plasseringen. Fellesøkter for trinnet. I arealet skal det være mulig å samle deler av trinnet for kortere informasjons- eller fellesøkter cirka 50 elever. Her skal være læringsareal som egner seg til formidling og presentasjoner, vise film, elevframvisninger eller diskusjoner og samtaler. 2012-10-31 Side 33 av 61

Det skal være en mer nær/intim setting enn i et tradisjonelt klasserom. Ved slike anledninger er det ikke nødvendig at elevene sitter ved et bord, og det bør derfor velges en løsning med benker, trappeamfi eller lignende som egner seg til spontane samlinger. Det er viktig at løsningen er fast installert slik at lærerne ikke må rigge til noe når de vil samle elevene. Slike samlinger vil skje hyppig, gjerne flere ganger for dagen. Varierte organiseringsformer. Etter en felles formidlingssituasjon vil det ofte være naturlig at elevene skal jobbe sammen i grupper eller individuelt. Elevene skal kunne deles i like store grupper, i skjevdelte grupper og ved større tema- og prosjektarbeid, eller ved bruk av læringsplan er det behov for å åpne opp slik at hele trinnet (alle elever og lærere) kan arbeide i stort arbeidsfellesskap. Det er da viktig at man har tilgang til rom av ulik størrelse og at det er mulig å åpne opp mellom rom, skyvedører i glass er ønskelig. Det skal ikke brukes foldevegger. Ulike læringsaktiviteter. Det skal kunne drives stasjons- og verkstedsundervisning i alle trinnarealer. Det innebærer ofte at elevene deles inn i grupper som forflytter seg mellom ulike aktiviteter. Noen leser, noen skriver, noen bruker PC, noen gjør praktiske oppgaver og noen har fagsamtaler med læreren. Møbleringen i trinnarealet må være variert og fleksibel, og det må være enkelt å forflytte seg mellom rom og ulike læringsarealer. De fem grunnleggende ferdighetene; regne, lese, skrive, lytte og digital ferdighet kan være utgangspunkt for/gi idéer til utforming av arealer, og hvordan man tilrettelegger for ulike funksjoner. Det kan for eksempel bety at man etablerer et areal for lese- og lytteaktivitet med mulighet for et lite trinnbibliotek med bokutstilling. De voksne som arbeider i arealene skal ha nærhet og oversikt over elevene uten å måtte forflytte seg vesentlig. Behov for avgrensing og skjerming skal løses, men det skal ikke etableres unødige hjørner og kroker som hindrer oversikt. Alle materialer og alt inventar må være av robust kvalitet. Lager. Aktive barn lærer best enten det gjelder fysisk eller mental aktivitet. Derfor skal materiell og konkretiseringsmidler som fremmer læringen være lett tilgjengelig uten at hovedinntrykket av rommet blir rotete og forstyrrende. Hvert trinnareal skal derfor ha praktiske løsninger for å lagre materiell og elevenes skolesaker. Kreative løsninger som gjør at elevene enkelt kan finne frem til materiell selv, er ønskelig. SFO skal bruke deler av trinnarealene, og har også behov for lagringsplass. Det må legges til rette for utstilling av elevarbeider og utsmykning i bygget. Dette gjelder både i trinnarealene og i fellesarealene. Derfor må det sikres at det er veggplass og egnede steder for montere eller lignende. Alle hjemmeområder skal ha vaskerenne i adaptert høyde, eksempelvis med kraner i 70 cm høyde for 1.-4. trinn, og 90 cm for 5.-7. trinn. 2012-10-31 Side 34 av 61

Det er naturlig at trinnarealene utformes noe ulikt. Elevene skal oppleve at de vokser med bygget, og at de fysiske rammene endres i form og funksjon. Yngre barn ligger like gjerne på et gulv med læringsmateriell som på ved et bord, eldre elever har kanskje større behov for den uformelle møteplassen. Arealene skal innby til at elevene finner «sitt sted». Illustrasjonen viser eksempel på funksjoner i et trinnareal. Elever med særskilte behov. Hver avdeling skal ha et rom som enkelt kan tilrettelegges for elever med spesielle behov, for eksempel stellerom. Dette kan løses ved at et grupperom legges til rette for denne funksjonen. Rommet må kunne skjermes for innsyn. 6.4.4 Fra 4- parallell til 3-parallell Dersom skolen skal dimensjoneres for en 3-parallell skal trinnarealet ha 3 hjemmeområder, og fellesarealer skal reduseres i samsvar med arealprogram for en 3-parallell. Funksjoner beskrevet over skal imidlertid ivaretas. 6.5 ELEVGARDEROBER OG TOALETTER Hvert trinn skal ha egne desentraliserte innganger med garderobe og toalett. Garderoben skal fungere som skille mellom rene, tørre arealer inne og våt, skitten sone ute, og deles i våt og tørr sone. For 1.- 4. årstrinn skal det være felles garderobe for skole og SFO. 2012-10-31 Side 35 av 61

I våtgarderoben for 1. 4. trinn skal det være plass til elevenes skotøy og ytterklær. Elever på 1. 4. trinn har behov for ekstra gulvplass i forbindelse med skifte av regntøy og utedresser. 5. 7. trinn skal ha våtgarderobe for sko. Tørrgarderobene må ha tilstrekkelig med hyller tilpasset elevenes alder og plass til å henge fra seg skolesekk, en jakke og overtrekkbukse, hyller til sko, lue og votter og oppbevaring av skiftetøy. Elevene på 1. og 2. trinn skal ha sitteplass ved garderobeplassen sin. 4. 7 trinn må kunne henge fra seg bag/veske til gymtøy. Garderobene må ha god ventilasjon og gode tørkeforhold. I gulv skal det være varme, sluk og avløp slik at vann enkelt kan svabres bort og tørke opp. Alle innganger skal hindre at smuss og skitt kommer inn i skoleanlegget, og det skal velges løsninger som gjør det enkelt å holde rent. I praksis innebærer dette at det er gode og dimensjonerte løsninger for ristskrap-tørk og gode bevegelseslinjer for å sikre at smuss i minst mulig grad kommer inn i garderoben. Det skal være vannuttak for spyleslange og sluk utenfor inngang til 1.-2 trinn/sfo. Av inventar skal det planlegges for løsninger som gir enkelt renhold og god lufting for sko og klær. Dette kan for eksempel gjøres ved å ha metallrist i hyller, skoknagger på vegg, vegghengte hyller og lignende. Materialvalget må sikre minst mulig støy i garderoben. Dette gjelder både valg av gulv og inventar. Det skal legges til rette for bruk av innesko. Garderoben skal være oversiktlig og synlig fra øvrig trinnareal, og man må unngå skjulte mobbesoner. Den enkelte elev skal oppleve garderoben som oversiktlig og trygg. Trafikkog bevegelse mellom trinnarealer og uteområde gjennom garderoben må flyte godt og motvirke trengsel og konflikter. Det er positivt dersom tørrgarderoben kan brukes som en utvidelse av læringsarealene. I garderobene skal det være minst ett toalett tilgjengelig fra uteområdet uten at en trenger å gå via ren sone i bygget. Dette toalettet kan plasseres i grovgarderoben/den skitne sonen. Det skal også være tilstrekkelig antall toaletter tilgjengelig fra den rene sonen, det vil si minst ett toalett per 20 elever i trinnarealet. Ett av toalettene i hvert trinnareal skal være tilrettelagt for handikappede. Det er ønskelig med direkte utgang med overbygg og hardt dekke fra trinnarealene. 6.6 SKOLEFRITIDSORDNING - SFO SFO skal ha eget areal, nær garderobe og trinnarealer for 1. 4. trinn. En naturlig plassering av SFO vil være mellom trinnarealene for 1. og 2. trinn. Det er avsatt eget areal til SFO i arealprogrammet. SFO skal i tillegg til dette basere seg på sambruk med skolen. Arealet som er avsatt til SFO i arealprogrammet skal dermed ikke romme alle aktiviteter. Følgende funksjoner skal løses innenfor avsatt areal: Storrom Arbeidsplass for ansatte Innsjekk og utsjekk av elever Lagerplass ute og inne 2012-10-31 Side 36 av 61

SFO skal ha et storrom som er oversiktlig, uten mobbesoner, med åpen kjøkkenløsning for matlaging i samarbeid med elever og areal og rom for ulike aktiviteter. Kjøkkenet skal inneholde: Godt med benkeplass (barna skal kunne delta i matlaging) Dobbeltvask Stekeovn Tilgang til kjølerom (sambruk med mat og helse-rom) Eget fryseskap Kjøleskap Oppvaskmaskin eller steamer i benkehøyde Avspyler i vasken Skapplass til tallerkener og kopper til barna Matskap (høyskap med uttrekk) Avsatt plass til søppel Vask til håndvask og drikkevann I storrommet skal ulike aktiviteter foregå spise, male, forme, konstruere og leke. Rommet skal ligge mot yttervegg og ha gode lysforhold og smarte løsninger for lagring av materiell og elevarbeider. I storrommet skal det også være en naturlig og tilgjengelig plass for mottak av elever og utkrysning når foreldre henter dem hjem. Her skal være telefon, arbeidsbord med PC og plass til å forberede aktiviteter (lage modeller, laminere osv). Det skal være låsbare skap som kan brukes av de ansatte. Leder for SFO har sin kontorarbeidsplass i kontorlandskapet i administrasjonen. SFO skal ha rikelig med skapplass frittstående eller integrerte løsninger. I skapene skal man kunne oppbevare spill, formingsmateriell og produkter elevene holder på å jobbe med. Skapløsning skal plasseres i SFO-basen og kunne låses. SFO må også ha egnet lagerplass ute til uteleker mm. Dette inngår ikke i arealprogrammet da det er utendørs bygg. 6.7 SAMBRUK MELLOM SKOLE OG SFO SFO skal være en integrert del av skolen, og må i hovedsak basere sin virksomhet på sambruk med resten av skolen. De skal blant annet kunne bruke deler av trinnarealene i småskoleavdelingen, forskerrom/grovverksted, fellesrom og spesialrom når disse er ledige. Sambruk mellom skole og SFO kan gi bedre utnyttelse av samlet areal i SFO og på småskoletrinnene. For eksempel er det ønskelig at storrommet med kjøkkenfunksjonen i SFO kan fungere som areal for matlaging og formingsaktiviteter i skoletiden. Enkelte arealer og rom i trinnarealene skal benyttes av SFO. SFO bør derfor ha plass til lagring av utstyr og materiell også i trinnarealene. 2012-10-31 Side 37 av 61

Hjemmeområdene i trinnarealene skal imidlertid kunne stenges av og ikke brukes av SFO, fordi her oppbevares elevenes skolesaker, PCer og undervisningsmateriell. Elevene skal benytte garderobene i trinnarealene også i SFO-tiden. Det skal være et handicaptoalett med dusj i nærheten av SFO. De voksne har felles garderobe med resten av personalet, men det skal avsettes plass ved SFO til oppbevaring av utedresser til de voksne. Disse skal ikke henge synlig, og må oppbevares slik at de tørker effektivt. 6.8 PERSONALFASILITETER I SKOLE Lokalene til personalet skal ligge sentralt plassert i skoleanlegget. Noen funksjoner skal kunne sambrukes. Enkelte rom vil likevel være av mer privat karakter, og ha behov for skjerming/låsing. Det er viktig at alle hensyn til konfidensialitet ivaretas. 6.8.1 Administrasjon og ledelse Lokalene til skolens administrasjon skal plasseres sentralt, med enkel tilgjengelighet for ansatte, elever og besøkende. Her skal være resepsjon med forkontor til merkantilansatt og kontorlandskap til rektor og teamledere (avdelingsledere) og SFO-leder. I tilknytning til kontorlandskapet skal det være stillerom og møterom i ulik størrelse med muligheter for oppkobling av PC, digital tavle mm. Rom må være godt lydisolert. Areal for lager/rekvisita, arkiv og skriver/kopiering bør ligge i nærheten. Resepsjon med forkontor må utformes slik at ingen som arbeider i kontorlandskapet blir forstyrret, og slik at man slipper å rydde unna konfidensielt materiale når elever eller andre er i nærheten. Det er ønskelig med transparente løsninger som gir et åpent, luftig inntrykk og godt lys til rom som ikke vender mot yttervegg. Alle kontor og arbeidsplasser skal legges til yttervegg. Avstand fra administrasjonen til personalrom og personalgarderober bør være kort. Det må være veggplass til oppslag og posthyller for de ansatte i forbindelse med administrasjon, garderobe eller personalrom. Disse må plasseres skjermet, slik at uvedkommende ikke får tilgang. 6.8.2 Teamrom og lærerarbeidsplasser En organisering som bygger på samhandling og felles ansvar for elevenes læring krever at lærerne på det enkelte trinn samarbeider tett. Både menneskelige og materielle ressurser vil kunne utnyttes bedre dersom man lykkes med en slik organisering. Alle lærere skal ha hver sin faste arbeidsplass, med muligheter for å gjøre for- og etterarbeid. Lærere på samme trinn skal ha felles arbeidsrom et teamrom. Disse skal 2012-10-31 Side 38 av 61

ligge i tilknytning til elevenes trinnarealer. Lærerne på 1. trinn skal ha teamrom nær trinnarealet til 1. trinn osv. Slik sikrer man at elevene opplever nærhet til lærere, noe som kan være et viktig bidrag til et godt og trygt skolemiljø. Samtidig er nærhet til andre team ønskelig, og kan kanskje løses ved at to og to teamrom ligger inntil hverandre. En slik løsning begrenser dessuten antall produksjonsrom (skriver, kopi, laminering ol). Det skal tilrettelegges for gode arbeidsplasser for alle lærerne. Arbeidsplassene skal ha stol og regulerbare bord. Hyller, skuffer og skap skal være låsbare. Det skal også være tilrettelagt for bruk av bærbar PC og telefon. Stillerom for telefonsamtaler må være tilgjengelig. Det skal også avsettes noe areal i teamrommene til arbeidsplasser for assistenter, miljøarbeider, morsmålslærere og personer med liten stillingsprosent. Fra teamrommet skal det være kort avstand til produksjonsrom og møterom. Det kan være aktuelt å skille ut areal fra teamrommene til eget møterom for teamet, eller løse møtefunksjonen i selve teamrommet. Det første er å foretrekke. 6.8.3 Personalrom med møtefunksjon Anlegget skal ha et personalrom med personalkjøkken lokalisert i nærheten av administrasjon og idrettshall. Personalrommet skal, i tillegg til å fungere som pauserom for personalet på skolen, også kunne fungere som møterom og kurslokale på dag og kveldstid både for skolen og idretten. Rommet bør derfor ha tilkomst fra flere sider, slik at man kan ivareta behovet for skjerming i resten av personalavdelingen. Personalrommet skal deles i et stort og et mindre rom, atskilt av vegg i glass og skyvedør. I det minste rommet skal det være møtebord med plass til inntil 20 personer. I begge rom må det være lagt opp til bruk av digitale tavler, lyd- og nettilgang og bruk av PC. Det er ønskelig med utgang til terrasse eller utearealer. Personalrommet må utformes og plasseres slik at det tilfredsstiller betingelsene for å få tippemidler. Se for øvrig kapittel 9.2.6. 6.8.4 Møterom Det er satt av noe areal til møterom i arealprogrammet. I tillegg skal det legges til rette for flerbruk av funksjoner i bygget, for eksempel: Møterom i administrasjonen bør med fordel kunne brukes av andre enn skoleledelsen, uten å forstyrre dem som arbeider i kontorlandskapet. Personalrom skal fungere som to separate møterom både på dag- og kveldstid, av interne og eksterne brukere. Møterom for lærere ved trinnarealene bør kunne brukes til elevsamtaler og møter med foresatte på ettermiddag- og kveldstid. Grupperom i trinnarealene bør kunne brukes som møterom, til samtaler med elever og foresatte, eller testrom ved behov. Spiseareal/teorirom i skolekjøkken bør kunne brukes til møterom på dag- og kveldstid uten å måtte gå via kjøkken. Skole og familiesenter med helsetjenesten skal sambruke møterom og testrom. 2012-10-31 Side 39 av 61

6.8.5 Personalgarderobe Skolen skal ha garderobe for personalet med vask, toalett og dusj. Garderobeanlegget må være utformet slik at det stimulerer personalet til å gå, løpe eller sykle til jobb. Plasseringen skal være sentral i forhold til personalrom. SFO-personalet skal i tillegg ha en egen garderobe til arbeidsklær (vinterdresser, støvler og lignende), i tilknytning til SFO. 2012-10-31 Side 40 av 61

7 Funksjonsbeskrivelse for barnehagen Av barnehageloven 2 fremgår det at barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Bygget skal utformes med tanke på å ivareta barns behov for lek, læring, omsorg og medvirkning. Det bør kunne være mulig å samle barna i store rom og i mindre lukkete rom, og barns behov for tilhørighet i en mindre gruppe skal ivaretas og prioriteres høyt. Barnehagen planlegges 6 avdelinger som hver har egen garderobe, stellerom, lekeareal og hvilerom. To avdelinger skal dele kjøkken, og alle avdelinger skal ha tilgang til felles samlingsrom og spesialrom/verksted. Avdelingen skal være et privat areal for en bestemt gruppe barn og deres voksne primærkontakter. Det bør etableres minst mulig gangareal og arealer skal utformes slik at pågående aktiviteter i minst mulig grad forstyrres av gjennomgangstrafikk. Nødvendig trafikkareal bør fortrinnsvis utformes og dimensjoneres slik at det i seg selv kan romme allsidig aktivitet og være en del av barnas netto-leke og oppholdsareal. 7.1 BARNAS LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Dette arealet står til disposisjon for barnas aktiviteter. Det består av fingarderobe, areal i avdelingene, tema- og aktivitetsrom, verksteder og spesialrom. Arealet skal være egnet for barns lek og kunne benyttes i hele barnehagens åpningstid. Lekearealet skal ivareta ulike aktiviteter og ha areal for å samle hele barnegruppen, mindre grupper og ivareta basisfunksjoner som spise og hvile. Aktiviteter skal kunne pågå over tid og det skal tilbys skjermet areal for smågrupper. Fortrinnsvis skal aktivitetsareal ha lave vinduer, egnet for å sitte eller leke i, og godt dagslys. 7.1.1 Avdelingen Hver avdeling dimensjoneres for en gruppe på inntil 24 barn over 3 år. Hver avdeling må ha god tilgang til et kjøkken. Rommene i avdelingene kan innredes på forskjellige måter og ha ulik funksjon. Avdelingen kan bestå av et rom som innredes med løse romdelere eller det kan bestå av flere mindre rom. Avdelingen er barnas areal i barnehagen som de vil ha mest tilhørighet til. Her er det faste grupper av barn og voksne. Gruppestørrelse og sammensetning av gruppen kan variere og skal ta utgangspunkt i barns behov for trygghet, oversikt og mulighet for medvirkning. Spesielt skal det tas hensyn til de minste 2012-10-31 Side 41 av 61

barnas behov for skjerming (flere rom). Rom i avdelingen bør ikke være gjennomgangsrom, men avdelinger kan ligge ved siden av hverandre gjerne med døråpning mellom. Hjemmeområdet skal ligge i tilknytning til kjøkken slik at et kjøkken kan brukes av flere to avdelinger. 7.1.2 Kjøkken Bygget skal ha tre kjøkken som hver skal disponeres av to avdelinger. Kjøkkenfunksjonene skal tilrettelegges for både barns og voksnes bruk. På kjøkkenet skal det være mulig å tilberede varm og kald mat. Hvert kjøkken skal utstyres med kjølerom, frys, komfyr, oppvaskmaskin, håndvask med skoldesperre, høye skap og overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. I tillegg skal alle kjøkken ha muligheter for sortering av avfall. 7.1.3 Fellesarealer Fellesarealer består av ulike tema- og spesialrom som gir mulighet for varierte pedagogiske aktiviteter. Fysiske rom, interiør, og organisatoriske tiltak er virkemidler for å utøve en pedagogikk i samsvar med rammeplanens målsetninger. Det er naturlig å ta utgangspunkt fagområdene i rammeplanen når rommene planlegges. Organisering og utforming av rommene skal motivere og fremme ønsket aktivitet innenfor rammeplanens syv fagområder. Alle hjemmeområder bør ha enkel tilgang til fellesareal med lekeareal som innredes og utstyrer med ulike hovedfunksjoner. I areal- og funksjonsprogrammet foreslås følgende tema: Rom for sølete aktiviteter; maling, snekring og leire. Musikkrom/teater/danse rom. Det skal vurderes god lydisolering i rommet. Deler av arealet kan ha løs eller fast sceneoppbygging. Vegger med speil og skinne i taket til sceneteppe. Utforskning og eksperimentering. Sanserom. Vinterhage til utelek for de minste barna på kalde og isete vinterdager, samt vognsoving når utetemperatur faller under -10 grader celsius. Det samme rommet kan med fordel inneha flere funksjoner. 7.1.4 Samlingsrom Dette arealet skal ha funksjon som samlingslokale for barnehagens brukere på dagtid når det arrangeres større samlinger, fester og arrangementer. Rommet må etableres i tilknytning til kjøkken. Rommet skal være et rom som brukes hver dag, og som kan fungere som et aktivitetsareal for grovmotoriske aktiviteter, byggelek med mer. Lager for leker og utstyr må etableres i nærhet til arealet. Samlingsrom vil kunne ha funksjon som utleielokale for nærmiljøaktiviteter og bør utformes i tråd med denne funksjon. Dette arealet skal fungere som allrom for avdelingene i de fellesaktiviteter som er naturlig at barnehagen arrangerer. Samlingsrom skal kunne bli et felles aktivitetsrom/temarom for 2012-10-31 Side 42 av 61

grovmotoriske aktiviteter eller annen aktivitet barnehagen vektlegger. Det kan være naturlig at funksjonen musikk/teater/dans (beskrevet i 7.1.4) løses i dette rommet. 7.2 SANITÆRE ROM Det skal etableres 6 stellerom, et i hver avdeling. Her skal være veggmontere toalett og hev-/senk stelleplass med tilgang til vask. Det må være god plass til oppbevaring av bleier, stelleunderlag, engangskluter m.m. Hver avdeling skal ha direkte tilknytning til toaletter og stellefasiliteter. I grovgarderobe og i fingarderobe skal det være direkte tilgang til toaletter og stellerom. 7.3 INNGANGSPARTI Det skal etableres egen personalinngang og 6 innganger til hver avdeling som har direkte utgang til lekearealet ute. Disse inngangene skal benyttes av barn og foresatte/foreldre i det daglige. Inngangspartiene skal ha direkte atkomst til barnas grovgarderobe. Inngangspartiet bør være overbygget og ute skal det etableres gode rister/sluk og spylemulighet til barns yttertøy. Utformingen av bygget må ivareta rene og skitne soner jf. forskrift om miljørettet helsevern i skoler, barnehage mv. 7.3.1 Grovgarderobe Grovgarderoben må ha tilfredsstillende plass slik at barna kan bre ut klær på gulvet for a organisere påkledning. Garderoben bør ligge som en lomme til kommunikasjonsarealer og innredes i seksjoner. Garderoben skal etableres ved inngangspartiet til utelekeplass. Garderoben dimensjoneres for 24 barn. Garderobene bør dimensjoneres med min 30 cm bredde garderobeplass pr barn. Grovgarderoben skal gi plass til alt yttertøy og skotøy tilpasset ulike årstider. Garderobene skal ha sittemuligheter, og det må være plass (rist) til oppbevaring av sko, slik at disse ikke trenger å stå på gulvet. Toalett og stellefunksjon skal være tilgjengelig fra garderobe, og tørkerom bør bygges i tilknytning til garderoben. Rommet må ha avfukter og utlufting til friluft. Det bør lages garderobeplass på minimum 15 cm per ansatt til personalets arbeidsyttertøy i barnas grovgarderobe. 7.3.2 Fingarderobe Garderoben skal være inkludert i netto leke- og oppholdsareal for barn og dette må det tas hensyn til ved innredning og møblering av rommet. Innredningen kan være hyller med skuffer eller skap, i tillegg skal arealet ha plass for lek og at påkledning kan skje på gulv. Hyller, skap eller skuffer skal i størst mulig grad kunne betjenes av barna selv. I inngangspartiet til fingarderoben bør det etableres en foreldersone som har funksjon som informasjons- og møteplass. I dette arealet bør det vare lave vinduer/ "vinkevindu" med utsyn til inngangsparti slik at barna ha visuell kontakt med barn og foreldre som kommer og går til/fra barnehagen. 2012-10-31 Side 43 av 61

7.4 LAGER I barnehagen skal det være mindre lagerrom i avdelinger, og i tilknytning til aktivitetsrom. De enkelte kjøkken bør ha tørrlager og kjølerom med enkel tilkomst for varelevering. 7.5 PERSONALFASILITETER BARNEHAGE Barnehagens personalsonen skal ha egen inngang og inneholde: Kontor for administrasjon, og arbeidsplasser med tilgang til dataverktøy for personalet. Produksjonsrom med kopimaskin og lager Personalrom med kjøkken og plass for oppvaskmaskin, kjøleskap og komfyr. Rom for konferanse/samtale, møte og testing. Garderobe Personaltoaletter. Det tilrettelegges med toalett for damer og for herrer, samt en dusj for herrer og en for damer. Ett av toalettene skal være et HC-toalett. 2012-10-31 Side 44 av 61

8 Funksjonsbeskrivelser familiesenter Familiesenteret er et tilbud til alle barnefamilier. Noen har behov for basistjenestene på helsestasjon og Åpen barnehage mens andre lever med problemstillinger som gjør det nødvendig med sammensatte og omfattende tjenester i kortere eller lengre tid. Sammensatte behov krever sammensatte løsninger. Det arbeides derfor helhetlig og tverrfaglig. Rom i senteret må derfor kunne ha flere funksjoner (møte, samtale, testing), rom må kunne endre funksjon (fra møterom til kontor), og funksjoner må kunne sambrukes. I Familiesenteret finnes helsestasjon (med helsesøstre, lege, assistent, jordmor og fysioterapeut), Åpen barnehage (med pedagogisk leder og miljøarbeider), psykologtjenester, ulike gruppetilbud, foreldreveiledning og kurs, Familieråd, skolehelsetjeneste og merkantilfunksjoner. Familiesenteret skal ha følgende funksjoner: Administrasjon Resepsjon Venterom Kontorarbeidsplasser Helsestasjon Åpen barnehage Møterom Kontorstøttefunksjoner Garderober 8.1 INNGANGSPARTI MED RESEPSJON, OG VENTEROM Familiesenteret skal ha en tydelig merket hovedinngang for besøkende. Ved inngangen er garderobe med toalett for besøkende, venterom og en resepsjon hvor besøkende kan henvende seg. Det må være direkte inngang til Åpen barnehage fra garderoben. Arbeidsplassen for merkantilt ansatt skal ligge skjermet, men samtidig ha oversikt over venterommet via besøksskranke. Siden resepsjonen er ubetjent i deler av familiesenterets åpningstid må arbeidsplassen for merkantilt ansatt kunne låses av. Venterommets areal skal dimensjoneres for ca. 10 ventende og ha 8 stelleplasser for babyer. I arealet skal det være plass til informasjonsøy med pc, lekekrok og mulig for små barn å leke på gulvet. I umiddelbar tilknytning skal det være en arbeidsplass for helsestasjonsassistent hvor det er tilrettelagt for veiing og måling, bruk av pc og arkivskap. Det skal være enn vask i rommet. Denne må plasseres nær stellefunksjon. 2012-10-31 Side 45 av 61

Fra venterom skal det være nærhet til helsepersonellets kontorarbeidsplasser. Møte- og samtalerom ligger også nær dette området. 8.2 ÅPEN BARNEHAGE Åpen barnehage er et tilbud til barn med foreldre/foresatte. Åpen barnehagen er åpen i bestemte tidsrom enkelte dager i uken. Det betyr at når den ikke er i bruk i regi av Familiesenteret er det ønskelig at skolen, for eksempel SFO og 1.-2. trinn kan benytte lokalene. Arealet skal ha: Nærhet til garderobe og stelleplass i familiesenteret. Kjøkken og spiseplass for voksne og barn. Kjøkken skal utstyres med kjøleskap, komfyr med stekeovn, oppvaskmaskin, oppvaskkum og muligheter for å varme tevann og trakte kaffe. Lekeareal Lagerrom eller skapplass for utstyr og leker 8.3 ADMINISTRASJON OG KONTORARBEIDSPLASSER 8.3.1 Ledere Ledere i Familiesenter og for Åpen barnehage/mødregruppen skal sitte i kontorlandskap med enkel tilgang til møterom og stillerom. 8.3.2 Helsesøsterkontor Helsepersonell har behov for å føre fortrolige samtaler og har taushetsplikt. De fem helsesøsterkontorene skal ha plass til gruppekonsultasjoner for 4 6 personer. Rommet skal ha åpen gulvplass slik at barn kan observeres i aktivitet. Rommet må ha vask i benkeplate med plass til et lite laboratoriekjøleskap. Rommet skal utformes slik at det er egnet for gjennomføring av synstester. Det krever en avstand på 5 meter, men kan eventuelt løses med speil. Kontorer og arealer som er tiltenkt skolehelsetjenesten skal plasseres slik at elever kan komme dit uten å måtte gå igjennom Familiesenteret. 8.3.3 Kontorer for fysioterapeut Fysioterapeut har behov for kontor med plass til behandlingsbenk og vask. 8.3.4 Jordmor og lege Jordmor og lege deler kontorarbeidsplass. Det skal være plass til behandlingsbenk, vask med en liten laboratoriebenk og sitteplasser til tre besøkende. 8.3.5 Psykologarbeidsplasser Psykologene skal sitte i kontorlandskap. De har behov for å føre fortrolige samtaler med sine besøkende, og må ha tilgang til et samtalerom med plass til fire personer. 2012-10-31 Side 46 av 61

8.3.6 Andre fagpersoner Det er behov for noen kontorarbeidsplasser for andre ansatte i familiesenteret. Det kan for eksempel være personer tilknyttet pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT), barnevern, omsorgstjenesten for funksjonshemmede eller NAV. Det skal derfor være mulig å etablere 4 arbeidsplasser i et felles kontorlandskap eller fordelt på flere kontor. 8.3.7 Produksjonsrom Produksjonsrom med kopimaskin, skriver og lager for materiell. 8.4 PERSONALROM Personalet i familiesenteret skal ha felles garderobe og personalrom med skole. De skal imidlertid kunne bruke kjøkken i Åpen barnehage og et møterom i Familiesenteret til kortere kaffe-/spisepauser hvis de av ulike grunner ikke kan forlate familiesenteret. 8.5 ROM FOR MØTE, SAMTALE OG TESING Ansatte i familiesenteret har behov for å gjennomføre møter og samtaler internt, og med eksterne brukere. Antall deltakere på møtene, og om det er familier, foreldre/foresatte eller barn og unge som deltar varierer. Det er også behov for å kunne gjennomføre tester av ulike typer (kognitive, hørsel- og syn, sansemotoriske, samspill). Disse kan kreve spesiell tilrettelegging av rom (støy, lengde for synstest), bruk av konkreter og materiell, samt digitale verktøy (se film eller opptak av film). Det skal derfor tilrettelegges for rom av ulik størrelse. Disse rommene bør kunne sambrukes med skolen. 8.6 GARDEROBER OG TOALETT For besøkende til familiesenteret skal det anlegges en garderobe ved venterommet med gode tørkeforhold. I garderoben skal det være plass til å henge fra seg yttertøy og skifte til innesko. Her skal også være et toalett med stellefunksjon. Det er viktig å ta hensyn til at familiesenteret har besøkende som har behov for romslige toalett/stellerom. Ansatte skal ha felles personalgarderobe med skolen. Toaletter for besøkende og ansatte dimensjoneres i henhold til gjeldende krav. 2012-10-31 Side 47 av 61

9 Funksjonsbeskrivelse Idrettshall Det skal bygges idrettshall i håndballstørrelse i tilknytning til skolen. Denne skal benyttes til undervisning i kroppsøving, og av elever i SFO-tiden. Ettermiddag og kveld skal den være tilgjengelig for idrettslag og nærmiljø. Idrettshallen skal først og fremst være tilrettelagt for fysisk aktivitet for flest mulig, men den skal også fungere som arena for fellessamlinger eller kulturelle aktiviteter i regi av skole eller eksterne brukere. Arealene skal derfor ses i sammenheng med sentralrom med kjøkken og kantine. 9.1 UTFORMING OG TEKNISKE LØSNINGER 9.1.1 Generelle løsninger Tak av god kvalitet, utformet slik at snø ikke samler seg, men fjernes naturlig. Tilgang rundt bygget med tanke på rydding av snø og lift. Adgangskontroll på dørene. Lysarmatur skal være innfelt i tak (garderober) eller mellom eventuelle bjelker. Treningsrom skjermet (lyd). Inngang til hall fra garderober må skje i ytterkant av hallen, slik at tribunen ikke brytes opp. Skyvedører til materiallager. Overflater som tåler ballspill, ikke vegger i gips. Plater, himlinger som er fastmontert, ikke løse. Tablåer, styringsmekanismer skal ha hensiktsmessig plassering, slik at man har oversikt over styringsmekanismer og hall samtidig. Skal ikke være tilgjengelig for publikum. Kvalitetssikring av sikkerhetssone, utstyr må ikke komme i konflikt med siktsoner (publikum). 9.1.2 Mål på aktivitetsflater Idrettshallen skal ha et netto aktivitetsflate på 28x45 m når tribunen ikke er i bruk. Hallstørrelsen må være slik at den i tillegg til minimum godkjent kamparena for tradisjonelle innendørsidretter, inkludert sikkerhetssone, har plass til sekretariats bord og innbytterbenk, også når tribunen er i bruk. De angitte mål gjelder netto bruksrom, ingen konstruksjonsdeler eller fast utstyr må begrense netto rommål. 2012-10-31 Side 48 av 61

Det skal gis plass til følgende innendørsaktiviteter: 1 håndballbane 1 innebandybane 1 basketballbane 3 volleyballbaner 2 minihåndballbaner 9.1.3 Krav til oppmerking Oppmerkingen må gi kontrast, både mellom gulvets egen farge og linjene, og mellom de forskjellige linjene. For øvrig må merkeplanen følge de lokale behov. Dette avklares i senere faser. 9.1.4 Takhøyde Den frie takhøyden (under dragere, lysarmatur osv.) skal være minst 7 m over hele aktivitetsflaten. Taket skal gi gode akustiske forhold og etterklangstiden (absorpsjon) bør ikke være større enn 1,5 sekunder. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (FOR 1997-01-22 nr 33) setter krav til lydisolasjon, trinnlydnivå og etterklangstid for bygninger. Det skal ikke være lysåpninger, og lysrefleksjonsfaktoren skal følge gjeldende anbefalinger. 9.1.5 Vegger Alle vegger skal være av kvaliteter som tåler ball og hard bruk. Fargene på veggene skal helst være ensfargede og matte. Refleksjonsfaktoren (ro) skal være lavere enn 0,5. Hallen skal ikke eksponeres for direkte sollys. Det er samtidig ønskelig med en transparent løsning mellom hall og skole, slik at de to enhetene bindes sammen og kommuniserer med hverandre. Løsning med glass mellom mesanin/tribune i hall og kantine eller vrimleareal i skolen kan være eksempel på en slik ønsket løsning. 9.1.6 Muligheter for ulik halldeling Hallen skal kunne brukes til ulike formål og variert gruppeinndeling. Det skal derfor være en fleksibel halldeling. Følgelig skal hallen både kunne deles i to like store deler og tre like store deler. Begge alternativene skal brukes for undervisningsformål, og krever skillevegger som gir noe lydisolering, samtidig som de er enkle i bruk. Skillevegg med tett vegg nederst og nett øverst kan være et alternativ. Det skal ikke benyttes rene nettvegger eller harde foldevegger som er tungvinte i bruk og som krever økt hall-lengde. Det skal være mulig å bevege seg fra en del til en annen i hallen, samtidig som ulike grupper er i aktivitet i hver sin hall-del. En av delene i hallen tilrettelegges for turnaktiviteter og gruppebaserte styrketreningsøvelser. Her skal være faste installasjoner som: Ribbevegger Tau 2012-10-31 Side 49 av 61

9.1.7 Gulv Bom Disse og andre faste installasjoner, som basketballkurver, volleyballnett ol planlegges i samspillsfaser fram til forprosjektet. Gulvflaten skal være av typen flateelastiske gulv med forholdsvis liten friksjon, type parkett. Glidefriksjonskoeffisienten bør være 0,50-0,60 og støtdempingen ca 50 %. I søknad om forhåndsgodkjenning skal type gulvkonstruksjon oppgis og prøveresultat for valgt løsning dokumenteres (KKDs krav til idrettsgulv som betingelse for spillemiddeltilskudd framgår av Standard anbudsbeskrivelse for idrettsgulv, V-0855, KKD 2002). Publikasjonen Gulv i idrettsbygg - V-0577 (Kulturdepartementet, 1995) gir nærmere omtale av idrettsgulv. Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) har utgitt et eget byggdetaljblad A541.810 vedrørende gulv i idrettshaller. Hallen skal kunne brukes til messer og andre arrangementer i regi av skolen eller nærmiljøet. Det skal derfor etableres en løsning med alternativt gulv (festgulv) til andre arrangementet. Gulvet skal lagres slik at det er tilgjengelig. 9.1.8 Lyskilde Lysanlegg skal dimensjoneres i henhold til norsk standard for idrettsbelysning (NS-EN 12193), og det henvises til denne og Veilederen for nærmere detaljer. Det skal kunne differensiere på trenings- og konkurranselys. Løsningen må utformes på en slik måte at konkurranselyset ikke brukes unødig. 9.1.9 Multimedia og informasjonssystemer Hallen skal tilrettelegges for tidsriktig multimedia-anlegg og digitale informasjonssystemer. Løsningene skal være tilgjengelige og funksjonelle. 9.1.10 Rømningsveier Oppfylle gjeldende krav. En av rømningsveiene skal også fungere som kjøreport. 9.2 STØTTEFUNKSJONER/GENERELLE FUNKSJONER 9.2.1 Garderober Det skal være to sett garderober, totalt fire garderober med hvert sitt dusjrom og tilhørende toaletter. Hver garderobe skal dimensjoneres for 20 voksne eller 25 barn. Det er behov for 6 dusjhoder per garderobe. 2012-10-31 Side 50 av 61

Fra den enkelte garderobe skal det være tilgang til alle salenheter uavhengig av halldeling. Utforming av garderober og dusjer må ta hensyn til samtidig bruk av begge kjønn i alle salenheter. Det skal tilrettelegges for at enkelte har særskilte behov for skjermet dusj og skift. I tillegg kommer 2 garderober som kan benyttes av instruktører, dommere og lærere. Garderobene skal ha egen dusj og toalett. Det skal være egen inngangsdør til hver av disse garderobene. Det skal ikke være egne garderober for uteanlegg, men alle garderobene skal ha enkel adkomst til uteareal. Alle garderober skal ligge samlet. Garderober må plasseres slik at skitten sone blir minst mulig. I hele garderobeanlegget skal det anvendes gulv som er enkelt å rengjøre, og som ikke tar opp i seg lukt eller urenheter. 9.2.2 Materialrom I tilknytning til idrettshallen skal det være materialrom av ulik størrelse. Minimum 100 m2 slik at betingelser for tildeling av spillemidler tilfredsstilles. To av disse skal disponeres av skolen og to av dem skal disponeres av andre idretter. I tillegg skal det etableres et lager for utstyr til uteaktiviteter med inngang fra utsiden til ski, skøyter ol på ca 10 m2. Dette rommet kan ses i sammenheng med SFOs utebod. 9.2.3 Tilskueranlegg Hallen skal fungere som kamparena med plass til 500 sittende tilskuere. Samtidig skal skolen eller nærmiljø benytte hallen til fellessamlinger og kulturelle aktiviteter. Ved slike anledninger kan også deler av gulvet benyttes til å sitte på. Det skal derfor etableres teleskoptribune. I tillegg er det ønskelig med mesanin som binder hallen og funksjoner i skolen sammen. For eksempel kan det etableres inngang fra vrimleareal/kantine/allrom i skolen til mesanin i hallen. Transparente løsninger slik at en fra skoledelen kan se aktivitet i hallen er svært ønskelig. Etablering av tilskueranlegg skal følge norsk standard NS-EN13200 som omhandler utforming av tilskueranlegg og servicearealer. Den mobile tribunen må ha elektrisk styringsanordning slik at den er enkel å betjene. Ingen faste installasjoner skal begrense sikt fra tribunen. Innganger til hallen skal etableres på hver side av tribunen. Det er ønskelig at tribunen har tilkomst både fra sidene og ovenfra, for eksempel fra mesanin. Det skal være enkel adkomst til toaletter, garderober, samt servering (kantine og kjøkken) og vrimleareal i skoledelen. Tribunen skal være brattest mulig, gjerne 40-45 helling. 2012-10-31 Side 51 av 61

9.2.4 Andre aktivitets - og bruksrom Idrettshallen skal være en integrert del av skolen, og elever og lærere skal kunne bevege seg tørrskodd mellom skole og idrettshall. Samtidig skal idrettshallen med garderober planlegges som en egen sone og kunne benyttes til utleie, samtidig som øvrig skole er avstengt. Ved større idretts- eller kulturarrangementer skal imidlertid hallen enkelt kunne brukes i kombinasjon med funksjoner i skolens sentralsone og funksjoner i denne. En tydelig sonedeling i hele anlegget skal gjøre det enkelt å stenge av hele skolen samtidig som idrettshallen er i bruk, eller deler av skolebygget dersom hovedinngang og sentralsonen er tilgjengelige fra idrettshallen. Administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) spesialiserte læringsarealer (naturfag, bibliotek, kunst- og håndverk) skal enkelt kunne stenges av ved bruk av allromfunksjoner, kjøkken/kantine eller bruk av teori-/møterom (personalrom) i sammenheng med hallen. 9.2.5 Treningsrom Styrketreningsrom på 100 m2 skal inngå. Det skal ikke være egen lagerplass til dette rommet. Det bør være enkel tilkomst fra garderobene. Aktivitet i styrkerommet må ikke forstyrre aktivitet i skole eller idrettshall for øvrig. 9.2.6 Sosiale rom I tilknytning til idrettshallen skal det bygges sosiale rom på 100 m2 som skal fungere som personalrom, møterom og teorirom. Dette arealet skal også fungere som møterom og personalrom for ansatte i skolen på dagtid, men være til disposisjon for idretten på ettermiddag- og kveldstid. Teori-/møterommet må ha muligheter for bruk av digitale verktøy (pc, projektor ol) og enkel servering av varm og kald drikke. Rom og arealer som benyttes av idrettshallens brukere skal være enkelt tilgjengelig samtidig som skolens øvrige rom og arealer er avstengt. Sosiale rom må være utformet og plassert slik at det tilfredsstiller betingelsene for tildeling av tippemidler samtidig som det er funksjonelt for skolen og daglig drift i den. 2012-10-31 Side 52 av 61