Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet



Like dokumenter
Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Naturfag barnetrinn 1-2

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Naturfag, naturligvis! Hilde Harnæs Høgskolen i Oslo 13. mai 2011 NOFA 3 Karlstad

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Naturfag 1, 4NA1 1-7E2

Spørreskjema til elever med 2BI

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2018/2019

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Forskerspiren i ungdomsskolen

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Spørreskjema til elever på VK1

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Lesing i engelsk på ungdomstrinnet

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole

Lokal læreplan «Naturfag»

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Norge blir til. - IKT i naturfag

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Ressurslærerseminar Del Jan Inge Reilstad og Dag Husebø

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Årsplan i Naturfag 2017/2018

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Revidert læreplan i naturfag

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Foto: Havforskningsinstituttet.

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Grunnleggende ferdigheter

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

Transkript:

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding på vår egen utdanning og en tilstandsrapport fra skolens naturfag

Litt generelle tall: Kjønn Frekvens Prosent Mann 44 33.3 Kvinne 88 66.7 Total 132 100.0

Undervisning på hvilket trinn?

50% har over 30 studiepoeng i naturfag

Jeg opplever at min kompetanse i naturfag er tilfredsstillende i forhold til de faglige utfordringene jeg står overfor (1 er helt uenig og 6 er helt enig) N=46 N=59

Bakgrunn for denne presentasjonen Naturfaglærere på ungdomstrinnet oppgir at de ikke kan ta seg tid til å gå ut. De mener at «utebiologi» ikke vektlegges i læreplanen (LK06) Enkelte lærere forteller at de «sniker seg ut» for å se på blader med elevene Ekskursjoner i biologi er elementer fra naturfag som ikke «måles» i internasjonale tester er dette en særnorsk norsk/nordisk tradisjon? Er den på vei ut? Går naturfaglærere fortsatt ut med elevene? Har de nok kunnskaper til å være faglig trygge på å gjennomføre ekskursjoner?

Biologi: Vitenskapsfaget vs skolefaget Selv om mikronivået av biologien i dag har en relativt liten plass i skolens biologifag, vil det ikke være unaturlig om det kommer mer i fokus i tiden framover, sett i lys av hva som skjer på forskningsfronten og hvor store konsekvenser nyvinningene vil kunne få for våre nye generasjoner. På den annen side vil utviklingen bli en økende utfordring som kan gjøre at skolefaget biologi og forskningsfaget skiller lag i mye større grad enn tidligere, noe som allerede har skjedd i fysikk og kjemi. Vitenskapsfaget biologi har gått mer og mer i retning av mikronivå. Fra Grindeland et al: Biologi for lærere, Gyldendal 2011 (i trykk)

Fra LK06 Naturfag hva er aktuelle læreplanmål? Aktuelle hovedområder fra planen Forskerspiren Læreplanmål som går på å utforske verden, systematisere data, bruke naturfaglig utstyr og digitale hjelpemidler i feltarbeid. Mangfold i naturen: Læreplanmål som går på å observere naturen, lære livssykluser, planlegge og gjennomføre undersøkelser i naturområder, se på bygningstrekk relatert til funksjon, se på biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer

Artskunnskap i «Mangfold i naturen» 1.- 2. årstrinn: gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem 5.-7. trinn: beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Dette er de eneste stedene i den norske naturfagplanen der artskunnskap er et tema.

Hvor ofte er klassen på ekskursjon til en biotop?

Andre ekskursjoner, museer?

Hvor ofte er klassen på ekskursjon til en biotop? Fordelt på trinn 1.-4. trinn: N=28 5.-7. trinn: N=29 8.-10.trinn: N=43

Hvor ofte er klassen på ekskursjon til en biotop? Fordelt på naturfaglig fordypning. N=46 N=59

Hvor ofte er klassen på ekskursjon til en biotop? Fordelt på beliggenhet. N=85 N=20 Hva begrenser dine muligheter til å ha uteundervisning? Fra Grønstøl 2010

Hvor ofte er klassen på ekskursjon til en biotop? Fordelt på kjønn.

Rent organisatorisk er det lett å få til en naturfagekskursjon dersom jeg ønsker det

Rent organisatorisk er det lett å få til en naturfagekskursjon dersom jeg ønsker det Relatert til utstyrssituasjonen Hva begrenser dine muligheter til å ha uteundervisning? Fra Grønstøl 2010

Rent organisatorisk er det lett å få til en naturfagekskursjon dersom jeg ønsker det Fordelt på trinn.

Vurdering av egen kompetanse (1 er helt uenig og 6 er helt enig) Mine faglige kunnskaper er tilfredsstillende når det gjelder å kunne knytte sammen teori og praktiske forsøk Mine faglige kunnskaper er tilfredsstillende når det gjelder å kunne formidle og forklare teorien for elevene Jeg er i stand til å fortelle elevene historier om og fra naturen og naturvitenskapens verden Mine kunnskaper og ferdigheter er tilfredsstillende når det gjelder å lede elevene i praktiske aktiviteter Jeg har tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter når det gjelder å lede elevene på en ekskursjon til en biotop

«Jeg har tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter når det gjelder å lede studentene på ekskursjon til en biotop» N=46 N=59

Syn på egen kompetanse: Feltarbeid vs praktiske forsøk

Er studenter som har tatt videreutdanning mer på ekskursjoner etter studiet? Videreutdanning: Er du på flere ekskursjoner i felt? N=32

På disse områdene trenger jeg faglig påfyll (1 er i svært liten grad, 6 er i svært stor grad) N=130 Feltbiologi er noe av det lærere føler seg mest utrygge på. Bare geofag scorer høyere.

Oppsummering Få lærere går ut mer enn en gang i halvåret, dette gjelder spesielt på ungdomstrinnet. Mange går ut bare en gang i året eller sjeldnere. Lærers fagfordypning, kjønn og skolens nærhet til naturområder har lite å si for hvor ofte klassene går ut. Det er svært varierende om lærere synes det er enkelt å få til naturfagekskursjoner. Over 40% fra småskoletrinnet og nærmere 47% på ungdomstrinnet synes dette er mer eller mindre problematisk rent organisatorisk. Feltbiologi er en kunnskaps- og ferdighetsdel av naturfaget lærerne føler seg minst kompetente i og som sier at de trenger kompetanseheving på men faglig fordypning hjelper!

inger-kristine.jensen@lui.hio.no www.hio.no