Forundersøkelse for Oløya NS9410:2016 Oppdragsgiver Erviks Laks og Ørret AS
Rapportnummer F-M-17011 Rapportdato 03.07.17 Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Oløya Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: 02.06.17 02.06.17 17.01 01.03.17 NA 13.03.17 Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Oløya Frøya kommune, Sør-Trøndelag Ny Erviks Laks og Ørret AS Stine Ervik Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda Odd Helge Tunheim Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M-17011 Side 2 av 28
Forord Denne rapporten en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Rapportnummer: F-M-17011 Side 3 av 28
Sammendrag På oppdrag fra Erviks Laks og Ørret AS har Åkerblå AS utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om drift ved Oløya. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålingene ble utført mellom januar og mars 2017 på 4 dyp; 5m, 15m, spredning og bunn (Åkerblå, 2017a). Målingene av strømhastighet og relativt vannfluks indikerte en nord-sørlig hovedstrøm, hvor vannet i størst grad flyttet seg mot nord. Gjennomsnittlig strømhastighet ble vurdert som sterk. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gir et godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom en etablering av trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). B-undersøkelsen indikerte et miljø med målinger av analyseparametre innenfor naturlige rammer. Anlegget planlegges utplassert i et kupert fordypningsområde omkranset av grunnere områder med øyer, holmer og skjær. Overgangssonen ble vurdert å naturlig begrenses til dette bassenget, da partikkelspredning utover dette volum forventes å ha stort spredningspotensial og nedbrytningsområde. Da særlig nordlig strømretning var sterk i strømmålingen ble anleggssonen utvidet noe i nordlig retning, men også helt sør ble den trekt litt utover med hensyn til strømretning og batymetri. Tegn på organisk akkumulert materiale ble funnet direkte i grabbprøver fra b-undersøkelsen nord i planlagt anleggsområde. Kunnskap om systemets bæreevne må etableres gjennom undersøkelser over tid, begynnende med resultatene fra c-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt). Datagrunnlaget vektlagt i forundersøkelsen indikerer imidlertidig et system som fremstår naturlig med et godt potensial for spredning og håndtering av organisk materiale. Rapportnummer: F-M-17011 Side 4 av 28
Innhold 1. Innledning... 6 2. Materiale og metode... 7 2.1 Lokalitet... 7 2.2 Bunntopografi... 8 2.3 Strøm... 9 2.4 B-undersøkelse... 9 2.5 C-undersøkelse... 9 2.6 Hydrografi... 10 3. Resultater... 11 3.1 Bunnkartlegging... 11 3.2 Strømmålinger... 12 3.3 B-undersøkelse... 14 3.4 C-undersøkelse... 16 3.5 Hydrografi... 18 4. Diskusjon... 19 Litteratur... 20 Vedlegg... 21 Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse... 21 Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse... 25 Rapportnummer: F-M-17011 Side 5 av 28
1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Rapportnummer: F-M-17011 Side 6 av 28
2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Oløya ligger i øyrekka nord i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Lokaliteten er planlagt plassert sørøst for Oløya og ligger omkranset av holmer og skjær. Beliggenheten er litt vestlig for Mausund (Figur 2.1.1). Den batymetriske kartleggingen illustrerte en anleggsplassering i en fordypning, forskanset av øyer, holmer og skjær som skiller anleggsområdet fra dypere havområder (figur 2.1.2). Bunnen i bassenget var noe kupert, hvor dybden under den planlagte rammen varierte mellom 35 og 60 meter. Planlagt anlegg har geografisk senterpunkt 63 51.144' N 08 35.450' Ø, datum WGS84. Figur 2.1.1 Planlagt plassering av lokaliteten (rød stjerne) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M-17011 Side 7 av 28
Figur 2.1.2. Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sort rektangel) med kartlagt batymetri. Anlegget inntegnet med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Spesifikasjoner for utstyr er oppgitt i Tabell 2.1. Tabell 2.2.1. Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel JRC JLR 20 Finne båtens posisjon og heading. Olex Finne tidevann fra tidevannstabell. Datamaskin Dell, Latitude - 500 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 25 cm vertikalt Heading: 0,5 grader ± 25 cm. Kan ha større avvik avhengig av værforhold. Rapportnummer: F-M-17011 Side 8 av 28
Overnevnt utsyr er montert i vår egen båt «Bergnebb», og all karlegging foregår med den. Utstyret kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Strømmålingene ble utført av Åkerblå AS i perioden 17.01.17 01.03.17, og ble utført i en rigg utplassert på posisjon 63 51.291 N 008 35.464 Ø (Åkerblå, 2017a; for plassering se Figur 3.4.1). Måleintrumentene (Aanderaa punktmålere) ble plassert på 5, 15, 38 (spredning) og 51 (bunn) meters dybde. Strøm på spredningsdypet vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. En strømrigg ble utplassert 19.05.17 over sørlige anleggsdel og ble innhentet 21.06.17. Dataen er ikke analysert når gjeldende dokument forfattes, men vil bli utstedt i egen rapport i ettertid. 2.4 B-undersøkelse Stasjoner for B-undersøkelsen ble spredt innenfor tiltenkt rammeplassering. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Rapportnummer: F-M-17011 Side 9 av 28
Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Rapportnummer: F-M-17011 Side 10 av 28
* Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Batymetrien rundt anleggsområdet var noe kupert og under rammen varierte dybden mellom 30 og 60 meter (Figur 3.1.2). Hardhetsoppmålingen illustrerer et moderat sedimentdekke i forhold til hardhet, og en ganske homogen distribusjon (Figur 3.1.3). Sedimentdekket i området hadde grønne og gule farger, som normalt indikerer grovkornet sand og skjellsand. Figur 3.1.2. Bunnforholdene rundt anlegget var noe kupert, med noen dypere groper på rundt 60 meters dybde. Anlegget er presentert med ramme, fortøyningsliner og flåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M-17011 Side 11 av 28
Figur 3.1.3. Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått (bløtbunn). Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. 3.2 Strømmålinger Strømroser gir en indikasjon på at hovedstrømsretningen ved anlegget var sør-nord, konsistent for hele vannsøylen, hvor størst mengde vann ble flyttet mot nord (Figur 3.2.1). En nord-sør strømdominans understøttes av målt relativ vannfluks, som er mengden vann som passerer en sektor delt på totalt volum (Åkerblå, 2017a). Maksimal strømstyrke registrert var mer sprikende, hvor den sterkeste strømmen fulgte nord-sørgradienten, men det ble også målt gode strømforhold i flere himmelretninger. Maksimal strømhastighet ble vurdert som middels sterk ved 5m, 15m og spredning, og sterk ved bunnen, mens gjennomsnittlig strømhastighet ble vurdert som sterk på alle dyp. Prosent nullmålinger (< 1 cm/s) var mindre enn 10 % på alle dyp. Åkerblå (2017a) konkluderte med at strømhastigheten vil være gunstig for spredning av organisk materiale. Rapportnummer: F-M-17011 Side 12 av 28
5m 15m spredning bunn Figur 3.2.1. Dominerende strømretning og strømstyrke mot ulike himmelretninger over 4 dybder (5m, 15m, 38m og 51m) (Åkerblå, 2017a). Rapportnummer: F-M-17011 Side 13 av 28
3.3 B-undersøkelse B-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS 02.06.17 (Åkerblå, 2017b), hvor 12 prøvepunkter rundt den planlagte anleggsrammen ble opprettet (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Utdrag fra Åkerblå (2017b) presenteres under. Undersøkelsen konkluderte med et ubelastet sediment, som ble understøttet av høye parameterverdier for kjemi og sensorikk. Surhetsgraden i sedimentet var mellom 7,7 og 8,2 og redokspotensialet var over 200 ved samtlige målinger; indikasjoner på et godt sedimentmiljø. Det ble funnet få arter i sedimentprøvene, mellom 3 og 15 individer børstemark ved 10 av 12 stasjoner, noe som kan være representativt for det over gjennomsnittlig grovkornede sedimenttypen på lokaliteten. Ved 2 stasjoner ble det ikke registrert biota i grabbprøven. Sedimenttypen skjellsand dominerte bunnen under anlegget med innblanding av sand og grus, et dekke som var relativt homogent. Volumet av oppgrabbet materiale var høyere enn forventet for sedimenttypen, noe som kan indikere akkumulering av større partikler som ikke like lett drifter i den sterke strømmen. I den nordlige delen av den planalgte anleggssonen ble det registrert organisk materiale, noe som gav en vurdering om høyere bæreevne ved den sørlige anleggsdelen. Samlet og for hver parametergruppe ble området vurdert til tilstandsklasse 1, «meget god» (Tabell 3.3.1). Tabell 3.3.1 Hovedresultater fra B-undersøkelsen gjennomført ved Oløya (Åkerblå, 2017b). Rapportnummer: F-M-17011 Side 14 av 28
Figur 3.3.1 Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner med tilstandsklasse: blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4. Kartdatum WGS84 (Åkerblå, 2017b). Rapportnummer: F-M-17011 Side 15 av 28
3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført 02.06.17 (Åkerblå, ikke utstedt). Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende dokument, men det undersøkte området beskrives under. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (Figur 3.4.3). Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 2840 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016 400 meter. Områdets batymetri er noe kupert med flere groper i behandlet område, med grunnere områder i nord og sør hvor området det åpnere området smalnes inn av holmer og skjær. Utbredelsen av overgangssonen ble i stor grad forbeholdt nedsenkningen anlegget ønskes å etableres i. Det er antatt at organisk avfall transportert ut av dybdeområdet (transportert av sporadisk sterk øst-vestlig strøm (Åkerblå, 2017a)) vil bli spredd over et stort område og brutt ned. Anleggssonen ble bestemt etter batymetri og dominerende strømretning, som gav en forventning om spredning sør-nord, med størst spredningspotensiale i nord (Figur 3.4.3). Dette innebar at anleggssonen ble utvidet mot nord og mot sør, som fulgte stedets batymetri. Omsøkt biomasse var på 2 840 tonn, hvorpå 4 stasjoner ble utplassert i overgangssonen (Figur 3.4.1 & 3.4.2). Grunnet tidsnød ble det ikke opprettet en referansestasjon, men innhenting av sedimentmateriale vil bli gjort og resultatene publisert sammen med C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke publisert). Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Sedimenthardheten målt gjennom OLEX ble benyttet for å opprette stasjoner over bløtbunn. Stasjon olø-1 ble opprettet som C-1 stasjon i overgangen av anleggssonen til overgangssonen, men det planlagte anlegget ble justert slik at plasseringen lå rett under planlagt anleggsramme. olø-2 ble opprettet 290 meter sør for anleggsrammen, i ytterkant av den etablerte overgangssonen. Da hoveddelen av vannflyten gikk nordover, og området relativt beskyttet av grunnere utløpsområder, ble C2 stasjonen plassert i sørlige utflytsområde. Ved stasjonen var det mer grovkornet sediment, hvor steinbunn vanskeliggjorde akkrediterte grabbhugg. olø-3 og olø-4 ble etablert i overgangssonen, i områder hvor akkulering kan forventes. Sedimenttypen varierte mellom skjellsand, sand og grus/stein. Samtlige grabbhugg som ikke ble akkrediterte og ble inkludert i analysen hadde ubrutt sedimentoverflate og ble ikke akkreditert på grunn av volum. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M-17011 Side 16 av 28
Figur 3.4.1. Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn olø-x, med stasjonstype i parantes (CX). Plasseringen for strømmåleren er markert med flagg. Kartdatum: WGS84. Figur 3.4.2. Plasseringen av C-stasjoner over sedimenthardhet på bunnen. C-stasjonene er presentert med navn olø-x, hvor stasjonstype spesifiseres i parantes (CX). Sedimenthardheten illustreres gjennom en fargegradient fra rød farge (markerer hardbunn) til blått (markerer bløtbunn). Strømmålingspunktet er markert med flagg sentralt i anleggsrammen. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M-17011 Side 17 av 28
Figur 3.4.4. Overgangssonen (rød strek) og anleggssonens (lilla strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. C-stasjonene er presentert som følge av bestemmelse av omfanget av sonene. Kartdatum: WGS84. 3.5 Hydrografi Det ble ikke tatt en CTDO profil ved feltarbeidet for C-undersøkelsen grunnet tidsnød. Innhenting av hydrografiske data ble derfor planlagt å gjennomføres i forbindelse med sampling av referansestasjonen og resultatene vil bli presentert i C-undersøkelsen. Rapportnummer: F-M-17011 Side 18 av 28
4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble vurdert å være forbeholdt bassenget som anlegget forventes plassert i. Bassenget har en naturlig avgrensning med grunnere områder i nord og sør (hvor hovedstrømsretning også ble vurdert å være nord-sør me hovedtransporten mot nord). Ved de grunnere områdene forventes sterkere strømforhold som gir en stor partikkeldrift hvor organisk materiale vil ha et stort spredningspotensial og bli brutt ned suksessivt. Anleggssonens utstrekning ble bestemt etter strømmønster og batymetri, hvor anleggssonen ble vurdert å være mer utstrekt i nord for anlegget, men også i sør. Det ble i b-undersøkelsen avdekket et sedimentdekke under det planlagte anlegget bestående av flere jordarter hvor skjellsand var den mest dominante jordarten. Infaunamengdene var lave, noe som kan representere substratet. Ofte er børstemarkene og andre organismer som lever i skjellsand filterspisere, noe som indikerer lite tilgjengelig organisk materiale. Det ble imidlertidig registrert organisk materiale i nordlige del av anlegget, hvor det kan forventes roligere strømforhold og mulig også noe akkumulering i fordypningen i nord. C- undersøkelsens stasjoner ble lagt til områder med bløtere sediment, hvor man forventet en økt avsetning av organiske partikler, men det ble ikke registrert tegn på organisk akkumulering. Stedets dyresamfunn og systemets bæreevne kan bli bedre belyst når rapporten på C-undersøkelsen foreligger. Dybden under det planlagte anlegget passer for oppdrett, med dybder på mellom 35 og 60 meter. Dette fulgt av en god strømhastighet vil tilføre godt med oksygen. Anlegget plassering skråvendt mot nordvest-sørøst vil antageligvis ha en positiv effekt på oksygenforholdene for fisken i merdene. Rapportnummer: F-M-17011 Side 19 av 28
Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 20.06.2016, Referanse 201609790-1. Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned 01.11.16 fra http://www.fiskeridir.no/akvakultur/registre-og-skjema/skjemaakvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, 29.05.17 Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2017a). Strømrapport Måling av overflate- (5m), dimensjonerings- (15m), sprednings- og bunnstrøm ved Oløya januar-mars 2017. rapport.nr. SR-M-01617-0517- ver01, utstedt 22.05.17. Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Åkerblå AS (2017b). B-undersøkelse for lokalitet Oløya. Rapport.nr. B-M-17077-Oløya 0117, utført 02.06.17, rapportdato 15.06.17. Rapportansvarlig: Arild Kjerstad. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Oløya. Ikke sluttført feltarbeid utført 10.04.17 Rapportnummer: F-M-17011 Side 20 av 28
Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17011 Side 21 av 28
Rapportnummer: F-M-17011 Side 22 av 28
Rapportnummer: F-M-17011 Side 23 av 28
Rapportnummer: F-M-17011 Side 24 av 28
Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17011 Side 25 av 28
Rapportnummer: F-M-17011 Side 26 av 28
Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17011 Side 27 av 28
Rapportnummer: F-M-17011 Side 28 av 28