EN FRIHAVN FOR OVERGRIPERE

nr 12 11.12.2009 løssalg kr 55.- Johnny_B -- Thu Des 1 23:56:32 Sending file DCS_3156.jpg sent Johnny_B -- Thu Des 1 23:56:58 kjenner du igjen bildet? Jente_10 -- Thu Des 1 23:57:02? Johnny_B -- Thu Des 1 23:57:06 har fem filmer til Jente_10 -- Thu Des 1 23:57:12 hææ Johnny_B -- Thu Des 1 23:57:22 hvis du ikke vil at jeg skal legge de ut på nettet med navnet ditt og adressen din så kontakt meg på mail... Send EN FRIHAVN FOR OVERGRIPERE

Bente Elisabeth Bugge, leder av Merkantilutvalget: Vi har reforhandlet mange av forsikringene våre, med fokus på kvalitet, ytelse og pris. Takket være at våre medlemmer har færre skader enn de fleste, har vi fått forbedrede forsikringsdekninger til en verdi av 8,3 millioner for bare 2 kr måneden per medlem. Og reiseforsikringen vår er nå sannsynligvis Norges beste - og billigste: kun kr 588 per år! Se tabellen eller pf.no for mer informasjon, og kontakt PF Forsikring for å tegne forsikring eller få gode råd, anbefaler Bente Elisabeth.

Oversikt forsikringer 2010 Obligatorisk forsikring: 2009 2010 Ulykkesforsikring Forsikringssum Kr 1,2 mill Kr 1,4 mill Kritisk Sykdom (ny) Dekning - risikoaktiviteter Ikke dekket Alle risikoaktiviteter dekkes Medisinske behandlingsutgifter Kr 60 000 Kr 70 000 Psykologisk førstehjelp Ikke dekket Kr 40 000 Ombygging av bolig Ikke dekket Kr 50 000 Taxi til/fra arbeid og behandlinger Ikke dekket Kr 10 000 Sykehuspenger Ikke dekket Kr 400 pr dag etter 120 timer Benbrudd-dekning Ikke dekket Fra kr 5 000 til kr 10 000 Engangserstatning ved diagnose/operasjon/ transplantasjon Ikke dekket Kr 100 000. Info om sykdommene finner du på pf.no ID-tyveri (ny) Hvem er dekket: Ingen Alle medlemmer samt ektefelle/samboer til 67 år, for hjemmeboende barn til 20 år Mer info på pf.no. Livsforsikring Forsikringssum Kr 600 000 Kr 700 000 Uførhet Forsikringssum Inntil kr 480 000 Inntil kr 560 000 Innbo Super Sone 1 (Oslo) Kr 1520 Kr 1664 Sone 2 (Store byer og Oslo-omegn) Kr 1022 Kr 1119 Sone 3 (resten av landet) Kr 863 Kr 945 Reiseforsikring Dekker reiser inntil 60 dager 90 dager Reisegods Kr 50 000 Kr 100 000 Forsinket reisegods Fra 4 timer Allerede fra 2 timer Tilleggsdekninger for sport og kultur Ikke dekket Dekket inntil kr 2 000 Familiedekning ett år: Kr 914 Kr 588 En person ett år: Kr 797 Kr 503 Student ett år: Kr 520 Kr 250 Kloss på Kloss Uendret dekning Prisnedgang i snitt 2 % Frivillig ulykkesforsikring Pris ett år Kr 1013 Kr 859 Vilkår Samme forbedringer som for obl. Ulykke Helseforsikring Medlem /ektefelle/samboer Kr 1856 Kr 1768 Barn Kr 624 Kr 583 Barneforsikring Med kritisk sykdom Kr 1267 Kr 1175 Med kritisk sykdom og uførekapital Kr 1571 Kr 1470 Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no/minside

4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Fjerne oppgaver fra politiet? Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 02 2010 sendes på mail til redaksjonen innen 08.02.10 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 03.12.09 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: En frihavn for overgripere Foto: upstruct berlin oslo ISSN: 1500-6921 Er løsningen for politiets ressursproblem å fjerne noen av de oppgavene politiet i dag har? Politidirektøren lanserte under PF-landsmøtet i november ideen om å fokusere på det som for politiet er viktig. Og samtidig se på hvilke oppgaver politiet kunne være foruten. Hun foreslo selv å fjerne pass og utlendnngsforvaltning fra politiet, og overlate dette til andre statlige etater. Politiforum har fått signaler om at dette er ideer som stammer fra Politidirektoratets nye strategiske handlingsplan som ennå ikke er offentliggjort, og som vi ikke har fått tilgang til. I så fall vil dette være ideer som strategidirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet står ansvarlig for. Da vil det være all mulig grunn til å være på vakt. Lorentzen hadde i sin forrige stilling som administrasjonsdirektør i Politidirektoratet ansvaret for politiets IKT-satsing. Og med det ansvaret for se fremover i forhold til å påvirke rammene. Det var ingen suksess. Lorentzen hadde heller ikke noen u betinget suksess som styreformann i Romerike boligbyggerlag (Robo). Romerikes Blad av dekket en uheldig styrekultur med en uhemmet bruk av medlemspengene på kostbare studiereiser til mange av Europas hovedsteder. Da avisen satte fokus på styrelederens honorar i hundretusenkroners klassen, var forklaringen at styreledervervet var så omfattende, at det forsvarliggjorde et høyt honorar. Bruken av alle arbeidstimene på Robo, mens Lorentzen samtidig var administrasjonsdirektør i Politidirektoratet er kanskje forklaringen på at politiets IKT-utvikling ikke fikk nok oppmerksomhet. Politiet har tidligere blitt fratatt oppgaver. Da trygdeetaten (nå NAV) overtok bidragssakene fra lensmannsetaten, fikk saksbehandlerne i Trygdeetaten betydelig høyere lønn enn hva som hadde blitt betalt for samme type arbeid. I stedet for å ruste opp politiet, ble det satset store summer på å bygge opp trygdeetaten til å håndtere de samme sakene. I sitt foredrag til PF-landsmøtet etterlyste Ingelin Killengreen kreativitet i forhold til hvordan politiet skal kunne opprettholde de små tjenestestedene. «Vi kan ikke bare være der av beredskapshensyn» sa hun, og argumenterte for at de små stedene burde kunne ta oppgaver for politidistriktet for å ha tilstrekkelig arbeid for å forsvare bemanningen. Løsningen har dermed Killengreen selv synliggjort. I stedet for å argumentere for å fjerne oppgaver fra politiet, burde politiet selv se på hvordan man kan utnytte kapasitete n på de små tjenestestedene, og endatil kanskje øke bemanningen når flere oppgaver tilføres. Det er den beste måten å sørge for at politiet fortsatt blir tilstedeværende over hele landet. Å øke antall ansatte på de små stedene er bra for arbeidsmiljøet, og gjør de også til mer attraktive arbeidsplasser. Fra denne spalten vil vi advare mot konsekvensene av stadig sentralisering og manglende offensiv tankegang. Særlig fra tankeloftet hos strategisk enmanns-seksjon i Politidirektoratet. Det som har kommet derfra har ikke vært noen suksess tidligere. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

INNHOLD INDEX 5 8 Landsmøtet 16 Sosiale medier innad i politiet 18 Årsmøte i Vestfinnmark 22 Hvor er du som sjef medlem i PF? 30 Prümavtalen underskrevet FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 45 Fullgass 6 46 Politijuss Nye utfordringer PF-leder Arne Johannessen benyttet landsmøtet til å trekke opp nye ut fordringer for PF og ikke minst for politiet. Sånt blir det jubel av. 47 Folkestad 50 Politiets verden 12 20 «Rottereiret» Manglende vedlikehold har ført til at flere av Justisdepartementets leiligheter er i så dårlig forfatning at flere er ubeboelige og må pusses opp for millionbeløp. På to stoler Går det bra å være sjef og samtidig medlem i Politiets F ellesforbund? Det spørsmålet kan mange PF-medlemmer ha anledning til å tenke nærmere over. 24 36 Datalagring Kort lagringstid av trafikkdata skaper hodebry i kampen mot den organiserte kriminaliteten for de ansatte ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt. Hvem av oss er mest verdt? Det var spørsmålet to unge lensmannsbetjenter måtte ta s tilling til da de skulle overmanne en geværdesperado.

6 LANDSMØTE 2009 Nye utfordringer PF-leder Arne Johannessen benyttet landsmøte i november til å trekke opp nye utfordringer for PF og ikke minst for politiet. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt KLAR TALE: All analyse viser at vi er dårlige på kompetanseplanlegging og kompetanseheving, sa Johannessen til landsmøtedeltagerne SAGT PÅ LANDSMØTET Hver gang det kom en liten downperiode under politikrisen, kom det utspill fra enten politidirektøren, Thomas Breen, Anne Marit Bjørnflaten eller justisministeren. Disse utspillene var fine for å få opp motivasjonen til å fortsatt kjempe. Arild Hustad, lokallagsleder på Romerike kommenterer drahjelp under politikonflikten.

7 Undersøkelser viser at 64 prosent av befolkningen møter politiet i løpet av ett år. Politiet må investere mer i kulturen, spesielt der politiet er dårlig, sa PF-leder Arne Johannessen under landsmøtet på Sola. Han trakk frem behovet for kompetanse, og kompetansegapet som må fylles innen kulturforståelse, nye etterforskningsmetoder og mye trender innen internasjonal kriminalitet. All analyse viser at vi er dårlige på kompetanseplanlegging og kompetanseheving, sa Johannessen til landsmøtedeltagerne og politiske gjester. ERFARINGSLÆRING Johannessen tok opp behovet for å lære av de gode suksesshistoriene, og også de tingene som ikke går bra. I politiet er det en alt for stor grad en syndebukkultur. Det har gått inn i kulturen at man leter etter syndebukken når det går galt. Men et slikt fokus hindrer fokus på læring. Og det flytter fokus fra systemfeil og systemforbedringer til personfeil, sa Johannessen og viste til Finstad-rapporten som fokuserte på systemforbedringer. GRENSEDRAGNING PF-lederen etterlyser en grenseoppgang i forhold til om rolledelingen mellom sivil og politiutdannede i politiet. Vi må ta en diskusjon om hvilke oppgaver i politiet hvor man må ha politikompetanse, og hvilke oppgaver politisivile kan gjøre. I dag er dette drevet av behovet for mer politikraft mer enn kvalifikasjonene som er nødvendig for oppgaven. Svaret på politimangelen har vært å få inn flere sivile som skal inn å ta nye oppgaver. Det er vel og bra. Men det er områder hvor det har gått for langt, mente Johannessen. SAMFUNNET VIL HA MER POLITI Vekterbransjen øker, mens antall politiansatte går ned eller står stille. Jeg opplever en lite prinsipiell tenkning rundt hva private interesser kan og skal ta av politirelaterte oppgaver. Det er en påtagelig stor forskjell mellom tilliten til politiet og vekterbransjen. Samfunnet vil ha mer politi. Vår tre-årige utdanning gjør mye. Jeg advarer mot å bygge ned politiutdanningen slik enkelte argumenterer for. Å håndtere mennesker i livets vanskelige situasjoner krever både kompetanse, samfunnsforståelse og empati. Slik læres ikke på noen ukers kurs. Det er viktig at innbyggerne opplever politiet som fleksible og er et folkelig politi som også er i stand til å utvise konduite når det er nødvendig, sa Johannessen. PF gjennomførte før landsmøtet en spørreundersøkelse på sin hjemmeside. 22 prosent svarte at de har følt seg mobbet og trakassert av en kollega. Og at flertallet av de som trakasserer er en leder. Det er ille at det er slik i politiet som burde være en mobbefri sone. Og det er ekstra ille når den største mobberen er en overordnet leder, sa Johannessen. ANSLAG MOT LOVLIG DEMOKRATI Er det slik at vi ønsker å organisere oss bort fra nærmiljøet, må vi si det åpent og ærlig. For det er det vi i praksis gjør i dag. Men det er det motsatte av hva publikum ønsker. En annen dimensjon, er kampen mot organisert kriminalitet. Bakmenn og kriminaliteten som rammer fellesskapet og felles økonomiske interesser. I ytterste konsekvens er dette anslag mot lovlig demokrati. Vi har bransjer i dette landet som sier at om de skal drive lovlig, er de ikke konkurransedyktige. Vi trenger en endring av måleparametrene for suksess i norsk politi. Politikerne er enige. Men hvorfor skjer det ikke noe, spurte Johannessen. Han vil ha fokus bort fra suksesskriteriene «oppklaringsprosent» og «saksbehandlingstid» og heller få frem politiproduktet. Spørsmålet er om politidirektøren klarer å legge frem andre måleparametre for politiarbeidet, eller om de gamle måleparametre satt av riksadvokaten for straffesakspleien fremdeles skal gjelde for styringen av politiet. KLASSEPURK For å beskrive hva dagens måleparametre, hentet Johannessen frem det gamle AKPml slagordet «Klassepurk». I Norge har vi klassepurk, hevdet Johannessen, og begrunnet det med at politiet i dag går etter de svakeste i samfunnet. Politiet har aksjoner for å ta flest mulige i trafikken og jakter på slitne narkomane for å få opp måltallene før årsskiftet. Men hva med de som sitter bak? De tunge aktørene som håver inn millioner på andres elendighet. Hvis vi skal få tatt bakmennene, må politiet skifte fokus. Slik at vi ikke bare får en klassepurk som gir kort saksbehandlingstid og høy oppklaringstid, sa Johannessen. KRITISK TIL SENTRALISERT MODELL I sin tale tok Johannessen også en tur innom politiets sentralisert modell for styring, og kalte den ualminnelig. Hvis vi skal komme oss videre, må politiet få større fokus på ledelse. I dag er det Regjerningen som avgjør om man skal legge ned et lensmannskontor. Dette må være politimesterens ansvar. Gi politiet lokalt pengene og gi ansvar. Vi må komme bort fra et system der stillinger blir plassert politisk, sa Johannessen med klar adresse til erfaringer fra siste år der Justisdepartementet selv fordelte de 460 sivile stillingene og også nye politistillinger. Det er all for mye sentralstyring i hele systemet og forstor tro på at man kan styre via rundskriv og direktiv. Det er ikke slik man motiverer, sa Johannessen, denne gangen med tydelig adresse politidirektørens rundskriv i etterkant av ATB-avtalen. PÅTALEMYNDIGHETEN Han erkjente at det ikke var lett å være leder i politiet, og kalte det på mange måter en Uriaspost å være politidirektør og politimester. Johannessen var nå som tidligere kritisk til politiets to-sporet system med riksadvokat som styrer etterforskningsmessige prioriteringer uten å ha verken personalansvar eller økonomisk ansvar for de som utøver etterforskningen. Vi må være villig til å diskutere integrert påtale, og se nærmere på om det er riktig at de som vurderer etterforskningen hos påtalemyndigheten er de samme som har tatt del i den samme etterforskningen. POLITIET SOM SAMFUNNSAKTØR Det forventes av et moderne politi at lokale sjefer er debattanter og premissleverandører i lokalsamfunnet. Gå ut med konsekvensene av lokal skjenkepolitikk, vis sammenhengen mellom nedlegging av ungdomsklubber. Ledere må være mer fremme i offentlig debatt, var oppfordringen fra Arne Johannessen. SAGT PÅ LANDSMØTET Kom igjen, vi er klare. Arild Hustad, lokallagsleder i Romerike til de som tror at PF har brukt opp kruttet. Du pappa er eg adoptert? Arne Johannessens sønn Sindre måtte spørre da han lettere oppgitt drev dataopplæring av faren.

8 LANDSMØTE 2009 Politiet må vise resultater Det var en offensiv justisminister som gjestet PFlandsmøtet. Han var ikke der for å bare stryke Politiets Fellesforbund med hårene. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt I løpet av 2010 skal vi bruke 1,3 ekstra milliarder i politiet. Dette representerer en stor satsing som gjør at både Storting og Regjering nå forventer at satsingen på politiet gir resultater. Hvis dere kommer til meg og sier at dette ikke hjelper, blir det vanskelig å komme og be om mer, også innad i Regjeringen. Vi er helt avhengig av å bruke denne satsingen til å knekke mye av den organiserte mobile kriminaliteten som fremstår som særlig brutal, og som skaper så mye utrygghet, sa Storberget i sin hilsning til landmøtet. Som et ris bak speilet trakk han frem pågående arbeid for å se nærmere på hvordan politiet er organisert og på hvordan politiet bruker ressursene. NY INNSATSSTYRKE Storberget viste til opprettelsen av ny innsatsstyrke som skal følge enda bedre med på veiene. Med omfattende nummerskiltkontroller og godt etterretningsarbeid vil han gjøre det vanskeligere for kriminelle å ferdes langs veiene. UP vil få en mer sentral rolle for å avdekke kriminalitet, sa Storberget. Som trakk frem behovet for å kunne gå inn på datatrafikk, og behovet for å lagre dette. Han advarte mot å undervurdere betydningen av datalagring i forhold til å avdekke organisert kriminalitet. Jeg tror at mange vil se fordeler av å lagre data, også av personlige årsaker, sa Storberget. JUSTISMINISTER: Knut Storberget Legg ned UP Justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) fortalte landsmøtet at han var skeptisk til privatisering av tryggheten. Denne type tjenester oppstår fordi at politiet ikke er synlig og operativt nok, sa han. Han benyttet taletiden til å argumentere for en modulbasert politiutdanning der man etter kortere utdanning kunne gjøre visse typer politiarbeid. Han ville legge ned UP, for som han sa. De bør ha viktigere ting enn å ta slike som meg for å kjøre for fort. Det er misbruk av kompetanse innenfor politiet rekker, sa Sandberg. Om Datalagringsdirektivet fortalte han at Frp har vedtak om å bruke reservasjonsretten, ikke til si nei. JUSTISPOLITIKER: Per Sandberg Kan ikke la brutaliteten seire Jan Bøhler var den av gjestene som høstet mest applaus. Justiskomiteens nestleder hadde gjort hjemmeleksa, og satt seg godt inn i mange av politiets utfordringer. Med stort engasjement advarte han mot datakriminalitet og beklaget problemene som eksistere når politiet ikke får stilt til doms de som sitter i andre land og opererer andres datamaskinger. Vi har ingen mulighet for å ta disse hvis man ikke får lagret trafikkdata. Jeg kan ikke forstå hvordan Frp kan være i mot dette, sa Bøhler. Vi må sette innsatsen inn mot organisert kriminalitet og vi må ta politiets fagmiljøer på alvor, sa Bøhler. Som også var opptatt av politiets respekt og autoritet. Jeg blir urolig når jeg møter politifolk som sier de fikk seg en nikk i trynet eller et tupp i leggen. Dette er grunnleggende angrep på samfunnsbastionen politiet og et angrep på samfunnet. Dette skal vi møte med tøffe tiltak. Det er helt avgjørende at vi stopper volden mot politiet. Politiansatte skal ikke tåle slikt, og det er avgjørende for tryggheten til politifolk og tryggheten i samfunnet, sa Bøhler til stor applaus fra landsmøtet. SAGT PÅ LANDSMØTET Blir litt tent jeg. Justisminister Knut Storberget kommenterte Cathrine Kveseths innlegg som avsluttet med invitasjon til å spise middag sammen under landsmøtet. Kan noen ringe kona mi Knut Storberget etter at landsmøtet brøt ut i latter etter forrige kommentar.

9 Politilederne må ut i samfunnsdebatten Politiledere må i større grad delta i den lokale samfunnsdebatten, sa politidirektør Ingelin Killengreen på PF-landsmøtet. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Vi har alt for lite politifolk i dette land, og det er et langt stykke vei å gå for å få en sammenlignbar situasjon med våre naboland. Derfor må vi ta hensyn til at det er en del oppgaver som nødvendigvis ikke må løses av politifolk, svarte hun på Johannessens utfordring med å ta en grenseoppgang på hva politisivile og politiutdannede skal kunne ta av oppgaver. Hun begrunnet det med å vise til at politiet har begrensede ressurser, noe som gjør at politiet må være åpne for å diskutere hva som er de viktigste oppgavene. ÅPNER FOR Å FJERNE OPPGAVER Politiet er i hele landet hele døgnet. Vi har vært for snille med å ta i mot nye oppgaver, og slik skal det ikke være i fremtiden. Politikerne må ta diskusjonen om det er riktig at vi skal ha alle oppgaver innen utlendingsforvaltningen. Og, er det riktig at politiet i fremtiden skal utstede pass, spurte Killengreen. Samtidig rettet hun oppmerksomheten mot ønsket om å opprettholde et desentralisert politi over hele landet og sa at et politi som med delegerte fullmakter kan fungere godt i lokalsamfunnet. Utfordringen, slik Killengreen synliggjorde den, var at mange av landets innbyggere trekker inn mot de store byene, særlig de med fremmedkulturell bakgrunn. Skal politiet være på de små stedene, må tjenestemennene ha attraktive arbeidsoppgaver. Vi kan ikke ha politi i lokalsamfunn kun av beredskapshensyn. Spørsmålet er om de kan gjøre arbeidsoppgaver for andre deler av politidistriktet. Hva er vårt bidrag inn i diskusjonen for å bevare norsk politi over hele landet? spurte Killengreen forsamlingen. KREVER AKTIVE LEDERE Det er ikke lett å være leder i norsk politi og det skal ikke være lett heller. Politiet er en viktig tung etat som håndterer viktige problemstillinger. Vi må kunne kreve at ledere er aktive ledere, men jeg har sett at ikke alle synes det er like enkelt å ta lederrollen. Ansatte blir ikke fornøyd med konturløse ledere. Det er faktisk en del av lederrollen at man skal være lojal mot sin overordnede, sa Killengreen. Som var kritisk til at det har blitt et skjellsord i politiet at man som leder er lojal mot sin overordnede. Lederrollen innebærer at man er nødt til å ta upopulære avgjørelser. Der har vi en utfordring, fastslo Killengreen. Hun trakk også frem behovet for at politiet må være en viktig aktør som må fortelle om egen kunnskap, særlig opp mot lokale politiske myndigheter. Vi har en kunnskap og erfaring som gjør det helt nødvendig å dele denne kunnskapen, sa hun samtidig som hun tok avstand fra påstander om at norsk politi er kneblet av henne. Det er ingen som driver detaljstyring, og det er ingen som nektes å delta i samfunnsdebatten, sa Killengreen. LANDSDEKKENDE. Hva er vårt bidrag for å bevare norsk politi over hele landet, spurte politidirektør Killengreen på PF-landsmøte SAGT PÅ LANDSMØTET Det er kjekt å bli gammel i denne etaten. Jeg har snakket med en som sier det. Dag Øye, lokallagsleder Sogn og Fjordane, 57 år. Jeg ble ikke deprimert før Fredrikstad rykka ned. Runar Arnesen, forbundsstyret og lokallagsleder om høstens opp og nedturer

10 LANDSMØTE 2009 Hvorfor er det viktig for deg å være tilstede på PFs landsmøte? PER SANDBERG (FRP), LEDER JUSTISKOMITEEN Vi er nye justispolitikere. Nå er det viktig å være på plass. Å være i denne bransjen handler om å få til en kommunikasjon, det gjør vi med å være tilstede. Vi er her, ikke for å forplikte oss, men for å bli kjent med PF. Selv om jeg i utgangspunktet er meget kritisk til at enkelte organisasjoner har en påfallende tett kontakt med enkelte partier. Jeg berømmer landsmøtet for at det i debatten kom frem ganske ulike syn, også på PFs innsats i siste års lønnskamp. Det er meget sunt for en organisasjon. Noe av argumentasjonen her har jeg hørt før, også på våre egne landsmøter. Lønnsdebatten ble jeg ikke skremt av, men jeg likte ikke den kollektive tenkningen fra enkelte av debattantene som argumenterte for å løfte hele grupper. Jeg har mer sans for differensiering av lønn basert på kompetanse og ansvar. ATB-avtalen fra i sommer betrakter jeg som kun en fredsavtale. Det kan ikke være slik at vesentlige grupper ikke tas med i en sentral avtale. Det er uholdbart for en slik etat. JAN BØHLER (AP), NESTLEDER JUSTISKOMITEEN Jeg er her fordi det er mye å lære og viktige saker å høre på. Mye av det jeg jobber med bygger på politiets erfaringer og kunnskap. Jeg er opptatt av å styrke politiet og politiets rolle i samfunnet. Nøkkelen til det er å være her, som sammen med kontakten med politilag rundt om i landet danner mitt arbeidsgrunnlag. Debatten skremte meg ikke. Jeg oppfatter PF til å være flink til å reise kriminalpolitiske spørsmål som er viktige for oss å få tak på. Det er positivt for PF å ikke bare være fokusert på lønn, men å ha en bredere kriminalpolitisk plattform. Jeg ser en klar sammenheng mellom ressursbruken i politiet og de verktøy politiet har tilgjengelig. Kriminalpolitisk er det en grunnleggende samfunnsoppgave å jobbe for trygghet, lov og orden som er helt sentrale samfunnsspørsmål jeg knytter mye av min ideologi til. Venstresidens liberale holdning på disse spørsmålene er en solid misforståelse. Ut fra at det er samfunnets svakeste som er de utsatte gruppene som rammes mest av kriminaliteten. Samfunnet må evne og sette grenser. ANDRÉ OKTAY DAHL (H), JUSTISKOMITEEN Når en av Norges dyktigste fagforeningsledere legger et vist press på oss i Justiskomiteen til å møte, møter vi selvsagt. Åpenheten som blir vist oss her på landsmøtet overrasker meg, slik er jeg ikke vant med hos andre organisasjoner. Dette gir en god mulighet til å knytte personlige kontakter med politifolk fra hele landet. Dette er møte med folk som i praksis iverksetter den justispolitikken vi på Stortinget beslutter, derfor er denne kontakten viktig, sier Dahl som nå har blitt en av nestorene i Justiskomiteen med sine fire forrige år i samme komité. SAGT PÅ LANDSMØTET Jeg har hatt et par skandaler som stortingsrepresentant, nå tåler jeg ikke flere og drar hjem etter debatten. Justiskomiteens leder Per Sandberg kommenterte at Knut Storberget var tent før kveldens fest.

11 Politiforum retter I forrige utgave kom vi til å trykke feil bilde av Justiskomiteens Morten Ørsal Johansen (Frp) og Thor Lillehovde(Ap). Her er de riktige bildene. Foto Aftenposten Thor Lillehovde( Ap). Grensekrimbiler nærmest ubrukt Morten Ørsal Johansen (Frp) Allerede i 2004 meldte politiet fra om at de hadde for lite ressurser til å bruke den nye grensekontrollbilen i Hedmark politidistrikt. Nå fem år senere, har ikke situasjonen forandret seg i det hele tatt. Vi har søkt om noen hundre tusen kroner for å kunne betjene den nye grensekontrollbilen. Men heller ikke dette beskjedne beløpet er blitt innvilget. Dette virker underlig i lys av at POD i et rundskriv i fjor høst ba om styrket operativ utlendingskontroll, sa Tor Sæming-Eng ved Hedmark politidistrikt i 2004 til Politiforum. Nå skriver Aftenposten om problemstillingen på ny fem og et halvt år etter Politiforum tok opp saken for første gang. Siden grensebilen ble kjøpt inn i 2004, har den bare gått 20.000 kilometer. Grensebilen til 800.000 kroner brukes så sjelden at den stort sett må ha starthjelp når den skal ut på veiene. Ifølge Aftenposten fungerer ikke datautstyret, og det mangler penger til driften. I tillegg er bilene registrert som varebiler, slik at det ikke er mulig å ta med seg folk som blir pågrepet. Den andre grensebilen er til salgs. Jeg tipper at den har vært brukt mellom åtte og ti ganger i grensekontroller siden vi fikk den tildelt, sa polititillitsvalgt Reidar Skjønnsfjell til lokalavisen Glåmdalen nylig. Ny journalist i Politiforum Solrund Dregelid (34) har blitt ansatt i vikariat som journalist i Politiforum. Hun har bakgrunn fra A-magasinet, Aftenposten Aften, NRK Buskerud, og som kommunikasjonsrådgiver for Oslo Høyre og Utlendingsdirektoratet. Dregelid har blant annet utdanning fra post graduate diploma i journalistikk, Universitet i Queensland, Australia og som medieingeniør fra Universitetet i Stavanger. Hun skal vikariere for journalist Thomas Berg som går over i stilling som webredaktør og kommunikasjonsrådgiver i NHO Reiseliv. Det var 38 søkere til vikariatet. Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94 SNØDD NED. Dette bildet av grensekontrollbilen er tatt i 2004. Fem år senere har bilen nesten ikke blitt brukt. Foto Politiet NY PFkvart.indd 1 06.10.09 13.06

12 INTERNKONTROLL Sløst bort millioner

13 på leilighets sommel ELENDIG. Standarden på leilighetene i Rådyrveien er elendig. Her er et eksempel på bad og kjøkken som må totalrenoveres. I flere tiår har Oslo politidistrikt administrert utleie av Justisdepartementets15 leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Manglende vedlikehold har ført til at leilighetene er i så dårlig forfatning at flere er ubeboelige og må pusses opp for millionbeløp. Tekst og foto Thomas Berg Oslo politidistrikt administrerer utleie av 15 leiligheter i et borettslag i Oslo. Disse leies ut til politidistriktets ansatte for en tidsbegrenset periode. Leilighetene har siden innflytting i 1954 vært eid av Justisdepartementet. Politiforum er kjent med at flere av leilighetene de siste årene har stått tomme. I 2008 gjaldt dette fem av leilighetene. Hovedårsaken skyldes blant annet at enkelte av leilighetene er dokumentert å være helsefarlige og dermed ubeboelige. Allerede 28. august 2005 kom det brev fra Oslo politidistrikt til Politidirektoratet hvor temaet var salg av én av leilighetene. Hensikten med salget var at salgsinntektene skulle finansiere vedlikeholdet og oppgraderingen av de 14 andre leilighetene. Det var avsatt et vedlikeholdsfond, som den gang var på 250.000 kroner. Problemet var at fondet var for lite til å finansiere den nødvendige oppussingen som leilighetene trengte. ETT ÅR Slik Politiforum tolker saken har verken POD eller Justisdepartementet evnet å fange opp saken på en tilfredsstillende måte og dermed har leilighetene forfalt enda mer. Vi har meldt fra til Politidirektoratet og Justisdepartementet at det er trengs vedlikehold av leilighetene. Det sier seg selv at vi ikke kan selge noen leiligheter som ikke er våre og som vi ikke eier. Derfor mener jeg Oslo politidistrikt har håndtert saken på en ryddig og uproblematisk måte, sier administrasjonssjef Åge Sandvik.

14 INTERNKONTROLL FUKT OG RÅTE. Inneklimaet var så elendig at jeg sov dårlig om natten og våknet opp med hodepine neste dag, sier en av politimennene som har bodd i en av leilighetene. Men hvorfor har ikke dere tatt kontakt med POD eller Justisdepartementet når dette har dratt ut i tid? Vi må forholde oss til de tilbakemeldingene vi får fra våre oppdragsgivere. Vi har gjort vårt da vi sendte brevet hvor vi anbefalte salg, svarer Sandvik. Politiforum vet at det tok over ett år før Politidirektoratet svarte på brevet fra Oslo politidistrikt. 26. september 2006 skrev POD følgende: Politidirektoratet vurderer på bakgrunn av ovennevnte (brev fra Oslo pd, red. anmk.)å fremme forslag overfor Justisdepartementet om å avvikle ordningen og anbefale at de selger leilighetene, da vi har merket oss at Justisdepartementet står som eier av leilighetene. Brevet fra POD avsluttes med følgende: Før vi tar endelig stilling til om vi skal fremme forslaget ber vi om en eventuell nærmere begrunnelse for å fortsette ordningen. UTEN STYRING Nå har også Riksrevisjonen fattet interesse for leilighetene. Riksrevisjonen mottok kopi av brev fra Oslo politidistrikt til POD 12. januar 2007 nesten fire måneder etter POD skrev sitt brev. I dette brevet fremkommer det at Oslo vil beholde boligene, men ønsker å selge én av leilighetene for å finansiere oppussingen av de boligene som har mest behov for rehabilitering. Politidirektoratet skriver i sitt svarbrev 20. mars 2009 til Riksrevisjonen følgende: Etter vår oppfatning ga ikke brevet (fra Oslo pd. red anmk.) nye opplysninger som gjorde det aktuelt å fremme saken for Justisdepartementet på nytt. Oslo politidistrikt ble orientert om vårt standpunkt på telefon og anmodet om å begrunne behovet ytterligere. Saken ble ikke fulgt opp skriftlig fra vår side og saksgangen stoppet opp. Politidirektoratet innrømmer også i det samme brevet at det ikke har vært aktivitet knyttet til saken fra PODs side siden våren 2007. Har Politidirektoratet drøftet salg av leilighetene med Justisdepartementet? Det har ikke vært kontakt med Justisdepartementet om saken siden desember 2005, skriver avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet. Hvorfor? Justisdepartementet er eier av leilighetene. Oslo politidistrikt har blitt bedt om å fremskaffe dokumentasjon (2005), og vi har enda ikke mottatt en slik dokumentasjon fra dem. Det har med andre ord ikke vært grunnlag for å ta saken opp med Justisdepartementet på nytt, mener Rolland. Hva synes Politidirektoratet om forvaltingen av denne saken? Vi skulle selvsagt ønsket at denne saken hadde funnet en løsning på et tidligere tidspunkt, men vi er tilfreds med at departementet i Prop 1 S for 2009-2010 har orientert om at leilighetene skal selges. Oslo politidistrikt har fått økt sin budsjettramme for 2010 i samsvar med de forventede salgsinntekter, svarer Rolland. Har POD tatt nok ansvar i denne saken? Oslo politidistrikt har disponert leiligheten i Rådyrveien siden 1950-tallet. Justisdepartementet står og har hele tiden stått som eier. POD har i utgangspunktet ingen aktiv rolle i forvaltningen av leilighetene. Vi ga tidlig uttrykk for at politiet, som andre offentlige etater, bør avvikle tjeneste boligordninger. Vi har samtidig arbeid et for at utgiftene bundet til leilighetene må kunne disponeres til andre viktigere oppgaver. Det samme gjelder inntekter ved salg av leilighetene, påpeker Rolland. Er det uheldig at 15 leiligheter forfaller fordi ingen evner å fange opp problemet? Oslo politidistrikt har ikke funnet det riktig å disponere midler fra eget budsjett til å pusse opp leilighetene, svarer Rolland. TUNGSOLGT Politiforum har vært i kontakt med flere eiendomsmeglere som er godt kjent i området i og rundt Rådyrveien. Prisantydningen på en leilighet med «normal standard» på rundt 30 kvadrat ligger i underkant av én million kroner i dagens marked. I gullåret 2006 ble leiligheter i dette området solgt mer enn 100.000 kroner over takst, ifølge flere eiendomsmeglere Politiforum har snakket med. Hva prisen for et oppussingsobjekt alla det Oslo politidistrikt i dag leier ut i Rådyrveien, er mer usikkert. Eiendomsmeglere sier at leiligheter i dette området er vanskelig å selge slik markedet er i dag.

Justisdepartementet beklager 15 Justisdepartementet innrømmer at saken har tatt for lang ting. Det bekrefter avdelingsdirektør i Politiavdelingen, Evelyn Skarnes i en e-post til Politiforum. Hvordan ser Justisdepartementet på måten denne saken er håndtert på? Vi beklager at det har tatt så vidt lang tid å fatte en avgjørelse i saken. Beslutningen om salg kunne ha vært foretatt tidligere, sier Evelyn Skarnes Er dette god forvaltning? Det er knyttet utfordringer til å administrere boliger til utleie til ansatte. Budsjettet er ikke ment å dekke utgifter til vedlikehold av leiligheter som benyttes av ansatte i distriktet. Det kan derfor være vanskelig å opprettholde en ønsket standard. Av denne grunn er det riktig å avvikle slike ordninger. Hvem har ansvaret for at leilighetene har forfalt? Justisdepartementet som står som eier av disse leilighetene. Oslo politidistrikt har hatt ansvar for drift og utleie, svarer Skarnes. Ifølge Skarnes var det et møte mellom Politidirektoratet og Justisdepartementet 16.desember 2005. Justisdepartementet ba i møtet om en nærmere begrunnelse for behovet for leilighetene før vi kunne ta stilling til salg av en leilig het. I brev av 30. april 2009 ba Politidirektoratet om at leilighetene ble solgt. Justisdepartementet var enig med Politi direktoratet om at leilighetene burde selges, da det ikke foreligger spesielle grunner for at Oslo politidistrikt skulle administrere en utleieordning. I budsjettforslaget for 2010 er salg av leiligheter i Oslo politidistrikt budsjettert og omtalt. Justisdepartementet vil i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2010 be om at salg blir foretatt, utdyper Skarnes. Våknet opp med hodepine Mugg, råte og dårlig inneklima. Slik karakteriserer politifolkene som bor eller har bodd i leilighetene i Rådyrveien eller Råttereiret som de også blir kalt. Politiforum har vært i kontakt med flere nåværende og tidligere beboere av leilighetene i Rådyrveien. Gjennomgangstonen er stort sett den samme leilighetene holder ikke god nok standard og flere av dem er gjennomsyret og fukt og råte. Jeg valgte å flytte ut av fordi leiligheten bar preg av mugglukt og badet hadde både råte- og kraftige fuktskader. Inneklimaet var så dårlig at jeg sov dårlig om natten og våknet opp med hodepine neste dag, sier en av politimennene som har bodd i en av leilighetene det siste året. Politimannen mener at standarden på hans leilighet var så dårlig at det rett og slett var helseskadelig å fortsette å bo der. Derfor valgte han nylig å flytte ut og kjøpe egen leilighet. En annen person som har bodd i leilighetene sier følgende om standarden: Merkelig at de ikke klarer å ta vare på leilighetene, spesielt med tanke på hvor viktig det er for å beholde arbeidskraften i Oslo. Standarden var så dårlig at jeg ikke ville tatt med hunden min dit en gang. Jeg tok med kona til leiligheten et par ganger. Hun var ikke direkte imponert for å si det sånn, sier en annen politimann som kun bruke leiligheten som «pendlerleilighet». Politiforum har vært på befaring i noen av «verstingleilighetene» og det er rett og slett skremmende å se hvor ille enkelte av boligene er. Men leieprisen er det lite å si noe på. For 2200 kroner per måned får man en ett roms leilighet med kjøkken, bad og stue. Man skal lete lenge etter et billigere og mer gunstig boalternativ i hovedstaden. Men det blir det altså nå slutt på. VINNER AV BRAGEPRISEN 2009! Drammens Tidende KJETIL S. ØSTLI POLITI & RØVER Spaneren, tyven, torpedokongen og jeg en dokumentar om organsiert kriminalitet, en kjeltring i tidsklemma og hva det vil si å være ekte mann. En briljant dokumentarbok Dagbladet Glimrende... denne boken går utenpå det meste av både krimlitteratur og litteratur om krim. Aftenposten elegant krimhistorie, nærgående portrettkunst og selvutleverende søken etter den ekte mannen i forfatteren Dagsavisen NÅ 20.000!

16 FAGARTIKKEL Sosiale medier et verktøy for økt kunnskapsdeling i politiet? Sosiale medier har blitt ekstremt populære fordi de gjør mennesker i stand til å knytte og videreutvikle både personlige og jobbrelaterte relasjoner. Av Torill Iversen Politiet som kunnskapsorganisasjon I rapporten «Politiet mot 2020» (POD, 2008) fremheves kunnskap som en kjernefaktor i politiets virksomhet. Kompetanseutvikling, operativ oppgaveløsning og strategisk planlegging av fokusområder er noen av de feltene hvor kunnskap skal være vår grunnpilar. Virksomheter som har kunnskap og arbeidskraft som en kritisk suksessfaktor for sin verdiskapning kalles en kunnskapsorganisasjon. I sitt daglige virke opparbeider hver enkelt ansatt en unik kunnskap; det være seg kunnskap om ulike situasjoner man står overfor, lovverk, prosedyrer eller politimetodikk. I hvilken grad forvalter politiet en av sine viktigste ressurser, nemlig den kunnskapen som hver enkelt polititjenestekvinne og -mann besitter? For å lede en kunnskapsorganisasjon har man tradisjonelt sett mot ledelsesformen «Knowledge Management»(KM). Gottschalk (2004) definerer kunnskapsledelse som en metodikk drevet frem for å oppnå organisatorisk læring gjennom å fange, samle, skape, dele og anvende kunnskap med den hensikt å skape nye verdier for alle. Grunntanken i tradisjonell kunnskapsledelse har vært å samle all tilgjengelig kunnskap i databaser for å kategorisere og organisere den til felles nytte. Erfaringer har vist at dette ofte har vært utført av noen få dedikerte kunnskapseksperter. En konsekvens av dette har vært at en ikke har klart å inkludere og motivere de ansatte til å dele og dermed ikke utløst kunnskapspotensialet i organisasjonen. HVORDAN DELER VI KUNNSKAP I POLITIET? Kunnskapsdeling skjer i stor grad muntlig, i samtaler med kollegaer eller via foredrag og kurs. Intranettet brukes til å publisere informasjon lokalt og nasjonalt. Det finnes prosjektrom for kunnskapsdeling, men det har en form og et grensesnitt som ikke gjør det attraktivt å bruke til dette formålet. På lokalt nivå blir informasjon, strategier, metodikk m.m. «gjemt» godt bort i filstrukturen på felles- eller eget område. Mye tid går med på å lete i en fil-/mappestruktur for å finne informasjon, som man vet finnes, og som man trenger der og da. Etaten mangler verktøy, strategi og en bevisst ledelse som bidrar til aktiv kunnskapsdeling. Dette medfører at kollektiv kunnskap går tapt. Kunnskapsdeling utenfor politietaten - Web 2.0 Mens vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å dele og tilgjengeliggjøre kunnskapen innad i etaten, ser vi at en delingskultur sprer seg på Internett. Fra å være en kultur for spesielt interesserte omfatter den nå store deler av befolkningen. Fenomenet «Web 2.0» forklarer i stor grad denne fremvoksende delingskulturen. Web 2.0 er sosiale medier, som betegner brukerdrevet innholdsproduksjon, muliggjort av lett tilgjengelige publiseringsteknologier i konstant utvikling. Eksempler på sosiale medier er blogger (blogspot.com), sosiale nettsamfunn (facebook.com), mikroblogging (twitter.com), Wiki (wikipedia.org) og diskusjonsfora (vgd.no). Sosiale medier har blitt ekstremt populære fordi de gjør mennesker i stand til å knytte og videreutvikle både personlige og jobbrelaterte relasjoner. Den voldsomme veksten i bruk av slike medier synes å komme av at brukerterskelen er lav og lette å ta i bruk, samtidig som at de har et sosialt preg hvor relasjoner til kjente og ukjente vokser i takt med bruken. Videre fremstår sosialisering, samarbeid, deling og tilhørighet som viktige motivasjonsfaktorer.

17 KUNNSKAPSDELING I ORGANISASJONER - ENTERPRISE 2.0 Enterprise 2.0 (E2.0) er definert som virksomheter som bruker sosiale medier som plattform for å kommunisere internt og mellom selskaper, deres partnere og kunder (McAfee, 2006). Web 2.0 og Enterprise 2.0 bruker de samme sosiale verktøyene, men formålet og konteksten er ulik. Mens Web 2.0 er eksternt rettet og gjelder deling av tilfeldige ting, er Enterprise 2.0 rettet innover i organisasjonen og har et jobb- og samarbeidsfokus. Man setter mennesker i organisasjonen i stand til å finne hverandre eller den kunnskapen de søker gjennom et fokus på sosiale relasjoner. E2.0 har ført til det noen betegner som et paradigmeskifte innen kunnskapsledelse; fra at teknologi brukes til å oppbevare informasjon til at teknologi brukes for å sette mennesker i stand til å samhandle. Rune Glomseth (Politiforum, 08/09) peker på at småpraten er et viktig virkemiddel for å øke kunnskap. Ved bruk av E2.0 kan man tilrettelegge for en ny og større arena hvor bl.a. denne dialogen kan skje på tvers av trukne linjer i organisasjonskart og fysisk lokalisasjon. POLITIETS MULIGHETER Sannsynligheten for at noen har møtt det samme problemet før deg er stor. Hvordan klarer vi i dag å finne de menneskene som kan bidra til en bedre oppgaveløsning for den ansatte og etaten i sin helhet? Hvordan unngå å gjøre feil som andre tidligere har gjort, hvordan forhindre at vi bruker mye tid på å lete opp et svar eller en fungerende metodikk når kollegaer i samme bygg sitter med kunnskapen man trenger? Ved bruk av en plattform av sosiale medier vil man gi den enkelte mulighet for dette. En sosial plattform for kunnskapsdeling bør ha følgende elementer: Et dokumentarkiv der alt som er «opplest og vedtatt» finnes (lovverk, instrukser og annet kvalitetssikret materiale). Mulighet for å opprette personlige blogger og skrive om fagfelt av interesser, eksempelvis krimteknikk, kriminalitetsanalyse, hundetjeneste osv. Et sosialt nettsamfunn der relasjonsfokus og nettverk står i sentrum. En mikrobloggingstjeneste hvor man kan følge med på og anbefale/spre info om kollegers faglige bidrag og en Wiki hvor man kan jobbe i felleskap på dokumenter, samt lage politiets oppslagsverk. I tillegg trengs diskusjonsforum hvor man kan diskutere «best practice», gi tips og råd, stille spørsmål og ikke minst finne kollegaer som kan hjelpe deg med problemstillinger som er for komplekse til å beskrive og initiere til dialog og samarbeid. En politibetjent ved et lensmannskontor som møter en faglig utfordring bør kunne adressere dette gjennom f.eks. et diskusjonsforum eller via politiets mikrobloggingssystem som et spørsmål. Andre som har interesse på samme fagfelt kan kommentere eller henvise til relevante artikler i politiets «Wiki», i blogger som er skrevet om emnet eller om personer de vet har den aktuelle kompetansen. Kanskje blir det en debatt i diskusjonsforumet som ikke bare henviser til allerede tilgjengelig kunnskap, men som bidrar til å utvikle og skape ny kunnskap gjennom dialog. Slik vil man, ved hjelp av sosiale medier, kunne øke den enkeltes nettverk og der igjen muligheten for å kunne innhente den kunnskapen man trenger. Selv om verktøy for kunnskapsdeling er en nødvendig forutsetning for å lykkes, er den virkelige utfordringen å utvikle en kultur for deling. De sosiale verktøyene er kun et middel for å oppnå større kollektiv kunnskap og har ingen verdi om de ikke brukes. For å motivere de ansatte til å utnytte seg av disse trengs det en tydelig politiledelse som ikke bare ser verdien av, men som også belønner engasjement, samarbeid og aktiv kunnskapsdeling. Ved å styrke politiets kollektive kunnskap styrker vi også vår evne til å bekjempe kriminalitet. Denne artikkelen er basert på Bacheloroppgaven «Hvorfor kan innføring av Enterprise 2.0 og sosial IT ledelse bidra til økt kunnskapsdeling i PDMT»? Oppgaven viste at PDMT kan forbedre intern kunnskapsdeling ved hjelp av sosiale medier. Du kan lese hele oppgaven m.m. her: www.midori8.wordpress.com

18 ÅRSMØTE Årsmøtesesongen har startet I vane tro var PF Vestfinnmark (PFV) først ut av lokallagene med å innkalle til årsmøte. 39 medlemmer trosset mange kilometer på snøhvite veier og mørketid. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt PF-Vestfinnmark 100 medlemmer Omfatter 8 driftsenheter Lokallagsleder Tommy Flåten foreslo politipensjonist og globetrotter Sten Karlsen til å være ordstyrer. Med humor og kyndighet styrte han beretninger og spørsmål. Likestillingskontakt Marit Mortensen fra Alta lensmannskontor ga et innblikk i rettigheter ved svangerskap. Og fortalte om krav på turnustillegg og at gravide kan søke om å få utbetalt gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse under svangerskapspermisjon. Og om retten til planmessig tjeneste under graviditet. Hun grep tak i satsingen Politiets Fellesforbund vedtok under landsmøtet. Trakassering er hva man selv føler, ikke hva avsender tenker. Likevel krav til en viss styrke før det blir ulovlig, sa Mortensen. Som også fokuserte på at det er ulovelig å ikke innkalle til jobbintervju på grunn av graviditet. Sivilkontakt Britt Mari Iki hadde ikke fått en eneste henvendelse i kraft av sitt verv, og lurte på om politisivile hadde det for godt. SJEF. Lokallagsleder Tommy Aron Flåten ble gjenvalgt med overveldende flertall. Her fotografert mens det ennå var spenning, før tellingen var ferdig. PENGESJEF. Kasserer Torill Thomassen fikk sin vilje om flat lokallagskontingent igjennom på årsmøtet. TELLESJEF. Reinpo holdt orden på stem

19 Ingen sak for liten Kasserer Torill Thomassen hadde sett seg lei på arbeidskrevende beregninger av lokallagskontingenten, og ba årsmøtet under posten innkomne saker om å sette en lik sats for alle medlemmer. Noen av dere vil få en økning, mens andre vil få en nedgang, sa Thomassen. På spørsmål fra salen, redegjorde hun for at endringene var innen for et slingringsmonn på 10 kroner for den enkelte. Flåten gjenvalgt Hele 27 tillitsverv er å finne hos PFV, og det syntes som en overkommelig utfordring å få et tillitsverv for de 39 møtende. Valgkomiteens leder Ivar Mannsverk la frem en enstemmig innstilling overfor årsmøtet, og foreslo blant annet lokallagsleder Tommy A. Flåten gjenvalgt. Til tross for at det ikke var noen motkandidater, fremsatte en av de møtende krav om skriftlig avstemming. Det ble plutselig en nerve i et årsmøte som til da hadde vært plankekjøring for ordstyrer Karlsen. Som på sin side fant grunn til å presisere at så lenge de ikke var noen motkandidat, var det kun to muligheter årsmøtedeltagerne hadde. Enten å stemme på Flåten eller stemme blankt. Da tellekorpset bestående av reinpolitisjef Inger Anita Øvregård og politibetjent Håvard Martinsen var ferdig med opptellingen, var det overveldende flertall for å gjenvelge Flåten. En stille protest fra to av stemmegiverne som leverte blanke stemmesedler vitner om et lokallag hvor det i hovedsak er fred og fordragelighet. Valghandlingen ble derfor gjennomført med et resultat likt det valgkomiteen hadde lagt frem. Historiens tøffeste fagforeningsår ga resultater Etter at formalitetene med årsmøtet var avsluttet, satte lokallagsleder Tommy Flåten medlemsmøte. Der oppsummerte Arne Johannessen resultatene etter det han kalte historiens tøffeste fagforeningsår. Som en direkte konsekvens av PF-arbeid viste Johannessen til følgende resultater: 460 nye sivile stillinger. Justisministeren har bekreftet at dette kom som følge av PF-presset. Historiens største opptak på PHS med 720 studenter. 337 millioner kroner i kompensasjon til lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringens forskrift som ville avskjære politiansatte for forhandlingsrett ble satt bort. Johannessen viste til landsmøtevedtaket som ber PF jobbe for at den inngåtte ATBavtalen fra sist sommer nå skal oppfylles i alle politidistrikt. Politidirektoratet bryter denne avtalen ved at de ikke holder seg til avtaleteksten, fortalte Johannessen de tilstedeværende. På veien videre skal vi finne smartere måter å jobbe på. Nå forlater vi strategien med utradisjonelle virkemidler og går inn på et annet spor i lønnskampen, sa Johannessen. Landsmøte 2010 til Sorrisniva litisjef Inger Anita Øvregård megivningen SIVILSJEF. Sivilkontakt Britt Mari Iki måtte spørre de politisivile om de hadde hatt det for godt siden hun ikke hadde hørt fra en eneste en. PF har fra før bestemt at det er Politiets Fellesforbund Vestfinnmark som skal arrangere neste års landsmøte. PF Vestfinnmark avsluttet årsmøte med julebord hos Sorrisniva ved bredden av Altaelva. Der ble enkelte ting veldig klart. I hvert fall hvis Tommy Flåten og Arne Johannessen får sin vilje. Opplevelsen gjestene der fikk av mat og stemning burde alene være nok til at det blir heftig konkurranse om PFverv og delegatplasser på de kommende årsmøter i PFs lokallag. Ved bredden av Altaelva flammet bålet opp i den store gammen mens nysnøen laget en vakker ramme ute. Og maten fikk julebordsdeltagerne til å rulle med øynene. Resten av kvelden ble dekket av et meget tydelig referatforbud for Politiforums utsendte.

20 NPL LEDERUTDANNING FAKTA Norske politiledere Leder: Ingjerd Kagnes Forutsetning for medlemsskap Medlem i Politiets Fellesforbund. Har personalansvar. NPL har fast plass i forbundsstyret hos PF. Egne lederutvalg i hvert politidistrikt Årlige leder samlinger som arena for kompetanse tilførsel Nettverksbygging Deltagelse i viktige arbeidsgrupper Å være sjef og samtidig være medlem av en fagforening kan være en balanseøvelse som krever sin kvinne eller mann. Risikoen for å havne i lojalitetskonflikter er, i hvert fall med første øyekast, stor. For meg er det å være organisert en slags «forsikring i arbeidslivet». Og dette er noe jeg ser blir viktigere og viktigere for meg. Grunnen til at den blir viktigere, er at vi for ofte ser eksempler på d årlig personalpolitikk hos arbeidsgiver, samt mangel på kompetanse om gjeldende regelverk. Men det som er mest skremmende, er en mangel på å ville meg vel som arbeidstaker fra arbeidsgiversiden. Det er tydelig at selve oppgaven vi gjør har mer fokus enn personellbehandling, sier lensmann Ingjerd Kagnes ved Våler lensmannskontor. I tillegg er hun leder av Norske p olitiledere, enheten i PF som skal være et spesifikt fagforeningstilbud til ansatte i politiet med lederansvar. Kagnes forteller at hun både som leder i politiet og personlig har et stort behov for å dyktiggjøre seg som leder. PF er den eneste organisasjonen hvor politiledere kan samles og hvor vi gjennom samhandling og kompetanse heving får anledning til å dyktiggjøre oss, hevder Kagnes. Paradoks Jeg har gjennomført lederutdanning både på Politi høgskolen og internt i politidistriktet, og det har vært bra. Men det er et paradoks at ingen av de har hatt Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og de ø vrige høyst aktuelle avtaler og regelverk som tema. Noe av det viktigste som må gå i orden for at jeg som l eder skal kunne lede, motivere og veilede mine medarbeidere i deres daglige virke er kjennskap til det formelle regelverket som regulerer arbeidslivet. I tillegg

21 FORSIKRING. PF-medlemsskapet er min forsikring i arbeidslivet, sier lensmann Ingjerd Kagnes. Her som leder av Norske Politiledere. På to stoler Går det bra å være sjef og samtidig medlem i Politiets Fellesforbund? Det spørsmålet kan mange PF-medlemmer ha anledning til å tenke nærmere over. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt møter våre ansatte med en forventning om at vi som ledere har god kompetanse på nettopp dette. Dette særlig knyttet til lønnsforhandlinger og personalspørsmål, sier Kagnes. Hun trekker frem kompetansen PF har på lønnsdannelse, og sammenligner den med hva både arbeidsgiver og andre organisasjoner som organiserer ansatte i politiet har. Jeg er overhode ikke i tvil om at jeg er organisert der hvor det er best kompetanse, sier Kagnes på sin karakteristiske Flisadialekt. Hun innrømmer likevel at politiet som arbeidsgiver har blitt flinkere på personalforvaltning i løpet av hennes 20 år i politiet. Men jeg er hellig overbevist om at det skyldes Politiets F ellesforbund. Med sitt fokus og gode opplæring av de tillitsvalgte har de presset dette frem. Mitt krav til organisasjonen jeg skal tilhøre, er at de tillitsvalgte er kompetente og seriøse, og at de tørr og si ifra. Det opplever jeg i PF. Og som jeg svarte vår politiinspektør når jeg fikk spørsmål om hvor lenge jeg skulle drive med organisasjonsarbeid: Jeg er som de fleste andre mennesker. Jeg er der hvor jeg blir sett og får utvikle meg, sier Kagnes. På begge sider Enkelte hevder at det er problematisk at arbeidsgiver er representert med stol på begge sider av forhandlingsbordet, både som leder og som medlem. Det er klart at det fra tid til annen er ulik agenda, men jeg opplever ikke det som noe problem. Vi som fremstår som politiledere i lokalsamfunnet skal ta et større samfunnsansvar enn det ansvaret man kan gjøre som enkeltstående fagforeningsmedlem. Når det gjelder kampen om fordeling av lønnsmidler, er det b estandig slik at det er en kamp om å få størst mulig del av potten. Måten vi jobber på i PF-systemet er at vi på forhånd kommer til en enighet om hvilken linje vi skal følge, der vi også tar hensyn til tidligere lønnsutvikling, sier Kagnes.

22 NPL LEDERUTDANNING Hvorfor er du som leder medlem av Politiets Fellesforbund? John Finsberg, politioverbetjent, ordenssjef Sentrum politistasjon, Oslo politidistrikt Fordi PF har en posisjon som den største politiorganisasjonen i Norge, og gjennom den har stor påvirkningskraft. Derfor mener jeg PF er den organisasjonen som har størst mulighet til å få gjennomslag også for lederne innad i politiet. I de siste årene har PF organisert ledermedlemmer på en god måte gjennom N orske Politiledere. Vi har fast plass i forbundsstyret, noe som gir lederne en direkte påvirkningsmulighet. Jeg ser at faget ledelse i mye større grad er fremme i sentrale debatter hos PF i dag sammen lignet med få år tilbake. Og jeg registrerer at PF er klar i sin tale om at ledelse i norsk politi er viktig. Selvfølgelig vil det kunne oppstå konflikter i rollen som leder og fagforeningsmedlem på tjenestestedet. Men da er avstand det viktig å skille rollene vi har til daglig, og de rollene vi har i PF. Det er legitimt å være uenig på sak, men innad i PF har vi arenaer hvor vi kan diskutere dette. Lønnskampen vi har vært gjennom har vist hvor Frode Haugen, lensmann i Sula Fordi det er det beste alternativet jeg har som politileder til å utvikle meg som leder. PF har gitt meg god organisasjonsmessig opplæring og opplæring som leder. Jeg setter pris på at PF lager rammer hvor jeg kan møte andre ledere. Samtidig er det viktig at ledere trer frem. Det får vi gjort hos PF. På landsmøtet var det flere som tok opp relevante lederspørsmål, noe som vitne r om at ledelse har fått en mer sentral plass på dagsorden. I N orske Politiledere opplever jeg et skikkelig lederforum med faste samlinger og gode problemstillinger på dagsorden. Der opplever jeg et lederkollegium med hele spekter av ledere, både politisivile og politiledere. Det er verdifullt, og er med på å gi grunnlaget for eget personlige nettverk, noe jeg finner nyttig for å kunne ha andre å ringe til for å drøfte problemstillinger.

23 Liv Bente Asphjell, seksjonssjef, Sør-Trøndelag politidistrikt Fordi PF er en fagorganisasjon som setter dagsorden. PF er profesjonell, og har et bredt fokus i forhold til helheten. Jeg opplever at PF har veldig fokus på leder- og lederutfordringer, samtidig som jeg opplever et godt lederfellesskap i forhold til egen utvikling. Jeg har fått mye kompetanseoppbygging gjennom det å være medlem og det å være lokal tillitsvalgt. Dette er nytte jeg har i min ledergjerning gjennom forståelse av organisasjon, tariffavtale, hovedavtalen og spillereglene i arbeidslivet. De årlige samlingene Norske Politiledere arrangerer er kjempebra med både høy kvalitet på innhold og aktualitet med bidrag fra sentralt tillitsvalgte og ekstern kompetanse. John Arild Jåsund, politioverbetjent ved økonomi og IKTseksjonen ved Fellesetterforskningsenhet, Rogaland politidistrikt Hele karrieren har jeg vært medlem i PF, og har de organisasjons messige røttene der. Alternativ organisasjonstilhørighet har først kommet på banen langt ut i karrieren. Sammen slåingene som har ført frem til PF, har utviklet PF til den organisasjon med størst betydning og mest innflytelse i politiet. Det er her du finner tyngde nok til å påvirke i organisasjonslivet. Andre har ikke vært noe reelt alternativ. Det kan selvsagt være følelse av lojalitetskonflikt i enkelte tilfeller, i skjæringspunktet mellom det å være leder og medlem av samme organisasjon som de man leder. Men det har i hovedsak gått veldig greit. Innad i lederutvalget rådfører vi oss med hverandre hvis det dukker opp en vanskelig situasjon. Både arbeids taker og arbeidsgiver har stort sett felles interesser, særlig knyttet til politiets ressurssituasjon, arbeidsforhold og rammebetingelser. Flinke ledere og tilslutning til en hovedorganisasjon medvirker også til at jeg velger PF. Hanne Kristin Rohde politiinspektør Vold- og sedelighetsseksjonen, Oslo politidistrikt Det er PFs fokus på ledelse, og måten PF skaper et miljø for å diskutere ledelse som gjør PF-medlemsskapet interessant for min del. Likevel hadde jeg ønsket meg mer debatt rundt lederrollen innad i PF. For meg er det ikke naturlig å selv reise direkte krav på vegne av egen lønn. Der har PF en viktig rolle for å få løftet lederlønningene slik at det virker attraktivt på de beste leder emnene til å søke lederstillinger. Det er selvsagt en balansegang å være leder og samtidig medlem av den samme fagorganisasjonen som de man er leder for. Derfor er det heller ikke naturlig for meg å være med på alle fagforeningsmøter i PF-regi. For meg handler det om å ha klarhet i hvilken rolle man har i de forskjellige fora man til enhver tid opptrer i.

24 GRENSEKONTROLL Skaper uheldige hull i etterforskingen i dag I trendrapporten til Østfold politidistrikt for 2009-2011 står det følgende om organisert kriminalitet. Markedet er stort, og bruken av kokain er i fremmarsj. Foto politiet

En blanding av medarbeidere med ulik fagbakgrunn gjør Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold spennende på mange områder. Men alt for kort lagringstid av trafikkdata skaper hodebry i kampen mot den organiserte kriminaliteten der også. 25 Tekst og foto Thomas Berg Det tverrfaglige samarbeid ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet (SEUT) i Østfold politidistrikt skal være med å knekke organiserte kriminelle miljøer som blant annet bedriver narkotikaimport og menneskehandel. Tom Erik Guttulsrød er leder av politienheten som ligger i Sarpsborg. Han ser lyst på fremtiden. Men det er spesielt et område han ser skaper problemer: Teleoperatørenes korte lagringsfrister hindrer oss i å sikre bevis. Her står vi overfor en stor utfordring for å komme i mål spesielt med tanke på måten vi skal forholde oss på i retten, sier Tom Erik Guttulsrød. Store huller Avsnittsleder ved analyseog dataavsnittet ved SEUT i Østfold politidistrikt, Espen Norenberg Olsen, innrømmer at politiet møter flere problemstillinger på grunn av de korte lagringsfristene TIDSPRESS. Teleoperatørenes til teleselskapene. korte lagringsfrister hindrer oss i å Telenor lagrer i tre måneder, mens NetCom har fem sikre bevis, sier Tom Erik Guttulsrød. måneder. Når vi jobber med saker knyttet til organisert kriminalitet er dette som oftest alt for korte frister å forholde seg til. I praksis betyr det at vi får store huller i etterforskningen. Forsvarerne bruker dette for å rette søkelyset over på andre enn tiltalte. Vi snakker om saker som har opp mot 21 års strafferammer, og da er det et paradoks at kort lagringstid av trafikkdata skal være med på ødelegge etterforskningen, sier Espen Norenberg Olsen. Norenberg Olsen opplyser at politiet ved en rekke anledninger har måttet «kaste inn håndkledet» i flere saker. Klart dette er uheldig for oss og ikke minst med tanke på det internasjonale politisamarbeidet. Organisert kriminalitet I trendrapporten til Østfold politidistrikt for 2009-2011 står det følgende om organisert kriminalitet. Markedet er stort, og bruken av kokain er i fremmarsj. Fortjenesten er meget stor, siden smuglerne benytter forholdsvis dyre metoder. De bruker en kurer til å frakt 6-800 gram narkotika innvendig i kroppen. Dette er en smuglingsform som var vanlig på 80-90 tallet, men som nå brukes stadig oftere. En av årsakene er også lavere priser på billetter med fly og buss. En strøm av flyktninger fra Afrika brukes som kurerer. Selv om det fraktes relativt små mengder i hver tur, viser det seg at kurerene har hyppig reisevirksomhet til Norge. Bare det siste halve året har Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt etterforsket saker som følge av Tollvesenets beslaglag av ca 1000 kilo hasj. Det sier litt om hvor stort markedet er. Med dagens praktisering av trafikkdatalagring, havner politiet i bakleksa, sier Tom Erik Guttulsrød. Tett samarbeid Tollvesenet er også representert ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt. Henning Jan Vatn har siden i sommer sittet side om side ved avsnittsleder Geir Arne Lind og han lovpriser det tverrfaglige samarbeidet med Tollvesenet og politiet. Ifølge Tom Erik Guttulsrød er Tollvesenet den fremste samarbeidspartneren til politiet med tanke på beslag av narkotika. Klart det er gunstig for oss å se hvordan politiet behandler og jobber med «sakene» de får av oss. Det gir oss bedre kunnskap til vår egen kontrollvirksomhet. Dessuten gjør det saken mye enklere at vi fysisk sitter sammen med politiet. Jeg ser bare positive sider ved å jobbe så tett sammen med politiet, sier Henning Jan Vatn. En gammel trend som både politiet og tollvesenet ser er på vei inn igjen i de kriminelle miljøene når det gjelder smugling av narkotika, er personer svelger opp mot 100 «narkotika-egg». Eggene inneholder som oftest kokain. Det vi ser er at kriminelle tar store sjanser for å tjene raske penger. 10 til 15 Euro er ikke en uvanlig pris per egg. For oss er det småpenger, men for personene som utfører disse handlingene kan det bety en helt ny start. Vi ser ofte at det er personer fra afrikanske land som opererer som «kurerer» i disse sakene, sier Geir Arne Lind. Sivile Under vår rundtur i lokalene til Sentral etterforskningsog utlendingsenhet i Østfold politidistrikt treffer vi polske Beata Wilmann. Hun jobber som sivil analytiker ved analyse og dataavsnittet. Fra tidligere har hun jobbet med analysesaker hos en av flere sivile ved etterforsknings- VIKTIG BRIKKE. Beata Wilmann er politiet i England. Ifølge Tom og utlendingsenheten. Hun besitter Erik Guttulsrød har hun en en unik kompetanse som politiet får meget spennende måte å angripe saker på. stor glede av. Jeg har en mastergrad i strategi og internasjonal sikkerhet og kan bruke mye av det jeg lærte i England også her i Norge. Jeg trives veldig godt. Hyggelige kollegaer og spennende arbeidsoppgaver, sier Beata Wilmann. Og det er nettopp kombinasjonen av de ulike menneskene, på tvers av grensene, som Tom Erik Guttulsrød trekker frem som et suksesskriterie for å lykkes. Vi har fått en gruppe mennesker som jobber godt sammen og vi har oppnådd mye allerede. Vi har økoteam, jurister, sivile, tollere og skattemedarbeidere under samme tak. Nå venter vi på en samfunnsviter og en dataingeniør. Jeg innrømmer at jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Tom Erik Guttulsrød. FAKTA Sentral etterforskings- og utlendingsenhet opprettet i 2009 Seksjon for bekjempelse av økonomisk kriminalitet (6 personer) Seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet (20 personer) Seksjon for utlendingsforvaltning (13 personer) Integrert påtalegruppe (4 personer)

26 IKT DATALAGRINGSDIREKTIVET FAKTA Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som røper innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2. Hvis Datalagringsdirektivet ikke blir gjeldende for Norge, gir det politiet hodebry. Politiet ville trolig fått dømt flere personer eller hatt bevis mot flere personer med en lengre lagringstid enn det som er tilfelle i dag. Kripos bekrefter problemet, og gruppeleder John Ståle Stamnes ved Særskilte o bjekter mener norsk politi ikke følger opp sine internasjonale forpliktelser. Vi vet overgripere diskuterer på nettet hvor i verden man kan begå seksuelle overgrep uten særli g risiko for å bli tatt. Pedofile fra eksempelvis USA, Australia, Frankrike og Italia deler sine erfaringer, og søker dit mulighetene for politiinnsats er minst, også når det gjelder sin aktivitet på nett. Lik andre land har stempel som destinasjoner for handel med barn, risikerer vi stempelet som frihavn for overgripere, sier John Ståle Stamnes. Saken om den 10 år gamle jenta som ble presset av en pedofil norsk mann, ble henlagt på grunn av at politiet aldri klarte å spore opp mannens identitet. Klart dette er et paradoks. Internett er noe barn og unge pålegges å benytte på skolen, samtidig som vi r eduserer politiets muligheter til å forhindre og etterforske slike saker. Derfor mener vi at lagringstiden av datatrafikk må utvides. Ett års lagring ville vært langt bedre, og også mer på linje med resten av Europa, mener Stamnes. Ikke oversikt John Ståle Stamnes tørr ikke spå hvor mange saker som har blitt lagt vekk med misbruk av barn på I nternett i Norge, men at det er et formidabelt antall, er det ikke tvil om. Politiforum kjenner til saker hvor blant annet FBI er involvert og har bedt om assistanse fra Norge, men hvor Kripos ikke kan hjelpe til på grunn av manglende datalagring. Sjansen for å bli tatt for nedlasting og ulovli g besittelse av overgrepsmateriale i Norge, er liten sammen lignet med andre land som har lengre lagringsregler for datatrafikk enn det vi har, påpeker Stamnes. Stamnes mener nå troverdigheten til norsk politi svekkes g jennom flere saker hvor politiet ikke har kunnet hjelpe andre lands politi i grove overgrepssaker.

27 En frihavn for overgrep på nett Den 10 år gamle norske jenta ble presset av en norsk pedofil mann til å kle av seg og onanere foran webkameraet. Hvis hun nektet, ville mannen legge ut en rekke grove bilder av henne på hardpornosider på nettet. Kripos bekrefter historien, men sier at den ikke er unik. Tekst og foto Thomas Berg Bekjempelse av overgrep på Internett er en internasjonal d ugnad, hvor bevisene er spred over hele verden. Den internasjonale utfordring nettet representerer, krever internasjonale verktøy og noenlunde avstemt regelverk. Kripos ble nylig bedt om assistanse fra politiet i et søreuropeisk land, hvor en nordmann var involvert i et lukket pedofilt nettverk. Den norske deltageren hadde delt ut over 6200 videofiler av overgrep. Heller ikke i den saken kunne norsk politi være behjelpelig. Utfordringen nå er å etterspørre overgrepsmaterialet som er sikret i de andre deltagende landene, for å se etter overgrep mot norske barn hos en overgriper vi ikke kunne lokalisere i Norge, sier John Ståle Stamnes. Tre uker Nylig påla Datatilsynet internettleverandører i Norge å slette lagrede trafikkdataene etter tre uker. Regelverket begrenser lagrings tiden. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering. Teletilbydere ellers har ulik praksis i forhold til hvor lenge informasjonen lagres mht fast og mobiltelefoni. Lagringstid og oppbevaring av trafikkdata v arierer sterkt blant teletilbyderne (fra tre til fem måneder). Politiets Fellesforbund mener tiden er overmoden for en k larere regulering av dette uavhengig av en eventuell i mplementering av EUs datalagringsdirektiv. Norsk politi benytter trafikkdata i utstrakt grad i etterforskningen i dag, og dette har ofte en avgjørende betydning i u like straffesaker eller for å underbygge en indisierekke. D iskusjonen kan derfor ikke være om politiet kan benytte trafikkdata i etterforskningen, men om lagringstiden for aktuell informasjon som benyttes skal utvides, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne J ohannessen. Ifølge Arne Johannessen er Norge blant de landene i Europa, og muligens i hele verden, som har kortest lagringstid på trafikkdata. Internasjonale politikolleger er vantro når man fortelle r hvordan situasjonen er i Norge. Det internasjonale politisamarbeidet innebærer at man må gi og ta, men norsk politi kan bidra med minimalt på dette området mye på grunn av dagens regel verk. Det betyr at vi i større grad kan bli satt på sidelinjen i det i nternasjonale politisamarbeidet. Dette er alvorlig sett i relasjon til rettssikker heten for de som utsettes for overgrep (overfor enkeltindivid), samfunnssikkerheten og i forhold til et optimalt politisamarbeid g enerelt, påpeker Johannessen.

28 IKT DATALAGRINGSDIREKTIVET HENLAGT. Her er en av mange bunker med henlagte saker hos Kripos. John Ståle Stamnes liker ikke utviklingen. Foto Thomas Berg Ubrukelig informasjon Problemet er at dagens «treukersfrist» ofte er utløpt før Kripos får de konkrete IPadressene fra internasjonalt politi. K ripos får stadig konkrete opplysninger om nordmenn som deler overgrepsbilder over n ettet. Bevisene er sterke, men et strengt regelverk gjør informasjonen ubrukelig for politiets etterforskere. Norge har i dag regler som ikke er tilpasset dette direktivet, noe som vanskeliggjør arbeid relatert til organisert og annen alvorlig kriminalitet (eks. internettrelaterte overgrep) og ikke minst i forhold til internasjonalt politisamarbeid. Norge kan fort bli ansett som et lukrativt sted å operere i for kriminelle nettverk, om vi inntar en defensiv tilnærming til nytt direktiv, sier Arne Johannessen. Sliter Politiforum kjenner til en politiaksjon i Mellom-Europa i juni hvor Kripos fikk oversendt 709 unike, norske IP-adresser som var benyttet til å utveksle dokumenterte seksuelle overgrep. Det betyr at mange personer i Norge har sendt filer med barnepornografisk innhold på dette nettverket. Ingen nordmenn ble tatt. Et annet eksempel stammer fra Brasi l hvor Kripos i begynnelsen av oktober fikk oversendt tilsvarende IP-adresser fra brasiliansk politi i forbindelse med en a ksjon mot et barnepornonettverk der det var blitt utvekslet filmer av overgrep mot barn. Som følge av dette ble blant andre 121 personer arrestert i Spania. Ingen nordmenn er blitt tatt. Klart det er frustrerende for oss å ikke ha mulighet til å gå videre med saker der vi har helt konkrete spor etter kriminell e. Kripos har ofte gode beviser i sakene, men får ikke benyttet disse. Norge fremstår sålede s som en frihavn for kriminelle aktøre r, sier John Ståle Stamnes. Vi har flere eksempler på saker hvor gjerningspersoner er dømt i utlandet for besittelse av barnepornografi som har sitt utspring fra Norge. Påfølgende informasjon og rettsanmodninger fra utlandet om straffeforfølgning har ikke mulighet til å bli fulgt opp på grunn av begrensninger i regelverket. Dette er en utfordring både i forhold til rettsikkerhet og internasjonalt politisamarbeid, sier Arne Johannessen. Avventer situasjonen Andre aktuelle saker Politisk er det stor uenighet om datalagringsdirektivet. Innad i Regjeringen er A rbeiderpartiet for å forlenge lagringstiden, mens SV og Senterpartiet ønsket å beholde dagens ordning. Dermed havner Høyre i en pikant posisjon som kan være med å avgjøre hele utfallet. André Oktay Dahl, som er andre nestleder i Justiskomiteen for Høyre, sier at partiet foreløpig ikke har fattet noen avgjørelse i saken. Det er ulike meninger rundt denne saken innad i vår gruppe. Derfor har vi bestemt oss for å bruke tid før vi kommer med et endelig forslag, sier André Oktay Dahl. Nokas Flere ulike «seriesaker» mobile vinningskriminelle (organisert kriminalitet) PR-rådgiver-saken med Atle Brynhildsen (Norges strengeste straffer vedrørende innsidehandel ble utmålt overfor flere av de tiltale) Baneheiasaken Orderudsaken

Fakta om MAFO: Materiellforum (MAFO) er et rådgivende organ for Politidirektoratet. Forumet gir råd i forbindelse med sentrale materiellanskaffelser i politi- og lensmannsetaten. PDMT forbereder saker som fremmes MAFO. MAFO ledes av direktoratet og deltakere er utpekte politimestere, PDMT, fagpersoner fra etaten, Hovedverneombudet og organisasjoner. VÅPEN 29 Foto www.taser.com Må vente på elektrosjokkvåpen Norske soldater på utenlandsoppdrag blir utstyrt med elektrosjokkvåpen. Men norsk politi må foreløpig vente. Av Thomas Berg En arbeidsgruppe har utredet hvilke nye våpen Forsvaret bør anskaffe, og elektrosjokkvåpen er en av anbefalingene, skriver Dagsavisen. Avventer Sjefinspektør i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus, opplyser til Politiforum at spørsmålet om elektrosjokkvåpen har vært drøftet i Materiellforum, men at det ikke er tatt stilling til hva som kommer til å skje innenfor elektrosjokkvåpen for politiets del i fremtiden. Det vi har kommet frem til er at Politiets data- og materielltjeneste skal overvåke utviklingen og bruk av elektrosjokkvåpen i andre land. PDMT vil få i oppdrag å orientere Materiellforum på det første møtet i 2010, sier Oddbjørn Mjølhus. Men selv om Forsvaret har bestemt at de skal innføre bruke av elektrosjokkvåpen, er det ikke noen automatikk at politiet følger etter. Våpenet har klare begrensninger i tillegg til at opplæring og bruk er krevende sammenholdt med bruk av andre tilgjengelige maktmidler. Politiet har også god erfaring med bruk av pepperspray i tjenesten i dag. Eventuell innføring av en ny våpentype i politiet må underkastes en grundig analyse med tanke behov, kostnader og nytte. Derfor har vi så langt startet med å gi dette oppdraget til PDMT, sier Mjølhus. 50 mill Forsvaret har en rekke andre «mindre dødelige kapasiteter» (som det heter i Forsvarets terminologi), som lydkanoner, arrestasjonsnett, laserblendere, gummikuler og lignende typer mindre dødelig ammunisjon, kan bli en del av utenlandssoldatenes utrustning. Dette gir soldatene våre i utlandet muligheten til å behandle sivile enkeltpersoner og grupper, og også militære motstandere, på en mer human måte, sier kaptein Trond Mostue til Dagsavisen, som har ledet arbeidsgruppen som har utredet hvilke nye våpen Forsvaret bør anskaffe. Så langt har det vært snakk om å true med eller også å bruke skytevåpen med skarp ammunisjon. Nå kan vi ta i bruk ulike våpen og ammunisjonstyper som ikke skal medføre permanent skade eller død. De mindre dødelige kapasitetene er ikke tenkt brukt i Norge i fredstid, tilføyer han, overfor samme avis. Ifølge Dagsavisen har Forsvarsdepartementet avsatt 50 millioner kroner til innkjøp av de nye våpnene. Ytterligere 20 millioner kroner er allerede brukt på lignende våpenprodukter. De ligger nå på lager, men kan bli tatt i bruk til våren. Sørg for at du alltid har backup. Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no

30 NYHET PRÜM-AVTALEN PÅ TVERS. Knut Storberget og Sveriges justisminister Beatrice Ask under signeringen av Prüm-avtalen i Stockholm. Foto Ylva Norberg, Polistidningen. Dette er en revolusjon for politiet i hele Europa Med underskrivelsen av Prüm-avtalen mener forbundsleder i PF Arne Johannessen at justisminister Knut Storberget har styrket det internasjonale politisamarbeidet. Av Thomas Berg Her har justisministeren gjort en svært god jobb. Tilgang til EU-landenes DNA- og fingeravtrykkregister er et veldig godt hjelpemiddel for politiet, sier forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Avtalen innebærer at EUs Prüm-regelverk blir gjeldende for Norge, Island og EUs medlemsstater. Prüm-avtalen gir som nevnt politiet tilgang til DNA- og fingeravtrykksregistre i EU-landene og på Island. I tillegg vil politiet få direkte tilgang til alle landenes kjøretøyregistre. Prüm-samarbeidet innebærer også at det blir muligheter for å utveksle opplysninger og ressurser i forbindelse med større arrangementer og operasjoner. Dagens operative politisamarbeid kan for eksempel utvides slik at politifolk fra Sverige og andre EU-land kan være forsterkning under internasjonale fotballkamper i Norge. Gjennom Nordisk politiforbund tok Politiets Fellesforbund opp muligheten for Prüm-samarbeid for flere år siden. Nordisk politiforbund skrev den gang brev til alle de nordiske justisministrene. I brevet ba vi om at det ble jobbet videre for å få til et slikt samarbeid, sier Johannessen. Revolusjon Vi har jobbet med dette i tre år og er veldig glade for at vi har fått aksept for at Norge får tilslutning til avtalen, sier Knut Storberget. De andre medlemslandene vil samtidig få tilgang til norske registre. Dette er en revolusjon for politiet i hele Europa. Det vil bli mye enklere å oppklare kriminalitet, sier justisministeren og fortsetter: Med Prüm-avtalen blir politiet bedre rustet til å oppklare forbrytelser fordi vi får på plass en mer effektiv internasjonal etterforskning. Samtidig viser vi at Regjeringen mener alvor med å styrke innsatsen mot den grenseoverskridende kriminaliteten. Tilgangen til nasjonale registre for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy vil skje gjennom et nasjonalt kontaktpunkt hvor det kun gis beskjed om man får treff eller ikke. Det er bra for Norge men også for hele Europa å få tilgang till hverandres kunnskap, sa Sveriges justisminister Beatrice Ask til Polistidningen da avtalen ble under skrevet i Stockholm. I avtalen er det også bestemmelser om forsterket politisamarbeid på andre område, blant annet om utveksling av opplysninger i forbindelse med større arrangementer og felles operasjoner. Politiinspektør i Politidirektoratet, Erik Liaklev mener Prüm-avtalen er positiv for norsk politi. Vi ser at kriminaliteten blir mer og mer internasjonal. Prümavtalen er en metode som gjør at norsk politi kan samhandle mer internasjonalt. Men det er selvsagt også visse forpliktelser som følger med. Norsk politi vil få flere henvendelser

31 fra andre land som vi må følge opp og i den sammenheng er vi allerede i gang med et implementeringsopplegg innad i politiet, sier Erik Liaklev. Henlegges Erfaringer fra andre europeiske land viser at økt bruk av DNA-opplysninger fører til at politiet finner frem til gjerningspersonene raskere og at sakene blir oppklart tidligere i etterforskningen. Dermed får politiet frigjort ressurser, og kan bruke disse til å oppnå enda flere domfellelser. Regjeringen satte i 2008 av 66,1 millioner kroner og 2009 103,4 millioner til økt satsing på DNA og sentral finansiering av DNA-analyser. I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen foreslått å øke bevilgingen til DNA-reformen til 117 millioner. Samtidig videreføres sentralfinansiering av politiets utgifter til analyser og materiell, og satsningsmidler i politidistriktene for ytterligere å bygge opp kompetanse og god lokal kvalitetsikring. IKT-systemene knyttet til DNA-registeret blir dessuten videreutviklet for å øke kapasiteten og effektiviteten i saksbehandlingen. Høyre støtter Norges tilknytning til Prüm-avtalen, men mener det er liten grunn til å slå seg på brystet så lenge DNA-reformen i vårt eget land skrider så langsomt frem. Denne reformen trådte i kraft høsten 2008. Den innebærer at DNA-materiale fra kriminelle i mindre saker også kan registreres. Men arbeidet går altfor sakte, mener Høyre ifølge NTB. Både analysetid og pris gjør at svært mange saker må henlegges fordi Rettsmedisinsk institutt gjør en for dårlig jobb, politidistriktene må vente på svar og at man ikke vil bruke private aktører, påpeker justispolitisk talsmann André Oktay Dahl overfor NTB. Dette avviser Storberget kontant. Det er helt feil. Jeg har aldri forstått Høyres kritikk. Vi bruker over 100 millioner kroner årlig på dette arbeidet, og vi ligger ikke på etterskudd i forhold til EU, sier Storberget til NTB. I september omfattet det norske DNAregistret nesten 17.000 personer, en økning på 40 prosent det siste året. UVILLIG. Fungerende Kripossjef Kjetil Haukaas vil ikke si noe om mulighetene som Prüm-avtalen gir. Foto Ole Martin Mortvedt Ingen kommentar Mens justisminister Knut Storberget villig vekk forteller om fordelene med Prümavtalen, vil politiets fremste fagmiljø i forhold til grenseoverskridende kriminalitet ikke gi en politifaglig vurdering av avtalen. Fungerende Kripos-sjef Kjetil Haukaas er knapp når vi ringer. Jeg kjenner ikke implikasjonene detter får for Kripos, og vil derfor ikke uttale meg om Prüm-avtalen. Ring Justisdepartementet var alt en ordknapp søker til Kripos-sjefsjobben Haukaas ville si når Politiforum forsøkte å få han til å forklare hvilke muligheter som nå åpner seg. ØKOKRIM er den sentrale eininga for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Eininga er både eit særorgan i politiet og eit statsadvokatembete med nasjonale fullmaktar. Økokrim ØKOKRIM etterforskar store, komplekse, meir alvorlege og/eller prinsipielle saker. Fleire av sakene har internasjonale forgreiningar. Eininga gir òg bistand til lokale politidistrikt. Etterforskinga skjer i faste, tverrfaglege team med juristar, politietterforskarar og etterforskarar med økonomifagleg bakgrunn. Meir informasjon finn du på www.okokrim.no. ØKOKRIM er økonomisk styrka og vi søker fleire dyktige medarbeidarar i kampen mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Vi har ledig både faste stillingar og vikariat som spesialetterforskar. Revisor/økonom 20/2009 Seniorrådgiver (SKO 1364, ltr. 60 78, kr 462 800 666 900) Politioverbetjent 21/2009 Politioverbetjent (SKO 0287 ltr. 53 73, kr 408 900 591 700) Du kan få meir informasjon om stillingane ved å ta kontakt på telefon 23 29 10 00. For fullstendig kunngjeringstekst, sjå www.okokrim.no, www.politi.no, www.statsjobb.no eller www.nav.no. Send skriftleg søknad med CV, med kopi av vitnemål og attestar til: ØKOKRIM, Postboks 8193 Dep, 0034 OSLO. Søknadsfrist er 17.12.2009.

32 LEDELSE FÅR ROS. Ansatte som har det bra, produserer, sier politimester Christine Fossen. Sjefsengelen ved Drammenselva I Søndre Buskerud politidistrikt er mange ansatte svært så fornøyd med sin politimester. Så til de grader. Vi var nysgjerrige på hvorfor. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt CV Christine Fossen (47) Politimester i Søndre Buskerud Politiinspektør og narko tikasjef ved Oslo Politidistrikt Politimester i Vadsø Politifullmektig i Moss Politiadjutant og politiinspektør i Vadsø Politimester Christine Fossen ønsker velkommen til svært så lyse og luftige lokaler med imponerende utsikt over Drammenselva og omliggende herligheter i en oppusset Drammen by. En taubåt er i ferd med å trekke en lekter oppover elva. Skipperen kjenner strømmen og bunnforholdene og manøvrerer seg varsomt frem. Han har vært ute en vinterdag før. Han vet hvor han skal. Det ser trygt ut. Det samme bildet kunne ha vært tegnet av Christine Fossen. Hun strekker gjerne ut en hjelpende hånd til medarbeidere som sliter litt i motbakke. Enten problemet er relatert til jobb eller fritid. Med 20 års fartstid fra politiet har hun sett mange måter å håndtere medarbeidere på. Noen til etterfølgelse. Andre til advarsel. Samtidig setter hun myndig foten ned hvis medarbeidere beveger seg inn på gal side av loven. En avskjedssak vitner om det. Men hele tiden ligger ansvaret som arbeidsgiver tydelig fremme. Selv om ansatte gjør galt, får de systematisert støtte spesielt gjennom Kollegastøtteordningen og linjeledelsen. Hun baserer seg på filosofien om at ansatte som har det bra, produserer. ROS FRA ANSATTE Det er selvsagt veldig hyggelig å få ros, sier Christine Fossen. Og fortsetter med å forklare at hun har så gode medarbeidere. Hun må stanses. Det er hun selv intervjuet skal dreie seg om. Det er lettere å gi ros enn å ta imot, sier hun og unnskylder seg med et smil. Etter å ha tenkt seg litt om fortsetter hun: Ros og hyggelige tilbakemeldinger gir en veldig trygghet og aksept for den man er. Man blir trygg på å videreføre de tingene man synes er riktig. Og man blir trygg på lederstilen man har, og at jeg i større grad tør å være meg selv, sier Fossen. Hun tar frem opplevelser fra dramatiske hendelser fra langt tilbake i karrieren, og forteller om hvordan hun har opplevd at andre sjefer har tatt et særlig medmenneskelig ansvar når ansatte har blitt kritisk skadet i tjenesten. Jeg har selv opplevd mye medmenneskelig og omsorg fra arbeidsgiversiden selv, sier Fossen. Et ledermantra som går igjen i litteraturen er: «Den sikreste måten å mislykkes som leder, er å forsøke å gjøre alle til lags». Og det gjør ikke kvinnen foran meg. For den som trodde at det ble vel mye kos, klapp og klem i Søndre Buskerud må tro om igjen. For hun er tydelig på hva hun vil. Jeg har jo sagt opp folk, og jeg svinger ikke utenom de ubehagelige sakene. Jeg vet godt hva jeg vil, jeg har jo tross alt vært med en stund. Det er klart det er

33 ubehagelig å gå til det skritt å enten suspendere ansatte eller gå til avskjedssaker. Men som arbeidsgiver har vi et helt selvstendig ansvar som går ut over det straffemessige ansvaret som Påtalemyndigheten har. Det er ikke noe å skjule at vi stiller strenge krav til ansatte i politiet. Dette er forutsigbart og det vet våre ansatte. Jobber man i politiet, må man tenke over hvordan man forholder seg privat ute på byen eller i andre sosiale sammenhenger. Både når det gjelder taushetsplikt og oppførsel. I den sammenhengen er jeg veldig opptatt av å være både politi og arbeidsgiver. Vi må håndtere våre ansatte på lik linje som vi håndterer andre når vi står oppe i straffbare forhold. I saker der det er mistanke om at våre ansatte kan ha gjort straffbare handlinger må vi selvsagt sikre bevisene i initialfasen. Hos oss gjør vi det slik at det er politimester og administrasjon som tar de tunge og vanskelige avgjørelsene. Så er det vedkommendes nærmeste som tar seg av det medmenneskelige og håndterer personalansvaret. I politiet er vi så mange til å dele oppgavene på at det ikke er noe problem. Vi må sørge for at det strafferettslige går sin gang, men ikke glemme personalansvaret som ligger i det å være arbeidsgiver, sier Fossen. 100 PROSENT KORREKT Hun er tydelig på forventningen om at egne ansatte som har pågrepet en kollega er 100 prosent korrekte. Der er jeg enig med Spesialenhetens sjef Jan-Egil Presthus. Vi skal hele tiden handle strafferettslig korrekt, og ikke gå inn på ulne møter og ordninger på siden av det straffeprosessuelle. Vi skjønner alle at det er en voldsomt tøff belastning for en politibetjent å bli suspendert. Noen ganger må vi ha is i magen når det dukker opp anmeldelser eller mistanker. Vi vet at det fra tid til annen leveres falske anklager, eller det dukker opp mistanker som senere blir lagt bort. Derfor har vi ingen automatikk om suspensjon når en tjenestemann blir anmeldt, men at vi foretar en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. En gang ventet jeg til det forelå tiltale fra påtalemyndigheten før suspensjonen ble iverksatt. I andre tilfeller er det kanskje nødvendig med en umiddelbar isolering fra kolleger enten av hensyn til etterforskningen, eller av hensyn til tjenestemannen selv. Da sørger vi for kollegastøtte slik at tjenestemannen ikke blir gående alene uten oppfølging. Det praktiske ansvaret for slik oppfølging ligger på linjeledelsen, sier Fossen. POLITIMESTERENS ENGEL På den årlige julekaffen i fjor, overrasket Christine Fossen sine ansatte med politimesterens engel. Dette var noe jeg fant på selv, og jeg gledet meg til å gjøre det. Tanken var at det ville være morsomt om vi kunne bruke den årlige julekaffen til å gi en påskjønnelse til noen som hadde gjort mer enn det vi vanligvis forventer. I samråd med mine nærmeste medarbeidere, fant jeg ut at vi ville trekke frem ansatte som i ren medmenneskelighet hadde gitt omsorg til andre gjennom jobben, sier Fossen.

34 LEDELSE istockphoto Nycshooter Ikke mindre enn åtte ansatte måtte frem og motta tittel «Politimesterens engel» og lysestaker formet som en engel. I år har vi laget statutter for hva som skal til. En liten komité skal i fortsettelsen avgjøre hvem som blir årets englekandidater, sier Fossen, som selv ble oppnevnt til «sjefsengel» av sine ansatte for måten hun bryr seg på. Jeg tror det er kjempeviktig å følge med på når noen sliter, og hjelpe folk over bøyger, og la de få tid til å få hodet over vannet igjen. Arbeidsgiver har et ansvar for at arbeidstakere mestrer hverdagen. Da kan det være behov for å gjennom jobben gjøre presset mindre. Der har vi forskjellige virkemidler, blant annet tilbud om psykolog gjennom bedriftshelsetjenesten ved for eksempel samlivsbrudd, alvorlig sykdom eller skade i nær familie. Dette gjør vi for at vedkommende skal komme raskt tilbake i full funksjon på jobben. Det Presthus i Spesialenheten sier om at det er viktig å fange opp signalene når noen sliter støtter jeg fullt ut, sier Fossen. Hennes omsorgsevne trer så tydelig frem når intervjuet er ferdig. Rundstykkene reservert til Politiforums utsendte var ikke spist på grunn av skrivejobben under intervjuet. Nå må du ta med deg disse, så du har mat på turen hjem, sier politimesteren med et smil. Strammer inn asylpolitikken Justisminister Knut Storberget vil hjelpe flere asylsøkere i sine hjemland og samarbeide tettere med EU for å begrense antallet asylsøkere. Etter at den nye regjeringskabalen ble lagt, fikk justisministeren ansvar for asylog innvandringssaker. Nå varsler han innstramminger overfor asylsøkere. Vi ser på tiltak for å stramme inn til enhver tid. Men vi skal gjøre det på en måte som ikke krenker menneskerettighetene og bruke mest mulig ressurser på å hjelpe, enten her eller i opprinnelseslandet, sier Knut Storberget til Dagsavisen. Han mener vi må tørre å ta debatten om hvorvidt det er mulig å heller hjelpe folk i sine nærområder. 70 prosent av de enslige asylsøkerne som kommer til Norge er fra Afghanistan. Vi kunne hjulpet langt flere 16-åringer der, sier han til samme avis. Storberget varsler at han vil legge fram en stortingsmelding om europeisk asyl- og flyktningpolitikk i 2010.

SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 29 stillinger og er organisert i tre avdelinger en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. SYSSELMANNSBETJENTER (To engasjementer i perioden 01.05-30.09.2010 og et i perioden 01.05-31.07.2010) Sysselmannen på Svalbard har følgende stillinger ledig FELTINSPEKTØRER (Tre engasjementer i perioden 14.06 10.08.2010) Betjentene skal hovedsaklig tjenestegjøre ved Sysselmannskontoret i Longyearbyen og vil i perioder ta over ansvar for koordinering og behandling av straffesaker, tjenestefartøy, forvaltningsmessige gjøremål som behandling av våpen, visum og politiattester. Betjentene vil inngå i politiavdelingens tjenesteordninger for vaktberedskap (reservetjeneste). Det må påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder på øygruppen. Søkere må ha felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen. Søkere må ha god fysisk form, være operativt godkjent (minimum IP4) og gjennomført båtførerprøven ved tiltredelse. Den som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå. Engasjementene blir avlønnet som sysselmannsbetjenter i stillingskode 1209 etter ansiennitet og kompetanse. Vakt- og turnustillegg, samt Polartillegg (ltr. 33 på B-tabellen, p.t. kr. 26 400,- pr år) kommer i tillegg. Møblert hybel stilles til disposisjon for ekstrabetjentene. Det søkes etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av 3 feltlag bestående av en polititjenestemann og en tjenestemann med naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter ulike steder på øygruppen. Feltlagene utfører blant annet oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder, kulturminner, faunaregistrering, nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter, samt andre praktiske oppgaver. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av åpen båt med utenbordsmotor. Det vil bli lagt vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Søkere må ha båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen. Det kreves tilfredsstillende vandel. Feltinspektørene lønnes som rådgiver i ltr. 52 i Statens lønnsregulativ pt. kr 401 500,- pr år. I tillegg kommer Polartillegg på pt kr 37 600,- pr år. FELLES FOR ALLE STILLINGENE: Søkere må være politiutdannet og ha allsidig praksis både fra ordenstjeneste og etterforskning. Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til ett annet fremmedspråk. Det vil bli lagt vekt på gode samarbeidsegenskaper, fleksibilitet og sosial kompetanse. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8%. Det er fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementene. Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden. Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt. Nærmere opplysninger om stillingene gis ved henvendelse til sysselmannsoverbetjent Erik Nygaard på tlf 79 02 43 04, eller sysselmanns førstebetjent Per Andreassen, tlf 79 02 43 10. Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside www.sysselmannen.no. Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. SØKNADSFRIST: 10. JANUAR 2010

38 FAGARTIKKEL Formalisert ledelse i politiet snart et krav? Ledelse i politiet er viktig. Lederrollen er krevende og under press. Ledere påvirker resultater, kvalitet og betyr mye for evne til utvikling. Av Rune Glomseth Politioverbetjent og høgskolelektor God og kunnskapsbasert politiledelse på alle nivåer blir avgjørende for drift, innovasjon og strategisk utvikling av etaten. Det vil også ha betydning for politiets omdømme. Ledelse betraktes i dag som et fag. Profesjonalisering av ledere på alle nivåer i etaten bør skje gjennom formalisering av lederkompetanse på alle ledernivåer i politiet. SAMFUNNSUTVIKLINGEN Samfunnsutviklingen innebærer flere og mer komplekse utfordringer for politiet. Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen er internasjonalisering, globalisering, teknologisk utvikling, økt utdanning, utviklingen av kunnskapssamfunnet, demografisk utvikling og individualisering. Noe av det mest karakteristiske med arbeidslivet i dag er kompleksiteten. Arbeidslivet preges av endringer og endringstakten er stor. Ledere i politiet står overfor økende kompleksitet, turbulens og endringspress. Politilederes oppgave blir å huske fortiden, virke i nåtid og å skape framtiden i et samspill med sine medarbeidere og etatens omgivelser. POLITIET SOM KUNNSKAPSVIRKSOMHET Politiet er på mange måter en kunnskapsorganisasjon. Kunnskap er kjerneressursen i politiets arbeid. Medarbeiderne er profesjonelle yrkesutøvere som har kompetanse, normer og profesjonsetikk knyttet utøvelse av yrket. Den største gruppen har en felles profesjonsutdanning. Politiet består av et økende antall medarbeidere som er født etter 1970, mange er født etter 1980. De unge har høy utdanning, er selvbevisste og er opptatt av kompetanse og egen utvikling. Disse medarbeiderne etterspør ved siden av autonomi, utviklende oppgaver og tydelig ledelse som gir retning, rammer, forståelse og mening for dem. Dette er typisk for kunnskapsmedarbeidere. Viktige sider ved politiets arbeid er kunnskapsintensiv. Det legges stor vekt på kompetanse, krav til utdanninger, godkjenninger og sertifiseringer. Det har skjedd en profesjonalisering og spesialisering som en følge av kriminalitetsutviklingen og de økede krav til kvalitet i oppgaveløsningen. Det er tatt i bruk moderne teknologi for å løse oppgaver og styre politiet som organisasjon. Politiet samarbeider i dag i stort omfang med andre lands politi og andre samfunnsaktører. POLITILEDELSE ER MANGEARTET Mange faktorer påvirker ledelse i politiet, og oppgavene er komplekse og utfordrende. Ledelsessituasjonene spenner fra det vi kan kalle daglig drift via innsatsledelse til strategisk ledelse. Politiet er samfunnets eneste sivile maktapparat med rett og plikt til å utøve makt på ulike måter overfor borgerne. Hensynet til politiets samfunnsoppdrag og som sentral samfunnsinstitusjon krever kunnskapsrike og bevisste politiledere. Borgernes og politikernes krav om åpenhet skal håndteres av lederne. Brukerne av polititjenester er mer kunnskapsrike og bevisste. I tilegg er de langt mer kritiske til myndighetspersoner enn tidligere. Oppgavene er mange og varierte og noen ganger uklare. Politilederne skal manøvrere i krevende farvann. Dermed blir god lederkompetanse og profesjonell ledelse avgjørende.

39 istockphoto VisualField At toppledere får formalisert sin lederkompetanse gjennom bachelor- eller helst mastergrader i organisasjon og ledelse betyr også at de vil øke sin legitimitet internt og eksternt. LEDELSE ER ET FAG Mellom- og toppledere må kunne analysere trekk både i egen organisasjon og i sine omgivelser slik at de kan endre kurs og prioriteringer. De må kunne identifisere, analysere og håndtere både interne og eksterne endringskrefter. Og de må ha kompetanse til å sette mål og gjennomføre større og mindre endringer. Ledelse blir i økende grad oppfattet som et fag. Det som en følge av kravene til profesjonell ledelse har økt, og et sterkere fokus på resultater og effektiv bruk av ressurser. Evne til å utvikle og endre virksomheter av hensyn til økende ytre krav og indre press er blitt et krav. Ledere har nøkkelroller i norsk politi på de områder som nevnes over. ORGANISASJONS- OG LEDELSESKOMPETANSE Flere faktorer har betydning for hvordan ledere leder og hvordan de lykkes med sitt lederskap. Personlig egnethet og erfaring som leder er sentrale faktorer. Rammefaktorer av ulike typer har også innvirkning. Utdanning i ledelse er en tredje betingelse for utvikling av godt lederskap. Ledere har behov for begreper, teorier og modeller (kunnskap) som hjelpemidler for tanken til å begripe en kompleks virkelighet. Robust teori gir handlingskapasitet i forhold til å se helheter og sammenhenger i organisasjoner og til å lede og endre dem. Moderne organisasjonsstrukturer og moderne styringsverktøy samt meget kompetente medarbeidere krever høy lederkompetanse. Utdanning i ledelse på alle ledernivåer, også toppnivå vil bidra til at politiledere blir mer bevisst den rollen de skal fylle som ledere. Utdanning gir systematiske perspektiver på egen rolle, organisasjon og ikke minst omgivelsene. Lederne vil oppnå en større faglig og menneskelig trygghet i lederrollen. De vil få kunnskap som de kan bruke for å reflektere og derved utvikle sitt lederskap og sin handlingskapasitet. Det vil videre bety at de vil kunne ha flere perspektiver med i sine vurderinger samt bedre kunne treffe og argumentere for gode beslutninger. Utdanning i faget ledelse gir ledere større evne til å tilpasse seg etablerte og endrede rammevilkår. De blir mer bevisst sin egen atferd og de kan gjennom utdanning bli mer reflektert i forhold til virksomhetens plass i samfunnet. Formalisert lederutdanning blir slik en strategisk viktig ressurs. Toppledelse betraktes av mange som faglig meget utfordrende. Utdanning gir en bredere basis for hva lederskap innebærer i politiet. Det er mye som taler for at det er nødvendig med formalisert lederutdanning på høyt nivå for å lede en moderne politiorganisasjon. At toppledere får formalisert sin lederkompetanse gjennom bachelor- eller helst mastergrader i organisasjon og ledelse betyr også at de vil øke sin legitimitet internt og eksternt. Det vil kunne bidra til å heve deres anseelse samt bidra til større karrieremessig mobilitet også utenfor politiet. Gjennom lederutdanning oppnår toppledere en strategisk plattform. Toppledere vil ha stor nytte av å ta en master i ledelse. De vil få bedre kunnskaper om de krefter som virker i og som påvirker organisasjonen. De vil også få bedre innsikt i hvilke muligheter og redskaper som finnes for å påvirke organisasjonsatferden. Ved å sette krav til formalisert kunnskap om organisasjon og ledelse på alle ledernivåer i politiet vil vi få gjennomgående og felles kunnskap og begreper om organisasjon og ledelse i og av politiet. Flere land vi sammenligner oss med har slike krav. Hvis vi ser mot utdanningsetaten, vil vi oppdage at et stadig større antall skoleledere har master i ledelse. I næringslivet er det vanlig. Et slikt krav bør raskt tas opp til seriøs og bred diskusjon i politiet raskt.

44 FULL GASS bakgrunn Som oftest er det en helt klar årsak til at gasspedalen tråkkes for hardt ned mot gulvet. Politiforum gir et innblikk i klagene fra dem som ufrivillig ble fotografert i ATK automatisk trafikkontroll. Les deres argumenter for å slippe forelegg! Passet Orderud-kyr En eldre bilfører, en bonde fra Ringebu i Gudbrandsdalen, sendte beskjed til ATK-kontoret om at han selvsagt vedkjente seg det tilsendte forelegget. Men, og det var et stort men: Det kom bare ikke på tale å betale bota. Bonden ville gjerne sone i stedet, og ATK-kontoret hadde prompte å sende en ansatt til garden oppi dalen for å passe kua hans. For det hadde nemlig politiet gjort i Orderud-saken, så da ville det sikkert gå bra denne gangen også. (Svært) mange gode grunner En kvinnelig bilfører hadde som mange andre et drøss med gode grunner til at forelegget måtte kanselleres. Hun forklarte at hun hadde kjørt bak en trailer, men pga sikten måtte hun forbi. (Den var vel ikke god den da, skulle vi formode). Det var mørkt og det var tåkete, hun var sliten og de tre barna bak i baksetet lå dessuten og sov. Alt dette var klart formildende omstendigheter idet fotoboksen knipset den slitne familien i lav høyde. Men ikke nok med det: Plutselig dukket det opp flere elger (3-4 stk) ned skråningen på motsatt side så derfor måtte hun trå ekstra på gassen for ikke å kjøre på elgfamilien! Og så var det altså det med fotoboksen da. Kunne ikke elgene valgt et annet sted å passere veien? Vi gratulerer 60 Furuseth Ellen Marianne 23-01-50 Oslo Politiforening 60 Meldre Anne Elisabeth 22-01-50 PF PDMT 60 Hofmo Inger 06-01-50 Østfold 60 Røste Ivar 30-01-50 Hedmark 60 Hoftuft Torbjørg 14-01-50 Agder 60 Johnsen Bjørn Oddvar 31-01-50 Hordaland 60 Ulvestad Jan-harald 24-01-50 Vestfinnmark 50 Gulliksen Tom Gunnar 03-01-60 Oslo Politiforening 50 Hegli Rolf 15-01-60 Oslo Politiforening 50 Brenne Hilde Oddny Ved 24-01-60 Oslo Politiforening 50 Johansen Pål Hoff 24-01-60 Økokrim 50 Storruste Bente Lovise 24-01-60 Sentral politiledelse 50 Jordet Siv 18-01-60 Asker og Bærum 50 Wettre-Johnsen Stig 19-01-60 Asker og Bærum 50 Andersen Gard Andre 17-01-60 Østfold 50 Iversen Svein Leif 21-01-60 Østfold 50 Veledar Nerma 26-01-60 Østfold 50 Aas Bodil O 28-01-60 Østfold 50 Pryser Mette 08-01-60 Søndre Buskerud 50 Finnebråten Anne Marén 13-01-60 Søndre Buskerud 50 Grøndalen Magne 03-01-60 Nordre Buskerud 50 Steinhaug Heidi 01-01-60 Telemark 50 Sørdalen May 31-01-60 Telemark 50 Kjær Dag 08-01-60 Agder 50 Vadstein Mari 09-01-60 Agder 50 Ellertsen Knut 15-01-60 Hordaland 50 Hadland Berit 28-01-60 Haugaland og Sunnhordland 50 Bergseth Nancy Lovise 19-01-60 Sunnmøre 50 Kyllo Tore 03-01-60 Sør-Trøndelag 50 Ekle Mariann R. 09-01-60 Sør-Trøndelag 50 Hilmarsen Geir 27-01-60 Sør-Trøndelag 50 Nygård Elin 14-01-60 Nord-Trøndelag

ARNE MEINAR 45 Politiet som mobbefri sone Politiet som arbeidsplass burde vore mobbefri sone. Ut frå yrkesrolla, krav til etikk, menneskesyn og kunnskap om konsekvensar, så skulle me ikkje hatt tilsette som opplever mobbing/trakassering på arbeidsplassen. Men dessverre så er ikkje kvardagen sånn. Alt for mange har opplevd å verta mobba/trakassert på arbeidsplassen. PF sine tillitsvalte og vernetenesta kjem av og til bort i saker, det har også vore fokus på seksuell trakassering i Politiforum. Ingen har forsøkt å få oversikt på omfanget av mobbing/trakassering i politiet. Før landsmøte i november ville difor PF ta ein liten undersøkelse i medlemsmassen. Alle medlemmer fekk eit spørjeskjema, ca 1/5 del av medlemmane svara (ca 2500). Det er ikkje spesielt mange, men til samanlikning treng ikkje MMI meir enn 1000 respondentar for å laga ein kvalitativ godkjent gransking i heile folket. 22 prosent av dei som svara sa at dei hadde opplevd mobbing/trakassering på arbeidsplassen, meir enn 50 prosent av dei hadde opplevd dette meir enn 5 gonger. Den vanlegaste mobbinga/trakasseringa var «tilsidesetting/utfrysing og usynleggjering». Dette er alvorlege tal, og endå verre vert det når fleirtalet opplyser at det er ein overordna som er mobbaren. Landsmøte til PF har sagt at i 2010 må me setta kulturen på dagsorden, det betyr sjølvsagt både i eigen organisasjon og i etaten. 2010 skal verta «etikkens år» uttalte landsmøte. 22 prosent av dei som svara sa at dei hadde opplevd mobbing/trakassering på arbeidsplassen. Det er godt å registrera at eit samla landsmøte seier at me skal ha fokus på politiet sin interne kultur, og då er sjølvsagt målet å gripa tak i det ein opplever som uønska kultur. PF vil sjølvsagt samarbeida med leiinga i politiet, vernetenesta og andre organisasjonar for å få fokuset på dette viktige temaet. Me startar allerede med fokus på dette under hovedarbeidsmiljøutvalet (HAMU) sitt møte 9. desember. Kulturutfordringar kan vera mykje, som ein beordringskultur med sterkt misbruk av styringsretten, liten respekt for inngått avtalar mellom partane, medarbeidarar som har uakseptabel opptreden og omtale av kollegar eller leiarar, leiarar som misbrukar sin maktposisjon i høve til medarbeidarar, mobbing/trakassering som er basert på etnisitet, seksuell legning, sterke meiningar i strid med det «politiske korrekte», forskjellsbehandling og seksuell trakassering. Men også ein kultur som hindrar opne gode debattar og openheit, og i alt for stor grad sentralstyring både politisk og fagleg er utfordringar som må på dagsorden. Ein kan og lesa ut frå granskinga at det ikkje er god nok kultur for å ta opp saker med mobbing/trakassering. Mange svarar at dei trur ikkje det kjem noko godt ut av å ta opp saka, men at det kan verta verre for den som opplever mobbing/trakassering. Det betyr at ein først må skapa ein kultur som betyr at ingen aksepterar mobbing/trakassering på arbeidsplassen, og at dersom ein ser dette må ein gripa tak i det. Leiarar, tillitsvalte og vernetenesta har sjølvsagt eit særleg ansvar for å gripa tak i uønska adferd, men alle kollegar bør føla eit ansvar når ein ser at kollegar vert mobba/trakassert. Målet må vera at ein i løpet av 2010 kan gjera politiet til ein arbeidsplass som er «mobbefri sone». Det er ein ambisiøs målsetting. PF har hatt ambisiøse mål før, og nådd dei, så det er ingen grunn for at ein ikkje kan nå dette målet, men i godt samarbeid med alle i politiet. Eg vil nytta høve til å takka alle Politiforum sine lesarar for eit svært spesielt år i politiet. Året då PF verkeleg sette løns- og arbeidsvilkår på dagsorden, og fekk betre resultat enn nokon gong før i historia. God jul

46 POLITIJUSS Politiet, et lukkethetsregime som fører til lekkasjer? Jens-Ove Hagen, ADVOKAT Føyen advokatfirma da, jens-ove.hagen@foyen.no Krav til åpenhet og offentlighet er et tilbakevendende tema i samfunnsdebatten. Da Norsk Presseforbund i høst inviterte til Åpenhetsting ble det hevdet at politiet henger igjen i et lukkethetsregime. Det ble blant annet vist til Sverige, der media kan få utlevert politiavhørene før rettssaken starter. Politidirektør Ingelin Killengreen ønsker en større grad av åpenhet, og uttalte at dette kan hindre lekkasjer fra politiet til media. LEKKASJER Spesialenhetens statistikk for 2008 viser en dramatisk økning i antall brudd på taushetsplikten. At lekkasjer fra aktørene i straffesaker er et reelt problem, illustreres også nærmest daglig i media. I den såkalte Lommemann-saken beskyldes politiet for å ha lekket systematisk fra pågripelse til saken nå skal opp. Skyldes dette at det er for liten åpenhet i politiet? Og vil man kunne hindre lekkasjer, for eksempel ved en offentliggjøring av alle bevis når tiltalespørsmålet er avgjort? TAUSHETSPLIKT OG ÅPENHET Politiet har i dag en streng taushetsplikt som kan medføre straffeansvar ved brudd. Personvernet står sterkt, og det er hevdet at reglene som regulerer taushetsplikten er så skjønnsmessig utformet at politiet blir for tilbakeholdne med å uttale seg. Dette utgjør igjen en fare for ulik praktisering av åpenhet og innsyn i de enkelte saker og politidistrikter. I mange saker er politiet i oppklaringsøyemed - avhengig av å kommunisere med allmennheten fra et tidlig stadium i etterforskningen. I andre tilfeller vil informasjon kunne spolere etterforskningen og/ eller være svært skadelig for den etterforskningen er rettet mot. I Sverige og Finland er det full åpenhet om bevisene etter at tiltale er tatt ut. Dette gjelder også utskrift av politiavhør som kan oversendes til journalister på forespørsel. NYHETSJAKT Spørsmålet er imidlertid om åpenhet om bevismaterialet etter at påtalevedtaket er truffet virkelig vil fjerne lekkasjene. Jakten på nyheter, og målet om å være først ute med å presentere nye bevis, vil fortsatt være tilstede og skape et press mot polititjenestemenn. Straffesaker er offentlige og allmennheten har rett til informasjon om alvorlige kriminalsaker. Allmennheten skal imidlertid også ha tillit til at en straffesak gjennomføres på en mest mulig rettferdig og betryggende måte. Forhåndsprosedering i media kan lett komme opp mot dette hensynet. FORHÅNDSPROSEDERING Full åpenhet om bevis vil lett kunne føre til en uheldig forhåndsprosedering i media. Det er ikke vanskelig å se at dette vil kunne skade iretteføringen av saken, og også redusere domstolenes autoritet og viktige plass i systemet. Offentlig presentasjon av bevismaterialet før saken starter, står i kontrast til det grunnleggende prinsipp om at retten skal dømme på bakgrunn av de opplysninger som fremkommer under rettsforhandlingen. Vitner vil også kunne bli påvirket uheldig hvis de får inngående kjennskap til andres forklaringer og de reelle bevis før de avgir sin rettslige forklaring. HINDRER SKJEV OG URIKTIG FREMSTILLING Større åpenhet om bevis når tiltale er tatt ut vil imidlertid kunne bidra til at medienes opplysninger om bevis blir mer korrekte. Men også en mer liberal praksis på etterforskningsstadiet i saker der åpenhet ikke er til hinder for etterforskningen, kan ha mye for seg. Man vil antagelig få en bedre kontroll med at det som fremkommer rent faktisk er riktig, og dessuten bidra til færre og mindre spekulative fremstillinger. Som forsvarer for de fire tjenestemennene i Obiorasaken opplevde jeg det meget frustrerende at bistandsadvokaten bedrev selektiv distribusjon av vitneforklaringer og annet etterforskningsmateriale til utvalgte journalister under etterforskningen, noe som førte til svært skjeve og tendensiøse oppslag. Ikke mindre frustrerende var det at verken Spesialenheten for Politisaker eller Riksadvokaten foretok seg noe som helst, til tross for gjentagne reaksjoner fra min side. Offentliggjøring av etterforskningsdokumenter er ikke mer tillatelig for en advokat enn for politi og påtalemyndighet. PÅ TIDE MED ENDRINGER Tiden synes å være moden for litt utredningsarbeid med tanke på å vurdere nye retningslinjer og regler for utvidet informasjon i straffesaker. «Et rundskriv som riksadvokat Magnar Flornes skrev i 1981 er det viktigste dokument som regulerer dette i dag», uttalte Arne Johannessen under Presseforbundets Åpenhetsting. Dette sier vel det meste.

FOLKESTAD 47 Konsolidering og kultur Landsmøtetemperaturen i Stavanger var ikkje så brennheit som på Røros i fjor. Den gongen var stemninga som ein felestreng frå start til slutt. Det var alvorleg nok denne gongen også, med både tilbakeblikk, oppsummering og framtidsvurderingar. Sjølv om mange var opptekne av ein del problem og manglar i kjølvatnet av «politiavtalen», registrerte eg også ein organisasjon som var fornøgd med innsats og resultat. Konsolidering og refleksjon prega landsmøtet, slik eg observerte det frå gjestebenken. Ein organisasjon kan ikkje vere i heilspenn heile tida. Vi må puste ut, som ein av delegatane uttrykte det. Medan politistriden var på sitt mest intense, var det fleire som hevda at PF ville tape tillit og omdømme, ikkje minst i politiske miljø. Det har ikkje slått til. Tvert imot, landsmøtet fungerte nærast som eit kriminalpolitisk toppmøte. Justisministeren var der i eit humør som minte lite om strid og konflikt. Og justiskomiteen var tungt representert både på gjestebenken og frå talarstolen. Og sjølvsagt var politidirektøren aktivt til stades. Under den joviale overflata var det likevel murring, mellom anna over arbeidsgjevars tolking og praktisering av avtalen. Mottoet for landsmøtet var kultur eit signal om å sette praksis og haldningar i etaten på dagsordenen. Sjølv var eg tilstades under i eit seminar der likestillingsombod Beate Gangås innleidde om likestilling og diskriminering i politikvardagen. Gjennom eksempel, dokumentasjon og spissformuleringar skapte ho engasjement og debatt. Ein debatt som viste vilje til forbetring, men også at nettopp det trengst. Ei av dei store likestillingsutfordringane er mangel på likelønn. Kvinner tener i snitt 85 prosent av mannslønna når vi ser arbeidslivet under eitt. I stor grad handlar dette om at lønnsnivået i privat sektor ligg godt over offentleg sektor. Unio vil syte for at likelønn blir eit hovudtema under tariff 2010 heldigvis med eit sterkt PF i ryggen. Minneord Kristin Orfjell Fredag 16. oktober døde Kristin Orfjell. Hun ble bare 54 år. Kristin meldte seg inn i Oslo politiforening 12. mai 2004. Selv om hun ikke hadde noen verv i foreningen så var hun et engasjert medlem. Kristin jobbet som arrestforvarer ved Oslo politidistrikt og var pliktoppfyllende og veldig flink i jobben. Måten hun gjorde jobben på virket tillitsvekkende på både egne kollegaer og klientellet. Kollegaer sier at de alltid var trygge sammen med Kristin og de merket også at hun hadde god påvirkning på klientellet. Det er mange kollegaer som har dratt nytte av hennes gode engasjement og oppriktige ønske om å gjøre en god jobb. Kristin var flink med familie og venner. Hun stilte alltid opp. Selv i tider der hun selv hadde det vanskelig. Sånn var Kristin. Hun var alltid optimistisk og ga aldri opp. Hun viste stor styrke og livsglede. Hun var en god mor for sine to døtre og tok i tillegg godt vare på sin mor. Kristin ble gravlagt fra Østre krematorium fredag 23. oktober. Det var mange fremmøtte i kirken som ønsket å ta et siste farvel med Kristin. Oslo politiforening stilte med fane og fanevakter i begravelsen. Våre tanker går først og fremst til barna Camilla og Charlotte, mor Svanhild og bror Knut og nær familie. Sigve Bolstad, leder Oslo Politiforening.

48 POLITIJUSS Den gode politihistorien har du den? Politihistorier finnes i mange former og fasetter de kan være både morsomme og alvorlige, og mange av dem har også en god moral i seg. Nå kan du være med å bidra. Denne høsten gjør vi alvor av en tanke som har vært lansert flere ganger i mange år, men som det ikke er blitt noe av tidligere. Nå skjer det endelig, sier Jørn-Kr. Jørgensen. Hva er en god politihistorie? Her er et eksempel: En trafikkpolitimann drev fartskontroll på Østre aker vei. Det gikk rolig for seg og ingen kjørte for fort. Det var fredag ettermiddag og konstabelen begynte å bli utålmodig og varm i solsteiken. Plutselig raser en bil forbi langt over fartsgrensen. Politimannen setter etter bilen på motorsykkelen og får stoppet bilen hvor en ung mann sitter bak ratter, og følgende samtale utspinner seg: Her gikk det vel litt for fort. Ja, deg har jeg ventet på i hele dag? OK, konstabel - jeg kom så fort jeg kunne. Slik kan denne typen historier fortsette nærmest i det uendelige, og det er mange av dem. Fra tid til annen har de vært å finne på trykk i blader og lignende, men det har aldri vært noen samlet fremstilling. Det ønsker vi nå å gjøre noe med. Og det er på høy tid, forteller Jørn-Kr. Jørgensen. Jørn-Kr. Jørgensen skal redigere boken som er tenkt publisert høsten 2010. Nå trenger han og forlaget Lunde Forlag hjelp fra Politiforums lesere. Om noen av historiene er på kanten og setter politimannen i et uheldig lys, får det så være en god historie er og blir en god historie, men vi kan ikke forvente at innsenderen skal gå god for sannhetsgehalten i det som fortelles. Alle som vil signere sin historie skal få lov til det; enten med initialer eller navn, men vi kan dessverre ikke tilby noe honorar, sier Jørgensen. Boken vil bli illustrert med tegninger. Send inn dine forslag til joer-j@online.no eller Jørn-Kr. Jørgensen, Hekkveien 10 A, 0571 Oslo. Pensum til organisert kriminalitet Boken «Dødsranet» bør inngå som obligatorisk pensum for politiets etterforskere av organisert kriminalitet. Men enda viktigere er det at justispolitikere og landets politiledelse leser boken. Av Ole Martin Mortvedt Fakta: Dødsranet Gyldendal Norsk forlag 323 sider 399 kroner Forfatterne beskriver et miljø helt på siden av samfunnet som døgnet rundt er opptatt av å gjennomføre ran, narkotikasmugling og annen grov kriminalitet hvor målet tilsidesatte alle andre hensyn. Rett og slett en god innføring i hvordan organisert kriminalitet planlegges og gjennomføres. Boken viser hvor galt det blir når politiets kildeførere må forholde seg til politiledere som ikke forstår behovet for at også politifolkene må være «på» døgnet rundt. Skal man lykkes med å holde tritt med slike kriminelle miljø, må politispanere, kildeførere og etterforskere kunne svare på mobilanrop døgnet rundt. Å stanse slikt arbeid som Oslo-politiet for eksempel har gjort med å legge ned operasjon «Hvit snø» på grunn av krav om godtgjørelse for å være tilgjengelig, blir smålig og står i veien for gode resultater i politiet. Nettverksbygging er like viktig, uansett bransje. Bedre dokumentasjon på hvordan fengslene fungerer som nettverksbyggere har ikke jeg sett. Bak fengselsmurene knyttes nye kontakter, og planer legges. Lange fengselsstraffer ser ikke ut til å ha nevneverdig virkning på lysten til å gjøre nye kupp. Og boken inneholder detaljerte avsløringer. Som da politidirektør Ingelin Killengreen personlig engasjerte seg i straffesaken med å ringe daværende politimester Olav Sønderland. Far til David Toskas samboer var nemlig partner i samme firma som politidirektørens ektemann. Samboerens far tok saken opp med sin partner. Etterforskerne var nemlig i ferd med legge større trykk på Toska med å ville etterlyse samboer og baby i media. Etter at politidirektøren ringte Sønderland, bestemte daværende krimsjef Bjørn Andersen å avlyse etterlysningen. Noe etterforskerne ifølge boken mottok med sinne. «De var overbevist om at foreldrenes kjennskap til politidirektøren førte til at de ble særbehandlet». Boken anbefales på det sterkeste som fagbok til alle som har interesse for å stå opp mot organisert kriminalitet rett og slett for å få en velskrevet og spennende forståelse av hvordan dette fungerer.

49 Dette var jo helt knall! HAPPY. Stian Tørnby ble gratulert av PF-leder Arne Johannessen og leder for merkantilutvalget, Bente Elisabeth Bugge. Stian Tørnby ble PFs medlem nummer 12222 og den heldige vinneren av premier for over 10.000 kroner. Tekst og foto Thomas Berg I hele høst har Politiets Fellesforbund jaktet på medlem nummer 12222. Da «fintellingen» var over, viste det seg at det var PHS-student ved Kongsvinger Stian Tørnby som dro i havn supergaven. Premien er en pakke til en verdi på over 10 000 kroner. Pakken er satt sammen av de merkantile samarbeidspartnerne til Politiets Fellesforbund, hvor alle har gitt en gave hver. Dette var jo helt knall. Jeg var sikker på at det var noen kompiser som kødda med meg. Jeg hadde tre navn på blokka som jeg trodde sto bak, men så viste det seg å være alvor. Jeg er selvsagt veldig glad for denne gaven. Alt kommer veldig godt med - flott treningsutstyr, reisegavekort og ny mobil, sier Stian Tørnby. Han var aldri i tvil om at det var PF som var rett organisasjon å være medlem av. Jeg har aldri hatt sansen for gratispassasjerer. PF jobber målrettet for medlemmene sine så for meg var det ingen andre alternativer, påpeker Tørnby og understreker at han har planer om å jobbe som politi etter at utdannelsen er over. Jeg har begynt på Politihøgskolen fordi jeg vil bli politi. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier han. Her er pakken som Stian Tørnby får med seg. SATS Gratis trening og medlemskap i 3 måneder verdi 2395 kr AVIS En weekend med gratis leiebil verdi 1300 kr ESSO Gavekort verdi kr 2000 TRAVELNET Reisegavekort verdi 2000 kr PF Forsikring Ett års gratis reiseforsikring verdi 914 kr Network Norway Mobiltelefon LG KC 550 verdi kr 2125 Diners Club Dinersmastercard gavekort verdi kr 1000 CRESCO Et langrennsantrekk som skilandslaget bruker verdi kr 1500

40 INNLEGG & DEBATT Illustrasjonsfoto Istockphoto.com ZTS Jeg mener «den siste skjenketimen» er for kostbar for samfunnet. Mindre fyll gir mindre vold Regjeringens forslag om endringer i alkohollovgivningen innebærer god samfunnsøkonomi og må vedtas av Stortinget. Forslaget innebærer at alkohollovens maksimaltider for skjenking av alkohol innskrenkes med en time. I oktober 2008 ble skjenketidene redusert med en time i Trondheim. Fra denne dagen gikk volden umiddelbart ned. Etter ett år med redusert skjenketid har antall voldssaker falt med 27 prosent. Reduksjonen har skjedd uten at vi har økt ute operative polititjenestemenn. Vold og fyll henger ofte sammen. Å redusere skjenketidene fra 03.00 til 02.00 som politikerne i Trondheim gjorde i 2008 gir mindre fyll. Tallenes tale er klar: I tiden 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 registrerte politiet 246 voldssaker i Trondheim sentrum. Samme periode ett år tidligere var tallet hele 335. Nesten 100 færre volds offer bare i Trondheim sentrum. Trondheim kommune gjorde en klok og tøff beslutning da de valgte å redusere skjenketiden. Politiet på sin side intensiverte kontrollen med skjenkestedene. Og ordensvaktene på utestedene har fått bedre opplæring. Dette har virket positivt. Men reduksjonen i antall voldssaker mellom 03.00 og 04.00 er på over 70 prosent! Det tilskriver jeg redusert skjenketid. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) oppsummerer internasjonal forskning på feltet med funn som viser at økt skjenketid gir mer vold og kortere skjenking gir mindre vold. 21 av de 50 største norske kommunene har gjennomført innskrenkninger i skjenketidene i løpet av 2008. I følge SIRUS viser tallene jevnt over en trend med mindre vold med kortere skjenketid. Nå er nedgangen i voldssaker i Trondheim et faktum. Verken kommunen, næringslivet eller politiet kan bruke det som en hvilepute. En av de store jobbene i tida fremover er å sikre at nedgangen blir varig. Annethvert år gjør politiet i Trondheim en grundig analyse knyttet til vold. Vi går inn i hver enkelt voldssak og registrerer nøyaktig hvor volden finner sted, nøyaktig hvor den skjer utenfor restaurantene, hvilke restauranter som har størst problemer, type av problemer, årsakene til vold i den enkelte sak, graden av beruselse hos gjerningsmannen og graden av beruselse hos voldsofferet. Sist vi fremla en slik analyse for kommune og næring var i 2007. Denne ble meget godt mottatt, og har dannet grunnlag for blant annet hvilke forebyggende tiltak som skal settes inn. Til årsskriftet vil vi legge frem en ny voldsanalyse. Vi håper næringslivet og kommunene sammen med oss vil bruke analysen til å forebygge vold. Med et godt samarbeid kan vi sammen sette oss mål for 2010 som innebærer en ytterligere reduksjon av registrert vold med 10 prosent. Utelivsbransjen er bekymret for tapte inntekter som følge av endret skjenketid. Bak hver enkelt voldssak finner vi et offer for vold, med enten fysiske skader, psykiske skader eller opplevelse av fornedring og tapt livskvalitet. Konsekvensene er store for familie og pårørende. I forlengelse av voldssakene oppstår det gjerne fravær fra arbeid eller skole, betydelig ressursbruk innenfor helsevesenet og store sosiale utgifter. Jeg mener «den siste skjenketimen» er for kostbar for samfunnet. Vi har lagt vekt på at politiet skal være synlige og til stede i sentrum av Trondheim på dager og tider da vi vet det utøves mest vold i sentrum. Dette viser at kombinasjonen av synlig politi og kortere skjenketid har fungert. Vi vil prioritere dette arbeidet også i fremtiden. Trondheim har blitt en stadig tryggere by. Det er en glede vi deler med næringslivsaktørene i Trondheim. En trygg by er en triveligere by, og vi som ferdes i denne byen opplever at volden reduseres. Det er et stort gode og en merkevare næringslivet i Trondheim bør utnytte til sin fordel innen rammen av de åpningstidene som er bestemt for byen vår. Jeg håper Politiets Fellesforbund legger trykk på sitt svar i høringen om redusert skjenketid, og arbeider intensivt for at lovforslaget vedtas. Et slikt påtrykk er også viktig i ressurskampen fordi det forebygger vold. Av Politistasjonssjef Ove Sem, Sentrum politistasjon Trondheim Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, og sendes på epost til: redaktor@pf.no. Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet ned eller refusert. Navn og telefonnummer må oppgis.politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form.

INNLEGG & DEBATT 41 Kompensasjon = Frustrasjon i Søndre Buskerud Etter å ha vært i lønnskonflikt mot arbeidsgiver i 10 måneder, klarte PF sammen med hovedorganisasjonene 9. juli 2009 endelig å komme frem til enighet om en avtale med staten. Avtalen gikk ut på kompensasjonen etter unntakene i arbeidsmiljøvernloven for politi og enkelte sivile grupper i politiet. Avtalen skulle være til det beste for alle parter og vi var alle lettet over at den langvarige kampen endelig var over. Etter at avtalen nå har blitt satt ut i livet i politidistriktene og POD har sendt ut sine direktiver, begynner vi å nå å se konturene av hva avtalen resulterer i og at det dessverre ikke har blitt som forventet for en mindre gruppe politiansatte. Alle de sivile har fått det de skal etter avtalen. Alle grunnstillinger har fått kompensasjon som ligger innenfor avtalen, uten at dette har blitt sjekket ut mot antall brudd etc. i henhold til ATB og 5. Utfordringene starter med politiførstebetjentene og pob-spesialistene som ikke går døgnkontinuerlig turnus. Det skal legges til grunn hvor ofte disse benytter unntakene fra ATB i 5jfr. POD sitt rundskriv 18.9.09. noe som PB1,2,3 slipper. Arbeidsgiver i Søndre Buskerud har nå bestemt at kun 9 politiførstebetjenter som ikke jobber hel kontinuerlig turnus, skal få kompensasjon. Argumentasjonen er at de kan bli «forstyrret» på fritiden, og de har nøkkelposisjoner til å kunne bli forstyrret. Disse argumentene finner PF ikke igjen i avtalen, men de blir allikevel brukt som argument etter punkt 3. i PODs rundskriv av arbeidsgiver. Dette innebærer at 21 politiførstebetjenter og 2 pob spesialister faller I dag er det altså 23 ansatte i Søndre Buskerud som naturlig nok er frustrerte, skuffet og oppgitte over sin lokale arbeidsgiver og POD. på utsiden fra bestemmelsen da det ifølge arbeidsgiver ikke er mer penger i potten tildelt ifra POD. Penger fra driftsbudsjettet får ikke politimesteren lov til å bruke for å oppfylle avtalen. Vi som lokallag har ikke vært med og drøftet PODs rundskriv, da vi selvfølgelig mente at alle burde få kompensasjon i henhold til avtalen som ble inngått 9. juli. Mange av de som ikke får kompensasjon jobber på integrerte lister i helgene og kan også få brudd på ATB og 5 alt etter hvor mye de må forlenge settet etter oppdragsbehovene. Politiførstebetjenter i UP mangler fire timer på helkontinuerlig turnus og faller også på utsiden. Andre politiførstebetjenter som jobber på små lensmannskontorer kan også bli forstyrret på fritiden, men faller allikevel på utsiden. I dag er det altså 23 ansatte i Søndre Buskerud som naturlig nok er frustrerte, skuffet og oppgitte over sin lokale arbeidsgiver og POD. Det er ønske om et fullt oppegående og hardt arbeidende politi, hvor smart er det da av arbeidsgiver å sørge for at enkelte ansatte i politiet som i utgangspunktet var innenfor avtalen ikke får de pengene de har krav på? Hva med resultatkravene fra POD som er viktig å oppnå? Vil arbeidsgiver klare disse kravene når ca 10 prosent av de politiansatte er misfornøyde med situasjonen slik den er i dag? Det er synd at en avtale som vi i utgangspunktet var fornøyd med utelukker en gruppe politiansatte i Søndre Buskerud. Jeg mener at POD og andre lokale arbeidsgivere i samme situasjon nå bør sørge for at alle, uten unntak, får sin kompensasjon som avtalt. Av Roger Fjellin, Lokallagsleder PF Søndre Buskerud Politiutdanning på ville veier Da har det skjedd som mange fryktet. I sin iver etter å oppfylle det politisk korrekte kravet om mange med innvandrerbakgrunn ansatt i politiet, har man begynt å lempe på kravene for å komme inn på politihøgskolen. Av det «rekordhøye» opptaket av fremmedkulturelle studenter, 32, fyller sannsynligvis 28 av dem ikke de generelle opptakskravene, da de kom inn på såkalte særskilte vilkår. Dette på grunn av behovet for mangfold. Flere fylte ikke kravet til minst karakteren 3 i norsk. Mine tanker går først og fremst til de fremmedkulturelle studentene som fyller kravene og som nå sliter med stigmatisering av sin gruppe. Dernest til de «stakkarene» som må stå i retten å forsvare et skriftlig arbeid som står til stryk, og som advokaten plukker fra hverandre fordi polititjenestemannen ikke forstår de språklige nyansene i sin egen rapport. Av det «rekordhøye» opptaket av fremmedkulturelle studenter, 32, fyller sannsynligvis 28 av dem ikke de generelle opptakskravene Hva er det som skjer med politiutdanningen? Mitt inntrykk er at det nå er viktigere å få uteksaminert velutdannede sosionomer og fremmedkulturelle og at det er lagt mindre vekt på det som er viktig, nemlig å få ut operative, kreative politifolk som har et fokus, nemlig å «fange tyven». Hvorfor bruker man mye tid på Stats og kommunalkunnskap, som er en ren repetisjon av fag i videregående? For ikke å nevne alle timene med sosiologi. Politiets datasystemer, kunnskap om narkotika, utrykningskjøring og våpen er så å si fraværende. Dette trigger ikke akkurat jaktinstinktet som en polititjenestemann bør og må ha for å gjøre en god jobb i en stadig mer krevende hverdag. Jeg vil minne om at politiet er statens eneste lovlige maktapparat i fredstid og det er dessverre i ferd med å råtne på rot. Vi vil etter hvert få et «jattepoliti», med mange gutter og jenter med «extra small» i skinnjakke, som snakker dårlig norsk, som ikke har som oppgave «å fange tyven», men derimot å finne ut hvorfor mannen ble kjeltring. Det siste er sikkert interessant for mange men ikke nødvendigvis

42 INNLEGG & DEBATT for den unge politibetjenten som bør ha et helt annet fokus. At noe er galt underbygges av det faktum at det er «krig» mellom politifaglærerne og akademikerne når det gjelder bruk av dyrebar tid på Politihøgskolen, hva som skal vektlegges og ikke. Politifaglærerne er i fåtall og taper den kampen. Nei, vekk med all spesialbehandling av noen søkere og ikke la personer som Sara Abrahams med sin forskjellsbehandlingstanke få råde grunnen. Ta kun inn de beste og de som består testene som er overkommelige for alle som virkelig vil få komme inn i politiet. Jeg vet at det er blitt sagt på Politihøgskolen at man skal bruke ordene «opptak på særskilte Vilkår» minst mulig da det er negativt ladet og uheldig for høgskolen. Tenk det. Jeg er stolt av politiet og er glad i politietaten som har vært min arbeidsplass i 30 år. Imidlertid ser jeg nå alvorlige faresignaler og noen må ta tak i dette nå. Kanskje vi må tilbake til etatsutdanning med fagskole. Da vil ikke akademikerne få stor betydning i fagutdannelsen og de som vil fordype seg i sosiologi kan eventuelt fortsette på en høgskole etter systemet som Forsvaret benytter. Vi får politifolk med lønn under utdannelsen og de grisgrendte områdene får tilbake polititjenestemenn med plikttjeneste. Dette er en vinn-vinnsituasjon som bør vurderes seriøst. Et siste hjertesukk: Hvem er det som slipper folk med omfattende rulleblad inn på politihøgskolen? En glipp eller noe vi bare må avfinne oss med i fremtiden? Av Svein Engen, Romerike Leder av justiskomiteen Per Sandberg og politisivil kompetanse Ny leder i justiskomiteen Per Sandberg fra Fremskrittspartiet provoserer når han i siste nummer av Politiforum utaler at «antall sivile stillinger i politiet må økes, men kun innen forvaltningsdelen, og ikke operative stillinger». Som leder av sivilutvalget i PF, kan jeg ikke la en så snever uttalelse stå uimotsagt. Særlig ikke når den kommer fra lederen i justiskomiteen på Stortinget. Til stortingsrepresentant Sandberg må jeg si at historisk sett har sivil arbeidskraft vært mer relatert til kontorstøtte og noen administrative gjøremål. Dette har heldigvis endret seg mye. Sivil kompetanse integreres nå mer og mer rundt i politinorge også inn i det som tradisjonelt har vært rene politioppgaver. Jeg nevner sivile på operasjonssentralen, arrestforvarere, politivakta, økonomer, dataingeniører, analytikere og statsvitere. Med gode resultater. Teamarbeid og samhandling mener jeg er nøkkelprosesser i fremtiden for å utnytte politikompetansen og den sivile kompetansen på en mer effektiv måte, noe som igjen vil gi bedre resultater. Gevinsten tror jeg vil bli en mer effektiv bruk av ressursene og bedre kvalitet på oppgaveutførelsen. Min påstand er at det er mye ubrukte ressurser å hente ved å la sivile ta over oppgaver tradisjonelt utført av politiutdannede. I tillegg må man opprette flere stillinger og hente inn annen nødvendig sivil kompetanse for beste oppgaveløsning. I bemanningsrapporten «Politiet mot 2020» leverer politidirektør Ingelin Killengreen et tydelig budskap. Hun anbefaler 1000 nye sivile stillinger til politiet innen 2020. PF støtter opp om dette. I sitt kriminalpolitiske program argumenterer forbundet for at flere sivile skal inn i politiet i et helt kapittel. Det konkluderes med at det er en riktig og villet utvikling fordi politiet trenger å knytte til seg ny kompetanse for å videreutvikle politiet i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Kripos er et godt eksempel på gode tverrfaglige løsninger hvor sivile og politiet jobber side om side for å løse komplekse kriminalsaker til samfunnets beste. Det er politidistrikt som har sivile som tapper telefoner og driver analysearbeid. Jeg nevner også at i andre land, som for eksempel England, brukes sivile i politiets spaningstjeneste. Utlendingsforvaltningen er et godt eksempel på et fagområdet hvor politiet bruker både politifaglig- og annen sivil kompetanse. Områder hvor sivile blir brukt kan være indre utlendingskontrollkontroll, intervju i familiegjenforeningssaker og territoriekontroll. Dette krever bred kompetanse for god oppgaveløsning. Som leder av sivilutvalget i PF, kan jeg ikke la en så snever uttalelse stå uimotsagt. Særlig ikke når den kommer fra lederen i justiskomiteen på Stortinget. PF synliggjorde mer enn noen gang gjennom risikoprosjektet mangelen på politikompetanse og hva det gjør med ansattes muligheter til å gjøre en god jobb. Dette førte til 460 nye sivile stillinger til etaten. En god start for Sandberg er å skaffe seg innsikt i hva disse er brukt til. Sandberg sier han har satt seg godt inn i PF sitt kriminalpolitiske program og er langt på vei enig i de ni viktigste punktene. Er det punktet om «Hvorfor trenger vi flere politisivile?» han er uenig i? Av Gry Mossikhuset, leder av sivilutvalget/ forbundsstyremedlem i Politiets Fellesforbund.

INNLEGG & DEBATT 43 Pb1, 2 eller kanskje 3 Jeg vil bare uttykke min frustrasjon over dagens system med PB 1, 2 og 3. Jeg vet at jeg ikke er alene om denne misnøyen, og vil gjerne sette litt lys på det. POD sine krav til Pb 3: Realkompetanse: 3 tjenesteområder Formalkompetanse: 20 vekttall / 60 studiepoeng og/eller relevant etter- og videreutdanning, eller kurs, forankret i politidistriktets kompetanseutviklingsplan, med en varighet av til sammen minst 10 uker eller 50 dager. Vi er flere «i min generasjon» som føler dette frustrerende. Nåværende ordning med formal- og realkompetanse fungerer kanskje fint for nye kollegaer som er klar over den ordningen fra første stund. De kan da innrette seg etter dette, og møte de krav som stilles. Men hva med «de gamle ettersleperne». Jeg bruker meg selv som eksempel her. Jeg var i tvil om jeg skulle velge idrett grunnfag, eller befalskole før jeg var gammel nok til å søke politiskolen. Jeg ble fra flere hold rådet til å gå befalskole da dette skulle være en fin inngangsport til politiet. Nå, 18 år etter, angrer jeg på dette valget. Jeg gikk ut av politihøgskolen i 1996 og er fremdeles PB2. Høres slapt ut Ja men det er noen årsaker. Jeg har fire barn, som kom rimelig tett. Dette er selvfølgelig noe jeg prioriterer høyt og valgte derfor å være hjemme noen år. Da jeg var tilbake i arbeid etter permisjon søkte jeg om å bli pb 3, da jeg trodde kriteriene var oppfylt. Realkompetansen var grei, for det å være hjemme med barn regnes som et tjenesteområde(??). To år i Forsvaret som militærpoliti har imidlertid ingen verdi. Forstå det den som kan! Når man jobber på et lite sted er det vanskelig å få kurs. Når man i tillegg arbeider redusert er det klart arbeidsgiver ønsker å ha arbeidskraften på jobb, og ikke på kurs i Oslo. Det er også vanskelig praktisk å reise bort på kurs over flere uker når man har små barn. Alternativet blir derfor å studere «et eller annet». Det eneste kravet til studiet er at det gir høgskolepoeng. Vi er flere «i min generasjon» som føler dette frustrerende. Når man har vært hjemme med barn og endelig bestemmer seg for å komme tilbake på jobb, er det fordi vi har lyst til å jobbe. Vi har ikke lyst til å bruke tid og penger på en utdannelse som føles som meningsløs. Jeg gikk Politihøgskolen fordi jeg ville bli politi. Jeg var slett ikke forberedt på at jeg, noen år senere, måtte begynne å studere noe annet for å få en anstendig lønn. Når en like vel må bruke tid og penger på å studere, er spørsmålet om jeg rett og slett skal skifte beite. Studere må jeg uansett så hvorfor ikke gå for et yrke med mer lønn?? Jeg er 37 år og har nådd toppen av min lønnsramme. Denne lønnen vil jeg ha til jeg går av med pensjon. Jeg har lett med lys og lykte for å finne noe interessant å studere. Hjemme har jeg en stor hage som jeg liker å stelle. En master i plantevitenskap gir 60 studiepoeng og opprykk til pb 3. En kollega av meg stanget også hodet i veggen i kampen for å bli pb 3. Løsningen for han ble å ta seks måneders permisjon for å være hjemme med et mindreårig barn og vips, så fikk han opprykk. Er dette et fornuftig lønnssystem? Det er automatisk opprykk til pb 2 etter sju år. Hva med et automatisk opprykk til pb 3 etter for eksempel 14 år? Av Magnhild Ølberg Rettelse innlegg fra Erik Gautefall I forrige nummer av Politiforum har det kommet inn en trykkfeil i innlegget til Erik Gautefall. I innlegget skal det stå: Jeg får ikke tillegget på 25.000 kroner som 1.betjent og avsnittsleder.

50 POLITIETS VERDEN Ikke flere liggeplasser igjen! Av Øyvind Aas Først takk til min gode kollega, og ferievenn, Håvard Ove Revå for at jeg endelig «fikk noe å gjøre». Hva skal en med uvenner når en har slike venner. Historien jeg skal forsøke å gjengi er en personalsak fra 1972. I min tid som personalsjef ble det ryddet i personalarkivet og denne saken dukket da opp. (Alt er nå foreldet og vell så det ) Tidlig på 70-tallet ble mye ledelse utført gjennom kontroll og inspeksjoner. Under en inspeksjon en tidlig morgen i 1972, nærmere bestemt kl. 0520, fant avdelingssjefen hele styrken sovende. Dette ble sett på som «nedslående tilstander ved ordensavdelingens vakt, og at tjenestemennene ved pikett- og patruljegruppen ikke er sin gitte tillit verdig». Vaktstyrken ble funnet sovende på stolputer, campingseng og der det ellers var plass. I tillegg manglet det én mann. Vaktsjefen lå for øvrig på et eget kontor, men det var jo tross alt instruksfestet at han kunne sove mellom kl. 2300 0800. Han ble derfor heller ikke informert om «avsløringen» før han våknet av seg selv, ca kl. 07.15! Politiavdelingssjefen, samt en politiinspektør innledet straks etterforskning og saken fikk høy prioritet med hele 13 dokumenter. Alle de impliserte måtte avgi rapport, og noen av forklaringene gjengis her: Sjåføren og piketten hadde lagt seg «nedpå», men bare for å hvile - øynene var knapt lukket. Bilpatruljen følte seg for trette til å kjøre, og gikk derfor og la seg. Dette skjedde etter at de nesten kjørte inni en fortauskant. Siste mann hadde gått hjem fordi han følte seg dårlig. Det ble sendt påtegninger frem og tilbake mellom politimesteren, inspektøren, overbetjenten, avdelingssjefene m.fl. Resultatet ble etter diplomatiske evner fra overbetjenten muntlige irettesettelser. Ved en tilfeldighet ble det ved en senere anledning snakk om historiske inspeksjoner, og jeg nevnte jeg hadde sett en personalsak etter en slik inspeksjon og resultatet av den. En eldre tjenestemann fortalte at denne hadde han også hørt om. Med et lite unntak; han som påberopte seg å være dårlig, var ikke så dårlig allikevel. Han gikk rett og slett hjem fordi det ikke var flere liggeplasser igjen. Noe å ta med seg inn videre i behandling/praktisering av kompenserende hvile og annet passende vern? Sender utfordringen videre til en fantastisk flink nyansatt lensmann i Nedre Eiker, Torill Sorte ta det som en avkobling / defusing og skriv det av deg. Pondus Poli-10

PFFU 51 Mediene hakker løs på politikere som har kjørt for fort. Ja, for journalister har jo aldri fått noen fartsbøter, så her er det bare å henge ut! PFFU utvalget som slår tilbake mot tøys, vissvass og vås om politiet i mediene. Purken Finner du noe pussig, tips oss på redaktor@pf.no Voldtatt tekst Den bør bite hardt, hunden som skal bite alle dem som voldtar tekster på denne måten. (politiforum.no) Skummel vei Problemet med sånne veier er at det ofte kommer biler i mot. (finn.no) Vurderer TTV Politiet i Pakistan har spurt sine sjefer om det er mulig å få noen vernevester, eventuelt en hjelm eller noe, til arbeidet med alle bombene i hvert fall til alle de udetonerte. Sjefene har lovet å se på saken. (Nettavisen)

Falck_Politiforum_helside:Falck_Politiforum_helside 21-09-09 09:43 Returadresse: Side 1 Møllergata 39, 0179 Oslo Adresseendring sendes Falck_Politiforum_helside:Falck_Politiforum_helside 21-09-09 Epost: adresse@pf.no 09:43 Side 1 Tel 23 16 31 00 B-BLAD NYHET! Spesialtilbud NYHET! til PF-medlemmer Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Nøkkelgjenfinning Falck Hjem Skadebegrensning ved ulykker Nøkkelgjenfinning Konsultasjon hos advokat Skadebegrensning ved ulykker Psykologisk rådgivning Konsultasjon hos advokat Batteri til røykvarsler Psykologisk rådgivning Henting av medisiner og utstyr Batteri til røykvarsler Gunstige rabatter og tilbud Henting av medisiner og utstyr Falck Bil Gunstige rabatter og tilbud Hjelp på stedet Hjelp når du trenger oss Ingen egenandel Hjelp på stedet Taxi viderehjelp når det nårhaster du trenger oss Videre transport Ingen egenandel på reise Hjelp uansett Taxitid videre på døgnet når det haster Videre transport på reise Falck Bil Hjelp uansett tid på døgnet Ekstra trygghet i hjemmet Ekstra trygghet i hjemmet Hjelp på veien når du trenger det! 50% 50% Hjelp på veien når du trenger det! 50% 50% medlemsrabatt medlemsrabatt Falck Sykkelregister Falck RegistrerteSykkelregister sykler spores tilbake Større sannsynlighet for å få levert tilbake Registrerte stjålet registrert syklersykkel spores tilbake Inntil 50% redusert Større sannsynlighet egenandel påfor å få forsikringsoppgjør levert tilbake ved tap stjålet av sykkel registrert sykkel Politiets intranett Inntil 50% gir direkte redusert tilgang egenandel på til registeretforsikringsoppgjør ved tap av sykkel Politiets intranett gir direkte tilgang til registeret Effektivt mot tyveri Effektivt mot tyveri 25% 25% Ring inn din bestilling på tlf. 815 68 808 Kode BIL: 2009-130. Kode HJEM: 2009-131. Kode SYKKEL: 0067. Ring inn din bestilling på tlf. 815 68 808 Kode BIL: 2009-130. Kode HJEM: 2009-131. Kode SYKKEL: 0067. medlemsrabatt medlemsrabatt medlemsrabatt medlemsrabatt