Byrådssak 152/17 Innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord AUPE ESARK-0183-201638037-7 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor mottok 16. desember 2016 et innbyggerforslag som ble innsendt fra Kjell R. Solheim. Forslaget er opprettet av «LEVE Hordaland Landsforeningen for etterlatte ved selvmord» og har tittel «Nullvisjon for selvmord». Innbyggerforslaget og underskriftslister er vedlagt saken og lyder: «LEVE Hordaland, Fylkeslaget i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, vil med dette henstille til Bergen bystyre om å vedta en nullvisjon for selvmord. Etter vårt syn er det på tide at selvmord kommer på den politiske agendaen og blir behandlet som et problem som de folkevalgte kan arbeide med. En nullvisjon er selvfølgelig en utopi som vanskelig kan realiseres, men vi har tro på at en slik visjon kan bidra til å få politikerne til å ta problemet mer på alvor og gjøre hva de kan for å få redusert antallet selvmord. Antall selvmord har de siste årene vært bortimot tre ganger så høyt som antallet dødsulykker i trafikken, hvor en nullvisjon ser ut til å ha hatt positiv effekt. Denne henstillingen er blitt gjort til gjenstand for en underskriftskampanje i forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september 2016, og støttes av de undertegnede. Vi legger også ut kampanjen på opprop.net.» Byrådet støtter LEVE sitt initiativ om en nullvisjon for selvmord, og vil gjerne forplikte Bergen kommune til en enda sterkere innsats i dette forebyggingsarbeidet. Det vil kreve et enda mer målrettet samarbeid med Helse Bergen HF, med Hordaland fylkeskommune og andre sentrale aktører, særlig innen helse- og skolesektoren. Byrådet ønsker også å redusere tabu og stigma knyttet til selvmord, og forplikte alle kommunale tjenester til å ha fokus på dette alvorlige samfunnsproblemet i sitt arbeide. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Kommunelovens 39a. Forretningsutvalget fattet i møte 10. januar i sak 11-17 følgende vedtak: Byrådet bes om å fremlegge sak for bystyret senest til bystyrets møte 31. mai 2017. Komite for helse og sosial er innstillende komite i saken.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til en nullvisjon for selvmord slik det fremkommer av innbyggerforslaget. 2. Bergen kommune vil gjennom samarbeid med aktuelle instanser som Helse Bergen HF og Hordaland Fylkeskommune intensivere det selvmordsforebyggende arbeidet i helsetjenestene, bedriftshelsetjenestene og skoleverket. Dato: 20. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: Underskriftslister til innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord Brev fra LEVE, Innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord 2
Saksutredning: Bystyrets kontor mottok 16. desember 2016 et innbyggerforslag som ble innsendt fra Kjell R. Solheim. Forslaget er opprettet av «LEVE Hordaland Landsforeningen for etterlatte ved selvmord» og har tittelen «Nullvisjon for selvmord». Innbyggerforslaget og underskriftslister er vedlagt saken. Innbyggerforslaget lyder slik: «LEVE Hordaland, Fylkeslaget i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, vil med dette henstille til Bergen bystyre om å vedta en nullvisjon for selvmord. Etter vårt syn er det på tide at selvmord kommer på den politiske agendaen og blir behandlet som et problem som de folkevalgte kan arbeide med. En nullvisjon er selvfølgelig en utopi som vanskelig kan realiseres, men vi har tro på at en slik visjon kan bidra til å få politikerne til å ta problemet mer på alvor og gjøre hva de kan for å få redusert antallet selvmord. Antall selvmord har de siste årene vært bortimot tre ganger så høyt som antallet dødsulykker i trafikken, hvor en nullvisjon ser ut til å ha hatt positiv effekt. Denne henstillingen er blitt gjort til gjenstand for en underskriftskampanje i forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september 2016, og støttes av de undertegnede. Vi legger også ut kampanjen på opprop.net.» En nasjonal oversikt over den historiske utviklingen av selvmord ser slik ut. Utviklingen etter 2012 har vært en nokså flat kurve med stabile tall mellom 500 og 600 selvmord pr år. 3
En kurve over aldersfordelingen på selvmord Norge ser slik ut: Her må en merke seg at noen av søylene har 20-30 års intervaller, mens eks 20 24 år bare har 5 år. Det er viktig å merke seg at ca. tre ganger så mange menn som kvinner dør i selvmord i Norge. Tallene for selvmordsforsøk er omkring 8-10 ganger høyere enn fullbyrdede selvmord, og der er kvinner i flertall. Menn bruker oftere metoder som skyting, hoppe fra store høyder eller henging, mens kvinner oftere bruker forgiftning. De giftige og potensielt dødelige stoffene er nå fjernet fra mange medikamenter, så sjansen for å dø av tablettforgiftning noe redusert. Det er imidlertid en del dødsfall der det er stor usikkerhet om det faktisk er selvmord særlig knyttet til trafikkulykker og overdoser av narkotiske stoffer. Det skal være sannsynlig at intensjonen med handlingen var å ta sitt eget liv, for at dødsfallet skal registreres som selvmord. I Bergen har vi hatt følgende utvikling i antall registrerte selvmord de siste årene: 4
Selvmord er et fenomen som har mange ulike årsaker og må møtes med ulike tiltak. Noen forhold har med trender og utviklingstrekk i samfunnet å gjøre, mens noe handler mer om individuelle forhold. På individnivå er det viktig å se på både hva som gir økt sårbarhet og hva som er beskyttelsesfaktorer. Over 60 % av alle selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år. Nyere forskning viser at det er to grupper som særlig bør fokuseres, fordi det er blant disse det har vært en økning de siste årene. Det er ungdom og eldre. Når vi også vet at 60 70 % av alle som tar sitt eget liv er menn så blir det særlig viktig å fokusere på menn i disse aldersgruppene. I motsetning til tidligere antakelser om at ni av ti som tar livet sitt har en psykisk lidelse, viser nye studier at i overkant av 40 prosent ikke har en kjent psykisk lidelse før selvmordet. Ungdom De som har levert innbyggerforslaget er særlig opptatt av ungdom som strever. De har tatt kontakt med Nordland fylkeskommune som har laget en egen handlingsplan mot selvmord. Der er det etablert en egen samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og LEVE Nordland, og det er etablert en rekke tiltak både innen skoleverket og gjennom kultursektoren som omhandler psykisk helse og ungdom. Samarbeidet har også omfattet Rosa Kompetanse og Skeiv Ungdom, som også har bidratt med sin kunnskap. Ungdom i dag har mange muligheter og mange unge lever med et stort press om å lykkes på flere områder samtidig. Både kropp, utseende og resultater i idrett og skoleprestasjoner betyr mye for hvordan ungdom bygger selvbilde og opplever egenverdi. Det samme gjør forholdet de har til familie og venner. I en ny forskningsrapport (Mette Lyberg Rasmussen) fremkommer det at hver måned tar i gjennomsnitt seks menn mellom 20 og 30 år livet sitt her i landet. I denne rapporten intervjues etterlatte etter 10 unge menn som tok sitt eget liv. Ingen av mennene hadde vært i kontakt med psykiske helsetjenester. 6 av dem hadde skrevet avskjedsbrev. Avskjedsbrevene forteller om overveldende følelser av skam og verdiløshet, om selvbebreidelser, ensomhet og lengsel. Mange av dem var tilsynelatende vellykkede, men levde ikke opp til sine egne mål og standarder. De unge mennene hadde uutholdelige tanker som de verken greide å regulere eller håndtere. Den tidligere strategien som innebar stadig å øke sine prestasjoner, fungerte ikke lenger. Selvmordet ble veien ut av en tilstand av utålelig psykisk smerte. De unge mennene hadde møtt utfordringer i perioden før selvmordet: som det å takle løsrivelsen fra barndomshjemmet, nederlag på jobb eller skole eller brudd med kjæresten. Utfordringer som er helt alminnelige i en ungdoms liv, men som disse personene var særlig sårbare for. I likhet med de fleste unge menn som tar livet sitt, hadde ingen av de unge mennene i studien vært i kontakt med helsevesenet i perioden før selvmordet. Dette til tross for at noen av dem hadde blitt tilbudt hjelp, eller blitt oppfordret til å søke hjelp. Ungdom generelt som strever med seksuell orientering og identitet er en gruppe som har økt risiko for selvmordsatferd. Derfor bør samfunnet, og særlig skolene, være mer opptatt av å formidle både informasjon og aksept. Også ungdom som opplever seg mobbet eller sosialt utenfor, er sårbare. Rus er en viktig faktor ved selvmordsatferd, både der det oppstår negative konsekvenser knyttet til selve rusbruken men også at rus i seg selv kan senke terskelen for å gjøre drastiske valg i en følelsesmessig ustabil situasjon. Det er svært viktig at ungdom vet hvor de kan henvende seg når de har det vanskelig, at tilbudet er lett å nå og at det ikke er forbundet med stigma. Helsesøstre og sosiallærere på skolen, helsestasjon for ungdom og ulike hjelpetelefoner/chattelinjer er slike lavterskeltilbud som kan være livreddende. 5
Det ble i desember 2016 laget en «Prosjektplan for selvmordsforebygging i skolen i Ytrebygda og Fana skoleområder». Prosjektet er et samarbeid mellom RVTS (Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging) og Bergen kommune ved Fana og Ytrebygda skoleområder. Prosjektet som er under realisering vil kunne skaffe verdifulle erfaringer med målrettet selvmordsforebygging i grunnskolen, og vil kunne danne basis for utvikling av tilsvarende prosjekter også for de andre skoleområdene i Bergen. Sorg og tap Noen ganger er selvmord knyttet til kriser ved sorg og tap. Det kan være tap av nærstående, tap av funksjoner (sykdom eller skader) eller det kan være tap av anseelse (tap av ansikt). Også tap av arbeid oppleves dramatisk for mange både knyttet til vanskelig økonomi, redusert anseelse og manglende innhold i hverdagen. Kompetente og tilgjengelige krisetjenester er særlig viktige for disse. Tilbud som Kirkens SOS, Livskrisehjelpen og kriseteamoppfølging er eksempel på tilbud som på ulike måter kan bidra til at personer som syns alt er håpløst, igjen ser muligheter for at livet er verdt å leve. Kirkens SOS er trolig den instansen i Norge som har kontakt med flest selvmordstruede. Eldre De aller fleste eldre går gjennom perioder med tap og sorg. Dersom de i tillegg opplever ensomhet og mangel på sosial tilhørighet, har de økt sårbarhet for selvmord. Særlig ensomme eldre menn er en utsatt gruppe. Her kan kommunen bidra positivt ved aktivt å bruke forebyggende hjemmebesøk til å kartlegge risikofaktorer og stimulere til bruk av sosiale tilbud i seniorsentre, inkl. transportordninger, for dem som trenger det. Det samme gjelder tilbud som pasientvenn, støttekontakt og lignende for dem som ikke har naturlig kontakt med familie eller venner. Traumer Personer som har vært utsatt for store påkjenninger og traumer er ofte mer sårbare. Det kan gjelde ofre for vold, incest eller andre seksuelle overgrep, eller flyktninger fra krigsområder og veteraner fra militære operasjoner. Felles for dem er at noen lever med psykiske smerter og plager som kan bli uutholdelige. Dette er grupper som tilbakemelder at de også sliter med å få adekvat hjelp og mange gir det opp. Psykiske problemer og lidelser er fortsatt preget av skam og stigma. Større åpenhet om at det er en naturlig del av livet å slite med personlige ting i perioder, kan redusere skam og stigma og gjøre det lettere å søke støtte og hjelp. Her kan både skoler, media og den offentlige debatten være viktige bidragsytere. Eksempler på folkeopplysende tiltak er TV-seriene «Skam» og «Stemmene i hodet», psykisk-helseuker på skolene, og ulike innslag i media der personer som har erfaring med psykiske lidelser eller personlige kriser deler av sine erfaringer. Særlig erfaringer som kan gi håp til de som strever er viktige. En del av de som tar sitt eget liv er psykisk syke og i behandling. For disse er selvsagt tett og god oppfølging fra behandlingsapparatet det viktigste tiltaket, og å unngå tiltak i behandlingen som oppleves krenkende. For personer med dype depresjoner, er selvmordsfaren særlig stor i det depresjonen letner. Denne fasen av bedring må følges særlig nøye. Personer som er i sorg etter selvmord hos nærstående, utvikler ofte langvarig og komplisert sorg, og disse prioriteres særlig til oppfølging over lengre tid fra de lokale kriseteamene. Her kan sterk følelse av skyld og skam være et tyngende element, på toppen av sorgen over tapet. Bystyret har vedtatt å gjøre de 6
ambulante psykiske helsetjenestene tilgjengelige også på kveld og helg, og dette vil gi muligheter for tettere oppfølging av personer i en sårbar fase og som er hjemme. Andre typer lavterskel behandlingstilbud er også viktige. Bystyret har besluttet å etablere tjenesten Rask Psykisk Helsehjelp. Dette er en type lavterskel poliklinikk der personer kan henvende seg selv uten å gå via fastlege. Tilbudet vil de kunne gi hjelp til «alminnelige psykiske problemer», samt identifisere og sluse videre personer med mer alvorlige problemer til mer omfattende behandling. I dag er det en utfordring at de fleste behandlingstilbud krever både henvising fra fastlege og har ventetid. I tillegg er det en økonomisk kostnad, som for noen er nok en terskel å forsere. Dette kan være hindre for at personer i kriser får hjelp i tide og krisen kan eskalere. Kriseplaner Alle som har alvorlige psykiske lidelser har rett på en Individuell Plan, og som en del av dette en Kriseplan. I henhold til inngåtte samarbeidsavtaler mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF skal de to partene samarbeide om dette. Der gode kriseplaner lages sammen med brukeren selv, i en god fase av sykdommen, og der evt pårørende og andre støttepersoner deltar, vil dette ha en selvmordsforebyggende effekt. Kommende kriser kan fanges tidligere opp og tiltak brukeren ønsker og aksepterer kan settes raskere inn. VIVAT Et kanadisk program for opplæring som heter Living Works Education er oversatt til norsk av Universitetssykehuset i Nord Norge. Dette programmet tilbyr opplæring av helsepersonell, pedagogisk personell og andre som kan møte mennesker med selvmordstanker. Målsetting er at kursdeltakerne etter kurset skal være mer kompetente og tryggere i å intervenere i akutte selvmordskriser. På kurset lærer man å: fange opp mennesker som har det vanskelig og kan være i selvmordsfare stille direkte spørsmål om selvmordstanker hjelpe personen i selvmordsfare til å snakke om det som er vanskelig lage og implementere en plan med vedkommende, hvor målet er å berge liv bruke lokale ressurser i krisehjelp I forbindelse med sin handlingsplan mot selvmord har Nordland fylkeskommune kjørt VIVAT kurs for store deler av de ansatte ved to store videregående skoler. Dette gjelder både pedagogisk personale og andre i elevmiljøet, som vaktmester og ansatte i kantiner. Dette har de sett på som svært viktig for at alle som omgås med de unge på skolen skal kunne snakke med ungdom som henvender seg til dem. VIVAT kurs har vært kjørt jevnlig i Bergen i mange år for ansatte i psykiske helsetjenester og for en del av det pedagogiske personellet. Men dette programmet kan nå enda lenger ut ved å tilby dette kurset for ansatte i hjemmesykepleien, hjelpepersonell ved legevaktstasjoner og ansatte i ungdomsskoler og videregående skoler. Kurset bør gjøres obligatorisk for helsesøstre i ungdomskoler, videregående skoler og ansatte i helsestasjoner for ungdom. Selvmordsatferd Beregninger viser at helsetjenestene i Norge behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Selvmordsforsøk er en type villet egenskade, hvor formålet i større eller mindre grad er å avslutte eget 7
liv. For mange er det et uttrykk for ønske om hjelp til forandring av problemer som oppleves mer eller mindre uløselige. Det er vanlig å oppgi både ønske om hjelp og tanker om å dø, og ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er det sterkeste. Samtaler med personer som har forsøkt å ta sitt eget liv men overlevd, kan gi mye kunnskap om hva som kan føre til et valg om å avslutte livet. Det er også fra dem vi kan lære mer om hva som påvirker viljen til likevel å leve, tross overveldende problemer. Forskning viser også at selv om et selvmord av nærstående kan oppleves som lyn fra klar himmel, kan det hos personen likevel ha vært en lang prosess, med mye tanker om selvmord og flere forsøk. Derfor vil det å fokusere sterkere på selvmordsatferd, kunne være det viktigste tiltaket for selvmordsforebygging. Rask og god oppfølging av alle som har gjort forsøk, har stor forebyggingsverdi. Særlig selvmordsatferd hos ungdom bør alltid utløse tett oppfølging lokalt. Slik alle eldre som faller blir fulgt opp med hjemmebesøk etter min 2 dager (Safe Community), bør også alle som kommer i kontakt med legevakt, sykehus eller fastlege etter et selvmordsforsøk, få rask og kompetent oppfølging. For ca. 20 år siden var det et slikt program i forbindelse med en statlig handlingsplan mot selvmord men dette programmet har forvitret. Det som skal til for å reetablere dette programmet igjen, er å etablere faste melderutiner fra sykehus og legevakt til de psykiske helsetjenestene i kommunen. Oppfølgingstilbudet i kommunen er ikke avviklet, men får i dag svært få meldinger å følge opp. Det bør også etableres en felles registering av alle selvmordsforsøk, på et anonymisert nivå. Slik kan kommunen følge med på hvordan ulike tiltak virker på denne typen adferd. Ulykker, voldsom død, overdoser og selvmord henger sammen, og dette må i større grad ses på i en sammenheng. Slik registrering må skje i et nært samarbeid med Helse Bergen HF. Vi må likevel ikke glemme at de aller viktigste støttepersonene i personlige kriser ikke er fagfolk men de nærmeste i familie og vennekrets. Vi kan alle være livreddende som venner, kollegaer og familie, når vi er vare for hvordan de vi har rundt oss har det. Mange problemer krever ikke først og fremst profesjonell hjelp, men klok og god støtte fra nærstående. Et av de viktigste prinsippene i terapeutisk krisehjelp er også nettopp å etablere kontakt med og støtte fra ressurspersoner i det sosiale nettverket. 8