Saksfremlegg. Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 1/2017 31.01.2017 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 27

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 2/2017 31.01.2017 Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 27

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 3/2017 31.01.2017 Referatsaker (RS) saker behandlet delegert Saksopplysninger Delegerte saker Følgende saker er behandlet delegert siden forrige styremøte: Vedtak nr. Verneområde og søker(kommune) Vedtak DV 1/2017 Forollhogna nasjonalpark. Søker: Tillatelse til motorferdsel, ved og utstyr til Erling Nygård (Rennebu) hytter i leiekjøringsområde. Gjelder til og DV 2/2017 DV 3/2017 DV 4/2017 DV 5/2017 Forollhogna nasjonalpark Søker: Ivar Enlid (Midtre Gauldal) Forollhogna nasjonalpark Søker: Rennebu Øst beitelag ved Kåre Ola Botnan (Rennebu) Forollhogna nasjonalpark Søker: Olav Svardal (Midtre Gauldal) Forollhogna nasjonalpark Søker: Dalsbygda beitelag v/helge Nygjelten (Os) med sesongen 2018/2019 Tillatelse til frakt av ved og utstyr til egen bu ved Blåortjønna. Gjelder til og med sesongen 2019/2020 Tillatelse til frakt av saltstein og utstyr mv. Gjelder til og med sesongen 2019/2020 Tillatelse til frakt av ved og utstyr til egen bu og naust. Gjelder til og med sesongen 2019/2020 Tillatelse til framt av saltstein Gjelder til og med sesongen 2019/2020 Innstilling til vedtak: Refererte saker tas til orientering Vedtak: Side 3 av 27

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 4/2017 31.01.2017 Delegering av myndighet - delegeringsreglement Vedlegg: - Utkast til delegasjonsreglement for verneområdene i Forollhogna, datert 20.01.2017 Andre dokumenter i saken: - Gjeldende vedtekter for nasjonalparkstyret for Forollhogna av 07.09.2015 - Nasjonalparkstyrets uttalelse til Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av vedtektene for styrene i 2015 - Tidligere NP-sak 7/2013 om delegering av myndighet fra nasjonalparkstyret til nasjonalparkforvalter jfr. Miljødepartementets brev av 17.12.2012 om endring av vedtektene for nasjonalparkstyret Saksopplysninger Hjemmel for delegering av myndighet Gjeldende vedtekter for nasjonalparkstyret for Forollhogna av 07.09.2015 danner grunnlag for hvilke saker etter verneforskriftene som kan delegeres fra styret til arbeidsutvalget (AU) og til nasjonalparkforvalter. Disse vedtektene erstattet i 2015 tidligere vedtekter fra 2010 (med noen endringer i 2012). Någjeldende vedtekter åpner for større muligheter for delegering av myndighet fra nasjonalparkstryet til nasjonalparkforvalter(e). Ordlyden i forhold til delegering til arbeidsutvalget er den samme som tidligere. Delegering av myndighet til arbeidsutvalget jfr. vedtektenes pkt. 5 «Styret kan gi arbeidsutvalget (AU) myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/ verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene.» Kommentar: Denne myndigheten til delegering fra nasjonalparkstyret til arbeidsutvalget er den samme som i vedtektene fra 2010, dvs. ingen endringer ved revidering av vedtektene i 2015. Side 4 av 27

Delegering av myndighet til forvalter jfr. vedtektenes pkt. 6.2 Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldlovenss 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Kommentar: Før revideringen av vedtektene i 2015, hadde nasjonalparkstyret mulighet for å delegere søknader kun etter første kulepunkt ovenfor (saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser). I 2015 ble mulighetene for delegering utvidet til de øvrige dispensasjonsbestemmelsene, samt 48 under de forutsetningene som er gitt i punkt a), b) og c). Det var før 2015 ikke anledning til å delegere 48 saker til nasjonalparkforvalter. Tidligere delegeringer av myndighet fra nasjonalparkstyret til arbeidsutvalget og nasjonalparkforvalter Delegering av myndighet til nasjonalparkforvalter Det forrige nasjonalparkstyret (2012 2015) behandlet i NP- sak 7/2013 spørsmål knyttet til delegering av myndighet til nasjonalparkforvalter. På det tidspunktet var det kun anledning til å delegere myndighet til nasjonalparkforvalter i de søknader i nasjonalparken som gjaldt verneforskriftens spesifiserte tillatelsesbestemmelser om ferdsel ( 3, punkt. 4) og motorisert ferdsel ( 3, pkt.5). Verneforskriftene for landskapsvernområdene rundt Forollhogna har ikke særskilte bestemmelser som styrer ferdsel eller motorisert ferdsel. Dette innebar at det kun var søknader om motorisert ferdsel (sommer og vinter) i nasjonalparken som kunne delegeres. Utgangspunktet generelt er at styret kan delegere saker som oppfattes som kurant etter disse bestemmelsene. Ut fra verneformål, lokale utfordringer mv. valgte nasjonalparkstyret etter tilråing fra nasjonalparkforvalter å delegere myndigheten i de saker vi på det tidspunktet oppfattet som kurant og avklart gjennom både forvaltningsplan, lokal praksis og erfaring. Følgende søknader om tillatelse etter 3 i verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark ble da delegert til nasjonalparkforvalter: Hjemmel 3 punkt 5.1 a) punkt 5.1 c) punkt 5.1 d) Formål Nødvendig transport av ved, materialer m.m. til eksisterende setre, buer og hytter på snødekt mark i nasjonalparken Utkjøring av saltsteiner på snødekt mark. Lavtflyving i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer Side 5 av 27

Praksisen i dag er at det gis flerårige tillatelse (hele styreperioden) til nødvendig transport etter disse bestemmelsene. For buer i fjellet gis det normalt maks 3 turer pr. år pr. bu vinterstid. All transport skal skje innen 15.april av hensyn til villrein. Behov for ekstraordinære turer må søkes særskilt. Forvaltningsplanen for nasjonalparken gir tydelige rammer og retningslinjer for transporten. Styret valgte i 2013 å ikke delegere myndighet til å behandle søknader om organisert ferdsel, og søknader om motorisert ferdsel sommerstid til nasjonalparkforvalter. Dette med bakgrunn i at flere av disse søknadene var å regne som prinsipielt viktige saker som krevde en politisk diskusjon og behandling. Etter behandling av flere ulike type søknader om eks organisert ferdsel, ser vi at noen av søknadene er kurante og andre prinsipielle. Det må derfor i den enkelte sakstype tas stilling til om saken løftes frem for politisk behandling eller ikke. Det har imidlertid etter hvert bitt trekt opp noen retningslinjer gjennom behandling av ulike type søknader, som gir rom for at nasjonalparkforvalter kan vurdere hvilke saker som er prinsipielle og må løftes fram for styret, og hvem som kan/bør vurderes av AU eller nasjonalparkforvalter. Gjennom fullføring av arbeidet med besøksstrategi for Forollhogna vil også denne planen/strategien være et viktig verktøy for å kunne skille hvilke søknader om organisert ferdsel som kan regnes som kurante eller ikke. Delegering av myndighet til arbeidsutvalget Det forrige nasjonalparkstyret delegerte myndighet til AU til å behandle søknader som ble oppfattet som kurant, enten fordi de var gjennomdrøftet i forvaltningsplanen eller fordi styret ved behandling av tilsvarende saker uttrykte at de var kurante, og for ettertiden kunne behandles av AU. I noen saker har også nasjonalparkstyret vedtatt de overordnede rammene for en sak, men delegert videre behandling av en sak til arbeidsutvalget. AU har derfor gitt tillatelser både etter verneforskriftens tillatelsesbestemmelser, men også etter naturmangfoldlovens 48. Hva er kurant og hva er ikke kurante saker? En del kurante søknader i Forollhogna må vurderes etter naturmangfoldlovens bestemmelser fordi verneforskriftene ikke i tilstrekkelig grad tar opp i seg mangfoldet av tema og søknader. Enkle tiltak vil i noen tilfeller måtte behandles etter 48, mens prinsipielle saker i en del tilfeller vurderes etter en tillatelsesbestemmelse. I prinsippet skal det jo være motsatt. Eksempelvis åpner verneforskriften for å kunne tillate «ombygging og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring». Dette er saker som ofte er av prinsipiell karakter. I motsatt ende finner vi søknader om mindre fasadeendringer (uten bruksendring av bygg), eller oppføring av do og uthus på fritidseiendom som i prinsippet må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I løpet av perioden 2012 2015 har tidligere styre og nasjonalparkforvalter tilegnet seg en del erfaring med hvilke saker man regner som prinsipielle eller kurante i forhold til verneformål og vernebestemmelser. Over tid er det et ønske at flest mulig av de kurante sakene kan behandles enklere og mer effektivt. Dette både for å skape større forståelse for vernet, men også for at nasjonalparkforvalter(e) og nasjonalparkstyret kan få brukt mer av sin tid og sine ressurser på de mer viktige og prinsipielle utfordringene og oppgavene i området. Side 6 av 27

Eksempel på saker/sakstyper som har blitt regnet som kurante: Kurante saker: 1 Saker som er godt gjennomdrøftet i forvaltningsplanene, og der forvaltningsplanene sier de er kurante og angir tydelige vilkår for tillatelser. 2 Søknader der styret gjennom behandling av tilsvarende søknader har sagt at tiltaket er kurant, eller har lagt en klar forvaltningspraksis for tiltaket 3 Hastesaker som oppfattes som viktig for å ivareta verneformålet 4 Søknader som er direkte delegert til styret gjennom tidligere vedtak (eks. at rammene er lagt i styrebehandling, mens detaljene avgjøres av AU) Andre saker som har blitt behandlet i AU: 5 Saker som opplagt er avslag (nei-saker), enten pga manglende hjemmel eller fordi styret har lagt seg på en klar «nei»-praksis. Dersom disse blir påklaget blir de behandlet i styret før saken eventuelt går videre til Miljødirektoratet. 6 Saker der det haster med svar, men der saken krever behandling i styret. Dersom styrebehandling ikke er mulig vil AU avslå søknad med bakgrunn i at den er prinsipiell og krever behandling i styret. Eksempel Eksempel oppføring av mindre uthus, do, vedskål eller lignende på seter eller hytte. Do/uthus på fritidseiendom vurderes etter Nmfl. 48. Eksempel mindre fasadeendringer i tråd med lokal byggeskikk på seter og hytte. Mindre landbrukstiltak (inngjerding, grøfting). Vurderes etter Nmfl. 48. Eks. motorisert ferdsel for å lede ut tamrein fra villreinområdet (ikke leting etter dyr, men utdriving), og uforutsette utfordringer i landbruket med betydning for drifta (flom, rovvilt, beitedyrleting, behov for vatn) Eks. byggesaker og landbrukstiltak der hovedprinsippene er avklart gjennom behandling i styret, men der AU godkjenner detaljer eks. scootertransport i nasjonalparken for isfiske, helikoptertransport eller annen motorisert transport for friluftsliv, Eks. søknad om bruk av drone. Gjennom praksis ser vi at dersom en sak skal betraktes som kurant må representantene i AU være enige om utfallet av saken for å kunne gi dispensasjon fra verneforskriftene. Er de ikke enige er heller ikke saken kurant, og arbeidsutvalget kan ikke dispensere fra vernebestemmelsene. Ved flertall for å si nei kan AU likevel behandle søknaden. Styret har da anledning til å «snu» saken når de får den referert eller ved at søker klager. Nye muligheter for delegering av myndighet Gjennom nye vedtekter for styrene gis det mer rom for delegering av myndighet til arbeidsutvalget og nasjonalparkforvalter. Nasjonalparkforvalter tror det er viktig for forståelsen for vernet at styret klart skiller mellom prinsipielt viktige saker og kurante saker som kan behandles delegert av AU eller nasjonalparkforvalter. Side 7 av 27

Enkle, kurante saker bør kunne behandles raskt, mens prinsipielle søknader bør legges frem for styret til behandling. Gjennom revidering av forvaltningsplanene vil man ha økte muligheter for å vurdere ulike typer tiltak og lage retningslinjer for behandling av disse. På sikt vil man derfor kunne få en mer effektiv forvaltning, og styret vil kunne konsentrere seg mer om behandling av de prinsipielt viktige sakene inklusive revidering av forvaltningsplaner og de politisk viktige sakene for området som helhet (eks. landbrukspolitikk). Det vil også være viktig å ha mulighet for å bruke mer tid og ressurser på positive tiltak som eks. tilrettelegging for lokal verdiskaping og kunnskapsformidling. Dette har stor betydning for forståelsen for vernet lokalt. Det vises for øvrig til vedlagte utkast til delegeringsreglement i forhold til vurdering og behandling av søknader etter verneforskriftene og naturmangfoldlovens bestemmelser (enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser). Forholdet og rollen mellom nasjonalparkstyret, arbeidsutvalget, leder og nasjonalparkforvalter i andre saker er ikke tatt med i utkastet til delegeringsreglement (eks. høringssaker og uttalelser). I praksis har alle viktige høringssaker vært drøftet i styret, der styret har gitt fullmakter til enten arbeidsutvalget eller nasjonalparkforvalter til å utforme endelig høringsuttalelse (i de tilfeller der fristene er knappe). Delegeringsreglementet kan bli mer presist over tid, slik at styret ser hvilke sakstyper de delegerer sett i forhold til forvaltningsplaner og prinsipielle vedtak. Retningslinjene for delegering bør likevel være litt romslige slik at det er mulig for forvalter i samråd med leder eller arbeidsutvalg å vurdere om en søknad er kurant eller ikke. Dette fordi området har et så vidt saksfelt at det vil være vanskelig å definere alle kurante søknader som kan fremkomme over tid. Det er særlig viktig å ha mulighet for å fatte raske beslutninger i hastesaker som har betydning for næringsutøvelse i landbruket i området. Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtar det foreslåtte delegeringsreglement datert 20.01.2017 for nasjonalparkstyret. Reglementet gjelder fra den dagen reglementet vedtas i styret. 2. Reglementet oppdateres og suppleres ved behov, basert på behandling av saker i styret eller arbeidsutvalget. Ved behov for endringer og/eller suppleringer i reglementet vil dette bli lagt frem for styret til særskilt behandling. 3. Reglementet forutsettes revidert i forbindelse med opprettelsen av et nytt nasjonalparkstyre (ca. hvert fjerde år). 4. Vedlagt reglementet lages den en enkel oversikt som viser hvilke søknadstyper som behandles av AU eller nasjonalparkforvalter. Oversikten suppleres hvert år slik at styret har en oversikt over hvordan ulike type saker håndteres. Behandling: Vedtak: Side 8 av 27

Arkivsaksnr: 2016/6331 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 5/2017 31.01.2017 Øyungen landskapsvernområde søknad om fremføring av adkomstveg for bil på GID 300/1 (eier Statskog) til seter og hytte i Holtålen kommune Søker/tiltakshaver: Magnhild Bakås, Ragna Marit Morken og Anders Morken Vedlegg: Vedlegg 1: Fotomappe Vedlegg 2: Kart Andre dokumenter i saken: 28.10.2016 Brev fra Holtålen kommune med oversendelse av søknadspapirer 26.10.2016 Søknad om fremføring av veg 13.09.2016 Brev fra Statskog SF 01.09.2016 Møtebok Ålen fjellstyre Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Søknaden Magnhild Bakås (eier av GID 300/1/44), Ragna Marit Morken og Anders Morken (eiere av GID 124/2) søker om opparbeidelse av atkomstveg/bilveg til hytte og setervoll ved Bubekken i Øyungen landskapsvernområde. Eier av GID 124/2 driver aktivt med mjølkeproduksjon. GID 300/1/44 er en fritidseiendom. Side 9 av 27

Magnhild Bakås har hytte ovenfor setra til Anders og Ragna Marit, og en felles veiforbindelse på deler av strekningen er tiltenkt. Mellom setervollen og hytta går det i dag en traktorveg. Pr. i dag er det bilveg frem til sandstranda ved Bubekken, og brukerne og de besøkende av de nevnte eiendommer parkerer på stranda, og går derfra den siste biten frem til de respektive eiendommer. Det søkes nå om ny bilvegtrasè fra eksisterende bilveg på høyden sør for Bubekkstranda til traktorveg mellom seter og hytte. Eksisterende traktorveg mellom seter og hytte søkes oppgradert til bilveg. Det trengs ikke store inngrep for å omgjøre traktorvegen opp til hytta til bilveg. Parkeringsmulighetene på stranda er ikke av de beste, da det i mange tilfeller er mye folk som benytter denne sandstranda, og parkerte biler er i mange tilfeller til hinder for annen aktivitet. Vegen ned til stranda ble opparbeidet til bilveg av søkere i denne saken. Denne vegen ble opparbeidet med tanke på å lette adkomsten til eiendommene noe, og vi har sett gjennom mange år at det er veldig mange andre som benytter denne vegen ned til sjøen i forbindelse med utsett og inntak av båter, samt ved fisking og badeaktiviteter i sjøen. Det må vel også nevnes at sandstranda ved Bubekken er den lettest tilgjengelige sandstranda ved Øyungen, og det medfører en stor aktivitet i sommerhalvåret, og biladkomsten ned til stranda er den eneste biladkomsten ned til sjøen, om en ser bort ifra den som ble anlagt for båtutsett ved osen. Vi ønsker fortsatt at denne aktiviteten kan fortsette, selv om det er vi som av egne midler har opparbeidet vegen ned til sjøen men da er vi avhengige av å få til en vegforbindelse videre, slik at vi slipper å parkere våre biler i et område som brukes mye til rekreasjon av både andre hytteeiere, fastboende i kommunen og tilreisende. Parkering av våre biler på sandstranda er til hinder for utøvelse av annen fritidsaktivitet på stranda, og vi ønsker ikke å hindre slik aktivitet i framtida. Ved å få anlagt en bilveg frem til våre eiendommer, vil parkering av biler til eiere og besøkende til våre eiendommer opphøre på sandstranda, og området vil bli enda bedre tilgjengelig for allmennheten. Ved å få etablert vegforbindelse til våre eiendommer vil tilgjengeligheten til eiendommene bli betraktelig forbedret. Side 10 av 27

Ny vegtrasè planlegges over/i vestre kant av myr for å skjerme stranda og gi mulighet for kjøring med bil frem til hytte og seter. Ellers er vi kjent med at fjellstyret har planer om å etablere parkeringsplass samt avtredemulighet for besøkende i området, og ved ei slik etablering vil det kanskje også medføre et større antall som vil benytte seg av dette rekreasjonsområdet Bubekkstranda er. Søknaden baserer seg på befaring gjennomført den 03.10.2016 i regi av Statskog og fjellstyret. Det er inntegnet en felles adkomstveg til det punkt vegen krysser Bubekken, og bekken tenkes krysset med ei bottenbru. Etter bekkekryssinga vil det være opprusting av eldre traktorveger som er aktuelt, da det er traktorveg/kjørespor både frem til setra 124/2 samt fritidseiendommen 300/1/44. Ålen fjellstyre, sak 36/2016 (møte 01.09.2016) Ålen fjellstyre behandlet søknaden i møte 01.09.2016 og fattet da følgende vedtak: 1. Ålen fjellstyre viser til søknaden og påpeker at det i utgangspunktet er forskjell på søknad om veg til seter og veg til hytte. 2. Ålen fjellstyre anbefaler at det blir bygget veg som omsøkt opp forbi der vegen skal krysse Bubekken, samt at traktorvegen ned til setra istandsettes for bruk av bil. 3. Ålen fjellstyre anbefaler søknaden innvilget og foretar befaring sammen med Statskog og søker for å vurdere de nødvendige tiltak. Statskog, brev av 13.09.2016 Statskog gir grunneiertillatelse ihht. Fjellovens 12 til bygging/opprusting av vegene som omsøkt, under følgende forutsetninger: - Nødvendige tiltak skal vurderes under felles befaring - Det forutsettes opprettet særskilt avtale på vegen. Side 11 av 27

- Før arbeid igangsettes, skal det innhentes tillatelse fra Holtålen kommune. Omsøkte tiltak ligger innenfor Øyungen landskapsvernområde. Holtålen kommune oversender søknaden til høring i Nasjonalparkstyret før endelig vedtak fattes. Generelle opplysninger fra Statskog og lokalt fjellstyre Statskog og fjellstyret har foretatt en gjennomgang av status for veger og kjøretrasèer (traktorveg, kjørespor) i området. Det gjenstår nå en gjennomgang i regi av kommunen for status for veger og kjørespor på privat grunn.. Dette kartet med samlet oversikt over status for ulike vegtrasèer og behov for veg i kommunen vil være et viktig grunnlag for å vurdering av søknader, ikke minst i forhold til presedensvirkning av en tillatelse til tiltak, både mht. opprusting av eksisterende veg og i forhold til nybygging. Setervegen frem til parkering på høyden (ca. 800 m.o.h) før nedkjøring til stranda er formelt å regne som bilveg. Frem til dette punktet har Statskog veiavtale med Øyungsveien. Herfra og fram til setra er trasèen å betrakte som privat setervei, og skiltet om privat veg er satt opp av setereieren. Vegstrekningen fra setra til hytta har vokst fram gjennom bruk. Trasèen ble antagelig etablert i forbindelse med byggingen av hytta. Kjøring til og fra setra betraktes av Statskog som næringskjøring. Pr. definisjon (seterforskriften) er setra fremdeles i bruk. Eksisterende veg- og kjøretrasèer og omsøkte vegtrasè går alle på statsalmenning (GID 300/1). Herfra og videre har både kommunen og Statskog (som grunneier) hjemler til å styre den motoriserte ferdselen. Kjøretrasèen fra enden på den formelle bilvegen frem til Buvollen og hytta ved Bubekken er opparbeidet av søkerne og vedlikeholdes også av disse. Det er ikke biladkomst til seter og hytte i hovedsak pga problemer med kryssing av Bubekken. Statskog som grunneier har aldri hatt forespørsel om tillatelse om kjøring, men strekningen fra setra til hytta mener vi pr i dag er kjøring i utmark. Statskog og fjellstyret har aldri påtalt kjøring ned til stranda, men vi ønsker å få stoppet slik kjøring for andre enn setereier ved å etablere en parkeringsplass i området hvor skiltet står. Befaring for å se på mulig vegtrasè Etter vedtaket i fjellstyret ble det foretatt befaring av aktuelle vegtrasèer den 3.10.2016. Under befaringen deltok representanter for fjellstyret, Statskog, søkerne, samt nasjonalparkforvalter. Ved denne befaringen ble det skissert en mulig trasè som kan aksepteres av fjellstyret og Statskog, og som grunnlag for søknad og behandling av adkomstveg i nasjonalparkstyret og Holtålen kommune. Side 12 av 27

Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9 ) Det foreligger en felles forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder der vegbygging og vegvedlikehold er omtalt i kapittel 4.4. Den aktuelle vegtrasèen og området er sjekket ut i forhold til sjeldne og sårbare arter, naturtyper og kulturminner i baser som Askeladden, kulturminnesøk, artsdata, naturtypekart mv. Ingen kjente forekomster av spesielt sårbare arter eller kulturminner. Området inngår i regional plan for Forollhogna villreinområde (status randområde) med tilhørende temakart. Nasjonalparkforvalter har deltatt i befaring sammen med søkerne, Statskog og lokalt fjellstyre. Opplysninger om andre setrer og hytter uten veg i området er innhentet fra Holtålen kommune. Statskog og fjellstyret har i senere tid kartlagt og gjort en gjennomgang av eksisterende veger og kjørespor på statsallmenning for å avklare trasèenes status (bilveg, traktorveg, kjørespor). Dette som grunnlag for å kunne vurdere søknader om opprusting av eksisterende kjøretrasèer og nybygging av veg til eksisterende bebyggelse. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke nødvendig å innhente ny kunnskap som grunnlag for vurdering og behandling av søknaden. Opplysninger fra administrasjonen i Holtålen kommune Omsøkte tiltak ligger innenfor LNF-område i kommuneplan for Holtålen, hvor det etter bestemmelsene ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. Vegbygging i LNF-område som ikke er knyttet til behov i landbruket krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunen har tradisjonelt vært restriktiv i forhold til dispensasjoner for atkomstveger til spredtliggende hytter i LNF-området. I de tilfeller det er gitt dispensasjon for atkomstveger til fritidseiendommer i LNF har disse hyttene i hovedsak vært plassert i hoveddalføret og relativt nærme kjørevei. Derav kortere vei og mindre inngrep. En grov gjennomgang av kartet i kommunen viser at minimum 8 hytter/setrer innenfor Øyungen landskapsvernområde ikke har adkomstveg, samt et tilsvarende antall i randsona til landskapsvernområdet. Kjøring/motorisert transport over Bubekken til seter og hytte er i dag å regne som kjøring i utmark og tiltakshaverne søker kommunen om tillatelse til nødvendig transport etter motorferdsellovens bestemmelser med tilhørende forskrift. Slik tillatelse gis i dag ved spesielle behov for transport av materialer og utstyr (kjøring med traktor). Det er også gitt tillatelse til kjøring med gravemaskin i forbindelse med gravearbeid. Vurdering i forhold til verneforskrift og forvaltningsplan Søknad om et tiltak må ses i lys av verneformålet og om tiltaket fører til skade på verneverdiene. Hjemmelsgrunnlag må avklares, formål med tiltaket (om fordelene er større enn ulempene) og om det finnes særlige grunner for gjennomføring av tiltaket. I tillegg er det naturlig å se på alternative løsninger for vegadkomst og den presedens en eventuell tillatelse vil føre med seg for andre tilsvarende søknader. Formålet med vernet ( 2) «Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Side 13 av 27

Kommentar: Alle tiltak må ses i lys av formålet med vernet. Tiltaket må derfor vurderes i forhold til inngrep og synlighet i landskapsbildet, artsmangfold, naturtype og vegetasjonens sårbarhet, forholdet til vann og vassdrag, kulturlandskap/seterlandskap og kulturminner mv. Vernebestemmelser og utfyllende retningslinjer i forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel anlegg og faste innretninger, vegbygging, oppdemming, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering mv. ( 3, punkt 1). Verneforskriften åpner for fremføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7). I forvaltningsplanens kapittel 4.4 er det uttrykkelig sagt at bygging av nye veger i Ledalen landskapsvernområde er uaktuelt, da dette en vegløs dal. For Øyungen landskapsvernområde står det følgende: «Bygging av nye veger både traktorveger og bilveger, og omfattende omlegging av eksisterende veger medfører store varige inngrep i landskapet. Forvaltningsmyndigheten vil føre en restriktiv linje i forbindelse med søknader om slik bygging. I tilfeller der slike planer blir godkjent, vil det bli stilt svært strenge krav til landskapstilpasning, utforming og opprydding. Slik godkjenning vil kun gis i forbindelse med fremføring av nye veger for jordbruksformål.» Vurdering: I dette tilfellet søkes det om ny vegtrasè/vegforbindelse fra eksisterende bilveg til til eksisterende kjøretrase mellom seter og hytte (ca. 400 m), samt oppgradering av eksisterende kjøretrasè mellom seter og hytte (ca. 300 m) til bilvegstandard. Total bilvegtrasè ca. 700 m. Dette for å muliggjøre bilkjøring til seter og hytte, noe som ikke er mulig i dag, fortrinnsvis pga. problemer med kryssing av Bubekken. I tillegg legges det i søknaden vekt på at dagens trasè ned til stranda og over stranda og Bubekken da kan utgå. Ny trasè vil komme som erstatning for denne. Vurdering av hjemmelsgrunnlag Anders og Ragna Marit Morken driver gårdsbruk med melkeproduksjon og Buvollen er en viktig del av ressursgrunnlaget til garden. Setra regnes fortsatt for å være i bruk etter seterforskriftens bestemmelser (den har ikke falt i det fri), selv om den per i dag kun benyttes til fritidsformål. Tiltakene slik de er omsøkt er nokså omfattende og kan ikke vurderes som nødvendige tiltak for jordbruksformål, da setra ikke er i bruk til slått, beiting, skogskjøtsel eller setring. Selve setervollen er nokså liten, slik at behovet for skjøtsel av selve vollen er også begrenset. Det er mulig adkomst til setra i dag med traktor via stranda, og kort veg fra stranda der de i dag parkerer med bil og går bort til setervollen (115 150 m fra parkering på stranda). Verneforskriften og forvaltningsplanen er tydelige på at omfattende omlegging og nybygging av veg kun vil bli godkjent der behovet er knyttet til jordbruksformål. Samtidig skal det stilles strenge krav til landskapstilpasning. Behovet for bilveg frem til setra og hytta må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Side 14 av 27

Vurdering etter naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig (Nmfl. 48, 1.ledd) Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. (Nmfl. 48, 3.ledd) Følgende må derfor ligge til grunn for å kunne gi en tillatelse etter naturmangfoldlovens 48: Tiltaket skal ikke stride mot vernevedtakets formål Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Begge punktene må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Det vises til kapittel 7 (bruken av 48) i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (Veileder M106-2014). Vernevedtakets formål og påvirkning av verneverdiene Vurderingen av om et tiltak er i strid med verneformålet eller kan påvirke verneverdiene nevneverdig er en skjønnsmessig vurdering. Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Vegbygging er et betydelig inngrep i et verneområde. Det skal som utgangspunkt føres en streng holdning til nye vegtrasèer som ikke er knyttet til jordbruksformål jfr. forvaltningsplanen. Alle vegtiltak (opprusting av eksisterende kjørespor, ny veg, nye kjøretrasèer etc.) må vurderes strengt og ut fra situasjonen i det konkrete tilfellet (tiltakets omfang, betydning for verneverdier, inngrep i landskap, terreng og vegetasjon mv). Dette må så veies opp mot de forhold som ligger bak behovet for veg. Mulig presedensvirkningen av tiltaket må også tillegges betydelig vekt i vurderingen av om tillatelse kan gis. Vegetasjonskart (Kilden 17.01.17): Aktuell ny vegtrasè fremkommer av skissen til venstre nedenfor. Til høyre ses vegetasjonskart for samme område. Vegtrasèen går i hovedsak over grasmyr (lilla), og noe rishei (brun). Mørkegrønt er engbjørkeskog. Trasèen følger ei naturlig linje langs terrengkotene (ca. 800 m.o.h). Likevel er vegtrasèen å regne som et betydelig inngrep i landskapsbildet, både pga. vegstrekningens lengde, at trasèen i sin helhet går i et åpent og sårbart landskap opp mot snaufjellet og det forhold at trasèn i hovedsak går over myr, som er en særlig sårbar vegetasjonstype Sett i forhold til behovet for veg og at dette ikke er knyttet til jordbruksdrift vil det være vanskelig å tillate en vegtrasè som omsøkt. Side 15 av 27

Særlige forhold ved Bubekkstranda Søkerne viser til de særlige forholdene som er ved Bubekkstranda. Omlegging av trasè/ny trasè vil føre til at Bubekkstranda i større grad kan benyttes av allmennheten til friluftsliv, da dagens transport over stranda med traktor og parkering på stranda med privatbil kan opphøre. Avstanden mellom dagens kjøreveg ned til stranda i Bubekkvika og bort til vegtrasè mellom seter og hytte er kort. Opprusting av kjøretrasè/traktorveg mellom setervoll og hytte anses ikke som like konfliktfylt i forhold til landskapsvernet som nybygging av veg dersom dette gjøres på en enkel og skånsom måte, men det er forbindelsen mellom kjøretrasèene over stranda og Bubekken som er problematisk rent praktisk/teknisk. I følge søkerne er det vanskelig å finne gode løsninger i dette området, da Bubekken går stor i vårløsningen og store deler av arealene langs bekken og inn på myra står under vann i en lengre periode. En vegtrasè i dette området vil derfor føre med seg betydelige kostnader hvert eneste år i forhold til reparasjon og vedlikeholdsarbeid. I forhold til landskapsbildet og vegetasjon vil en naturlig trasè kunne gått fra sør-enden av stranda gjennom engbjørkeskogen og over elva omtrent der stien i dag går dersom man ønsket å legge til rette for bedre tilgjengelighet for seter og hytte. Forutsetningen for en slik løsning er i såfall at det utredes nærmere mulighetene for denne løsningen rent teknisk i forhold til flom og vårløsning, samt mulige løsninger for kryssing av bekk. Begrunnelsen for dette vil i såfall være at man legger vekt på at setra er en næringsmessig ressurs for landbrukseiendommen, at tiltaket kan legges på en slik måte at det ikke vil være skjemmende i landskapsbildet, og man unngår kjøring over og parkering på selve stranda. Dette vil også gi muligheter for at strandområdet i større grad ble tilrettelagt for allmennhetens bruk til friluftsliv. Området ved Bubekkstranda er også et fint utgangspunkt for turer opp mot fjellet (sti forbi hytte til fjells) og sykkeltrasèen til «Øyungen rundt» går også i samme område. Side 16 av 27

Dersom et slikt tiltak skal kunne godkjennes forutsetter dette utarbeiding av en samlet plan for området Bubekkvika med tanke på tilrettelegging for friluftsliv i strandområdet, begrensning av motorisert transport ned til sjøen for allmennheten, parkering på strandområdet stoppes/opphører, og at det tilrettelegges for parkering for allmenheten før nedkjøring til stranda. Dette vil være et prosjekt som i såfall involverer flere parter (fjellstyre, statskog, kommune, rettighetshavere, nasjonalparkstyret). Det bør i denne sammenhengen også ses på alternative løsninger for tilrettelegging for universell utforming av adkomst ned til stranda, slik at alle grupper av befolkningen får tilgang til strandområdet. Uavhengig av diskusjonen rundt fremføring av bilveg til setrene bør allmennhetens kjøring ned til stranda opphøre, og det bør tilrettelegges for parkering før nedkjøring. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Begrenset parkering ved stranda og kjøring av rettighetshaverne over strandområdet vil være en bedre løsning enn bygging av ny veg i dette tilfellet. Annen motorisert trafikk ned til stranda av allmennheten kan stoppes uten at dette krever vegomlegging. Etter en samlet vurdering anses omsøkte tiltak for å være i strid med verneformålet og vil påvirke verneverdiene negativt. Innenfor Øyungen landskapsvernområde er det i følge kommunen minimum 8 hytter/setre som ikke har vegadkomst. I tillegg kommer hytter/setre i den nærliggende randsona til verneområdet (tilsvarende antall uten veg). Fremføring av ny vegtrasè som omsøkt vil kunne føre til presedens for flere andre saker både innenfor Øyungen landskapsvernområde og Side 17 av 27

innenfor øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna. Dette både i forhold til vurderinger knyttet til sårbarhet med veger over myr og i åpne landskap, men også i forhold til behovsvurderingen. Det er generelt ikke ønskelig å legge vegtrasèer i åpne fjellområder, over myr, og i hvert fall ikke over større åpne myrpartier. Det samme gjelder i kupert terreng der en vegfremføring vil kunne føre til betydelige skjæringer og fyllinger. Som utgangspunkt vil det være vanskelig å tillate bygging av ny veg i landskapsvernområdene som ikke er knyttet til jordbruksmessige behov. Der man likevel skulle finne særlige grunner for å kunne vurdere mindre og begrensede vegadkomster må det foretas en konkret vurdering av forholdene på stedet, i tillegg til den presedensvirkning en tillatelse kan medføre. Det er ikke nok å begrunne et vedtak med at de fleste i et område har veg fra før. Men dette kan være en del av en samlet vurdering og begrunnelse for et tiltak der forholdene ellers ligger til rette for en tillatelse. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 11 ikke være relevant. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 12 ikke være relevant. Innstilling til vedtak: Med hjemmel i 3, punkt 1 i verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde avslår Nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om bygging av ny bilveg etter omsøkte trasè med tilhørende opprusting av eksisterende kjøretrasè frem til setervoll og hytte ved Bubekken ved Øyungen. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48, da søknaden om fremføring av bilveg ikke kan begrunnes i landbruksmessige behov. Nasjonalparkstyret vurderer den omsøkte nye trasèen til å være i strid med verneformålet, og tiltaket vil føre til skade på verneverdiene. Det legges særskilt vekt på at hele trasèen går i et åpent og sårbart landskap, der store deler av den nye trasèen går over myr. En eventuell tillatelse vil også kunne føre til presedens for andre tilsvarende søknader både innenfor Øyungen landskapsvernområde og øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna. For ytterligere begrunnelse vises det til saksutredning. Side 18 av 27

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 20.01.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 6/2017 31.01.2017 Øyungen landskapsvernområde søknad om fremføring av veg til hytte med GID 300/1/197 (Holtålen kommune) Søker/tiltakshaver: Knut Johannes Myran Vedlegg: Legeerklæring (unntatt offentlighet) Andre dokumenter i saken: 13.09.2016 Brev fra Statskog til Knut Johannes Myran, tillatelse fra Statskog til bygging av veg 01.09.2016 Møtebok Ålen fjellstyre, sak 40/2016 udatert søknad fra 2014 med vedlagt legeerklæring 20.06.2013 Brev fra Statskog til Knut Myran Opprinnelig søknad (sak 2013/130) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009. Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Søknaden Knut Johannes Myran søker om bilveg til egen hytte ved Øyungen. Han begrunner sin søknad med særlige behov i forbindelse med alvorlig sykdom i familien (legeerklæring er vedlagt søknaden), samt det forhold at det kun er to festetomter igjen i området som ikke har bilvei frem til sine hytter. Side 19 av 27

Søker mener derfor at en eventuell tillatelse ikke vil føre til en rekke uønskede veier, og dermed heller ikke vil føre til presedens for lignende saker. Omsøkte vegtrasè vil ligge skånsomt i terrenget og mest ikke synlig for omverdenen. Det er en eksisterende avkjøring fra vegen til dagens parkering ca. 70 m fra setervegen. Herfra er det ca. 290 m enkel sti ned til hyttetomta. Høydeforskjellen på denne strekningen er på ca. 25 m. Det søkes om å anlegge bilveg fra eksisterende parkering og frem til hytta. Trasèen går i bjørkeskogen, men i noe kupert og steinete terreng. Grensa for verneområdet går rett øst for eiendommen langs Veldalsbekken. Avkjøringa til hytta ligger derfor ca. 200 m innenfor vernegrensa. Kort historikk om saksgang Knut Johannes Myran søkte allerede i 2012 om fremføring av veg til egen hytte ved Øyungen. Søknaden ble ikke behandlet av nasjonalparkstyret, da søknaden om fremføring av veg ble avslått av Statskog på det tidspunktet. Statskog ønsket i samarbeid med lokalt fjellstyre og kommunen å utrede status for alle eksisterende veger og kjørespor i området, samt status for hvor mange av eiendommene som ikke hadde vegforbindelse før de tok stilling til vegspørsmålet. I brev av 20.6.2013 til Myran fra Statskog ble han da tilbudt å kunne tilrettelegge en forsterket sti med bredde på 1 meter. Behandling av tiltaket i Ålen fjellstyre og tillatelse fra Statskog Saken ble behandlet i Ålen fjellstyre den 01.09.2106 som sak 40/2016. Følgende vedtak ble fattet: 1. Ålen fjellstyre viser til søknad og henviser til sak 35/2016 2. Ålen fjellstyre anbefaler at søknaden innvilges. Endelig trasè fastsettes ved befaring På dette grunnlag finner Statskog å kunne gi grunneiers tillatelse til bygging av adkomstveg som omsøkt. Tillatelsen gis med hjemmel i fjellovens 12. Endelig trasè bestemmes ved felles befaring. Tiltaket kan ikke iverksettes før det foreligger tillatelse fra Holtålen kommune og nasjonalparkstyret. Side 20 av 27

Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9 ) Det foreligger en felles forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder der vegbygging og vegvedlikehold er omtalt i kapittel 4.4. Den aktuelle vegtrasèen og området er sjekket ut i forhold til sjeldne og sårbare arter, naturtyper og kulturminner i baser som Askeladden, kulturminnesøk, artsdata, naturtypekart mv. Ingen kjente forekomster av sårbare arter eller kulturminner. Området inngår i regional plan for Forollhogna villreinområde med tilhørende temakart (helt i ytterkant av randområde for villrein som her følger vernegrensa). Nasjonalparkforvalter har deltatt i befaring sammen med søker, entreprenør, Statskog og lokalt fjellstyre. Opplysninger om andre setrer og hytter uten veg i området er innhentet fra Holtålen kommune. Statskog og fjellstyret har i senere tid kartlagt og gjort en gjennomgang av eksisterende veger og kjørespor på statsallmenning for å avklare trasèenes status (hva regnes som bilveg, traktorveg, kjørespor). Dette som grunnlag for å kunne vurdere søknader om opprusting og nybygging av veg til eksisterende bebyggelse. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke nødvendig å innhente ny kunnskap som grunnlag for vurdering av tiltaket. Opplysninger fra administrasjonen i Holtålen kommune Omsøkte tiltak ligger innenfor LNF-område i kommuneplan for Holtålen, hvor det etter bestemmelsene ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. Vegbygging i LNF-område krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Kommunen har tradisjonelt sett vært restriktiv i forhold til dispensasjoner for atkomstveger til spredtliggende hytter i LNF-området. I de tilfeller det er gitt dispensasjon for atkomstveger til fritidseiendommer i LNF har disse hyttene i hovedsak vært plassert i hoveddalføret og relativt nærme kjørevei. Derav kortere vei og mindre inngrep. En grov gjennomgang av kartet i kommunen viser at ca. 8 hytter/setrer innenfor Øyungen landskapsvernområde ikke har adkomstveg, samt et tilsvarende antall i randsona til landskapsvernområdet. Opplysninger fra Statskog og fjellstyreadministrasjonen Statskog og fjellstyret har foretatt en gjennomgang av status for veger og kjøretrasèer i området. Sammen med kommunens gjennomgang av veger og kjørespor på privat grunn vil dette danne et viktig grunnlag for prinsipielle diskusjoner rundt både fremføring av nye veger og opprusting av eksisterende trasèer fra kjørespor og traktorveg til bilveg. Kartgrunnlaget for det som berører statsalmenning er ferdig utarbeidet, mens det gjenstår arbeid i kommunen med data for privat grunn til et samlet kart. Dette kartet med samlet oversikt over status for ulike vegtrasèer og behov for veg vil være et viktig grunnlag for vurdering av søknader i området, ikke minst i forhold til presedensvirkning av en tillatelse til tiltak. Omsøkt veg til hytte like utenfor verneområdet Holtålen kommune har nylig behandlet søknad om bilveg frem til hytte like utenfor verneområdet i samme område som omsøkte hytte. Se kartskisse nedenfor. Ålen fjellstyre og grunneier Statskog ga i 2009 avslag på søknaden om bilveg frem til hytta. I 2011 ble det isteden gitt tillatelse til å opparbeide gruset gangsti langs stitrasèen til hytta. Fjellstyret, Statskog og Holtålen kommune har nå gitt tillatelse til å utvide og oppgradere gangstien til kjøreveg. Administrasjonen innstilte på avslag ut fra at en fortsatt måtte ha en restriktiv holdning til vegbygging i LNF-områdene, og et positivt vedtak ville lett kunne skape presedensvirkning. En Side 21 av 27

mener fra administrasjonens side at det i dette tilfellet eksisterende tilfredsstillende løsning med gangsti inn til hytta. Anlegg av vei for bil synes derfor av landskapsmessige hensyn både unødvendig og skjemmende. Vurdering i forhold til verneforskrift og forvaltningsplan Søknad om et tiltak må ses i lys av verneformålet og om tiltaket fører til skade på verneverdiene, hjemmelsgrunnlag i verneforskriften for å kunne gi tillatelse må avklares, formål med tiltaket (om fordelene er større en ulempene), om det finnes særlige grunner for gjennomføring av tiltaket, alternative løsninger for gjennomføring og den presedens en eventuell tillatelse vil føre med seg for andre tilsvarende søknader. Formålet med vernet ( 2) «Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Kommentar: Alle tiltak må ses i lys av formålet med vernet. Tiltaket må derfor vurderes i forhold til inngrep og synlighet i landskapsbildet, artsmangfold, naturtype og vegetasjonens sårbarhet, forholdet til vann og vassdrag, kulturlandskap/seterlandskap og kulturminner mv. Vernebestemmelser og utfyllende retningslinjer i forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel anlegg og faste innretninger, vegbygging, oppdemming, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering mv. ( 3, punkt 1). Verneforskriften åpner for fremføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7). Side 22 av 27

I forvaltningsplanens kapittel 4.4 er det uttrykkelig sagt at bygging av nye veger i Ledalen landskapsvernområde er uaktuelt, da dette en vegløs dal. For Øyungen landskapsvernområde står det følgende: «Bygging av nye veger både traktorveger og bilveger, og omfattende omlegging av eksisterende veger medfører store varige inngrep i landskapet. Forvaltningsmyndigheten vil føre en restriktiv linje i forbindelse med søknader om slik bygging. I tilfeller der slike planer blir godkjent, vil det bli stilt svært strenge krav til landskapstilpasning, utforming og opprydding. Slik godkjenning vil kun gis i forbindelse med fremføring av nye veger for jordbruksformål.» Vurdering: I dette tilfellet søkes det om ny vegtrasè fra eksisterende bilveg til hytte. Dette behovet er ikke hjemlet i verneforskriftens tillatelsesbestemmelser. Tiltaket må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering etter naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig (Nmfl. 48, 1.ledd) Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. (Nmfl. 48, 3.ledd) Følgende må derfor ligge til grunn for å kunne gi en tillatelse etter naturmangfoldlovens 48: Tiltaket skal ikke stride mot vernevedtakets formål Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Det vises til kapittel 7 (bruk av naturmangfoldlovens 48)i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Vernevedtakets formål og påvirkning av verneverdiene Vegbygging er et betydelig inngrep i et verneområde. Det skal som utgangspunkt føres en streng holdning til nye vegtrasèer som ikke er knyttet til jordbruksformål jfr. forvaltningsplanen. Alle vegtiltak (opprusting av eksisterende kjørespor, ny veg, nye kjøretrasèer etc.) må vurderes strengt og i tillegg ut fra situasjonen i det konkrete tilfellet (tiltakets omfang, betydning for verneverdier, inngrep i landskap, terreng og vegetasjon mv). Mulig presedensvirkningen av tiltaket må også tillegges betydelig vekt i vurderingen av om tillatelse kan gis. Vegetasjonskart (Kilden 17.01.17): Aktuell ny vegtrasè fremkommer av skissen til høyre nedenfor. Til høyre ses vegetasjonskart for samme område. Vegtrasèen går gjennom området karakterisert som blåbærbjørkeskog. Side 23 av 27

Starten av vegtrasèen går i relativt flatt terreng, mens området blir noe mer kupert ned mot hytta. Det er en del stein/steinblokker i området, slik at en eventuell trasè må sno seg naturlig i terrenget mellom steinblokkene. Trasèen går i sin helhet på område karakterisert som blåbærbjørkeskog og er skogbevokst (fjellbjørk). Det er noe mer fuktig grunn ned på flata mot hytta. Det er ikke registrert spesielt sårbare arter, naturtyper eller kulturminner i området. Søknaden er knyttet til eksisterende avkjørsel fra hovedseterveg med relativ stor trafikk i sommerhalvåret. Setervegen er ikke vinterbrøytet. Den aktuelle trasèen ligger mellom vegen og vannet og inngår slik sett også i 100-meters beltet i forhold til vann og vassdrag (Øyungen). Etablering av en forsterket gangsti med lettere tilgang til hytta, og muligheter for frakt av utstyr etc. med trillebår, ATV etc. vil være mulig. Dette dekker imidlertid ikke det behov som søkeren har. Dersom en slik forsterket gangsti skal kunne tillates må det også stilles strenge krav til planlegging, utforming og bygging av trasè. Det er et primært ønske for de fleste seter- og hytteeiere å ha muligheter for å komme frem til hytta eller setra si med bil. Utviklingen i samfunnet er slik at flere og flere har ønske om å lette tilgangen til hyttene sine. Dette både for persontransport og til transport av varer for vedlikehold. Alle fritidseiendommer vil i løpet av en generasjon ha brukere med forskjellig grad av behov og funksjonsfriskhet. Derfor vil personlige forhold i praksis bare kunne vektlegges i helt spesielle unntakstilfeller. Søknaden må i utgangspunktet behandles på lik linje med andre søknader om fremføring av veg til hytte, særlig fordi dette er tiltak som er av varig og ikke reversibel karakter. Det kan synes urimelig for denne tiltakshaveren at han får avslag på sin søknad fordi han er rett innenfor vernegrensen, mens hyttenabo rett utenfor vernegrensen gis tillatelse til vegbygging. Dette særlig sett med bakgrunn i at omsøkte trasè antageligvis blir mye mindre synlig enn naboens vegtrasè, og er et mindre inngrep i landskapet i området. Samtidig er sannsynligheten stor for at man ikke hadde gitt tillatelse til vegbygging til nabo hytte etter verneforskriftenes bestemmelser dersom nabohytta lå innenfor vernegrensen. Det er derfor mer naturlig å tenke seg at kommunen burde vært strengere i sin behandling av tiltak i randsona til verneområdet, i åpne landskapstyper og i soner nært vassdrag, enn at Side 24 av 27