Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign

Like dokumenter
Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Studentenes arbeidsbelastning

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017

Fordeling av arbeidsplasser studenter og ansatte

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

Lærerteamet- hvordan Lærerteamet spille på lag?

UNIVERSITETET I BERGEN

Studieplan 2016/2017

UNIVERSITETET I OSLO

Status for revisjonen

Studieplan Mentorutdanning Veiledning av nyutdannede førskolelærere Deltid 15 stp

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Revisjon av studieprogrammene i psykologi i 2017 prosessbeskrivelse.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2017/2018

Program for studentaktiv læring Utlysning 2018

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2008/2009

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Målet for prosjektet Forbedre og videreutvikle utdanningskvaliteten ved sykepleierutdanningen Optimalisere organiseringen av studiet Forberede

Bakgrunn Arbeidet med ny studieplan i medisin har siden januar 2010 vært prosjektorganisert slik:

Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)

ÅRSPLAN Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015

Studieplan - KOMPiS Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn

Kreftsykepleie - videreutdanning

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Studieplan 2015/2016

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Sentre for fremragende utdanning

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.

Studieplan - KOMPiS Lærerspesialistutdanning i matematikk (8-13)

Studieplan 2018/2019

Politisk dokument Studiekvalitet

Studieplan 2012/2013

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

Studieplan 2017/2018

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan 2015/2016

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2016/2017

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Evalueringsrapport, masterprogram i geovitenskap

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplan 2019/2020

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2010/2011

FINANSIERINGSMODELL FOR PRIVATE BARNEHAGER SANDNES KOMMUNE

Studieplan 2016/2017

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Studieplan 2016/2017

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Studieplan 2011/2012

Søknad om tildeling av midler for læringsmiljøfremmende tiltak for 2016

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Studieplan 2011/2012

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

DRI 3001 Introduksjon prosjektopphave, Gruppe- og prosjektarbeid Arild Jansen AFIN

Master i idrettsvitenskap

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i nordisk språk og litteratur

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK ÅRSRAPPORT 2007

DRI 3001 Våren 2007 Gruppearbeid og Prosjektstyring. - Arild Jansen, AFIN

Studieplan 2011/2012

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Studieplan 2019/2020

Transkript:

Noen premisser for arbeidet Organisering, fremdriftsplan og bruk av tjenestedesign Presentasjon i prosjektgruppen 20. april 2017 Torunn Erichsen, prosjektleder HiOA 2019

Å lære for en ny fremtid Forskningsbasert undervisning er undervisning som tar hensyn til og bygger på det forskning har vist fører til god læring» (A. Raaheim 2016) Dette innebærer at studentene forståelse av tidligere ervervet kunnskap blir utvidet, også den kunnskapen de har om seg selv.

Studentreisen Nokut, illustrasjon I studietiden må studentene bli stilt overfor bestemte utfordringer knyttet til det å forstå og lære sykepleiefaglig utøvelse.

Sykepleie - et fagfelt i utvikling Sykepleiere kan inngå i ulike yrkesmessige og profesjonelle sammenhenger For å bli en god sykepleier må du ha en stor porsjon faktakunnskap, men du må også ha trening i håndtere et ukjent landskap Disiplinbasert kunnskap må derfor kombineres med å trene studentene på en ukjent fremtid

Programplanen må derfor inkludere Content-focused curricullum (innholdsfokusert eller kunnskapsfokusert programplan) Vurderingsformen tar sikte på reprodusere viten. Tradisjonell eksamen passer fint. Capility-focused curricullum (forståelsesfokusert programplan) Dette innebærer å: identifisere og håndtere nøkkelinformasjon i nye situasjoner og oppgaver knytte slik informasjon til tidligere kunnskap avgjøre hvilke utfordringer som ligger i den nye situasjonen utarbeide en måte å håndtere utfordringene på være i stand til å takle utfordringene og sørge for å løse oppgaven enten alene eller sammen med andre (Bowden, referert i Raaheim 2016 s.80-81) Her får undervisningen et praktisk problemløsende fokus, der siktemålet er å trene opp en generisk forståelseskunnskap. Andre eksamensformer er mer egnet enn tradisjonell eksamen. 27.04.2017

Analyse av utdanning og enkeltemner -det vi vil forbedre må vi først beskrive: Det å beskrivelse flaskehalser i nå-situasjonen, fremtidige behov i tjenesten og hva studentene skal lære, krever en prosess som i seg selv er en kilde til forbedring o ekstern bistand fra Tjenestedesign Alle berørte parter gis anledning til å delta o her vil vi benytte workshops som arbeidsform

Analyse av utdanning, forts. -arbeide må inkludere diskusjon om hva som er: Essensiell kunnskap det studentene må kunne, og som dreier seg om underliggende prinsipper og strukturer i faget (som er avgjørende for videre studier i faget) Tilleggskunnskap; det studentene kan ha godt av å kjenne til, men som ikke nødvendigvis er obligatorisk (mer detaljert informasjon) Spesialisert kunnskap: spesifikk kunnskap knyttet til et avgrenset område som kan være «kjekk å ha» (Karjalainen 2007 i Raaheim 2016 s. 94) Dette innebærer at en må legge opp til diskusjoner om hvordan en skal forstå faget, og hva en vil at studentene skal sitte igjen med etter endt undervisning.

JOBBKLAR OG FERDIGUTDANNET? Hva kan bli bedre? www.studiebarometeret.no En gjennomgående kritikk fra studentene er manglende koordinering, undervisere ikke vet hva andre har vært gjennom, med mye gjentagelser som resultat.

Meningsskapende helhet - sikrer samsvar mellom Læringsutbytte Undervisningsog læringsformer Vurderingsformer

Ulike innsatsområder for å sikre forskningsbasert utdanning Benytte oppdatert kunnskap om læring og undervisning (hva vet vi om læring og undervisning? Når lærer vi best, og hvordan skal vi gå frem for å oppnå best mulig læring for studentene) Planlegge og reflektere rundt spørsmål knyttet til læring og undervisning (Når gjøres hva, hvordan og hvorfor? Koordinering med kollegaer) Sikre god informasjonsflyt med studenter og kollegaer (Hvorfor gjøres hva på hvilken måte hvor? Kontakt med studentene.) Gjennomføring av undervisning og vurdering (sikre meningsskapende samsvar mellom vurdering og læringsaktivitet) Evaluering (hvorfor ble undervisningen en suksess eller ikke. Hva kan og bør endres neste gang?) Systematisering og formidling av egen erfaringer (bidra til den pedagogiske diskursen i faget i form av samtaler med kollegaer, foredrag, konferansebidrag og vitenskapelig publisering) (Raaheim 2016)

All planlegging av undervisning må ta utgangspunkt i studentenes tid 60 stp. er 1 år fulltid = 1600 arbeidstimer Hvert studiepoeng tilsvarer 26,5 timer for studenten Emner på 10 stp. tilsvarer 270 arbeidstimer skal dekke deltagelse i undervisning, praksis, pensumlesing, arbeid med skriftlige oppgaver, eksamen mm. For mer detaljert Se workcalculation sheet (Karjalainen 2008 i Raaheim 2013a.)

Matriseorganisering gir noen utfordringer Institutt Instituttleder forskningsgrupper Studeiløp 1 Uf tilsatte Studieløp 2 Uf-tilsatte osv Uf-tilsatte Viktig med nært samarbeid med studieledere. For ansatte er oppgaver i prosjektet sidestilt med den daglige jobben og medarbeiderne sitter på sine vanlige kontorer. En slik organisering kan føre til at ansatte kan komme i tidsklemme, men gir også fleksibilitet. Flere vil også kunne engasjere seg i problemstillinger og vil kunne følge fremdriften i prosjektet. NB! Må avklare roller og ansvar i prosjektet før oppstart. 27.04.2017

Nødvendig ansvarsavklaringer Prinsippansvarskart organisatorisk og administrative forhold, faglige prinsippspørsmål. Skal avklare forskjellige instansers rolle i prosjektet. Milepælansvarskart avklare de forskjellige instansers rolle i realisering av milepæler /delmål. Aktivitetsansvarskart avklare de forskjellige personers rolle i aktiviteter i prosjektet. 27.04.2017

Prinsippansvarskart* *Ikke godkjent, foreløpig under utarbeidelse Inst.leder (eier) m/styringsgr Berørte Studieledere Aktiviteter Dekan Utdanningsutvalg Programplan team Berørte medarb. Prosjektleder Prinsippansvarskart I B R I I U/a R Utførende prosjektdeltakere Tillits- Valgte Milepælsplan og prosjektansvarskart I B U R U U/a U R Avsette ressurser, oversiktsnivå b b U I a R I Milepælsrapport B R I I a R I Tjenestedesignprosjekt avklare ansvar og samarbeid I B b I U/a I Detaljplanlegging: R R U/a velge utførende b a/b R fastlegge aktivitetens omfang U/a U bestemme tid og rekkefølge b B b frigjøre tid U/a U gjennomføre aktiviteter R a U Aktivitetsrapport Ua R Følgende forkortelser er brukt: U utfører arbeidet, B tar beslutninger alene, b tar beslutning sammen med andre, R må rådspørres, I må informeres, a arbeidsledelse (har fremdriftsansvaret) 27.04.2017

Hva skjer fremover Kravspesifikasjon for utlysning til firma som skal bistå oss med tjenestedesign ferdigstilles sentralt i HiOA. Vi er med i prosessen. Regner med utlysning kommer i begynnelsen av mai. Det arrangeres en workshop for ansatte den 15. mai Første møte i styringsgruppen er fastsatt til 14. juni Arbeidsutvalget skal utarbeide utkast til fremdriftsplan for 3 delprosjekter; organisering av faglig innhold i ny programplan, praksisstudier og internasjonalisering. 27.04.2017