Revisjon av studieprogrammene i psykologi i 2017 prosessbeskrivelse.

Transkript

1 Revisjon av studieprogrammene i psykologi i 2017 prosessbeskrivelse. 1. Bakgrunn a) Ekstern evaluering av instituttets studieprogrammer Alle studieprogrammene i psykologi ved PSI/UiO ble gjenstand for interne og eksterne evalueringer i Evalueringene peker på styrker og utfordringer ved de eksisterende programmene. De eksterne evalueringsrapportene peker på forhold som bør diskuteres i forbindelse med revisjonen av studieprogrammene. Det henvises til disse rapportene. b) Strategi ved PSI Styret ved PSI vedtok i oktober 2016 en strategiplan for PSI for perioden Strategien legger føringer for utdanningsvirksomheten ved PSI i form av definerte hoved- og delmål. Strategidokumentet peker også på utviklingstrekk i psykologien som fagområde og i samfunnet rundt oss, som er viktige for vår utdanningsvirksomhet. Det henvises til strategidokumentet. d) PSIs ressurssituasjon på kort og lengre sikt PSI sin viktigste ressurs er de ansatte og deres kompetanse. Deres utdanningskapasitet (timeregnskapet) er også en viktig ressurs som må utnyttes mest mulig hensiktsmessig. En svært viktig økonomisk ressurs er de inntekter som stammer fra utdanningsvirksomheten (studiepoengs- og kandidatproduksjon). Instituttets ressurssituasjon vil til enhver tid legge rammer for alle sider ved vår virksomhet. I arbeidet med revisjonen av studieprogrammene er det relevant at: Antallet fast faglig ansatte forventes å være relativt stabilt i årene som kommer. Det er risiko for kutt i basisbevilgningen i årene som kommer. I henhold til langtidsbudsjettet skal PSI skal ned fra 52 til 30 stipendiater/ postdoktorer fra 2017 til Dette innebærer tap av undervisningsressurser. PSI bruker i dag 5-6 millioner NOK til eksterne time- og hjelpelærere. Vi har ingen særskilt finansiering for dette utover det som kommer i basis og resultatkomponenten. Produksjon av studiepoeng og kandidater er svært viktige komponenter i instituttets inntekter. Høy kvalitet i utdanning bidrar til høy grad av gjennomstrømming, noe som bidrar til økte inntekter.

2 2. Mål for arbeidet Med basis i de utførte evalueringene og den vedtatte strategiplanen skal alle studieprogrammene ved PSI revideres. Endringene på PhD-programmet vil i hovedsak være en prosess som ledes av SV-fakultetet, med deltakelse fra PSI. Arbeidet med PhDprogrammet berøres derfor ikke i denne sammenheng. Oppdragsbeskrivelsen gjelder for det arbeidet som skal gjøres på årsenheten, BA- og MA-programmet, samt profesjonsprogrammet i psykologi. På denne bakgrunn defineres følgende mål for studieprogrammene: undervisningen skal reflektere psykologiens moderne vitenskapelige plattform. kvalitet skal tilstrebes i alle undervisningsaktiviteter - kvalitet skal trumfe kvantitet. den totale undervisningsbelastningen på staben skal ikke gå ut over det normale slik at forskningstid ikke blir skadelidende. det skal avsettes rikelig med tid og ressurser til pedagogisk utviklingsarbeid, koordinering, administrativ støtte, og lignende. undervisningen skal i hovedsak gjennomføres med bruk av interne ressurser (med unntak av der det er behov for spesialkompetanse der vi ikke er dekket, samt ekstern praksis). alle emner/emneledelse skal ha forankring i robuste og tilstrekkelige faglige ressurser slik at permisjoner, forskningsterminer, sykefravær og lignende kan håndteres enkelt. det skal etableres tydelige og unike formål og forløp for alle programmene. programmene skal ha fleksibilitet som muliggjør mindre tilpasninger til endringer i faget eller endrede behov i samfunnet eller demografiske forhold. det sikres god koordinering og sammenheng innen programmer, samt optimal ressursutnyttelse på tvers av programmer. moderne læringsformer og teknologi brukes i undervisning og evaluering. studentene opplever studiene som interessante, utfordrende og arbeidskrevende. studiene krever aktiv deltakelse i egen læring i form av tilstedeværelse, faglig argumentasjon, presentasjoner, etc. struktur og innhold sikrer høy grad av gjennomstrømming, lavt frafall og et godt studiemiljø. det tilrettelegges for økt internasjonalisering. Det er i tillegg et mål at profesjonsprogrammet i psykologi: utdanner psykologer som er generalister innen psykisk helse. utdanner psykologer som er godt kvalifisert for arbeid innenfor spesialist- og primærhelsetjenesten, og er kompetente til å forebygge, utrede og behandle de viktigste psykiske folkehelseproblemene. utdanner psykologer med kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid på system og samfunnsnivå. har stor arbeidslivsrelevans og at kandidatene har god kjennskap til lovverk, arbeidsmåter og faglige retningslinjer innen norsk helsetjeneste. at sammenhengen mellom basalfag, psykopatologi og psykologisk behandling blir tydeliggjort i undervisningen.

3 har relevante innslag av ulike former for praksis og ferdighetstrening gjennom hele studieløpet, samt legger til rette for praksis og ferdighetstrening som har høy kvalitet og kostnadseffektivitet. legger til rette for godt og effektivt samarbeid med samarbeidspartnere rundt avvikling av ekstern praksis. Det er i tillegg et mål for BA-/MA-programmene at: det faglige grunnlaget og kompetanseprofilen på BA/MA-løpene er tydelig. de har en tydelig arbeidslivsrelevans. undervisningsaktivitetene bidrar til å styrke kullfølelse, faglig og sosial tilhørighet. det blir en god balanse og integrering mellom metode og substansfag. det blir en tydelig faglig progresjon mellom BA- og MA-løpene. 3. Leveranser og tidsplan a) Leveranser Arbeidet skal resultere i nye studieprogrammer ved PSI som er i tråd med målene i oppdragsbeskrivelsen. Programrådet skal i juni 2017 være ferdig med å utarbeide programstrukturer for studieprogrammene. Utdanningsleder og fagavdelingsledere skal innen desember 2017 ha utviklet nye programplaner og laget nye emner som skal inn i de nye programstrukturene. Instituttet skal innen 20. januar 2018 sende inn søknad endring av studieprogram til Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nye programmer skal være i drift fra og med høsten b) Leveranseplan (vil suppleres ved behov) 17. januar: Januar/februar Mars Mai Juni Juni Høsten 2017 Januar 2018 allmøte ved PSI hvor de eksterne evalueringene presenteres personalkonferanse med tema utdanningsprogrammer ved PSI allmøte(r) frist for å levere søknad om endringer i studieprogrammene som skal virke fra høsten Forutsetninger, avgrensninger og avhengigheter I endringsarbeidet må vi forholde oss til ulike lov- og regelverk. Et eksempel på slike regelverk er forskrift om studier og eksamen ved UiO. Denne forskriften setter blant annet

4 noen krav til saksgangen ved endring av studieprogram og sammensetningen av et studieprogram som skal gi en grad. Her er en liste over noen av lovene og regelverkene vi må forholde oss til. - Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo - Serviceerklæring (viser kva UiO forplikter seg til overfor studentene) - Lov om universiteter og høyskoler - Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Arbeidet med å endre på studieprogrammene våre skal ikke ende opp i opprettelsen av nye studieprogrammer, vi skal kun gjøre endringer. Saksgangen for endringene, samt hvilket nivå som er vedtaksorgan, vil avhenge av hva slags endringer som gjøres. Endringer av studieretninger, læringsmål og obligatoriske emnegrupper skal endelig vedtas av fakultetet ved dekan. Fakultetet må derfor involveres tidlig i prosessen. Ved eventuell nedleggelse eller endringer av emner som er valgfrie eller obligatoriske for studenter ved andre studieprogram, må det tidlig inngås en dialog med de involverte programmene. Innen arbeid med studier, jobber fakultetet ut fra et årshjul som gir frister for når ulike oppgaver må gjøres. Fristen for å søke fakultetet om å få gjøre endringer i studieprogrammet er 20. januar før endringen skal tre i kraft. Dette betyr at frist for endring av studieprogrammene ved PSI er 20. januar Organisering av arbeidet Instituttleder er prosjekteier og utformer prosessbeskrivelsen for revisjonen. Utdanningsleder er prosjektleder for arbeidet. Utdanningsleder kan trekke på nødvendige administrative og andre ressurser som etter avtale stilles til rådighet. Utdanningsleder (leder av programrådet) har ansvar for å utarbeide saksgrunnlag som programrådet kan ta stilling til. Programrådet vil ha ansvar for å utforme nye programplaner i henhold til programrådets myndighetsområde, lover, forskrifter, reglementer og andre relevante rammeverk. Programrådet planlegger økt hyppighet i sin møtefrekvens så lenge revisjonsarbeidet pågår. Instituttstyret har ansvar for å fastlegge overordnede mål, prioriteringer og strategier for instituttet. Dette inkluderer blant annet å vedta strategi, årsplan og budsjett. Instituttstyret som sådan vedtar ikke programplanene. Det vil likevel være viktig å holde styret godt informert underveis og innhente styrets synspunkter, da styret vil vurdere hvorvidt programplanene er i samsvar med intensjonene i den vedtatte strategien, samt styrets framtidige prioriteringer hva gjelder bruk av økonomiske og personellmessige ressurser.

5 Avdelingslederne deltar i programrådet og ledergruppa. De har også ansvar for å lede den faglige, ressursmessige og organisatoriske implementeringen av de vedtatte programendringene på avdelingsnivå. Ansatte og studenter vil få anledning til deltakelse og medbestemmelse. Når det gjelder overordnede spørsmål knyttet til strukturer, mål og ressursbruk vil denne innflytelsen i hovedsak foregå i form av å være representert i styrende organer. Ansatte vil også få anledning til å fremme sine synspunkter ved møter i fagavdelingene. Undervisningsleder, administrativ koordinator, studieleder og instituttleder vil stille seg til rådighet for å delta på slike avdelingsmøter, og andre møter som de ansatte eller studentene måtte ønske. Det vil avholdes allmøter i løpet av prosessen (foreløpig er tre slike planlagt, men flere vil kunne avholdes dersom det er ønskelig). Fakultetet vil godkjenne de reviderte studieprogrammene iht gjeldende regelverk og andre relevante føringer. 6. Budsjett og finansiering Det avsettes midler til seks månedsverk til en prosjektstilling i administrasjonen som skal støtte prosjektleder i arbeidet. Det legges til rette for at prosjektleder og den administrative koordinatoren kan bruke midler til å reise på studiebesøk til andre universiteter i Norge. Oslo, 3. februar 2017 Pål Kraft instituttleder