Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de vesentlige kontroversielle punktene innenfor avdelingen. Svar på de konkrete spørsmål som stilles i prosjektgruppens presentasjon om utviklingsplan 2030.
Det var i alt tre større drøftinger om Utviklingsplanen 2030 i nevrologisk avdeling, hvorav to i vinter og én nettopp i høst. Alle medarbeiderne ble oppfordret til å sette seg inn i temaet samt å gi fortløpende tilbakemelding til avdelingsledelse, og gjerne også sende inn individuelle innspill til prosjektgruppens nettside da den ble åpnet for det. Nevrologisk avdeling gjennomførte en omfattende utredning om ressursutnyttelse, prosesser og pasientforløp med eksterne konsulenter (MUUSMANN) i vår. Prosjektet hadde ikke som oppgave til å se og evt. tilpasse funksjonsfordeling mellom avdelingens lokalisasjoner, men konkluderte som «bifunn» med at dagens organisering med nevrologiske akuttfunksjoner på to hus ikke er effektiv. Saken berører kjernen av uenighetene mellom medarbeiderne fra avdelingens to lokalisasjoner SSK og SSA, også når det gjelder framtidig utvikling. Mens flertallet av medarbeidere ser for seg utvikling til sentralisering av all akuttnevrologisk virksomhet så mener kolleger fra SSA at den også bør utbygges parallelt på SSA uansett. Sistnevnte legger her til grunn både argumentene som fremkommer i tillitsvalgtes og verneombudets (fra SSA og SSF ) kronikk publisert i avis den 31.10.14 og nødvendighet av akuttmedisinsk drift i flere andre avdelinger på flere steder på Sørlandet i framtid, som spesielt på SSA bør hensyntas med en form for nevrologisk vakt/beredskap også lokalt og parallelt med nevrologisk vakt som allerede finnes på SSK. Ut ifra avdelingsledelsens ståsted og erfaring ville man ikke kunne planlegge en slik utvikling, tvert imot tvinger utfordringer mer og mer til å omlegge til effektive organisasjonsstrukturer.
Om samfunnsmessige og politiske satsninger ville fremme en spredning av spesialiserte akuttfunksjoner med tilsvarende prioriteringer og finansiering av ressurser i framtiden virker nokså usikker. I tillegg må man også sikre god kunnskapsbygning lokalt som blir allerede mer og mer vanskelig med dagens faglige utvikling. Alt i alt er det derfor avdelingsledelsens mening at en utbygging av parallellvirksomhet for nevrologisk akuttfunksjon på to lokalisasjoner på Sørlandet ikke ville være realistisk og således heller ikke kan framstå som en reell opsjon. Faglig utvikling vil i grove trekk være preget av økende spesialiserte utrednings- og behandlingstilbud, raskere (delvis kompleks) avklaring av akutte tilstand med kompetent personell samt utvidet og permanent tilgjengelig radiologitjeneste, primær diagnostikk og start av spesifikke behandlinger, mens (rutine)oppfølging heller skjer i primærhelsetjeneste. Dessuten trend mot færre innleggelser framfor dagbehandling og poliklinikk inkl. omfattende akuttpoliklinisk virksomhet. Framtidige løsninger må også sikre rekrutering, kompetansebygging og utdanning av helsepersonell. På de følgende sider svares på de konkrete spørsmål fra prosjektgruppen.
Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt? Tiltak for å møte disse utfordringene? Hvilke tjenester kan desentraliseres? Hvilke tjenester må sentraliseres? Hvilke tjenester bør overføres til andre? Fremtidige pasientforløp og kapasitetsbehov? Hvilken sykehusstruktur gir best grunnlag for å oppfylle de fem kriteriene?
Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt? - Mer (høy-)spesialisert behandling og oppfølging av nevrologiske sykdommer - Høy kompetanse rett på pasient (faginternt og tverrfaglig, bl.a. også av flere eldre) - Mer samtidighetskonflikt i vakt - Færre innleggelser, men økt behov for tung overvåkning (INT, IMCU, monitorplass) med tilsvarende personell - Klar oppgavefordeling primær/sekundærhelsetjeneste - Behov for tilgjengelighet av radiologi/nevroradiologi 24/7 (MR!) - Nevrologisk vaktordning 24/7, økt tilstedetid spesialist
Tiltak for å møte disse utfordringene? - Sette inn flere og mer kompetent ressurs i akuttvirksomhet - Mer akuttpol. virksomhet og økt dagtilbud - Mer poliklinisk virksomhet - Tilpassete overvåkningsstruktur / - enheter - Effektiv arbeidsdeling og arbeidsglidning, fleksible arbeidstider - Økt tilgang til radiologi døgn rundt
Hvilke tjenester kan desentraliseres? - Elektive tjenester, generell poliklinikk, evt. spesialisert poliklinikk, evt. dagbehandlingstilbud, undervisning/lmkurs Avklaring av spørsmålet behøves: - KAN (mulig, men hvilke motivasjon?) - BØR (hyppige konsultasjoner, vanskelig transport, akutt livstruende tilstand som krever stabilisering umiddelbart) - SKAL («fordeling», politisk motivasjon?)
Hvilke tjenester må sentraliseres? - Nevrologisk vakt (ikke lenger «énlegevakt») - Nevrologisk akuttbehandling inkl. døgnbehandling og inkl. spesialisert overvåkning og monitorering, - Akuttpoliklinikk - MDT-krevende - Spesielt utstyr krevende
Hvilke tjenester bør overføres til andre? Avgjørende her vil være utvikling til fokus på diagnostikk og igangsettelse av behandlinger innenfor nevrologi, oppfølging overføres i større grad til primærhelsetjeneste - Rutineoppfølging til primærhelsetjeneste? - Kontrollundersøkelser etter faste standarder - Evt. telemedisinske løsninger?
Fremtidige pasientforløp og kapasitetsbehov? - I større grad poliklinisk og dagvirksomhet - Tyngre observasjon/ spesialisert monitorering for innlagte med tilsvarende utstyr, personell og areal - Prehospital utredning og trombolyse? - Kortere tid i spesialisthelsetjeneste
Hvilken sykehusstruktur gir best grunnlag for å oppfylle de fem kriteriene? Å samle all nevrologisk akuttfunksjon på ett sykehus vil best kunne oppfylle de krav som trolig stilles til en nevrologisk sykehusavdeling. Slikt sykehus må plasseres sentralt i Agder tilsvarende befolkningens bosetting. Den helt nøyaktige plassering (Egg eller i nærmeste Kristiansand-område) finnes ingen avgjørende faglig-nevrologiske argumenter for. Hvordan man i framtiden bør organisere slagbehandlingen utredes for øyeblikket på regionalt og nasjonalt nivå. Krav om volum, kunnskap, spesialisering og utstyr og samtidig nærhet for å kunne gi behandling så fort som mulig er et dilemma som det ikke finnes en enkel løsning som ivaretar alle aspekter på optimal måte samtidig for. Likevel avtegner det seg mulige endringer i håndtering av akutte slagpasienter i hyperakuttfasen (f.eks. «dripand-ship» modeller, prehospital trombolyse eller spesielt utdannete akuttmedisiner i akuttmottak som bl.a. skoleres i trombolyse og stabilisering før flytting av pasient til slagsenter m.m.) slik at den geografiske avstanden til slagenhet/slagsenter kunne bli større enn i dag.
Dersom ett sykehus skulle være resultatet av utredningen bør nevrolog være med i diskusjon om utforming av de såkalte regionale helsesentre.