Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013 Børre Stolp, seniorrådgiver
Fortsatt god økonomisk vekst i Norge - veksten ute vil etterhvert nærme seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge Vekst fra året før, prosent 4,0 5,0 3,0 2,0 1,0 4,0 3,0 0,0 2,0-1,0-2,0-3,0-4,0 2000 2004 2008 2012 2016 SSB 7.3.13 NBa 14.3.13 FIN 7.5.13 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 1,0 0,0-1,0-2,0 2000 2004 2008 2012 2016 SSB 7.3.13 NBa 14.3.13 FIN 7.5.13 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
Rekordhøy arbeidsinnvandring gir sterk befolkningsvekst og økte utgifter for kommunene Kilde: SSB Gir økt arbeidstilbud og dermed økt potensiell BNP-vekst Gir økt etterspørsel og behov for kommunale tjenester og infrastruktur Investeringene kompenseres over tid, men må lånefinansieres på kort sikt
Kommuneøkonomi: Trenger netto driftsresultat på 3 pst for å opprettholde formuessituasjonen over tid De siste årene påvirket av kortsiktig/midlertidige inntekter som premieavvik, finansielle omløpsmidler merskatter og momskomp investeringer Venter at resultatet vil havne under 3 pst i 2013 Pensjonskostnadene er undervurdert, 28 mrd kr i akk. premieavvik vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag Momskompensasjonen knyttet til investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra 2014
Høyt investeringsnivå og lav egenfinansiering har gitt sterk gjeldsvekst, som er blitt noe dempet de siste årene 5
Dekomponering av kommesektorens langsiktige gjeld KOSTRA konsern 2012, mrd kr
Revidert budsjett endringer for 2013 Redusert lønnsvekst lønnsveksten anslås nå til 3 ½ pst i RNB mot tidligere 4 pst pris- og lønnsvekst (deflatoren) nedjustert fra 3,3 til 3 pst Skatteanslaget oppjusteres ikke Minus 200 mill kr kommunene / + 200 mill kr fylkeskommunene Økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger Økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager Fra 94 pst til 96 pst fra 1.8.2013 (60,5 mill kr) 7
Kommuneopplegget 2014 Vekst i samlede inntekter Vekst i frie inntekter Mrd kr 6 6 ½ 5 5 ½ Demografikostnader 3,1 NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Styrking av skolehelsetjenesten helsestasjon 0,2 Økte kostnader - gitt aktivitetsutvikling som de siste årene i barnevern, ressurskrevende tjenester, spesialundervisning 0,4 Økte pensjonskostnader (0,5-1,3)?
«.. vedtak som overstiger 935 000 kroner - svært mye mer kostnadskrevende for kommunene når de gjøres for eldre brukere enn for yngre. Dette kan være noe av grunnen til at eldre med svært store bistandsbehov i mindre grad enn yngre med tilsvarende funksjonsbehov får støtte til å bo hjemme» (FAFO-rapport 2012:62) «At personer som har særlig ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de har fylt 67 år, kan etter flertallets mening ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.» (Innst. S. nr. 231 (2006-2007)) Forslag: Innenfor den signaliserte veksten i samlede inntekter i 2014, utvide refusjonsordningen for personer som har vært under ordningen før fylte 67 år, og som har passert aldersgrensen. - A, ett årskull: ca 15 mill kr - B, full implementering ca 100 mill kr:
Prognose SSB folkeendring 2013-2014 (MMMM) Samlet folkevekst 1,3 pst Grupper Antall kommuner Nedgang i folketall 86 0 til 1,3 pst vekst 234 1,3 til 2,3 pst vekst 86 Over 2,3 pst 21
Ulik befolkningsvekst gir ulike utfordringer Anta at inntektsveksten neste år kun blir nok til å dekke demografi og pensjon da blir det ingen midler til å dekke økt aktivitet utover det som følger av demografi Det betyr: Kommuner med økning i folketallet kan ekspandere driften men økt befolkning krever samtidig økte investeringer Kommuner med nedgang i folketallet må innskrenke driften, om den økonomiske balansen skal opprettholdes i utgangspunktet gjelder det for de knapt 100 kommunene, med knapt 5 pst av folketallet, som forventes nedgang i folketallet også nedgang i folketallet kan gi økt investeringsbehov, skolesentralisering som eksempel
Forutsetninger for illustrasjon lokale beregning frie inntekter 2014 Nasjonal ramme for vekst i frie inntekter 2014 er satt til 4,5 mrd kr merk at proposisjonen har intervall 4,0 til 4,5 mrd kr for kommunene Skatteandelen er på 40 pst av samlede inntekter og er anslått til å utgjøre 2,1 mrd kr og resten er knyttet til innbyggertilskudd med 2,4 mrd kr Utgiftsutjevningen påvirkes av samlet vekst i frie inntekter og det er benyttet en nivåøkning av UB (utgiftsbehovet) med 85 pst av 4,5 mrd kr Andre deler av inntektssystemet holdes uendret Skatteandelene fra et gjennomsnitt av de siste årene (2010-2012) er benyttet ved beregning av skatter/netto skatteutjevning Det er benyttet uendret folketall (per 1.7.2012 og 1.1.2013) 12
Anslag økte frie inntekter 2014 for kommunene i Rogaland, 402,9 mill kr Knr Kommuner Samlet anslag realvekst Utslag Nivå anslag frie frie inntekter 2014 netto skatt inkl Innbyggertilsk/ inntekter 2013 mill kr endr i pst utj mill kr utjevn mill kr mill kr 1101 EIGERSUND 13,0 1,9 % 6,0 7,0 668,9 1102 SANDNES 61,0 1,9 % 30,3 30,6 3 174,5 1103 STAVANGER 116,6 1,9 % 62,4 54,2 6 159,2 1106 HAUGESUND 31,2 1,9 % 14,6 16,6 1 633,9 1111 SOKNDAL 3,2 1,8 % 1,3 1,9 172,6 1112 LUND 3,1 1,8 % 1,2 1,8 169,2 1114 BJERKREIM 2,7 1,8 % 1,1 1,6 148,1 1119 HÅ 15,2 1,9 % 7,0 8,3 784,8 1120 KLEPP 15,6 1,9 % 7,5 8,1 815,9 1121 TIME 14,9 1,9 % 7,3 7,7 779,7 1122 GJESDAL 9,5 1,9 % 4,5 5,1 500,8 1124 SOLA 22,2 1,9 % 11,4 10,8 1 177,3 1127 RANDABERG 9,4 1,9 % 4,6 4,8 498,9 1129 FORSAND 1,4 1,7 % 0,5 1,0 85,6 1130 STRAND 10,4 1,9 % 4,8 5,7 550,6 1133 HJELMELAND 2,8 1,8 % 1,1 1,7 160,9 1134 SULDAL 3,9 1,7 % 1,5 2,4 229,0 1135 SAUDA 4,4 1,8 % 1,9 2,6 252,4 1141 FINNØY 3,0 1,7 % 1,2 1,8 172,6 1142 RENNESØY 4,5 1,8 % 2,0 2,5 242,5 1144 KVITSØY 0,6 1,5 % 0,2 0,4 40,8 1145 BOKN 1,0 1,7 % 0,3 0,6 56,5 1146 TYSVÆR 9,4 1,9 % 4,2 5,3 501,8 1149 KARMØY 35,1 1,9 % 16,2 18,9 1 838,2 1151 UTSIRA 0,4 1,4 % 0,1 0,3 27,4 1160 VINDAFJORD 8,2 1,8 % 3,6 4,6 452,3 Fordelt nasjonalt pluss 4,5 mrd kr i frie inntekter med 2,1 mrd kr fra skatter og 2,4 mrd kr fra rammetilskudd 13
mill kr 120,0 Illustrasjon kommuneproposisjonen - vekst i frie inntekter 2014, mill kr faste 2013 priser 116,6 100,0 80,0 60,0 61,0 40,0 31,2 35,1 22,2 20,0-13,0 15,215,614,9 9,5 3,2 3,1 2,7 9,4 10,4 9,4 1,4 2,8 3,9 4,4 3,0 4,5 0,6 1,0 0,4 8,2 14
Pensjonspremier i 2013 Noe lavere pensjonspremier i 2013 pga av resultatet av lønnsoppgjøret Nye dødelighetsforutsetninger ifra 2018 fører til mer fonderinger i 2012, og mindre overføring til premiefond i 2013 Fører isolert til større premieavvik Pensjonskostnader 2014: Kostnadene øker også i 2014, men usikkert hvor mye fordi lønnsrealrenta ikke er fastsatt KS mener at denne bør fastsettes før kommuneproposisjonen
Mill kr. 1400 Den store X: hvor mye stiger pensjonskostnadene reelt i 2014? 1200 1000 800 600 400 800 400 200 500 500 500 0 amortisering premieavvik redusert lønnsrealrente 0,1 redusert lønnsrealrente 0,2 endring lønnsrealrente amortisering premieavvik 2012
Likebehandling kommunale og private barnehager 100% 98% 96% 94% 92% 90% 88% 86% 84% 82% 80% Minimumstilskudd til ikkekommunale barnehager 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Økonomisk likebehandling ønskes velkommen Urimelig at ikke det medfører likebehandling i forhold til plikter iht barnehageloven Store forskjeller i pensjonskostnader ingen konsekvens for tilskudd?
Selvkost kommunale barnehager Knr Kommune Driftstilskudd 2012 (selvkost) Driftstilskudd 2013 (selvkost) barn under barn under 3 år barn over 3 år 3 år barn over 3 år 1101 EIGERSUND 145 215 68 033 155 068 73 506 1102 SANDNES 164 127 78 813 166 127 79 924 1103 STAVANGER 168 558 82 567 175 854 86 306 1106 HAUGESUND 1111 SOKNDAL Kun private: nasjonal satser 1112 LUND 195 974 96 419 191 329 92 938 1114 BJERKREIM 1119 HÅ 169 040 82 350 152 013 72 621 1120 KLEPP 181 422 88 177 1121 TIME 160 469 76 536 168 743 81 011 1122 GJESDAL 168 877 81 274 180 550 87 760 1124 SOLA 176 229 85 292 171 651 82 784 1127 RANDABERG 165 717 79 574 163 410 78 298 1129 FORSAND Ingen private barnehager 1130 STRAND 163 356 77 811 152 375 71 407 1133 HJELMELAND 1134 SULDAL Ingen private barnehager Ingen private barnehager 1135 SAUDA 1141 FINNØY 1142 RENNESØY 1144 KVITSØY 1145 BOKN Ingen private barnehager Ingen private barnehager Ingen private barnehager 1146 TYSVÆR 155 800 73 333 166 000 80 000 1149 KARMØY 166 000 81 000 1151 UTSIRA Ingen private barnehager 1160 VINDAFJORD 30.05.2013
Samhandlingsreformen fortsatt ingen signaler om fullfinansiering Samhandlingsreformen er ikke fullfinansiert Særlig er utslagene for enkeltkommuner problematisk Pr. januar var estimatet at 226 kommuner hadde til sammen 332 millioner i minus for 2012 Rammetilskuddet har helt fra inngangen i 2012 vært lavere enn kommunenes faktisk sykehusforbruk. Dvs underfinansiering på 70 80 mill i utgangspunktet
Samhandlingsreformen: Kommuner som har tapt på medfinansiering i 2012 218 kommuner har tapt 323 mill kr Antall kommuner Taper under 100 kr per innb 103 Taper fra 100 til 200 kr per innb 57 Taper over 200 kr per innb 58
Samhandlingsreformen: Hva påvirker forskjeller mellom kommuner i medisinske sykehusinnleggelser? 1. Kommunens nærhet til sykehus («jo nærmere sykehus, desto dyrere for kommunen») 2. Ventetid på sykehus («jo kortere ventetid, desto dyrere for kommunen») 3.Sengekapasitet på sykehus («jo flere senger pr innbygger, desto dyrere for kommunen») Kilde: SØF-rapport nr. 01/13 (KS-FOU)
Lokale tall fra medfinansiering 2012 Siste regnskap Estimat be- Differanse Innlagt i på kommunenivå regnet IS for 2012 2012 kostnad per Avvik i forhold til IS2012 per 09.04.2013 31.12.2012 kr per kroner kroner kroner kroner kroner innb Sum fra kommunene 5 158 521 451 5 177 814 000-19 292 549 5 007 000 000-151 521 451-30 1101 Eigersund 12 337 587 12 504 000-166 413 14 281 950 1 944 363 134 1102 Sandnes 51 770 994 52 083 000-312 006 58 722 014 6 951 020 103 1103 Stavanger 104 923 121 105 619 000-695 879 116 305 936 11 382 815 89 1106 Haugesund 41 920 087 42 157 000-236 913 34 693 188-7 226 899-206 1111 Sokndal 2 726 426 2 759 000-32 574 3 672 727 946 301 291 1112 Lund 2 658 101 2 699 000-40 899 3 294 653 636 552 200 1114 Bjerkreim 1 813 842 1 804 000 9 842 2 602 259 788 417 288 1119 Hå 14 842 447 15 009 000-166 553 15 243 350 400 903 23 1120 Klepp 13 723 297 13 781 000-57 703 14 771 133 1 047 835 59 1121 Time 13 739 131 13 844 000-104 869 14 861 694 1 122 563 67 1122 Gjesdal 7 896 272 7 929 000-32 728 8 546 725 650 453 60 1124 Sola 18 128 963 18 134 000-5 037 20 315 209 2 186 245 92
Lokale tall fra medfinansiering 2012 Siste regnskap Estimat be- Differanse Innlagt i på kommunenivå regnet IS for 2012 2012 kostnad per Avvik i forhold til IS2012 per 09.04.2013 31.12.2012 kr per kroner kroner kroner kroner kroner innb Sum fra kommunene 5 158 521 451 5 177 814 000-19 292 549 5 007 000 000-151 521 451-30 1127 Randaberg 6 912 062 6 920 000-7 938 8 947 271 2 035 209 198 1129 Forsand 840 957 862 000-21 043 1 211 464 370 507 311 1130 Strand 11 298 371 11 343 000-44 629 10 894 851-403 519-35 1133 Hjelmeland 2 145 114 2 132 000 13 114 3 010 679 865 565 308 1134 Suldal 3 744 367 3 646 000 98 367 4 400 776 656 409 171 1135 Sauda 4 667 459 4 697 000-29 541 5 617 555 950 096 200 1141 Finnøy 2 344 244 2 330 000 14 244 3 228 684 884 439 299 1142 Rennesøy 3 013 850 3 017 000-3 150 3 765 456 751 606 171 1144 Kvitsøy 564 859 577 000-12 141 623 175 58 316 112 1145 Bokn 692 546 676 000 16 546 930 206 237 661 279 1146 Tysvær 11 406 693 11 444 000-37 307 9 529 117-1 877 576-182 1149 Karmøy 44 603 100 45 059 000-455 900 38 732 759-5 870 342-145 1151 Utsira 148 243 147 000 1 243 249 127 100 883 463 1160 Vindafjord 8 752 176 8 864 000-111 824 8 920 947 168 770 20
Kommunal medfinansiering rus/psykiatri Viktig at det ikke blir medfinansiering av rus/psykiatri fra 2014 Viktig med god og helhetlig prosess fremover for begrense risiko for brukerne unngå vridningseffekter begrense risiko for kommunene Viktig å utvikle gode styringsdata Behov for å teste ut modeller /piloter før implementering
Foreløpig oppsummering: Den varslede veksten i kommunenes frie inntekter er nødvendig for å oppfylle innbyggernes forventninger KS er tilfreds med at veksten i kommuneøkonomien i all hovedsak kommer i frie inntekter er vesentlig for å videreføre det handlingsrommet kommunene og fylkeskommunene trenger for å gjøre egne prioriteringer KS er fornøyd med at regjeringen ikke hasteinnfører en ny stor reform på rus og psykisk 25
Tillegg
Veksten drives fram av høy oljeinvesteringer og økt bruk av oljepenger 25,0 Oljeinvesteringer Vekst fra året før, prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0 2000 2004 2008 2012 2016 SSB 7.3.13 NBa 14.3.13 FIN 7.5.13 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
Samtidig som lave renter ute og lav prisvekst hjemme gir lave renter også i Norge 4,0 Konsumprisindeksen (KPI) Vekst fra året før, prosent 8,0 Pengemarkedsrente 3 mndr 3,5 7,0 3,0 6,0 2,5 5,0 2,0 4,0 1,5 3,0 1,0 2,0 0,5 1,0 0,0 2000 2004 2008 2012 2016 SSB 7.3.13 NBa 14.3.13 FIN 7.5.13 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 0,0 2000 2004 2008 2012 2016 SSB 7.3.13 NBa 14.3.13 FIN 7.5.13 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå
Avtakende kommunal inntektsvekst over tid, men samtidig vridning mot større andel frie inntekter
Netto driftsresultat - andel av kommunene 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 112 63 83 72 88 101 146 154 2011 2012 5,0 % 0,0 % Negativt 0-1,5 pst 1,5-3 pst Over 3 pst
Dette er Krd sin foil Premier og pensjonskostnader (mrd kr, kommuner og fylkeskommuner, kilde: KOSTRA/SSB) 30,0 28,0 26,0 24,0 22,0 Årets premieavvik Innbetalte premier Årets netto pensjonskostnad Samlet pensjonskostnad inkl amortisering 6,7 20,0 18,0 5,0 3,9 5,0 2,5 16,0 3,2 14,0 12,0 1,8 1,9 2,2 0,5 2,4 10,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 31
Reduksjon av beregningsrenten i livsforsikring dyrere premier i 2014 Forslag om redusert beregningsrente til 2 pst fra 1.1.2014 ned med 0,5 prosent. Finanstilsynet vil fastsette beregningsrenta før 1. juli 2013 Hva betyr dette for kommunesektoren? En redusert beregningsrente på 0,5 prosent vil medføre en kraftig økning i kommunesektorens pensjonspremier i 2014. Pensjonspremiene vil isolert sett øke med ca 3 mrd pga denne endringen Økt premieavvik i 2014
Reiser med kollektivtransport 2005-2014 Budsjettert antall i 2012 og framskrevet antall til 2014 160 150 140 130 120 110 100 90 80 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bilruter Båtruter Sporv./forstadsb. Totalt Passasjerveksten alene fører til økt behov for fylkeskommunal innsats på om lag 230 mill. kr i 2013. Det er forutsatt tilsvarende økt behov i 2014
140 130 120 Utvikling i barnevernet senere år 140 130 120 110 Utviklingen i spesialundervisning 110 100 100 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år 90 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning Utviklingen i ressurskrevende tjenester 190 Utviklingen i BPA 190 170 150 130 110 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16-66 år Ressurskrevende tjenestemottakere 170 150 130 110 90 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16-66 år BPA 30.05.2013
Økte inntekter, men begrenset handlingsrom for bedre tjenester via frie inntekter 30.05.2013
Sammenheng mellom liv og lære, eller øremerking i ny form? Innføring av bemanningsnorm i barnehage innen 2020. Én voksen pr tre småbarnsplasser og én voksen pr to storbarnsplasser «Det bør ikkje innførast føresegner om faglege kompetansekrav, krav til visse leiarfunksjonar, bemanningsnormer og liknande» Lovproposisjon («blankofullmakt») med forslag om hjemmel til forskriftsfesting av forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere
Økt bosetting av flyktninger Positivt at boligtilskuddet til kjøp og bygging av boliger foreslås økt til inntil 40%. Det foreslås en økning av rammen for boligtilskudd i 2013 med 33,3 mill kr. - Et skritt i riktig retning for å løse bosettingsbehovet. Rammen bør økes ytterligere skal behovet for 2014 dekkes Svært positivt at satsene i integreringstilskuddet foreslås å økes med 250 mill fra 2014. Dette utgjør 4-5 % i tillegg til den årlige lønns og prisjusteringen.
Økt bosetting av flyktninger Kommunene skal bosette flere flyktninger raskere Oslo (NTB): Landets kommuner skal i løpet av året tilby bolig til 7.500 flyktninger. Det er 1.300 flere enn i fjor.
Ny kommunelov må styrke selvstyret En helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret er en positiv oppfølging av KS og Stortingets ønske KS forventninger: - Klar rettslig forankring av det kommunale selvstyret - Prinsippet om rammestyring bør inn i loven - Avklare lovverket rundt kommunal parlamentarisme - Tydeliggjøre folkevalgtes vilkår retter og plikter - Endre reglene om statlig klagebehandling av kommunale vedtak
Innovasjon er underveis IKT-utvikling i offentlig sektor må samordnes, og nye modeller for finansiering og organisering må utvikles. IKT er nasjonal infrastruktur, vi trenger en NTP for IKT Regjeringen må øke bevilgningen til å fullføre pågående arbeid med meldingsutbredelse i helsesektoren for å effektivisere og kvalitetssikre samhandling i helse- og omsorgssektoren Viktig å satse på velferdsteknologi i kommunene, men er bekymret for at det nå bygges opp statlige strukturer som ikke vil få praktisk effekt i kommunene. Viktig med videre støtte til arbeid med KommIT-programmet, men forventer at også sektordepartementene bidrar til dette arbeidet
IKT-utviklingen må samordnes og det må satses på ehelse IKT-utvikling i offentlig sektor må samordnes, og nye modeller for finansiering og organisering må utvikles. IKT er nasjonal infrastruktur, vi trenger en NTP for IKT. Rregjeringen må øke bevilgningen til å fullføre pågående arbeid med meldingsutbredelse i helsesektoren for å effektivisere og kvalitetssikre samhandling i helse- og omsorgssektoren Viktig å satse på velferdsteknologi i kommunene, men bekymret for at det nå bygges opp statlige strukturer som ikke vil få praktisk effekt i kommunene. KS er glad for videre støtte til arbeid med KommIT-programmet, men forventer at også sektordepartementene bidrar til dette arbeidet.