Noen kommentarer fra KS

Transkript

1 Noen kommentarer fra KS I tråd med våre forventninger? Hva er bra og hva er vi bekymret for?

2 KS forventninger og påpekninger i forkant innspill til regjeringen At de reelle demografikostnadene for kommunesektoren vil vokse med anslagsvis 3,4 mrd kroner fra 2013 til Dette utgiftsbehovet vil helt, eller i all hovedsak, måtte dekkes av kommunesektoren innenfor veksten i frie inntekter. At økte pensjonskostnader for kommunesektoren i 2014, ut over det som vil kompenseres gjennom den kommunale deflatoren, må dekkes. Økende premieavvik medfører økt sannsynlighet for at disse kostnadene øker reelt, samtidig som kostnaden vil påvirkes av forholdstall KRD fastsetter senere i år i regelverket for beregning av pensjonskostnader. At det over tid har vært en trendmessig underliggende utgiftsvekst til ressurskrevende tjenester i helse- og omsorgssektoren, til barnevern og til spesialundervisning som er vesentlig høyere enn hva som følger av befolkningsveksten alene i de aktuelle aldersgruppene. Gitt at denne utviklingen fortsetter også inn i 2014, må vekst i frie inntekter ligge over summen av demografi og pensjon, for å oppleves som «status quo» i kommunesektoren.

3 KS og innspill i forkant forts: betydelig økt statlig bidrag til drift og investeringer i kollektivtrafikk, særlig i byområdene, allerede fra Nye, sterkt økte anslag for vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet nødvendiggjør også en økt inntektsramme Det er også et sterkt behov for et vedlikeholdsløft, både av skoler, andre kommunale bygg, og vann/avløpsnettet for å redusere vedlikeholdsetterslepet, og dermed også øke robustheten til offentlig infrastruktur mot konsekvenser av klimaendringer. KS gjentar kravet om at samhandlingsreformen må fullfinansieres, jfr. endelige tall for kommunal medfinansiering i Fare for betydelig omdømmerisiko. KS vil peke på behovet for bedre økonomiske virkemidler for å øke kommunenes mulighet til å bygge utleieboliger for prioriterte grupper i boligmarkedet samt til å kunne iverksette gode integreringstilbud, jfr. det presserende behovet for å få ned antallet personer med godkjent opphold som venter i mottak på bosetting i kommunene.

4 KS og innspill i forkant forts: opptrapping av likebehandling av private og kommunale barnehager, barnevernssatsing med mer, må tas høyde for. KS peker på at det i løpet av mars og april vil fremmes en rekke stortingsmeldinger som vil kunne inneholde politiske signaler om satsinger på områder hvor kommunesektoren leverer tjenester. Dersom eventuelle satsinger er ønsket å få reelle konsekvenser gjennom økt aktivitet fra kommunesektoren i 2014 må regjeringen varsle det allerede i Kommuneproposisjonen. KS viser spesielt til den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagene. KS forutsetter at eventuelle statlige strammere krav om bemanningsnormer vil være fullfinansiert, uten negative konsekvenser for rammen for vekst i frie inntekter. Samtidig er KS kritisk til at en slik eventuell satsing kan fortrenge eller svekke andre høyere prioriterte satsinger, som i sterkere grad kan styrke grunnlaget for robuste velferdstjenester i framtiden. Blant slike høyere prioriterte områder i kommunesektoren er de punkter som er nevnt overfor, eller behovet for å følge opp den varslede innovasjonsstrategien for kommunal sektor med nødvendige midler.

5 Så kom proposisjonen, noen av våre reaksjoner: Nødvendig vekst for kommunene Den varslede veksten i kommunenes frie inntekter er nødvendig for å oppfylle innbyggernes forventninger, mener kommunesektorens organisasjon KS. Regjeringen varsler en vekst i kommunenes frie inntekter på 5 5,5 milliarder kroner i Dette er påkrevet for å kunne innfri de løfter som er gitt, mener styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen: - Jeg minner om at på nesten alle områder kommunene og fylkeskommunene har ansvar for i dag, vokser oppgavene. Det gjelder både omsorgstjenester, skole, barnehager, barnevern og samferdsel. Da er dette helt nødvendig for å kunne yte innbyggerne de tjenestene de forventer, sier KS-lederen. fornøyd med at regjeringen har hørt på oss, og ikke hasteinnfører en ny, stor reform på rus og psykisk helse innenfor Samhandlingsreformen. Her trengs mer tid for å bygge opp den nødvendige kompetansen, og vi ønsker et fortsatt tett og godt samarbeid med statlige myndigheter for å sikre gode tjenester også for disse gruppene, understreker Helgesen. KS er tilfreds med at veksten i kommuneøkonomien i all hovedsak kommer i de frie inntektene. Dette er vesentlig for å videreføre det handlingsrommet kommunene og fylkeskommunene trenger for å gjøre egne prioriteringer.

6 Befolkningsvekst tar en brorpart Regjeringen en økning i frie inntekter på 5 5 ½ mrd kroner. Dette er en betydelig inntektsøkning, men befolkningsveksten spiser opp mer enn halvparten. Etter KS beregninger vil rundt 3,1 mrd kroner av veksten i frie inntekter gå med bare til å tilby samme standard og dekningsgrad på tjenestene i 2014 som i 2013, gitt uendret produktivitet Kostnadsveksten kan anslås på ulike måter: Sterk arbeidsinnvandring bidrar særlig til befolkningsveksten. Men den aller største kostnadsøkningen er knyttet til den sterke veksten i aldersgruppen år og det økte behovet for pleieomsorgstjenester.

7 Momenter for Oppland For mange kommuner i Hedmark og Oppland er det en befolkningsnedgang; og samtidig en betydelig økende andel innbyggere over 67 år. Det blir derfor viktig å se på inntektene basert på befolkningsreduksjon og samtidig økende behov for kommunale tjenester til eldre innbyggere. Andre forhold som binder opp økninger i frie inntekter er pensjonskostnadene, vedlikehold av bygg, veger og annen infrastruktur.

8 Samhandlingsreformen medfinansiering men ikke fullfinansiering Noen kommuner har større utgifter enn inntekter på å gjennomføre samhandlingsreformen. Makronivå kan det se ut som reformen er fullfinansiert. På mikronivå er det annerledes. Ca 220 kommuner har større utgifter enn inntekter på reformen. Innenfor Sykehuset Innlandet HF er det store forskjeller: Kommunene i Oppland har samlet nær 11,6 million i mindreforbruk fra øking i ramme for 2012 etter dekning av samlede kostnader til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter:. Kommunene i Hedmark, kommer samlet ut med et merforbruk på nær 3 millioner. Høyeste merforbruk i en kommune i Oppland er ca NOK , og høyeste mindreforbruk er NOK Dette er forhold som gir noen kommuner behov for innsparing og effektivisering, mens andre har større handlingsrom. (se vedlegg dette er oppdaterte data etter april noe etterberegning gjenstår)

9 Hva er KS opptatt av når det gjelder samhandlingsreformen og psykisk helse/rus? KS er positive til at det vurderes nye økonomiske virkemidler innen rus og psykisk helse, hvis de bidrar til å gi brukerne et mer helhetlig og koordinert helsetilbud. KS mener at en innføring av nye virkemidler for hele landet forutsetter: Kunnskap om hva som fremmer gode pasientforløp En vurdering av økonomiske risikofaktorer for kommunene Et godt datagrunnlag om aktuelle pasientgrupper KS mener at kunnskapsgrunnlaget i dag er for usikkert til at kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare kan innføres allerede fra KS mener det bør gjennomføres forsøk med ulike samhandlingsmodeller herunder økonomiske virkemidler - mellom kommunesektoren og helseforetakene, før det innføres generelle ordninger.

10 Kommuneproposisjonen 7. mai 2013 gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rus. I tillegg er Helsedirektoratet bedt om å beskrive mulige tiltak for å bedre kvaliteten på registreringen av utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med disse spørsmålene. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene omhandler også rus og psykisk helse. Samarbeidsavtalene skal brukes som et aktivt virkemiddel til å styrke samhandlingen innenfor rus og psykisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene. Det er også undertegnet en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Reformen følges nøye opp blant annet gjennom bredt anlagt følgeforskning i regi av Norges forskningsråd og et forvaltningsmessig følge-medopplegg i regi av Helsedirektoratet.

11 Noen lokale bekymringer fra en kommune Gjøvik som eks. har ikke nok kompetanse eller personell, og usikre på hvilken kompetanse vi trenger. Uavklart hva som ligger i kommunalt behandlingsansvar Hva forventes når vi skal ta over mer, sett i lys av at dette er et område som ikke er godt finansiert eller fulgt opp i 2. linjetjenesten pr. idag. Erfaringsmessig tror vi forventningene og presset blir vesentlig til bedre tjenester og oppfølging Hvordan blir finansieringen fordelt, med tanke på at byer har mye større utfordring enn mindre kommuner. Rusmisbrukere trekkes til bysentrum. Hvordan vil det defineres utskrivningsklar for denne gruppen? For enkelte krever dette lengre prosesser Forventes det akuttplasser i kommunen også her? Og hvordan skiller vi hva er hva, når det er relativt vanskelig å få innleggelse i dag? Vi må bygge opp flere heltidsbemannede botilbud Vi bør finansieres litt i forkant for å kunne forberede, det har vi ikke økonomiske rammer til i dag, og vi bør ha litt tid til det. Pluss tydelig bestilling!

12 Veldig mye annet med konsekvenser for kommunene Ny gjennomgang av kommuneloven og eget kapittel om lokaldemokrati Eget kapittel om innovasjon Mange statlige styringssignaler på enkeltområder, hva innebærer de for kommunene?? Styrking av boligtiltak og integreringstilskudd for bosetting av flyktninger (under KRD) IT-samordning i kommunesektoren KOMMIT

13 Fortsatt god økonomisk vekst i Norge veksten ute ventes å nærme seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge Vekst fra året før, prosent 4,0 5,0 3,0 2,0 1,0 4,0 3,0 0,0 2,0-1,0-2,0-3,0-4, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 1,0 0,0-1,0-2, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

14 Veksten i Norge er drevet fram av høye oljeinvesteringer og økt bruk av oljepenger 25,0 Oljeinvesteringer Vekst fra året før, prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

15 Lave renter ute og lav prisvekst hjemme har gitt lave renter også i Norge 4,0 Konsumprisindeksen (KPI) Vekst fra året før, prosent 8,0 Pengemarkedsrente 3 mndr 3,5 7,0 3,0 6,0 2,5 5,0 2,0 4,0 1,5 3,0 1,0 2,0 0,5 1,0 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 0, SSB NBa FIN Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå

16 Rekordhøy arbeidsinnvandring har gitt sterk befolkningsvekst, ventes å fortsette Kilde: SSB Gir økt arbeidstilbud og dermed økt potensiell BNP vekst Gir økt etterspørsel og behov for boliger og offentlig infrastruktur 16

17 Avtakende kommunal inntektsvekst, men samtidig vridning mot større andel frie inntekter

18 Høyt investeringsnivå har gitt sterk gjeldsvekst, men noe dempet de to siste årene Gjeld 2012: Bto ca 350 mrd kr, netto ca 160 mrd kr, nto rentebærende ca 115 mrd kr

19 Revidert budsjett endringer for 2013 Redusert lønnsvekst lønnsveksten anslås nå til 3 ½ pst i RNB mot tidligere 4 pst pris- og lønnsvekst (deflatoren) nedjustert fra 3,3 til 3 pst Merskattevekst i fjor, skatteanslaget for 2013 justeres ikke Økt tilsagnsramme for tilskudd til utleieboliger Økt minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager

20 Kommuneopplegget 2014 Vekst i samlede inntekter Vekst i frie inntekter Mrd kr 6 6 ½ 5 5 ½ Demografikostnader 3,1 NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Styrking av skolehelsetjenesten helsestasjon 0,2 Økte kostnader gitt aktivitetsutvikling som de siste årene i barnevern, ressurskrevende tjenester, spesialundervisning 0,4 Økte pensjonskostnader (0,5 1,3)?

21 3,1 mrd i økte demografikostnader må dekkes av frie inntekter i 2014

22 Pensjonspremier i 2013 Noe lavere pensjonspremier i 2013 pga av resultatet av lønnsoppgjøret liten datolønnsvekst Nye dødelighetsforutsetninger fra 2018 førte til økte fonderinger i 2012, og mindre overføring til premiefond i 2013 fører isolert til større premieavvik Pensjonskostnader 2014 kostnadene øker også i 2014, men usikkert hvor mye fordi lønnsrealrenta ikke er fastsatt KS mener at denne bør fastsettes før kommuneproposisjonen

23 Mill kr. Illustrasjon: Hvor stor blir den reelle økningen i pensjonskostnad i 2014?

24 Reduksjon av beregningsrenten i livsforsikring dyrere premier i 2014 Forslag om redusert beregningsrente fra på 0,5 prosent. Ny rente på 2 pst Finanstilsynet vil fastsette beregningsrenta før 1. juli 2013 Hva betyr dette for kommunesektoren? en redusert beregningsrente på 0,5 prosent vil medføre en kraft økning i kommunesektorens pensjonspremier i 2014 pensjonspremiene vil isolert sett øke med ca 3 mrd pga denne endringen gir økt premieavvik i 2014, og dermed økte kostnader i 2015

25 Antall reiser med kollektivtransport budsjettert for 2012 og framskrevet til 2014 Passasjerveksten alene fører til økt behov for fylkeskommunal innsats på om lag 230 mill. kr i Det er forutsatt tilsvarende økt behov i 2014

26

27 Økte inntekter, men begrenset handlingsrom for bedre tjenester via frie inntekter Bevilgninger først gitt som øremerkede tilskudd (f eks barnehager) er senere innlemmet i frie inntekter men oppgavene er fortsatt pålagt

28 ANDRE TEMA

29 Samhandlingsreformen fortsatt ingen signaler om fullfinansiering Samhandlingsreformen er ikke fullfinansiert Særlig er utslagene for enkeltkommuner problematisk pr januar var estimatet at 226 kommuner hadde til sammen 332 millioner i minus for 2012 Rammetilskuddet har helt fra inngangen i 2012 vært lavere enn kommunenes faktiske sykehusforbruk, dvs underfinansiering på mill i utgangspunktet

30 Kommunal medfinansiering rus/psykiatri Viktig at det ikke blir medfinansiering av rus/psykiatri fra 2014 Viktig med god og helhetlig prosess fremover for å begrense risiko for brukerne unngå vridningseffekter begrense risiko for kommunene Viktig å utvikle gode styringsdata Behov for å teste ut modeller /piloter før implementering

31 Kunnskapsdepartementet To prosentpoeng økning i opptrapping mot full likebehandling av kommunale og ikke kommunale barnehager i 2013 utover økningen i statsbudsjettet Varsling av innføring av bemanningsnorm, tilsynsoverføring og gjennomgang av barnehageloven når budsjettmessig dekning Lovproposisjon («blankofullmakt») med forslag om hjemmel til forskriftsfesting av forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere

32 Likebehandling av kommunale og private barnehager Øker tilskuddet til private barnehager fra 94 til 96 pst aktualiserer behovet for at kommunene kan justere tilskuddet som følge av forskjellige pensjonsordninger i private og kommunale barnehager Likebehandling også på plikter 14a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Følgende vilkår må være oppfylt: barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager

33 Sammenheng mellom liv og lære, eller øremerking i ny form? «Det bør ikkje innførast føresegner om faglege kompetansekrav, krav til visse leiarfunksjonar, bemanningsnormer og liknande» Innføring av bemanningsnorm i barnehage innen Én voksen pr tre småbarnsplasser og én voksen pr to storbarnsplasser Lovproposisjon («blankofullmakt») med forslag om hjemmel til forskriftsfesting av forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere

34 Økt bosetting av flyktninger Positivt at boligtilskuddet til kjøp og bygging av boliger foreslås økt til inntil 40% Det foreslås økt ramme for boligtilskudd i 2013 med 33,3 mill kr et skritt i riktig retning for å løse bosettingsbehovet rammen bør økes ytterligere skal behovet for 2014 dekkes Svært positivt at satsene i integreringstilskuddet foreslås økt med 250 mill fra 2014 utgjør 4-5 % i tillegg til den årlige lønns og prisjusteringen

35 Økt bosetting av flyktninger Kommunene skal bosette flere flyktninger raskere Oslo (NTB): Landets kommuner skal i løpet av året tilby bolig til flyktninger, flere enn i fjor

36 Ny kommunelov må styrke selvstyret En helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det kommunale selvstyret en positiv oppfølging av KS og Stortingets ønske KS forventninger klar rettslig forankring av det kommunale selvstyret prinsippet om rammestyring bør inn i loven avklare lovverket rundt kommunal parlamentarisme tydeliggjøre folkevalgtes vilkår retter og plikter endre reglene om statlig klagebehandling av kommunale vedtak

37 IKT IKT-utvikling i offentlig sektor må samordnes Nye modeller for finansiering og organisering må utvikles IKT er nasjonal infrastruktur, vi trenger en NTP for IKT Regjeringen må øke bevilgningen til å fullføre pågående arbeid med meldingsutbredelse i helsesektoren for å effektivisere og kvalitetssikre samhandling i helse- og omsorgssektoren Viktig å satse på velferdsteknologi i kommunene KS er bekymret for at det nå bygges opp statlige strukturer som ikke vil få praktisk effekt i kommunene Viktig med videre støtte til arbeid med KommITprogrammet, men forventer at også sektordepartementene bidrar til dette arbeidet

38 Foreløpig oppsummering Den varslede veksten i kommunenes frie inntekter er helt nødvendig for å kunne yte innbyggerne de tjenestene de forventer KS er tilfreds med at veksten i kommuneøkonomien i all hovedsak kommer som frie inntekter er vesentlig for å videreføre det handlingsrommet kommunene og fylkeskommunene trenger for å gjøre egne prioriteringer KS er fornøyd med at regjeringen ikke hasteinnfører en ny, stor reform for rus og psykiatri