Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Like dokumenter
De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Råvarekilder for omega 3 oljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Pilotprosjekt for olje og hydrolysat fra

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Funkisfisk for folk flest

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Norsk satsing på Omega 3 til functional food

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

Informasjon om Olivita

Prosjekt "Markedsmuligheter for umoden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild"

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Akvafakta. Prisutvikling

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

RUBIN-konferansen 2007 Marine biprodukter utfordringer, perspektiver og kommersialisering Stjørdal 7. og 8. februar 2007

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Pelagiske landindustrien - utfordringer i alle ledd i verdikjeden

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

MARINE OLJER HELSEMESSIGE KONSKVENSER AV PROSESSERING SENIORFORSKER JAN PETTERSEN FISKERIFORSKNING

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Akvafakta. Prisutvikling

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Bærekraftige fôrressurser

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Markedsmuligheter for «umoden» rogn fra Nordsjøsild og NVG-sild

Mange gode drivkrefter

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Marine ingredienser Smakebiter på aktuelt regelverk. FHF Marint restråstoff Gardermoen 28. november 2013 Gunn Harriet Knutsen

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Akvafakta. Prisutvikling

Månedsrapport pelagiske fiskerier

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Et sjømatkonsum i endring

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

og fra pelagisk industri (sild)

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Akvafakta. Prisutvikling

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Separasjon og tørking av lakseblod

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Naturlige kosttilskudd

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

Et nytt haveventyr i Norge

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Akvafakta. Prisutvikling

Transkript:

Norske råvarekilder for Omega-3 oljer. Kan disse konkurrere med utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Fiskeolje Landbruksolje Landbruksolje -100 000 000 tonn Fiskeolje 1 000 000 tonn Landbruksolje Fiskeolje

Omega 3 Fiskeolje Linfrøolje Fiskeolje- linfrøoljeproduksjon Fiskeolje Linfrøolje Fiskeolje Linfrøolje Omega 3 innhold 30 % Omega 3 innhold - 58 %

Fiskeolje landbruksolje vekst Sum total fiskeoljeproduksjon 1600 1400 1200 1000 tonn 1000 800 600 400 200 Sum total fiskeoljeproduksjon 0 1976 1980 1985 1990 1995 2000 2001 2002 2003 År

Marine oljer er omega 3 og EPA-DHA DHA-DPA DPA ++ MARING

Oljetype Dagens produksjon tonn Vekst potensial % EPA og DHA i oljen (overslag) Kommentarer Marine oljer skeolje fra dustrifisk 1 000 000 Ikke vekst Redusert mer til konsum 18 og 12 % i Sør- Am olje Hovedskalig industrifisk fra Sør-S Amerika skeolje fra skjær Usikkert Mulig økning villaks + pelagiske 6 og 9 % i olje fra avskjær sild/makrell Evt. økning - økt bearbeiding konsumfisk, utnyttelse ikke utnyttet avskjær. Ytterligere økning mer industrifisk til konsum verolje (vill) 30 40 000 200 000 11 og 10 % Torske- og annen leverolje kseolje ppdrettslaks) < 20 000 40 000 200 000 6 og 9 % Minst potensial slo. Høyeste H slo + hode + avskjær r når n r alt blir filetert. EPA-DHA avhengig av tilførsel i fôretf lolje < 3000 < 10 000 5 og 10 % Kontroversielt rillolje, kun i ntarktis 1-22 000 50 000 20 og 10 % Bestandsestimering vanskelig, EPA-DHA estimat usikkert pga. fåf data og variasjon i data Andre oljer ndbruksveks r, og linfrøolje 100 000 000 600 000 Store Nei Linfrøolje olje- ALA, noe omdannes i kroppen til EPA og DHA MO oljer Liten Store Ja Tar noen år å utvikle. Kontroversielt.

Noen spørsm rsmålstegn ved utenlandske oljer? (data fra Tuominen & Esmark 2003/FaO)

Noen spørsm rsmålstegn 2 Verdens befolkning spiser for lite fisk! FN oppfordrer derfor til at fisk skal gåg direkte til humant konsum ikke til oppmaling til mel og olje

Noen spørsm rsmålstegn 3

Noen spørsm rsmålstegn 4 Mange sier at det er mye dårlig d olje påp markedet, oksydert og med miljøgifter, er det det???, Seriøse bedrifter følger f European parmacopia som stiller krav til kosttilskudd, legemiddel og ff, Variasjoner mellom batcher eksistere selvfølgelig lgelig og det er et vist spillerom i pharmacopia Det er alltid god olje tilgjengelig dersom en vil betale, Pronova kjøper selvsagt den beste oljen

Marine oljer Norge og Verden Verdens oljeproduksjon - Norges oljeproduksjon Verdens oljeproduksjon Norges oljeproduksjon Råstoff fiskeri eller oppdrett

Økt verdiskapningspotensial for oljeproduksjon basert påp Norsk råstoff Vekstpotensial over 100 000 tonn Pris 15 kr/kg Potensial over 1,5 milliarder kr Også mulighet for økt verdiskapning på det som tas opp i dag

Norske råstoffkilder og potensialer ljetype Dagens produksjo n tonn Potensial tonn Kommentarer skeolje dustrifisk 10-15 15 000 Ingen økning. Kan gå ned Kan øke igjen dersom det blir loddefiske skeolje skjær elagisk nsumfisk) 20 000 30-75 000 Laveste potensialtallet innebærer fiskeoljeproduksjon av dagens mengde biprodukter. Høyeste H forutsetter at all fisk (sild og makrell) går g r til konsum som filetert vare og at alt avskjær r brukes til oljeproduksjon verolje 2-33 000 20 000 Inklusive lever fra torsk, sei og hyse. Ved mer oppdrett av torsk mye større kvantum kseolje ppdrett) 8 000 20 75 000 Laveste verdi er kun slo. Høyeste H er slo pluss hoder og avskjær r når n r alt blir filetert. Produksjonen vokser lolje < 400 1 300 Forutsetter økt uttak av sel illolje og nen dyre - 0 40 000 Vanskelig å estimere grunnet stor variasjon i betandsestimat

Norske marine oljer i forhold til fra resten av verden Innhold riktige fettsyrer EPA-DHA ++ Miljøgifter Ferskhet Teknologi/logistikk/infrastruktur Kompetanse

Riktige fettsyrer EPA -DHA innhold i Norsk og Utenlansk olje 30 25 % av fettsyrene 20 15 10 5 0 Verden Norge I utgangspunktet er Norsk råstoff mindre vert enn annet råstoff når det gjelder omega 3 EPA-DHA

Men store variasjoner i fettinnhold Kan gjøre en del med å ta ut når råstoffet er best og i mengde EPA- DHA i ulike kilder Fettinnholdet i dansk sild 4,5% og 31,6 % (Danish food comp. data 2006) Norske tall for sild og makrell viser variasjoner påp henholdsvis 10-20 % og 18-30 % (Falch et al 2006). Oljetype Torske lever olje Torske lever olje Torske lever olje EPA-DHA DHA-DPA DPA (% av fettsyrene) 8,8 / 24,3 / 1,3 6,9 / 11,0 / 0,9 13,8 / 8,9 / n.r Referanse DFCD* 2007 USDA 2006 Yazawa 1995 Torske lever olje 7,0-16,0 / 6,0-18,0 / n.r BNF** 2005

Omega 3 viktig ja vel, men hva med de andre stoffene i oljen??? Kunnskapsmangel?? Vet vi egentlig hva vi sammenligner og hva det hjelper mot, greit med ren epa-dha (eks. omacor) Studier er vanskelige og kostbare Mange studier er gjennomført påp syke mennesker og en har fått f effekt, ikke nødvendigvis n at det er preventiv effekt påp friske mennesker Flere studier og sammenligninger er kun gjort med fiskeolje uten mer dokumentasjon, eks hva med oksydasjonsnivået et, Hvorfor indikere studier at det er mer effektivt å spise fisk enn å spise tilsvarende mengde omega 3 (EPA-DHA) Alt dette gjør r sammenligning av kilder vanskelig

Hvordan sitter fettsyrene Triglyserid Fosfolipid

Delvis basert på Leaf 1987

Norske råvarer r kan ha andre helsemessige fordeler Først omega 3, sås EPA-DHA, sås DPA, og det er flere langkjedete fettsyrer Torskeleverolje har A og D vitamin Lakseolje inneholder antioksydanter Krillolje inneholder antioksydanter, flavenoider og mye av fettsyrene sitter i fosfolipider Selolje har fettsyrene i andre posisjoner i triglyseridmolekylet Hvor gode er sammenligningsstudiene og hva vet vi om samspillseffekter?

Miljøgifter i Norge og Verden Korn og frø Fett fra dyr Produkt Vegetabils olje Kjøtt og ben mel Fiskemel fra stillehavet Gjennomsnitt 0.1 0.2 0.2 1.0 0.14 Variasjon 0.01-0.4 0.4 0.1-1.5 1.5 0.1-1.5 1.5 0.5-3.3 0.02-0.25 0.25 Fiskeolje fra stillehavet 0.61 0.16-2.6 Fiskemel fra europa Fiskeolje fra europa 1.2 4.8 0.04-5.6 0.7-20 Tabell 6.2. Dioksin nivå i utvalgte matprodukter. Data beskrevet som ng (nanogram = 10-9) WHO-TEQ per kg tørrstoff. Data from the Report of the Scientific Committee on Animal Nutrition (SCAN) of the EC, November 2000.

Reduksjon miljøgifter Ta ut når n r fettinnholdet i fisken er er høyt h da blir % innholdet av miljøgifter i oljen mindre Olje kan renses, er det da noe problem? Til humant konsum blir oljen renset uansett for å få bort smak

Ferskhet Vi har muligheter for å få et helt fersk råstoff, r og dersom det fokuseres påp rask optimal håndtering h og prosessering kan vi fåf en minimalt oksidert olje Vi vet at oksydert olje utenfor European Pharmacopoeia gir dårligere d enn innfor, men vet vi nok om fordeler med svært lite oksidert olje? Kan vi rense bort oksidasjonsprodukter eller gjør r vi noe med oljen stabiliteten etc.? Råolje kan se ut som å inneha andre funksjonelle egenskaper en raffinert olje basert påp samme råstoffr

Råstoff fiskeri - oppdrett Store fremtidige potensial kommer innen oppdrett Styre sluttproduktet med fôretf Renset fiskeolje i fôr f r gir ikke miljøgifter i olje Svært fersk (også delvis mulig fra pelagisk industri) Store kvantum påp en plass, kontinuerlige leveranser

Norsk fortrinn hele verdikjeden Råstoff Råoljeproduksjon Raffinering Oppkonsentrering Råstoff Og produksjon Vi har bedrifter helt til topps i verdiskapningspyramiden Fôrprodusenter fisk og dyr Kosttilskuddprodusenter Dagligvareprodusenter Legemiddelprodusenter Ferdigvare

Logistikk - transport God infrastruktur og effektiv logistikk Transportavstand, dersom vi prosesserer eget råstoff r og selger ferdigvare i vårt v nærområde Hvert tonn fiskeolje transporteres i dag i snitt 5000 km, noe som skyldes lang transport ut fra Sør-Amerika. S Dette resulterer i et betydelig CO2 utslipp

Streng offentlig styring og kontroll eksempelvis offentlige overvåkings kings-program på miljøgifter, offentlig kontroll av matkvalitet, streng kontroll av fiskekvoter, etc.

Høy y kompetanse Dette er et vanskelig og sammensatt område hvor det tar lang tid og bygge opp kunnskap, stort norsk fortrinn, ikke mange av våre v nasjoner som sitter påp råstoff sitter på et sås høyt kompetansenivå både i forskning og i industri, eksempel antallet pateneter

Norske oljeindustri muligheter Ja noen forutsetninger Ikke gåg på kvantumsmarked med uforedlet bulkolje Sats påp bedre betalte markeder og tenkt dette fra starten når n r en henter råstoff, r best mulig håndteringh (Kan kanskje være v vanskelig med de kvantum en får f r av oppdrettslaks i alle fall i starten, men her kan en lage god olje for bruk i hvitfiskfôr )

Få til et verdikjedesamarbeid mellom Norske aktører i hele verdikjeden og utnytt vår v kompetanse Ikke start oljeproduksjon uten og ha med de andre ledd i verdikjeden

Tilgang behov EPA-DHA i verden Regner tilgjengelig mengde 1 million tonn olje 20% EPA-DHA, dvs 200 tusen tonn EPA-DHA Anbefalt daglig inntak voksne 0,3-0,5 0,5 g/dag, dvs 0,1-0,2 0,2 kg per person og år Befolkningens behov 6,5 milliarder mennesker gir et totalbehov påp 650 1200 tusen tonn Og hva med dyr og fisk