Nasjonalt råd for lærerutdanning

Nasjonalt råd for lærerutdanning Innføring av ny karakterskala i lærerutdanningen. September 2002

Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) oppnevnte 28. februar 2002 en adhocgruppe for å arbeide med problemstillinger knyttet til innføring av ny karakterskala i lærerutdanningene. Gruppa har avholdt 2 møter 18. april og 6. mai. Leder av arbeidsutvalget i NRLU, Geir Botten, deltok innledningsvis i gruppas første møte. Gruppa har hatt kort tid og begrensede ressurser til disposisjon. Vi har derfor ikke kunnet legge opp til noen omfattende utredning av de spørsmål som er stilt i mandatet. Vi mener likevel at dette dokumentet er et godt utgangspunkt for videre bearbeiding i de enkelte fagmiljø. Tidsfrist for å levere delinnstilling var satt til 20. mai, og frist for endelig innstilling er satt til 15. september. Gruppas foreløpige rapport ble diskutert på møte i NRLU 13. juni 2002 i Bodø. Kommentarer som framkom i dette møtet, er i noen grad innarbeidet i rapporten. Særlig gjelder dette samsvar i ordbruk i tabell 2. Med dette overleveres adhocgruppas rapport. Arne Hestholm (leder) Asbjørn Folkvord (sign.) Trine Hammer (sign.) Peter van Marion (sign.) Anne Øie (sign.) ii

Innholdsfortegnelse Forord...ii Innholdsfortegnelse...iii 1. Oppnevning og mandat... 4 1.1. Oppnevning... 4 1.2. Mandat... 4 2. Bakgrunn og målsetting... 6 3. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for de enkelte karaktertrinn... 7 3.1. Betegnelser, tallekvivalenter og generell kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier 7 3.2. Fagspesifikk kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier... 8 3.3. Bestått/ikke bestått... 11 4. Relativ eller fast forankring av karakterskala... 12 5. Konverteringstabeller... 13 6. Lokalt arbeid med innføring av ny karakterskala... 15 7. Oppsummering... 16 Vedlegg 1:... 17 iii

1. Oppnevning og mandat 1.1. Oppnevning Arbeidsutvalget (AU) i Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) vedtok i møte 28. februar å oppnevne en adhocgruppe for arbeid med innføring av ny karakterskala ved lærerutdanningene. I adhocgruppa ble følgende medlemmer oppnevnt: Asbjørn Folkvord Førsteamanuensis Høgskolen i Nord-Trøndelag Trine Hammer Student Høgskolen i Sør-Trøndelag Arne Hestholm Førstelektor Høgskolen i Sør-Trøndelag Peter van Marion Førsteamanuensis Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Anne Øie Dekanus Høgskulen i Volda Arne Hestholm ble oppnevnt som leder for gruppa. I tillegg til de oppnevnte medlemmene, har seniorkonsulent Gunnar Bendheim ved Høgskolen i Sør-Trøndelag deltatt som sekretær for gruppa. 1.2. Mandat I vedtaket fra AU framgår følgende mandat for gruppa: Formål og oppgave: Den vedtatte innføringen av ny karakterskala bør resultere i mer sammenlignbare resultater mellom institusjoner og mellom fagområder enn ved praktisering av dagens norske karakterskala i gjeldende regelverk. Spredning på resultater skal i større grad samsvare, og fagmiljøene må utvikle større felles forståelse for hvordan en bruker beståttkarakterene. Arbeidsutvalget i NRLU oppnevner ei ad hoc-gruppe som får som oppgave å vurdere og gi en tilråding om hvordan den nye karakterskalaen bør tas i bruk av lærerutdanningsinstitusjonene. Forslaget ad hoc-gruppa kommer fram til bør kunne brukes som hjelp til det videre arbeidet med fagspesifikke kriterier eller sensorveiledninger ved de ulike fag som inngår i lærerutdanningene. I oppnevningsbrevet til medlemmene framgår videre: " I mandatet står det også at arbeidet skal bidra til større forståing for korleis ein brukar beståttkarakterane, men det vil også vere ønskjeleg at gruppa ser på kvar grensene mellom bestått/ikkje bestått, og kva grunnlaget for å bestå eller stryke i fag i lærarutdanninga skal vere." Gruppa forstår mandatet slik at en skal se på bruk av selve karakterskalaen, og ikke karaktersetting eller evaluering i en bredere kontekst. Formuleringene i oppnevningsbrevet om bruk av beståtte karakterer synes noe uklar, og kan forståes på to måter: hvordan en bruker en skala bestående av to vurderingsuttrykk Side 4 av 17

(bestått/ikke bestått), eller en mer allmenn vurdering av hva som skal til for å bestå de ulike emner innenfor lærerutdanningen. Gruppa har i hovedsak lagt den første forståelsen til grunn, og har et eget punkt om bruk av bestått/ikke bestått. Når det gjelder den mer allmenne vurdering av hva som skal til for å oppnå en bestått karakter, følger det noe av de forslag til kvalitative vurderingskriterier, jf. pkt 3.2. Gruppa er her noe i tvil om NRLU har ment at denne gruppa skal gå mer eksplisitt inn på de enkelte fagene, og foreslå hvilke krav som må være oppfylt for å bestå. I utgangspunktet anser en det som vanskelig for denne gruppa å kunne utføre en slik oppgave. Til det kreves en bredere faglig sammensetting. Gruppa mottar gjerne utdypinger og presiseringer fra NRLU på hva som er ment på dette punktet. Side 5 av 17

2. Bakgrunn og målsetting I St. meld. 27 (2000-2001) foreslo departementet innføring av en ny felles karakterskala for høgre utdanning i Norge. I Ot.prp. nr 40 (2001-2002) er dette manifestert gjennom følgende forslag til ny 50 nr 6: 6.Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er ikke lagt konkrete føringer på betegnelser for de enkelte karaktertrinn eller gitt noen generell kvalitativ beskrivelse av de enkelte karakterene. Imidlertid har myndighetene, både i St.meld 27 og Ot.prp. 40, forutsatt at sektoren koordinerer arbeidet med innføring av ny karakterskala. Koordineringsbehovet oppstår ikke minst ved at det er en uttrykt målsetting i stortingsmeldingen at en ny karakterskala skal bidra til en bedre forståelse av hva de enkelte karakteruttrykk innebærer. I langt større grad enn hva som har vært tilfellet så langt, skal en gitt karakter gi samme forståelse av studentenes prestasjon uavhengig av utdanning og institusjon. I brev til Studieutvalget i UHR av 07.01.02 har studiedirektørene ved universitetene bedt om at Studieutvalget bidrar til koordinering av arbeidet med ny karakterskala. Bl.a. ber en om at de enkelte fagråd utarbeider kvalitative beskrivelser av hva de ulike karakterer betyr. I brevet omtales også en rekke sentrale problemstillinger som bør avklares for å oppnå en felles nasjonal bruk av skalaen. NTNU har allerede fra høsten 2001 tatt i bruk den skala som nå innføres for hele sektoren. Det samme har enkelte fagmiljø ved andre institusjoner. I samband med dette foreligger det et omfattende materiale både av institusjonsintern og allmenn art. Adhocgruppa har bl.a. basert sitt arbeid på: - Mål med mening. En utredning om etablering av en felles nasjonal karakterskala. Rapport 1/2000. Det norske universitetsråd. - Diverse materiell utarbeidet i det interne arbeidet ved NTNU. - Brev av 07.01.02 fra studiedirektørene ved universitetene til Studieutvalget i UHR. - Rammeplan for allmennlærerutdanning av 01.07.99 Side 6 av 17

3. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for de enkelte karaktertrinn 3.1. Betegnelser, tallekvivalenter og generell kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier I utredningen "Mål med mening" gikk flertallet inn for en femdelt skala for beståtte karakterer, som nå er foreslått i lovproposisjonen, og at følgende betegnelser og generelle kvalitative beskrivelse ble knyttet til de ulike symbolene: Tabell 1: Forslag til betegnelser og generell kvalitativ beskrivelse i "Mål med mening". Generell, kvalitativ beskrivelse av Symbol Betegnelse vurderingskriterier Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan A Fremragende bruke kunnskapen selvstendig. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke B Meget god kunnskapen selvstendig. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i C God fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. D Nokså god Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Ved innføring av ny karakterskala ved NTNU er betegnelsen for karakter D endret fra NOKSÅ GODT til BRUKBAR. Den generelle kvalitative beskrivelsen er imidlertid uendret i forhold til forslaget i "Mål med mening". Gruppa mener prinsipielt at betegnelser for de enkelte karaktersymboler, og overordnede generelle kvalitative beskrivelser i størst mulig grad bør være sammenfallende for alle institusjoner og utdanninger. Det synes i utgangspunktet naturlig å slutte seg til det forslaget som er gjengitt i tabell 1. I forhold til målet om felles betegnelser for alle institusjoner/utdanninger, bør en likevel vurdere betegnelse for karakteren D. Dette fordi NTNU har valgt en annen betegnelse brukbar. Ut fra en rent språklig betraktning finner ikke gruppa at det er store forskjeller på betegnelsene nokså god og brukbar. I Bokmålsordboka gis brukbar betydningen Middels god/akseptabel, mens nokså god kan finne sine synonymer i ganske/temmelig god. I forslaget i tabell 1 er de tre midterste karakterene gitt betegnelser som knytter karakteren an til ulike nivåer av godt, mens bare beste og dårligste karakter avviker fra dette. Dette gir etter gruppas vurdering en stringent bruk av betegnelser. Ved sammenslåing av delkarakterer mener gruppa hovedmodellen må være at endelig karakter fastsettes skjønnsmessig av faglærer/sensor på grunnlag av delkarakterer. Bare i unntakstilfeller hvor spesielle forhold tilsier det, kan tallekvivalenter brukes for å beregne Side 7 av 17

sluttkarakterer tallmessig. I disse tilfellene bør en benytte de ekvivalentene som er anbefalt i "Mål med mening". Oppsummering: Gruppa anbefaler at en benytter de betegnelser som ble benyttet i "Mål med mening", gjengitt i tabell 1: Fremragende, Meget god, God, Nokså god, Tilfredsstillende. Gruppa anbefaler at en ved innføring av ny karakterskala legger til grunn de generelle kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier som ble foreslått i "Mål med mening", gjengitt i tabell 1. Gruppa anbefaler prinsippalt at sammenslåing av delkarakterer gjøres skjønnsmessig av sensor 1, men at en i spesielle unntakstilfeller benytter følgende tallekvivalenter ved automatisk sammenslåing av delkarakterer: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. 3.2. Fagspesifikk kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Et sentralt punkt i studiedirektørenes brev av 070102 er at det enkelte nasjonale fagråd må utarbeide felles fagspesifikke 2 kvalitative beskrivelser av vurderingskriterier, da dette vil bidra til å sikre mest mulig lik bruk av karakterskalaen. Gruppa vurderer dette som et viktig område som reiser en rekke spørsmål: 1. Hvilke formål skal en fagspesifikk beskrivelse tjene? 2. Hvor detaljert skal slike beskrivelser være, og hvordan skal de kommuniseres? 3. Er det mulig å lage en slik samlet beskrivelse for lærerutdanning? 4. Bør det lages beskrivelser for det enkelte fag, eller grupper av fag, i lærerutdanningen? Formål med fagspesifikk kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier. Studiedirektørene har pekt på at slike spesifikke beskrivelser er nødvendige for å sikre mest mulig ensartet bruk av skalaen. De mener at alle i de respektive fagmiljø må delta i utarbeidelsen, slik at karaktersystemet blir godt kjent og integrert i vurderingsarbeidet. Dette er et aktverdig og legitimt formål, som gruppa slutter seg til. Gruppa ser det som noe problematisk at det er kort gjenstående tid til skalaen skal tas i bruk, og at det derfor vil være vanskelig å oppnå noen stor grad av involvering i utarbeidelsen av beskrivelse. Gruppa mener at ved utarbeidelse av fagspesifikke kriterier, må det legges stor vekt på at disse skal gi utfyllende informasjon i forhold til den generelle beskrivelsen. Dersom fagspesifikke beskrivelser bare blir en omskriving av de generelle, er det vanskelig å se at det tjener noen hensikt å utarbeide slike. For å oppnå slik utfyllende informasjon bør den utdanning beskrivelsen gjelder kunne "gjenkjennes" i selve beskrivelsen, dvs. at den er i stand til å fange opp forhold som er essensielle og/eller særegne for den utdanningen det gjelder. For å få til dette er det viktig å ta utgangspunkt i målformuleringene for utdanningen. Det bør 1 Begrepet sensor kan her omfatte både intern og ekstern bedømmer av prestasjon. 2 Fag er her i utgangspunktet bredt definert, og må ikke forveksles med det enkelte kurs/emne. Side 8 av 17

også være slik at spesifikke beskrivelser tjener til å gjøre selve karakterfastsettingen lettere, og å gjøre det lettere for studentene å forstå hvorfor den bestemte karakteren er satt. I vedlegg 1 har vi gjengitt noen fagspesifikke beskrivelser som er utarbeidet ved NTNU. Gruppa gir ikke noen vurdering av om en mener disse er gode eller dårlige, de er kun ment som generelle eksempler på hvordan dette kan gjøres. Generelt kan en tenke seg kvalitative beskrivelser av vurderingskriterier på mange nivå: for høgre utdanning generelt (se tabell 1), for den enkelte utdanning/det enkelte fag (se tabell2), for det enkelte emne/eksamen. Ny karakterskala som pedagogisk virkemiddel. Gruppa mener at de kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier som nå kan knyttes til den nye skalaen, i større grad åpner for at karakterskalaen kan benyttes som et pedagogisk hjelpemiddel. Det vil danne et viktig grunnlag for kommunikasjon mellom studentene og fagmiljø/faglærer om faglige krav, studentens faglige utvikling etc. Dette gjelder særlig i forhold til andre aspekter av kvalitetsreformen som mer vekt på langsgående evaluering gjennom utdanningen, varierte evalueringsformer etc. Samtidig må en kunne bruke de kvalitative beskrivelsene til å vinkle fagene i lærerutdanningen mer inn mot lærerprofesjonen. De fagspesifikke kriteriene må være konsistente i forhold til målene for profesjonen, og for det enkelte fag. Det vil også sette krav til fagmiljøene i forhold til at en må utvikle evalueringsformer som faktisk er i stand til å måle studentenes prestasjoner i forhold til fagenes/profesjonens mål. Vurderingen av studentenes prestasjoner må med andre ord både bli mer valid, og mer reliabel. Fagspesifikke beskrivelser for lærerutdanningene? Lærerutdanningene er mangfoldige i sin struktur og oppbygging. De dekker ulike deler av utdanningssystemet, et mangfold av fag og har en mangfoldig målstruktur for hva studentene skal oppnå gjennom utdanningen. Utdanningene dekker hele utdanningssystemet: barnehage, grunnskole og videregående opplæring (allmenne fag og yrkesfag). Utdanningene består av fag som spenner over de naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagområdene. Innenfor de enkelte fagene skal studentene i varierende grad oppnå; faktiske kunnskapsmål, praktiske ferdighetsmål og didaktiske mål. Fellesnevneren er at studentene gjennom å erverve seg faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endrings- og utviklingskompetanse, skal oppøves til å mestre en profesjon som lærer. Ut fra dette mangfoldet har det utviklet seg en rekke ulike tradisjoner innenfor de enkelte fag og institusjoner. Dette vil i utgangspunktet gjøre det vanskelig å utarbeide felles beskrivelser for vurderingskriterier gjeldende for lærerutdanning som helhet. Også innenfor de enkelte fag har en mange ulikheter knyttet både til faglig profil og tradisjoner, som kan vanskeliggjøre utarbeidelsen av felles kriterier. Innenfor de enkelte fagene har en ikke noe system av nasjonale faglige møteplasser som er velegnet for å arbeide med slike beskrivelser. Side 9 av 17

Selv om det kan pekes på en rekke slike vanskeligheter, må en søke å oppnå det overordnede formålet om å utvikle så ensartet bruk av skalaen som mulig. Gruppa har vært i tvil om en skulle forsøke å utarbeide en beskrivelse som kunne være retningsgivende for hele lærerutdanningen, eller om en skulle konsentrere seg om å påpeke noen sentrale momenter som de enkelte fagmiljø ved institusjonene burde legge vekt på ved utarbeidelse av lokale beskrivelser. Gruppas primære oppgave er å forsøke å yte bistand til det enkelte fagmiljø, og til de enkelte sensorer, når ny skala skal tas i bruk. Det beste ville derfor være om en kunne komme fram til en overordnet anbefalt beskrivelse for lærerutdanningene, som så kunne utdypes for de enkelte fag/eksamener ved institusjonene. I ny lærerutdanning vil rammeplaner være mer overordnede, og mindre detaljerte og styrende, noe som gir muligheter for de enkelte institusjoner til å profilere sine fag ulikt. Fagspesifikke kvalitative kriterier bør derfor utarbeides lokalt, bl.a. for å ansvarliggjøre de enkelte fagmiljø i forhold til implementering av ny karakterskala. Om beskrivelsen utarbeides felles eller lokalt, er det i hovedsak de samme momenter som bør vektlegges. I stikkordsform er dette: Evne til refleksjon. Kunnskapsnivå. Ferdighetstilegnelse. Selvstendighet. Samhandlingsevne. Kompetanse i praktisk yrkesutøving. Selv om ikke alle begreper bør, eller kan, innarbeides i selve beskrivelsen, ligger de likevel til grunn for denne. Det gjør også de 5 sentrale kompetanseområdene for lærerutdanningen, og det er viktig å ha de sentrale målsettinger for øyet. I henhold til forskrift for allmennlærerutdanningen er det grad av måloppnåelse som skal reflekteres i det karakteruttrykk som gis. På denne bakgrunn har gruppa utarbeidet forslag til kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningene. Disse framkommer i tabell 2. Gruppa mener at denne beskrivelsen får fram essensen i det som særpreger lærerutdanning. Samtidig er den generell nok til å kunne dekke de fleste fag og vurderingsordninger, enten det dreier seg om avsluttende eksamen eller langsgående evaluering. Beskrivelsen bør kunne gi et grunnlag for lokal utarbeidelse av en mer detaljert beskrivelse knyttet til den enkelte eksamen, evt. også mer generelt for de enkelte fag. En håper at denne beskrivelsen kan være en hjelp i den skjønnsutøvelse som må ligge til grunn for å fastsette karakterer etter den nye karakterskalaen. For at en slik beskrivelse skal oppfylle formålet som normerende i forhold til ensartet bruk av skalaen, er det nødvendig at beskrivelsen er gjenstand for løpende diskurs i de enkelte fagmiljø. Det er også viktig at det er full åpenhet om vurderingskriteriene i forhold til studentene, og at kravene for å oppnå de enkelte karakterer er klart kommunisert. I denne sammenheng finner gruppa det ønskelig at den beskrivelsen institusjonene velger å legge til grunn (det være seg denne eller en annen), tas inn i fagplanen. Side 10 av 17

Tabell 2 Forslag til kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning. Symbol Betegnelse A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god. Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningene. Har solide kunnskaper, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Har begrensede kunnskaper og noe evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Utilstrekkelige kunnskaper om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Oppsummering: Gruppa har utarbeidet en overordnet kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningene, jf. tabell 3. Gruppa går inn for at NRLU anbefaler denne beskrivelsen overfor de institusjoner som driver lærerutdanning. Gruppa oppfordrer til at det både i nasjonale fora og lokalt i fagmiljøene initieres en løpende diskurs om det nye karaktersystemet. 3.3. Bestått/ikke bestått Lovforslaget åpner for at en kan benytte karakterene bestått/ikke bestått. Dette innebærer at når en benytter bestått/ikke bestått som karakter, skal det foretas en konkret vurdering av prestasjonsnivå. Dette til forskjell fra arbeidskrav som ikke underkastes noen nærmere vurdering enn at de faktisk er utført. I slike tilfeller mener gruppa at en bør avstå fra å bruke termene bestått/ikke bestått, men heller benytte godkjent/ikke godkjent. I dag reguleres det i stor grad i rammeplan i hvilke tilfeller en kan benytte bestått/ikke bestått. Gruppa har ikke oversikt over hvordan dette blir i den nye planen for lærerutdanning. Flere av medlemmene mener at en bør være forsiktig med å utvide bruken av bestått/ikke bestått. Side 11 av 17

Særlig legger en vekt på at både studenter og arbeidsgivere bør ha krav på mer detaljert informasjon om en kandidats prestasjoner enn det som ligger i en bestått vurdering. Generelt er det viktig å ha en klar oppfatning av hvilket prestasjonsnivå som er nødvendig for å oppnå en bestått karakter i de tilfeller en slik brukes. Det er ikke uten videre gitt at en kan jevnføre dette til grensen mellom E og F i den graderte skalaen. Likevel er gruppa opptatt av at det ikke skal innføres to ulike skalaer. Det finnes en åpenbar fellesnevner mellom den graderte skalaen, og bestått/ikke bestått. Denne fellesnevneren er at kandidaten har oppfylt minimumskravene. Disse minimumskravene vil selvsagt variere mellom utdanninger, emner og eksamener. I noen tilfeller vil minimumskravet kunne være at kandidaten har "alt rett", men dette vil være unntak. Særlig når en bruker en så grovdelt skala som bestått/ikke bestått, er det viktig med klar kommunikasjon til studenter og andre om hva som er minimumskravene for den enkelte prøven. Ved vurdering etter en så grovdelt skala er det avgjørende at en får tatt tilstrekkelig hensyn til de forholdene som er særegne for lærerprofesjonen i vurderingskriteriene. Gruppas anbefaling til kvalitative beskrivelser av vurderingskriteriene når en benytter bestått/ikke bestått, er gjengitt i tabell 3. Tabell 3 Bestått Har innenfor alle de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring- og utvikling) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Ikke bestått Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk, endring- og utvikling), som ligger under det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Oppsummering: Gruppa mener at en utvidet bruk av bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk kan skje etter grundige faglige overveielser med særlig vekt på at informasjon og tilbakemelding til studentene blir godt ivaretatt. Bestått/ikke bestått skal ikke benyttes for rene arbeidskrav som ikke underlegges noen nærmere vurdering enn at de er utført. For slike tilfeller anbefaler gruppa at en benytter godkjent/ikke godkjent. Gruppa anbefaler en kvalitativ beskrivelse av vurderingsuttrykket slik dette framkommer i tabell 3. 4. Relativ eller fast forankring av karakterskala I stortingsmelding 27 knyttes den nye karakterskalaen an til ECTS (European Credit Transfer System). ECTS er ingen egentlig karaktersla, men et instrument for å sammenligne karakterer fra ulike land/karaktersystemer. Utgangspunktet for systemet var en kvantitativ tilnærming til hvordan karakterer er fordelt innen de enkelte systemer. Det er også gitt en kortfattet kvalitativ beskrivelse i ECTS. I ECTS er det satt mål for fordeling mellom de ulike karakterene, slik at det skal være 10% A osv. Side 12 av 17

I "Mål med mening" har en knyttet den foreslåtte norske skalaen opp mot ECTS, ved å si at den relative fordelingen kan variere innenfor et intervall på 20% i forhold til ECTS. Dette er illustrert i tabell 4. Tabell 4 Relative fordelinger i "Mål med mening" symbol A B C D E Betegnelse Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig ECTSfordeling Rammeverdier 10 % 8-12 % 25 % 20-30 % 30 % 24-36 % 25 % 20-30 % 10 % 8-12 % Beskrivelse av rangeringskriterier Utmerker seg klart framfor de andre Over gjennomsnittet Gjennomsnittlig Under gjennomsnittet Langt under gjennomsnittet Selv om en har angitt en slik numerisk fordeling, har en lagt til grunn at dette kun gjelder over lengre tid, for et betydelig antall kandidater og for større fagområder. Gruppa vil advare sterkt mot at det legges for stor vekt på den relative fordelingen av karakterer. En slik statistisk fordeling av karakterer er bare interessant å se på over en lengre tidsperiode. Særlig om det sees i sammenheng med andre forhold som evt. kan bidra til å forklare skjevheter i fordelingen. I sensuren av den enkelte eksamen og den enkelte besvarelse, må det være den kvalitative beskrivelsen av vurderingskriteriene som danner grunnlag for å fastsette en bestemt karakter. Karakterskalaen må med andre ord ha en fast, ikke relativ forankring. Med et slik utgangspunkt vil en oppleve at det i samme emne kan gis mange gode karakterer ett, år og mange svake karakterer det neste. En vil også kunne oppleve at karakternivået varierer noe over tid, for eksempel relatert til inntaksnivået til den enkelte utdanningen. Dette er etter gruppas oppfatning uproblematisk, så lenge karaktersettingen gir et så korrekt uttrykk som mulig for kandidatenes prestasjoner i forhold til vedtatte mål og vurderingskriterier. Oppsummering: Gruppa ønsker å understreke at bruken av karakterskalaen må ha en fast forankring i den kvalitative beskrivelsen av vurderingskriteriene for utdanningen/faget. Ved sensur av den enkelte eksamen, er den relative fordelingen av karakterer uten interesse. 5. Konverteringstabeller Ved innføring av ny karakterskala ved NTNU ble det samtidig truffet vedtak om at alle vitnemål/karakterutskrifter bare skulle skrives ut med bruk av en karakterskala. Dette førte til et behov for å konvertere alle gamle karakterer i eksamensprotokollen til den nye skalaen. NTNU har lagt ned et betydelig arbeide for å utarbeide konverteringstabeller til dette formålet. Side 13 av 17

Gruppa har ikke noen oversikt over om de øvrige utdanningsinstitusjonene kommer til å konvertere gamle karakterer på samme måte som NTNU. Blant de institusjonene som er representert i gruppa, er det ikke lagt opp til noen slik konvertering. Gruppa legger til grunn at det ikke har vært uvanlig å utstede vitnemål/karakterutskrifter med mer enn ett karaktersystem, og at dette så langt ikke har skapt problemer. Dette forutsetter selvsagt at skalaene forklares tilstrekkelig. Gruppa ønsker i utgangspunktet at den nye karakterskalaen skal stå på egne ben, og brukes på sine egne premisser uten at en skjeler for mye til tidligere skala. Med mindre det skal foretas en faktisk konvertering, ser gruppa ikke noe behov for at det utarbeides konverteringstabeller til bruk/hjelp i selve sensurarbeidet. Det er langt viktigere at en legger vekt på å utvikle det kvalitative uttrykket, øver seg i bruk av den nye skalaen, og innarbeider nye ord og nye beskrivelser. De fleste erfarne sensorer/faglærere vil nok ha en innarbeidet "konverteringstabell" i hodet. Denne vil være en del av sensors verktøyskrin ved den faktiske sensuren. Det viktige er at sensor bruker sin erfaring og sitt skjønn i forhold til den nye skalaen. Basert på erfaring vil sensor ha en oppfatning av hva en kan forvente av for eksempel en alminnelig/gjennomsnittlig god prestasjon. Denne prestasjonen må så innplasseres i den nye skalaen i forhold til den beskrivelse av vurderingskriteriene som er gitt. Hvilke verktøy sensor ellers benytter i sitt arbeid med sensuren, ser ikke gruppa det som sin oppgave å vurdere. Oppsummering: Gruppa mener at det ikke er behov for å utarbeide konverteringstabeller til bruk/hjelp i det faktiske sensurarbeidet. Den nye skalaen må brukes på sine egne premisser. Dersom en eller flere institusjoner vedtar å konvertere gamle karakterer til ny skala, må det utarbeides konverteringstabeller lokalt. Før en starter et slikt konverteringsarbeid, er det viktig at en har etablert en kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene. Side 14 av 17

6. Lokalt arbeid med innføring av ny karakterskala Parallelt med at det innføres ny karakterskala, svekkes det lovpålagte kravet om ekstern sensur i alle eksamener. Dette vil kunne innebære at kommunikasjon om evaluering og karaktersetting på tvers av institusjonsgrensene svekkes over tid. En slik utvikling vil gjøre det vanskelig å nå målsettingen om at karakterskalaen skal brukes så ensartet som mulig. Gruppa mener det er viktig at både NRLU og de enkelte institusjoner bidrar aktivt til å motvirke en slik utvikling. NRLU kan bidra til at diskusjon om karakterskalaen jevnlig settes på dagsorden i nasjonale fora. For de enkelte institusjonene mener gruppa det er viktig at diskusjon omkring, og videreutvikling av de kvalitative beskrivelser av vurderingskriterier på ulike nivå, innarbeides som en naturlig del av kvalitetssikringsarbeidet. Herunder må en også sørge for å sikre seg tilstrekkelig eksterne innspill til, og vurdering av, sensurarbeidet. Nettverkssamarbeid om videreutvikling av kvalitative beskrivelser og bruk av karakterskalaen, vil også være et virkemiddel for å motvirke et evt. ytre press om større relativisering av karaktersettingen. For institusjonene er det også viktig at det er åpenhet om de vurderingskriterier som benyttes. De kvalitative beskrivelsene av vurderingskriteriene en velger å legge til grunn for evalueringsarbeidet, må kommuniseres til studentene på en klar og utvetydig måte. Gruppa finner det ønskelig at disse innarbeides som en del av fagplanene. For de enkelte fagmiljø/faglærere kan det være et selvstendig poeng at ny karakterskala, med mer detaljerte kvalitative beskrivelser enn det en tidligere har hatt, kan utnyttes som et pedagogisk virkemiddel i den løpende veiledningen av studenter. Noen utførlig utredning av dette faller utenfor gruppas mandat, men en finner det likevel riktig å påpeke dette. Side 15 av 17

7. Oppsummering Innenfor de ressurser gruppa har hatt til disposisjon har det ikke vært mulig å gjennomføre noen omfattende utredning av de problemstillinger som er reist i mandatet. Det har heller ikke vært mulig å innarbeide noen bred faglig diskurs, ut over diskusjonene internt i gruppa, i det arbeidet som er gjort. Gruppa har kommet fram til følgende hovedkonklusjoner: Gruppa anbefaler at en benytter de betegnelser som ble benyttet i "Mål med mening", gjengitt i tabell 1: Fremragende, Meget god, God, Nokså god, Tilfredsstillende. Gruppa anbefaler at en ved innføring av ny karakterskala legger til grunn de generelle kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier som ble foreslått i "Mål med mening", gjengitt i tabell 1. Gruppa anbefaler prinsippalt at sammenslåing av delkarakterer gjøres skjønnsmessig av sensor, men at en i spesielle unntakstilfeller benytter følgende tallekvivalenter ved automatisk sammenslåing av delkarakterer: A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Gruppa har utarbeidet en overordnet kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningene, jf. tabell 3. Gruppa går inn for at NRLU anbefaler denne beskrivelsen overfor de institusjoner som driver lærerutdanning. Gruppa oppfordrer til at det både i nasjonale fora og lokalt i fagmiljøene initieres en løpende diskurs om det nye karaktersystemet. Gruppa mener at en utvidet bruk av bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk kan skje etter grundige faglige overveielser med særlig vekt på at informasjon og tilbakemelding til studentene blir godt ivaretatt. Bestått/ikke bestått skal ikke benyttes for rene arbeidskrav som ikke underlegges noen nærmere vurdering enn at de er utført. For slike tilfeller anbefaler gruppa at en benytter godkjent/ikke godkjent. Gruppa anbefaler en kvalitativ beskrivelse av vurderingsuttrykket slik dette framkommer i tabell 3. Gruppa ønsker å understreke at bruken av karakterskalaen må ha en fast forankring i den kvalitative beskrivelsen av vurderingskriteriene for utdanningen/faget. Ved sensur av den enkelte eksamen, er den relative fordelingen av karakterer uten interesse. Gruppa mener at det ikke er behov for å utarbeide konverteringstabeller til bruk/hjelp i det faktiske sensurarbeidet. Den nye skalaen må brukes på sine egne premisser. Dersom en eller flere institusjoner vedtar å konvertere gamle karakterer til ny skala, må det utarbeides konverteringstabeller lokalt. Før en starter et slikt konverteringsarbeid, er det viktig at en har etablert en kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene. Side 16 av 17

Vedlegg 1: A B Meget god C God D E F Nokså god/ "brukbar". Sivilingeniørutdanning/NTNU Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser særdeles gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. Kandidaten viser god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av denne kunnskapen. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i Symbol Betegnelse Fremragende Tilstrekkelig men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse Ikke bestått eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av denne kunnskapen Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, kunnskapselementene. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. Examen philosophicum/ntnu Program for lærerutdanning/ntnu Utførlig gjengivelse som viser god forståelse av stoffet. Meget god oversikt over aktuelle teorier. Viser svært god evne til argumentativ fremstilling og sammenligning av teorier. God gjengivelse som viser forståelse av stoffet. God oversikt over aktuelle teorier. Viser god evne til argumentativ fremstilling og sammenligning av teorier. Tilfredsstillende gjengivelse av stoffet. God oversikt over aktuelle teorier. Viser evne til sammenhengende fremstilling og i noen grad til å sammenligne teorier. Svak gjengivelse av stoffet. Dårlig oversikt over aktuelle teorier. Refererende fremstilling og med lite relevant stoff. For mangelfull gjengivelse og behandling av stoffet. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Utmerker seg klart framfor de andre. Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Over gjennomsnittet. God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Gjennomsnittlig. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Under gjennomsnittet. Mangler oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Langt under gjennomsnittet. Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Side 17 av 17