SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN
|
|
|
- Svein-Erik Berge
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 SENSORVEILEDNING FOR BACHELOROPPGAVEN DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
2 2 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Om sensurarbeidet Oppnevning I henhold til Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, 12 Sensur pkt 3, er det fastsatt at det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver. Ved bruk av to eller flere sensorer sier forskriften videre at ved uenighet er det ekstern sensor som har det avgjørende ord Frister for vurdering Fra Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger 12 pkt 11: Bacheloroppgaver: 6 uker etter innleveringsfrist*. (Innleveringsfrist er normalt satt til 15. mai.) *Merk at ettersendelsesfrist av papirer for søknad om opptak til masterstudier/påbyggingsstudier ved andre høgskoler/universitet er satt til 1. juli. Ved vurdering av bacheloroppgaver ber vi om at dette tas hensyn til (dette gjelder altså bare for studenter som søker opptak til studier ved andre institusjoner enn ved UiS). Masteroppgaver: 12 uker etter innleveringsfristens utløp. (Innleveringsfrist er normalt satt til 15. juni.) Taushetsplikt Vi gjør oppmerksom på at sensorer for Universitetet i Stavanger har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13: Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet Unntatt offentlighet Innleverte bacheloroppgaver ved UiS er som hovedregel offentlige, men noen av oppgavene er unntatt offentlighet, jf offentleglova. Dette kan være begrunnet med forretningsforhold som er viktig å hemmeligholde eller andre forhold som kan ha konkurransemessig betydning. Om en oppgave er åpen eller unntatt offentlighet kommer frem av a) at forsiden på oppgaven er rød, og b) at det står oppført på vedlagte sensurskjema. 1.2 Honorar Lønnsplassering Universitetet i Stavanger beregner lønn til eksterne sensorer ut fra statens hovedtariffavtale C- tabell. I hovedsak benyttes fire alternative lønnstrinn som: Professor, dosent/ førsteamanuensis, førstelektor/universitetslektor, amanuensis/universitetslærer (for nærmere informasjon om lønnstrinn og satser, se honorarskjema vedlagt oversendelsesbrevet). Sensorer som har sin hovedstilling innenfor universitets- og høgskolesektoren og som er høyere lønnsplassert enn lønnstrinnene angitt i vedlagte honorarskjema, kan tilbys tilsvarende
3 3 lønnstrinn ved UiS. Lønnstrinnsplasseringen må da dokumenteres med kopi av lønnslipp som vedlegges honorarskjemaet. Sensorer som ikke er kompetansevurdert i forhold til vitenskapelig stilling innenfor universitets- og høgskolesektoren, vil få en intern vurdering av kompetansenivå i henhold til stillingens kvalifikasjonskrav Norm for tidsbruk For bacheloroppgaver honoreres for 4 timer pr oppgave Utbetaling av lønn Honorarskjema og kontrakt som er mottatt på lønningskontoret ved fakultetet i løpet av den første uka i måneden, vil bli utbetalt den 12. i måneden etter. Skjema og kontrakt som mottas etter dette, vil ikke bli utbetalt før den 12. to måneder etter innlevering. 1.3 Kontaktinformasjon Dersom du lurer på noe i forbindelse med informasjonen over, kan du ta kontakt med oss på e-postadressen: [email protected] eller på telefon VURDERING AV OPPGAVER Det blir oppnemnt ekstern sensor etter forslag fra fagansvarleg. Sensor saman med fagansvarleg gir karakter.
4 Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag. Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT). Beskrivelsene er laget i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Beskrivelsene brukes for alle bacheloroppgaver i ingeniørfag etter ny rammeplan fra og med våren Trinn i Betegnelse Beskrivelse: karakterskalaen A Fremragende 1. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har svært god ingeniørfaglig innsikt og viser fagkunnskap på meget høyt nivå 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en svært overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en svært relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med svært høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som avansert og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god 1. Meget god prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har meget god ingeniørfaglig innsikt og viser fagkunnskap på høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en meget overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en meget relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med meget høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som meget godt og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.
5 5 C God 1. God prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har god ingeniørfaglig innsikt og viser gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en god måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en relevant og i hovedsak tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med god kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til refleksjon og skiller stort sett tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god 1. Klar akseptabel prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har nokså god ingeniørfaglig innsikt og viser nokså gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan stort sett benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en hovedsakelig relevant og tydelig problemstilling, der målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet har klart akseptabelt nivå. 5. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig 1. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har tilstrekkelig ingeniørfaglig innsikt og viser tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan til en viss grad benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling, der målene med oppgaven er beskrevet, men er uklare. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet har akseptabelt nivå, men kandidaten viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging. 5. Arbeidet fremstår relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, formidling, struktur og språk.
6 6 F Ikke bestått 1. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har ikke nødvendig ingeniørfaglig innsikt og viser ikke tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten viser manglende kompetanse til å benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten evner ikke å utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling og mål er uklart definert eller ikke beskrevet. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet er ikke akseptabelt. 5. Arbeidet fremstår beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke tilstrekkelig faglig fundert og løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon, og skiller lite mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, formidling, struktur og språk. Utfyllende beskrivelser av punktene som er brukt ved beskrivelse av trinnene i karakterskalaen for bacheloroppgaver i ingeniørfag. Med arbeidet menes i beskrivelsene den skriftlige oppgaven og evt. produkt samt evt. muntlig presentasjon.
7 7 1. Generelt inntrykk Helhetsinntrykk: Helhetsinntrykket av arbeidet. Selvstendighet: I hvilken grad har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger/idéer i oppgaven? Kan kandidaten på selvstendig grunnlag finne fram til og benytte relevant litteratur og metoder, og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten vist evne til å dra nytte av forskningsmiljøets fagkompetanse i eget arbeid? Nivå: Vurdering av de enkelte kriterier gjøres i henhold til graden bachelor i ingeniørfag. Tid: Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. 2. Ingeniørfaglig innsikt I hvilken grad er det ingeniørfaglige grunnlaget godt beskrevet? Er arbeidet satt inn i et helhetlig systemperspektiv og viser for eksempel livsløps-, miljømessig, helsemessig, samfunnsmessig, økonomisk, etisk perspektiv? I hvilken grad kan kandidaten(e) oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis? 3. Teoretisk innsikt I hvilken grad dokumenterer arbeidet god teoretisk oversikt, fordypning i eget ingeniørfag samt kunnskap om relevant forskning og utvikling, metoder og arbeidsmåter? 4. Gjennomføring Målbeskrivelse: I hvilken grad er problemstillingen med bakgrunn og mål presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå: I hvilken grad dokumenterer arbeidet evne til å planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide (prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter)? I hvilken grad dokumenteres evne til å framskaffe, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling? 5. Resultat Resultatet: I hvilken grad bygger arbeidet på tidligere forsknings- og utviklingsarbeid? Viser arbeidet kvalitet og kreativitet, og bidrar det til nytenkning, innovasjon eller realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger? Analyse og diskusjon: I hvilken grad er analyse og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? I hvilken grad er evalueringen av resultatene bygget på en metodisk tilnærming? Refleksjon: I hvilken grad gis en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Er relevante fag-, yrkes-, samfunns- og forskningsetiske problemstillinger analysert? Eget bidrag/måloppnåelse: I hvilken grad evner kandidaten(e) klart å skille eget bidrag fra andres (kilder og tydelige referanser)? I hvilken grad gir rapportens konklusjon en god fremstilling av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til videre arbeid eller spredning, implementering eller bruk av resultatene? 6. Fremstilling
8 8 Struktur: Har det skriftlige arbeidet en strukturert og logisk oppbygning? Er arbeidet generelt oversiktlig? Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Form og formidling: I hvilken grad kommuniseres problemstilling og resultater med nødvendig faglig og språklig presisjon? I hvilken grad er rapporten godt lesbar med god språklig kvalitet? Hvilken kvalitet har figurer og tabeller? Hvilken kvalitet har evt. produkt? Hvilken kvalitet har evt. muntlig presentasjon?
9 9 Sensurskjema for ingeniørfaglig bacheloroppgave Hvor mye det enkelte vurderingspunkt skal vektes kan settes opp i dialog med kandidaten(e) og eventuell ekstern veileder før arbeidet med bacheloroppgaven igangsettes. Vurdering av Vekting prosent Vekting for aktuell oppgave (mulig eksempel for praktisk orientert oppgave) 1. Generelt inntrykk Helhetsinntrykk Selvstendighet Nivå Tid 2. Ingeniørfaglig innsikt I tillegg til angitte vurderingskriterier kan delpunkt settes opp for den enkelte oppgave 3. Teoretisk innsikt I tillegg til angitte vurderingskriterier kan delpunkt settes opp for den enkelte oppgave 4. Gjennomføring Målbeskrivelse Ferdighetsnivå 5. Resultat Resultatet Analyse og diskusjon Refleksjon Eget bidrag/ måloppnåelse 6. Fremstilling Struktur Form og formidling Arbeidsinnsats Sluttkarakter Delpunkt Kommentar Vurdering Endelig poengsum/ karakter
10 10 Kobling mellom poengsum og karakter (det er her benyttet samme skala som foreslått for vurdering av masteroppgaver i MNT-fag): A: poeng B: poeng C: poeng D: poeng E: poeng F: 0-39 poeng 2.1. Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i realfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i realfag er utarbeidet på grunnlag av karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag, utarbeidet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT.) Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag er laget i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Beskrivelsene brukes for alle bacheloroppgaver i realfag fra og med våren 2014.
11 11 Trinn i karakterskalaen Betegnelse Beskrivelse: A Fremragende 1. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har svært god faglig innsikt og viser fagkunnskap på meget høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en svært overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en svært relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med svært høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som avansert og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god 1. Meget god prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har meget god faglig innsikt og viser fagkunnskap på høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en meget overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en meget relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med meget høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som meget godt og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God 1. God prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har god faglig innsikt og viser gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en god måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en relevant og i hovedsak tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med god kvalitet.
12 12 5. Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til refleksjon og skiller stort sett tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god 1. Klar akseptabel prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har nokså god faglig innsikt og viser nokså gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan stort sett benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en hovedsakelig relevant og tydelig problemstilling, der målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet har klart akseptabelt nivå. 5. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig 1. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har tilstrekkelig faglig innsikt og viser tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan til en viss grad benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling, der målene med oppgaven er beskrevet, men er uklare. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet har akseptabelt nivå, men kandidaten viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging. 5. Arbeidet fremstår relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, formidling, struktur og språk.
13 13 F ikke bestått 1. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har ikke nødvendig faglig innsikt og viser ikke tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten viser manglende kompetanse til å benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten evner ikke å utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling og mål er uklart definert eller ikke beskrevet. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet er ikke akseptabelt. 5. Arbeidet fremstår beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke tilstrekkelig faglig fundert og løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon, og skiller lite mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, formidling, struktur og språk.
14 14 Utfyllende beskrivelser av punktene som er brukt ved beskrivelse av trinnene i karakterskalaen for bacheloroppgaver i realfag. Med arbeidet menes i beskrivelsene den skriftlige oppgaven og evt. produkt samt evt. muntlig presentasjon. 1. Generelt inntrykk Helhetsinntrykk: Helhetsinntrykket av arbeidet. Selvstendighet: I hvilken grad har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger/idéer i oppgaven? Kan kandidaten på selvstendig grunnlag finne fram til og benytte relevant litteratur og metoder, og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten vist evne til å dra nytte av forskningsmiljøets fagkompetanse i eget arbeid? Nivå: Vurdering av de enkelte kriterier gjøres i henhold til graden bachelor i realfag. Tid: Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. 2. Faglig innsikt I hvilken grad er det faglige grunnlaget godt beskrevet? I hvilken grad kan kandidaten(e) oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer? 3. Teoretisk innsikt I hvilken grad dokumenterer arbeidet god teoretisk oversikt, fordypning i eget fag samt kunnskap om relevant forskning og utvikling, metoder og arbeidsmåter? 4. Gjennomføring Målbeskrivelse: I hvilken grad er problemstillingen med bakgrunn og mål presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå: I hvilken grad dokumenterer arbeidet evne til å planlegge og gjennomføre et faglig arbeide (prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter)? I hvilken grad dokumenteres evne til å framskaffe, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling? 5. Resultat Resultatet: I hvilken grad bygger arbeidet på tidligere forsknings- og utviklingsarbeid? Viser arbeidet kvalitet og kreativitet, og bidrar det til nytenkning, innovasjon? Analyse og diskusjon: I hvilken grad er analyse og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? I hvilken grad er evalueringen av resultatene bygget på en metodisk tilnærming? Refleksjon: I hvilken grad gis en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Eget bidrag/måloppnåelse: I hvilken grad evner kandidaten(e) klart å skille eget bidrag fra andres (kilder og tydelige referanser)? I hvilken grad gir rapportens konklusjon en god fremstilling av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til videre arbeid eller spredning, implementering eller bruk av resultatene? 6. Fremstilling Struktur: Har det skriftlige arbeidet en strukturert og logisk oppbygning? Er arbeidet generelt oversiktlig? Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller?
15 15 Form og formidling: I hvilken grad kommuniseres problemstilling og resultater med nødvendig faglig og språklig presisjon? I hvilken grad er rapporten godt lesbar med god språklig kvalitet? Hvilken kvalitet har figurer og tabeller? Hvilken kvalitet har evt. muntlig presentasjon? Sensurskjema for realfaglig bacheloroppgave Hvor mye det enkelte vurderingspunkt skal vektes kan settes opp i dialog med kandidaten(e) og eventuell ekstern veileder før arbeidet med bacheloroppgaven igangsettes. Se sensurskjema for bacheloroppgaver i ingeniørfag på side 9 i dette dokumentet, skjemaet kan brukes for realfaglige bacheloroppgaver dersom ønskelig. Kobling mellom poengsum og karakter (det er her benyttet samme skala som foreslått for vurdering av masteroppgaver i MNT-fag): A: poeng B: poeng C: poeng D: poeng E: poeng F: 0-39 poeng
Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag
Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt
SENSORVEILEDNING FOR MASTEROPPGAVEN
ENORVEILEDNING FOR MATEROPPGAVEN DET TEKNIK-NATURVITENKAPELIGE FAKULTET Innhold 1. GENERELL INFORMAJON... 3 1.1 Om sensurarbeidet... 3 1.1.1 Oppnevning... 3 1.1.2 Frister for vurdering... 3 1.1.3 Taushetsplikt...
Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk
1 av 13 Sensorveiledning for masteroppgaver ved Gjelder for følgende studieprogram MTFYMA Sivilingeniør i fysikk og matematikk (1 semester - 30 studiepoeng) MTNANO Sivilingeniør i nanoteknologi (1 semester
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:
SENSORVEILEDNING Emnekode: ITF30717 Emnenavn: Fordypningsemne Eksamensform: Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen Dato: 11. desember 2018 Emneansvarlig: Jan Høiberg Eventuelt: Læringsutbytte
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver i meteorologi og oseanografi ved Geofysisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for fysikk og teknologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
1 TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Til fagansvarlege Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 2 1. Innhold 1. INNLEIING... 3 1.1 Tidsfristar... 4 2.
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgaven Nedenfor følger noen generelle retningslinjer for veiledning og vurdering av bacheloroppgaver i ITstøttet bedriftsutvikling (BABED). Dette er ment som et BABED-spesifikt
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN
UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN Fastsatt av Rektor 25.10.2016 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av
TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer
TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer Forfatter: Else Lervik, med innspill fra flere Oppdatert 12.02.2015 og 06.03.2015 (avsnitt om «sluttrapport» og forholdet til TDAT3002
Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Universitets- og høgskolerådet (UHR), Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 1/8/2012 2 Contents Bakgrunn...2
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver 1 I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)
HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...
Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK
1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen
TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer
TDAT3001 Bacheloroppgave Dataingeniør Studiespesifikke retningslinjer Forfatter: Else Lervik, med innspill fra flere. Sist oppdatert 04.01.2016. Innhold A. Innledning... 2 B. Oppklaringer... 2 C. Om kildebruk
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE
FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO
Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?
SENSORVEILEDNING. Emnekoder: LUNOR H LNOR Emnenavn: Språk, litteratur og didaktikk (5-10) Språk, litteratur og didaktikk
SENSORVEILEDNING Emnekoder: LUNOR10416-1 18H LNOR10416-1 Emnenavn: Språk, litteratur og didaktikk (5-10) Språk, litteratur og didaktikk Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen Dato: 10.12.2018-13.12.2018
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3950 MASTEROPPGAVE I ENTREPRENØRSKAP, INNOVASJON OG SAMFUNN GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge
Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:
Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI INSTITUTT FOR GEOGRAFI, NTNU (01.04.2019) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav: For å kunne avlegge eksamen i GEOG3900 kreves
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet
Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet Dette skjemaet brukes som sensorveiledning ved sensur av valgemner ved Det juridiske fakultet. Skjemaet er tilgjengelig for studenter
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)
HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe...
GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner
Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, implementering på NTNU og på DMF Det medisinske fakultet, NTNU internt seminar 4. oktober 2010 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen 40 år gammel konstatering, motivasjon
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F
Har du sagt A, så må du si B og C og D og noen ganger til og med E og F Om harmonisering av karaktersetting av mastergradsoppgaver innenfor realfag Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Studieutvalget
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU ( )
RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING AV: GEOG3900 - MASTEROPPGAVE I GEOGRAFI GEOGRAFISK INSTITUTT, NTNU (19.05.2016) I. Formelle kriterier Forkunnskapskrav for å kunne avlegge eksamen i GEOG3900: fullført
Regnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018)
SENSORVEILEDNING - TIL BRUK VED BEDØMMING AV MASTEROPPGAVER INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP (02.OKTOBER 2018) INNHOLD MÅL OG MÅLGRUPPE 1 NASJONALE RETNINGSLINJER 2 LOKALE RETNINGSLINJER 4 Utfyllende regler
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
Hva er en god masteroppgave?
Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver
Innføring av nye karakterbeskrivelser for masteroppgaver I 2003 ble dagens bokstavkarakterskala innført. Skalaen går fra A til F, og karakterene er kvalitativt beskrevet. I årene etter at denne karakterskalaen
Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato: 09.01.2012 Sensorveiledning Masteroppgave i voksnes læring og Masteroppgave i rådgivning
Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt
Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi
Fag og nivåspesifikke karakterbeskrivelser for mastergradsoppgaver i biologi Forslag utarbeidet av Instituttleder Jarl Giske, UiB Instituttleder Trond Schumacher, UiO Kontorsjef Anne Høydal, UiT Saken
Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
Ny rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
Nasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
Læringsutbytte og vurderingskriterier
Læringsutbytte og vurderingskriterier Mot slutten av høstsemesteret 2018 oppnevnte instituttleder en arbeidsgruppe for å se på læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaven (STV3090)
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET
J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014
Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?
NOKUTs rammer for emnebeskrivelser
29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en
Studieåret 2012/2013
Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk LSS4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2012/2013 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING,
VEGVISAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
VEGVISAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Vegvisar for bachelor- og masteroppgåva Det teknisk-naturvitskaplege fakultet Vedtatt av dekan 18. oktober 2016 Innhold 1.
VEILEDNING I SKRIVING AV MASTEROPPGAVE
VEILEDNING I SKRIVING AV MASTEROPPGAVE 2017-2018 Handelshøgskolen ved UiS FORORD MASTEROPPGAVEN - EN SPENNENDE UTFORDRING Formålet med denne veiledningen er å gi deg en oversikt over - og en hjelpende
Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse
Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse NKR Kandidaten: K1 har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område K3 kan anvende kunnskap på nye områder
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T
Formalia og vurderingskriterier for eksamensdel 2 av PPU3100T Eksamensdel 2 består av tre frittstående komponenter som skal besvares i løpet av en 6 timers skoleeksamen: Komponent 1 Flervalgsoppgave. Kandidatene
Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser.
Tilleggsrapport fra arbeidsgruppe for å se nærmere på UH-sektorens generelle karakterbeskrivelser. (10. juli 2009) Innledning Universitets- og høgskolerådets Utdanningsutvalg (UU) opprettet 28. februar
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
Økonomisk-administrative fag - masterstudium
Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
Sensorveiledninger i samfunnsgeografi
Sensorveiledninger i samfunnsgeografi Som følge av ny lovendring, skal alle eksamener (inkludert muntlige, praktiske og utsatte eksamener) ha sensorveiledninger inne V19. Mange av våre emner har sensorveiledninger
STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
Profesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
BACHELOROPPGAVE. Tittel. Ditt navn. Dato. Studienavn Avdelingsnavn
BACHELOROPPGAVE Tittel Ditt navn Dato Studienavn Avdelingsnavn Emnebeskrivelse LBLHBO13 Bacheloroppgave (Vår 2016) Studiepoeng: 15 Ansvarlig avdeling: Avdeling for lærerutdanning Undervisningssted: Halden
Master i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik
DEKANI VEDTAK 88/06. 1 av 6. Det medisinske fakultet Deres dato Deres referanse. Vår dato Vår referanse
Det medisinske fakultet Deres dato Deres referanse 1 av 6 DEKANI VEDTAK 88/06 Dekanus ved Det medisinske fakultet, NTNU har 30. juni 2006 vedtatt følgende reviderte retningslinjer for skriftlig og muntlig
DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET
TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Innhold 1. INNLEIING... 2 2. RETTLEIING... 2 3. TIDSFRISTAR... 3 4. RAPPORTERING... 3 5. EIGEDOMSRETT OG BANDLEGGING...
Vurderingskriterier i FRIPRO
Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,
Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
