HEL 310: Vitenskapsteori og sentrale helsevitenskapelige tema (15 sp) Litteraturliste H 2014 Kjernelitteratur I. Kropp, helse og sykdom i spenningsfeltet naturvitenskapelige samfunnsvitenskapelige - og humanistiske fag (6 studiepoeng) Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11, 1, 11-18. 1 Boorse, C. (1977). Health as a Theoretical Concept. Philosophy of Science, 44, 542 573. 2 Bourdieu, P. (2007). Troen og kroppen, kap. 4, og Praksissens logik, kap. 5. 55 sider. I: Den praktiske sans: København: Hans Reizel Forlag. Bourdieu, P. (2007). The Forms of Capital. In J. E. Richardsson (ed.) Handbook of Theory of Research for Sociology and Education, pp. 247-258. Greenwood Press. Carel, H. Illness. Introduction, s. 1-18, and The body in illness, kap. 1, s. 19 36. Acumen Publishing Limited. Douglas, M. (2003/1992): Risk and blame. Kap. 1: s. 3-22. I Risk and Blame: Essays in Cultural Theory, Taylor & Francis e-library. Drageset, J., Nygaard, H. A., Eide, G. E., Bondevik, M., Nortvedt, M. W., & Natvig, G. K. (2008). Sense of coherence as a resource in relation to health-related quality of life among mentally intact nursing home residents a questionnaire study. Health and Quality of Life Outcomes, 6, 85 doi: 10.1186/1477-7525-6-85. Eriksson, M., & Lindstrøm, B. (2008). A salutogenetic interpretation of the Ottawa Charter. Health Promotion International, 2, 190-199. Hofman, B. (2005). Simplified models of the relationship between health and disease. Theoretical Medicine and Bioethics, 26, 355 377. Leder, D. (1992). A Tale of Two Bodies. The Cartesian Corpse and the Lived Body. In D. Leder (ed.) The Body in Medical Thought and Practice. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers. 1 Artikler merket med er publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter som er tilgjengelige på nettet, disse er lagt ut under emnets hjemmeside. 2 Litteratur merket med, som er kapitler i bøker eller eldre publiserte artikler, kan kjøpes som eget kompendium ved Studia, avdeling medisin og helsefag, Jonas Liesvei 91 (sokkeletg. i BB-bygget, rett ved Haukeland sykehus). 1
Lupton, D. (2005/1999): Risk and culture. Kapittel 3, Risk, s. 36-47: Taylor & Francis e- Library. Mol, A. (2000). What diagnostic devices do: the case of blood sugar measurement. Theoretical Medicine and Bioethics, 21, 1, 9-22. Moland, K. M., & Blystad, A. (2009) Counting on mother's love: The global politics of Prevention of Mother-to-Child Transmission of HIV in Eastern Africa, pp. 447-479. In R. A. Hahn, & M. Inhorn (eds.) Anthropology and public health. Bridging differences in culture and society. Oxford University Press, Oxford. Murphy, E. (2000) Risk, responsibility, and rhetoric in infant feeding, Journal of Contemporary Ethnography, 29, 291-325. Måseide, P. (1997). Natur og kultur. Spenningsfeltet mellom ei objektivistisk og ei relativistisk forståing av kropp, sjukdom og helse. I H. Alvsvåg, N. Anderssen, E. Gjengedal, & M. Råheim (red.) Kunnskap, kropp og kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Kap. 3, s. 62 93. Oslo: AdNotam, Gyldendal AS. Natvig, G. K., Hanestad, B. R., & Samdal, O. (2006). The role of the student: Salutogentic or pathogenetic? International Journal of Nursing Practice, 12, 280-287. Råheim, M., & Gjengedal, E. (2007). Kropp og kroppslighet erfaringers kroppslighet, kroppslighetens erfaringer. Eksempler fra studier om å leve med cystisk fibrose og fibromyalgi, s. 103-123. I E. Gjengedal & B. R. Hanestad (red.) Å leve med kronisk sykdom en varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Spallone, P. (1998). The new biology of violence: New Genetics for old? Body & Society, 4, 4, 47-65. Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsesektoren. Kap 7, 11 12. Oslo: Gyldendal Akademiske. (z) Turner, B. S. (2009). The Sociology of the Body, pp. 513-532. I B. S. Turner (ed.) The New Blackwell Companion to Social Theory. Blackwell Publishing Ltd. Ulvestad, T. E. (2014). Kropp, helse og sykdom i et biologisk perspektiv. 3 Wulff, H. R. (2001). A return to biological thinking. Editorial. Medicine, Health Care and Philosophy, 4, 1-3. II. Vitenskapsteori (9 studiepoeng) Bengtsson, J. (red.) (2006). Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer livsverdensfenomenologiske bidrag. Kristiansand: Høyskoleforlaget 4. Følgende utdrag av boken leses: 3 Legges ut på emnets hjemmeside til forelesningen. 2
Bengtsson, J. En livsverdenstilnærming i helsevitenskapelig forskning (kap. 1, s. 13-58), Råheim, M. Kvinner med kroniske muskelsmerter kropp og dagligliv. (kap. 5, s. 125-140) og Gjengedal, E., & Fjelland R. Sanatoriets betydning for den tuberkuløse pasientens livsverden. (kap. 6, s. 141-167). 76 sider (z) Bourdieu (1973/1994, s.72-108) Tre former for teoretisk viten. I: Callewaert et al (1994). Pierre Bourdieu. Centrale tekster inden for sociologi og kulturteori. København, Akademisk forlag 26 sider Bourdieu, P. (1996). «On the family as a realized category.» Theory, Culture & Society, 13, 3, 19-26. 7 sider Bourdieu, P. (1987). «What makes a social class?» Berkeley Journal of Sociology, 22, 1-17. 17 sider Callewaert, S. (2007) Forståelse og forklaringer i de sociale videnskaber, i følge Bourdieu. I: Petersen et al. Livshistorieforskning og kvalitative intervju. Viborg, Forlaget, PUC. CVU MIDT VEST, s. 79-109 28 sider Halskov, G., Lundin, S., Petersen, K. A. (2008). Homologier. I Petersen, K. A., & Høyen, M. (red.) At sette spor på en vandring fra Aqwuinas til Bourdieu æresbog til Staf Callewaert. København: Forlaget Hexis. 19 sider Fjelland, R. (1999). Innføring i vitenskapsteori. Oslo: Universitetsforlaget. (z) Grimen, H., & Molander, A. (2008). Profesjoner og skjønn. I A. Molander, & L. I. Tenum (red.) Profesjonsstudier. S. 179-196. Oslo: Universitetsforlaget. 17 sider Merleau-Ponty, M. (1999). Om sprogets fænomenologi. Udvalgte tekster. Hvad er fænomenologi (1945), s.16-34. København: Gyldendal. 18 sider Petersen, K. A. (1996). Hvorfor Bourdieu? I: K. A. Petersen (red.) Fokus på sygeplejen, s. 123-143. København: Munksgaard. 20 sider Petersen. K.A. (1995). Kunst, praksisteori og videnskab. Kunst, praksisteori og videnskab. FS 13 NYT nr. 1/95, s. 34-41. 8 sider Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug; Ide og tanke. Følgende tekster leses: Deltakar og tilskodar (1957), s.71-87, Filosofi og livsvisdom (1965), s.152-165, Den meta-vitskaplege problematikken med omsyn til pedagogikken (1969), s.230-240, Det instrumentalistiske mistaket (1972), s.241-250. 43 sider (z) Zahavi, D. (2003). Fænomenologi. Samfundslitteratur. Roskilde universitet, s. 7 79. (z) 4 Bøker merket med z kan kjøpes på Studia, Avdeling medisin og helsefag, i sokkeletg. BB-bygget, Jonas Lies vei 91 (rett ved Haukeland sykehus). 3
Anbefalt 5 Antonovsky, A. (2000). Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask. På dansk ved Amnon Lev. Kap 1 5. København: Hans Reitzel Forlag. Akselberg, A.K. Berge (2012). Hva gjør helsepersonell når de utfører helsearbeid i hjemmesykepleien og hvordan formes deres handlinger? En studie som beskriver og forklarer helsepersonell sine handlinger i hjemmesykepleien i et praxeologisk perspektiv med Bourdieus praktikk- og feltteori- og begrepene habitus, posisjon, disposisjon og posisjoneringer som analytisk verktøy. Masterprogram i helsefag, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk -odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (BORA) Album, D., & Westin, S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science & Medicine, 66(1), 182 188. Blystad, A., & Moland, K. M. (2009). Technologies of hope? Motherhood, HIV and infant feeding in eastern Africa. Anthropology & Medicine, 16, 2, 105-118. Elvebakken, K.T., & Solvang, P. (2000). Helsebilder: sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Fay, B. (1996). Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. London: Blackwell Publishers. Heggenhougen, H. K. (ed.) (2007). The Encyclopedia of Public Health. Oxford: Elsevier Ltd. Kleinman, A. (1991). Concepts and a Model for the Comparison of Medical Systems as Cultural Systems. In C. Currer & M. Stacey (eds.) Concepts of Health, Illness and Disease. A Comparative Perspective. Oxford: Berg Publishers Limited. Krieger, N. (2005). Embodiment: a conceptual glossary for epidemiology. Journal of Epidemiology and Health 59, 350-355. Leder, D. (1990). The Absent Body. Chicago: The University of Chicago Press. Langås, U. (2005). Historisk-filosofisk introduksjon til kroppen i tro og tanke. I: U. Langås (red.) Den litterære kroppen. Artikler om kropp og tekst fra Edda til i dag. Kap. 1. s. 14 42. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Lupton, D. (1994). Medicine as Culture. Illness, Disease, and the Body in Western Societies. Kap. 2 og 4. London: SAGE Publications. Martin, E. (1992). The Woman in the Body. A Cultural Analysis of Reproduction. Kap. 3-4: Medical Metaphors of Women s Bodies, s. 27 54. Boston: Bacon Press. Martinsen, K. (2001). Er det mørketid i filosofien? Tidsskrift for sygeplejeforskning 1, 19 23. 5 Denne litteraturen er ikke kjøpt inn på Studia. Studentene må selv bestille den ved ønske om fordypning i enkelte felt. 4
Naidoo, J., & Wills, J. (2000). Defining health promotion. I J. Naidoo, & J. Wills (eds.) Health Promotion. Foundation for Practice. Kap. 4, s. 71 90. London: Harcourt Publishers Råheim, M. (1997). Forståelse av kroppen som fenomen. Kritikk og utfordringer i helsefagenes grunnlagsforståelse. I Alvsvåg, H., Anderssen, N., Gjengedal, E., & Råheim, M. Kunnskap, kropp og kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Kap. 4, s. 95-123. Oslo: AdNotam, Gyldendal AS. Sheper Hughes, N., & Lock, M. M. (1987). The Mindful Body: A Prologenom to Future Work in Medical Anthropology. Medical Anthropology Quarterly, New Series, 1, 6 4. Sortland, O. (2011). Vitenskapsteori og metodelære i sykepleieutdanningen. Masterprogram i helsefag, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk -odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sortvik, W. (2011). Sjukepleiaren som akademisk aktør kva er sjukepleievitskap. Masterprogram i helsefag, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk -odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Sørebø, J. I. (2002). Hans Skjervheim ein intellektuell biografi. Oslo: Det norske samlaget. Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. Se særlig: Fenomenologi, s. 83 138. Bergen: Fagbokforlaget. Zahavi, D. (2000). Husserls fenomenologi. Se særlig: Kroppen, intersubjektiviteten, livsverden., s. 107 158. København: Gyldendal. 5