VÅROFFERET OLAVSHALLEN TORSDAG 9. OG FREDAG 10. FEBRUAR 2017 KL

TRONDHEIM SYMFONIORKESTER VÅROFFERET OLAVSHALLEN TORSDAG 9. OG FREDAG 10. FEBRUAR 2017 KL. 19.30 DIRIGENT SOLIST KONSERTMESTER KRZYSZTOF URBAŃSKI HYEYOON PARK, FIOLIN MARIANNE THORSEN

PROGRAM Sergej Prokofjev Skytisk suite, «Ala og Lolly», op 20 (1891 1953) Tilbedelse av Veles og Ala Den fiendtlige guden og de onde ånders dans Natten Lollys ærerike oppbrudd og Soloppgang Prokofjev Fiolinkonsert nr. 1, D-dur, op 19 Andantino Scherzo: Vivacissimo Moderato PAUSE Igor Stravinskij Vårofferet (Versjon 1947) (1882 1971) I. Tilbedelsen av jorden Introduksjon. Vårvarslerne. De unges dans. Bortførelsesleken. Vårens dans. De rivaliserende stammers lek. Vismannens prosesjon. Tilbedelsen av jorden. Dansen til jorden. II. Offeret Introduksjon. De unge kvinnenes gåtefulle runddans. Forherligelsen av den utvalgte jomfru. Fremmaningen av forfedrene. Forfedrenes rituelle handlinger. Offerdans. Den utvalgte Konserten overføres direkte i NRK P2 DET NORSKE BLÅSEENSEMBLE Blåseensemblet er et unikt orkester i dagens kulturliv. Det er det eneste sivile ensemblet av sitt slag i Norge, satt sammen av 24 profesjonelle musikere. Ensemblets høye kvalitet og kreativitet tiltrekker gjestedirigenter og solister fra hele verden. Ensemblet er basert i Halden, og med en historie tilbake til 1734 er det landets eldste orkester i kontinuerlig drift. Det Norske Blåseensemble viderefører orkestertradisjonen fra 1ste Brigades Musikkorps på Fredriksten Festning, men har i dag ingen tilknytning til Forsvaret. PROKOFJEV Det kom en ny form for villskap inn i den klassiske musikken rundt 1. verdenskrig. Et av bidragene var Prokofjevs orkesterverk Skytisk suite. Suiten ble urfremført i St. Petersburg i 1916. Musikken ble en stor skandale, og det var nettopp hva Prokofjev hadde tenkt seg. Han sparer da heller ikke på kruttet når det gjelder dissonant klang eller aggressiv rytmikk. Hans lærer, komponisten Glazunov forlot salen, og paukisten i orkesteret overrakte etter konserten komponisten sitt gjennomhullede paukeskinn. Dikteren Vladimir Majakovskij derimot utnevnte komponisten til «forstander for jordklodens musikkavdeling». Prokofjev, som oppholdt seg i Paris for å være en del av den moderne kunsten, hadde påbegynt verket på initiativ fra impresarioen Sergej Djagilev, som hadde sitt russiske ballettkompani i Paris. I 1913 hadde Djagilev skapt sensasjon med Stravinskijs ballett Vårofferet, og nå ville han ha nok en skandalesuksess med en ny ballett med «hedenske rytmer». Det ble til Prokofjevs ballett Ala og Lolly, som aldri ble oppført av Den russiske balletten, (men derimot i Berlin i 1927 under navnet Die Erlösten, De forløste). Prokofjev skrev om balletten til et orkesterstykke i fire satser, Skytisk suite. Som Vårofferet er det en rekke bilder fra Russland i hedensk oldtid. Men det er forskjell på verkene. Bak all kraftutfoldelsen er Skytisk suite ganske firskåren og kortfattet. Prokofjev ville bort fra tidens forfinede kunst, og de store orkesterkreftene blir brukt til en enkel musikk med nye klanger som assosierer til gammeldags og primitiv melodikk. Komponisten slutter seg til den trenden som Bartók innledet med sitt pianostykke Allegro barbaro, og før ham Picasso og fauvistene i billedkunsten; å gjenoppvekke det arkaiske, primitive og kultiske i den «forfinede» vestlige kunsten. Orkesterbesetningen i Skytisk suite er gigantisk. Prokofjev krever bl.a. åtte horn, fem trompeter, to harper og et klaver i orkesteret. Skyterne var et gåtefullt kriger- og nomadefolk rundt Svartehavet omkring 700 til 300 f.kr. De er også nevnt i Bibelen. I første sats tilber skyterne solguden Veles og hans datter Ala, symbolet på naturens skaperkraft. Deres fiender dukker opp i andre avsnitt, hvor mørkets herre, Choubog sammen med sine syv onde ledsagere forsøker å danse bort solen. Tredje sats utvikler seg heftig når Choubog prøver å voldta Ala. I siste avsnitt forsøker den skytiske helten Lolly å redde Ala. Han kjemper en kamp med den onde guden. Solguden stråler jager mørkets makter bort, og finalen avsluttes med en hyllest til soloppgangen.

Prokofjev gjorde allerede så tidlig som i 1913 skisser til det som skulle bli hans første fiolinkonsert, hvor komponisten antyder mye av det som senere skulle prege hans musikalske stil; den muskuløse orkesterdramatikken, det spisse og aggressive, det poengterte og vittige, det virtuose og lekne, den selvironiske kynismen og de treffsikre sarkasmene. Konserten har en munter-ironisk karakter med lyriske drag der solisten får glitre og imponere, og særlig i andre sats stilles solistens virtuose evner på hårreisende prøvelser der komponisten har utforsket alle mulige og umulige, for ikke å si uvanlige, måter å spille fiolin på. Første sats vokser frem som en mild hvisken, og slutter som en studie i nesten-stillhet, i et glassaktig pianissimo i orkesterets høyeste register. Finalen, som innledes som en parafrase over scherzoet og slutter som en speiling av første sats, bærer på frøet til en storslagen melodi, men mer enn det blir det ikke. Komponisten løfter brått opp forhenget, men lar det falle. De fengslende melodiene sparer han til senere verk. Han avsto i denne konserten fra tromboner, men ga i stedet tubaen en ikke uvesentlig rolle i scherzo en og finalen. Prokofjev fullførte konserten i 1915, mens han fortsatt bodde i Russland. Den var planlagt uroppført i St. Petersburg i november 1917. Det skulle imidlertid gå seks år før verket ble fremført første gang. Det var i L'Opéra de Paris 18. oktober 1923, straks etter at Prokofjev hadde etablert seg i den franske hovedstaden. I Paris skapte Prokofjev seg snart et navn som komponist og tolker av egne verker. Han vendte tilbake til Sovjet i 1934. STRAVINSKIJ Uten forbilder og uten varsel forelå det, partituret til Vårofferet. Verket brøt med tidens estetiske oppfatninger, og sees på som modernismens begynnelse i vårt århundre. Den dag i dag, 100 år senere, er det fortsatt helt unikt. Trass i et kjempeorkester, kompleksiteten og fargerikdommen er det slett ikke vanskelig å lytte til. Den russiske impresario Sergej Djagilev hadde i en årrekke presentert det beste av russisk ballett, da han i 29. mai 1913 på Théàtre des Champs- Elysées foranlediget musikkhistoriens kanskje største skandale da han lot teppet gå opp for balletten Vårofferet. Allerede da Stravinskij satt i sitt arbeidsrom i Clarens i Sveits (der Tsjaikovskij skrev sin fiolinkonsert 33 år tidligere) og hamret frem Vårofferet på sitt piano, protesterte en liten gutt høylytt fra gaten utenfor: «Det er feil! Det er feil». Slik reagerte også det sofistikerte pariserpublikummet på premieren. De ble opprørte over de rå, disharmoniske klangene og den brutale rytmikken. Bohemgjengen rundt komponisten var derimot målløse av beundring for Stravinskijs evne til å flytte grenser for hva som var musikalsk mulig. «Primitiv musikk med alle moderne bekvemmeligheter», som Debussy uttrykte det. «og jeg skal avholde meg fra å beskrive den skandale verket skapte. Det er talt og skrevet mer enn nok om dette.» Nei, i selvbiografien Mitt livs historie ville ikke Stravinskij omtale dette oppløpet som hadde sikret ham hedersplass i skandalenes annaler. Men så gjør han det likevel. De neste sider er viet beretningen om hvordan forspillet «straks fremkalte latter og hånlige tilrop. Jeg var opprørt». Helt fra de første tonene lød høylytte mishagsytringer fra salen, og i løpet av minutter hadde støye fra publikum vokst til et så øredøvende gny at musikken knapt far hørbar i det smekkfulle teatret. Snart begynte også sko, mynter og andre løse gjenstander å hagle over orkesteret og danserne. Stravinskij selv var meget overrasket for «på generalprøven der kolleger og den kultiverte elite var til stede, forløp alt rolig.» 35 år etter, i boken Den nye musikks filosofi fra 1948, kalte avantgardens hoffteoretiker Adorno verket et «virtuosenstück der Regression». For ham var Stravinskijs musikk dyktig laget, men også tilbakeskuende, primitiv og falsk. Det progressive, avanserte og sanne fant man i tolvtonemusikken. Fremtiden tilhørte Arnold Schönberg og hans elever. Eller rettere: Den burde gjøre det. For da som nå hadde avantgarden vanskelig for å bli hørt, og det bekymret Adorno. I 1948 var orkestrene mer opptatt av Stravinskij enn Schönberg. Handlingen er vel strengt talt tilstrekkelig beskrevet i Stravinskijs egne satstitler. Vårofferet er inspirert av et hedensk russisk ritual som knytter seg til vårens seier over vinteren og livets oppvåkning. Verket følger livets syklus. Her er oppvåkningen en fysisk og åndelig utvikling, ofring, død og gjenfødelse. Det guddommelige er jorden, ikke himmelen. Stravinskij så for seg en krets eldre vismenn rundt en ung pike som danser seg til døde som et offer til vårens gud. Verket har undertittelen «scener fra det hedenske Russland». Den franske tittelen ble på folkemunne omdøpt fra Sacre du Printemps til Massacre du Printemps. Det store publikum hang fortsatt igjen i romantikken, og for mange ble møte med Vårofferet en sjokkartet opplevelse. Du kan lese mer om selve musikken i Vårofferet på www.tso.no Thomas Ramstad

KRZYSZTOF URBAŃSKI Vi gleder oss over den kunstneriske utviklingen som Urbański har igangsatt og utviklet til det beste for orkesteret siden han tiltrådte som sjefdirigent i 2010. Sesongen 2016/17 er hans siste. I de syv sesongene han har ledet TSO, har han tatt med solister i verdensklasse, vist seg som en god fortolker av de store klassikerne, og som en dirigent som både beriker, begeistrer og beveger et stort publikum. Urbański er i sin femte sesong som musikalsk leder for Indianapolis Symphony Orchestra, han holder posten som første gjestedirigent i NDR Elbphilharmonie Orchester i Hamburg. I de årene han har vært TSOs sjefdirigent har Urbański internasjonale karriere tatt av. Han har debutert med Berliner Philharmoniker, Münchener Philharmoniker, Chicago Symphony og New York Philharmonic. Urbański har gjestet London Symphony Orchestra og Philharmonia Orchestra, Münchner Philharmoniker, Orquesta y Coro Nacionales de España, Rotterdam Philharmonic, Toronto Symphony, Finsk Radios Symfoniorkester, Sveriges Radios Symfoniorkester, Oslofilharmonien, Det franske radioorkesteret, Nederlands radioorkester og Tonhalle- Orchester Zürich. I USA har Urbański dirigert Cleveland Orchestra, Los Angeles Philharmonic, Pittsburgh Symphony, San Francisco Symphony og Washington National Orchestra. HYEYOON PARK «... en fantastisk ung fiolinist. Fryktinngytende teknikk, en engasjerende naturlig musikalitet og en sjarmerende personlighet», sier den kjente britiske dirigenten Sir Roger Norrington om den koreanske Hyeyoon Park, født i Seoul i 1992. Hun er blant de mest lovende fiolinister i sin generasjon. Park er en vinner av den prestisje tunge London Borletti-Buitoni Trust Award i 2011, og fikk også førstepremie i den 58. ARD Internasjonale Musikkonkurranse i München, som yngste vinner noensinne, 17 år gammel. Etter fiolintimer i hjembyen flyttet hun til USA i 2003 hvor hun studerte ved Universitetet i Cincinnati i USA, og fra 2006 ved Hochschule für Musik «Hanns Eisler» i Berlin. Siden 2010 har hun studert med Christian Tetzlaff på Kronberg Academy Masters. Park har vært solist med London Philharmonic, Bayerske Radio Symfoniorkester, radiosymfoniorkestrene i Hamburg, Stuttgart og Leipzig og orkesteret ved Mariinskij-teatret i St. Petersburg. Hyeyoon Park spiller på en Lorenzo Storioni fiolin, Cremona 1781, velvilligst utlånt av Deutsche Stiftung Musikleben. Lørdag 11. februar kl. 15.30 holder Det Norske Blåseensemble en egen konsert i Olavshallens Lille sal der du får høre Vårofferet på en måte du aldri har hørt før, og som du aldri kommer til å høre igjen. Musikalsk leder Solist Geir Lysne og Vladislav Sendecki, piano Billettpris 300,- honnør 250,- student 100,- (Alle priser + avgift) Samarbeidspartnere Møt ensemblets musikalske leder og kurator, Geir Lysne, til førsnakk i TSOs kantine kl. 14:30

OTELLO musikalsk leder JOHN HELMER FIORE regi DAVID ALDEN scenografi & kostyme JONATHAN MORELL casting RANDI STENE otello IAN STOREY desdemona MARITA SØLBERG iago JAMES JOHNSON cassio GABRIELE MANGIONE roderigo LUCA CASALIN lodovico MAGNE FREMMELID emilia SIV ODA HAGERUPSEN trondheim vokalensemble OPERA I FIRE AKTER AV GUISEPPE VERDI LIBRETTO: ARRIGO BOITO Hva leder Otello til å tro at han blir bedratt av sin hustru Desdemona, som aldri har sluttet å elske ham? I Davis Aldens regi utforskes Otellos indre labyrinter, som han ender med å bli fanget i. Han unngår ikke å forkaste sine egne idealer når sjalusien får overtaket. Verdis vakre mesterverk er sesongens høydepunkt du ikke vil gå glipp av! PREMIERE: Olavshallen 11. mars kl. 18.00 ØVRIGE SPILLEDAGER: 13., 15. og 17. mars kl. 19.00