ANTON BRUCKNER SYMFONI NR. 9

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONI- F R E D A G ORKESTER & OPERA: KL 19:00 NIDAROSDOMEN ANTON BRUCKNER SYMFONI NR. 9 BILLETTER Ticketmaster.no olavsfestdagene.no facebook.com/olavsfest

2 Alle foto: Sven-Erik Knoff

3 TSO: ANTON BRUCKNER SYMFONI NR. 9 Anton Bruckner: Symfoni nr. 9 i d-moll ( ) Feierlich, misterioso Scherzo: Bewegt, lebhaft; Trio: Schnell Adagio: Langsam, feierlich MEDVIRKENDE Han-Na Chang, dirigent Catharina Chen, konsertmester Trondheim symfoniorkester HAN-NA CHANG ble første gjestedirigent for Trondheim symfoniorkester i Det var god kjemi fra første takt, sier den energiske sør-koreanske dirigenten. En entusiasme som har gått begge veier, og som endte med ansettelsen av henne som sjefdirigent og kunstnerisk leder fra høsten Chang har allerede rukket å etablere seg som en internasjonal størrelse på dirigentpodiet, og har dirigert Staatskapelle Dresden, Göteborg Symfoniker, Kgl. Filharmonikerne i Stockholm, Oslo-Filharmonien, Radiosymfonikerne i Köln, Bamberger Symphoniker, Philharmonia Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic, Seattle Symphony, Cincinatti Symphony og Tokyo Symfoniorkester, for å nevne noen. Listen begynner etterhvert å bli lang. Hun studerte cello ved Juilliard School i New York under Mischa Maisky, og kan trekke veksler på sin tidligere karriere som en velrenommert cellist og solist med orkestre som New York Philharmonic, London Symphony Orchestra, l Orchestre de Paris, Philadelphia Orchestra, Cleveland Orchestra samt symfoniorkestrene i Chicago, San Francisco, Montreal og Boston, noe som gir henne en dobbel dybde som dirigent. Han-Na Chang ønsker å bygge bro mellom det gamle og nåtidens friske blikk på klassisk musikk. - Musikk handler om instinkter og følelser, det er ikke først og fremst en intellektuell øvelse. Jeg har en klar visjon om verket jeg skal dirigere.

4 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER & OPERA er, med sin 100-årige historie, en av landets mest utholdende kulturinstitusjoner. Orkesteret assosieres med kvalitet, allsidighet og vitalitet, og spiller årlig opp mot 100 konserter. TSO jobber for å fremme den allmenne interessen for musikk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sjefsdirigent fra sesongen 2017/2018 er Han-Na Chang. Trondheim Symfoniorkester & Opera består i dag av 85 faste musikere, og har i samarbeid med Trondheimsolistene utviklet en orkestermodell som gir tilgang til 90 musikere. TSO skal også produsere og presentere opera og utvikle musikkteatersjangeren til en aktuell og attraktiv kunstform for et bredt publikum. I tillegg til ordinære symfonikonserter har TSO en variert virksomhet som inkluderer konserter og prosjekter innenfor områdene barn og unge, samtidsmusikk, konserter med populære artister, pedagogisk virksomhet, historisk framførelsespraksis og kammermusikk. Orkesteret opptrer på en rekke scener; de fleste naturlig nok i Trondheim og i Midt-Norge, men virksomheten omfatter også flere nasjonale og internasjonale oppdrag og turneer. Repertoaret spenner over mange sjangre, fra tidligmusikk og det klassiske orkesterrepertoaret, populærmusikk, moderne samtidsmusikk og urfremførelser. Trondheim kan sole seg i lange musikalske tradisjoner. Helt frem til 1800-tallet beholdt byen sitt hegemoni som et kirkemusikalsk sentrum dit mange betydelige musikere la sin virksomhet. Men den europeiske konsertkulturen gjorde seg etter hvert gjeldende, og det vokste frem musikalske selskaper som ivaretok innbyggernes behov for konsertopplevelser. Trondheim Symfoniorkester & Opera kan føre sin

5 historie tilbake til 1909, da ildsjeler inviterte til de første abonnementskonsertene. Olavsjubileet i 1930 førte med seg et oppsving, men det var først etter opprettelsen av Trondheim Kammerorkester i 1947 at det moderne profesjonelle orkesteret begynte å ta form. TSO ble overtatt av staten og NRK i 1962, og ble etter hvert et av landets ledende orkestre og et mye benyttet radioorkester. TSO har i alle disse årene vokst både i størrelse og kvalitet. BRUCKNERS NIENDE Bruckners på en gang visjonære og tradisjonsbevisste musikk fant ikke mye forståelse i komponistens samtid, verken hos publikum eller kritikere. Men de siste årene da han arbeidet med sin niende symfoni, var preget av økende anerkjennelse, og sykdom. Keiser Franz Joseph bekostet utgivelsen av hans tredje symfoni, og i Berlin opplever han en sjelden begeistring da hans Te Deum blir oppført der i 1891, og når han senere på året blir utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Wien. Nye æresbevisninger vanker det når han feirer sin 70-årsdag. Han blir æresborger av Linz og æresmedlem av Gesellschaft der Musikfreunde i Wien. Da han ikke lenger klarte å forsere trappene til sin leilighet i Schottenring i Wien sentrum, stilte keiseren portnerboligen i slottskomplekset Belvedere gratis til disposisjon. Arbeidet med den niende symfonien skulle vare i hele syv år til hans dødsdag i oktober Da satt han med to monolittiske søyler (satser) som omslutter et mindre tempel. Men de tre satsene var bare en slags torso. For ut fra hans egne strengt klassiske prinsipper krevde den en fjerde sats, en finale, som han arbeidet med helt til sin dødsdag. Forsøkene på rekonstruksjon av de etterlatte skissene har så lang vært lite vellykkede. Om lag 200 skisseblader etterlot han seg; det er usorterte utkast og ideer som

6 avslører hans fysiske aldring i sin dårlige lesbarhet, hans mørke sinnsstemning og mentale helse. Skissene viser at han ville kombinere en fuge med en koralmelodi, og at han tenker på en grandios avslutning. For det er en stor musikalsk vev han presenterer for oss i de tre satsene han rakk å fullføre. Bruckner hadde kjente en viss motvilje når han arbeidet med verket i detalj. Jeg vet ikke om jeg våger, for Beethoven betydde hans niende symfoni slutten på livet, kommenterte han selv. I åpningssatsen gir han for øvrig sin tributt til Beethovens ditto, og til sine egne symfonier med en rekke sitater. Han hadde tenkt å tilegne denne symfonien dem lieben Gott, et rørende vitnesbyrd om den naive fromhet som gjennomsyret hans liv og verk. Den store åpningssatsen omfatter ikke mindre enn åtte tematiske ideer. Her bryter mørke, mystiske klanger mot en lyrisk karakter som skaper et fantastisk musikalsk spenningsfelt. Fra vibrerende strykere vokser motivene frem og bygger et klingende hovedtema. Så følger små temagrupper av en lysere karakter. Det tematiske materiale bearbeides i en skiftende og fantasifull belysning, som en dialog med Gud. Andre satsens scherzo veksler mellom nesten impresjonistiske treblåserklanger og et brølende forte i hele orkesteret. Egenartet er den raske triodelen, som har en porøs og drømmende stemning. Den langsomme adagiosatsen starter i en tonal gråsone, men arbeider seg frem mot opphøyd og harmonisk klarhet. I adagioen skal det elegiske tubatemaet oppfattes som et adjø til livet. Fiolinene innleder med en andaktsfull kantilene. Musikkens intensitet stiger og synker, og gjenspeiler på en gripende måte en visjonær musikersjels seier over usikkerhet og manglende selvtillit. Om siste sats heter det at den er en høysang av evig lengsel som til sist åpner himmelens porter. Det er en overbevisende avslutning av et stort livsverk. Symfonien ble første gang oppført i Wien i Som erstatning for finalen spiltes hans Te Deum. Dirigent var Ferdinand Löwe, som var en ivrig forkjemper for Bruckners musikk. Men den ble spilt i en såkalt forbedret versjon, hvilket vil si at dirigenten hadde tatt seg visse friheter. Like fullt var det denne utgaven som ble trykket. Først i München i 1932 sørget Bruckner-selskapet for at originalversjonen ble spilt og utgitt, og nå ble man klar over hvor store forskjellene egentlig var. Löwe hadde erstattet mye av Bruckners egenart med et mer konvensjonelt og polert tonespråk. I dag spilles symfonien nesten utelukkende i original. Den dypt religiøse komponisten bygget katedraler av noter, og vi føler oss fysisk løftet på tonene. THOMAS RAMSTAD

7

8