GJESTESPILL FRA STAVANGER SYMFONIORKESTER ROKOKKOVARIASJONER OLAVSHALLEN TORSDAG 18. OKTOBER 2018 KL Edgar Moreau, cello

Transkript

1 GJESTESPILL FRA STAVANGER SYMFONIORKESTER ROKOKKOVARIASJONER OLAVSHALLEN TORSDAG 18. OKTOBER 2018 KL Dirigent Solist Konsertmester Christian Vásquez Edgar Moreau, cello Francesco Ugolini

2 PROGRAM Dmitri Sjostakovitsj Festouverture, op 96 ( ) Peter Tsjaikovskij Variasjoner over et rokokkotema for cello orkester, ( ) op 33 Introduksjon, tema og syv variasjoner (Spilles attacca) Introduction & Theme. Moderato semplice, Variazione 1. Tempo del Tema, Variazione 2. Tempo del Tema, Variazione 3. Andante sostenuto, Variazione 4. Andante grazioso, Variazione 5. Allegro moderato, Variazione 6. Andante, Variazione 7 Coda. Allegro vivo PAUSE Sergej Rakhmaninov Symfoni nr. 2, e-moll, op 27 ( ) Largo Allegro moderato Allegro molto Adagio Allegro vivace Stavanger Symfoniorkester (SSO) er et av Skandinavias mest fremgangsrike orkestre. Stavangersymfonikerne har de senere årene hatt en betydelig kunstnerisk utvikling og stor publikumsøkning. Orkesteret har 85 musikere fra 23 nasjoner og, holder til i Stavanger konserthus. Orkesteret har gjort flere plateinnspillinger og vært på turné i Europa, Japan og USA. I 2016 var SSO to ganger i Tyskland, og i 2017 var orkesteret på turné til Moskva, St. Petersburg og to ganger i Amsterdam. Orkesteret sin visjon er «å etablere seg som en vesentlig å nyskapende aktør for symfonisk musikk i Europa». Sjefdirigent er Christian Vásquez fra Venezuela, som mener SSO har potensial til å hevde seg i toppen av internasjonale orkestre. Christian Vasquez Foto: Carlos Vargas Edgar Moreau Foto: Matt Dine CHRISTIAN VÁSQUEZ Han har vært sjefdirigent for Stavanger Symfoniorkester siden høsten Stort engasjement og mye energi har preget konsertene hans siden han debuterte med SSO i mars Da hadde han nettopp blitt engasjert som første gjestedirigent i Gävle Symfoniorkester i Sverige, noe som markerte starten på hans arbeid i Europa. Nå har karrieren brakt ham til store og kjente orkestre som Philharmonia Orchestra i London, Residentie Orkest i Den Haag, Tokyo Philharmonic og Singapore Symphony, Camerata Salzburg, Det russiske statsorkester i Moskva og radiosymfonikerne i både Praha, Wien og i Berlin. I 2016 debuterte han ved Den Norske Opera. Christian Vásquez er også kunstnerisk leder for ungdomsorkesteret Tereza Carreño i hjemlandet sitt Venezuela, et orkester som har nådd et meget høyt nivå og som turnerer over hele verden. EDGAR MOREAU Den franske cellisten Edgar Moreau er født i Paris i Han har allerede innkassert noen gjeve utmerkelser; i 2014 førstepris i Young Concert Artists International Auditions, pris for beste fremføring av bestillingsverk i Den internasjonale Tsjaikovski-konkurransen i Moskva i 2011 med Valery Gergiev som juryformann og prisen Most Promising Contestant i den berømte Rostropovitsj internasjonale cellokonkurranse i Paris i Moreau har spilt med russiske orkestre som Moskva Filharmoniske, St. Petersburg Filharmoniske, Simón Bolívar Orchestra i Caracas, Barcelona Symfoniorkester og Brussel Filharmoniske. I hjemlandet har han vært solist med Orchestre National de France i Paris og Orchestre du Capitole de Toulouse. Moreau er også en dedikert kammer musiker i samspill Renaud Capuçon, Khatia Buniatishvili, og med gjesteopptredener i kvartettene Talich og Ebène. Edgar Moreau spiller på en David Tecchler cello fra 1711.

3 SJOSTAKOVITSJ Sjostakovitsj flotte festouverture er skrevet i 1954 til 37-årsjubileet (sic!) for den russiske revolusjon. Bolsjoj-teatrets kapellmester, som var ansvarlig for at det forelå passende musikk til alle offisielle minnehøytideligheter, ble på kort varsel informert om at oktoberrevolusjonen skulle markeres, rundt år eller ei. Det var ikke tid til de vanlige vurderinger av egnede komponisters pompøse egenskaper, så Sjostakovitsj, som sjelden var kandidat til disse godt betalte oppdragene, måtte ta det på sparket. Han skrev alltid raskt, og når han komponerte lettere musikk, hadde han ingen problemer med å konsentrere seg om arbeidet midt oppe i dagliglivets mange trivialiteter. Sjostakovitsj ga seg selv en «flying start» ved å benytte klaverstykket Fødselsdag fra samlingen «Notehefte for barn» som den innledende fanfaren. Sjostakovitsj sa selv at Festouverturen beskriver følelsene hos en mann som har gjennomlevd krigsårene, og entusiasmen over det fredelige arbeidet med femårsplanen. Samtidig var det 150 år siden komponisten Mikhail Glinkas fødsel, noe som heller ikke har gått Sjostakovitsj forbi. Ouverturen viser til fulle hva sosialrealistisk musikk er. Den går i dur, den er festlig, optimistisk, velklingende og humoristisk. Etter en flott fanfare med messingblåsere og slagverk, følger en glad galopperende hoveddel Rossini ville misunt ham, og som kulminerer i en hymnisk seierssang. Til sist høres åpningsfanfaren igjen. Et mesterlig stykke musikk som fyller ethvert orkestermedlem med glede. Da komponistens samlede verker ble utgitt etter hans død, var Festouverturen tilbakedatert til 1947 og knyttet til 30-årsjubileet for revolusjonen i Denne historieforfalskningen skyldes trolig at den kantaten, Fedrelandets sang, som han leverte til dette jubileet, ble underkjent som «politisk mangelfull». TSJAIKOVSKIJ Tsjaikovskij satte av alle komponister Mozart høyest. Denne beundringen er tydelig i mange av hans komposisjoner, ja, han har også en orkestersuite som heter Mozartiana. «Skjebnen føret meg tidlig til Mozart og gjennom ham har musikkens skjønnhet og vide horisonter blitt åpenbart for meg. Vet de, jeg føler meg så vel når jeg hører Mozart, ja, jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på ham», skrev komponisten i et brev Da cellisten Wilhelm Fitzenhagen i 1876 bestilte et verk for cello og orkester, valgte komponisten 1700-tallets elegante rokokkostil. Dette er også det nærmeste han kom en cellokonsert. Rokokko-variasjoner er et av de mest elskede verker for cello og orkester. Den fulle tittel er Variasjoner over et rokokkotema, et tema som ikke er fra epokens 1700-tall, men skrevet av komponisten selv i «gammel» stil. Om ånden er rokokkoens varer det ikke lenge før vi skjønner at vi er i den romantiske tidsalderen. Før variasjonene hører vi en kort introduksjon i orkesteret. Deretter følger syv variasjoner som skal spilles med en nonsjalanse som skjuler hvor vanskelig solostemmen er, og uten opphold mellom satsene. I de to første variasjonene blir melodien brukt i en lek mellom celloen og andre instrumenter i orkesteret. I den tredje variasjonen blir tempoet lagt ned i en andante som vugger avsted i valsetakt, og vi er over i ballettens eventyrverden. Med den fjerde vender vi tilbake til verkets lette utgang. Med en lang trille i celloen fortsetter musikken direkte over i den femte, hvor rokokkotemaet spilles i fløyten, men celloen beveger seg høyere og høyere opp og avslutter med verkets første solokadens. Orkesteret tar opp temaet, og så følger nok en solokadens for celloen. Her river komponisten rokokkomasken av musikken. Som en forløsning kommer den siste variasjonen, så utadvendt og briljant som bare en Tsjaikovskij-finale kan være. RAKHMANINOV Sergej Rakhmaninov har alltid vært elsket av publikum for sine virtuose, melodiske og romantiske klaverkonserter foruten det Preludium i ciss-moll som skulle danne grunnlaget for hans berømmelse. For de romantiske komponistene var symfonien en betydningsfull sjanger, men en skjebnesvanger prøvesten. Med sin første symfoni i d-moll fikk Rakhmaninov i 1897 en av musikkhistoriens største fiaskoer. Feilen lå til en viss grad hos dirigenten (og komponisten) Alexander Glazunov for hans mangelfulle innstudering av verket. Resultatet ble en mental krise, som i flere år gjorde det umulig for Rakhmaninov å komponere. Han fikk hjelp av den norskfødte psykiateren, dr. Nikolaj Dahl. Rakhmaninovs tre symfonier har aldri vært repertoarverker, men i de siste 20 årene har det vært en stigende interesse for dem. De utgjør ingen enhetlig verkgruppe, men er forskjelligartede stasjoner i komponistens utvikling. Symfoni nr. 2 i e-moll ble til i 1907 under et flere år langt opphold i Dresden. Frem til da hadde han vært en travel kapellmester ved Bolsjojteatret i Moskva i et Russland preget av uroligheter. Etter hvert som krisen i landet utviklet seg, sa han opp jobben, tok med seg familien og andre symfoniens første sats og dro til Dresden der han i løpet av høsten skrev ferdig verket. Overraskelsen var stor da han i en russisk avis kunne lese at det forelå en ny symfoni fra hans hånd. Han gikk ut fra at ingen i Russland visste hva som var på vei. «Jeg undret meg sårt over hvordan avisen oppdaget det», skrev han. Symfonien er et verk i den store russiske romantiske tradisjon spekket med gripende og bredt utpenslede melodier. Det er hans største orkesterverk og vel også hans betydeligste, en symfoni i Tsjaikovskijs ånd, men umiskjennelig Rakhmaninov i de lange nostalgiske melodiene, den fargerike instrumentasjonen og skjønnhetsmettede atmosfæren.

4 Komponisten uroppførte den selv i St. Petersburg i januar Denne gang ble det suksess. Symfoniens betydning for hans kunstneriske selvtillit kan ikke overvurderes. Vi er i hendene på en komponist som har godt grep om virkemidlene. Rakhmaninovs melodiske åre er i særklasse. Det er bare å gi seg over. Symfoniens fire satser kjedes sammen av et langsomt tema, som er frøet for hva som senere spirer, slik vi også kjenner det fra Tsjaikovskijs Symfoni nr. 5. At symfoniens motiver er beslektet gir hele det lange verket et samlende preg. Etter innledningens grublende largo følger en stort anlagt symfonisk allegro, hvis stemning og mange vakre melodier strekker seg fra det dramatiske og lidenskapelige til det inderlige og opphøyde. Flere av dem tok Hollywood-filmene til seg. Her er et vakkert più mosso, og i overgangen mellom largo og allegro ligger et flott engelsk horn solo. Andre satsens allegro molto er en energisk scherzo som innledes av hornene. Den lengselsfulle syngende midtdelen går igjen som et motto i hele symfonien. I den lange adagioen synges den vemodige og vakre melodien av klarinetten, fulgt av fioliner og obo, mens de vitale danserytmene fra scherzoen dukker opp igjen i finalen, som toner ut i en strålende melodisk hyllest. Alle tilløp til konflikter i de foregående satser feies til side med dette jublende tema. Et verdig punktum for en stor symfoni både i innhold og tid. Etter premieren kuttet komponisten symfonien med 1/3 da han fryktet at få dirigenter ville innlate seg på den 60 minutter lange musikalske reisen gjennom ild og vann. Slik ble den å høre i mange år, dessverre. Men i dag spilles den igjen i sin fulle lengde. Rakhmaninov sa selv om sin musikk: «Jeg føler meg som et gjenferd, som vandrer i en verden som er blitt meg fremmed. Jeg kan ikke oppgi min gamle skrivemåte, og jeg kan ikke lære den nye.» NESTE KONSERTER OLAVSHALLEN 25. OKTOBER KL OPERAFEST Thomas Ramstad TSO inviterer til Operafest med orkester, kor og solister. Dette blir en festaften med masse vakker musikk, flott sang og god stemning. Vi byr på kjente og kjære høydepunkter, seriøse, morsomme og uhøytidelige utdrag fra operalitteraturen. Solistene får utfolde seg i sine favorittarier, duetter og ensembler. Med Trondheim Vokalensemble og TSO kor. Solister: Birgitte Christensen, sopran, Adrian Angelico, mezzosopran og Erik Grøtvedt, tenor Dirigent: John Helmer Fiore Billetter: voksne 470 kr, honnør 450 kr, student 350 kr, barn (u. 19 år) 200 kr (Alle priser + avgift) Samarbeidspartnere

5 BERNSTEIN ON BROADWAY OLAVSHALLEN 1. NOVEMBER KL Konferansier og solist: Evelyn Jons Dirigent: Ingar Bergby Medvirkende: Beate Mordal, sang og Trondheim Vokalensemble Billetter: voksne 470 kr, honnør 450 kr, student 350 kr, barn (u. 19 år) 200 kr (Alle priser + avgift)