MINNER FRA FIRENZE FRIMURERLOGEN TORSDAG 24. AUGUST 2017 KL

Transkript

1 TRONDHEIM SYMFONIORKESTER MINNER FRA FIRENZE FRIMURERLOGEN TORSDAG 24. AUGUST 2017 KL Spillende leder Solister Guy Braunstein, fiolin Siri Hovde Nordbø, fløyte Sarah Warner Vik, fagott Foto: Sergey Ashmarin, CC BY-SA 3.0,

2 PROGRAM Antonio Vivaldi Fagottkonsert i e-moll, KV484 ( ) Allegro Poco Andante Allegro Robert Schumann Tre romanser, op 94 ( ) I et arrangement for fløyte og strykere I. Nicht schnell II. Einfach, innig III. Nicht schnell Guy Braunstein Foto: Ofer Plesser Sarah Warner Vik Foto: Jøran Wærdahl Siri Hovde Nordbø Foto: Sven Erik Knoff Ralph Vaughan Williams ( ) Fantasia on a theme by Thomas Tallis PAUSE Peter Tsjaikovskij Souvenir de Florence (arr. for strykeorkester) ( ) Allegro con spirito Adagio cantabile e con moto Allegretto moderato Allegro con brio e vivace Guy Braunstein var den yngste konsertmester i Berliner Philharmoniker noensinne da han ble ansatt der i 2000, en post han forlot i 2013 etter eget ønske, til fordel for en karriere som solist og spillende leder. Braunstein er israeler, født i Tel-Aviv. Han studerte i New York med bl.a. Pinchas Zuckerman. Nå reiser han verden rundt med sine Play and Conduct-konserter, er en glimrende pedagog med orkesteret og med et repertoar som begeistrer og berører et stort publikum. Han spiller på en sjelden Francesco Roggieri fiolin fra GUY BRAUNSTEIN - Artist in Residence Fiolinisten og dirigenten Guy Braunstein har skapt begeistring her i TSO, som en drivende dyktig musiker og formidler. Vi ønsker å utnytte hans kompetanse til beste for orkesteret og til gode konserter for publikum. Han er derfor engasjert som såkalt Artist in Residence med fire prosjekter sesongen 2017/2018. De to første konsertene, i august og november, finner vi ham i rollen som spillende leder, såkalte Play and Conduct-konserter. I januar er han her i rollen som dirigent og i mai som solist. SARAH WARNER VIK Sarah Warner Vik kom til Norge høsten 1995 etter studier i Sveits, USA og sitt hjemland, Australia. Hun har spilt i TSO siden da og har vært aktiv i Trondheim Sinfonietta og som kammermusiker ved siden av. Hun har de siste årene også interessert seg spesielt for barokkfagott. SIRI HOVDE NORDBØ Siri Hovde Nordbø er født og oppvokst i Ørsta, og har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole. Høsten 2012 tiltrådte Siri i stillingen som solofløytist i Trondheim Symfoniorkester, og har i løpet av de siste årene også vikariert som solofløytist i Kringkastingsorkesteret og Oslo Filharmoniske Orkester.

3 VIVALDI Vivaldi er en få komponister som har skrevet et stort repertoar spesifikt for fagott. Han skrev i alle fall tre konserter i fullstendig form (tre satser) for instrumentet, og trolig et dusintalls der fagotten har en solistisk funksjon. Det var Vivaldi som banet veien for at solokonserten med tre satser fikk sitt gjennombrudd i barokkmusikken. Han introduserte ritornell-formen med tilbakevendende refrenger/motiver i de hurtige yttersatsene, hvor orkesteret gjentar en passasje flere ganger og veksler med solisten som spiller de samme motivene fritt og episodisk. I den langsomme midtdelen spiller solisten gjerne sangbare partier, såkalte kantilene. Også fagottkonserten følger denne formen med sine tre satser. Den første og tredje stasen viser solistens dyktighet og fleksibilitet og teknikk i moderate og raske tempi. Den andre og langsomme satsen er ikke mindre utfordrende med sine krav til maksimal kontroll når det kommer til pusteteknikk, ansats og evnen til å få frem vellyd. SCHUMANN Tre romanser, opus 94 er opprinnelig skrevet for er for obo og klaver. De er Schumanns eneste komposisjon for obo, skrevet i desember 1849, et av de mest produktive årene i komponistens livsløp. Men de er ofte å høre i arrangementer for fiolin, fløyte eller klarinett, som er de vanligste transkripsjonene. De tre romansene er ikke spesielt virtuose, men de krever full kontroll hos solisten. Den første har et flott hovedtema. Den andre er en duett mellom solisten og akkompagnementet. Satsen er fargerik med reminisenser av Brahms. Den siste romansen er livlig med ulike stemninger gjennom hele stykket. Selv om de originalt er skrevet for obo ble Romansene første gang oppført i et arrangement for fiolin og klaver (med en ung Joseph Joachim og Clara Schumann) i november Først i 1863 ble de å høre i original tapning for obo og klaver. Det var i Gewandhaus i Leipzig i februar Da forleggeren Simrock ville publisere de tre romansene opus 94 skrev han til Schumann og spurte om de på tittelbladet burde skrive «for obo og pianoforte» på den første, «for fiolin og pianoforte» på den andre og «for klarinett og pianoforte» på den tredje for ikke å favorisere et instrument på forsiden. Schumann svarte «at hvis jeg hadde skrevet for fiolin eller klarinett, ville det dette blitt et helt annet stykke. Jeg beklager å ikke kunne komme deg i møte». VAUGHAN WILLIAMS Det vakre temaet Vaughan Williams går ut i fra i sin Fantasia er en salmemelodi den store engelske renessansekomponisten Thomas Tallis skrev i 1567 til teksten «When rising from the bed of death» (Salme nr. 92). Det var med reformasjonen at den liturgiske kirkemusikken fikk nye muligheter, og Tallis var den første som brukte engelske og ikke latinske tekster som grunnlag for sine komposisjoner. Han ble derfor kalt «The Father of English Cathedral Music». Hans hymner var kjent for sin utrolige skjønnhet. Vaughan Williams kom over denne salmen da han redigerte en ny engelsk salmebok i Komponisten kunne skrevet arkeolog på visittkortet sitt, for hans glødende interesse for sitt hjemlands musikkhistorie, førte til at han i perioden samlet inn og registrerte mer enn 800 folkeviser. Denne tålmodige registreringen av egen musikalsk arv forvaltet Vaughan Williams uten spor av snever provinsialisme. «Musikken mer enn noen annen kunstart er et uttrykk for nasjonens sjel», mente han. Gjennom dette arbeidet kom han altså i berøring med engelsk kirkemusikks far, Thomas Tallis, som i 1567 utga salmeboken The English Psalter. Vaughan Williams ble grepet av salmemelodiens intime storhet, og ut fra dette forelegget vokste Fantasia on a Theme by Thomas Tallis frem. Men Fantasien er på ingen måte noen pastisj. Verket skifter og veksler i stemning gjennom samspillet mellom de to strykegruppene. Vi hører først temaet i de dype strykerne hvoretter det gjentas av alle. Så utvikles temaet og høres snart i den ene snart i den andre gruppen, av og til med en ekkovirkning. Verket er en kjærlig og kollegial hilsen fra én stor komponist til en annen. Fantasien ble første gang oppført i Glouchester Cathedral og gjorde et dypt inntrykk på tilhørerne. TSJAIKOVSKIJ I 1887 besøkte Tsjaikovskij Firenze. Der påbegynte han strykesekstetten Souvenir de Florence og fullførte sin opera Spar Dame. I likhet med sitt store ideal Mozart var det heller ikke for Tsjaikovskij noe problem å fordype seg i musikalske forløp med radikalt forskjellig stemningsinnhold parallelt. De lette og lyse og så elegant turnerte Firenzeminnene utgjør hos Tsjaikovskij en klar kontrast til det dystre alvoret i operaen Spar Dame. Minner fra Firenze skjuler ingen unødvendige dypsindigheter. Men når fiolin og cello i andre sats svarer hverandre i det nærmeste man kommer en åpen instrumental kjærlighetsdialog føles det dypsindig nok. Opplevelsen av den vakre renessansebyen synes å være begrenset til de to første satsene, mens de to siste mer er preget av russisk folkemusikk og hjemlengsel, og i fjerde sats er han åpenbart på vei over taigaen i sin troika.

4 Men før vi kommer så langt har han tryllet frem de mest sødmefylte minner fra byen som ga opphavet til begrepet Stendhal-syndromet (etter den franske forfatteren), også kalt Firenze-syndromet, en psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme og svimmelhet når en person opplever spesielt mye vakkert samlet på et sted. Den romantiske melodiker Tsjaikovskij taler her så direkte og engasjerende til oss at man allerede ved første gangs bekjentskap med dette verket blir revet med. Komponisten hadde gjort enkelte utkast til en strykesekstett allerede tidlig på åttitallet. «Dette er mitt første forsøk på å komme løs fra kvartettformen, og det tar tid, men sekstetten er en fabelaktig form, så rik på ressurser», skrev komponisten. Men han legger til «Seks uavhengige, men homogene stemmer er så vanskelig at man knapt kan forestille seg det. Det er som å skrive for orkester og siden arrangere det for seks instrumenter». Han kjente naturligvis til Brahms to praktfulle sekstetter. I vår tid har begge Brahms strykesekstetter overbevisende latt seg transponere til fullødig strykeorkesterklang. Minner fra Firenze nesten ber om samme behandling, en strykegruppe som helt organisk kan forsterke sekstetten ved de store dynamiske utbrudd og foreta en tilsvarende uttynning til en slags concertino de stedene det er nødvendig. Tsjaikovskij har notert at han ønsker at første sats spilles med ild og pasjon, den andre cantabile (syngende), den tredje rytmisk og den siste lyst og entusiastisk. Minner fra Firenze ble skrevet på bestilling fra St. Petersburg Kammermusikkforening som verket også ble dedisert til da komponisten ble utnevnt til æresmedlem. Her fikk det sin urframføring i 1892, et drøyt år før komponistens tragiske bortgang. Thomas Ramstad SESONGSTART: MAHLERS ANDRE Olavshallen torsdag 31. august og fredag 1. september 2017 kl Solister Kor Mahler Han-Na Chang Miah Persson, sopran og Lilli Paasikivi, mezzo Trondheim Vokalensemble, TSO Operakor, Nidaros Domkor, Kammerkoret Aurum Symfoni nr. 2, oppstandelsessymfonien

5 KOMMENDE KONSERTER Olavshallen torsdag 7. september 2017 kl BEETHOVEN KEISERKONSERTEN Solist Han-Na Chang Stephen Hough, klaver Sæverud Kjempeviseslåtten Beethoven Klaverkonsert nr. 5, Keiserkonserten Prokofjev Symfoni nr. 5 Mat & Musikk Kombiner med middag på To Rom og Kjøkken kl Olavshallen torsdag 14. september 2017 kl ONNEA SUOMI! FINLAND 100 ÅR Solist Dalia Stasevska Lauri Porra, el-bass Salonen Helix Porra Entropia, el-basskonsert Sibelius Symfoni nr. 1 HUSK OPPTAKT KL Før hver abonnements- og operakonsert inviterer TSO til Opptakt i Olavshallen, i foajeen på venstre side i 3. etasje. Gratis. Samarbeidspartnere