H.K.H. KRONPRINS HAAKON

Transkript

1 STAVANGER SYMFONIORKESTERS HØYE BESKYTTER H.K.H. KRONPRINS HAAKON SSO SESONGPROGRAM 2016/17 3

2 Gjennom sesongprogrammets fotografier får du bli med orkesteret i forberedelsene til konsert. Kraften i 85 personligheter som legger hode og hjerte i spillet gjør uttrykket levende. Det er veiene våre frem til podiet på konsertkvelden som er så viktige. Dette er vår fortelling. 4 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 5

3 INNHOLD 8 Direktørens hilsen 9 Programrådets hilsen 10 Vasquez og Biondi 12 Konsertoversikt Endelig helg! og Kammermusikk 18 Schumann komponistportrett 19 Lindberg komponistportrett 20 Eget plateselskap 21 Turnéer Konsertomtaler 60 Biografier dirigenter 63 Biografier solister 66 SSO Suite 68 Musikere i SSO 71 Administrasjon og styre 74 Symfonikoret 75 Talentjakten 90 Praktisk info 91 Inn i musikken og lyttekurs 92 Abonnement og priser 98 Napp ut! Abonnementskonserter Ansvarlig utgiver: Stavanger Symfoniorkester Programråd: Hjalmar Kvam (leder) Stacey Dixon, David Friedrich, Bjarte Mo, Francesco Ugolini og Kristiane Norvoll, sekretær Redaksjon: Elisabeth Krey Jenssen, Erik Landmark, Hjalmar Kvam, Kristiane Norvoll og Morten Ek Konsertomtaler: Terje Wiedswang (Hovedserie), Anders Moberg (Klassikerserie), Kristiane Norvoll, Erik Landmark, Nils Henrik Aasheim (15.9) og Kim Østenfor Spildrejorde (1.10) Takk til orkesterets programråd og musikere for innspill. Cover og fotografi: Marie von Krogh Portrettbilder SSOs ansatte: Emile Ashley og Marie von Krogh, Elisabeth Krey Jenssen (s. 8) og Atle Dahl (s. 9) Grafisk formgivning: Across/Petter Jacobsen Trykk: Spesialtrykk (opplag 7000) Redaksjonen avsluttet 4. mai 2016 Med forbehold om endringer! Stavanger Symfoniorkester, Sandvigå 1, 4007 Stavanger Følg oss på sso.no, Facebook og For english please visit sso.no 6 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 7

4 HVEM ER VI? Hva er et symfoniorkester? Hvem er vi, og hvorfor er vi til? FYSISK & KONKRET I en verden som blir mer virtuell og digital, så er det en glede å kunne presentere et spennende sesongprogram som i høyeste grad er fysisk og konkret. Som har både tyngde og bredde. Som er umiddelbart, samtidig som det har perspektiv. Orkesterets program for 2016/2017 er et resultat av mye planlegging. Det er et program som skal ende opp i noe så trivielt vakkert som tusenvis av magiske øyeblikk i hverdagslige og høytidelige møter mellom gjester og publikum og Stavanger Symfoniorkester. Berikelsen vi alle får gjennom magiske opplevelser i hverdagen er ubeskrivelig og ubetalelig. Orkesterets 85 musikere og administrasjonen på 14 har fått dette privilegium å skape berikelsen. Å skape øyeblikkene. Det er en oppgave og et ansvar vi gleder oss over, og som vi tar på det største alvor. Og vi deler den med mange. Med over publikummere opplevde vi store og små glimt av magi i fjor. Vi håper at programmet denne sesongen skal kunne nå ut til minst like mange, og at inntrykkene skal vare lenge. Og, selv om vårt kjæreste møte med publikum er direkte, så spiller vi fortsatt inn musikken vår nå også på eget plateselskap. For at vi også skal være tilgjengelige utenfor konsertsalen. Det ligger en fantastisk ambisjon til grunn i orkesteret og i alle oss som representerer det. Vi er byens og regionens orkester som i tillegg skal være et referanseorkester i europeisk sammenheng. «Fullt på høyde med det beste fra utlandet» var et uttrykk som en nær, kjær SSO-skikkelse som dessverre gikk bort så altfor tidlig, brukte så ofte. Uttrykket passer godt og sier på en folkelig måte hva vi skal strekke oss etter. Programmet og øyeblikkene skal nå mange og nå både nært og fjernt. De skal tåle sammenligning med de beste innen vårt felt og fag. Og de skal forhåpentligvis begeistre både sjel og fysikk. Vi gleder oss og ønsker med dette hjertelig velkommen til en ny sesong. Vennlig hilsen Morten Warland, administrerende direktør SSO 23 nasjonaliteter, 85 mennesker, 85 livshistorier, 170 hender, 85 hjerter, 1 samlet klang. Orkesteret er en rar organisme. Vi sitter sammen i fire-fem timer hver dag og arbeider tett, med samme produkt, samtidig. Det er krevende. Og helt nødvendig, i den forstand at det er den eneste måten å lage denne musikken på. Det finnes ikke rasjonaliseringsmuligheter. Vi lever og arbeider konstant i spennet mellom individualitet og kollektiv. Som orkestermusiker må man ha noe på hjertet, et sterkt individuelt uttrykk og identitet, og samtidig være fullt ut innstilt på å arbeide innenfor ganske strenge rammer. Et orkester uten disse rammene blir kaos, og uten den individuelle innsatsen og gløden taler ikke musikken. Kraften i 85 personligheter som legger hode og hjerte i spillet, gjør uttrykket levende, og det er i dette at alle de individuelle biografiene våre, veiene våre frem til podiet i Fartein Valen på konsertkvelden, er så viktige. Dette er vår fortelling, disse historiene, i Stavanger, Norge, sosialdemokratiet ved oljealderens begynnende svanesang, intenst opptatt av musikken vi spiller i øyeblikket, for dere. Det er en spennende og utfordrende tid for oss. Vi har hatt store utskiftninger i administrasjonen, og vi er veldig glad for å ha fått på plass nok et strålende lag. Det blåser kalde økonomiske vinder, og det merker også vi. Samtidig er ambisjonene våre stadig høye, og ønsket om kunstnerisk vekst er minst like sterkt som før. Innflytting- og etablering i nytt hus er over, det er tid for å ta nye steg. Det er mange brikker som til sammen utgjør sesongprogrammets helhet, og som skal gi vårt svar på hva vi synes SSO er og bør gjøre. Tildelingsbrev fra Staten, ønsker og forventninger fra kommune, fylkeskommune og sponsorer gir klare føringer og rammer. Men det viktigste er våre egne ambisjoner og ønsker på vegne av musikken. Vi tror på musikken som konstituerende kraft, for å si det fint. Med andre ord, vi tror sterke møter med fantastisk musikk kan forme oss, sette oss i stand til å oppdage nye sider ved oss selv og verden omkring. Vi arbeider hardt på mange nivåer for å nå ut til dere, både vårt kjære publikum i konserthuset, men også til dem som ikke finner veien til oss på egen hånd. Derfor blir puslespillet komplisert, abonnementskonserter, barnehageog skolekonserter, ensemblekonserter, pop- og filmkonserter for å nevne noe av det viktigste. Vi ønsker å være et musikalsk kraftsenter her i Stavanger og Rogaland, og for å styrke den ambisjonen er det avgjørende å være i vekst og utvikling. En viktig brikke i dette bildet er å nå ut i verden. Vi har lansert vårt eget plateselskap, og denne sesongen står turneer i fokus. Møte med nytt publikum, nye saler med gode musikalske partnere på scenen er viktige utfordringer som gjør at vi strekker oss litt lenger. Suksess gir bedre mulighet til gode samarbeidspartnere i fremtiden, som også kommer vårt hjemlige publikum til gode. Ved siden av turneene har vi følgende programmessige tyngdepunkter: Tre uker med Schumann og hans samtidige i november og komponistportrett med Magnus Lindberg til våren. I tillegg til opptakten med fiolinkonserten i januar, har vi tre konserter i mars. Vi er svært glade og stolte over å kunne presentere Lindbergs musikk, sammen med andre relevante verker, og vi er ekstra glade for at han kommer til å overvære det hele, møte publikum og presentere sin egen musikk. Velkommen! Vennlig hilsen Hjalmar Kvam, leder av SSO s programråd 8 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 9

5 MYE Å SE Frem TIL Dirigentene Christian Vasquez og Fabio Biondi håper publikum vil sette pris på å bli ekstra kjent med komponistene Magnus Lindberg og Robert Schumann denne sesongen. Christian Vasquez fra Venezuela har vært sjefdirigent i Stavanger Symfoniorkester siden høsten 2012, mens Fabio Biondi fra Italia har vært kunstnerisk leder for barokk og klassisk repertoar siden De gleder seg til ny sesong, med et variert og spennende program, og Vasquez ser frem til å lede sesongåpningen for fjerde gang. - Hver sesong har vært viktig for orkesterets utvikling. Jeg tror vi er på rett vei, sier Vasquez. - Som vanlig ønsker vi å presentere et bredt repertoar, med ulike komponister, og dessuten har vi fått med oss noen fantastiske solister denne sesongen. Jeg gleder meg! stråler sjefdirigenten og tilføyer: - Dessuten er Rakhmaninovs 2. symfoni et verk med noen en av de vakreste melodier i den klassiske musikken. Det passer bra å åpne sesongen med musikk som minner oss mer om skjønnhet, kjærlighet og fred. Verden trenger mer kjærlighet og fred nå, sier Christian Vasquez. Fabio Biondi har et sterkt forhold til Schumanns musikk, og omtaler komponisten som en viktig og interessant person med en mystisk personlighet. - Jeg håper at publikum vil føle at sesongen er et slags sammenhengende prosjekt, og at de vil bli glade for å bli introdusert til nytt repertoar. Det ligger mye arbeid og tankevirksomhet bak programmet, men her i Stavanger jobber orkesterets musikere og dirigenter sammen på en veldig god måte. Sesongen her er helt unik, og dette er noe vi ønsker å få til i fellesskap, sier Fabio Biondi. Vasquez ser det som en ære - både for orkesteret og for publikum - at finske Magnus Lindberg vil være til stede under to av konsertene til våren. - Lindberg er en av de viktigste komponistene i vår tid, han har fått et stort internasjonalt navn. Musikken hans har mye farge, dynamikk og rytmer, og det blir en spesiell opplevelse å ha komponisten tilstede både under orkesterets prøver og på konsertene, sier Vasquez. Han ser det som et verdifullt tilbud til publikum at de denne sesongen kan få et sterkt og godt kjennskap til komponistene Lindberg og Schumann, gjennom presentasjonen av et bredere utvalg av musikken de har skapt, enn det publikum vanligvis får anledning til innenfor et begrenset tidsrom. Etter at SSO sammen med Fabio Biondi har opplevd suksess på turnéer både i USA (2011) og Spania (2015), er det denne sesongen sjefdirigent Christian Vasquez som skal lede orkesteret på konserter i Tyskland, Russland og Nederland. - For orkesteret kan det åpne seg nye store muligheter internasjonalt når vi får spille konserter i andre land. Jeg gleder meg til disse turneene og har store forventninger, for det er utvilsomt et stort potensiale i Stavanger Symfoniorkester, sier sjefdirigent Vasquez. CHRISTIAN VASQUEZ med SSO: 25/26.8, 17.11, 1.12, 12.1, 9.3, 16.3, 21.4, turnéer FABIO BIONDI med SSO: 8.9, og SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 11

6 KONSERTOVERSIKT 2016//2017 HOVEDSERIEN KLASSIKERSERIEN FREDAG 19. AUGUST KL Am Neuen Palais, Potsdam Sibelius: Finlandia Haydn: Trompetkonsert Tsjajkovskij: Symfoni nr 5 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Tine Thing Helseth, trompet TORSDAG 25. AUGUST KL FREDAG 26. AUGUST KL Debussy: Faunens ettermiddag Ravel: Shéhérazade Rakhmaninov: Symfoni nr 2 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Veronique Gens, sopran TORSDAG 8. SEPTEMBER KL Mozart: Idomeneo, ballettmusikk Cannabich: Roland Furieux, ouverture Vanhal: Konsert for kontrabass Stamitz: Sinfonia Concertante nr 17 Dittersdorf: Sinfonia nel gusto delle 5 nazioni Dirigent: Fabio Biondi Solister: Fabio Biondi, fiolin, Francesco Ugolini, fiolin og Igor Eliseev, kontrabass FREDAG 9. SEPTEMBER KL Konserthusfoajéen Endelig Helg! Artist: Sebastian Waldejer 15. SEPTEMBER KL Asheim: Sudden Landscapes, orgelkonsert Franck: Les Éolides Guilmant: Symfoni nr 2 for orgel og orkester Dirigent: James Feddeck Solister: Nils Henrik Asheim, orgel og Kåre Nordstoga, orgel I samarbeid med Norsk orgelfestival TORSDAG 22. SEPTEMBER KL Skrjabin: Rêverie Skrjabin: Klaverkonsert Sjostakovitsj: Symfoni nr 6 Dirigent: Alexander Vedernikov Solist: Andrei Korobeinikov, klaver LØRDAG 24. SEPTEMBER KL Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, 5. etg konserthuset LØRDAG 1. OKTOBER KL Filmkonsert: Film med live orkester og kor Disneys Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl Dirigent: Nick Davies TORSDAG 6. OKTOBER KL Verdi: Nabucco, ouverture Ligeti: Ramifications Borisova-Ollas: Exile Golijov: Dreams And Prayers of Isaac the Blind Dirigent og solist: Martin Fröst, klarinett TORSDAG 20. OKTOBER KL Ravel: Pavane Debussy: Nocturnes, utdrag Honegger: Pacific 231 Tsjajkovskij: Manfred-symfonien Dirigent: Michail Jurowski LØRDAG 22. OKTOBER KL Familiedag med aktiviteter, musikk og lek FREDAG 28. OKTOBER KL Strauss: Don Juan Strauss: Metamorphosen Bruckner: Messe nr 2 Dirigent: Duncan Ward Medvirkende: Stavanger Symfonikor TORSDAG 3. NOVEMBER KL FREDAG 4. NOVEMBER KL 19.30, Suldal kulturhus Rossini: Wilhelm Tell, ouverture Schumann: Genoveva, O du der über alles wacht Schumann: Manfred, ouverture Schumann: Das Paradies un die Peri, Wo find ich sie? Schumann: Symfoni nr 1 Dirigent: Jan Willem de Vriend Solist annonseres TORSDAG 10. NOVEMBER KL Popkonsert FREDAG 11. NOVEMBER KL Konserthusfoajéen Endelig Helg! Artist: Hanne Vasshus LØRDAG 12. NOVEMBER KL Kammerkonsert, VIP-lounge 5. etg SØNDAG 13. NOVEMBER KL Kammerkonsert, Haugesund Rådhus Schumann: Adagio og allegro for horn og orkester Schumann: Strykekvartett Schumann: Romanse for obo Schumann: Klaverkvartett TORSDAG 17. NOVEMBER KL FREDAG 18. NOVEMBER KL 19.00, Tysværtunet Brahms: Fiolinkonsert Schumann: Symfoni nr 4 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Alina Pogostkina, fiolin TORSDAG 24. NOVEMBER KL Purcell: Dido & Aeneas, opera Sted: Sandnes kulturhus FREDAG 25. NOVEMBER KL Schumann: Symfoni nr 3 Mendelssohn: En Midtsommernattsdrøm Dirigent: Fabio Biondi Medvirkende: Damestemmer fra Stavanger Symfonikor TORSDAG 1. DESEMBER KL Rakhmaninov: Klaverkonsert nr 3 Sjostakovitsj: Symfoni nr 10 Medvirkende: Instrumentalstudenter fra UiS Dirigent: Christian Vasquez Solist: Sergio Tiempo, klaver TORSDAG 8. DESEMBER KL Bach: Juleoratoriet I-III Dirigent: Natalie Stutzman Solister: Martina Jankova, sopran, Lidija Jovanovic, alt, Leon Kosavic, baryton (tenor annonseres) Medvirkende: Stavanger Symfonikor TORSDAG 15. DESEMBER KL Julekonsert Dirigent: Trond Korsgård Medvirkende: Stavanger Symfonikor ONSDAG 4. JANUAR KL FREDAG 6. JANUAR KL LØRDAG 7. JANUAR KL Nyttårskonsert Dirigent: Cathrine Winnes Konferansier: Espen Beranek Holm Program og solist annonseres Billetter i salg fra 30. september TORSDAG 12. JANUAR KL Lindberg: Fiolinkonsert nr 2 Berlioz: Symphonie Fantastique Dirigent: Christian Vasquez Solist: Frank Peter Zimmermann, fiolin TORSDAG 19. JANUAR KL Brahms: Symfoni nr 3 Sibelius: Symfoni nr 3 Dirigent: Thomas Zehetmair FREDAG 3. FEBRUAR KL Konserthusfoajéen Endelig Helg! Artist: Elle Melle TORSDAG 9. FEBRUAR KL Mendelssohn: Meeresstille und glückliches Fahrt Anderson: In lieblicher Bläue Haydn: Symfoni nr 45 (Avskjedssymfonien) Haydn: Symfoni nr 94 Dirigent: Markus Stenz Solist: Carolin Widmann, fiolin LØRDAG 11. FEBRUAR KL Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, 5. etg konserthuset Konsertoversikten fortsetter på neste side Der sted ikke er oppgitt, er konserten i Fartein Valen, Stavanger konserthus. Det tas forbehold om endringer! sso.no 12 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 13

7 KONSERTOVERSIKT 2016//2017 FREDAG 17. FEBRUAR KL Ravel: Le Tombeau de Couperin Lebrun: Obokonsert d-moll Fauré: Pelléas & Mélisande, suite Prokofjev: Symfoni nr 1 (Klassisk symfoni) Dirigent og solist: François Leleux, obo TORSDAG 23. FEBRUAR KL Beethoven: Symfoni nr 2 Schumann: Introduksjon og Allegro appassionato for klaver og orkester Schumann: Ouverture, Scherzo & Finale Dirigent: Fabio Biondi Solist annonseres TORSDAG 9. MARS KL Kodály: Danser fra Galanta Bruch: Fiolinkonsert Bartok: Miraculous Mandarin, komplett Dirigent: Christian Vasquez Solist: Sergey Khachatryan, fiolin TORSDAG 16. MARS KL Lindberg: Al Largo Schoenberg: Verklärte Nacht Lindberg: Klaverkonsert nr 2 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Nicholas Hodges, klaver LØRDAG 18. MARS KL Tou Scene Lindberg dirigerer Lindberg TORSDAG 23. MARS KL Lindberg: Vivo Debussy: La Mer Lindberg: Konsert for orkester Dirigent: Pierre André Valade TORSDAG 30. MARS KL Lydo (Zetlitz, Stavanger konserthus) FREDAG 31. MARS KL Konserthusfoajéen Endelig Helg! Artist: Ahn Vu HOVEDSERIEN KLASSIKERSERIEN LØRDAG 1. APRIL KL Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, 5. etg konserthuset TORSDAG 6. APRIL KL Mozart: Requiem Dirigent: Benjamin Bayl Medvirkende: Stavanger Symfonikor FREDAG 21. APRIL KL Mendelssohn: Hebridene ouverture Chopin: Klaverkonsert nr 1 Dvorak: Symfoni nr 8 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Ingolf Wunder, klaver APRIL TURNE Dirigent: Christian Vasquez Solist: Sergey Khachatryan, fiolin For info om turnéprogram, se side 21, 49 og 54 FREDAG 12. MAI KL Gjestespill Trondheim Symfoniorkester Klaverkonsert annonseres Mahler: Symfoni nr 1 Dirigent: Krzysztof Urbanski Solist: Jan Lisiecki, klaver LØRDAG 13. MAI KL Kammermusikk med utsikt VIP-lounge, 5. etg konserthuset FREDAG 19. MAI KL Lalo: Symphonie Espagnole Sjostakovitsj: Symfoni nr 5 Dirigent: Christian Vasquez Solist: Kerson Leong, fiolin TORSDAG 1. JUNI KL FREDAG 2. JUNI KL Vennekonsert for abonnenter med venner Medvirkende og program annonseres Følg oss på Facebook og sso.no for oppdateringer! For english, please visit sso.no HOVEDSERIEN Bredden av klassisk symfonisk musikk, fra 1600-tallet og tidlig barokk, frem til musikken som skrives i dag presenteres i Hovedserien. Hovedserien utgjør 16 konserter, som alle er på torsdager. Musikkopplevelsen blir enda sterkere for de som får med seg foredragene som orkesteret tilbyr før hver konsert i denne serien. Musikere, dirigenter og andre musikkjennere orienterer i ca en halv time om kveldens program fra kl Inn i musikken (les mer side 91) foregår vanligvis i VIP-loungen på plan 5 i konserthuset og er gratis for alle interesserte. KLASSIKERSERIEN Gjenkjennelse er et stikkord for Klassikerserien. På de seks fredagskonsertene i denne serien får du høre noen av de absolutte høydepunkter innen den symfoniske musikken, musikk som åpner seg mot alle, som har bevist langvarig popularitet og som garantert mange vil kjenne igjen. Klassikerserien inneholder 6 fredagskonserter. Sammen med Klassikerseriens faste og populære konferansier, cellisten Anders Moberg, vil orkesteret på disse konsertene gi deg mange flotte musikkopplevelser i en noe mer uformell atmosfære. Les mer om abonnement, priser og fordeler på side 92. ENDELIG HELG! SSOs musikere samspiller med lokale artister fra ulike sjangere og byr på flotte musikkopplevelser i konsertserien Endelig helg som arrangeres fire fredager i løpet av sesongen. Konsertene starter kl i konserthusets foajé 2. etasje. Konsertene er gratis og arrangeres i samarbeid med Fazer. Baren er åpen i forbindelse med konsertene. Merk deg datoene: 9. september: Sebastian Waldejer, 11. november: Hanne Vasshus 3. februar: Elle Melle og 31. mars: Ahn Vu KAMMERMUSIKK MED UTSIKT Velkommen til en uformell og spennende konsertserie med et variert program musikerne selv har satt sammen. Kammermusikk med utsikt arrangeres i VIP-lounge, konserthusets 5. etg følgende lørdager kl 14.00: 10. september, 24. september, 12. november (Schumann), 11. februar, 1. april og 13. mai 14 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 15

8 16 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 17

9 Komponistportrett ROBERT SCHUMANN Når Schumann trer frem som kunstner, står en ny musikalsk verden åpen. Den franske revolusjon har endret det politiske landskapet, Beethoven har sprengt de klassisistiske rammene og komponisten som først og fremst skaper ut i fra seg selv, er født. Musikken er ikke bare blitt et uttrykksmiddel for individet, men også gjenstand for offentlig debatt i en helt annen grad. Musikken er blitt et mål i seg selv. Robert Schumann ( ) er på mange vis denne epoken i egen person: Klavervirtuos, dirigent, komponist, grunnlegger av Neue Zeitschrift für Musik, stormfull romanse og etter hvert ulykkelig ekteskap med en av tidens fremste klaversolister (meget mot hennes fars vilje), og til slutt sinnssykdom og død på asylet, forlatt av alle, kun besøkt av Brahms, hans protegé. Dette er jo som en romantisk, tragisk klisjé. Men det var virkelig, og det var i sin ende usigelig trist. På veien dit skapte Schumann noe av det aller vakreste, inderligste og mest personlige vi har av musikk. Schumann har en litt spesiell dobbeltposisjon, høyt elsket av mange, på sett og vis en musikernes musiker og komponist, men også kanskje den mest underkjente av de store. I sin samtid var han enormt verdsatt, hans oratorium Das Paradies und die Peri var så populært at det ble grunnlagt tallrike korselskaper over hele Europa kun for å fremføre dette verket. Men tiden innhentet tematikken i teksten, den ble oppfattet som naiv og utdatert, og musikken ble liggende omtrent uhørt nesten hele det tjuende århundret. De seneste tretti år har verket fått en renessanse og vi får en liten smakebit på den første av i alt tre orkesterkonserter. Vi har satt arien fra oratoriet sammen med bl. a. ouverturen til Rossinis Wilhelm Tell, som Schumann var veldig begeistret for, og hans første symfoni. På neste konsert kombinerer vi Brahms fiolinkonsert med Schumanns fjerde symfoni. Deretter blir det Mendelssohn, hans samtidige og venn, som med musikken til En Midtsommernattsdrøm følger Schumanns tredje symfoni, den Rhinske, som ender med det vakre musikalske portrettet av Kølnerdomen. Det blir også en kammerkonsert med fire av Schumanns verk. I februar blir det et gjenhør med Schumann, denne gang i kombinasjon med Beethoven. Schumanns Introduksjon og Allegro appassionato for klaver og orkester og det som komponisten selv betraktet som en symfoni, Ouverture, Scherzo & Finale, avslutter sesongens fokus på Schumann. Vi tror det ligger en gevinst i å dykke litt ned i en komponists univers, la det klinge i sammenheng med seg selv og med viktige samtidige, se hva som skjer med oss og dere når vi gir oss mulighet til å dvele og utforske litt utover et drypp i ny og ne. Vi gleder oss! KONSERTER: 3/4 november, 12/13. november, 17/18. november, 25. november og 23. februar Komponistportrett MAGNUS LINDBERG Det er med stor glede SSO presenterer den finske komponisten Magnus Lindberg (1958-) på flere konserter våren Komponisten vil også selv være tilstede og introdusere verkene for publikum. Lindberg studerte opprinnelig klaver før han startet sine komposisjonsstudier ved Sibelius-akademiet hos blant andre Rautavaara, og fortsatte senere i Paris hos Grisey. I starten av sitt virke var han opptatt av eksperimentell musikk, men utviklet stilen utover 1990-tallet til mer klassisk modernisme. Internasjonalt har han blant annet blitt kjent for den fargerike og virtuose Konsert for orkester (med SSO 23. mars) som fikk pressen til å hente frem superlativene. Klarinettkonserten har SSO fremført tidligere til stor suksess med landsmannen Kari Kriikku. De senere år har Lindbergs komposisjoner beveget seg i en mer romantisk retning, som for eksempel i den seneste klaverkonserten som SSO fremfører 16. mars. Det er en rikholdig verkliste komponisten har bak seg og særlig mye musikk for orkester. Med et så rikt klangapparat, er det ikke uventet at orkesteret er hans favorittinstrument. Når han ikke komponerer selv, bruker han tid på studier av partiturer av de gamle mestrene. Særlig har komponistene Lutoslawski, Szymanowski, Bartok og Ravel vært viktige for ham. Lindberg var composer in residence hos New York Philharmonic Orchestra og innehar for tiden samme posisjon i London Philharmonic Orchestra for tre år. Flere av verkene han har skrevet i den forbindelse blir presentert i Stavanger, deriblant den nyeste fiolinkonserten fremført med ingen ringere enn Frank Peter Zimmermann som solist. Orkesteret ser frem til å arbeide sammen med Lindberg som vil dirigere ensemblekonserten på Tou Scene lørdag 18. mars. KONSERTER VÅREN 2017: 12. januar, 16. mars, 18. mars og 23. mars 18 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 19

10 SSO Recordings EGET PLATESELSKAP Selv om klassisk musikk er en svært tradisjonsrik sjanger, så er det likevel viktig å tenke nytt. Som første symfoniorkester i Norge har SSO etablert sitt eget plateselskap. TURNÉER 16/17 FREDAG 19. AUGUST POTSDAM ONSDAG 26. APRIL MOSKVA TORSDAG 27. APRIL ST. PETERSBURG FREDAG 28. APRIL ANNONSERES SØNDAG 30. APRIL AMSTERDAM Stavanger Symfoniorkester har siden1987 gitt ut over 40 plater og i tillegg har vi deltatt på CDutgivelser med artister som Kaada/ Patton, Anne Grete Preus, Sigvart Dagsland og Kaizers Orchestra, samt spilt inn musikk til en rekke filmer deriblant kinofilmene Bølgen (2015) og 1001 gram (2014). Ved å etablere vårt eget plateselskap SSO Recordings tar vi fullstendig kontroll over egne produksjoner. Kunstnerisk, musikalsk og juridisk. Og i en tid hvor digitale plattformer er viktige distribusjons- og promoteringsverktøy mot publikum i både Stavanger og San Fransisco, er det viktig å kunne utnytte disse verktøyene på en måte som er riktig for oss. Mange artister har etablert sitt eget plateselskap, så grunntanken er ikke ny, selv om det ennå er relativt uvanlig innen den klassiske sjangeren. Men Berliner Philharmoniker og London Symphony Orchestra har gjort det, samt orkestre i Seattle, Chicago og Boston. Selv om ingen orkestre i Skandinavia så langt har gjort dette, så handler ikke SSO Recordings om å gjøre det først, men å gjøre det riktig. Hver komposisjon er et unikt verk fra komponistens hode og hjerte, og derfor fortjener hvert verk sin unike tilnærming, presentasjon og produksjon. Det betyr at vi skal jobbe sammen med de rette folkene på de riktige komposisjonene. Vi skal ikke gi ut hva som helst, men vi skal lage utgivelser hvor vi mener at vi kan tilføre komposisjonen noe unikt. Kvalitet er viktig for oss. Kvalitet i alle ledd. Enten gjør vi det riktig og bra, eller så gjør vi det ikke i det hele tatt. Og om du er av de som kjøper våre innspillinger på fysisk format, eller lytter til oss på ulike strømmetjenester, så skal du vite at vi har lagt ned mye arbeid i dette. Vi har foreløpig gjennomført to innspillinger som begge vil lanseres på SSO Recordings. Innspillingene er gjort i Fartein Valen i Stavanger Konserthus, en av Europas aller beste konsertsaler. Lyden er tatt opp av amerikanske og tyske produsenter, og den første utgivelsen, Brahms 2. symfoni, er mikset hos Skywalker Sound i California, og mastret hos den amerikanske Grammy-grossisten Bob Ludwig. Utgivelsen kan nytes i både vanlig stereo og 5.1 surround lyd og lanseres i august Selv om klassisk musikk fremdeles er best i konsertsalen, har vi gjort vårt ytterste for å gjenskape konsertopplevelsen på utgivelsene våre, slik at du kan ta den gode følelsen fra konsertsalen med deg hjem i din egen stue, og nyte musikken så ofte du vil. Vi håper platene faller i smak. Les mer om Stavanger Symfoniorkesters diskografi på sso.no For første gang spiller Stavanger Symfoniorkester våren 2017 i Russland. I tillegg står også Tyskland og Nederland på Stavanger Symfoniorkesters utenlandske reiserute for sesongen 2016/2017. Alle stedene med sjefdirigent Christian Vasquez. Fredag 19. august spiller Stavanger som et amfiteater inspirert av antikkens Hellas, der Symfoniorkester utendørskonsert i Potsdam, på scenen blir omfavnet av publikum. I de senere år har arrangementet Potsdamer Schlössernacht. konsertsalen gjennomgått en oppgradering av På konsertprogrammet står Sibelius Finlandia, og akustikken, og publikumsområdene har blitt restaurert Tsjaikovskijs 5. symfoni og Haydns trompetkonsert tilbake til noe av sin originale form. med Tine Thing Helseth som solist. Den kjente dirigenten Gergiev har vært nært knyttet Våren 2017 reiser SSO på turné til Russland og til Marinsky-teateret som dirigent og som kunstnerisk Nederland. Turneprogrammet blir fremført også i leder i en årrekke. Selve teateret har en historie som Stavanger konserthus i løpet av to konserter, torsdag strekker seg tilbake til slutten av 1700-tallet. Etter en 9. mars (Hovedserien) og fredag 21. april (Klassiker- brann for noen år siden, fikk Gergiev bygget en helt serien). Solist er Sergey Khachatryan, fiolin. ny konsertsal i tilknytning til teateret, som åpnet i Den regnes blant de beste i verden mht Turneen starter i Russland i noen av de mest akustiske forhold. prestisjefylle salene i landet, Tsjaikovskij-salen i Moskva og Mariinsky-teateret i St. Petersburg. Salen i Moskva Turneen avsluttes i en annen konsertsal med åpnet i 1940 i anledning hundreårsmarkeringen til den verdensberømt akustikk, Concertgebouw i Amsterdam. russiske komponisten Tsjaikovskij. Den er utformet Konserten sendes også på nederlandsk radio. 20 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 21

11 22 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 23

12 TORSDAG 25. AUGUST KL FREDAG 26. AUGUST KL Velkommen til sesongåpning Velkommen til sesongåpning under ledelse av Christian Vasquez, som går inn i sin fjerde sesong som sjefdirigent for SSO! Kvelden byr på fransk impresjonisme og russisk romantikk, ispedd pikante innslag av romersk mytologi og persiske eventyr: DEBUSSY: Faunens ettermiddag RAVEL: Shéhérazade RAKHMANINOV: Symfoni nr 2 Dirigent: CHRISTIAN VASQUEZ Solist: VERONIQUE GENS, sopran Konferansier: ANDERS MOBERG (26.8) Claude Debussy sitt konsert-preludium L'après-midi d'une faune skildrer en skoggud som ligger dovent i skogsbunnen og spiller fløyte (verket innledes med en av orkesterlitteraturens fineste fløytesoloer), når han blir overrasket av en flokk yndige nymfer på vei til badeplassen. Faunen spretter opp og følger hvileløst etter dem på jakt etter eventyr, men resignerer til slutt og faller i søvn, fylt av drømmer. En annen av de store, franske impresjonistene, Maurice Ravel, var svært opptatt av orienten, ikke minst etter å ha hørt Rimskij-Korsakovs storslåtte, symfoniske dikt Schéhérazade basert på eventyrsamlingen Tusen og én natt. I 1903 skrev Ravel sin egen Schéhérazade i form av en underfundig vakker sangsyklus for sopran og orkester, basert på et dikt av den franske poeten Tristan Klingsor (pseudonym for Léon Leclère). Etter pausen blir det storslått, russisk romantikk. Det var på hengende håret at Sergej Rakhmaninov våget å skrive sin andre symfoni i Ti år tidligere hadde hans symfoni nr. 1 blitt utsatt for slakt av episke dimensjoner, og dette sendte Rakhmaninov ned i langvarig depresjon. Det var først etter år med skrivesperre, psykoterapi og hypnose han kviknet til og våget seg på nye komposisjoner. I 1901 opplevde han en triumferende mottagelse av klaverkonsert nr. 2, og de nærmeste årene ble han gjenstand for så mye hyllest at familien flyttet til Dresden for å få arbeidsro. Det var her han forsiktig startet arbeidet på en ny symfoni, riktignok i dyp hemmelighet, og da den var ferdig, gjemte han rett og slett partituret; frykten for en ny fiasko hang tydeligvis i. Men i 1908 lot han det stå til, og dirigerte selv urfremførelsen i St. Petersburg. Den ble en stor suksess og et avgjørende vendepunkt i Rakhmaninovs komponistkarriere. 24 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 25

13 TORSDAG 8. SEPTEMBER KL TORSDAG 15. SEPTEMBER KL MOZART: Idomeneo, ballettmusikk ASHEIM: Sudden Landscapes CANNABICH: Roland Furieux, ouverture (full versjon, uroppførelse) VANHAL: Konsert for kontrabass FRANCK: Les Éolides STAMITZ: Sinfonia Concertante nr 17 GUILMANT: Symfoni nr 2 for orgel og DITTERSDORF: Sinfonia nel gusto delle 5 nazioni Mannheimerskolen orkester Dirigent: JAMES FEDDECK Dirigent: FABIO BIONDI Solister: FABIO BIONDI, fiolin, FRANCESCO UGOLINI, fiolin og IGOR ELISEEV, kontrabass På 1740-tallet var høybarokken i ferd med å kveles under sin overlessede, kontrapunktiske tyngde. I Leipzig skrev Bach på sin svanesang Kunst der Fuge, i London leverte G. F. Handel sine siste oratorier, og i Paris skulle Jean-Philippe Rameau skrive høybarokke storverk noen år til. Men over hele Europa var unge og utålmodige komponister på vei inn i den galante stil ; et lettere uttrykk der enkle, sangbare melodier feide tungt, gammelt tankegods av banen. Det var en opprivende tid i musikkbransjen; utrangerte komponister ble arbeidsledige, operaer og orkestre gikk i oppløsning, titusenvis av musikere mistet jobben. Omtrent samtidig hadde den unge, fredsæle og svært musikkinteresserte fyrsten Karl Theodor av Bayern besteget tronen, og øverst på ønskelisten stod et fremragende hofforkester. Ryktet spredde seg raskt blant musikere over hele kontinentet, og ganske snart var Karl Theodors hoffkapell besatt med mange av samtidens fremste virtuoser og komponister, fra alle deler av Europa. Hoffkapellet i Mannheim ble ikke bare et forrykende godt orkester, det ble like fullt et formidabelt verksted der musikalske ideer fra mange forskjellige tradisjoner ble samlet og foredlet eller forkastet, ikke minst under den böhmiske orkesterlederen Antonín Stamic som ble etterfulgt av østerrikske Christian Cannabich. Det ble eksperimentert med nye konsertformer, orkesterteknikker og komposisjonsformer. Den klassiske symfonien, den moderne solokonserten, crescendo, diminuendo, generalpause: en stor del av de formene og virkemidlene som er blitt en selvfølge i dagens symfoniske hverdag, ble prøvd ut og satt i system gjennom disse kreative tiårene i Mannheim. I tillegg virket hele denne spennende virksomheten som en magnet på den nye generasjonen komponister; W. A. Mozart reiste dit gjentatte ganger, skrøt orkesteret opp i skyene, og skrev etter hvert operaen Idomeneo til fyrstens karnevalsfeiring i Denne kvelden får vi et unikt innblikk i dette musikkhistoriske fenomenet, som er blitt hetende Mannheimerskolen. Sudden Landscapes Nils Henrik Asheims Sudden Landscapes kan beskrives som et stort lydmaleri, en sammenhengende flyt av skiftende, korte scener. For hver scene utforskes en ny sammenstilling av orgel og orkester. De to klangkroppene dreier seg rundt hverandre og speiler hverandre. Skiftende lysvirkninger i musikken kan assosieres til landskap og værfenomener. Langsomme flater og konturer spilles ut i bakgrunnen, mens raske vindkast og skyformasjoner trekker forbi i forgrunnen. Noen ganger flyter biter av melodiske fraser opp til overflaten. Den som har stått ved en jærstrand i skiftende vær, vet hva vi snakker om. Første halvdel av Sudden Landscapes ble fremført i mars I kveld hører vi premieren på verket, revidert og utvidet til full lengde med komponisten ved orgelet. César Franck ble født i Liège, Belgia, men virket i Paris. Han ble organist ved Sainte-Clotilde i 1858 og professor ved Paris-konservatoriet fra For orgelvenner er Franck en av de unike komponistene man bare ikke kommer utenom. Men hans symfoniske dikt er også små perler. Les Éolides har et uvanlig lett og luftig preg til Franck å være, et forvarsel om impresjonismen. Det er inspirert av et dikt hvor Leconte de Lisle beskriver vindens flukt, i skikkelse av døtrene til Aeolus, vind-guden. Félix Alexandre Guilmant var en orgelets Paganini eller Ole Bull - en av de første som reiste rundt i verden som konsertorganist og begeistret med sin virtuositet. Blant annet var han tre ganger i USA, og spilte i konserter på det som da var verdens største orgel, i St.Louis. I Paris etterfulgte han Widor som orgelprofessor, tjente som organist ved Trinité og utrettet i tillegg mye for å få fransk tidligmusikk frem i lyset. Hans åtte orgelsonater er skrevet i effektfull europeisk mainstreamromantisk stil. I hans bearbeidelser for orkester og orgel skifter de navn til symfonier og klinger enda flottere. Guilmant setter orkesteret opp mot orgelet med perfekt sans for dramaturgi og klanglig vekselvirkning. Solister: NILS HENRIK ASHEIM, orgel og KÅRE NORDSTOGA, orgel I samarbeid med Norsk orgelfestival SSO SESONGPROGRAM 2016/17 27

14 TORSDAG 22. SEPTEMBER KL LØRDAG 1. OKTOBER KL SKRJABIN: Rêverie SKRJABIN: Klaverkonsert SJOSTAKOVITSJ: Symfoni nr 6 Dirigent: ALEXANDER VEDERNIKOV Solist: ANDREI KOROBEINIKOV, klaver Russiske perler Den russiske komponisten Aleksandr Skrjabin var på mange måter sprøyte gal, samtidig vil mange hevde han var et eksentrisk geni forut for sin tid. Selv var han relativt overbevist om at han var guddommelig: Da han døde av akutt blodforgiftning i 1915 arbeidet han med et gigantisk mysteriespill som var vevd sammen av flere forskjellige kunstarter, i den tro at det ville redde menneskeheten fra fortapelse og inn i global ekstase. Alt dette lå fremdeles et stykke frem i tid da han komponerte klaverkonserten i 1897, og orkesterminiatyren Rêverie året etter. På den tiden var han fremdeles en fremragende pianist og komponerte musikk som var preget av tonespråket til Chopin, Liszt og Wagner. Men allerede i disse verkene hører vi de første elementene av det som skulle bli et svært personlig, harmonisk univers; Skrjabins klavermusikk har de siste årene opplevd en formidabel renessanse etter nesten å ha blitt glemt gjennom store deler av det 20. århundret. Dmitrij Sjostakovitsj sin 6. symfoni har for alltid blitt liggende i klemme mellom hans spektakulære 5. symfoni og de store krigssymfoniene nr 7 (Leningrad) og nr 8 (Stalingrad). Den ble skrevet og urfremført i 1939, mens mørke skyer samlet seg over Europa og Stalin forberedte vinterkrigen mot Finland. Innledningsvis kan det virke som om verket er dypt preget av den intense spenningen som preget tiden generelt og Sjostakovitsj spesielt; første sats er en fortettet og kontemplativ largo der det kan virke som lag på lag med nytteløst håp bryter opp mot overflaten bare for å briste mot dyp pessimisme. På sjørøvertokt Disneys Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl fant gullet da filmen ble lansert, sommeren Med Johnny Depps ikoniske rolle som piraten Jack Sparrow, og store doser spenning og humor, endte filmen som en av årets største suksesser og har til nå fått tre oppfølgerfilmer, med en femte underveis. Musikken i filmen er komponert av tyske Klaus Badelt, med utgangspunkt i temaer av filmkomponisten Hans Zimmer. Da Pirates of the Caribbean hadde premiere var han en ung og fremadstormende komponist i Hollywood. Han jobbet da ved Remote Control Studios, som er Hans Zimmers musikkfabrikk hvor flere kjente Hollywood-komponister har gått gradene før de har blitt selvstendige. Da Zimmer selv ikke hadde mulighet til å ta på seg filmen, fikk Badelt sjansen. Badelt har i tillegg blitt kjent for sin musikk til filmer som Constantine, K19:, The Widowmaker og Poseidon. Hans Zimmer har siden 90-tallet etablert seg som en av Hollywoods mest populære komponister. Han vant Oscar i 1994 for musikken til Løvenes Konge, og med filmer som Inception, Interstellar, The Dark Knight, Thin Red Line og Gladiatoren på merittlisten har han også definert standarden for lydbildet i moderne blockbustere. Zimmers temaer fra denne perioden fikk ofte stempelet power anthems, fra de massive orkestreringene, ofte med horn i bresjen, og lett fordøyelige oppbygninger av temaene. FILMKONSERT Disneys Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl Musikk av Klaus Badelt Dirigent: NICK DAVIES Medvirkende: Prosjektkor Presenteres i samarbeid med Disney Music Publishing og Walt Disney Studios Motion Puictures Varighet: 2,5 timer inkludert pause Så forandrer symfonien fullstendig karakter: den korte andresatsen er en lystig allegro, mens sistesatsen (symfonien er i tre satser) er en slags burlesk sirkusgalopp som utarter til det groteske, før det roer seg en smule og bygger seg opp på ny, mot en panegyrisk og uhyre virtuos coda. Felles for all musikken i filmen er en instrumentering preget av mye messing, spesielt horn, og strykere hvor spesielt cello og kontrabass er i fokus. I tillegg kommer en solid dose slagverk og elektroniske elementer. Filmkjennere vil kjenne igjen stilen fra de andre filmene i franchisen, men også fra andre filmer produsert av Jerry Bruckheimer i samme periode. 28 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 29

15 TORSDAG 6.OKTOBER KL VERDI: Nabucco, ouverture Exodus TORSDAG 20. OKTOBER KL LIGETI: Ramifications BORISOVA-OLLAS: Exile Trad/arr. Fröst: Immigrant visa GOLIJOV: Dreams and Prayers of Isaac the Blind Dirigent og solist: MARTIN FRÖST, klarinett Martin Frösts program, Exodus, er en del av et større musikalsk prosjekt, kalt Genesis. Der utforsker han musikkens opprinnelse og dens tidligste religiøse og folkelige kilder, i rollen som dirigent, klarinettsolist og presentatør. Fröst beskriver programmet slik: I programmet Exodus vil jeg utforske tema som rotløshet, hjemlengsel og hvordan musikken utvikles i eksil og flukt. Gjennom historien og frem til vår tid, har mennesker som ikke snakker samme språk, møttes på «gatehjørnene» og erobret kontinenter, erobret, men ikke med død, men med liv. Musikken er når alt kommer til alt nomadisk, og dens røtter har spredt seg gjennom årtusener, over kontinenter, mellom kulturer, og tatt nye former når den har vandret og utviklet seg. Musikken forandres, forvandles, og forblir den samme, seg selv, og handler om alt. Operaen Nabucco av Giuseppe Verdi handler om jødenes fangenskap i Babylon etter at de ble deportert fra sitt hjemland av kong Nebukadnesar, ca 600 år før Kristi fødsel. Denne operaen fra 1842 ble en umiddelbar suksess, både kunstnerisk og kommersielt, og Verdi sa selv at hans egentlige kunstneriske karriere startet med Nabucco. Ouverturen er en potpurri av temaer som går igjen i selve operaen. György Ligeti ble født i Transilvania 1923, men hans ungarske, jødiske foreldre flyttet få år senere til Ungarn. Politiske forhold i hjemlandet etter krigen gjorde at han måtte konsentrere seg mer om arrangementer av folketoner enn å utforske musikalske parametere som melodi, rytme og harmoni. Stalins død gjorde at de kulturelle restriksjonene ble mer avslappet, men han flyttet likevel i 1956 til Vesten, noe som også påvirket hans komposisjoner til å bli langt mer eksperimentelle. Victoria Borosva-Ollas kommer opprinnelig fra Vladivostok, men utdannet seg i Moskva, Storbritannia og Sverige der hun nå bor. Hun nekter å la nasjonaliteten plassere henne i en bås som komponist, musikken hennes er resultat av mange slags påvirkninger. Kveldens verk er spesialskrevet for programmet og for utøveren. Fransk & russisk På begynnelsen av 1900-tallet nådde den tyske høyromantikken et metningspunkt. Etter tiår med stadig mer voluminøse orkesterverk sildret plutselig en utsøkt motreaksjon inn i konsertsalene; den raffinerte og sanselige impresjonismen. Impresjonismen ble et nedtonet vindu inn mot refleksjoner og skyggelagt fargespill; et slags bilde bak bildet. Retningen startet med Claude Monets bilde Impression, soleil levant (inntrykk av en soloppgang) i 1872 og spredde seg etter hvert til musikken, der de fremste eksponentene ble franske Maurice Ravel og Claude Debussy. Nocturnes fra 1900 er et av de det mest sentrale verk fra denne epoken. Verket består av tre deler, hvorav to spilles i kveld: Nuages (skyer) skildrer lysspillet på himmelen og Fêtes (festivitas) en fargesprakende festival der et opptog passerer. Ravels Pavane pour une infante défunte (Pavane for en død prinsesse) fra 1910 er et kort symfonisk dikt; det innledes av en sublimt vakkert tema, som etter hvert fargelegges av skiftende harmonikk og orkestrering. Prinsessen trenger vi ikke å bekymre oss over; tittelen var visstnok ment som en spøk fra Ravel sin side. Det samme kan vel sies om Arthur Honegger sitt anti-impresjonistiske Pacific 231. Pacific 231 var et kolossalt damplokomotivt som hadde sin storhetstid på 1930-tallet. Musikkstykket, som muligens er et lite nesepek til impresjonistene, skildrer det rytmisk fascinerende levenet når den enorme maskinen starter opp og akselererer mot toppfart, som var bortimot 120 km/t. RAVEL: Pavane DEBUSSY: Nocturnes, utdrag HONEGGER: Pacific 231 TSJAJKOVSKIJ: Manfred-symfonien Dirigent: MICHAIL JUROWSKI Osvaldo Golijov ble født inn i en øst-europeisk jødisk familie i Argentina, og vokste opp med jødisk liturgi, kletzmer-musikk og tango i tillegg til sin klassiske skolering i komposisjon i Jerusalem. Kveldens program avsluttes med hans klarinettkonsert The Dreams and Prayers of Isaac the Blind, som var en fransk rabbiner fra middelalderen. Han regnes som grunnleggeren av kabbalismen, en av hovedretningene innen jødisk mystikk. Det fører oss tilbake til det punkt der vi begynte, i den jødiske diaspora med sine tema fra kabbalismen og kletzmer-musikken. Etter pause tar vi steget tilbake til storslått, russisk romantikk. Pjotr Tsjajkovskij sin Manfredsymfoni fra 1885 er unummerert, men ble skrevet i 1885, mellom hans 4. og 5. symfoni. Symfonien er basert på et dramatisk dikt skrevet av lord Byron. Det handler om den overnaturlige karakteren Manfred som, kort fortalt, kjemper med destruktive samvittighetskvaler etter gamle synder, vandrer i Alpene for å søke hjelp hos mystiske vesener, men ender opp med å ta sitt eget liv som en slags uavhengighetserklæring. 30 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 31

16 FREDAG 28.OKTOBER KL STRAUSS: Don Juan STRAUSS: Metamorphosen BRUCKNER: Messe nr 2 Dirigent: Duncan Ward Medvirkende: Stavanger Symfonikor De store kontrasters aften En naturlig overskrift for denne kvelden, er ordet kontraster! I dette romantiske programmet med musikk fra Østerrike, får både blåsere og strykere utfolde seg og stå på egne ben i store verk. Vi får også oppleve kontrastene i musikken til den unge og den 81 år gamle Richard Strauss, i tillegg til kontrasten mellom Strauss umoralske helt, Don Juan, og den fromme Anton Bruckner. Bruckner er representert med den store e-moll messen. Messen som han komponerte tidlig i sin karriere, er et meget intenst og uttrykksfullt verk, der organisten Bruckner faktisk utelater både orgel, strykere, pauker og solister, og i stedet lar koret stå i fokus, kun akkompagnert av blåsere! Dette er et verk hvor komponisten kombinerer sin beundring for de italienske renessanse-mesterne med det romantiske tonespråket. Første halvdel av konserten vies helt til musikk av Richard Strauss og innledes med det tidlige tonediktet Don Juan. Her følger Strauss handlingen i Nikolai Lenaus skuespill om den myteomspunne forføreren. Don Juan var det første av Strauss verk som havnet på listen over orkestrenes standardrepertoar, og her demonstrerer han sin fantastiske orkestreringskunst verket er et klassisk orkesterfyrverkeri! Anders tips til hvorfor høre denne konserten: - For å få oppleve to ytterligheter i Strauss fantastiske orkesterverden! Den virkelig store kontrasten kommer i Strauss Metamorphosen for 23 solostrykere, som sammen med Vier letzte Lieder og obokonserten utgjør hans karrieres Indian summer. Den utløsende faktor for komposisjonen var bombingen av Dresden i 1945, og dette fikk ham til å videreføre noen skisser til sørgemusikk han hadde skrevet ned etter den tidligere bombingen av Nasjonalteatret i Munchen. Slik blir altså dette, som er hans mest gjennomført tragiske verk, en elegi både over de fysiske ødeleggelsene og nazistenes mishandling av den tyske kulturarven. 32 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 33

17 TORSDAG 3. NOVEMBER KL FREDAG 4. NOVEMBER KL Suldal kulturhus, Sand (fredag) TORSDAG 17. NOVEMBER KL FREDAG 18. NOVEMBER KL Tysværtunet kulturhus (fredag) ROSSINI: Wilhelm Tell, ouverture SCHUMANN: Genoveva, O du der über alles wacht? SCHUMANN: Manfred, ouverture SCHUMANN: Das Paradies und die Peri, 'Wo Find Ich Sie'? SCHUMANN: Symfoni nr 1 Dirigent: JAN WILLEM de VRIEND Sopransolist annonseres Schumannportrett I dag kjenner vi Robert Schumann som komponist, men gjennom mesteparten av sin samtid var han først og fremst kjent som en betydelig kritiker og skribent. Faren hans var forfatter og bokhandler; Robert vokste opp i et hjem fylt med bøker, og han ble raskt introdusert for klassikerne etter Sofokles, Shakespeare, Goethe og Byron. Han drømte tidlig om å koble sine litterære og musikalske innsikter gjennom å skrive en tysk, romantisk opera. Etter mye strev fullførte han fireakteren Genoveva, bygget på middelalderlegenden Leben und Tod der heiligen Genoveva og ført i pennen av den tyske poeten og forfatteren Ludwig Tieck. Den hadde urpremiere i Leipzig 25. juni 1850, men ble tatt av plakaten etter bare tre forestillinger. På tross av at verket inneholder mye praktfull musikk, manglet det dramatisk vitalitet. På toppen av det hele druknet urfremføringen i oppmerksomheten omkring Wagners premiere på Lohengrin, bare noen uker senere. Fiaskoen med Genoveva, og diverse andre omstendigheter, brakte Schumann inn i stadig dypere depresjoner. På tross av dette skrev han videre; i 1852 var det klart for premiere på melodramaet Manfred, bygget over tekster av Schumanns favorittforfatter, Lord Byron. Her er musikken dypt preget av komponistens intense kamp med sin egen psyke. Ouverturen er en mesterlig oppvisning av fortettet dramatikk og kontrasterende motiver. Alt dette skjedde et tiår etter at Schumann hadde skrevet sin første symfoni. Den ble til etter særdeles mye rabalder omkring kjærlighetshistorien med pianisten Clara Wieck; gamlefar Wieck nektet henne plent å gifte seg med den kronisk pengelense musikeren. Til slutt truet Clara og Robert med å gå rettens vei for å få hverandre, og høsten 1840 fikk de endelig samtykket de ønsket seg. Dette utløste en voldsom skaperkraft i Schumann, og våren 1841 skrev han sin Vårsymfoni i løpet av forbausende kort tid. Symfonien bærer i seg en drivende letthet og optimisme, og er på mange måter den dramatiske Manfred-ouverturens rake motsetning. Brahms & SchumannSolist: ALINA Brahms fiolinkonsert ble unnfanget på et horehus, for det var i Hamburgs danseklubber den unge og fremdeles ukjente Johannes Brahms tjente til studier og livets opphold, som underholdningspianist. Blant klientellet var det mange fremstående musikere, og slik traff Brahms ungareren Eduard Reményi, som senere introduserte ham for fiolinvirtuosen Joseph Joachim. Brahms og Joachim ble nære venner, og snart samarbeidet de om en ny fiolinkonsert; gjennom brevveksling der noter og ideer gikk som post på kryss og tvers av Europa. Konserten fikk sin premiere i Leipzig en guffen og regnfull 1. nyttårsdag i 1879; Joachim insisterte på å spille Beethovens fiolinkonsert som en slags innledning. Brahms hadde Beethoven-komplekser, og likte det ikke. - Forferdelig mye D-dur for en aften mumlet Brahms visstnok, før Joachim og Gewandhaus-orkesteret urfremførte verket. De første tilbakemeldingene var blandet kost: Wieniawski fastslo at konserten var uspillelig, mens Pablo de Sarasate hatet tanken på å stå med fiolinen i hånden mens en oboist spilte det eneste sangbare temaet i andresatsen. I dag står fiolinkonserten støtt blant de fineste verkene fra Brahms sin hånd. Det var Robert Schumann som i første rekke hadde åpnet dørene for Brahms komponistkarriere. Schumann var redaktør for Neue Zeitschrift für Musik, og det var her han introduserte Brahms gjennom en entusiastsk artikkel; under overskriften Neue Bahnen gjorde han Brahms berømt over natten. Schumanns egen komponistgjerning gikk det tråere med. Men ekteskapet med Clara Wieck (senere Schumann) utløste noe i ham, og i 1841 ble hans første symfoni oppført under ledelse av Felix Mendelssohn. Få måneder senere rakk han å fullføre en symfoni til i d-moll, som pussig nok hadde en gitarstemme skrevet inn i partituret. Denne symfonien floppet fullstendig, og det bidro også til å forsterke den livskrisen han etterhvert havnet i, og som skulle vare livet ut. Men han hadde lettere perioder innimellom, og ti år senere omarbeidet han d-mollsymfonien til den versjonen som nå er kjent som hans 4. og siste symfoni. Det er denne utgaven som spilles i kveld. BRAHMS: Fiolinkonsert SCHUMANN: Symfoni nr 4 Dirigent: CHRISTIAN VASQUEZ POGOSTKINA, fiolin 34 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 SSO SESONGPROGRAM 2016/17 35