Kjø bransjen 6. Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten

Kjø bransjen 6 2010 F Lederskifte på Furuseth KLF-slakteriene gir mottaksgaranti Kraftig økning i krydret kjøtt Malvik-slakteriet under lupen Kraftig nedgang i sykefraværet på Finsbråten

Bokken er hovedsponsor for NM i Kjøttprodukter 2010 Bokken hjelper deg å møte høsten med de riktige valgene. Engangsbekledning hvitt, blått og rødt Besøksdress/frakker Alt innen regntøy/oljetøy Alt innen verneutstyr Besøksfrakk, plast ZAHND FP02 Dick Victorinox Ergostål III Raadvad Giesser Ny slipemaskin For bedre sliping. For enklere sliping. Finnes i 3 størrelser Vi har også Ergostål I og II Flåmaskin JC3 Buster kløyvsag Brystbensag MG 1-E Sirkelsag 180mm/230mm Jarvis er verdens største produsent av slakteriutstyr. Ulma pakkemaskiner Ulma er en av verdens største produsenter av pakkemaskiner til næringsmiddelindustrien. Solide og driftsikre maskiner til alle formål. Dyptrekkere i alle størrelser. Skålforseglingsmaskin Myk - stiv underbane, vakuum / gass / skinn. kompakt og stillegående med vakuum / gass / skinn. Kontakt oss og vi hjelper deg med å finne den rette pakkeløsning Telefon: 22 91 44 00 www.bokken.no E-mail: post@bokken.no

innhold 7 16 21 18 5 6 6 7 7 8 8 8 8 9 9 10 12 13 14 15 16 18 20 21 22 23 24 2 4 26 28 29 nyheter Riksrevisjonen med skarp kritikk av Landbruks- og matdepartementet Horns Slakteri moderniserer virksomheten Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen Ny veterinær i KLF Den Stolte Hane inngår kokke-samarbeid Prima Jæren kutter ut kyllingen Cardinal Foods med historisk godt 2. kvartal Edelvilt snart i butikkene Nordfjord kjøtt med kraftig økt omsetning Fortsatt nedsatt tollsats på storfe Idsøe-pølser i Deli de Luca reportasjer Finsbråten med 60 prosent reduksjon i sykefraværet Fjerde generasjon overtar ledelsen ved Furuseth Mindre overskudd på gris enn forventet Private slakterier gir mottaksgaranti Suksess for KLF-Open i golf Kraftig salgsøkning på ferdigkrydret kjøtt Kjøttbransjen på det nye Malvik-slakteriet Ønsker samarbeid om biprodukt-eksport Einar Steensnæs skal avdekke «råkjør» i matvarekjeden Forbereder NM i kjøttprodukter Landteknikk og BM Food Tech inngår allianse faglig: Hva skjer i kjøttet under varmebehandling? fast stoff Leder Gjestekommentaren Produktnytt KLF-nytt Jushjørnet forsiden: Driftssjef Rune Slaatten på Finsbråten sammen med produksjonsarbeider Ese Marie Kristiansen. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 pas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: 33 80 24 60 mobiltelefon: 913 22 007 bjorn.morken@bjornsmarketing.no abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

leder Useriøs kjøttkritikk Gjennom flere artikler i Morgenbladet har dyrevernaktivist Siri Martinsen fått boltre seg fritt i sin ensidige, kompromissløse og nokså populistiske kritikk av norsk kjøttbransje. Ja, ikke bare har kjøtt-, fjørfe- og eggbransjen, norske bønder og de som har glede av bransjens produkter nærmest blitt lagt for hat. Også de som steller med produksjon og salg av norsk laks er «rammet». Synspunktene og innfallsvinklene til Martinsen er slett ikke nye. Vi har hørt disse mange ganger før. Det nye er at de i sommer er «pakket pent inn» i grillpakker og servert i Morgenbladet som såkalt essays. Det bidrar dessverre ikke til å øke verken troverdighet eller sannhetsgehalt. Det beste man kan si om sommerens føljetong i Morgenbladet er er at Martinsen ordlegger seg bra. Hun behersker språket og er dyktig i formidlingens kunst. Mer er det dessverre ikke å skryte av. For måten hun omgås «sannheten» på er til å gråte av. Dokumentasjon eksisterer praktisk talt ikke. For en presumptivt seriøs avis som Morgenbladet, bør det være et tankekors at så mye udokumentert kritikk av en hel næring gis så mye spalteplass. Verst er hennes unyanserte syn på husdyrhold. Alt er feil, synes å være Martinsens mantra i hennes beskrivelse av norske bønder. Hun skiller med andre ord ikke mellom lam som hele sitt liv har levd i friluft og typisk produksjonsdyr som f. eks, kylling. I likhet med alle andre prinsipielle motstandere av husdyrhold og kjøttproduksjon, er Martinsen nøye med å fremstille forbrukerne som dumme høns som er offer for kjøttbransjens markedsføringskampanjer. Har det aldri slått Martinsen og andre dyreaktivister at mennesker spiser kjøtt og kjøttprodukter på grunn av smak og behov for produktene. Hvor langt kan man gå i å undervurdere sine medmennesker? Denne undervurderingen smitter selvsagt over på Martinsen holdning til norske bønder og norsk kjøttbransje. Undertegnede har i 13 14 år fulgt norsk kjøttbransje på nært hold. Oppvekst på gård med dyrehold, har bidratt til at min toleransegrense for dyremishandling er svært lav. Jeg tør hevde at jeg er en av få mediefolk i Norge som har hatt fri tilgang til norske slakterier og har på nært hold sett hele slakteprosessen ved de fleste norske slakterier. Det bildet Martinsen tegner av det som skjer i slakterier og kjøttbedrifter har ikke jeg sett. Det er grunn til å spørre hva som er poenget med å framstille kjøttproduksjon i Norge (og selvsagt også i alle andre land på Alt er feil, synes å være Siri Martinsens mantra i hennes beskrivelse av hel næring. kloden) som djevelens verk. Alt er feil. Finner ikke Martinsen og hennes likesinnede noe positivt? Er alt som skjer på matområdet i Norge konspirasjon for å gjøre livet til dyr så grusomt som mulig? Ved å lese artiklene i Morgenbladet kan man få inntrykk av dette. I sin beske og unyanserte framstilling av kjøttbransje og primærnæring, bruker hun også tid på å rakke ned på de som driver opplysningsvirksomhet. Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) har som hovedoppgave å øke salget av kjøtt, til beste for bøndene som betaler for dette via omsetningsavgiften. Dette er en praktisk og ikke minst enkel og grei måte å gjøre det. Dersom Martinsen og Morgenbladet seriøst er interessert i dyrevern og dyrevelferd, hvorfor tar de da ikke kontakt med OFK og bransjen for å diskutere utfordringer og få svar på spørsmål? Det er tydeligvis mer hensiktsmessig å både stille spørsmål og svare selv. Fred Olsens gate 5 0152 Oslo tlf: 23 24 44 70 fax: 23 24 44 80 www.kjottbransjen.no administrerende direktør Dag Henning Reksnes mobiltelefon: 950 44 049 dag.henning@kjottbransjen.no markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: 952 38 600 endre@kjottbransjen.no kommunikasjonsog organisasjonssjef Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: 992 61 816 hulda@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: 932 63 951 judith@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: 901 03 455 mette@kjottbransjen.no sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: 976 66 878 ida@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: 416 46 027 randi@kjottbransjen.no 2 assisterende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: 913 59 382 bjorn-ole@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: 952 69 109 marlene@kjottbransjen.no fagsjef firbeinte husdyr Karl Kristian Kongsted mobiltelefon: 488 65 080 karl@kjottbransjen.no seniorrådgiver Rolf Aass mobiltelefon: 905 29 742 rolf@kjottbransjen.no kjøttbransjen 6 2010

gjestekommentaren HSH og Matkjedeutvalget Av Thomas Angell, direktør i HSH Etter flere utspill i valgkampen i fjor fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) om «matbaroner» og maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, var det flere som så for seg at det utvalget som skulle nedsettes, ville bli et politisk utvalg med sterk slagside. HSH ønsket en bredere innfallsvinkel enn Brekks ønske om å utrede maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen, og var derfor fornøyd med at konkurranse- og forbrukerperspektiv ble inkludert, og at utvalget skulle se på hele verdikjeden for mat. Utvalget, som ble satt ned av Brekk, sammen med barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) og fornyings, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) 19. februar ble dermed hetende Utvalget som skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utvalget, på 15 personer, ledes av tidligere statsråd og parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs, HSH (ved undertegnede) og Coop representerer handelen i utvalget. På bakgrunn av NILFs rapport og tidligere studier, vil HSHs innspill til utvalget (og den kommende stortingsmeldingen) inneholde følgende hovedbudskap: HSH mener at matpolitikken framover i større grad må ta for seg matsektorens konkurranseevne som helhet. Norsk matindustri har vesentlig dårligere konkurranseevne enn industrien i våre naboland og kan ikke over tid leve med stadige målpris-økninger på norske råvarer (uavhengig av prisen utenlands). Konkurranseevnen må snarere forbedres til den dagen Norge må redusere importvernet gjennom WTO. Prisøkninger gjennom jordbruksavtalene og industriens svake konkurranseevne gir seg utslag i svært høye priser på landsbruksbaserte matvarer i Norge. Dagens store grensehandel på bl.a. kjøtt- og meierivarer må forstås i et slikt perspektiv. Dagligvarehandelen er en sentral aktør og bidragsyter til sysselsetting og verdiskaping i norsk økonomi. Varehandelen i Norge, herunder dagligvarehandelen, kan vise til sterk produktivitetsvekst og høy butikktetthet (antall utsalgssteder pr innbygger) over hele landet. HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker en god overvåking av konkurransen. Konkurransetilsynets kontinuerlige overvåking og analyse av markedet viser at konkurransen i dagligvarehandelen er god, og at dagligvarehandelen er en viktig kilde til pris- og kostnadspress overfor matindustrien. Dette er i tråd med en forbrukerorientert konkurransepolitikk. Mens konkurransen er velfungerende i dagligvarehandelen, lever den landbruksbaserte industrien i en beskyttet tilværelse. NILF konkluderer likevel i sin rapport med at skjermingen av norsk av konkurransen. landbruk og foredlingsindustri bidrar til konsentrasjon og begrensede muligheter for nyetablering i alle ledd av matkjeden. F.eks. gjør importregimet det vanskelig å importere utenlandske dagligvarekonsepter til Norge Vi har den senere tiden sett en rekke eksempler på hvordan dagligvare driver produktinnovasjon, særlig innenfor kjøttvarer. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil forsterkes fremover og gå hånd-i-hånd med satsingen på EMV. Dagligvarekjedene sitter på unik kompetanse om kundenes preferanser, og kan i enda større grad være samarbeidspartnere for matindustrien i utviklingen av nye produkter og konsepter. Dette fordrer bl.a. at de offentlige virkemidlene overfor norsk matproduksjon vris fra fokus på landbruksfaglige- og tekniske problemstillinger til fokus på markedets behov. Ofte er ankepunktene mot dagligvarehandelen konsentrert om to forhold: Hvorfor er maten så dyr og hvorfor er utvalget så dårlig? I HSH synes vi det er lett å besvare begge forhold. Når det gjelder prisene, så stiger matprisene gjennomgående over år, mindre enn økningene i det generelle pris- og kostnadsnivå. For så vidt gjelder det angivelige dårlige vareutvalget, burde det være nok å tan en kikk på utvalget i fullsortimentsbutikkene. Her finner vi fort over tjue tusen artikler i hyllene. Det er vel ikke så dårlig? HSH og aktørene i dagligvarehandelen ønsker en god overvåking haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) Telefon: 22 43 30 00

nyheter Riksrevisjonen kritiserer måloppnåelsen i landbruket Riksrevisjonen avdekker i en fersk rapport at det eksisterer klare mangler i Landbruks- og matdepartementets evne til å operasjonalisere mål for landbruks- og matpolitikken her i landet. Fraværet av operasjonalisering gjelder i særlig grad målet om opprettholdelse av et aktivt jordbruk over hele landet. Undersøkelsen viser at konkretiseringen av de overordnede målene for jordbrukspolitikken skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Her settes ambisjonsnivået for de ulike målene, og det gjøres en avveining mellom ulike mål og eventuelle motstridende mål. I følge rapporten fra Riksrevisjonen øker dette risikoen for at overordnede målene som Stortinget har satt for norsk jordbrukspolitikk, i for liten grad styrer utformingen av konkrete virkemidler under jordbruksforhandlingene. Virkemiddelapparatet som er rettet mot jordbruk her i landet blir gjenstand for bred oppmerksomhet i undersøkelsen. Dette er stort og komplekst, blant annet som følge av et omfattende tilskuddssystem. Riksrevisjonens undersøkelse viser manglende målretting og behov for ytterligere forenkling av deler av virkemiddelapparatet. I tillegg er det avdekket risiko for mangelfull kontroll med ulike tilskudd. «Det kan stilles spørsmål ved om Landbruks- og matdepartementet har tilstrekkelig styringssystemer til å sikre at de økonomiske virkemidlene under jordbruksavtalen er utformet slik at samfunsmålene nås på en effektiv måte», heter det i rapporten. Datainnsamlingen som rapporten baserer seg på, er gjort i perioden fra desember 2008 til desember 2009. Det er gjennomført intervjuer med landbruksforvaltningen på ulike nivåer, det er innhentet statistisk data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), fra Budsjettnemnda for jordbruket og fra NILF. Det er i tillegg gjennomført spørreundersøkelser til fylkesmannens landbruksavdelinger og den kommunale jordbruksforvaltningen for å innhente aktørenes vurderinger av måloppnåelse regionalt og lokalt. Et utvalg landbruksforetak er også blitt spurt. Alt for å få en bredest mulig forståelse av situasjonen. Hva er så de tydeligste trekkene i utviklingen innenfor norsk jordbruk de siste 10 årene? En klar utviklingstrend er Ifølge rapporten den markante reduksjon i tallet på jordbruksbedrifter siden 1999. Tallet på nedleggelser har tiltatt i forhold til forrige tiårsperiode. Nedleggelsen skjer i hovedsak for jordbruksbedrifter under 200 dekar. Tallet på jordbruksbedrifter over 300 dekar har i samme periode økt. Utviklingen har ført til konsentrasjon i Rogaland, på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Det motsatt har skjedd i nord, i Agder-fylkene og på nordvestlandet. «Undersøkelsen viser at mangelen på et fast sett av resultatindikatorer på jordbruksområdet medfører risiko for at informasjonsgrunnlaget for vurdering av de jordbrukspolitiske målene over tid blir mindre konsistens, heter det i rapporten fra Riksrevisjonen». Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Ismaskiner Hygieneutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter Pannesteking / Porsjoneringsutstyr SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: 22 70 10 20 FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX 22 70 10 29 5 illustrasjonsfoto: knut ekanger CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33

nyheter Horns ruster opp til slakting Horns Slakteri på Leknes har investert rundt ni millioner kroner for å være best mulig forberedt på den hektiske lammesesongen som nå ligger foran. Slakteriet ruster opp med større fjøs, nytt kjølerom og ny bil (bildet). Etter at Nortura-slakteriet på Sortland ble lagt ned, har mange bønder både i Lofoten og Vesterålen signalisert at de ønsker å sende dyrene til Horns slakteri på Leknes. En slik investering er nødvendig akkurat nå. Vi gjør dette på grunn av en forventet økning i slaktemengden som følge av at Nortura-slakteriet på Sortland ble lagt ned. Hittil i år har vi økt med 34 prosent, og vi har fått signaler om at mange bønder vil levere årets lam til oss. Vi får en tøff høst med mye slakt. Oppgraderingen styrker vår bedrift og gir grunnlag for å trygge arbeidsplassene, sier kvalitetsleder Gjøran Ellingsen. I fjor kom slaktemengden opp i nær 2200 tonn, men den vil trolig øke til 2700 tonn i år forutsatt at tilstrekkelig mange Norturaprodusenter i Vesterålen velger Leknes-slakteriet istedenfor Målselv-alternativet. Verdt å merke seg er at vi har økt kraftig også på gris. Dette gir også rom for flere arbeidsplasser og en enda bedre utnyttelse av anlegget, sier Ellingsen. Asbjørn Dullum er død Bransjemannen Asbjørn Dullum døde 11. juni, nær 70 år. Dullum døde etter kort tids sykeleie som følge av en kreftsykdom. Med hans bortgang har bransjen både mistet en personlighet og en gründer i slakterisammenheng. Asbjørn Dullum må sies å ha gått gradene i slakteribransjen. Av sin far Birger Dullum overtok han virksomheten i 1972. Den gang i lokaler som ble bygd for slakting allerede i 1956. Men som den nytenkeren han var, ønsket han mer moderne og tidsriktige slakterifasiliteter. I 1977/78 bygde han derfor nytt slakteri på Sutterø Industriområde på Stjørdal. Ett godt gjennomtenkt anlegg som har tålt de regelog forskriftsendringer som har kommet de siste årene. Men det er ikke bare som slakterieier Dullum vil bli husket. Han var også en markant fagperson i kjøttbransjen med svennebrev som slakter, mesterbrev og sentralt medlem av fagnemnda for slakterifaget. Asbjørn Dullum var også klassifisør. Han var detaljorientert og knallhard mot faglige avvik. Og han utførte klassifiseringsarbeid med stort engasjement. På midten av 90-tallet kom så generasjonsskiftet. I 1996 gjorde han virksomheten på Stjørdal om til og overførte aksjene til sine to sønner Rune og Ståle. Da var disse to henholdsvis 23 og 26 år gamle. Og ung alder til tross, Asbjørn Dullum hadde full tillit til at de to førte bedriften videre. Endringen i eierskap skjedde i en periode med vekst i slaktemengde og ditto positiv resultatutvikling for virksomheten. Men selv om sønnene overtok og drev virksomheten videre med stor framgang, pensjonerte ikke Asbjørn Dullum seg før i 2007. Helt til det siste var Asbjørn Dullum svært opptatt av utviklingen i privat slakteristruktur i Trøndelag. Vi minnes han med takknemlighet og respekt. Per A. Sleipnes 6 Utvidet meldeplikt for dagligvarehandelen Konkurransetilsynet har vedtatt å forlenge meldeplikten for dagligvaregrupperingenes årsavtaler med markedsledende leverandører. Meldeplikten innebærer at Norgesgruppen, Coop, Rema 1000 og Ica må sende avtalene sine med 19 markedsledende leverandører til Konkurransetilsynet. Meldeplikten har gitt Konkurransetilsynet økt kunnskap om forholdene i dagligvaremarkedet, og vi har sett eksempel på at aktører har endret avtalevilkår etter at meldeplikten ble innført, sier fungerende seksjonsleder Ingrid Kjeldstad Gullaksen i Konkurransetilsynet. Bakgrunnen for meldeplikten er at Konkurransetilsynet skal kunne føre et effektivt tilsyn med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, og at den virker disiplinerende på aktørene. Ordningen gjør at tilsynet kan undersøke avtalene og vurdere om de har konkurranseskadelige virkninger. Etter at Coop kjøpte Smart Club og Rema 1000 kjøpte Lidl, er det bare fire uavhengige kjedegrupperinger igjen. Også på leverandørsiden er konsentrasjonen høy. Derfor er det fremdeles behov for et tett tilsyn med konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, sier Gullaksen. illustrasjonsfoto: knut ekanger Meldeplikten ble første gang innført i 2005, med virkning til 2010. Den nye meldeplikten gjelder til 2015.

nyheter Ida Olsen var ferdig utdannet veterinær i 2004 i Edinburgh. Etter det jobbet hun noen år i Storbritannia som veterinær. De siste årene har Olsens virke vært i Mattilsynet, både på distriktskontor og på Hovedkontoret i Oslo. Her har hun både jobbet innenfor kjøttkontrollen og laget EU regelverk. I Mattilsynet reiste jeg ut til besetninger, tok prøver, var i kjøttkontrollen, og fikk også være med dyrevernnemnda. Svært variert med andre ord. På hovedkontoret i Oslo arbeidet jeg med fugleinfluensa, før kontoret ble omorganisert og jeg ble kjent med EU regelverket for alvor, Ny veterinær i KLF Veterinær Ida Olsen (bildet) er fra 1. ansatt i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsfobrund. Dermed styrker KLF satsingen på dyrehelse og mattrygghet. forteller Olsen. Hun har deltatt i en rekke EU-møter der temaene har variert. Bl.a. dyrehelse, biprodukter og TSE regelverket. Oppgaven min var å prøve å påvirke og forstå EU regelverket og deretter gjøre det om til norsk regelverk. Det var ikke alltid like enkelt, men jeg har fått erfaring i å lete i regelverket og innblikk i hvordan både Mattilsynet og EU fungerer. Nå gleder jeg meg til å få mer kontakt med produsentene og medlemsbedriftene og håper jeg kan bistå dem på best mulig måte. Arbeidsoppgavene mine vil være både innenfor dyrehelse/ dyrevelferd og mattrygghet. Den Stolte Hane inngår samarbeid med verdensmester Merkevareselskapet Den Stolte Hane har inngått et samarbeid med den kjente mesterkokken Geir Skeie. Skeie er mest kjent for sin seier i den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d Or i Lyon i Frankrike i 2009, også kjent som verdensmesterskapet i kokkekunst. Han vant også Bocuse d Or for Europa i 2008 og har i tillegg mottatt en rekke andre utmerkelser for sine frem-ragende egenskaper på kjøkkenet. I høst åpner han sin første restaurant, «Brygga 11, Geir Skeie» i Sandefjord. Skeie skal bidra til å utvikle nye produkter og konsepter for merkevaren Den Stolte Hane. Vi er glade og stolte over å ha ham med på laget, sier daglig leder for Den Stolte Hane, Bjørnar Hagebakken. Den Stolte Hane planlegger å utvikle nye produkter som tar utgangspunkt i det genuine og enkle, med kylling og kalkun som råvare. Skeie er opptatt av råvarenes egensmak. Verdensmesteren vil bidra til å løfte frem hvitt kjøtt som sunn og god mat med mesterlig tilsnitt. Han passer perfekt inn i den kvalitetstenkningen som Den Stolte Hane vektlegger, sier Hagebakken. Purasal Opti.Form gjør maten tryggere Purac har utviklet Purasal Opti.Form som hemmer veksten av patogener og kontrollerer spesielt Listeria-bakterien. Produktet øker holdbarheten på kjøttog fjørfeprodukter og forhindrer væskeslipp i pakningen. Purasal Opti.Form er et unikt produkt basert på naturlig laktat og har en ren smaksprofil. Øker matsikkerheten Motvirker bakterievekst Forlenger holdbarheten Arne B. Corneliussen Oslo, Norge +47 22 88 46 00 Faks +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no Purac biochem b.v. Gorinchem, Nederland +31 183 695 299 Faks +31 183 695 648 www.purac.com 7

nyheter 8 Prima Jæren avvikler kyllingsatsingen Prima Jærens kyllingsatsing er historie. Dagligvaremarkedet sviktet og dermed valgte man å gå inn på en kontrollert avvikling av datterselskapet Prima Kylling. 11 kyllingprodusenter blir berørt av avviklingen og den mislykkede kyllingsatsingen har trolig kostet Prima Jæren flere millioner kroner. Det er salget til dagligvaremarkedet som har sviktet. Ingen av de store dagligvarekjedene var villig til å satse langsiktig på industrielt framstilt premiumkylling sammen med Prima Jæren. Prima Kylling har arbeidet for å øke marginene og kvaliteten i verdikjeden, mens markedet har vært mest opptatt av lav pris, sier styreleder Ernst A. Eik. Prima Kylling startet drift i august i fjor. Selskapet har hatt fem ansatte i Sirevåg, og har leid inn tilleggsressurser etter behov. Eik regner med å få avsetning på kyllingen som i løpet av året har hopet seg opp på lager. Prima vil etablere kompensasjonsordninger for å bistå produsentene i en overgangsfase. Får det som nå har skjedde innvirkning på den øvrige virksomheten i kjøttkonsernet? Avviklingen får ingen effekt på den øvrige driften i Prima Jæren-konsernet. Prima Jæren har hatt en sterk vekst hittil i 2010, og tar ytterligere markedsandeler i markedet for ferskt kjøtt. Omsetningen er i første halvår vokst til cirka 450 millioner kroner. Det er en økning på cirka 100 millioner kroner i forhold til samme periode i fjor. Nordfjord økte driftsinntektene men reduserte overskuddet Nordfjord Kjøtt i Stryn tjente i fjor 87 mill. kr. på å selge kjøtt til Rema 1000. Det er åtte millioner mindre enn året før. Driftsinntektene øker imidlertid kraftig. Nær 20 prosent økte disse med i 2009 og det innebærer at bedriften nærmer seg 1,6 milliarder kroner i årlig omsetning. Det er daglig leder Geir Egil Cardinal Foods med historisk godt 2. kvartal Cardinal Foods A fikk et driftsresultat på 31,8 millioner kroner i andre kvartal 2010. Dette er en økning på 23,3 prosent fra samme periode året før. De totale inntektene vokste med 10,7 prosent til 439,3 millioner kroner for kvartalet. Cardinal Foods fortsetter å ta markedsandeler innen alle markedssegmenter, og det finansielle resultatet i andre kvartal 2010 er konsernets beste noen sinne. De finansielle resultatene som er oppnådd så langt i år er et resultat av god underliggende vekst i det norske dagligvaremarkedet for hvitt kjøtt og godt samarbeid med våre kunder. Inntektene vokser og kostnadene er under kontroll, samtidig som det arbeides systematisk med å effektivisere virksomheten Roksvåg fornøyd med. Vi har blitt enda mer effektive. Det meste handler om logistikk og med en stor kunde blir logistikkdelen enklere, påpeker Roksvåg. ytterligere, sier administrerende direktør i Cardinal Foods, Torfinn Prytz Higdem. Også innen virksomhetsområdet Egg har Cardinal Foods hatt et godt første halvår og fortsatt å øke markedsandelene i dagligvarebransjen, blant annet som følge av den nye distribusjonsavtalen med ICA Norge inngått i første kvartal. I tillegg har verdiutviklingen av omsetningen vært positiv som følge av at en større andel av omsetningen kommer fra økologiske egg og egg fra frittgående høner. Edelvilt snart i butikkene I løpet av høsten er målet at trøndersk elgkjøtt skal ut i butikkene under merkevaren Edelvilt. Beth Tronstad ved Kompetansenavet på Mære er prosjektleder for viltprosjektet som har som mål å videreforedle og selge trøndersk viltkjøtt under en felles og unik merkevare. Selv om de siste godkjenninger av navnet fortsatt mangler, sier Tronstad at forbrukerne like godt først som sist kan merke seg navnet Edelvilt. Bak satsingen på viltkjøtt står Vilteksperten i Stod, Inderøy Slakteri, Dullum Slakteri i Stjørdal og Levanger Kjøtt og Vilt, som alle er store på mottak og nedskjæring av vilt ikke minst elgkjøtt. I første omgang konsentreres viltprosjektet om elgkjøtt. Senere kan det bli aktuelt med annet vilt.

nyheter Fortsatt nedsatt tollsats for storfekjøtt Nedsatt toll for import av storfekjøtt videreføres, og høye importpriser gjør at tollen blir ytterligere redusert med en krone per kg fram til 12. september. Underskudd av biffer og fileter, samt et tomt reguleringslager, gjør at det fortsatt er et importbehov i det norske markedet. illustrasjonsfoto: skovoroda Tollsatsene blir en krone lavere enn ved forrige administrering, og settes til kr 22,00 per kg for hele/ halve slakt og kr 22,50 per kg for bakparter og pistoler. Dermed reduseres tollen med ytterligere en krone i forhold til forrige periode på grunn av økte priser på storfekjøtt i de landene det er aktuelt å importere fra. Den totale importen av storfekjøtt så langt i år er på omlag 4500 tonn. Den er i all hovedsak knyttet til import innenfor ulike kvoter. Idsøe-pølser på Deli de Luca Kioskkjeden Deli de Luca inngår et lokalt samarbeid med kjøtt- og pølseprodusenten Idsøe i Stavanger. Kioskkjeden Deli de Luca sluttet med pølsesalg i 2006, men har nå inngått et samarbeid med Idsøe om salg av de lokale pølsene i den første og foreløpig eneste Deli de Luca-butikken i Stavanger. Disse pølsene er ikke som andre pølser vi har solgt. Det skal bli spennende å se om folk i Stavanger ønsker dette tilbudet, sier franchisetaker ved Deli de Luca, Alexander Bølla til Rogalands Avis. Han forklarer at dette er første gang kioskkjeden har inngått et slikt lokalt samarbeid. De kommende ukene skal deler av betjeningen ved Deli de Luca stå illustrasjonsfoto: kjetil ree/wikipedia. utenfor kiosken å selge varme Idsøe-pølser. PAKKING VAKUUMPAKKERE BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE GSMÅLING RESTOKYGENMÅLERE GSMIKSERE ONLINE MÅLERE LEKKJEDETEKTORER wwww.nordicsupply.no 9

sykefravær Finsbråten med 60 prosent reduksjon i sykefraværet EIDSVOLL: En liten «kulturrevolusjon» på alle nivå i bedriften! Slik karakteriserer ledelse og ansatte ved Finsbråten prosessen som har ledet fram til en reduksjon i sykefraværet fra 14 prosent i 2. kvartal i fjor til 2,5 prosent i juli i år. Av Per A. Sleipnes De siste tre årene har sykefraværet ved denne tradisjonsrike Eidsvoll-bedriften ligget på mellom 12 og 13 prosent i gjennomsnitt. Alt for høyt mente både ledelse og ansatte. Derfor var det naturlig for bedriften å takke ja til å være med i et nasjonalt samarbeidsprosjekt sammen med NAV og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kjøtt- og fjørfebransjen. «3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø» er navnet på prosjektet og navnet henspeiler på 3 parter 2 bransjer 1 mål. I tillegg til kjøttog fjørfebransjen er sykehjemsbransjen med i prosjektet. Et eventyr Prosjektleder og driftssjef på Finsbråten, Rune Slaatten, var overbevist om at deltagelse i dette prosjektet ville bidra til å redusere sykefraværet ved Finsbråten, men at reduksjonen ville bli så stor, turte han ikke engang håpe på. Helt eventyrlig. I likhet med mange andre bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen har vi gjennom mange år slitt med høyt sykefravær. Vi har prøvd mye for å få snudd trenden, men har bare i beskjeden grad lykkes. Etter at vi ble med i dette prosjektet for to år siden, skjedde det ting. Og stikkordet i beskrivelsen av suksessen er uten tvil partssamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV og organisasjonene i arbeidslivet. Vi snakker om nybrottsarbeid. I vår bedrift har samhandlingen mellom ledelse, klubb og vernetjeneste bidratt sterkt til den flotte utviklingen, sier Slaatten. Lederrollen viktig I prosjektperioden satte Slaatten & Co. seg nokså høye mål og tre hovedsatsingsområder ble definert. Ledelse, partsamarbeid og systematisk HMS. Prosjektlederen tror det er innenfor ledelse at endringene har vært mest omfattende. Vi bestemte oss raskt for å fokusere på lederrollen og sørge for at lederne her på bedriften fikk den nødvendige kunnskap og det verktøy som behøves for å få til et enda bedre arbeidsmiljø. Trygge og inkluderende ledere er stikkordet. Jeg vil hevde at så godt som alle på ledernivå i Finsbråten har gått i seg selv og blitt bedre på personalbehandling. Ikke det at vi var spesielt dårlige på dette før, men bevisstheten knyttet til dette har blitt enda bedre, framholder Slaatten. tar bølgen: De ansatte tar bølgen for den gode utviklingen i sykefraværet. 10

Konflikthåndtering Og det er representant for klubbledelsen, Marit Olstad, helt enig i. Jeg og mange med meg føler vel at det har blitt morsommere å gå på jobb. Samspillet mellom oss på gulvet og ledelsen har blitt merkbart bedre og vi registrerer tydelig at lederne er blitt mer ansvarliggjort på for eksempel dette med HMS-arbeid. Vi føler oss mer verdsatt og dermed blir det enklere og mer lystbetont å gå på jobb. Et eksempel på bedre samhandling og bedre HMS-arbeid er forbedrede rutiner for medarbeidersamtaler, bedre rutiner for konflikthåndtering/mobbing og bedre rutiner for introduksjon av nyansatte, sier Olstad. Peker på arbeidet med å forebygge muskel- og skjelettplager gjennom ergonomisk kartlegging og tiltak på bakgrunn av kartleggingen som kanskje det viktigste feltet akkurat nå. fornøyde: Tilfredse ansatte ved Finsbråten. Fra venstre: Henning Solhaug, Marit Olstad, Rune Slaatten, Jarl Arne Rønning (bakerst), Tove Annie Stenshagen, Kai Arne Nordhaug og Svein Høgden. Forebyggingssamtale Også hovedverneombud ved Finsbråten, Kai- Arne Nordhaug, trekker fram samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte som et suksesskriterium i arbeidet med å redusere sykefraværet. Bedriften er nå mye tidligere ute med tiltak og tilrettelegging for medarbeidere som av en eller annen grunn er på vei ut i sykefravær. Her kommer forebyggingssamtalen inn som et viktig virkemiddel. Medarbeiderne ser at ledelsen tar forebygging på alvor og kommer oftere enn før til nærmeste leder eller verneombud for å informere om utstyr som trengs, tilrettelegging, rullering og lignende for å forhindre framtidig fravær, sier Nordhaug. Økt effektivitet Redusert sykefravær har også positiv effekt på Finsbråtens bunnlinje. 2009 ble et resultatmessig svært magert år for bedriften og i den økonomiske snuoperasjon man nå er inne i, er redusert sykefravær et viktig virkemiddel, påpeker Rune Slaatten. Vi har den siste tiden registrert langt mindre svinn i produksjonen enn før. Det slår direkte ut på resultatet. Dessuten jobber vi bedre med fastvekt når det er stabilitet i arbeidsstokken. Inntjeningen pr. produsert kilo vare vil ligge en god del høyere uten at jeg kan tallfeste det eksakt. Poenget er at lavt sykefravær bidrar til økt effektivitet i produksjonen. Og i den forbindelse er det viktig å presisere at våre 120 ansatte gjør en kjempejobb, sier Slaatten. Kvartalsvis totaltoversikt over sykefravær ved Finsbråten: Fravær % 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Q1 08 Q2 08 Q3 08 04 08 Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 JAN 10 Kvartal FEB 10 MAR 10 APR 10 MAI 10 JUN10 JUL 10 10 kjøttbedrifter i pilotprosjektet EIDSVOLL: Til sammen 10 kjøttbedrifter her i landet har deltatt i dette prosjektet som blir karakterisert som et nasjonalt samarbeidsprosjekt. Bedriftene som er med i tillegg til Finsbråten er: Fatland Sandfjord og Fatland Oslo, Grilstads avdeling på Stranda, Håland Kjøtt på Klepp, Norturas tre anlegg på Rudshøgda, Steinkjer og Trondheim, Stabburet i Fredrikstad og Ådne Espeland i Rogaland. 11

slakting Fjerde generasjon overtar ledelsen hos Furuseth DAL: Harald Furuseth har overtatt som daglig leder i Furuseth på Dal. Dermed går den tradisjonsrike kjøttbedriften på Romerike inn i sin fjerde generasjon av Furuseth-er. Av Tord Langmoen Det var oldefar til Harald som grunnla bedriften i 1905. Den siste generasjonen er det Thor Martin Furuseth som har vært leder. Slakteriet har hatt fin utvikling, og framstår som et godt eksempel på hva man kan oppnå med målrettet og hardhendt jobbing. I år blir slaktemengden omkring 12 500 tonn, og det har vært en årlig økning i innveid slakt på tre-fire prosent gjennom de siste årene. Virksomheten er firedoblet siden de flyttet til de nåværende lokalene i 1986. Da slaktet de 3000 tonn. Stadig veksten skaper også behov for utvidelser. Det foreligger planer om å bygge ut 2500 kvadratmeter for å utvide kapasiteten på kjøling, nedskjæring og ekspedisjon. ny daglig leder: Harald Furuseth overtok i sommer som daglig leder i Furuseth. Han har jobbet fast i bedriften i 15 år, de siste årene som driftssjef. 15 år i bedriften Harald Furuseth har arbeidet i bedriften i 15 år etter at han var ferdig utdannet næringsmiddelteknolog ved den danske Slagteriskolen i Roskilde. Sikker i yrkesvalget har han alltid vært. Alle ferier har han jobbet på slakteriet, før han startet som kvalitetsansvarlig da han begynte i bedriften på heltid. Hvordan ser du på framtida for norsk kjøttbransje? Det er veldig avhengig av internasjonale rammebetingelser gjennom WTO og muligheten for å opprettholde grensevernet. Samtidig er det viktig å huske at skal vi ha et levende landbruk her i landet, må vi også ha bedrifter som kan ta hånd om produktene. Det er vår mulighet. Med 1200 bønder som leverandører, konkurrerer Furuseth blant annet med Nortura. Harald Furuseth sier at det i stor grad handler om pris. Vi har ikke mulighet til å konkurrere med Nortura når det gjelder tilsynelatende gratis rådgivning, så vår mulighet er å betale bøndene bedre, sier han. fakta om Furuseth Omsetning 2009: 614 mill. kr. Resultat før skatt 2009: 20 mill. kr. Ansatte: 130 Leverandører: 1200 Slaktemengde (2010): 12 500 tonn eiere og historie: Selskapet eies av familien Furuseth, og ble grunnlagt av Martin Furuseth (oldefar av dagens leder) i 1905. I 1968 overtok Thor Martin Furuseth bedriften på Jessheim. Nytt slakteri ble bygget på Dal (litt nord for Jessheim) i 1986. Slakteribygget ble utvidet med 1500 kvadratmeter i 1995. Sommeren 2004 ble det bygd nytt storfefjøs. I 2011 2012 skal det bygges 2500 kvadratmeter til kjøling, ned-skjæring og ekspedisjon. Få eiere og raske beslutninger En familiebedrift i generasjon etter generasjon. I norsk sammenheng er det en prestasjon. Regelen er vel heller at det blir salg eller i verste fall nedleggelse i andre eller tredje generasjon. I den private kjøttbransjen finnes det mange eksempler på det. Ikke slik hos Furuseth. De har det bra som familieeid bedrift, og har ingen planer om å endre eierforholdet. Mulighetene for å ta raske beslutninger er gode når aksjene er spredt på få hender. Man trenger ikke tunge og langtekkelige prosesser hvor mange skal involveres. Bedriftsledelsen hos Furuseth er kjent for å være gode til å tenke nytt. Dermed har bedriften blitt en av motorene i privat kjøttbransje, en bedrift det vises til når det er snakk om å jobbe bedre i bransjen, for eksempel når nye hygienetiltak skal utvikles. Furuseth har omkring 130 ansatte. De siste årene har det også i denne bedriften blitt en stadig større andel av utenlandsk arbeidskraft. For bedriften stiller det krav til god opplæring og gode rutiner selv om det kan gå på ulike språk i skjærehallen.

prognose Mindre overskudd på gris enn forventet Underdekning på storfe på 2350 tonn og overdekning på gris på 4200 tonn. Det viser den aller siste prognosen for kjøttmarkedet her i landet. Også for kylling er det snakk om underdekning med tanke på resten av 2010. nock svore- og skinnemaskiner Tysk kvalitetsprodukt, maskinene har robust konstruksjon, hygienisk utførelse og enkel betjening. kverner og blandere Carnitechs serie av kverner, blandere, kombikverner og giraffer tilfredstiller de strengeste krav til hygienisk design. Solide og lettbetjente maskiner som fås i de fleste industriutførelser. 2010-prognosen for kjøttmarkedet her i landet viser for øvrig at overskuddet på gris blir noe mindre enn tidligere antatt. Det er godt nytt for mange svineprodusenter rundt om i landet. Forklaringen er et noe høyere engrossalg (400 tonn) enn hva som lå til grunn i siste prognose. Det forutsettes i den nye prognosen at 700 tonn av importkvoten på 1381 tonn blir tatt inn. Når det gjelder storfe har salget vært høyere enn forventet. Det vil si 800 tonn. Ser vi på tilførsler, er det fire forhold som er verdt å peke på. Slaktevekten på okse ligger an til å bli to kilo høyere enn i fjor. Bestanden av melkedyr er forventet økt med 1500 i løpet av året, og sammen med en forventet økning i ammeku-tallet på 2000, betyr det en prognosert økning i mordyrtallet på 3500. Slakting av ku og okse vil dessuten bli redusert i år med henholdsvis 7000 og 3000 dyr. Totale tilførsler vil da bli redusert med nær 3,5 prosent til 81 700 tonn. Ser vi på tilførselen på gris har vi en økning i slaktevekten på en kilo i forhold til 2009. Vi har dessuten 2,5 prosent økning i antall bedekninger som påvirker tilførslene i år. En effektivitetsøkning på én prosent virker også inn og antallet gris til slakting forventes å øke med vel tre prosent. Totale tilførsler viser en økning på fire prosent til 128 500 tonn. Med en total import på 1700 tonn, får vi et overskudd på 4200 tonn. For kylling tyder alt på at vi får en økning i engrossalget på fem prosent i år. Totale tilførsler er på 75 500 tonn og med et engrossalg på 76 100 tonn, får vi en underdekning på drøyt 600 tonn. For egg er situasjonen motsatt. Her er etterspørselen mindre enn produksjonen noe som bidrar til et prognosert overskudd på 400 tonn. Tilsvarende tall for kalkun er et overskudd på 200 tonn. supervac Vakuum maskiner, krympetanker og tørketunneler. Fra bord til industrimodeller. skrue, løfte- og tømmeutstyr Vi leverer alt fra enkle løftere/tømmere og skruere til auto matiske flerfunksjonelle løsninger og roboter. efa sager og tenger Trykkluftdrevet, elektrisk eller hydraulisk utstyr for slakting og stykning. Kvalitetsprodukter fra Schmid & Wezel. illustrasjonsfoto: photodisc/everyday animals reich båndsager Tyske kvalitetssager, leveres i alle størrelser, fra bordmodell til industrimodell. utstyr til kjøttindustrien i hygienisk design Landteknikk kan tilby et bredt spekter av maskiner og utstyr fra internasjonalt anerkjente leverandører, kjent for driftssikre produkter med hygienisk design til konkurransedyktige priser. Her ser du et lite utvalg av det vi kan tilby, men produktspekteret spenner over langt mer enn dette. Kontakt oss på tlf 23 05 28 00 for nærmere opplysninger! www.landteknikk.no

produsent Private slakterier gir mottaksgaranti OSLO: Bønder som ønsker å levere slaktedyr til private slakterier vil nå få en garanti for at det alltid vil være et privat slakteri som vil motta slaktedyrene. Det er klart etter at KLF i løpet av kort tid innfører mottaksgaranti for storfe, svin og sau/lam. KLF har siden tidlig i vår jobbet med å få på plass en kollektiv mottaksgaranti for de private slakteriene. Hensikten er å også formelt likestille private slakterier og samvirke i forhold til å være vare mottaker fra norske bønder, samt øke slakteandelen til private slakterier. KLF-styret har i to omganger behandlet saken og nå har de aller fleste KLF-slakteriene gitt sin tilslutning til ordningen. KLF slakteriene har i praksis alltid tatt i mot slakt fra alle som har ønsket å levere til disse, men siden ulike organisasjoner og grupperinger i landbruket bevisst har prøvd å bruke mot de private at de ikke har formell mottaksplikt, har vi nå formalisert en slik ordning, kommenterer Dag Henning Reksnes, adm.dir i KLF. Viktig Konsernsjef Terje Wester i Fatland Gruppen ser på initiativet som både svært fornuftig og riktig selv om hans gruppering pr. i dag i praksis aldri sier nei til bønder som ønsker å levere slakt til Fatland-slakteriene Det er signaleffekten som er viktigst. Til nå har samvirkeslakteriene brukt sin mottaksplikt/ mottaksgaranti som et argument overfor produsenter i konkurranse med de frittstående slakteriene. Faktum er imidlertid at vi på privat side i praksis gir den samme garantien. Nå kan vi flagge den like sterkt som Nortura og det er viktig. Det er dessuten viktig sett fra et næringspolitisk ståsted. Det politiske miljø i Norge skal vite at vi er til å stole på, sier Wester. Fatland Gruppen, som står for rundt halvparten av den private slaktingen som i fjor kom opp i nær 66 000 tonn, skal i løpet av kort tid styrebehandle saken. Gjelder alle bønder Hvordan virker så garantien i praksis og hva omfatter den? Mottaksgarantien gjelder alle bønder som ønsker å levere til private slakteri, uavhengig av tidligere tilknytning. Dersom en produsent har henvendt seg til et privat slakteri for leveranse av dyr til slakting og blitt avvist, garanterer KLF å finne er annet slakteri som vil være mottaker. Ordningen omfatter det jeg velger å kalle «ad hoc leveranser», det vil si tidsavgrensede leveranser

klf open (maks 3 mnd) inntil varige avtale mellom bonde og privat slakteri er etablert. KLF vil bistå med å finne varig, privat mottaker dersom produsenten ønsker det, sier KLF-direktøren. Forutsetninger Det er en del forutsetninger knyttet til mottaksgarantien. Ordningen omfatter kun dyr som oppfyller alle krav i offentlig regelverk/forskrifter samt KSL og eventuelt andre kvalitetssystemer det enkelte slakteri bruker. Leveransetidspunkt tilpasses slakteriets ordinære slakteplaner. Ved transporter som forutsetter mer enn åtte timers transporttid, må produsenten påregne å dekke alle merkostnader som oppstår for å følge offentlige krav for utvidet transporttid. I praksis kan slike transportlengder betraktes som ikke gjennomførbare dersom ikke dispensasjon foreligger. Produsenten skal så snart som mulig i gangsette arbeidet med å tegne en langsiktig leveranseavtale med et privat slakteri. Det forventes at slik avtale foreligger innen 3 måneder Må varsle Hva skjer om et slakteri aviser en ny produsent? Slakteri som avviser mottaksforespørsel fra produsent, må varsle KLF om dette umiddelbart slik at mottaksgarantien aktiveres. Slakteri som kontaktes av KLF når mottaksgarantien er aktivert plikter i sin tur å motta dyrene til slakt. Det er viktig å presisere at ordningen forutsetter at de ulike slakteriene opptrer slik at behov for å benytte ordningen minimeres. Det vil i praksis si å akseptere nye produsenter som ordinære produsenter når disse henvender seg med ønske om å bli leverandør, sier Reksnes. Kompenasjon Han forventer at behovet for å aktivere ordningen blir lavt og kostnadene små. Slakterier som blir bedt av KLF om å motta slakt innenfor ordningen kan, dersom det påløper vesentlige kostnader på grunn av mottaket, ha rett på kompensasjon. KLF vil også ha rett på kompenasjon for utvist arbeid dersom bruk av ordningen blir omfattende. Slik kompensasjon vil bli finansiert gjennom avgift pålagt de slakterier som har avvist slaktedyr og bli beregnet ut fra antall dyr det gjelder samt transport og andre naturlige kostnader. Blir aktiviteten mot formodning høy i ordningen, vil spørsmålet om finansiering bli vurdert på nytt, understreker Reksnes. Solid oppslutning om KLF-open i Golf STRØMSTAD: Den aller første utgaven av KLF-Open i golf ble en svært vellykket affære. Turneringen gikk av stabelen på Strømstad Golfklubb i midten av juni og det var en representant fra den to-bente delen av bransjen som sikret seieren, Gårdsand i Vestfold. Kykkelikygolfen har blitt arrangert i mange år, og har således blitt et begrep. Etter at sammensmeltingen mellom rødt og hvitt kjøtt nå er en realitet på alle nivå i kjøttbransjen, var det naturlig å endre navn til KLF Open. Og endringen var tydeligvis hensiktsmessig. Dobbelt så mange stilte opp i år, det vil si 28 golfere med nokså store sprang hva handicap angår. Og det var ikke bare bransjens folk som var tilstede i Strømstad. Også representanter for leverandørbransjen var sterkt representert. Bokken stilte for eksempel med hele tre deltagere. Imponerende! Det var i år satt opp en vandrepokal til turneringen. Den ble besørget av BM Food som vant tilsvarende turnering i fjor (Kristian Nygaard) Vinner i år ble en representant for den tobente del av kjøttbransjen, Nils Kristian Haug fra Gårdsand i Vestfold. 34 poeng ble vinnerscoren hans. Etter turneringen ble det sosialt samvær med middag og premieutdeling. Og nettopp premier og mat må rause sponsorer med Cardinal Foods i spissen få ære og honnør for. I tillegg til Cardinal Foods, bidro også NHO Mat & Bio, Norsk Kjøtthandel med sponsormidler. Det gjorde selvsagt også KLF og KLF Media. Alt i alt en god start på en golf-turnering som opplagt bør bli et årvisst høydepunkt i kjøttbransjen. vinnertrio: Glade vinnere i den første KLF-Open. Fra venstre: Espen Nordal (sølv), Anne Brennhovd (bronse) og Nils Kristian Haug (gull). Topp-10 i den første utgave av KLF-Open 1 Nils Kristian Haug 34 2 Espen Nordal 33 3 Anne Brennhovd 33 4 Ingemar Fransson 32 5 Per Magnus Breen 32 6 Bente Haug 32 7 Petter Breigutu 30 8 Finn-Egil Hansen 30 9 Per A. Sleipnes 29 10 Alex Sørensen 29 15

produktutvikling Ferdigkrydret kjøtt øker kraftig OSLO: Stadig mer kjøtt kjøpes ferdig krydret og marinert. Det ferdigkrydrede kjøttet har økt salget med over 50 prosent på noen få år, viser tall fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner. Men nå kan toppen være nådd. Av Georg Mathisen Det er bare et par prosent av det totale kjøttforbruket. Men det er ikke mange produkter som øker raskere. Fra 2004 til 2008 økte krydret og marinert kjøtt volumet med 50 prosent, forteller Sissel Flesland. mer marinert: Forbrukerne vil ha stadig mer krydret og marinert kjøtt, forteller Sissel Flesland. 5400 tonn Tallene hennes handler om salg fra grossister og direkteleverandører, og inn til restaurant og butikk. I verdi har salget økt med 54 prosent i den samme perioden, forteller Flesland. Den samme perioden har totalsalget av rødt kjøtt økt med ni prosent. Det betyr at ferdigkrydret og marinert kniper andeler. Men det er fra et relativt lite tall. Rundt 5400 tonn av et totalmarked på 249 000 tonn, forteller hun. Samtidig er dette ett av de segmentene som viser mest bevegelse de siste fem årene. Tallene fra 2008 er de ferskeste som finnes. For 2009 har Flesland bare en prognose foreløpig. Men det ser ut som det fremdeles er en liten økning i salget. Satsingen på grillsesongen har nok bidratt til det. Nesten bare dagligvare Det er en del på storhusholdning, også, men store deler av det markedet ligger jo på dagligvare, forteller Flesland. Daglig leder Johnny Krosby på Ryen Kjøtt i Oslo understreker det samme. Krydret og marinert er ikke noe å selge til profesjonelle kunder:

produktutvikling Jeg leverer bare til restaurant, og de vil ikke ha den typen varer i det hele tatt. Dette er noe som fru Hansen skal ha for å legge ferdig på grillen. Jeg snakker kanskje litt for mye rett fra levra, men jeg pleier å si at det finnes andre måter å ødelegge kjøttet på, sier Krosby, som ikke legger skjul på at han ikke er noen tilhenger av marinering. Jeg foretrekker å tilsette smaken i og etter stekeprosessen. Derfor marinerer ikke jeg, og det gjør ikke kundene mine, heller, som jeg vet om, sier Johnny Krosby. frokost: Nordmenn spiser mer egg. Derfor øker også forbruket av bacon. illustrasjonsfoto: oleg kozlov Slutt på veksten Jan Strøm-Larsen, pølsemaker i fjerde generasjon i familiebedriften, selger derimot mye marinert. Vi marinerer mye, særlig nå om sommeren. Først og fremst er det grillmat vi marinerer, men vi ser at vi selger mer marinert ellers i året, også, forteller han. Marinert lam går året rundt. Nå selger vi en god del andebryst. Vi ser at nye produkter går bra i grillsesongen har kundene lett for å kjøpe marinert uansett hva det er. Derfor må vi komme med nye ting så folk får smakt det. Strøm-Larsen driver butikk på Torshov i Oslo, og merker gjerne forbrukertrendene litt før de fleste andre. Hvis han gjør det i dette tilfellet, så er den marinerte veksten i ferd med å ta slutt: For tre fire år siden hadde vi mye økning. Men nå har det jevnet seg ut, og vi har ikke så mye vekst lenger, sier han. Jan Strøm-Larsen avviser at vekst i ferdigkrydret og marinert er en fordel for de store kjøttbedriftene, og at det er vanskeligere for de små å konkurrere på disse produktene. Vi blir jo ikke store, og det er sikkert mer lønnsomt å lage 100 kilo enn fem kilo, men vi selger mye marinert, sier han. Baconpølse øker mest Generelt for varegruppen saltet, røkt, krydret og marinert kjøtt er det bacon som er vinneren på det norske markedet for tiden, med cirka 7700 tonn. Det skyldes flere ting. Selv om pølser i KBS går nedover, er spesialpølser rimelig stabilt. Folk vil ha mest mulig for pengene, så de kjøper ostepølser med bacon. Pølsene med bacon har vært den store vinneren og er med på å dra opp forbruket av bacon ganske mye, sier Sissel Flesland. Dessuten har alle nordmenn begynt å spise mer egg. Det gjør at det også går mer bacon til frokost. I 2008 økte bacon 11 12 prosent i volum og 15 prosent i verdi. Volumnedgang innen storhusholdning For første gang siden rapporten «Storhusholdningsmarkedet» ble laget i 1995, er det registrert en volumnedgang i markedet. Rapporten er produsert og utgitt av Sissel Flesland Markedsinformasjoner og kommer denne gangen ut med prognoser for både 2010 og 2011. 2009 ble et vanskelig år for bransjen sier Sissel Flesland, som har fulgt Storhusholdningsmarkedet hvert år siden 1995. Innenfor serveringssektoren var det mange som følte at de møtte veggen i 2009, sier hun. Overnattingsbedrifter og serveringssteder med profil høyere enn fastfood-nivået, fikk seg en trøkk. Antall overnattinger gikk ned. Selv om flere nordmenn holdt seg i fedrelandet, var det mange som led under bortfall av turister og bedrifter som holdt litt hardere på seminarkronene, sier Flesland. Ingen økning Innkjøpsverdien ligger på samme nivå som i 2008 rundt 18,4 mrd., men med en prisoppgang på 2 prosent snakker vi om en reell tilbakegang i volum sier hun. Generelt kan vi se at alt som kan gjøre et måltid rimeligere som for eksempel bruk av mer pasta, ris, poteter, brød og mer frukt og grønt har øket. Og alt som brukes som og til fastfood har øket. Fastfood-delen av bransjen har gjort det veldig bra. Det har vært mye mediefokusering og negative spådommer om den økonomiske situasjonen i kjølvannet av finanskrisen. Gjestene har gjort sine små tilpasninger til det svarte mediebilde som ble tegnet og valgt rimeligere spisesteder. Hamburger øker Hvitt kjøtt som har hatt en årviss vekst har også gått litt tilbake. Mens gruppen hamburgere trekker opp kjøtt slik at totalt sett blir volumnedgangen kun på 1 % og verdien øker med 1 %. Gruppene biffer og fileter av okse, svin og lam går ned. illustrasjonsfoto: oleg kozlov 17

slakteri Malvik-slakteriet i drift MALVIK: Til sammen 14 000 kvadratmeter og en prislapp på godt og vel 620 millioner kroner. Det er de «vitale målene» på det nye gigantslakteriet til Nortura i Malvik som i disse dager starter slakting av småfe og storfe. Tidligere i sommer fikk bransjefolk fra ulike KLF-slakterier anledning til å se slakteriet på nært hold og de lot seg imponere. Av Per A. Sleipnes Slakteriet som nå står ferdig må sies å ha en unik lokalisering på Sveberg industriområde i Malvik nord for Trondheim. Fra kantina og den administrative avdelingen er det panoramautsikt ut over Trondheims-fjorden, og mang en boligutbygger ville siklet etter denne indrefileten av en tomt. Og apropos indrefilet. Når slaktingen av storfe og småfe nå er i gang, snakker vi om landets og faktisk også Nord-Europas mest moderne slakteri-anlegg. Den tekniske utrustningen er imponerende og det er lagt stor vekt på å få til så rasjonell slakting som overhodet mulig. 170 ansatte Vi har kapasitet til å slakte 300 storfe om dagen og 280 småfe i timen. Dette skjer ved hjelp av til sammen 170 ansatte. Med full fart på linjene vil det slaktes ett storfe godt og vel hvert minutt og ett småfe hvert 13. sekund. Per år vil det utgjøre 80 000 storfe og 185 000 småfe. Et slikt tempo i anlegget er vi svært tilfreds med, påpeker fabrikksjef Knut Aursund på vår runde i slakteriet. Men denne dagen er det lite som tyder på at prøveslaktingen kun er en drøy uke unna. Teknisk personell fra en lang rekke leverandørbedrifter jobber på spreng og hovedentreprenøren Skanska har også mye arbeid som gjenstår både utvendig og innomhus. Ja, det er nærmest ikke til å tro at anlegget skal være i full drift om to måneder. Men Aursund lover at så skal skje. Vi har ingen grunn til å tro at vi skal få utsettelser nå i sluttfasen. Det vil alltid være en hel del løse tråder rett før vi setter i gang, men jeg vil si at stemningen er avslappet. Med så mye dyktige og fokuserte folk skal dette gå bra, lover fabrikksjefen. Han forteller at opptil 200 personer har vært i sving for å få anlegget opp å gå. 44 operatører I første omgang skal småfeslaktingen deles mellom Oppdal og Malvik. Siste uken i november stenger Oppdal og da er det fullt trykk i Malvik-anlegget. I løpet av høsten vil det bli slaktet rundt 83 000 småfe inkludert leieslakting. Småfelinja har 23 fast ansatte. Slaktelinja krever 44 operatører og det innebærer at det under slakting må hentes inn medarbeidere fra andre avdelinger utenfor sesong. I høstseson-