Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no
Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen Kan lastes ned fra www.stralevernet.no/publikasjoner
Eksponeringsveier Ekstern eksponering Kosmisk stråling Ekstern gamma i omgivelsene Kilder i planlagt strålebruk Intern eksponering Inhalering Mat og drikke
Planlagt strålebruk Medisinsk bildediagnostikk
Medisinsk bildediagnostikk CT gir klart størst dosebidrag i gjennomsnitt Bruken av CT øker (Norge nesten på topp i Europa)
Medisinsk bildediagnostikk 1,1 msv/år 21 % Gjennomsnittsdose: 1,1 msv/år Ujevnt fordelt i befolkningen i et gitt år: De fleste har nær 0, mens enkelte får flere titalls msv Dosen varierer mye utfra bl.a. Typen undersøkelse Hvilke organer som eksponeres F.eks. CT av mage ca. 10 msv
Stråling fra miljøet Ekstern bestråling
Kosmisk stråling Doseraten øker med breddegrad og høyde Tilleggsdoser fra flyreiser
Kosmisk stråling 0,35 msv/år 6,9 % Gjennomsnittsdose Ved bakkenivå: 0,31 msv/år Fra flyreiser: 0,04 msv/år Europeisk flypersonell: 2 msv/år Regn ut dosen fra dine egne flyreiser: www.sievert-system.org
Stråling fra bakken Gammastråling fra hovedsakelig naturlige stoffer i bergarter i bakken U-238, Th-232, K-40
Stråling innendørs Bygninger skjermer stråling fra bakken, men bygningsmaterialer avgir også stråling selv
Innendørs dose (msv/år) Stråling innendørs 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Doseraten innendørs er høyere i mur-/betonghus enn trehus 0 Tre Betong Mur
Stråling fra bakken og bygningsmaterialer Doseraten er ca. lik utendørs og innendørs, men siden vi tilbringer 90% av tiden innendørs er dette viktigst for dosen. 0,47 msv/år 9,1 % Gjennomsnittsdose: Innendørs: 0,43 msv/år Utendørs: 0,04 msv/år
Inhalering
Radon i luft Radon (Rn-222) dannes kontinuerlig i bakken (U-238) Særlig problem i områder med uranrike bergarter eller permeable løsmasser
Radon i luft 2,5 msv/år 48 % Dosekonverteringsfaktor fra UNSCEAR (United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation) ICRP (International Comission on Radiological Protection) jobber med en ny tilnærming for å beregne doser fra radon, men frem til det er klart, har vi valgt å bruke UNSCEAR, som før. Gjennomsnittsdose: 2,5 msv/år Noe høyere enn tidligere estimat (2,2 msv/år) fordi oppholdstiden innendørs er justert fra 80 til 90%
Thoron i luft Ikke med i tidligere dosekake Thoron (Rn-220), dannes i bakken fra thorium-232 Halveringstid < 1 min Thoron innendørs stammer hovedsakelig fra bygningsflater inne i huset
Thoron i luft Lite norske data 0,22 msv/år 4,3 % Gjennomsnittsdose: 0,22 msv/år I Sverige funnet opp mot 5 msv/år i thoriumområder
Inntak av mat og drikke
Mat og drikke Enkelte stoffer overføres i næringskjeden og tas opp i kroppen
Generelle trekk Landbruksvarer: Lave nivåer Utmarksprodukter: Høyere nivåer (men lavt inntak) Sjømat: Mye naturlig radioaktivitet, lite menneskeskapt Drikkevann: Noen grunnvannkilder inneholder mye naturlig radioaktivitet (radon)
Mat og drikke Data fra kostholdsundersøkelser Konsentrasjonsdata (14 nuklider, 50 matvaregrupper) Dosekonverteringsfaktorer (ICRP) Tre alderskategorier Konservativt estimat 0,53 msv/år 10 % Beregnet gjennomsnittsdose: Naturlig radioaktivitet: 0,52 msv/år Menneskeskapt: 0,01 msv/år
Dose fordelt på næringsmiddelgrupper 0,05 0,05 0,02 0,01 0,01 0,03 0,17 0,19 Fisk og skalldyr Kalium-40* Drikkevann Planter og sopp Kjøtt Øvrige næringsmidler Melkeprodukter Karbon-14*
Samlet sett
Samlet gjennomsnittsdose 5,2 msv/år 0,23 0,52 0,01 Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radioaktiv forurensning i næringsmidler 1,1 Diagnostisk medisinsk strålebruk Kosmisk stråling 2,5 Ekstern stråling fra bygninger og bakken 0,35 Radon i luft Thoron og andre radioaktive stoffer i luft 0,47 Tidligere estimat: 4,6 msv/år Verdensgjennomsnitt: 3,0 msv/år
Gjennomsnitt (voksen) Flypersonell Mye naturlig radioaktivitet i bygningsmaterialer Høyt inntak av rein fra forurenset område (reindriftsutøver) Mye naturlig radioaktivitet i drikkevannet Pasient med CT av mage Høye radonnivåer i inneluft (1000 Bq/m 3 ) Stråledose (msv/år) Utsatte grupper 35 30 25 20 Radioaktiv forurensning i næringsmidler Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radon i luft Thoron og andre radioaktive stoffer i luft Kosmisk stråling Ekstern stråling fra bygninger og bakken Diagnostisk medisinsk strålebruk 31,0 15 10 5 5,2 7,2 8,2 9,4 11,6 14,1 0
Oppsummering Meste av stråledosen fra naturlige kilder, og aller største dosebidraget kommer fra radon. Medisinsk strålebruk viktigste menneskeskapte kilde Andre naturlige kilder Medisinsk diagnostikk Radioaktiv forurensning Forurensning har lite å si for gjennomsnittet, men kan gi betydelige bidrag til enkeltpersoner Radon i luft Mer data!
Takk for meg!