Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom

Transkript

1 Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom - En veiledning Strålevern HEFTE 23 ISSN Mai

2 Referanse: Statens strålevern. Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom. Strålevern hefte 23. Østerås: Statens strålevern, Nøkkelord: Strålevern, radon, arbeidsmiljø, tiltaksnivåer, radonmåling, tiltak. Resymé: Strålevern for arbeidstakere. Radon under jord og i bergrom. Tiltaksnivåer. Anbefalte målerutiner. Mulige tiltaksløsninger. Reference: Norwegian Radiation Protection Authority recommendations. NRPA Radiation Protection series no. 23. Osteraas: Norwegian Radiation Protection Authority, Key words: Radiation protection, radon at work, action level, radon measurements, monitoring, mitigation. Abstract: Radiation protection of workers. Radon in underground work places. Action levels. Monitoring routine recommendations. Mitigative measures. 16 sider Opplag: 2000 Tekst: Anne Kathrine Kolstad, Tor Wøhni og Georg Thommesen Layout: Vibeke Thomsgård Trykk: JMS Reklamefabrikken Forsideillustrasjon: Karl-Fredrik Keller Bestilles fra: Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås Telefon Fax: Internett: postmottak@nrpa.no 2ISSN Mai 2000

3 Innhold 1 Bakgrunn Omfang Tiltaksnivå og klassifisering Tiltaksnivå Klassifisering av arbeidsplassen Måling og tiltak Rapporteringsrutiner Radonmålinger Målemetoder Arbeidsplassmonitorering Doseregister...9 Appendix I Appendix II Appendix III Appendix IV Begreper, størrelser og enheter...10 Kilder til radon i arbeidsmiljøet...12 Radon og helserisiko...14 Tiltak...15 Referanser

4 4

5 1 Bakgrunn Regelverket for radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom var inntil desember 1995 dekket av «Bestemmelser om radon på arbeidsplasser under jord» (1) hjemlet i Lov om bruk av røntgenstråler og radium m.v. (Røntgenloven) av 18. juni 1938 og tilhørende forskrifter av 23. januar 1976 om tilsyn med og bruk av anlegg, apparater, materiell og stoffer som avgir ioniserende eller annen helsefarlig stråling. De ble i desember 1995 erstattet av Strålevern-hefte nr. 5 «Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø» (2), som fastsetter andre tiltaksnivåer enn tidligere. Dette strålevernheftet er en praktisk veiledning, som angir en ny klassifisering av arbeidsplasser under jord og i bergrom i forhold til de nye tiltaksnivåene, og et tilhørende forslag til rutiner for måling av radon. 2 Omfang Veiledningen retter seg mot radoneksponering på arbeidsplasser under jord og innbefatter bl.a. kraftverk i fjell, gruver, tunneler og visse typer forsvarsanlegg. I hht. Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver hovedansvaret for arbeidsmiljø og sikkerhet. Det vil i denne sammenheng som regel si at innehaver eller driftsansvarlig skal påse at arbeidet foregår under strålevernmessig forsvarlige forhold, og at eksponering for radon holdes så lav som praktisk mulig. 5

6 3 Tiltaksnivå og klassifisering 3.1 Tiltaksnivå Det anbefalte tiltaksnivået for radon på faste arbeidsplasser a) under jord og i bergrom er: 1000 Bq/m³ forutsatt 2000 timers eksponering (dvs. oppholdstid på radonholdig arbeidsplass) per år. Dersom eksponeringstiden er kortere kan grenseverdien økes tilsvarende. Ved kortere eksponeringstid enn 500 timer per år er tiltaksnivået 4000 Bq/m³ (2). a) Hvis total oppholdstid er mindre enn 100 timer per år defineres det ikke som fast arbeidsplass. Tiltaksnivået tilsvarer en effektiv dose på 6-7 msv per år. Tiltaksnivået er i samsvar med anbefalinger gitt av Den internasjonale strålevernskommisjon (ICRP) (5) og i overensstemmelse med Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA), sikkerhetsstandard (6). 3.2 Klassifisering av arbeidsplassen Klasse 1 Faste arbeidsplasser med radonkonsentrasjon opp til 1000 Bq/m³. Regnes ikke som yrkeseksposisjon, uansett oppholdstid. 2 Faste arbeidsplasser med radonkonsentrasjon mellom 1000 og 4000 Bq/m³. Regnes som yrkeseksposisjon dersom produktet av radonkonsentrasjonen og arbeidstiden overstiger Bq h/m³. 3 Faste arbeidsplasser med radonkonsentrasjon over 4000 Bq/m³. Regnes alltid som yrkeseksposisjon, dersom oppholdstiden overstiger 100 timer/år. b) b) Det at bestrålingen regnes som yrkeseksposisjon innebærer i denne sammenheng at de generelle strålevern-prinsippene om berettigelse og optimalisering (ALARA-prinsippet) skal anvendes, og at individuelle dosevurderinger må foretas. Klassifisering av en arbeidstaker som yrkeseksponert innebærer også krav til doseregistrering (kapittel 5.). 6 Virksomhet i gruver og tunneler særtegnes av at miljøet stadig forandres. Denne type arbeidsplasser lar seg derfor vanskelig klassifisere permanent. Det kan være store tidsvariasjoner i radonkonsentrasjonen pga. nye sprekkdannelser, avdekking av nye geologiske strukturer eller varierende inntrenging av grunnvann. Det setter spesielle krav til gjennomføring av radonmålinger (kapittel 3.3 og kapittel 4.).

7 3.3 Måling og tiltak Klasse Rutiner for målinger 1 Målefrekvens avhengig av radonkonsentrasjon: måling 1 gang per år ved konsentrasjoner opp mot tiltaksnivået på 1000 Bq/m³. Måling hvert annet år c) ved konsentrasjoner under 500 Bq/m 3 2 måling minst 4 ganger årlig - jevnt fordelt over året 3 måling straks etter at mottiltak er gjennomført, og eventuell omklassifisering i henhold til måleresultatet c) Dersom gjentatte radonmålinger viser lave konsentrasjoner og arbeidsmiljøet ikke forandres kan målinger gjennomføres sjeldnere. Målestrategien i gruver og tunneler må vurderes individuelt, avhengig av radonnivået. Måling hver måned vil kunne være aktuelt dersom ikke nivået systematisk viser seg å være under tiltaksnivået på 1000 Bq/m 3. Hensikten med å gjennomføre tiltak mot radon på arbeidsplasser er i utgangspunktet å sørge for at eksponeringen av arbeidstakerne blir så lav som praktisk mulig (ALARA-prinsippet), og helst slik at arbeidsplassen kan klassifiseres som klasse 1. Ved radonkonsentrasjoner over 1000 Bq/m³ (arbeidsplasser i klasse 2 eller 3) bør første tiltak være å forsøke å redusere radonkonsentrasjonen til under dette tiltaksnivået. I appendiks IV er det gitt en generell beskrivelse av aktuelle tiltak. Inntil tiltak er gjennomført bør arbeidsgiver sørge for at arbeidstiden begrenses. I klasse 2 bør arbeidstiden begrenses slik at samlet beregnet årseksponering (produktet av gjennomsnittlig radonkonsentrasjon og samlet årlig arbeidstid) ikke overstiger Bq h/m³ for noen enkelt arbeidstaker. Tilsvarende bør arbeidstiden i klasse 3 ikke overstige 100 timer per år for noen enkelt arbeidstaker. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre fysiske tiltak eller en reduksjon av arbeidstiden slik at tiltaksnivået som er definert i kap. 4.1 tilfredsstilles, blir arbeidstakeren å regne som yrkeseksponert og dermed underlagt gjeldende rutiner for doseregistrering og evt. medisinsk tilsyn, jfr. ILO-konvensjonen (3). 7

8 3.4 Rapporteringsrutiner Målerapporter skal systematiseres og oppbevares tilgjengelig - jfr. Internkontrollforskriften og Arbeidstilsynets forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid, best.nr Innehaver av anlegg under jord bør innrapportere årlig resultater av radonmålinger til Statens strålevern. 4 Radonmålinger 4.1 Målemetoder I et arbeidslokale kan det være store variasjoner i radonkonsentrasjonen over tid. De målinger som gjøres må kunne midle ut disse variasjonene slik at en middelverdi over lang tid kan beregnes med en tilfredsstillende nøyaktighet. Av de målemetodene som finnes i dag, er det bare sporfilmmetoden som oppfyller de generelle kravene som er satt av Statens strålevern. Metoden er nærmere beskrevet i Strålevernhefte nr. 3 (4). Det finnes to forskjellige typer sporfilm, dvs. sporfilm i diffusjonskammer (vanligvis CR-39) og åpen sporfilm (vanligvis LR 115). Begge typene sporfilm oppfyller de minimumskrav som er satt av Statens strålevern for å kunne benyttes i rutinemessige målinger av radon i bygninger over bakkenivå, hvor hensikten er å vurdere behov for tiltak. Åpen sporfilm registrerer også stråling fra radondøtre i luften og kan i enkelte tilfeller gi betydelige målefeil når det er store avvik fra det normale i forholdet mellom konsentrasjon av radon og radondøtre i luften. Åpen sporfilm vil dessuten i større grad kunne påvirkes av støvkonsentrasjon og fuktighet i luften. På arbeidsplasser under jord vil forholdet mellom konsentrasjon av radon og radondøtre ofte være vesentlig forskjellig fra bygninger over bakkenivå og det kan dessuten være langt større variasjoner i disse forhold over tid. Det anbefales derfor at sporfilm med diffusjonskammer benyttes på slike arbeidsplasser. Det finnes også andre passive målemetoder som har noe kortere måletid (timer - dager), bl.a. «aktivt kull metoden», «TLD i aktivt kull metoden» og «elektretmetoden». Disse metodene bør ikke benyttes for rutinemessige målinger på arbeidsplasser under jord. Det finnes også utstyr for kontinuerlige målinger av radon og radondatterkonsentrasjon i luft. Disse kan heller ikke erstatte overvåkningsmålinger med sporfilm, men kan være nyttige i forbindelse med søking etter inntrengningsveier for radon og i forbindelse med gjennomføring av tekniske tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen. 8

9 4.2 Arbeidsplassmonitorering På alle arbeidsplasser under jord eller i fjell må radoneksponeringen overvåkes. Dette kan i de fleste tilfeller gjøres ved arbeidsplassmonitorering - jfr. ICRP (5) -- dvs. gjennomføring av målinger ved at detektorer plasseres direkte ut på selve arbeidsplassen. Individuell persondose-overvåking ved at arbeidstaker bærer et radondosimeter på seg anbefales generelt ikke - se forøvrig kapittel 5 om doseregister. Detektorene kan enten henges opp eller legges på en hensiktsmessig plass som er representativ for oppholdstiden. Detektorene må ikke plasseres i nærheten av ventilasjonsvifter/- kanaler eller utsettes for vanntilsig. Antall målepunkter bør være tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene i kapittel 3. 5 Doseregister Dersom arbeidsatmosfæren er av en slik art at noen arbeidstakere risikerer å bli utsatt for mer enn tiltaksnivået tilsier (se kapittel 3) må arbeidstaker doseovervåkes, jfr. ILO-konvensjonen (3). Overvåkingen kan i prinsippet være basert på individuelle dosemålinger eller på arbeidsplassmålinger. Arbeidsplassmonitorering er teknisk vesentlig enklere, og det anbefales at doseestimater baseres på slike målinger (kapittel 4.2.). Statens strålevern fører doseregister over yrkeseksponerte arbeidstakere. I dette tilfelle vil det si ved radoneksponeringer over Bq h/m³ per år eller ved høyere oppholdstid enn 100 timer i en radonkonsentrasjon på over 4000 Bq/m 3. For innføring i registeret må følgende data sendes til Statens strålevern. personidentifikasjon av arbeidstakere i form av navn og personnummer arbeidssted, dvs. bedriftens navn etc. målt radonkonsentrasjon anslått arbeidstid i form av timer per år, eventuelt per måleperiode Utfra disse opplysningene vil Statens strålevern beregne periodedose/årsdose i msv (se appendiks II). Dosedata vil bli rapportert tilbake til arbeidstaker og arbeidsgiver. 9

10 10

11 Appendiks I Begreper, størrelser og enheter Det at et stoff er radioaktivt innebærer at atomkjernen er ustabil og søker en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling i form av partikler med høy energi (alfa- og beta-stråling) eller elektromagnetiske bølger (gamma-stråling) med svært kort bølgelende. Slik stråling har evnen til å ionisere atomer og molekyler og kalles ioniserende stråling. Radon ( 222 Rn) er en radioaktiv edelgass, som dannes fra henfall av radium ( 226 Ra). Radon og radium er datterelementer av uran ( 238 U). Uran finnes i varierende mengder i alle jord og bergarter. Radon har svake kjemiske egenskaper og kan lett unnslippe faste stoffer og komme ut i luften vi puster inn. Ved henfall av radon dannes det andre radioaktive stoffer av polonium, bly og vismut. Disse såkalte «radondøtrene» dannes kontinuerlig i luft når radon er til stede og det er alfa-strålingen fra disse som gir det meste av dosen til lungene ved innånding. Alfa-stråling er heliumkjerner som skytes ut med høy hastighet fra kjernen, men disse går bare noen få cm i luft og bare noen titalls mikrometer i vev før de stoppes. Beskyttelseslaget i huden er nok til å stoppe alfastrålingen og det er bare ved innånding at man får doser til kroppen. For generell informasjon om radon henvises til Strålevern hefte nr. 9 (7). Uran-238 4,5 mrd. år Utsendelse av beta-partikkel Radium år Isotop halveringstid Radon-222 3,8 døgn Utsendelse av alfa-partikkel Polonium minutter Polonium-214 0,0002 sek Polonium døgn Vismut minutter Vismut døgn Radonkjeden Bly minutter Bly år Bly-206 Stabilt 11

12 Becquerel (Bq) er et mål for radioaktivitet, og angir hvor mange atomkjerner som henfaller per sekund i en strålekilde. Aktiviteten i becquerel beskriver hvor mye vi har av et radioaktivt stoff, men sier ikke noe om doser og helserisiko. Radonkonsentrasjonen i luft angis i Bq/m³, dvs. becquerel radon per kubikkmeter luft. Tilsvarende angis konsentrasjonen av radon i jord og bergarter i Bq/kg, dvs. becquerel radon per masse gitt i kilogram. Radoneksponeringen angis i Bq h/m 3 og er integrert radonkonsentrasjon over tid, dvs. produktet av gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i luft og oppholdstiden i timer. Effektiv dose angis i enheten sievert (Sv) og gir et mål for helkroppsdosen som benyttes når man skal sammenlikne betydningen av forskjellige strålekilder og bestrålingssituasjoner (deler av kroppen eller hele kroppen) når det gjelder risiko for kreft og arvelige skader. Beregning av effektiv dose for radon er basert på resultatene av helsestudier blant gruvearbeidere. Enheten sievert er en stor enhet og i de fleste sammenhenger benyttes millisievert (msv) som er 1/1000 Sv. Tiltaksnivå. Når radonkonsentrasjonen overstiger fastsatt tiltaksnivå bør tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. 12

13 Appendiks II Kilder til radon i arbeidsmiljøet Radium finnes i alle berg- og jordarter. Hvor mye radon som dannes vil avhenge av radiumkonsentrasjonen. Tabell 1 illustrerer at det kan være store variasjoner i radiumkonsentrasjonen mellom forskjellige typer bergarter og innenfor samme bergart. Alunskifer og visse typer granitter har generelt de høyeste radiumkonsentrasjonene. Tabell 1. Radiumkonsentrasjon i ulike bergarter Bergart/jordtype Radium-aktivitet ( Bq/kg ) Normal granitt Uranrik granitt Gneis Dioritt Sandstein 5-60 Kalkstein 5-20 Skifer Alunskifer 1) Fra midtre kambrium Alunskifer 2) fra øvre kambrium eller nedre ordovicium Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å bare se på radiumkonsentrasjonen i bergarter og jordsmonn. Foruten innholdet av radium, er tre andre forhold av avgjørende betydning: Hvor stor andel av radon som frigjøres og dermed gjøres tilgjengelig for transport. Dette går vesentlig på forholdet mellom volum og overflate. Radonkonsentrasjoner på mellom og Bq/m³ er ikke uvanlig i inne stengte luftvolumer under bakken, men kan i enkelte tilfeller være over 1 million Bq/m³. Grunnens permeabilitet, dvs. evne til å kunne transportere radonholdig luft. Permeabiliteten kan være høye i områder hvor det er store sprekkdannelser eller betydelige mengder av løsmasser. Ventilasjons- og trykkforhold som vil kunne øke innstrømningen av radonholdig luft i arbeidslokalene. 13

14 Grunnvann som har vært i kontakt med særlig radiumholdige mineraler og bergarter kan inneholde høye konsentrasjoner av radon som lett kan avgis til luft. I slike tilfeller kan inntrengning av grunnvann være en vesentlig årsak til forhøyde radonkonsentrasjoner i arbeidsatmosfæren. Dette kan også forårsake betydelige periodiske svingninger i radonkonsentrasjonen, f.eks. som følge av vår- og høstflom. Thoron ( 220 Rn) er en annen isotop av radon som dannes i thorium-serien ( 232 Th). Thoron har en halveringstid på bare 55 sekunder og selv om thorium kan være tilstede i berggrunnen i større konsentrasjoner enn uran, medfører den korte halveringstiden for thoron at lite frigis fra faste stoffer og når frem til arbeidsatmosfæren. I de fleste tilfeller kan derfor stråledosene fra thoron og thorondatterproduktene neglisjeres. I noen sjeldne tilfeller hvor thoriuminnholdet i grunnen er langt høyere en normalt, kan imidlertid dosene fra thoron og thorondøtrene dominere. I slike tilfeller må det gjøres spesielle undersøkelser som blant annet omfatter målinger av thoron og thorondatterkonsentrasjon. Tilsvarende finnes det også en isotop av radon i actiniumserien ( 235 U), som ofte kalles actinon ( 219 Rn), men pga. liten forekomst og kort halveringstid har den ingen strålevernsmessig betydning. 14

15 Appendiks III Radon og helserisiko Radon og radondøtre avgir ulike typer ioniserende stråling. Det er alfa-strålingen fra de kortlivede radondøtrene 218 Po og 214 Po som gir det meste av dosene til lungene. Alfa-stråling har kort rekkevidde og stoppes av bare noen få cm luft og noen titalls mikrometer vev. Beskyttelseslaget i huden («dødhuden») er tilstrekkelig til å stoppe strålingen og hindre at levende celler i huden får stråledoser. Det er bare ved innånding at radon og radondøtrene gir stråledoser av betydning til kroppen. Det er gjennomført helsestudier blant gruvearbeidere som viser at opphold over langt tid (år) i miljøer med høye radon- og radondatterkonsentrasjoner i luften kan føre til utvikling av lungekreft. Disse studiene viser dessuten at risikoen er størst for røykere. De anslag av risiko som er gitt av Statens strålevern er i overensstemmelse med de vurderinger som er gjort av bl.a. Den internasjonale strålevernskommisjon (ICRP) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Tiltaksnivåene for radon er gitt i konsentrasjon av radon Bq/m 3 eller integrert radonkonsentrasjon Bqh/m 3. For radon er omregning til effektiv dose basert på resultatene av helsestudier blant gruvearbeidere. 15

16 16

17 Appendiks IV Tiltak Forholdet mellom tilførsel i form av inntrengning av radonholdig luft og utlufting gjennom ventilasjon vil i stor grad være bestemmende for radonkonsentrasjonen i et arbeidslokale. Under jord og i bergrom kommer dessuten direkte avgivelse av radon fra utildekket fjell og jordsmonn i tillegg. Valg av tiltaksløsning må tilpasses forholdene i hvert enkelt tilfelle, bl.a. ved å ta hensyn til årsakene til forhøyde radonkonsentrasjoner og om det dreier seg om et permanent anlegg eller midlertidig anleggvirksomhet. En eller flere av følgende metoder kan benyttes: tetting av sprekker og porøse flater samt bortleding av grunnvann bedre ventilasjon endring av trykkforhold Tetting I arbeidslokaler under bakkenivå hvor alle veggene er av betong kan man redusere innstrømningen av radon betydelig ved tetting av eventuelle sprekker og hull i gulv, vegger eller tak, samt rundt eventuelle rørgjennomføringer, og evt. forsegle dem ved påføring av et diffusjonstett lag. Man kan f.eks. påføre et tykt lag murpuss, og eventuelt en tett maling. Ved svært høye radonkonsentrasjoner vil tetting alene som regel ikke kunne redusere konsentrasjonen tilstrekkelig. Dersom høy radonkonsentrasjon i arbeidsatmosfæren skyldes inntrengning av radonholdig grunnvann kan konsentrasjonen reduseres betydelig ved å lede bort vannet i lukket system. Eventuelt kan man stenge av de delene av anlegget hvor inntrengningen skjer. I mange fjellanlegg er imidlertid inntrengningen av grunnvann så diffus at slike tiltak er vanskelig å gjennomføre eller vil ha liten effekt. Ventilasjon I lokaler med liten ventilasjon kan økning av ventilasjonen føre til betydelig reduksjon av radonkonsentrasjonen. Ventilasjonsanlegget bør konstrueres slik at det ikke fører til økt konsentrasjon av radon. Friskluftstrømmen bør fortrinnsvis føres inn på steder hvor personalet oppholder seg mest, og trekkes ut fra de områdene hvor de oppholder seg minst. Ved svært høye radonkonsentrasjoner kan man ikke forvente at bedret ventilasjon alene vil redusere radonkonsentrasjonen til akseptabelt nivå. 17

18 Endring av trykkforhold Fall i lufttrykket i arbeidsatmosfæren i forhold til grunnen kan øke innstrømningen av radonholdig luft. I lokaler under jord og i bergrom kan overtrykksventilasjon være en aktuell løsning. Overtrykket i arbeidsatmosfæren vil kunne redusere inntrengning av radonholdig luft. Hvor transporten av radon skjer gjennom porøs mur, av f.eks. lettklinkerblokker, kan dessuten avsug fra selve veggkonstruksjonen være en aktuell løsning. Det er også da nødvendig å forsegle flatene som beskrevet ovenfor. Redusert oppholdstid I påvente av at eventuelle utbedringstiltak blir gjennomført, eller dersom tiltak ikke lar seg gjennomføre, kan det være nødvendig å redusere oppholdstiden i lokalene slik at årseksponeringen ikke overstiger Bq h/ m 3. Under spesielle arbeidsoperasjoner i områder med svært høye radonkonsentrasjoner og hvor det ikke på andre måter er mulig å begrense eksponeringen, bør det vurderes å benytte støvmaske. Gode støvmasker kan redusere inhalasjonen av radondatterprodukter og dermed begrense stråledosene til lungene. Dersom det ikke er mulig å redusere radonkonsentrasjonen til under det aktuelle tiltaksnivået og det heller ikke er mulig å unngå opphold i lokalene utover den anbefalte maksimale oppholdstiden, kommer arbeidstakerne inn under det internasjonale regelverket for yrkeseksponerte, som bl.a. innebærer regelmessig oppfølging av eksponering og helsetilstand. Dette er imidlertid en situasjon som man bør søke å unngå. 18

19 Referanser 1. Bestemmelser om radon på arbeidsplasser under jord, Statens institutt for strålehygiene, Østerås, 1987, revidert Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø, Strålevern hefte 5, Østerås, Statens strålevern, oktober ILO-konvensjon nr Konvensjon nr. 115 om vern for arbeidere mot strålefare. Ratifisert av Norge ved kongelig resolusjon av 10. febr St.pr. nr Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn. Strålevern hefte 3, Østerås, Statens strålevern, november ICRP Publication 65, Protection Against Radon-222 at Home and at Work, International Commission on Radiological Protection, Volume 23, No.2, Safety Series No. 115, Basic Safety Standards, International Atomic Energy Agency, Schedule VI, Radon i inneluft - helserisiko. målinger, mottiltak, Strålevern hefte 9, Statens strålevern, februar

20 Radon kan være årsak til mellom hundre og tre hundre tilfeller av lungekreft årlig i den norske befolkningen. De høyeste konsentrasjonene av radon er funnet i bergrom som gruver, kraftstasjoner, tunneler etc. Det kan også være høye nivåer i andre typer lokaler som ligger delvis under bakken og/eller hvor det er dårlig ventilasjon. Dette strålevernheftet er en praktisk veiledning, som angir en klassifisering av arbeidsplasser under jord og i bergrom i forhold til tiltaksnivåene, og et forslag til rutiner for måling av radon. 20 Postboks 55, 1332 Østerås Telefon: Telefaks: