Strålevern, sikkerhet og miljømedisin

Transkript

1 Strålevern, sikkerhet og miljømedisin Terje Christensen, forsker Bristol/FHI 6. mai 2019

2 Disposisjon Hvem er vi? Statens fysiske kontrollaboratorium 1939/SIS 1964/Statens strålevern (Atomtilsynet, HD) 1993/ DSA 2019 Beskrivelse, hva er stråling? Hvor forekommer den? Eksponeringsveier Strålingsrisiko TEMAER: Radon, UV, elektromagnetiske felt

3 Tema der stråling er mest aktuelt I denne sammenhengen: Forebygging og helsefremmende arbeid Men også: Optimal bruk, privat, industri, medisin Sikkerhet Kunnskapsforvaltning Beredskap (Alicja Jaworska, onsdag)

4 Hva er stråling? Partikkelstråling og elektromagnetisk stråling Positivt ladde partikler Negativt ladde partikler Ioniserende: gamma, alfa, beta.. Ikke-ioniserende: UV, lys, felt, RF..

5 Electromagnetic radiation: Photons and/or waves. Quantum energy E = hn = h c/l h: Planck s constant n: frequency c: speed of light l: wavelength

6 Forekomst av UV-stråling Sola Solarier Arbeidsliv og medisin Hudkreft er økende Et kreftproblem som er stort og forebyggbart

7 Spectral irradiance (rel.) Irradiance and spectrum of solar radiation 1.5 Full solar spectrum at the surface of the earth nm UVB % nm: UVA 6% nm: Visible 54 % >780 nm: Infra red - 40 % 0.5 UVB Wavelength (nm)

8 Stråling til befolkningen - eksponeringsveier Ekstern eksponering Kosmisk stråling Ekstern gamma i omgivelsene Kilder i planlagt strålebruk UV Intern eksponering Inhalering Mat og drikke Sår

9 Gjennomsnittlig stråledose til befolkningen, msv/år Samlet gjennomsnittsdose: 5,2 msv/år Verdensgjennomsnitt: 3,0 msv/år twitter.com/straalevernet

10 Medisinsk bildediagnostikk CT gir klart størst dosebidrag i gjennomsnitt Bruken av CT øker (Norge nesten på topp i Europa 1,1 msv/år 21 %

11 Radiation risk Probability x concequence Human data, several sources Other organisms, ecology A Supra-linear, mixed population B LNT (regulatory purposes) C Threshold D Hormesis Ca. 100 msv

12 Radon Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid. Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene

13 Illustrasjon fra heftet Vår strålende verden, E.K.Henriksen og T. Henriksen, Fysisk Institutt, UiO Det er ikke moren, men døtrene som er de farligste!

14 Tiltak mot radon Tiltak Typisk reduksjon av radonnivå (%) Radonsug Balansert ventilasjon* (Like mye luft suges ut og blåses inn i huset Andre ventilasjonstiltak 0-50 Tetting Du kan lese mer om radon og tiltak mot radon på DSAs nettsider Kan anbefale «Tiltak mot radon i eksisterende bygninger» av SintefByggforsk KILDE: ARVELA Hannu, REISBACKA Heikki. Radonsanering av bostäder. STUKA237. Helsingfors 2009, bilagor 4 s. *Like mye frisk luft blåses inn som gammel luft suges. Da blir det ikke undertrykk i huset

15 Nasjonal radonstrategi 2009 Forlenget til 2020 Mål: Alle bygninger under grenseverdien, konsentrasjoner ALARA

16

17 Tilsyn med radon Radonkravene i strålevernforskriften er en styrking av reguleringen i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Den primære tilsynsmyndigheten er kommunene. DSA kan også føre tilsyn. Mer om tilsynsrollene: Veileder i tilsyn med radon i skoler, barnehager og utleieboliger Rundskriv fra Helsedirektoratet: Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

18 Krav Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). [ ] Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.

19 Arealplanlegging, kan ikke erstatte måling twitter.com/straalevernet

20 Mål: Redusere veksten i forekomst med 25 % innen 2040.

21 Innhold: Samfunnskostnader 6,5 milliarder/år Delstrategi, målområde 1. Forebygging av hudkreft gjennom statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning 1.1. Koordineringsgruppe, følge opp planen: DSA, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret og Bærum kommune 1.4. Legge til rette for at forebygging av hudkreft også inkluderes i lokalt systematisk folkehelsearbeid innen Kompetanse om forebygging, samarbeid regionalt og lokalt nivå på dagsordenen

22 Delstrategi, målområde 2. Kunnskap og bevissthet i befolkningen 2.1. barnehage og skole 2.4. Apper, persontilpasset forebygging, f.eks. varsling og solråd Flere strategier om forskning Delstrategi, målområde 3. Om tidligere oppdagelse MEN inneholder ikke: forslaget om å utrede et mulig solarieforbud som falt ut i siste runde

23 SOLARIER Vi har hatt forskrift siden 1983 Begrenset UV-stråling i godkjente modeller Krav om merking, doseringstabell Briller skal finnes +En rekke tekniske ting (ingen detaljer her) Advarselsplakat synlig

24 (Facebook- spøk) Aldersgrense Betjeningskrav Kompetanse, prøve Solarieprøven Politisk diskusjon om totalforbud, som man har i mange land

25 Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med solarier i Norge Råd og veiledning fra DSA Instruksjonsfilmer i solarietilsyn sjon-til-kommunale-tilsynsmyndighetermålinger

26 SOL Vi tilbyr samarbeid om å informere om lokale UV-doser Offentlig sted Skole Barnehage Strender Solskjerming

27 ELEKTROMAGNETISKE FELT Grenseverdiene er svært høye sammenlignet med daglige nivåer Forvaltes etter «best praksis» Ikke helsefarlige nivåer Kan være konfliktfylt, interessegrupper

28 Aktuelt: AMS

29 KONKLUSJON Stråling er helseskadelig i høye doser: Vern og forebygg Ha tilstrekkelig strålemedisinsk kunnskap til opplysning og formidling Tilsyn La stråling inngå i beredskapsarbeid og miljøvern Ta bekymringer på alvor, selv om de ikke er faglig begrunnet