Åfjord kommue ÅRSMELDING 2016
ÅFJORD KOMMUNE POLITISKE SAKER ORGANISAJONSKART KOMMUNALE ANLEGG FAKTA KART 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter 5. Tåres kirkegård 6. Bakeriet kulturverksted 7. Åfjord Helseseter Maribo Barehage Åfjord kirke 8. Åset skole/idrettsalegg 9. Rådhus 10. By barehage Sektorsjef Oppvekst Åset skole By barehage Stokksud oppvekstseter Maribo barehage (Heggli) PPT Nord-Fose *) Sektorsjef Helse Pleie- og omsorgssjef Istitusjostjeestee Hjemmetjeestee Hjelpetj. og legekotor Sosialtjeeste Barever Helse og familie Fose helse *) Kultursjef Bibliotek Bakeriet KOMMUNESTYRET 2016 Behadlet 91 saker i åtte møter: Edelig retigsvalg i kommuereforme - Itesjosavtale for sammeslåig av Åfjord og Roa kommuer Dispoerig av ifrastrukturmidler 2016: Tilskudd - utskiftig av overvasledig på Vasseset Frøeset boligfelt - Edret trasé for gagog sykkelveg mot Solbakka - sluttbehadlig Lokaliserig av bade- og svømmealegg i Åfjord kommue Ekstra aleggstilskudd på 10 millioer kroer til y og rassikker FV 723 - medfi-asierig Fose Biovarme AS - Forespørsel om over takelse av røralegg Folketall pr 31.12. 3 263-9 Areal i km 2 955 - Asatte i kommue 345 + 16 Atall årsverk 275 + 1 Lærliger 9 Fylkesveger i km 196 - Kommuale veier i km 56 - Kommues kystlije i km 270 - RÅDMANN Frivilligsetrale Sektorsjef ladbruk og tekiske tjeester Ladbruk og skog Vaktmester VVAR Pla og byggesak Bra og redig *) Økoomisjef Persoalsjef Servicetorget Fose lø *) *) = iterkommuale foretak Overdragelse av gr. 58, br. 239 «Åfjordkroa» med tomteareal til Åfjord kommue Itesjosavtale agåede mulig sammeslåig av Bjug, Åfjord og Roa kommuer FORMANNSKAPET 2016 Saker som er behadlet er Serverigs- og skjekebevillig for Bjørør kafe på Parke kjøpeseter Salgsbevillig for øl - Stokkøy bryggeri AS Søkad om iterkommual status på ytt svømmealegg i Åfjord Karste Stjer ble tildelt kulturprise for 2016 for sitt mageårige ugdomsarbeid i Åfjord Jeger- og Fiskerforeig. KOMMUNESTYRET Arbeiderpartiet Vibeke Stjer, ordfører Bjør Are Hose Gro Alida Kristiase Ste Morte Aakes Fate Farha Walter Solberg Weche Ose Børmark Lise Grøttig Sørheim Fremskrittspartiet Guar Sigsaas Halvor Bueg Høyre Håka Berdahl Else Britt Humstad Ivar Refses Kristelig Folkeparti Liv Marie Hugdal Brit Hele Hoås Seterpartiet Jo Husdal, varaordfører Toe Bårdli Hilde Blix Roy Joy Larse Geir Berdahl Vestre Igrid Gauslaa Hårstad FORMANNSKAPET Vibeke Stjer, ordfører, Ap, Jo Husdal, varaordf. Sp Liv Hugdal, Kr. f. Gro Kristiase, Ap Bjør Hose, Ap Toe Bårdli, Sp Håka Berdahl, H KOMITE FOR LIVSLØP Guar Sigsaas, FrP, leder Ste Morte Aakes, Ap, estleder Fata Farha, Ap Eva Berdal Nygård, Ap Else Britt Humstad, H Hilde Blix, Sp Geir Berdahl, Sp KOMITE FOR VEKST OG UTVIKLING / LU-NEMND Walter Solberg, Ap, leder Igrid Gauslaa Hårstad, V, estleder Lise Sørheim, Ap Brit Hoaas, KrF Lars Are Lie, H Roy Joy Larse, Sp Weche Ose Børmark, Ap
RÅDMANNEN Åfjord kommue har lagt bak seg et år med svært høy aktivitet. For første gag har omsetige passert 300 millioer kroer. I tillegg kommer for ivesteriger på ær 100 millioer. Kommue skaper aktivitet for ærigslivet og leverer viktige tjeester til alle aldersgrupper. Kommue er e viktig premissleveradør for trivsel, utviklig, god helse og i det hele tatt et godt liv. De kommuale produksjoe av tjeester har vært, og er, i omstillig. Kommue må tilpasse seg det som skjer i lokalmiljøet, som mage yfødte de siste par åree, færre elever i skolepliktig alder, tilflyttig og flere eldre. E del asatte har måttet skifte arbeidssted og oppgaver. Slike prosesser er krevede for de det gjelder. Me de er samtidig ødvedige for fortsatt å kue tilby gode tjeester. Utviklige i folketallet er et viktig mål på om kommue lykkes som samfusutvikler. I 2016 har atall åfjordiger gått fra 3.272 til 3.263 både kommue og lokalsamfuet må være attraktiv. Både for de som bor her og de som øsker å etablere seg. Stabilitet og helst vekst i folketallet er viktig for å sikre tilgag på kvalifisert arbeidskraft, og fortsatt være et levede samfu med høy aktivitet ie frivillighet, idrett og samfuslivet for øvrig. Vedtaket om utbyggig av vidkraft gir grulag for vekst og utviklig. Åfjord har tatt e posisjo som hovedsete for satsige. Det skaper stor aktivitet lokalt. Målrettet jobbig ka gi grulag for e rekke ye faste arbeidsplasser på sikt. Ellers er det gledelig å se høy aktivitet iefor bygg og alegg, reiseliv, hadel, jordbruk, fiske og havbruk. Kommue øsker å legge godt til rette for lokalt ærigsliv. Det vises gjeom årlige tilskudd til Åfjord Utviklig AS, som daglig arbeider med ærigsutviklig på vege av kommue. Som pla- og regulerigsmydighet legger kommue til rette for ærigsarealer og boligtomter, og sørger for ødvedig ifrastruktur som blat aet vei, va og avløp. I 2016 har kommue brukt peger på Mostad idustriom-råde, asfalterig, samt utbyggig av vaverk og bredbåd. De største ivesterige i 2016 er ye omsorgsboliger ved helseseteret, med 14 ye boeheter, carporter for hjemmesykepleie, møterom med mer. Vi befester posisjoe vår som e kommue med svært høy kvalitet på tilbudee ie pleie og omsorg. For øvrig preges 2016 av satsig på ye boliger og bredbåd. Bredbådsprosjektet i Stokksud er kommet i drift. Områdee Strad Eid og Stjer Forfot er klar for utbyggig. E y søkad om statlige midler til y utbyggig i områdee Sudet og Harbak ble ivilget. Selv om det ikke fremgår av regskapet for 2016, er det gru til å eve kommues medfiasierig av y fylkesvei 723 mellom Ryssdale og Herfjord. Kommue har forpliktet seg til å betale 10 millioer kroer. Dette er avgjørede for ekster fiasierig på mellom 300 og 400 millioer kroer. Ny rassikker veg er gjort mulig gjeom godt samarbeid. Ute vidkraftprosjektet ville veie heller ikke blitt realisert å. Det er veldig fit å at prosjektet bidrar samfusyttig i lokalmiljøet. Store ivesteriger gir høy gjeld. Gjelde ved utløpet av året var 420 millioer kroer. Gjelde vil øke eda mer med byggige av ytt badealegg i 2017 2019. Med lave reter og god kotroll på drifte, klarer kommue å betjee gjelde, me blir likevel oe mer sårbar for edriger i rammebetigelsee fra state. Fremtidige itekter fra vidkraftprosjektee gjør det mulig å hådtere utgiftee til badealegget. Regskapet for 2016 for Åfjord kommue viser et overskudd på 1,26 millioer kroer. I tillegg har det vært mulig å sette av midler til ulike fremtidige utgifter, som vedtatte ifrastrukturtiltak og pesjoer med mer. Resultatet skyldes god skatteigag og lave reter. I tillegg har skolee kommet lagt med omstillige til lavere elevtall. Stor arbeidsisats, «stå-på-vilje», god ledelse i ehetee, et lavt sykefravær som i 2016 edte på 5,78 %, er viktige faktorer som gir et godt resultat. 2016 har ellers vært preget av kommuereforme. E prosess som har Uasett resultat av reforme, er kommuee på Fose tjet med å samarbeide. Dette skaper fagmiljø, blat aet på Fose lø i Åfjord, som ivaretar løsutbetaligee for over 6.000 medarbeidere i sju Fosekommuer. Samarbeid gir rom for yskapig og faglig utviklig. Det bidro til at Åfjord kommue høste 2016 ble tildelt utvikligsseteret for sykehjem og hjemmetjeester for hele Sør-Trødelag. Det er e stor og viktig aerkjeelse til fagmiljøet ie pleie og omsorg i Åfjord. Åfjordssamfuet går speede tider i møte. Forvalter vi de mulighetee som ligger fora oss godt, har vi historiske muligheter til å skape vekst og utviklig i åree som kommer. Jeg vil takke politikere, ærigsliv, lag og orgaisasjoer og alle somgjør e jobb for åfjordsamfuet for godt samarbeid. Og ikke mist alle asatte i Åfjord kommue, som hver eeste dag gjør e stor isats for at Åfjord skal være et godt sted å bo og leve i. Per O. Johase rådma Forsidebilde: Bar ved Stokksud oppvekstseter fat e sølepytt. Årsmeldige er redigert av Kim Roger Asphaug og Helge Bueg, som har stått for idé, utformig og bearbeidig av stoffet. Grafisk desig: Bueg Ltd Trykk: Fagtrykk AS Foto: Kim Roger Asphaug, Åfjord Utviklig, Helge Bueg og bilder tatt ved de ulike avdeligee 24. årgag. Årsmeldige er lagt fram i Åfjord kommuestyremøte 04.05.2017.
HELSE OG VELFERD Mill kr 50 40 30 20 10 0 BRUTTOUTGIFTER HELSE OG VELFERD Sparetiltak i hjemmesykepleie 12,0 - samkjørig 12,4 3,2 2,6 3,7 2,2 Admiistrasjo Samhadligsreforme Hjelpetjeeste Sosialtjeester Barever Familieseteret 41,3 39,2 Istitusjostjeeste Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger Hjemmetjeestee MÅL Befolkige i Åfjord har høy livskvalitet på alle livets områder Åfjord er e kommue hvor det er godt å bo i alle livets faser Åpe og direkte kommuikasjo som vises gjeom positivt egasjemet, samhadlig, medvirkig, gjesidig respekt og aerkjeelse av adres arbeid. Vi tar vare på hveradre og er åpe, imøtekommede og ikluderede. Vi er yskapede og utvikligsorieterte, og har høy kvalitet på produkter og tjeester. Respekt for ekeltmeesker, kulturarv og tradisjoer. FOKUSOMRÅDER Sikre gode arbeidsvilkår for asatte Videreutvikle iterkommualt samarbeid. Med forakrig i Fose helse IKS og Fose regioråd Bidra aktivt til samhadlig med spesialisthelsetjeeste Legge til rette for og sikre godt samarbeid mellom fagtjeestee. Både iefor ege sektor, me også på tvers av sektoree. Fose Barevertjeeste, utarbeidelse av Iterkotroll og bestillerbrev NAV Nord-Fose, utarbeide iterkotroll Nødvedig kompetase og rekrut- terig Trygge og forutsigbare helse- og omsorgstjeester God økoomisk styrig, ved å bruke tilgjegelige ressurser så effektivt som mulig Bosettig og itegrerig av flyktigee. Slik at vi gir dem som kommer e y start. Evaluere orgaisasjosmodelle, og fokus på ledelse og medarbeiderskap Strategi for samarbeid med frivillighete. DRIFT UTFORDRINGER Koordierede ehet ble etablert i 2016. Dee ehete er é «dør i» for ibyggere som treger sammesatte og omfattede helse- og omsorgstjeester. Ehete har asvar for å veilede, saksutrede og behadle søkader. Koordierede ehet skal være e istas for hevedelser, ved spørsmål om tjeester og samordig av dem. For eksempel fra Spesialisthelsetjeeste, skolee, NAV, PPT eller brukere/foresatte. Koordierede ehet har et overordet asvar for arbeidet med idividuelle plaer, samt for oppevig, opplærig og veiledig av koordiatorer. Vi har i år skaffet oss erfariger fra de plalagte arbeidsmåte. Erfarigee tilsier at oe små edriger må korrigeres. Vi har derimot stor tro på at dette er e riktig måte å samhadle på, med take på de helhetlige kotakte og oppfølgige av brukere. Det var i starte av 2016 fokus på kommuestruktur. Der hadde vi samarbeidsmøter med Roa kommue. Vi la grulaget for orgaiserige av helse- og velferdstjeeste i e y kommue. Dette ble etter hvert lagt til side for å avvete strukture. Sektore gikk også gjeom orgaiserige si. Vi edte på e ehetlig ledelse av pleie og omsorg, med e ege pleie- og omsorgssjef, Laila Refses. Lederstilligee for hjemmetjeeste og sykehjemmet ble edret til to fagledere (Guveig Årboge Ugedal og Barbro Ugedal). Dette har styrket fagledelse i pleie og omsorg. Ledere får tid til å være ærmere tjeestee de har asvar for. Fag- og utvikligsarbeidet ble samlet og sylig i orgaisasjoskartet, der Utvikligsseteret blir viktig ehet. Setrale føriger ble syliggjort gjeom Primærhelsemeldige, omsorg 2020, akuttforskrifte. 4
HELSE OG VELFERD De ye omsorgsboligee ble bygget i 2016. Tilbudet har blitt veldig godt mottatt. PERSONELL ARBEIDSMILJØ SYKEFRAVÆR Sykefravær blat ledere og støttepersoellet er tilærmet ull. Det er gjeomført medarbeidersamtaler i admiistrasjoe og for ledere KOMPETANSE REKRUTTERING Kommue har e offesiv politikk for kompetasehevig. To asatte tar lederutdaig ie helse og omsorg. E asatt er i gag med masterstudium, e asatt har tatt videreutdaig i geriatri og psykiske lidelser. I tillegg er det arragert fagdager, iterudervisig og E-lærig ØKONOMI Totalt sett har sektore kommet i balase i 2016. Det skyldes i stor grad ekstraordiære itekter. Som skjøsmidler for ressurskrevede tjeester til persoer over 67 år. Skjøsmidler er peger som tildeles utover kommues faste itekter. Midlee gis etter e begruet søkad. I tillegg er fagtjeestee offesiv i søkader på tilskudd. Både iefor kompetase, fagutviklig og iovasjo. POSITIVE HENDELSER Vi ble valgt som vertskommue for Utvikligsseter for sykehjem og hjemmetjeeste i Sør- Trødelag. Vi fikk skjøsmidler fra Fylkesmae til demesvelig samfu. Det har gitt oss mulighete til å pusse opp katiee, og plalegge utvidelse av sasehage Vi har videreført aktivitets og kulturtiltak gjeom året. Noe som er til berikelse for brukere og asatte, me også for alle åfjordiger uasett alder. UTFORDRINGER 2017 Behov for arbeidstilbud eller sysselsettig som er tilpasset de ekeltes ever og forutsetiger. Dette er e utfordrig i e lite kommue. Fose Vekst as drifter kommuale plasser, me kapasitete er å for lite. Sikre kompetase ie fagtjeestee. Spesielt iefor sykdommer relatert til livsstil Rekrutterig av økkelpersoell, fastlege, verepleiere, helsesøster og fysioterapeut. Kommuestrukture Tilrettelegge for de statlige førigee ie rus, psykisk helse og rehabiliterig Utvikle det iterkommuale samarbeidet iefor helse, slik at det virker etter hesikte, samt er stabilt og robust. Prosjektet med ye omsorgsboliger skal settes i drift med dages bemaig. Fokus på å sikre gode karriereløp for flyktigee, slik at de får jobb eller startet på utdaig. 5
HELSE FAMILIE Nåløyet er å komme i på utdaige til helsesøster. Dette gjør det vaskelig å få utdaet ye, både for Åfjord si del og for flere adre kommuer på Fose. E av våre fysioterapeuter har gått av med pesjo. Avdelige søkte etter y fysioterapeut i begyelse av 2017. Fastlegelistee ble fulle på høste, og det ble opprettet e y hjemmel. De ble besatt av e vikar i påvete av utlysig og tilsettig. Vi lyktes ikke med rekrutterige i høst, så det ble y utlysig i 2017. Flyktigtjeeste ble styrket med e flykigkosulet i 60 proset stillig, samt e miljøterapeut i 48 proset stillig. Psykisk helse ble i løpet av året styrket med 1,5 årsverk. Både iefor bar og uge samt vokse. Eritreere på skogplatekurs. F.v. Abraham Tekle, Cato Haarberg fra Skog- bruk, Okubazgi Awalom og Desale Gebremedih. MÅLOPPNÅELSE Bosettige av eslige midreårige flyktiger ble avsluttet på høste. Dette skyldtes asjoale sigaler, som atydet at vi ikke ville få bosatt oe. E eslig midreårig kom samme med søstere si. Til samme tok vi imot 12 persoer, 2 bar og 12 vokse. Ved utgage av 2016 hadde vi bosatt totalt 46 persoer. Programmet ICDP foreldreveiledig kom i gag. Med resertifiserte foreldreveiledere, som gjeomførte to kurs med i alt 12 deltakere. DRIFT UTFORDRINGER Både helsestasjoe og psykisk helse bar og uge var uderbemaet i store deler av året. På høste gikk persoalkabale opp. Fagtjeestee taklet dee utfordrige på e eksepsjoell måte. Samarbeid iad i fagtjeeste og mellom fagtjeestee gjorde det mulig å fortsatt gi gode tjeester til ibyggere. Vi øsket å fie e god modell for tverrfaglig samarbeid for bar og uge. Det var e utfordrig. Det ble gjeomført evaluerig og gjeomgag, oe som resulterte i e edret samarbeidsmodell. Det var plassmagel ved Familieseteret. Edriger i både persoalgruppa og orgaiserig av Fose barever gjorde at det ble et behov for flere kotorplasser. Psykisk helse har fått større etterspørsel. Både år det gjelder bar/uge og vokse. PERSONELL ARBEIDSMILJØ Helse og familie har stabil bemaig. Arbeidsmiljøudersøkelse 10-faktor ga gode resultater. Persoalet er opptatt av at arbeidet de utfører skjer ut fra klare mål og retigslijer. Disse bør være forakret i plaverket. Sykefraværet har vært litt høyt. Me det er ikke avdekket arbeidsrelatert sykefravær. Vi har gjeomført medarbeidersamtaler. KOMPETANSE REKRUTTERING Vi har satset både på lederutdaig og masterutdaig. I tillegg til ulike kurs for å heve kompetase. Blat aet Migrasjoshelse, med take på flyktigee. Helsestasjoe har hatt fokus på rek- rutterig. Det ble lyst ut e rekrutterigsstillig for kommues ege asatte. ØKONOMI Høste 2016 flyttet Fose barever til ye lokaler, på gru av plassmagel på Familieseteret. Det medførte e økoomisk utfordrig, da kostadee dekkes over budsjettet til Familieseteret. Familieseteret har som helhet et regskap i balase. POSITIVE HENDELSER Åtte flyktiger ble ferdige med itroduksjosprogrammet. To flyttet, fem er i arbeid og e er uder videre oppfølgig. Det ble igje e positiv markerig av verdesdage for Psykisk helse. Arragemetet var både for ugdommer og vokse. UTFORDRINGER 2017 Rekrutterig av helsesøster. Få tilsatt lege i y fastlegehjemmel. Fortsette det gode samarbeidet med Fose barever, tross at tjeestee ikke leger er samlokalisert. Fortsette jobbe med å utvikle/fie vår modell for tverrfaglig samarbeid. 12 ye flyktiger skal avslutte itroduksjosprogrammet. Og forhåpetligvis fortsette i arbeid eller starte på utdaig. Bosette ti ye flyktiger 6
UTVIKLINGSSENTERET Musikk, sag og bevegelse er e del av eldreomsorge. Tilbakeblikk på åree fra 2009 gir mye å glede seg over. De asatte har jobbet i mage prosjekter. De uttaler at de har fått økt kompetase og isikt i utvikligsarbeid, og ser gode resultater av arbeidet. Vi har egasjerte fagpersoer som har jobbet på tvers av fagprofesjo og kommuer. UHT har hatt tett samarbeid i ekeltprosjekter med Fose Helse. MÅLRETTET ARBEID Ekstert arbeid. Utadrettet virksomhet mot kommuee i Sør-Trødelag. Både for dialog, samt dele resultater, erfariger og kuskap Implemeterig av flere prosjekter i ege kommue, samt kommuer vi samarbeider med Regioalt samarbeid med kommuer på Fose og i kystregioe Er aktiv deltaker i praksisær forskig Utviklig av gode lærigsmiljøer for asatte, studeter, elever, lærliger og hospitater Arbeider med ye defierte faglige satsigsområder og utvikligsprosjekter. Med fokus på verdier, ledelse, hverdagsmestrig/ rehabiliterig og samhadlig Utover dette har vi gjeomført fagdager, ettverksarbeid, workshops og koferaser. Samt deltatt i regioale samliger for utvikligssetree i Midt-Norge. Kuskapsbasert praksis er implemetert og beyttes som metode iefor alle satsigsområdee. Vi har samarbeidet tett med forskigsmiljø, og fått gode ispill i våre prosjekter. Vi har jobbet med flere aktuelle satsigsområder. Vi øsker å takke Fylkesmae, Helsedirektoratet og ikke mist frivillige orgaisasjoer for tildelte midler og ressurser. Takk til alle våre samarbeidspartere for et aktivt og utviklede år. OPPSUMMERING AV ARBEIDET Demes demesvelig samfu (pågåede) Hverdagsmestrig / rehabiliterig (ferdigstilt og i drift) Lidrede behadlig og omsorg ved livets slutt (ferdigstilt) Folkehelse fysisk aktivitet Frivillighete og det offetlige går «håd i håd» Ede alterativ Aktiv omsorg. Edealterativ er e filosofi som beyttes for å bygge e positiv kultur ie eldreomsorge. Det hadler om å skape et helhetlig godt miljø som gir bedre livskvalitet for beboere. Samt e bedre arbeidsplass for de asatte, og et sted folk øsker å besøke. Velferdstekologi. Modere tekologi som ka beyttes i omsorgsarbeidet. Iovasjosprosjektet SyTH sylig tjeestekvalitet i helse og omsorg har fått ytt av: REFLEKS. Prosjektet SyTH har gått ut på at mot- takere av omsorgstjeester i større grad har gitt kokrete tilbakemeldiger. Det har skjedd ved å beytte et tilpasset skjema, som har blitt utviklet til formålet. Prosjektet gjør at vi lettere ser hva som bør prioriteres i det daglige arbeidet. Dette gir bedre tjeester og høyere kompetase. Pasietsikkerhet; Legemiddelhådterig IKT Samhadlig- Elektroiske meldiger mellom sykehus og kommuale helsetjeester og iad i kommue. Tahelse. Det er e utviklet opplærigspakke for bruk til asatte i hjemmetjeeste. Sikre riktig og formålstjelig dokumetasjo i tjeestee 7
DEMENSTEAM BARNEVERN DEMENSTEAMET Måloppåelse Demesteamet sikrer god demesomsorg i Åfjord kommue. Veilede og udervise asatte og adre Vi har hatt iterudervisig i demesomsorg. I tillegg til å gi geer- ell rådgivig og iformasjo både itert og ekstert. Veiledig av våre frivillige FOSEN BARNEVERNTJENESTE Tjeesteytig / samfu 2016: Fose barevertjeeste gikk fra å være e geeralistmodell. Det betød at hver asatt hadde asvar for alle prosessee i e bareverssak. Som udersøkelse, forebyggede arbeid, oppfølgig og hjelpetiltak. De ye modelle ble å dele opp i team; ie mottak/udersøkelse, tiltak og omsorg. Målet er å få færre avvik, øke spisskompetase, samt øke kvalitete på tjeestee. I større grad å kue imøtekomme de fremtidige behovee. 2016 har hatt saker med ulike typer utfordriger, år det gjelder bar og familiers behov. Vi har registrert økt bekymrig kyttet til ekeltugdommer. Både agåede deres psykiske helse og atferd. Atall ameldelser med take på vold og overgrep er fortsatt stor. Høste 2016 arragerte vi fagdag på Fose. Tema var kjøslemlestelse og overgrep. Utredig - tidlig i Delaktige i utredige av 16 persoer. Oppfølgig av 40 hjemmeboede. Vege videre Spre ifo om Demesteamet og Demesteamets arbeid Profilerig gjeom media. Markerte også Alzheimerdage, samt deltok i Demesaksjo Asatte i Fose barevertjeeste opplever økt grad av hets på sosiale medier. Dette oppleves som belastede. Asattes sikkerhet har også vært et viktig tema. Asatte i Åfjord har brukt mye tid på iflyttig i ye lokaler. Koekvese av flyttige er at vi har mistet oe av kotakte med asatte på Familieseteret. Samtidig er vårt eget fagmiljø styrket. Faglig har 2016 bydd på flere «tygre saker», sammeliget med tidligere. Asatte har deltatt på de forebyggede areaee i kommue. Kotoret har hatt e delvis sykmeldig. FAKTATALL Meldiger Tiltak: Atall bekymrigsmeldiger distrikt Åfjord: 2016 2015 2014 2013 2012 2011 35 52 31 31 27 12 Atall bar på tiltak ved årsskiftet: 18 27 19 Faglig utviklig Deltar på kurs og koferaser. Er aktivt med i fagettverk på Fose Oppfølgig av Dagaktivitetstilbudet «Når øyeblikket er viktig» Det som startet som et prosjekt høste 2014, ble i jauar 2016 evaluert. Prosjektrapporte er ferdig. Dette er å gått fra et prosjekt, til over i drift. Bidra i prosjektet «Et demesvelig samfu» Kurs i Aktivitetsve, hvor frivillige gjør aktiviteter samme med e perso med demes Iformasjo på Nærigsfrokost Kurs for ærigslivet Plalegge de fysiske omgivelseeved Helseseteret I arbeidet med demesomsorge er det viktig å komme tidlig i, samt ha god kotakt med pårørede. Det bidrar til at pasietee får hjelp år de treger det. Og at vi legger til rette for riktig avlastig for pårørede, med skreddersydde tilbud. Bildet: Demes-teamet markerte Alzheimerdage med stad utefor utefor Parke: Kari Dokset, Ae Fies, Brit Harsvik og Barbro Ugedal Økoomi Regskap 2016: 3.699.000 kroer. Merforbruk i forhold budsjett: Kr 268.000 BARNEVERN ÅFJORD To ugdommer ble flyttet i fosterhjem i løpet av 2016. E plasserig ble avsluttet 31.12.2016. Positive hedelser i 2016 Iverksettig av de ye orgaisasjosmodelle Iterkotroll mellom de ekelte kommue på Fose og Fose barevertjeeste er på plass. Bærbar PC med sikker soe er prøvd ut med positiv effekt Prosete for sykmeldig har gått ed. Økt kompetase hos ege asatte. 8
OPPVEKST Åset skole hadde høste 2016 e veskapsuke. Der hadde ma fokus på gode elevmiljø. SKOLE Skolee i Åfjord har opprettholdt de gode jobbige med tiltak som skaper trivsel. Både Stokksud og Åset har arragert FN-dag, skolequiz, veskapsuke og igagsatt trivselsledere. Gjeom FN-dage får elevee mulighete til å hjelpe bar i adre lad. De blir ellers kjet med hveradre i aldersbladede grupper. Det skjer gjeom felles aktiviteter, med fokus på veskap på skolee. Det gode arbeidet har resultert i flotte resultater på elevudersøkelse i skolee. Bara har det bra på skole, oe som er fortsatt førsteprioritet for oss. Det iterasjoale Olweus-programmet mot mobbig og atisosial atferd har som mål å øke bevissthete og kuskape om mobbig. Ved hjelp av systematiske tiltak, som ikluderer både asatte, elever og foreldre, jobber ma for å forebygge og stoppe mobbig. Åset skole er sertifisert Olweus-skole. De har jobbet systematisk med iholdet i Olweusprogrammet. Stokksud opp-vekstseter har også startet arbeidet mot sertifiserig. De vil ha det på plass i løpet av 2017. Det gode plaarbeidet mot mobbig, som skolee legger e stor isats i, gir resultater. Som gjeom lave mobbetall og forbedrig av resultater på asjoale prøver. Fokusområder: Relasjoell klasseledelse gjeom de asjoale satsige «Skolebasert kompetaseutviklig». De skal bidra til å utvikle skoles samlede kuskap, for eksempel på klasseledelse. Vi søker hele tide etter å skape de gode relasjoee mellom vokse og bar. tikk, egelsk og orsk. Me også adre System for kvalitetssikrig, fra skoleeier til klasserom. Åfjord kommue skal ha e strategi for arbeidet med utviklig av skolee. De skal være forakret fra kommuestyre til klasserom. Videreutdaig av lærere, for hele tide å imøtekomme kravee til kompetase. Det gjelder spesielt i matematikk, egelsk og orsk, me også adre fagområder kommue har behov for. Bemaigspla. Kommue må ha e lagsiktig pla med take på hvilke kompetaser og behov vi vil ha i fremtide. I august ble det asatt y rektor ved- Stokksud oppvekstseter, Jaice Breivold By. Hu har kommet godt i gag med jobbe, og trives godt med sie ye arbeidsoppgaver. Jaice har tidligere jobbet ved Åset skole, og kjeer derfor kommue godt. BARNEHAGE Barehagee i Åfjord har de siste åree opplevd e stor økig i atall bar som søker plass. Det har selvsagt sammeheg med økede fødselstall i kommue, oe vi for øvrig er veldig glade for! Samtlige barehager har økt kapa sitete si for å kue møte kravet om full barehagedekig. Ved utgage av 2016 var det ikke ledig plass i barehagee våre. 9
OPPVEKST Mill kr 50 40 30 20 10 0 BRUTTO DRIFTSUTGIFTER SKOLER OG BARNEHAGER 3,0 Vokseopplærig 48,8 Gruskole/SFO 3,1 Kulturskole 20,2 Barehage Komm Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. Kommues utgift med tjeeste 5,3 Barehage Priv 2,9 PPT Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger BARNETALL I SKOLE OG BARNEHAGE Skole pr 31.12. barehage pr 15.12 Bare hage Gru skole Sum +/- Stoksud skole 26 64 90 0 By barehage 21 21-1 Åset skole 279 280-1 Maribo barehage 61 61 + 9 Heggli barehage 43 43 + 8 Vokseoppl Norsk samf for ivadrere 26 + 6 Åfjord Kulturskole 120 SUM 151 343 676 Høste 2016 gjeomførte alle barehagee e foreldreudersøkelse. Resultatee ga oss e god pekepi på hvilke områder vi må jobbe mer med i de ulike ehetee. Me i all hovedsak ser vi at foreldree er forøyde med tilbudet til bara sie. Fokusområder: Øke budsjettrammee i takt med økt baretall og bemaigsbehov Struktur for fremtides barehager i kommue. Hvilke barehager øsker vi hvor. Prosjektet BAKOM har fokus på barehagebasert kompetaseutviklig. Det hadler om å sette utviklige av kompetase eda mer i system, for å gi varige edriger. Dette skjer med veiledig fra Droig Mauds Mie Høgskole. Her skal hver barehage sette fokus på ege områder for utviklig, og få hjelp fra fagfolk fra høgskole. Stokksud barehage fikk y styrer fra august, Juliae Aue Støkka. Hu har kommet godt i gag i jobbe si. Juliae bidrar med y kuskap fra erfarigee hu har med seg fra Ørlad kommue. PPT Arbeidet PPT gjør skjer stadig mer i form av systemrettet arbeid, i mot de ulike ehetee. Systemrettet arbeid betyr at PPT øsker å se mer på klassemiljø og lærigsmiljø e på ekeltidivider. Det skal gjøre det lettere å fie løsiger på utfordriger. Gjeom videreutdaig av asatte i PPT er kompetase bred på systemarbeid. Med de regioale PPT- stilligee har Åfjord kommue tilgag på god og allsidig kompetase iefor barehage og skole. I 2016 har PPT bi- dratt med diverse veiledig av persoale. Ie både Olweus/ati-mobbearbeid og lese-, skrive- og språkvasker. PPT har tatt iitiativ til flere møter med barehagee og skolee, for å utveksle taker og refleksjoer. Målet har vært å tilrettelegge bedre for bars lærig. PPT veileder i forhold til resultater fra kartleggig, og gir råd på veie videre. Fokusområder: Jobbe for å få ed atall ekeltvedtak om spesialudervisig. Systemrettet arbeid i barehager og skoler. Forebyggede arbeid. Åset skole ble i 2016 godkjet som Olweusskole. Det er et sylig sertifikat på at skole jobber systematisk for å motvirke mobbig. F.v.: Rektor Iger Hele Mørreauet, Marthe Larse (leder elevrådet i bareskole) og Silje Kristie Stjer (leder i elevrådet for ugdomsskole). 10
OPPVEKST VOKSENOPPLÆRING Vokseopplærige har de siste to åree hatt e stor økig i atall elever. Det skyldes at kommue har tatt imot og bosatt flyktiger. Ved utgage av 2016 var det 26 elever i vokseopplærige. De fleste er fra Syria og Eritrea. Elevee får opplærig i orsk og samfuskuskap. Noe har tilbud om egelskopplærig gjeom ressurssetret ved Åfjord videregåede skole. Elevee ved vokseopplærige har tre dager med skole og to dager i språkpraksis. Vilje til å ta imot elever fra lokale og kommuale bedrifter har vært formidabel. Mage av dem som avsluttet itroduksjosprogrammet sommere 2016 er å i fast arbeid i de samme bedriftee. Vokseopplærige har også fått god hjelp fra frivillige til å ha leksehjelp med elevee. Fokusområder: Oppstart av gruskoleopplærig for vokse fra høste 2017 Tilrettelegge for god karriereveiledig til våre elever Itegrerigsarbeid KULTURSKOLEN I skoleåret 2016/2017 er 36 proset av elevee i gruskole også elever i kulturskole. Selv om det har vært trage økoomiske rammer, har ma klart å opprettholde et stabilt udervisigstilbud. Kulturskole har e motivert arbeidsstokk som alltid tar i et ekstra tak der det tregs. Samt legger til rette for store og små tilsteliger i løpet av året. Det har i 2016 gitt utslag i to større teaterproduksjoer, Scrooge og Askepott. Elevee ved kustfag har jobbet fram produkter som blat aet har blitt brukt til utsmykkig av kommuestyresale. Kultur er mest sylig for allmehete gjeom fremføriger i offetlige rom. Me de viktigste og mest sylige øyeblikkee for dem som jobber i kulturskole, kommer hver dag i møte med elevee på øvigsrommee. Fokusområder: Kulturskole er deltakere i et musikkpedagogisk utvikligsprogram gjeom NTNU. Det iebærer blat aet at elevee får mer treig i samspill og gehør ved ilærig av ye istrumeter. Jobbe med itegrerig gjeom prosjektet Fargespill. Her skal kulturskole jobbe med elever i blat aet vokseopplærige. Målet er å fie kustog kulturuttrykk fra deltakeres hjemlad. Dette skal bli til e forestillig. KONKLUSJON Oppvekstsektore i Åfjord står overfor edriger i strukture. Store fødselstall de siste åree gjør at barehagee har økt behov for bemaig og rom. Nedgag i atall elever i gruskolealdere gjør at skolee får utfordriger med økoomie. Vi får stadig ye utfordriger kyttet til mottak av flyktiger, samt adre med fremmedspråklig bakgru i skoler og barehager. Kommue har samtidig skaffet seg kompetase på området. Nå magler det erfariger for å se hvorda ma best mulig ka tilrettelegge for disse bara. Til tross for utfordrigee vi har, så jobbes det målrettet og godt i oppvekstsektore. Resultater på udersøkelser hos foreldre og bar viser at det er god tilfredshet og god framgag resultatmessig. Dee utviklige har vi satt som mål at skal fortsette. 11
Edelig e avklarig I løpet av 2016 ble det fattet flere vedtak som vil få stor betydig for utviklige i Åfjord. Utbyggige av de fire vidparee i Åfjord og Roa gjør at vårt område blir Nord-Europas største leveradør av grø eergi. Utbyggiga gir oss også adre viktige tilskudd: Det blir tilrettelagt et stort idustriområde på Mostad, som åper for y idustri, vi får e rassikker veg til Stokksud og vi får råd til å bygge og drifte badealegget. 2016 var året da tidees idustriprosjekt ble vedtatt utbygd. Ivesterige på 11 milliarder kroer gir e utbyggig av Europas største ladbaserte vidkraftalegg. Kosesjoe til utbyggige ble gitt i august 2013. Sommere 2015 ble prosjektet skrilagt på gru av maglede løsomhet. I tide etterpå jobbet utbyggere for å edre iholdet i plaee. E del av utbyggige ble flyttet fra sørside til ordside av Trodheimsfjorde. Her er vidressursee større, oe som gir bedre løsomhet. I februar 2016 vedtok utbyggere at plaee skal realiseres. Fakta om prosjektee: Hele kosesjoe på begge sider av Trodheimsfjorde er på 1 TW (1.000 MW). Det tilsvarer årlig strømforbruk til cirka 170.000 husstader. Prosjektet omfatter totalt 209 vidturbier på Fose. Med Geitfjellet og Hitra 2 er atall vidturbier 278. De totale ivesterige for all seks vidparkee er bereget til 11 milliarder kroer. Roa vidpark vil tilkyttes y setralettstrafo på Hofstad. Storheia vil tilkyttes y setralettstrafo i Åfjord. Kvedalsfjellet og Harbakfjellet vil få felles ettilkytig til Hubakke i Åfjord. Mottak for logistikk blir i hovedsak på haveområdet på Mostad. Der har kommue satt av areal på 30 dekar til formålet. I tillegg plalegges det y kai på det lokale Auskjæret. Totalt alegges cirka 150 kilometer vei i aleggsområdee. Fose Vid DA, som er et joit vetureselskap, skal eie vidparkee. Statkraft eier 52,1 proset av selskapet. De har asvar for utbyggige av vidparkee. Trødereergis ei- eradel er 7,9 proset. Nordic Wid Power DA er et europeisk kosortium av ivestorer. Det er etablert av Credit Suisse Eergy Ifrastructure Parters. Og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW. Nordic Wid Power har kjøpt de resterede 40 prosetee av selskapet. De ble kjøpt av Agder Eergi, Trødereergi og Nord- Trødelag Elektrisitetsverk. (NTE). Effekt og atall turbier: Istallert Atall effekt vidturbier Storheia 288 MW 80 Kvedalsfjellet 100,8 MW 28 Harbakfjellet 108,0 MW 30 Roa 255,6 MW 71 Totalt 752,4 MW 209 De første plalagte ferdigstillelse er Roa vidpark. De er plalagt å stå ferdig i 2018. Storheia vidpark har plalagt byggestart i tredje kvartal i 2017. Vidparke er plalagt ferdigstilt i 2019. Harbakfjellet og Kvedalsfjellet vidparker er plalagt påbegyt i tredje kvartal i 2018. Disse skal etter plae stå ferdig i 2020. 12
TILRETTELEGGING FOR VEKST Nytt kaialegg på Mostad Haveområdet på Mostad er setralt for lokal ærigsutviklig. Kommuestyret bevilget i 2016 13 millioer kroer til videre utbyggig av arealee. Av vedtakee i kommuestyret i 2016, er det et par behadliger som skiller seg ut. I tillegg til y fylkesvei 723, er bevilgige til Mostad haveområde ekstraordiær. Først og fremst på gru av summe på 13 millioer kroer. Vi-vi I 2015 ble det på haveområdet opparbeidet et areal bereget på Norgeskjell AS. Samtidig ble det lagt ut masser på et areal i retig Auskjæret. Så frem det Kommuestyret vedtok å bevilge ti millioer kroer som ikke var plalagt. Fylkesvei 723 til Stoksud har i mage år vært e rasutsatt strekig. Spesielt området ved Ryssdale og Paule har gjort mage bilister skeptiske. Høste 2016 vedtok fylkeskommue derimot byggig av y vei fra Morkemo til Herfjord. Prosjektet ikluderer byggig av to tueller. Veie blir realisert gjeom et spleiselag mellom fylkeskommue, Statkraft/Fose Vid DA og Åfjord kommue. Dypvaskai Det er utbyggigee av vidkraft som utløser prosjektet. Statkraft/Fose Vid DA treger å frakte vidturbier og adre store kompoeter til Harbakfjellet Det beste hadde vært å frakte turbiee fra hovedkaia på Mostad til Stoksud. Med dårlig vei var ikke det mulig. Derfor bestemte ma at det skal bygges dypvaskai i Stoksud, og frakte de lokale turbiee derfra. ble vedtatt utbyggig av vidkraft, visste kommue at Statkraft kue få behov for dypvaskai. På Auskjæret vil de kue ta i lad store kompoeter til vidkraftaleggee. Satsige på Mostad la derfor til rette for behovee til Statkraft. Det ville bli e vi-vi-situasjo for begge parter. Kompetaseseter Tilretteleggig av et stort areal for ærig åper også for adre muligheter. Blat aet behøver ma et depoiområde for ree masser i Åfjord. I tillegg øsker Statkraft og Trødereergi Nett et bygg for drift og admiistrasjo, i tilkytig Samarbeid gir y vei raskere der eiere av veie, fylkeskommue, betaler 240 millioer kroer. Statkraft/ Fose Vid ivesterer 30 millioer kroer. Det er det samme som Statkraft/ Fose Vid sparer på ikke å bygge kaia i Stoksud. I tillegg får de kortere vei til Kvedalsfjellet vidpark som e bous. Åfjord kommue ble spurt om å ivestere ti millioer kroer i prosjektet. Kommuestyret sa ja. Pegee vil betales ut ie 2020. til vidparkee. Etter hvert har ma også etablert take om å skape et såkalt grøt kompetaseseter på stedet. Målet er å skape et kompetaseseter for forybare æriger. Åfjord Utviklig har for øvrig e setral rolle i dette prosjektet. Satsige skal forhåpetligvis brige både arbeidsplasser og utviklig til Åfjord. Det skal skje gjeom et samarbeid mellom ærigsliv, videregåede skole, høyere utdaig og forskigsmiljø. Satsige i haveområdet på Mostad ka derfor vise seg å bli gull verdt. Spleiselaget er utvilsomt e uvalig måte å få bygget vei på. Det er også sakk om e stor ekstrautgift for kommue. Me alle ivolverte er eige om at omstedighetee ga e gylde mulighet til å få bygget veie sart. Alterativet hadde trolig vært å vete i mage år. De ye fylkesvei 723 viser derfor at godt samarbeid defiitivt ka løe seg. De ye fylkesveie skal stå ferdig til høste 2019. Sa ja Det var da idee om et spleiselag til y fylkesvei ble lasert. Det ville gjøre kaia i Stoksud overflødig, side turbiee ka fraktes direkte fra Mostad i stedet. God og tett dialog førte til et prosjekt Veie mellom Herfjord og Morkemo rudt Paule ble bygd på 1950-tallet. Arbeidere brukte slegge og meisel for å lage hullee for dyamitte. Karee ble firet ed i tau fra toppe av fjellet ed dit de arbeidet om dagee. Lusje ble itatt på ærmeste berghylle. Flere gikk fra Refses til arbeidsplasse hver dag. Gårde ed til høyre er Haltstrada. 15
LANDBRUK HUSDYRHOLD I ÅFJORD KOMMUNE Husdyrhold 2016 2015 2014 2013 2012 Melkekyr 1 591 1 550 1 567 1 598 1 521 Ammekyr 55 29 17 148 10 Øvrige storfe 2 919 864 2 854 3 072 3 155 Viterfora sauer 2 539 2 229 1 919 1 945 1 978 Utegåede sau - - 296 356 306 Avlspurker 77 79 102 107 97 Slaktegriser 907 1 677 1 717 1 724 1 681 Verpehøer 15 018 15 020 15 026 15 059 15 085 Slaktekylliger - 81 289 61 216 79 806 33 090 Kalkuer slaktet 25 500 30 000 29 070 28 228 29 423 MELKEKVOTER I ÅFJORD - KJØP OG SALG Solgt Kjøpt atall liter atall liter Differase 1997 398 312 171 645-226 667 1998 424 836 221 180-203 656 1999 0 0 0 2000 516 573 0-516 573 2001 337 867 329 575-8 292 2002 241 972 219 520-22 452 2003 432 894 378 502-54 392 2004 64.732 157 656 + 92 924 2005 265 984 484 634 + 218 650 2006 87 566 249 401 + 161 835 2007 235 177 642 649 + 407 472 2008 122 309 445 668 + 323 359 2009 179 017 113 867-65 150 2010 104 659 225 096 + 120 437 2011 232 871 181 479-51 392 2012 0 264 690 + 264 690 2013 108 109 300 882 + 192 773 2014 297 341 150 875-146 466 2015 10 000 49 546 + 39 546 2016 156 782 184 745 + 29 963 Samlet 4 217 001 4 771 610 + 554 609 AREALANVENDELSE I ÅFJORD KOMMUNE Arealavedelse daa 2015 2014 2013 2012 2011 Fulldyrket jord, eg 23 155 23 037 22 956 22 969 22 667 Overflatedyrket 73 72 72 66 68 Imarksbeite 1 807 1 779 1 899 1 816 1 797 Øvrige grøfôrvekster 284 658 435 372 266 Poteter 23 26 28 27 25 Grøsaker/jordbær 44 43 44 51 43 Kor 1 794 1 942 2 307 2 488 2 720 HJORTEVILTFORVALTNING atall dyr 2016 2015 2014 2013 2012 Elg Kvote 190 216 201 183 193 Felt 163 71 190 170 180 Hjort Kvote 80 65 55 55 73 Felt 61 48 53 50 36 Rådyr Tildelt Kvotefri jakt Felt 168 157 121 111 110 I mage jaktfelt er det iført kvotefri jakt på rådyr. UTBETALTE TILSKUDD Ordig Beløp At.saker 2015 2014 2015 2014 Produksjostilskudd 18 213 390 18 998 673 179 183 Økologiske tilskudd 752 540 762 495 13 17 Beitetilskudd 2 193 648 2 125 231 119 116 Driftstilskudd melk 6 188 592 6 250 000 100 100 Avløserref. Ferie og fritid 4 396 286 4 763 101 76 79 Avløserref. Sykdom 916 637 674 952 20 27 Bygdeutvikligsmidler 2 708 000 1 649 100 4 3 Spes.miljøtiltak (SMIL) 837 632 897 150 21 29 Grøftetilskudd 123 400 37 900 6 7 Regioale Miljøtilsk. RMP 213 885 249 490 19 25 Overvitrigsskade 0 0 0 0 Avligsskade 0 0 0 0 Orgaisert beitebruk 81 762 68 933 2 3 Skogkultur 180090 201 952 34 63 Vegbyggig 0 42 250 0 1 Kurs i skogbruket 53 750 0 1 0 Vaskelig skogsterreg 0 2 070 0 1 Miljøtilskudd i skog 0 0 0 Tyig 0 0 0 0 Samlet 36 859 612 36 723 297 594 654 Selset friluftsområde har blitt populært for utfarter. Her skapes god folkehelse. Bildet er tatt uder e speiderleir i 2016. KONKLUSJON MÅLOPPNÅELSE Ladbruket er e viktig distriktsærig i stadig utviklig. Potesialet for ye produkter og tjeester er stort. Kommue har e viktig rolle i utviklige Ae-Lise av Haugdahl e lokal Humstadladbrukspoli- tikk, iefor rammee som vi har. Foto: Ladbruksærige bidrar til geerell samfus- og ærigsutviklig i kommue. Nærige er et viktig og positivt bidrag med take på kulturladskap og reiseliv. Ladbrukseiedommee represeterer et magfold av ressurser. Både meeskelige og materielle. Ressurs-grulaget er ikke bare atall båsplasser og melkekvoter. Med tilleggsæriger mees all y virksomhet, både iefor og utefor tradisjoell ladbruksvirksomhet. Ladbruket i Åfjord sysselsetter cirka 105 årsverk direkte i produksjoe si. 6,4 proset av befolkige i Åfjord er sysselsatt direkte i ladbruket. Det er 97 aktive gårdsbruk med 26 900 dekar produktivt jordbruksareal. Åfjord har lite jordbruksareal sammeliget med mage adre kommuer. God forvaltig av ladbruksarealet hadler også om å se løsiger i tradisjoell drift, som bedrer økoomie og de ledige kapasitete. Kommues deltagelse i prosjektet «Dyrk Fose» bidrar blat aet til dette. Prosjektet har fokus på utvikligsmuligheter i ladbruket, sett i lys av det grøe skiftet (økt fokus på miljøvelig utviklig). Prosjektet «Foreklig av utmarksforvaltige» setter fokus på utmarksressursee som ladbruket og kommue rår over. Og hvorda vi ka gjøre forvaltige mer praktisk og bedre, for alle ivolverte parter. Et aet mål for kommue er for øvrig å beholde mer av verdiskapige av skogsvirket ie kommuegresee. Videre med take på gjegroige av ladsbygda. Ladbruket i Åfjord omsetter mat for cirka 62 millioer kroer i året. Økt omsetig hos uderleveradører og foredligsidustrie, samt økt kjøpekraft hos asatte og eiere, tilsier at vi ka gage ladbruks- produksjoe med 2,25 for å beskrive rigvirkigee. Samlet omsetig i regioe utgjør dermed cirka 136 millioer kroer i året. Ladbruket i Åfjord mottar cirka 23 millioer kroer i støtte for dee produksjoe. Det viser at ladbruksstøtte ikke bare støtter bødee. Me også idustrie, ærigslivet og lokalsamfuee i Trødelag. Ladbruket i Åfjord kjøper arbeidskraft, varer og tjeester i distriktet for cirka 40 millioer kroer årlig. MELKEKVOTER I 2016 ble det solgt 156 782 liter. 18 brukere kjøpte melkekvoter fra state og private på til samme 184 745 liter. Åfjord har e samlet dispoibel kvote på 11.725 120 liter, som er fordelt på 52 aktive foretak. Av disse er det fem samdrifter. Vi opplever fortsatt at uge brukere tar over ladbrukseiedommer i drift, og fortsetter melkeproduksjo på brukee. SMIL-MIDLER Smil-midler står for «Spesielle miljøtiltak i ladbruket». I 2016 ble midlee avgreset til foretak som er aktive bruk. Det er ivilget tilskudd til 17 saker. Ni av disse er hydrotekiske saker. Sistevte betyr tekikk som omhadler va, som for eksempel dreerig. Behovet for grøftig i kommue er stort. Totalt cirka 123 dekar berørt areal er grøftet/profilert, e lite opp-gag i slikt arbeid fra året før. 14
TEKNISKE TJENESTER BYGGESAK I 2016 ble det behadlet 246 byggesaker. Det er e økig på 10-15 proset i forhold til de siste 3-4 åree. Av dette var det ti ye eeboliger, tolv ye leiligheter og 25 ye fritidsboliger. KART MATRIKKEL OPPMÅLING Alle byggetillatelser blir lagt i i kartet etter hvert som de blir vedtatt. Nye veier blir målt i med GPS. Alle regulerigsplaer med tilhør-ede bestemmelser ligger å tilgjegelig i kommues kartløsig på Iterett. Det er i løpet av året gjeomført 57 oppmåligsforretiger (kartleggig/ beskrivelser/ merkig av greser og rettigheter til fast eiedom). DRIFT VANN OG AVLØPSSYSTEMER Det var ormal drift på både vaog avløpsverkee i 2016, med pålagt tilsy og prøvetakig. Det var ku to lekkasjer på det kommuale valed- igsettet i 2016. Det ble utført restaurerig av itaksdamme i vakilde ved Stokksud vaverk. Arbeidet omfattet blat aet y demig, sekig av valedig og forlegelse av itaksrør. De siste åree er det gjort store utbyggiger på Åmyra/ Vasseset. Områder som tidligere var myr er erstattet med store asfalterte flater. Det har medført utfordriger i forbidelse med hådterig av overva i området. I 2016 ble det derfor lagt y og større overvasledig på Åmyra. Også i Seterlia, Stokksud, har vi hatt utfordriger med overva de siste åree. I 2016 ble det derfor prioritert å bytte ut de eksisterede overvasrøree med ye og større rør. Det var ikke brudd på kommues avløpsett i 2016. Me det var flere tilstopiger som følge av blat aet matfett i avløpet. DRIFT VEIER Følgede kommuale veier og plasser ble prioritert asfaltert i 2016: Vei i Seterlia boligfelt og vei i Mostadstrada boligfelt, parkerigsplass ved Åset skole samt adkomstvei og grusplass til edre Åres. BYGNINGSVEDLIKEHOLD Det ble i 2016 gjeomført ormalt vedlikehold på store deler av de kommuale bygigsmasse. Vedlikeholdet var i stor grad utskiftig av kledig, vidu, tilleggsisolerig av e del vestvedte fasader, samt malig. Åfjord kommue har i mage år maglet lagerplass for lagrig av utstyr og materiell. Mye utstyr har derfor vært lagret utedørs året rudt. I 2016 ble det derfor oppført e y lagerhall som skal dispoeres av vedlikeholdsavdelige og driftsavdelige for va og avløp. I tillegg dispoerer Siv- ilforsvaret deler av bygget til et lokalt beredskapsdepoi. Det skal forsye Bjug, Åfjord, Roa og Ose ved evetuelle ulykker. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER TEKNISKE FORMÅL 3,2 3,5 2,3 Pla/byggesak Oppmålig Bra/feietjeeste 11,0 Vaforsyig 2,4 Avløp 0,2 Septik 0,2 Reovasjo Vaktmestertjeester Hele søyle viser totale utgifter. Fargee viser hvorda utgiftee er fiasiert. 5,4 Kommues utgift med tjeeste Brukerbetalig, salgsitekter, refusjo, statstilskudd, overføriger 4,3 Veger, plasser og kaier Mill kr 12 10 8 6 4 2 0 Vaktmestertjeeste er e flott arbeidsplass, og populær blat ugdom. Her er oe «sommerfugler» fra 2016: F.v. Nikolai Nilse, Mathias Braseth, Olav Elias Hårstad Rua Butli Rømma, Mia Berdal, og Rasmus Hope. 15
ØKONOMI UTGIFTSTYPER INNTEKTSTYPER % 100 80 60 40 20 0 LØNNSUTGIFTENES ANDEL AV BRUTTLØNNUTGIFTENES ANDEL 32 68 Politisk styrig INNTEKTSTYPER Skatt 23 % Div. statlige tilskudd 4 % Fellestjeester Lø Skole/barehage Helse/sosialtjeeste Øvrige driftsutgifter Reteitekter og utbytte 2 % UTGIFTSTYPER Varer og tjeester som erstatter egeproduksjo 5 % Reteutgifter 4 % Sosiale utgifter 9 % 82 18 Varer og tjeester som igår i egeproduksjo 14 % 26 74 Brukerbetalig 3 % Rammetilskudd 41 % 29 71 Salgs- og leieitekter 11 % Avskriviger 6 % 72 28 Ladbruk/ tekiske tjeester Overførig med krav til motytelser 16 % Lø 50 % Driftsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap Tjeesteområde 2016 2016 2016 2015 Skatt på itekt og formue Itekt - 71 526-70 373-67 373-69 025 Ordiært rammetilskudd Itekt - 124 891-126 161-126 161-119 218 Skatt på eiedom Itekt - 3 970-4 000-4 400-4 445 Adre geerelle statstilskudd Itekt - 9 053-7 270-4 770-4 698 Sum frie dispoible itekter - 209 368-207 804-202 704-197 386 Reteitekter og utbytte Itekt - 5 462-4 400-5 300-6 311 Reteutgifter, provisjoer og adre fiasutgifter Utgift 11 463 11 100 14 500 11 306 Avdrag på lå Utgift 11 576 10 000 11 500 8 500 Netto fiasitekter/ - utgifter 17 580 16 600 20 700 13 495 Til dekig av tidligere års regskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 Til ubude avsetiger Utgift 5 020 5 020 0 0 Til bude avsetiger Utgift 93 0 0 116 Avsetiger likviditetsreserve 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regskapsmessige midreforbruk Itekt - 5 020-5 020 0 0 Bruk av ubude avsetiger 0 0 0 0 Bruk av bude avsetiger 0 0 0 0 Netto avsetiger 93 0 0 116 Overført til ivesterigsregskapet 0 0 0 0 Til fordelig drift - 191 695-191 204-182 004-183 775 Fordelt til drift (fra skjema 1B) 190 433 191 204 182 004 178 755 Regskapsmessig midreforbruk - 1 262 0 0 5 020 Utgifter til tjeesteområdee Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Tjeesteområde Regskap budsjett budsjett Regskap 2016 2016 2016 2015 Politisk styrig Itekter - 182-52 - 92-129 Utgifter 3 539 3 715 3 715 3 774 Netto 3 357 3 663 3 623 3 645 Fellestjeester Itekter - 16 396-11 583-11 922-17 076 Utgifter 57 703 53 529 41 978 48 669 Netto 41 307 41 946 30 056 31 593 Skole og barehagetjeester Itekter - 16 710-11 212-12 638-13 601 Utgifter 92 659 82 312 82 197 86 247 Netto 75 949 71 100 69 559 72 646 Helse og omsorgstjeester Itekter - 47 141-29 123-2 777-43 378 Utgifter 125 603 110 504 107 705 119 743 Netto 78 462 81 381 77 928 76 365 Ladbruk og tekiske tjeester Itekter - 33 038-25 186-25 429-31 920 Utgifter 45 327 36 069 35 850 43 638 Netto 12 289 10 883 10 421 11 718 Avdrag lå 4 % Overføriger 9 % Fiaitekter Netto - 20 931-17 769-9 583-17 212 Sum fordelt til drift Netto 190 433 191 204 182 004 178 755 16
ØKONOMI Ivesterigsregskap Beløp i 1000 kr Regulert Opprielig Regskap budsjett budsjett Regskap 2016 2016 2016 2015 Ivesterig i aleggsmidler 74 351 111 588 83 053 34 998 Utlå og forskutterig 7 656 8 000 8 000 5 873 Kjøp av aksjer og adeler 3 583 903 0 726 Avdrag på lå 7 510 8 500 3 500 9 201 Diverse overføriger 0 0 0 0 Dekig av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsetiger bude/ubude ivest.fod 1 966 0 0 177 Årets fiasierigsbehov 95 066 128 991 94 553 50 975 Fiasiert slik Bruk av lå - 65 586-99 349-72 553-30 454 Itekter fra salg av aleggsmidler - 284 0 0-1 642 Tilskudd til ivesteriger 0 0 0 0 Kompesasjo for merverdiavgift - 12 706-1 198 0-5 169 Mottatte avdrag på utlå og refusjoer - 6 964-27 041-21 500-7 537 Adre itekter* - 45 0 0-5 128 Sum ekster fiasierig - 85 585-127 588-94 053-49 930 Overført fra driftsregskapet 0 0 0 0 Bruk at tidligere års udispoert 0 0 0 0 Bruk av avsetiger - 5 993-1 403-500 - 1 045 Sum fiasierig - 91 578 128 991 94 553 50 975 Udekket /udispoert 3 488 0 0 0 Balaseregskap Beløp i 1000 kr Regskap Regskap EIENDELER Aleggsmidler Sum aleggsmidler 2016 968 550 2015 893 729 Faste eiedommer og alegg 496 199 442 932 Utstyr maskier og trasportmidler 9 406 8 111 Utlå 61 075 57 904 Pesjosmidler 371 452 357 917 Aksjer og adeler 30 418 26 865 Omløpsmidler SUM OMLØPSMIDLER 178 075 165 854 Premieavvik 36 383 33 825 Kortisiktige fordriger 27 307 21 055 Aksjer og adeler 0 0 Sertifikater 0 0 Kasse, bak 114 385 110 974 SUM EIENDELER 1 146 625 1 059 583 GJELD OG EGENKAPITAL Sum bokført egekapital 246 657 227 005 Disposisjosfod 35 971 18 827 Bude driftsfod 19 277 16 306 Ubude ivesterigsfod 5 846 10 890 Bude ivesterigsfod 4 369 2 450 Edrig regskapsprisipp 7 154 7 154 Regskapsmessig midreforbruk 1 262 5 020 Regskapsmessig merforbruk 0 0 Udekket i ivesterigsregskapet - 3 488 0 Kapitalkoto 176 066 166 358 GJELD Lagsiktig gjeld 855 223 790 754 Pesjosforpliktelser 432 929 414 309 Ihedevaverobligasjoslå 0 0 Sertifikatlå 0 0 Adre lå 422 294 376 445 Kortsiktig gjeld 44 945 41 824 Kassakreditt 0 0 Ae kortsiktig gjeld 44 945 41 824 Premieavvik 0 0 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 1 146 625 1 059 583 MEMORIAKONTI Ubrukte låemidler 62 737 63 383 Adre memoriakoti 6 080 5 391 Motkoto for memoriakotiee - 68 817-66 774 KOMMUNENS GJELDSUTVIKLING KOMMUNENS GJELD 2001-2014 169 188 204 KOMMUNENS GJELD Kommues lagsiktige gjeld ikludert pesjosforpliktelser er på 855 millioer kroer ved utgage av 2016. Dette utgjør 275 proset av driftsitektee for 2015. Netto låegjeld per ibygger var 79 510 kroer ved siste årsskifte Dette er e økig på kr 5 173 per ibygger fra 2016. TJENESTENES ANDEL AV NETTO DRIFTSUTGIFTER Helse- og sosiale tjeester 37 % 225 247 269 308 333 366 396 414 433 202 192 200 315 255 273 306 305 322 333 376 422 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Ladbruk og tekiske tjeester 6 % Politisk styrig 2 % Fellestjeester 20 % Skole og barehager 36 % 17 Mill kroer 800 700 600 500 400 300 200 100 0 KOMMUNENS GJELD DRIFTSUTGIFTER
ØKONOMI OVERORDNET Kommues etiske retigslijer ble i 2016 revidert og vedtatt i kommuestyret. I dee prosesse ble retigslijee gjeomarbeidet politisk. Etter vedtaket er de gjeomgått både i rådmaes ledergruppe og med avdeligsledere, slik at de etiske retigslijee etterleves. Dette skal sikre god kotroll og høy etisk stadard i virksomhete. Rådmae vil legge til rette for at de asattes behov i ulike livsfaser i størst mulig grad imøtekommes. Rådmae vil oppfylle lovkravee til kjøsfordelig, ivareta magfold og sørge for like muligheter og likeverdige rettigheter. Samt plikter til deltakelse for alle asatte, uavhegig av kjø, asjoalitet, etisitet, fuksjoseve og bakgru for øvrig. DRIFTSREGNSKAPET GENERELT Driftsregskapet viser høy aktivitet. Driftsitektee ligger på cirka 310 millioer kroer i 2016. For å gjøre Åfjord til et vitalt og livskraftig samfu er det viktig å tilby gode tjeester gjeom e kompetet og motivert driftsorgaisasjo med ok ressurser. Regskapet for 2016 preges av høy aktivitet, med sterkt fokus på ærigsutviklig, og spesielt som følge av de vedtatte vidkraftutbyggige. Fokus har ellers vært å sikre gode og stabile tjeester iefor kultur, skole, helse og tekiske tjeester. Dette krever at vi stadig går gjeom kommues aktiviteter, for å sikre riktig ivå på tjeestee. Det er gjeomført edbemaig ved flere avdeliger, spesielt ie skole. Økt atall bar i barehagee har medført at det er åpet to ye avdeliger. Dette gir økte kostader på drift av barehagee. Et omfattede ivesterigsprogram krever at midler overføres fra ordiær drift til dekig av reter og avdrag på låefiasierte ivesteriger. POLITISK NIVÅ E gjeomgag av regskapet viser et lite midreforbruk i forhold til budsjettet. FELLESTJENESTENE Fellestjeestee er et samlebegrep på e rekke fuksjoer som setraladmiistrasjo, servicetorg, kultur, ærigsutviklig, lærliger med mer. Aktivitetee her er omtret som budsjettert. Totalt sett har området et lite midreforbruk. OPPVEKST Oppvekst har geerelt et merforbruk i 2016. Åset skole har et overforbruk også i 2016, me det er gjeom året gjeomført e edbemaigsprosess. De gjør at skole det siste halvåret har hatt drift uder budsjettet. By barehage og Maribo barehage viser også et merforbruk. Det skyldes i hovedsak flere bar i barehagee, oe som krever økt bemaig. HELSE OG OMSORG Helse og omsorg viser et lite midreforbruk i 2016, takket være ekstraordiære itekter kyttet til skjøsmidler, peger som tildeles utover kommues faste itekter. Midlee gis etter e begruet søkad. De siste par åree har det imidlertid vært merforbruk også ie helse- og omsorgssektore. Merforbruket har ligget iefor istitusjos- og hjemmetjeestee. Dette har vært kyttet til økt press på tjeestee. Både på gru av økede behov i befolkige, samtidig som kommuee har fått et økt asvar for utskrivigsklare pasieter. Det betyr at istitusjosplassee blir forbeholdt persoer med større omsorgs- og oppfølgigsbehov. Og at flere må få hjelp hjemme via hjemmetjeestee. SEKTOR LANDBRUK OG TEKNISKE TJENESTER Iefor sektor ladbruk og tekiske tjeester er det merforbruk iefor vitervedlikehold av veier og plasser, samt veilys. Det er også oe merforbruk på vaktmestertjeeste. Der er budsjett for vedlikehold av bygg overskredet. RENTER OG AVDRAG Kommue har de siste åree gjeomført store ivesteriger, som gir økede utgifter til rete- og avdrag av låeopptakee er økede. Takket være et lavt reteivå klarer Åfjord kommue å holde disse utgiftee iefor budsjettet. AVSETNINGER TIL FOND / PREMIEAVVIK Åfjord kommue har i 2016 betalt cirka 2,4 millioer kroer mer på tjeestepesjoer e hva som faktisk er utgiftsført. Dee differase som beteges som premieavvik, er med på å forbedre resultatet i Åfjord kommues regskap tilsvarede. Dette beløpet må utgiftsføres i kommede års regskaper. REGNSKAPSMESSIG RESULTAT 2016 Driftsregskapet for 2016 viser et overskudd. Mer spesifikt viser regskapet et brutto driftsresultat på 17,146 millioer kroer. Og et etto driftsresultat på 17,261 millioer kroer. Det er oe lavere itekter på rammetilskudd e budsjettert. Me høyere skatteigag e budsjettert bidrar likevel til et godt resultat. Regskapet viser et regskapsmessig midreforbruk på 1,262 millioer kroer, etter budsjetterte avsetiger og bruk av bude og ubude fod. Avsetiger betyr at ma setter av peger til e fremtidig utgift, der beløpet eå ikke er øyaktig bestemt. Fod er e kommual «sparekoto». Bude fod betyr at pegee skal gå til et bestemt formål. Ubude fod betyr at det ikke er bestemt hva pegee skal gå til. Kommue fikk i 2014 et vederlag på oppdrettskosesjoer i kommue. Beløpet var på ti millioer kroer. Av dette er fem millioer ført mot avdrag på lå, itektsført i regskapet i 2016 og deretter avsatt til disposisjosfod. DRIFTSREGNSKAPET De største ivesterigsprosjektee i 2016 gjelder utfyllig av idustriområdet på Mostad, byggig av ye omsorgsboliger og ivesterig i ye kommuale boliger i Nessabrekka. Det totale ivesterigsivået er midre e budsjet- tert, som skyldes at ikke alle prosjekter er igagsatt eller ferdigstilt i budsjettåret. Dette gjelder i hovedsak prosjekter ie va og avløp. Dette gir også budsjettavvik i forhold til bruk av låemidler. Prosjekt Omsorgsboliger viser et midreforbruk i 2016, da prosjektet ikke ble ferdigstilt før vitere 2017. Prosjektee Prestlia- ye boliger og Erosjossikrig Gamle Åres bru blir ikke gjeomført før i 2017. Kjøp av aksjer og adeler gjelder kjøp av aksjer i Åfjordskroa AS, oe som ikke var budsjettert. Prosjekt Bratiltak Stoksud Trygdepesjoat er este ferdigstilt, me det gjestår oe tiltak som blir gjeomført i 2017. Prosjektet fikk et vesetlig midre omfag e forvetet. Det er totalt bokført 74 millioer kroer i ivesterigsutgifter i 2016. Ivesterigsregskapet viser et regskapsmessig merforbruk. NØKKELTALL 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Netto driftsresultat 5,5 3-0,8 1,9 1,3 2,7 Netto reter/avdrag i % av driftsitektee 7,6 7,1 7,4 6,0 6,1 5,3 Ivesteriger fiasiert ved bruk av lå 64,9 39,1 44,3 38,9 75,3 85,2 Lagsiktig gjeld i % av driftsitektee 275,9 273,6 263,3 248,6 246,6 248,0 FORDELING SKATT Total igag Åfjord kommues Beløp i 1000 kr 2016 2015 %-vis edr 2015 2014 %-vis edr Arbeidsgiveravgift 32 761 31 164 5,14 % 0 0 0 Forskuddstrekk (Arbeidstakere) 234 958 252 706-0,52 % 71 526 68 396 4,57 % Etterskuddsskatt (Firmaskatt) 26 863 33 568-19,97 % 691 581 18,93 % Reter/gebyr 59 179-67,40 % 45 33 36,36 % SUM 294 641 302 792-2,14 % 72 262 69 024 4,69 % FOND Beløp i 1000 kr 2015 2015 2014 2013 2012 2011 Ubude driftsfod 3 052 3 442 215 2 108 4 202 5 854 Ubude ivesterigsfod 5 846 10 890 10 935 249 97 97 SUM 8 898 14 332 11 150 2 357 4 299 5 951 SKATT Tabelle viser hvor mye som er ibetalt i skatt for 2016 og 2015, fordelt på skattetype. Kommues adel av skatteitektee er økt. FOND Fod er kommues sparepeger. Tabelle ederst til vestre viser de frie midlee i fodee. Midler som er bevilget, me ikke brukt per 31. desember, er trukket fra det ekelte fod. 18
KUØTUR Kulturskole viste i 2016 blat aet de flotte oppsetige Scrooge. KULTURÅRET 2015 Kulturuka gikk som valig av stabele i slutte av jauar. På plakate stod av som Noobwork, Aita Hegerlad samt Nilse og Aalberg. Ugdommes kulturmøstrig ble arragert 5. mars i kulturstua. 16. jui ble det tradisjo tro arragert Sommerfest på Åfjord helseseter. Årets hovedartist var Aita Skorga. I tillegg var det flere koserter med blat aet Eli Prøyse, kulturskole, barehagee, turgruppa og Pappabadet. BIBLIOTEKET 2016 2015 2014 Utlå hovedbiblioteket 16 391 17 302 18 764 Utlå filial Stokksud 2 014 1 171 998 Tilvekst hovedbibliotek 769 764 759 Tilvekst filial Stokksud 130 170 216 Mediebestad Hovedbibl. Stokksud Bøker 21 694 4 534 E-bok 2 107 Tidsskrift i aboemet 36 5 KULTURMIDLER 2016 2015 2014 Idrettsaktiviteter 59 000 59 000 59 000 Skyteaktiviteter 25 000 25 000 25 000 Kustformidl/bar&uge 65 000 65 000 65 000 Åfjord Utopia ble arragert 18. jui. Det var e festival med fokus på aktiviteter, lokalmat og uderholdig. Sødag 10. juli ble det arragert kosert i Harbakhula. Kjarta Fløgstad, Tom Stalsberg, Ola Kverberg og Stia Carstese sørget for sterke poetiske øyeblikk. Samme med e musikalsk mey som bestod av tago, blues, pop og klassisk musikk. Klara og Helge Flestad mottok Idrettes hederspris 7. oktober 2016. De hedres for sitt egasjemet og frivillig arbeid i idrette. KULTURPRIS 2016 Kulturprise 2016 gikk til Karste Stjer, for has arbeid for ugdom i Åfjord Jegerog Fiskerforeig. Åfjord Jeger- og Fiskerforeig er e aktiv foreig, med særlig fokus på å legge til rette for bar og ugdom. Karste Stjer har i mage år vært leder for Åfjord Jegerog Fiskeforeig. Ordfører Vibeke Stjer overrakte kulturprise i Åfjordhalle, med Lars Mose og ærmere 800 adre til stede. I tillegg til heder og ære, fikk viere e sjekk på 2.000 kroer, samt et maleri av Fose-kustere Toril G. Oksvold. UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING 2016 UKM 2016 ble avholdt 7. mars i kulturstua på Åset. Følgede gikk videre for å represetere Åfjord kommue på fylkesmøstrige: Tora Marie Sæther, Erik Bårdli, Katrie Thomasse, Lasse Hårstad, Madele Valvik Kverstad, Rikard Stjer, Christia Gaarde, Ia Hammer, Oda Karoliusse, Mia Løvik, Lia Bugge, Ask Dydahl, Ige Moee, Kevi Lerstad, Marti Barstad og Elise By Haugses. 19