Veteinæinstituttet Postboks 750 Sentum 0106 OSLO Dees ef Vå ef Dato 200901788-/APR 26.01.2011 Endelig tildelingsbev 2011 Veteinæinstituttet kap 1112 post 50 1. Budsjettvedtak og utbetalingsplan... 2 2. Fullmakte og delegasjon... 3 2.1. Budsjettfullmakte... 3 2.2. Administative fullmakte... 4 3. Mål og foventede esultate fo Veteinæinstituttet i 2011... 4 3.1. Stategiske utfodinge og oveodnede mål... 4 3.2. Faglige pioiteinge... 5 4. Administative kav og foventninge... 7 4.1. Ledeansvaet og administative mål og tiltak... 7 4.2. Abeidsgiveollen... 7 4.3. Budsjett- og egnskapskontoll... 7 4.4. Inten kontoll og isikostying... 8 4.5. Elektonisk fovaltning og effektiviseing ved hjelp av IKT... 9 4.6. Kommunikasjon og infomasjon... 11 4.7. Inkludeende abeidsliv... 11 4.8. Bukeundesøkelse... 12 4.9. Lælinge i staten... 12 4.10. Statistikk fo antall abeidsplasse... 12 5. Rappoteing... 12 5.1. Resultatappoteing... 12 5.2. Åsappot... 16 5.3. Regnskapsappote... 17 Postadesse Kontoadesse Telefon Avdeling fo matpolitikk Saksbehandle Postboks 8007 Dep Akesgt. 59 22 24 90 90 Åsmund Pytz 0030 Oslo Og no. Telefaks 22 24 94 44 972 417 874 22 24 95 59
5.4. Rappoteing på administative kav og foventninge... 17 6. Styingskalende... 18 VEDLEGG - Pesonalfullmakte fo Landbuks- og matdepatementets undeliggende viksomhete - Resultatmål og indikatoe 1. Budsjettvedtak og utbetalingsplan Med gunnlag i Stotingets budsjettvedtak, jf Pop 1S (2010-2011) fo Landbuks- og matdepatmentet og Innst. S. n. 8 (2010-2011) stilles følgende beløp til disposisjon fo Veteinæinstituttet i 2011. Omåde 1000 K. Kap 1112 post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsfomidling og beedskap ved Veteinæinstituttet Sum= 85 651 Bevilgningen til kunnskapsutvikling mv. videeføes nominelt fa 2010. Beløpet som tildeles i tåd med dette tildelingsbevet bli oveføt til viksomheten ette følgende utbetalingsplan: pimo janua med k 20 000 000 pimo apil med k 21 883 666 pimo juni med k 21 883 666 pimo oktobe med k 21 883 666 Utbetalingsplanen kan justees desom det e nødvendig av hensyn til viksomhetens likviditet elle at beløpet som settes av til oppgavene endes. Det tas fobehold om eventuelle endinge i tildelingen som følge av endinge i budsjettet fo 2011. Posten omfatte bevilgning til oppgave som Veteinæinstituttet gjø innen Landbuks- og matdepatementet (LMD) sitt ansvasomåde, inkludet kunnskapsutvikling og fomidling til Mattilsynet, samt tiletteleggelse fo Vitenskapskomiteen fo Mattygghet. Vi vise også til at det på statsbudsjettet fo 2011 e satt av midle til abeidet med planlegging av flytting av Veteinæinstituttet til Ås ove kap. 1137 post 53 fo å dekke kostnade ved flytteposessen. Veteinæinstituttet vil få dekket kostnade fo inntil 2 mill kone av disse midlene. Det kan væe aktuelt med yttelige midle fa denne posten. Basisbevilgning til foskning vil bli oveføt fa Noges foskningsåd. I tildelingsbevet til Noges foskningsåd legge depatementet til gunn at oveføingen finne sted ette næmee Side 2
avklaing med det enkelte institutt slik at det ikke skapes likviditetspobleme. Kopi av tildelingsbevet til NFR vil bli sendt instituttet. Veteinæinstituttet skal også i 2011 difte seketaiat fo Rådet fo dyeetikk og seketaiatet fo medlemsoganisasjonen NORECOPA, som e en nasjonal konsensusplattfom fo altenativ til buk av dy i fosøk. Saneingsposjektet Fiskee geite gjelde sjukdommene CAE, byllesjuke og paatubekulose og e finansiet ove jodbuksavtalen, kap. 1150. Styingsguppen e Samabeidsådet fo helsetjenesten fo geit de Veteinæinstituttet e epesentet. Veteinæinstituttet skal medvike til å sike den faglige kvaliteten på bekjempelsesstategi, paktisk opplegg og gjennomføing av posjektet. Depatementet foutsette at viksomheten ha utviklet en modell fo økonomistyingen som fohinde at midle som stilles til disposisjon nyttes slik at oppdagsvisomhet i konkuansemakede subsidiees. Pise som benyttes i konkuansemakede må væe baset på kalkyle som inkludee alle elevante kostnade (pinsippet om fullfodelte kostnade). Nå instituttet utføe oppdag fo næingslivet, må det skje på en slik måte at instituttets tillit som kunnskapsleveandø fo fovaltningen ikke bli svekket. Tildelt beløp fo 2011 e nominelt uendet fa 2010. Dette vil sette stenge kav til effektivitet og pioiteing. Det foutsettes at viksomheten i tillegg til de diekte lønnsutgiftene, også dekke indiekte lønnsutgifte som abeidsgiveavgiften og innskudd til Statens pensjonskasse. Abeidsgiveavgiften og innskudd til Statens pensjonskasse betales diekte, på samme måte som i 2010. 2. Fullmakte og delegasjon Finansdepatementet ha i Rundskiv R-110 deleget enkelte fullmakte til depatementene. Disse fullmaktene kan depatementene ved behov delegee videe til undeliggende viksomhete, jf. R-110 pkt. 2.7. Desom Veteinæinstituttet ha behov fo fullmakte utove de som delegees i dette bevet, bes Veteinæinstituttet ta dette opp med depatementet. 2.1. Budsjettfullmakte 2.1.1. Vedtak om nettobudsjetteing Stotinget gi ved sæskilt vedtak samtykke til unntak fa buttopinsippet, jf. Bevilgningseglementet 3, fjede ledd. Unntaket e bekeftet fo 2011 ved at det e gitt nettobevilgning unde utgiftspost 50, jf. Pop. 1 S (2010-2011) og Innst. 8 S (2010-2011). Stotingsvedtaket innebæe at i tillegg til bevilgning ove 50-post, kan Veteinæinstituttet disponee ekstene inntekte fullt ut til viksomhetens fomål. Viksomheten disponee eventuelt positivt åsesultat og ha ansvaet fo å dekke eventuelt negativt åsesultat, jf. undskiv R-106 fa Finansdepatementet. Side 3
2.2. Administative fullmakte 2.2.1. Inngå leieavtale og avtale om kjøp av tjeneste utove budsjettået Landbuks- og matdepatementet delegee til Veteinæinstituttet fullmakt til å inngå leieavtale og avtale om kjøp av tjeneste utove 2011. Leieavtale og avtale om kjøp av tjeneste må gjelde kjøp til den odinæe diften av viksomheten, fo eksempel leie av kontoutsty og kjøp av enholds- og vaktmestetjeneste. Avtale som medføe støe økonomiske fopliktelse ut ove budsjettået, elle avtale av potensielt stategisk betydning, skal tas opp med depatementet fø inngåelse. Fo 2011 vil dette spesielt væe knyttet til mulig nye lokale fo egionale laboatoie. 2.2.2. Fullmakt til å fovalte statens eieinteesse i selskape Landbuks- og matdepatementet gi Veteinæinstituttet fullmakt til å fovalte statens eieinteesse på vegne av depatementet. Veteinæinstituttet skal legge depatementets etningslinje fo fovaltning av statens eieinteesse til gunn. 3. Mål og foventede esultate fo Veteinæinstituttet i 2011 Depatementet vil undesteke at styet må påse at viksomhetsplanen fo 2011 og øvig planabeid bli tilpasset signalene som gis i Pop. 1 S (2010-2011), som e næmee konketiset i dette tildelingsbevet og i tildelingsbev fa Noges foskningsåd. Det vises også til instituttets vedtekte om fomål og oppgave og Stategi fo foskning og foskningsbaset innovasjon 2007-2012. Depatementet vil i denne fobindelse undesteke viktigheten av at instituttet ha en helhetlig planlegging som integee både fosknings- og utviklingsoppgavene og de foskjellige støtteoppgavene fo fovaltningen. Veteinæinstituttet skal utabeide plane med ett- og fleåig pespektiv. 3.1. Stategiske utfodinge og oveodnede mål Veteinæinstituttet e en sental leveandø av kunnskap innen kjeneomådene dyehelse, fiskehelse, dyevelfed, mattygghet og fôhygiene. Kunnskapen e viktig fo foebygging, diagnostikk og bekjempelse av sykdomme. Kunnskapen e videe viktig som gunnlag fo vedtak i fovaltningen og som støtte til utvikling av ulike samfunnssektoe. Veteinæinstituttet ha som mål å væe en sental nasjonal og intenasjonal leveandø av kunnskap innen sine kjeneomåde. Veteinæinstituttet skal: Pioitee ådgiving, diagnostikk, epidemiologiske analyse, ovevåking og efeansefunksjone, heunde; o Ha sælig oppmeksomhet mot sykdomme, smittestoff og toksiske stoff som kan påvike menneskes helse o Gi vitenskapelig basete åd om foebygging og bekjemping av alvolige smittsomme sykdomme og tapsbingende tilstande hos dy Side 4
o Ha tilfedsstillende beedskap og sike ask vasling om mattygghetsfae og tapsbingende sykdomme hos dy, heunde nyoppdagede sykdomstilstande Bida med data og kompetanse til isikovudeinge som skal utføes av Vitenskapskomiteen fo mattygghet Videeutvikle kompetansen om velfed hos landdy Videeføe samabeidet med nasjonale og intenasjonale institusjone, blant annet nå det gjelde poduksjon og utveksling av kunnskap Medvike til lønnsom og levedyktig næingsviksomhet Videeføe foskning innen instituttets kjeneomåde Ha en hensiktsmessig oganisasjonsstuktu og effektiv dift 3.2. Faglige pioiteinge Beedskap, diagnostikk, helseovevåking og ådgiving Veteinæinstituttet skal pioitee kunnskap om diagnostikk og kunnskap om smittestoff i fô og mat, smitteemne som kan oveføes fa dy til menneske, antibiotikaesistente mikobe, samt kunnskap som kan bukes fo å foebygge sykdom. Veteinæinstituttet skal ha sælig beedskap fo laboatoiediagnostikk og -analyse av smittsomme sykdomme med potensial fo stoe samfunnsmessige konsekvense heunde A- og B-sykdomme, fogiftninge og nye sykdomme hos dy. Dette foutsette et landsdekkende tilbud fa laboatoie med høy diagnostisk kompetanse. Kvalitetssiket diagnostikk e gunnleggende fo de oppgavene Veteinæinstituttet ha. Veteinæinstituttet må søge fo akkediteing av diagnostiske analyse i samsva med kav i EØS-egelveket. Veteinæinstituttet skal utvikle og validee diagnostiske/analytiske metode i tåd med ny kunnskap. Det skal og abeides fo at molekylæbiologiske teknikke bli et integet vektøy i instituttets egionale laboatoie. Beedskapen fo diagnostikk av enkelte sykdomme foutsettes blant annet ivaetatt ved fopliktende avtale med elevante intenasjonale efeanselaboatoie. Veteinæinstituttet skal væe oppdatet på foekomst og bekjempelse av viktige dyesykdomme, og på fohold ved mat og matpoduksjon som kan medføe helsefae. Veteinæinstituttet skal også bida til å skaffe ovesikt ove den intenasjonale foekomsten av elevante sykdomme og agens. Instituttet skal videe, ved buk av blant annet GIS, bida til katlegging og epidemiologisk vudeing ved mistanke om elle utbudd av dyesykdomme i Noge. Veteinæinstituttet ha en sælig olle i å famskaffe og fomidle ny kunnskap om smittestoffe som kan ha betydning fo tadisjonelle elle nye ate i husdyhold, heunde emeging diseases. Det e behov fo å væe fobeedt på nye sykdomme, inkludet zoonose og vektobåne sykdomme, og tilstande blant annet på gunn av klimaendinge. Viltlevende dy og fugle kan væe esevoa fo slike sykdomme, og det e defo viktig å ovevåke situasjonen både hos viltlevende dy, husdy og familiedy tilstekkelig, slik at nye sykdomstilfelle bli oppdaget askt og sikket. Side 5
Veteinæinstituttet skal gi faglige vudeinge og åd til Mattilsynet og depatementet, samt bistå Mattilsynet i planlegging, vudeing, datatolkning, appoteing og evalueing av ovevåkings-, katleggings-, og kontollpogamme, samt i utvikling av tiltaksplane. Veteinæinstituttet må videe innen sin kjeneviksomhet på anmodning bistå Mattilsynet i abeidet med å ivaeta myndighetsfopliktelse på omådene innsamling, beabeiding og appoteing av helse-, legemiddel- og sykdomsdata. Instituttet må videe yte bistand til Mattilsynet i fobindelse med oppklaing av smitteveie. Veteinæinstituttet kan mot betaling fa Mattilsynet utføe analyse på pøve tatt ut i fobindelse med offentlige katleggings-, ovevåkings-, og kontollpogamme på dyehelse- og mattygghetsomådet. Refeansefunksjone Veteinæinstituttet må ivaeta de fopliktelse som følge av ollen som nasjonalt efeanselaboatoium tildelt av Mattilsynet. Veteinæinstituttet må vudee om det e aktuelt å påta seg oppgave som intenasjonalt efeanselaboatoium de dette e elevant. Funksjonene knyttet til efeanselaboatoium omfatte også foskning på de aktuelle fagomådene. Mattygghet Veteinæinstituttet skal fotsatt abeide med å videeutvikle diagnostikk og kunnskap fo å medvike til oppklaing av sykdomsutbudd som smitte gjennom mat elle fô. Dette gjelde blant annet sopp og giftstoff fa sopp. Veteinæinstituttet ha en viktig olle i abeidet med å videeutvikle metodikk fo påvisning og mengdebestemming av genmodifiset mateiale i fô og mat, samt å utvikle kunnskap som gunnlag fo isikovudeinge i fobindelse med buk av GMO. Dyevelfed Veteinæinstituttet skal utvikle og fomidle kunnskap og bida med kompetanse innen dyevelfed, samt holde ovesikt ove og bida til utviklingen av dyevelfedsindikatoe. Det skal i den sammenheng legges vekt på kunnskap om hvilken effekt ulike diftsfome og systeme ha på velfeden til poduksjonsdy. Administative og oganisatoiske fohold Veteinæinstituttet skal abeide fo å gjøe esultatene fa diagnostisk abeid og foskning lettee tilgjengelig på nett. Posjekt Helsedata på Web som omfatte utvikling av nye appote som kan gi oppdatet status på pøve, appoteing og katopplysninge e fotsatt viktig. Veteinæinstituttet skal på selvstendig gunnlag elle ette anmodning fa Mattilsynet/depatementene delta i elevante ekspetguppe og intenasjonale fagfoa som e sentale pemissleveandøe fo myndighetene. I samabeid med depatementene bø Veteinæinstituttet ha en aktiv holdning til å ta oppdag i bistandsabeid og i det nodiske samabeidet, heunde med nye medlemsland i EU. Landbuks- og matdepatementet ha påtatt seg ansva fo oppgave i et bistandsposjekt som på lang sikt ha til hensikt å utvikle matfovaltningen i Uganda. Veteinæinstituttet delta he med sin kompetanse i et inteimsposjekt som vil bli avsluttet 1. halvå 2011. Instituttets kostnade knyttet til posjektets abeidsoppgave dekkes ove bistandsmidle fa Noad. Side 6
Veteinæinstituttet skal gjøe nødvendige tiltak på eget ansvasomåde fo å legge til ette fo at aktuell offentlig infomasjon kan benyttes i espoingsløsningen. Veteinæinstituttet skal videeføe et stekt samabeid med Noges veteinæhøgskole og legge vekt på å videeutvikle samabeidet med UMB, samt ande foskningsinstitutt innen matsektoen på Ås. Instituttet skal og bida i oppfølgingen av LMDs instituttgjennomgang som ble fedigstilt i desembe 2010. 4. Administative kav og foventninge 4.1. Ledeansvaet og administative mål og tiltak Viksomhetens stye e ansvalig fo at de mål og esultatkav som e satt fo 2011 bli nådd og at diften e baset på god økonomistying. Videe e det styets ansva å se til at viksomheten ha en lønns- og pesonalpolitikk som bida til at langsiktige mål fo viksomheten bli nådd. Det vises elles til styets oppgave slik de femgå av vedtektene 4.2. Veteinæinstituttet ha ansva fo at helse, miljø og sikkehet (HMS) e godt ivaetatt. 4.2. Abeidsgiveollen Depatementet legge til gunn av viksomheten følge opp statlig abeidsgivepolitikk, heunde implementee føinge og følge opp appoteinge som komme på pesonalomådet (f.eks. innenfo ekutteing, mangfold, sykefavæ, ledeutvikling mv.). Viksomheten gjøes oppmeksom på den nye aktivitets- og appoteingsplikten ette likestillings- og diskimineingslovveket. Rappoteing: Åsappot Rappoteing iht. aktivitets- og appoteingsplikten, jf tidligee ovesendt bev p e-post av 10.7.2009 Abeid med å femme likestilling og motvike diskimineing. 4.2.1. Pesonalfullmakte Pesonalfullmakte fo budsjettået følge som vedlegg til dette tildelingsbevet og e gyldige til nytt tildelingsbev komme. 4.3. Budsjett- og egnskapskontoll Styet må legge opp til en aktivitet som medføe at viksomhetens inntekte, heunde støtten fa depatementet, e tilstekkelig fo å dekke lønnsutbetalinge og ande utgifte gjennom hele budsjettået. Det e defo svæt viktig at ledelsen ha stek oppmeksomhet på både inntektsog utgiftssiden. Eksta tildeling gjennom ået kan ikke påegnes. Depatementet vil videe undesteke betydningen av at viksomheten ha en inten budsjettfodelingsmodell og et økonomisystem som gi god mulighet fo å kanalisee Side 7
essusene til pioitete satsingsomåde. Det e videe viktig at inntektssiden sikes, bla ved at det inngås avtale med oppdagsgivene som gi utgiftsdekning ette hvet som oppdaget utføes. Viksomhete unde LMD som velge å føe sitt egnskap ette peiodiseingspinsippet, skal fa og med egnskapsået 2011 som hovedegel legge de statlige egnskapsstandadene til gunn. Eventuelle avvik skal dokumentees, og pinsippet som velges skal væe dokumentet og konsistent ove tid, jf. Økonomieglementets bestemmelse pkt. 3.2.3. 4.4. Inten kontoll og isikostying I henhold til Økonomieglementet 14 e viksomheten ansvalig fo at det e etablet systeme og utine fo inten kontoll. Ledelsen i den enkelte viksomhet e ansvalig fo at kontolloppgavene bli utføt. Styingsdialogen mellom LMD og Veteinæinstituttet skal fokusee på isiko fo manglende måloppnåelse og de tiltak viksomheten identifisee og iveksette. Rappoteing: Åsappot - Status og appoteing på de viktigste isikoomådene iht. målstuktuen. Føste styingsmøte Styets vudeinge av identifisete isikoomåde; status, utviklingstekk og planlagt oppfølging/tiltak 4.4.1. Evalueinge Det vises til kav i Reglement fo økonomistying i staten om evalueinge av viksomhetens oppgaveløsning og vikemiddelbuk. Det foventes ikke at det legges opp til evalueinge av instituttet i 2011. Konsekvense av depatementets omfattende evalueing av hele instituttet i 2010 og pågående evalueinge av foskningsaktiviteten, vil bli fulgt opp. Rappoteing: Åsappot Redegjøelse fo gjennomføte evalueinge. Føste styingsmøte - Veteinæinstituttet infomee om planlagt evalueingsaktivitet i 2011. 4.4.2. Innkjøp Depatementet legge sto vekt på at alle undeliggende viksomhete følge egelveket fo offentlige anskaffelse. Viksomheten må gjennom en stategi fo innkjøp og oppfølging av denne sike nødvendig kompetanse og etablee gode utine slik at alle innkjøp gjøes i samsva med egelveket, og elles mest mulig effektivt. Det e viktig at innkjøpsabeidet inngå i ledelsens intene kontoll, slik at uheldig paksis kan koigees så snat som mulig. Side 8
4.5. Elektonisk fovaltning og effektiviseing ved hjelp av IKT Veteinæinstituttet skal legge vekt på å legge til ette fo gode og bukevennlige digitale løsninge som skal bida til en enklee hvedag fo bukene og effektiviseing i fovaltningen. De oveodnede målene e at alle tjeneste som ikke keve bukenæhet skal væe tilgjengelig digitalt og at bukene ikke skal tenge å appotee inn opplysninge fovaltningen alleede kjenne til. Digitale tjeneste skal gjøes så tilgjengelige og bukevennlige at bukene velge å benytte disse femfo manuelle tjeneste. Viksomheten skal i 2011 jobbe fo at flee bukee benytte digitale tjeneste. Videe skal det legges til ette fo gjenbuk og infomasjonsutveksling gjennom siking av ett kvalitet på og tilgjengelighet til data. Veteinæinstituttet skal gjøe egnede og eksisteende ådata tilgjengelige i maskinlesbae fomate. Dette gjelde infomasjon som ha samfunnsmessig vedi, som kan videebukes, som ikke e taushetsbelagte og de kostnadene ved tilgjengeliggjøing antas å væe beskjedne (botfall av inntekte ved salg av data anses som en kostnad). Fomate og buksvilkå må væe i oveensstemmelse med Refeansekatalogen og FADs føinge på nettstedet data.noge.no. Infomasjon om hvilke ådata som e tilgjengelige, skal publisees på viksomhetens nettside. Dette bø ses i sammenheng med egisteing av datasett på nettstedet data.noge.no. Desom Veteinæinstituttet vudee å etablee nye elle å oppgadee eksisteende publikumstjeneste med utgangspunkt i ådata, skal nomalt disse ådataene gjøes offentlig tilgjengelige i maskinlesbae fomate, desom ingenting e til hinde fo slik tilgjengeliggjøing av ådata. Fø viksomheten eventuelt selv etablee nye publikumsløsninge baset på ådata, må det vudees om det e me kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøe ådata i maskinlesbae fomate som gunnlag fo at ande kan utvikle tjeneste. Viksomheten skal holde LMDs tjenestekatalog oppdatet med koekte opplysninge om egne nettjeneste, applikasjone og datakilde. Ved planlegging av nye og videeutvikling av eksisteende systeme skal viksomheten gjøe en vudeing av om nettjeneste, applikasjone elle datakilde fa ande viksomhete kan gjenbukes. Det vises fo øvig til undskiv P4/2010 fa FAD om Samodning og stying av IKT-elatete investeinge i staten og det foutsettes at viksomhetene følge opp føingene de. Rappoteing: Åsappot Veteinæinstituttet skal appotee om følgende: Side 9
Om viksomheten ha tjeneste som kun e tilgjengelig manuelt (dvs tjeneste som keve innsending av papiskjema, diekte elle telefonisk kontakt) og begunnelse fo at disse ikke e tilgjengelige digitalt, samt hvilke plane viksomheten ev ha fo å gjøe disse tilgjengelig digitalt. Hvo sto andel av bukee som velge å buke digitale tjeneste femfo manuelle tjeneste siste ået, og om ending av dette fa foegående å. Det skal appotees pe tjeneste og tallene skal kommentees av viksomheten. Om viksomheten keve at bukee må appotee inn data som alleede finnes hos ande offentlige viksomhete, og hvilke plane viksomheten ev ha fo å gjøe dette unødvendig, ev hvilke hinde som ligge til gunn fo at data ikke utveksles. Hvodan satsing på IKT-løsninge ha gitt effekte intent i viksomheten, hos bukee elle ande viksomhete. Hvilke data som e gjot tilgjengelige. Desom publikumstjeneste bli etablet uten tilgjengeliggjøing av ådata, skal dette begunnes i åsappoten. 4.6 Beedskap og sikkehet Veteinæinstituttet e ansvalig fo å vudee såbahet og isiko innenfo eget ansvasomåde, utabeide og vedlikeholde beedskapsplanvek og fo å gjennomføe øvelse. Beedskapsplanveket bø i støst mulig gad koodinees med tilgensende etate og viksomhetes beedskapsplane, med sikte på enhetlige og samstemte kisehåndteingsplane. Kisekommunikasjon skal vektlegges spesielt i planleggingen. Veteinæinstituttet skal ha et styingssystem fo sikkehet og intenkontoll tilpasset viksomhetens isiki og egenat som også sike at kav i egelvek på omådet etteleves. Risikovudeinge skal ligge til gunn fo sikkehetsabeidet, og instituttet skal appotee om vesentlige isiko og isikoeduseende tiltak på omådet sammen med øvig appoteing på isiko i viksomheten, jf. kapittel 4.2 om Inten kontoll og isikostying. Anekjente pinsippe og standade skal ligge til gunn fo abeidet med infomasjonssikkehet. ISO/IEC 27001:2005 bø ligge til gunn fo styingssystemet fo infomasjonssikkehet, NS-ISO/IEC 27002:2005 bø ligge til gunn fo sikkehetstiltak, så langt det e hensiktsmessig. Desom instituttet velge å legge ande standade elle pinsippe til gunn fo abeidet med infomasjonssikkehet, skal dette opplyses til depatementet og begunnes. Instituttet skal i løpet av 2011 gjennomføe tiltak fo bevisstgjøing og kompetansebygging innen infomasjonssikkehet som involvee alle ansatte i viksomheten. Rappoteing: Instituttet skal innen 31. august 2011 appotee til depatementet om status på abeidet med sikkehet og vudeing av om dette e tilstekkelig fo ettelevelse av kav gitt i egelvek og viksomhetens isiko og egenat. Instituttet skal sammen med denne appoteingen ovesende sin sikkehetspolicy som inkludee mål og stategi fo infomasjonssikkehet. Sikkehetspolicyen skal væe godkjent av viksomhetens lede. Desom instituttet vudee at sikkehetsabeidet ikke e tilstekkelig fo ettelevelse av kav gitt i Side 10
egelvek og viksomhetens isiko og egenat, skal det samtidig ovesendes en fopliktende plan fo hvodan instituttet skal oppnå en tilstekkelig stying og administasjon som sike en tilfedsstillende infomasjonssikkehet i løpet av 2012. Vesentlige hendelse og avvik på sikkehetsomådet skal appotees umiddelbat til depatementet. Desom hendelse og avvik kan få betydning fo pesonvenet elle ikets sikkehet, skal de sikkehet, skal de appotees til henholdsvis Datatilsynet elle NSM i henhold til egelvek, med kopi til depatementet. Åsappot Redegjøelse fo hva som e gjot på beedskapsomådet det siste ået, og hva som e planlagt fo det påfølgende ået (evisjone, øvelse med me.) Instituttet skal samtidig ovesende oveodnede beedskapsplane til depatementet. 4.6. Kommunikasjon og infomasjon Landbuks- og matdepatementet vektlegge et offensivt kommunikasjonsabeid og en målettet infomasjonsviksomhet som e i samsva med den statlige infomasjonspolitikken. He legges det sto vekt på kavene om åpenhet og innsyn og at offentlige viksomhete e pålagt å vudee meoffentlighet. Hve viksomhet e ansvalig fo infomasjon på sine fagomåde. Det e viktig at viksomhetene sette av tilstekkelig essuse til infomasjonsviksomheten og læe opp ledee og medabeidee, sælig knyttet til kisekommunikasjon. Landbuks- og matdepatementet legge sto vekt på gjensidig infomasjon. Regelmessige kontakt mellom depatementet og viksomhetene e et viktig tiltak fo å holde hveande oientet om sake som komme opp og som kan utvikles gjennom samabeid. Det legges opp til at kommunikasjonsenhetene møtes minst én gang i ået fo å døfte felles utfodinge. Landbuks- og matdepatementet ønske å styke den elektoniske fomidlingen på landbuksog matomådet. Bukene må få tilbud om infomasjon av høy kvalitet og nye inteaktive tjeneste tilpasset dees behov. LMD legge vekt på godt utviklede nettside de målet e å gi et helhetlig bilde av fag- og politikkomådet. FELLESFØRINGENE FOR 2011 RUNDSKRIV P 5/2010 4.7. Inkludeende abeidsliv IA-avtalen keve at deltakende viksomhete skal foebygge og edusee sykefavæ, styke jobbnævæ og hinde utstøting og fafall fa abeidslivet. Viksomhetene skal sette aktivitetsog esultatmål fo å edusee sykefavæet, øke sysselsetting av pesone med nedsatt funksjonsevne, og stimulee til at ykesaktivitet ette fylte 50 å folenges med seks månede. Rappoteing: Åsappot Viksomhetene skal i åsappoten systematisk beskive sine egne aktivitets- og esultatmål, samt edegjøe fo esultatoppnåelsen og de aktivitetene som støtte opp unde denne. Side 11
4.8. Bukeundesøkelse Alle statlige viksomhete skal innenfo ammen av budsjettet egelmessig gjennomføe bukeundesøkelse. Resultatene skal væe offentlige. Fellesføingen e en oppfølging av en tilsvaende føing fo 2010. På gunn av gjennomføt bukeundesøkelse i 2010 som en del av depatementets evalueing av instituttet, foventes det ikke nye bukeundesøkelse i 2011. Rappoteing: Åsappot Alle statlige viksomhete skal i åsappoten appotee om de ha gjennomføt bukeundesøkelse og gjot dem offentlig tilgjengelige. De som ikke gjennomføe bukeundesøkelse i 2011, skal appotee om nå slike undesøkelse vil finne sted. Oveodnet depatement videesende appoteingen samlet til FAD så snat som mulig i 2012. 4.9. Lælinge i staten Den enkelte viksomhet skal vudee hvilke læefag som kan væe aktuelle fo viksomheten. På bakgunn av denne vudeingen bø det, innenfo viksomhetens amme, legges til ette fo inntak av lælinge med mål om økning av antallet lælinge sammenlignet med 2010. Rappoteing: Åsappot - Hve viksomhet skal i åsappoten appotee om hvilke læefag som vudees som aktuelle og antall lælinge fodelt på læefag. Det vises fo øvig til Statens pesonalhåndbok kap. 9.10 Sæavtale om lønns- og abeidsvilkå fo lælinge og læekandidate i staten. 4.10. Statistikk fo antall abeidsplasse Rappoteing: Åsappot - Undeliggende viksomhete skal i sine åsappote omtale statistikk ove utviklingen i antall abeidsplasse i de dele av landet hvo viksomheten e lokaliset. 5. Rappoteing 5.1. Resultatappoteing I åsappoten fo 2011 skal Veteinæinstituttet gi en beskivelse av aktiviteten med spesiell vekt på de styingssignale som e gitt unde punkt 3.1 og 3.2. I tillegg kan det væe aktuelt å evaluee/utede sentale omåde næmee. Dette kan væe omåde som bø gis en me helhetlig vudeing, bl.a. fodi den ålige esultatappoteingen ikke gi en tilstekkelig dokumentasjon av esultate, effekte og utviklingstekk. Eksemple på slike omåde kan væe zoonoseabeidet, samt instituttets samabeid med Mattilsynet, Vitenskapskomiteen fo mattygghet og ande kunnskapsinstitusjone. Omåde som ha sælig oppmeksomhet, fo eksempel fodi det e avdekket svakhete i systeme og utine, elle fodi det nylig ha funnet sted omlegginge, vil også kunne væe aktuelle fo næmee utedning. Side 12
Fo 2011 e det i tillegg fastsatt følgende stategiomåde og styingspaametee som det skal appotees sæskilt på. De styingspaameteen angi andel, bø appoteingen innholde både en nevne og en telle. Rappoteingen skal vise utviklingen ove tid. Stategiomåde Mål Styingspaametee Beedskap Veteinæinstituttet skal gjennom aktiv samhandling med Mattilsynet bida til god beedskap mot alvolige sjukdomme hos fisk og dy, og sike tygg mat Gjennom en landsdekkende diagnostikk, helseovevåking og ådgiving skal Veteinæinstituttet bida til å foebygge, oppklae og håndtee sjukdomme hos fisk og dy samt avdekke helseskadelige fobindelse og smittestoffe i mat og fô. Delmål 1: Veteinæinstituttet skal ha god og effektiv diagnostikk. Veteinæinstituttet gjø en vebal vudeing av antall og utviklingen i antall metode. Veteinæinstituttet gjø i 2010 en næmee vudeing av paametee som belyse effektivitet, bla svatide, samt ande tiltak som bida til effektivitet. Antall akkeditete metode - Antall nye metode - Antall av-akkeditete Antall ikke akkeditete validete metode Landdy - Antall A-sjukdomme som kan diagnostisees - Antall B-sjukdomme som kan diagnostisees Akva Antall listeføte sjukdomme som kan diagnostisees - Liste 1 - Liste 2 - Liste 3 Antall pøve undesøkt i nasjonale utbudd innen mattygghet (sopp, bakteie, vius) Antall pøve undesøkt fo biotoksine (spesifisees) Antall biotoksine som kan diagnostisees Antall pøve undesøkt fo antibiotikaesistens Antall NRL-funksjone og hvilke Antall ingteste og hvilke Antall pøve analyset i ingteste de VI delta Antall ekstene evisjone gjennomføt Antall meget alvolige avvik egistet ved eksten evisjon (NA) Side 13
Foskning og kunnskapsutvikling Delmål 2: Veteinæinstituttet skal ovevåke helsetilstanden hos fisk og dy samt helseskadelige fobindelse og smittestoffe i mat og fô. Veteinæinstituttet gi en vebal beskivelse av gjennomføing av ulike tiltak innenfo ovevåkning av helsetilstanden, bl a buken av omådeanalyse og tendanalyse som belyse sykdomssituasjonen. Delmål 3: Veteinæinstituttet skal gi uavhengige og kunnskapsbasete åd innen sine kjeneomåde. Gjennomføing av ulike tiltak innenfo intenasjonale oppgave omtales vebalt. Synliggjøe intenasjonale samabeidspatnee; Nod-Ameika, India, EU Foskning og kunnskapsutvikling skal stykes og fokusees på kjeneomådene og væe elevant fo fovaltning og næing, og av sælig betydning fo beedskap Vebal omtale av esultate av foskning på kjeneomådene. Antall ovevåkings- og kontollpogamme fo Mattilsynet som Veteinæinstituttet ha medviket til i utfoming, evalueing og appoteing av Antall medabeidee som delta som ekspete unde møte i EU, EUelatete oganisasjone og OIE Evt essusbuk og bidag Antall medabeidee som utføe oppgave fo intenasjonale oganisasjone som ISO, CEN, Codex, NMKL etc Antall høinge og utedninge som e levet til Mattilsynet Antall medabeidee som ha bidatt med kompetanse i VKM - antall åsvek utføt av foskee og annet faglig pesonale (kvinne og menn) - antall ansatte i hovedstilling med doktogad (kvinne og menn) antall doktogadskandidate- /studente - antall pesone ansatt som abeide med doktogad og som e opptatt på et doktogadspogam gjennom avtale med UoH institusjon - antall nye doktogade avlagt av pesone ansatt ved instituttet - antall ansatte i hovedstilling ved instituttet som ha væt hovedveiledee fo maste/doktogadskandidate (samabeid med univesitet og høgskole) - antall avlagte doktogade de instituttet ha bidatt med veiledning samabeid med univesitete og høgskole) - antall mastegade med abeidsplass ved instituttet (samabeid med univesitete og høgskole) - atikle i nasjonale og intenasjonale tidsskift med godkjenningsodning - vitenskapelig monogafi - antall foskee og annet faglig pesonale i hovedstilling med Side 14
opphold ved utenlandsk foskningsinstitusjon 2 mnd elle me (fa Noden, EU, Euopa fo øvig, USA, Canada, Asia, annet), (antall foskee og antall mnd opphold i alt) - utenlandske gjestefoskee med foskningsopphold ove 2 mnd ved VI (fa Noden, EU, Euopa fo øvig, USA, Canada, Asia, annet) (antall gjestefoskee og antall mnd opphold i alt) - antall åsvek utføt ved annen institusjon av foskee og annet faglig pesonal med hovedstilling ved instituttet (bistilling ved annen institusjon) - inntekte fa NFR (posjekte) - inntekte fa EU (posjekte) - antall pågående posjekte - søknade til Noges foskningsåd elle ande noske institusjone hvo VI e hovedsøke, og hvo mange som e innvilget - søknade til Noges foskningsåd elle ande noske institusjone hvo VI e patne, og hvo mange som e innvilget - søknade til EU, ERA-NET elle ande intenasjonale institusjone hvo VI e hovedsøke, og hvo mange som e innvilget - søknade til EU, ERA-NET elle ande intenasjonale institusjone hvo VI e patne, hvo mange som e innvilget Kommunikasjon og samfunnskontakt Abeid med dyevelfed. Veteinæinstituttet skal dive aktiv kommunikasjon og målettet infomasjon Vebale kommentae og vudeinge til kommunikasjon og målettet infomasjon som belyse hvo synlig VI e ekstent. Tilgjengelighet på flee spåk omtales også. Antall - åd og minde analyse knyttet til dyevelfed - høinge knyttet til dyevelfed Antall - fagbøke, læebøke, konfeanseappote ( poceedings ), fagtidskifte - appote i egn appotseie - appote i eksten appotseie - appote til oppdagsgivee (konfidensielle) Side 15
Tjeneste Oganisasjonsutvikling Veteinæinstituttet skal tilby tjeneste og kunnskap som medvike til en bæekaftig næingsviksomhet, og som støtte opp om samfunnsoppdaget Veteinæinstituttet skal væe en effektiv og pofesjonell oganisasjon. Veteinæinstituttet skal i 2010 vudee hvodan instituttet kan belyse essusbuk både på stategiomådene og sælige kitiske omåde/posjekte. Definee elevante oppetide Likestilling Vebalt beskive tiltak innenfo kvalitet og miljø - populævitenskapelige atikle og foedag - ledee, kommentae, anmeldelse, konikke og lignende publiset i tidsift, dagspesse (belyse VI ekstent) - fomidlinge på kus, seminae - faglige nettmeldinge - antall besøk på hjemmesidene Antall oppdag fa næingene Antall pøve (ikke A og B elle listeføte) fo landdy, fisk, mat elle fô Hvilke OK-pogamme og antall pøve/analyse fo MT Ressusbuk på hvet stategiomåde Oppetid på elektoniske tjeneste Antall gjennomføte intenevisjone Sykefavæsposent Det foutsettes at instituttenes esultate appotees samlet slik at Foskningsådet og Landbuks- og matdepatementet få den samme helhetlige appot fa viksomheten og kan vudee den gjensidige avhengigheten mellom foskningsbevilgning gjennom Foskningsådet og midle til kunnskapsutvikling knyttet til fovaltningen. Landbuks- og matdepatementet vil fotsette abeidet med å utfome kavene til sæskilt appoteing fo bevilgningene til nasjonale oppgave og støtte til kunnskapsutvikling. Depatementet legge vekt på å bede esultatappoteingen fa undeliggende institutte og be Veteinæinstituttet om å følge opp appoteingen på styingspaametene ovenfo. På omåde hvo det eventuelt ikke finnes gode nok opplegg fo å appotee på indikatoene, må appoteingen utvikles. Depatementet be også om eventuelle foslag til fobedede elle nye esultatmål og/elle -indikatoe. I vedlegg 2 e det satt opp en matise ove målomåde i henhold til depatementets FoUstategi. Det e også synliggjot eksemple på esultatindikatoe. Det foutsettes at instituttet fylle ut vedlagte matise iht. identifisete målomåde. 5.2. Åsappot I henhold til Reglementet fo økonomistying i staten skal viksomheten avlegge åsappot fo foegående å. Depatementet be om at det i åsappoten fo 2010 bli lagt vekt på måloppnåelse fo viksomheten iht. de mål og esultatkav som e satt i Pop. 1 S (2009-2010), tildelingsbev fo 2010 samt øvige elevante dokumente. Vesentlige avvik skal appotees og foklaes. Side 16
Åsappoten fo 2010 med styegodkjent egnskap og styets beetning ovesendes Landbuksog matdepatementet innen 15.03.11. Åsappoten skal også ovesendes elektonisk. I tillegg skal viksomheten ovesende åsappoten til Riksevisjonen (iksevisjonen@iksevisjonen.no) i elektonisk fom innen samme dato. Veteinæinstituttet vudee behovet fo å publisee en egen åsmelding. 5.3. Regnskapsappote Det skal ålig innappotees standadisete nøkkeltall fo nettobudsjettete viksomhete. Følgende sett med standadtabelle skal utabeides som en del av gunnlagsmateialet i fobindelse med egjeingens budsjettkonfeanse i mas og august og pesentees i de ålige budsjettpoposisjonene: Tabell 1: Viksomhetenes butto utgifte og inntekte fodelt ette at ette tilsvaende pinsippe som fo de buttobudsjettete viksomhetene. Tabell 2: Viksomhetenes inntekte spesifiset ette inntektskilde (bevilgninge ove statsbudsjettet til finansieing av statsoppdaget, bidag av ulik ak, samt oppdagsinntekte). Tabell 3: Viksomhetens kontantbeholdninge p. 31. desembe med spesifikasjon av de fomål som kontantbeholdningen skal bukes til. Næmee fiste og opplegg fo innappoteingen vil komme i bev om åsavslutningen fo 2011. 5.4. Rappoteing på administative kav og foventninge Fo appoteing på administative kav og appoteinge, se beskivelse unde hvet punkt i kapittel 4. Dette e også samodnet i styingskalendeen i kapittel 6. Side 17
6. Styingskalende Depatementet legge vekt på å videeutvikle styingsdialogen mellom ledelsen ved Veteinæinstituttet og depatementet. Tema Ref. kap. Beskivelse av appoteing Innen 1.3.2011 eventuelle innspill til evidet nasjonalbudsjett Innen 15.3.2011 åsappot 2010 Abeidsgiveollen 4.2 Rappoteing iht. aktivitets- og appoteingsplikten. Risikostying 4.4 Rappoteing på de viktigste isikoene, knyttet til målstuktuen. Evalueinge 4.4.1 Redegjøelse fo gjennomføte evalueinge. Innkjøp 4.4.2 Redegjøelse fo status på implementeing av handlingsplanen. Elektonisk fovaltning / IKT 4.5 Beedskap og sikkehet 6 Redegjøe fo hva som e gjot på beedskapsomådet siste ået, og hva som e planlagt fo det påfølgende ået (evisjone, øvelse med me.) Veteinæinstituttet skal samtidig ovesende oveodnede beedskapsplane til depatementet. Fellesføinge 4.7-11 Jf. kap 4.7-4.11 mas 2011 - føste styingsmøte Risikostying 4.4 Styets vudeinge av identifisete isikoomåde; status, utviklingstekk og planlagt oppfølging/tiltak Evalueinge 4.4.1 Veteinæinstituttet infomee om planlagt Riksevisjonen: status oppfølgingssake Innen 15.5.2011 Veteinæinstituttets budsjettfoslag 2012 Innen 1.10.2011 eventuelle innspill til nysaldeingen 2011 Okt/Novembe - ande styingsmøte Gjennomgang tildelingsbev Riksevisjonen: status oppfølgingssake evalueingsaktivitet i 2011. Viksomheten edegjø fo status på evt. oppfølgingspunkte fa 2010. Hvilke tiltak e igangsatt fo å følge opp saken og fo å unngå femtidige meknade? Viksomheten edegjø fo status på oppfølging av evt. meknade fa avsluttende evisjonsbev fo 2010. Side 18
Tema Innen 1.12.2011 Innspill til stoe satsinge 2013 janua 2012 Åsavslutning fo 2011, heunde bidag til foklainge til statsegnskapet Ref. kap. Beskivelse av appoteing Med hilsen Gunna Hagen (e.f.) ekspedisjonssjef Åsmund Pytz ådgive Kopi: FKD, Noges foskningsåd, Riksevisjonen Side 19
1. Vedlegg 1. Pesonalfullmakte fo Landbuks- og matdepatementets undeliggende viksomhete 1.1.1. Ansettelse, oppettelse av stillinge og lønnsfastsettelse Ansettelse, fullmakt til å oppette nye stillinge og fullmakt til å fastsette lønn delegees til den enkelte viksomhet. 1.1.2. Toppledee Viksomhete de depatementet ansette topplede Depatementet foeta ansettelse i toppledestillingene i følgende viksomhete: Mattilsynet Reindiftsfovaltningen Statens landbuksfovaltning Depatementet saksbehandle og avgjø også alle sake knyttet til disse toppledenes abeidsfohold, fo eksempel angående: Alle type pemisjone (utdanningspemisjon, velfedspemisjon, osv) Alle type lønnsjusteinge (både midletidige og pemanente) Viksomhete de styet ansette topplede Fo fovaltningsogane med sæskilte fullmakte ansette styet topplede fo viksomheten, jf. viksomhetenes vedtekte. Dette gjelde: Biofosk Nosk institutt fo skog og landskap Nosk institutt fo landbuksøkonomisk foskning Veteinæinstituttet Styet fo viksomheten saksbehandle og avgjø også alle sake knyttet til toppledeens abeidsfohold. Fastsettelse av lønn ved ansettelse skal likevel skje innenfo den amme som depatementet ha fastsatt. Senee lønnsjusteinge, både midletidige og pemanente, fo toppledene i disse viksomhetene, kan ette hovedtaiffavtalen bae skje ved fohandlinge med tjenestemannsoganisasjonene i depatementet. 1.1.3. Fullmakt til å føe lokale lønnsfohandlinge Det femgå av hovedtaiffavtalen hvilke viksomhete som ha fullmakt til å føe lokale fohandlinge.
1.1.4. Fullmakte ved estatning til statsansatte fo skade på elle tap av pivate eiendele i fobindelse med tjenesten Depatementet gi viksomhetene fullmakt til å fatte vedtak om estatning på inntil k. 20.000 til statsansatte fo skade elle tap av pivate eiendele i fobindelse med tjenesten (Statens pesonalhåndbok pkt. 10.22). Estatninge utove k. 20.000,- sendes depatementet som foelegge saken fo Fonyings- og administasjonsdepatementet. 2. Resultatmål og indikatoe Målomåde Mat, helse, fobuke Kvalitet: Te og enegi Kvalitet: Tjeneste Kvalitet: Miljø og essusfovaltning Kvalitet: Landbuk og samfunn Kvalitet: Bioteknolog i Kvalitet: Samlet, ikke fagspesifikk NIFU-stat: Kvalitet: D.gade D.gade D.gade D.gade D.gade D.gade D.gade Ledelse EUposjekte Høy kvalitet og elevans Allianse Pof II Delt CoE e.l. Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Oppdag, delt finans.kil de Relevans: Oppdag, delt finans.kil de Relevans: EUposjekte Intenasjonalt foskningssama beid Nodiskfinan Nodiskfinan Nodiskfinan Nodiskfinan Nodiskfinan Nodiskfinan NIFU stat Nodiskfinan Gjestefo ske
Målomåde Mat, helse, fobuke Te og enegi Tjeneste Miljø og essusfovaltning Landbuk og samfunn Bioteknolog i Samlet, ikke fagspesifikk Ut.landso pph Foskningsbase t innovasjon og kommesialisei ng Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge NIFU stat Lisense Patente FORNY Allianse næingsli v Konkete etablein ge Foskning fo fovaltningen Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet Oppdag Midle kunnsk.u tv Konkete sva på bestilling; esultate og/ elle aktivitet NIFU stat: Oppdag Åsappot: beskivelse av esultate og aktivitet Egeneval ue. Egeneval ue. Egeneval ue. Egeneval ue. Egeneval ue. Egeneval ue. Fagbøke Fagbøke Fagbøke Fagbøke Fagbøke Fagbøke NIFU stat: Fagbøke Rappote Rappote Rappote Rappote Rappote Rappote Rappote Foskningskommunikasjon og fomidling Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Foedag etc Pop.vit.a t. Avisinnle gg Avisinnle gg Avisinnle gg Avisinnle gg Avisinnle gg Avisinnle gg Avisinnle gg Konfe/s em Konfe/s em Konfe/s em Konfe/s em Konfe/s em Konfe/s em Konfe/se m.