HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN

Like dokumenter
Faglig strategi

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde. Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Austevoll. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Havforskningsinstituttets forskningsplan

Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Matre. havbruksstasjon HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, MATRE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

Makrell i Norskehavet

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Universitetet i Agder Institutt for naturvitenskapelige fag. Førsteamanuensis Lars Korslund

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, AUSTEVOLL'.

Næringssalter i Skagerrak

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Kolmule i Norskehavet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv

Imiddelalderen var landbruksområdene

Kolmule i Barentshavet

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

FRA MÅLEBRETT TIL KVOTE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kolmule i Barentshavet

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

H A V F O R S K N I N G S T E M A

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Krafttak for kysttorsken

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer FLØDEVIGEN

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Forvaltningsplan for raudåte

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

~ Organisasjon. ~'... A"Dt t. ihre KT-0R '... Andre typar stillingar. Den faglege verksemda ved Havforskingsinstituttet er organisert i

Sagstadvei FANA Sagstad

Planteplankton og støtteparametere

Klappmyss i Norskehavet

Oslofjordkonferansen 2015

Vanndirektivet - Kystvann

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Land- og kystbasert aktivitet

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Makrellforskning og makrellbestanden

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter

Økosystembasert forvaltning - diskusjon av prioriteringer for 2015 Oppfølging av forvaltningsprinsippet

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

IT 17/93. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskning sin sti tuttet Toktrapport. G.M.Dannevig. Fartøy:

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Transkript:

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, FLØDEVIGEN

FLØDEVIGEN Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen ligger på Hisøy i Arendal. Dagens anlegg er en flerfaglig forskningsstasjon med historie tilbake til den private utklækningsanstalten for torskeyngel som ble oppført i 1882. Flødevigen er dermed en av landets og Europas eldste anlegg for eksperimentell og feltbasert forskning på marint liv og miljø. Stasjonen bidrar til den nasjonale innsatsen for å styrke faglige grunnlag for rådgivning og forvaltning av ressurser og miljø på kysten og i havet. Bruken av kystområdene til utbygging, rekreasjon og fiske øker, presset på fiskebestandene i Nordsjøen er stort, og det er store utfordringer for miljøovervåkingen både på kysten og i havet. Framtidsrettet felt- og laboratoriebasert forskning i nasjonalt og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å øke vår viten og styrke våre råd til forvaltning og næring. FASILITETER Utbyggingen av stasjonen i Flødevigen har skjedd etappevis over mange år. Den totale bygningsmassen som består av kontorer og laboratorier, utgjør i dag et areal på 3000 m 2. I tillegg kommer et nytt og moderne kaianlegg på 1000 m 2 og to utendørs bassenger på 2000 og 4400 m 3. Stasjonen har utstyr og kompetanse til å utføre et bredt spekter av aktiviteter i felt, laboratorier og store utendørs bassenger. Det er nå planer om en vesentlig oppgradering og utbygging for ytterligere å styrke mulighetene til forskningsaktivitet av høy internasjonal standard. Velutstyrt, sertifisert team av forskningsdykkere og personell med lang erfaring og høy kompetanse på arbeid i felt på kysten og i havet. Laboratoriefasiliteter To akvariehaller med 30 små og store kar (500/2000 l) til forsøk med fisk og andre marine organismer. To utendørs basseng på 2000 og 4400 m 3. Våtlaboratorium for prøvetaking av fisk og annen marin makro- og megafauna. Laboratorier for analyser av næringssalter og andre uorganiske stoffer. Laboratorium for molekylærgenetiske analyser. Fasilitet for dyrking av planktonalger. Laboratorier for sortering og analyser av dyre- og planteplankton. Laboratorium for aldersbestemmelse av fisk. Saltvannsforsyningen kommer i hovedsak fra 75 m dyp 1,8 km utenfor stasjonen, men kan også pumpes fra ca. 19 m dyp i bukta like utenfor. Vanntemperaturen kan reguleres. Andre fasiliteter Gjestehus med overnattingsmuligheter for fem personer. Kontorplasser for 30 personer. Møterom med bl.a. videokonferanseutstyr. Mekanisk verksted og snekkerverksted. Bibliotek. Feltfasiliteter Lettbåter som kan utstyres med transportable sonder, annet prøvetakingsutstyr og fiskeredskaper for arbeid i nærområdet eller langs kysten. Forskningsfartøyet G.M. Dannevig har sin hjemmehavn ved forskningsstasjonen. Fartøyet opererer langs norskekysten og i Skagerrak og Nordsjøen. I tillegg brukes Havforskningsinstituttets øvrige havgående fartøyer til forskning ledet fra Flødevigen.

ORGANISERING Fem av forskningsgruppene ved Havforskningsinstituttet har personell med fast arbeidssted i Flødevigen. Det øvrige personellet er fordelt på administrasjon, laboratorie- og feltaktiviteter samt teknisk drift. FAGLIG AKTIVITET Forskningsstasjonen i Flødevigen har gjennom årenes løp vært en plattform for svært varierte forskningsaktiviteter både på land og til sjøs. Den tidlige aktiviteten ved stasjonen var med på å legge grunnlaget for det norske oppdrettseventyret, med bl.a. torskeutklekking og hummeroppdrett. Men aktiviteten har alltid vært sjørettet og har utnyttet fortrinnet med å kunne kombinere laboratorieeksperimenter med feltobservasjoner på kysten og i havet. Personellet i Flødevigen arbeider med forvaltningsrettet rådgivning og grunnleggende forskning innen disse fagområdene: Kystsoneøkologi og kartlegging av biologiske verdier i kystsonen. Miljøforhold langs kysten og i Nordsjøen/Skagerrak. Plante- og dyreplankton på kysten og i Nordsjøen/Skagerrak, inkludert skadelige alger. Reke, sild, brisling og industrifisk i Skagerrak og Nordsjøen. Dyphavsressurser og -økologi i Nordøst-Atlanteren. Nasjonalt senter for aldersbestemmelse. Kystressurser, kystøkologi og kartlegging av biologiske verdier i kystsonen Dette er forskning, utredning og rådgivning på levende ressurser og habitater i norske kystområder. Grunnleggende studier går hånd i hånd med den løpende fovaltningsrettede virksomheten, og deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjekter og rådgivningsfora er vesentlig. Lederen for instituttets forskningsgruppe med ansvar for kystsoneforskning har arbeidsplass i Flødevigen. Forskere i Flødevigen har ansvar for bestandsberegning og -rådgivning for kysttorsk, hummer, kreps, krabbe, ål, og kystbrisling. De siste årene er det utviklet betydelig kompetanse på kartlegging av biologiske verdier i kystsonen. Dette resulterer i etterspurte oversikter til bruk i arealplanlegging på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Flødevigen har også deltatt i grunnleggende studier og overvåking av miljøgifter i sentrale organismer i havner og i særlig belastede fjordområder, som f.eks. Grenlandsfjordene i Telemark. Ved genetikklaboratoriet i Flødevigen foregår arbeid med viktige kystressurser som bl.a. kysttorsk og sjøørret. Vi har bl.a. avdekket at ulike fiskeslag kan inndeles i mange lokale populasjoner som i stor grad har egne gyte- og oppvekstområder. Forekomst og effekter av introduserte arter er også et forskningsområde ved stasjonen, og det

foregår arbeid med mikro- og makroalger, amerikansk hummer og kongekrabbe. Alle problemstillingene søkes belyst ytterligere ved å fokusere på de økologiske prosessene som skaper eller påvirker organismene og stofftransporten. Miljøforhold og yngelforekomster langs kysten og i Nordsjøen/Skagerrak Lange tidsserier er avgjørende for å analysere og dokumentere trender og modellere utvikling. Stasjonen i Flødevigen har ansvaret for lange tidsserier over miljøforhold og forekomster av ulike marine organismer langs kysten og i nære havområder. Noen av disse strekker seg tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Sentrale overvåkingsrutiner er yngelundersøkelsene langs kysten hver høst, månedlige hydrografiske snitt i Skagerrak mellom Torungen og Hirtshals, årlige havklima- og næringssaltundersøkelser i Nordsjøen og Skagerrak i april, hydrografiske målinger ved Torungen og Lista og daglige hydrografiske observasjoner i Flødevigen. Plankton på kysten og i Nordsjøen/Skagerrak, inkludert skadelige alger Stasjonen har høy kompetanse på og lang erfaring fra instituttets overvåking av planteplankton i kyst- og havområder samt varsling av skadelige alger. Stasjonen deltar i flere samarbeidsprosjekter og rådgivningsfora og har flere forsknings- og utviklingsprosjekter innen feltet. Tverrfaglig samarbeid mellom oseanografer og biologer er en styrke for miljøet ved stasjonen. Reke, sild, brisling og industrifisk i Nordsjøen Forskere i Flødevigen har ansvar for det forvaltningsrettede arbeidet med industrifisk (tobis, øyepål, bifangst) i Nordsjøen/Norskehavet, brisling i hav- og kystområder, og nordsjøsild og reker i Skagerrak/Nordsjøen. Dette er utpreget internasjonalt arbeid. Flødevigens eksperimentelle fasiliteter for å holde stor fisk og pelagiske arter som makrell har bl.a. vært brukt til økofysiologiske eksperimenter knyttet til flerbestandsmodelleringen i Nordsjøen.

Dyphavsressurser og dyphavsøkologi Instituttets forvaltningsrettede arbeid med ressursene av bl.a. lange, brosme, blålange, vassild og utradisjonelle dyphavsarter ledes av en av våre forskere i Flødevigen. Instituttet satser også på mer grunnleggende studier av populasjonsbiologi, samfunnsøkologi og biodiversitet i dyphavsområdene, og ledelsen for MAR-ECO-prosjektet (2001 2008) langs Den midtatlantiske rygg er lokalisert ved stasjonen. MAR-ECO-prosjektet utforsker miljø- og ressursøkologien ved Den midtatlantiske rygg gjennom et omfattende internasjonalt samarbeid. Nasjonalt senter for aldersbestemmelse Metoder for å overvåke og gi prognoser for fiskebestander og beskatning bygger bl.a. på kunnskap om fiskens alder. Uten pålitelige aldersdata kan vi ikke beregne vekst, alder ved kjønnsmodning, rekruttering, aldersavhengig dødelighet o.a. Testing og utvikling av metodikk for aldersbestemmelse er helt nødvendig for å forbedre aldersberegningen. Havforskningsinstituttets hovedlaboratorium for dette arbeidet er lagt til Flødevigen. SATSINGSOMRÅDER Styrke arbeidet med kystressurser og -habitater ved å utvikle metodikk og overvåking basert på kystøkologisk grunnforskning i felt og laboratorier. Videreutvikle Nasjonalt senter for aldersbestemmelse av akvatiske dyr. Overvåke planktonalger på kysten og i havet, og utvikle overvåking av dyreplankton på kysten og i Nordsjøen. Fortsette arbeidet med dyphavsressursene og videreutvikle metodikk for overvåking. Bidra til styrking av kunnskapsgrunnlaget om dyphavsøkologi, bl.a. gjennom videreføring av MAR-ECO-prosjektet. Utbygge og oppgradere fasilitetene for å kunne videreføre og styrke teoretisk, eksperimentell og feltorientert forskning og rådgivning av høy internasjonal standard. ANSATTE MED ARBEIDSSTED I FLØDEVIGEN (2004) Forskningsdirektør 1 (doktorgrad) Forskere 12 (6 med doktorgrad) Stipendiater 2 (2 med doktorgrad) Laboratorieingeniører/forskningsteknikere 12 Teknisk drift inkl. renhold 2 Administrasjon/IKT 3 Sum 32

HISTORIE Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen ble opprettet i 1882. Utklækningsanstalten, som den tidligere het, startet på initiativ fra skipsfører Gunder M. Dannevig som ønsket å gjenreise torskebestanden på Skagerrakkysten. Den hadde nemlig vært mye sterkere i gamle dager. De første 30 årene konsentrerte virksomheten seg om torskeutklekking og forsøk på å bevise dens nytte. Dette førte med seg til dels heftige diskusjoner som har hatt stor betydning for forståelsen av rekrutteringsmekanismer hos marin fi sk. Det førte også med seg at den viktige tidsserien med standnottrekk som fremdeles pågår, kom i organiserte former fra 1919. Fra å være en rent privat finansiert institusjon til gradvis å bli mer avhengig av offentlig støtte, overtok staten helt driften i 1917. Fra 1911 var G.M. Dannevigs sønn, Alf, bestyrer ved stasjonen. Virksomheten fi kk mer karakter av en marinbiologisk forskningsstasjon, hvor man over år arbeidet med mange ulike problemstillinger både i felt og laboratorier. Navnet var likevel Utklækningsanstalt fram til 1957 da tredje generasjon Dannevig overtok ledelsen. Fra da av var navnet Statens Biologiske Stasjon Flødevigen. Selv om nye oppgaver kom til, hadde arbeidet med tidlige stadier hos fi sk og krepsdyr stadig en viktig plass. Torskeutklekking og utsetting av plommesekklarver foregikk fram til 1971. Hummeroppdrett og utsetting av hummer i bunnslåingsstadiet foregikk fra 30-åra fram til 1966. I 1973 ble staben ved stasjonen betydelig utvidet. Man rustet seg til et stort og langvarig prosjekt for å få oversikt over mulige virkninger av store kjølevannsutslipp på fi sk og annet liv. Utgangspunktet var av planene om å bygge Norges første kjernekraftverk ved Oslofjorden eller i Grenlandsområdet. Dette innledet en periode med en betydelig bygningsmessig opprustning og utvidelse av stasjonen. I 1974 ble Flødevigen en del av Havforskningsinstituttet, og i årene som fulgte ble det utført varierte arbeidsoppgaver innenfor både ressurs-, miljø- og havbruksforskning. I løpet av de siste årene er stadig mer av aktiviteten i Flødevigen blitt konsentrert om å skaffe kunnskap som bl.a. kan danne råd for forvaltning av økosystemene i kystsonen.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Institute of Marine Research Nordnesgaten 50 - P.O. Box 1870 Nordnes NO-5817 Bergen - Norway Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 55 23 85 31 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Sykehusveien 23, Postboks 6404 NO-9294 Tromsø - Norway Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 77 60 97 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NO-4817 His - Norway Tel: +47 37 05 90 00 - Fax: +47 37 05 90 01 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NO-5392 Storebø - Norway Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 56 18 22 22 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NO-5984 Matredal - Norway Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 56 36 75 85 REDERIAVDELINGEN Research Vessels Department Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 55 23 85 32 INFORMASJONEN Information Tel: +47 55 23 85 00 - Fax: +47 55 23 85 55 E-mail: informasjonen@imr.no www.imr.no