TARIFFREVISJONEN 2012 SPEKTER KRAV 1 18. APRIL KL. 10.00 Vedlegg 1 Krav til områdeinndeling Vedlegg 2 Vedtak fra LOs representantskap 1
LO STATS KRAV TIL A-DELSFORHANDLINGENE I SPEKTER- OPPGJØRET 2012 LO Stat krever A-delen av 2010 videreført med følgende tillegg/endringer Premisser for A2/B-dels forhandlingene: Fristene for B-dels forhandlingene inklusiv bistand må være slik at partene er i stand til å gjennomføre forhandlingene på en forsvarlig måte. Det skal før B-delsforhandlingene starter, legges frem lønnsdata for alle ansatte som også omhandler lønnsdata fordelt på kjønn i de enkelte lønnsklasser/grupper/trinn på den enkelte virksomhet. For virksomheter omfattet av offentleglova gis innsyn i lønnsopplysninger for hele virksomheten i tråd med lovens bestemmelser og Justisdepartementets veileder. Med bakgrunn i de hovedprioriteringer LOs representantskap vedtok 21. februar 2012 fremmes følgende krav: LO Stat krever at alle medlemmer skal sikres økt kjøpekraft. I A2/B-delsforhandlingene skal det legges vekt på lavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til langtidsutdannede. Lavlønte, og kvinner med for lavt lønnsnivå i forhold til mannlige kollegaer skal gis en lønnsregulering som er høyere enn snittet i virksomheten som helhet. Med lavlønte menes de som tjener 90% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn eller lavere. LO Stat krever bedring i godtgjøring for arbeid på ubekvem tid/helg. LO Stat krever at parallelliteten til offentlig sektor videreføres i område 10. De fire kriteriene skal ikke anvendes i overenskomstområde 10 og 4 og i bevilgningsfinansierte virksomheter. Lederlønninger skal ikke øke mer enn den generelle lønnsutviklingen. Lønnstillegg Det gis et generelt lønnstillegg på kr 2438,- per år. Tillegget er bruttotillegg og gis med virkning fra 1. april 2012. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg. Partene i den enkelte virksomhet skal bygge tilleggene inn i sine lønnssystemer og eventuelle tabeller og selv gjøre de nødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målestørrelser enn årslønn. Seniorpolitikk Med utsikter til et økende antall pensjonister, og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i stilling, krever LO Stat at Spekters medlemsvirksomheter skal avtalefeste seniorpolitiske tiltak i A2/B-delene. Ordningene skal blant annet åpne for tiltak som innebærer lettelse i arbeidsbyrden, kortere arbeidstid og/eller midlertidige lønnstillegg og kompetansefremmede tiltak. Ordningene som avtales skal være kollektive. 2
Bemanningspolitikk Overenskomstens omfang (A-delen 2010-2012 kap. V pkt. 7) Nytt avsnitt 2: Overenskomsten kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. Ansatte i vikarbyråer Bestemmelsene regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av overenskomsten, jf. ny omfangsbestemmelse. 1. Overenskomsten kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. 2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet. 4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. 5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består. 6. Ved utleie til bedrift som er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften. 7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven. 8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer) (A-delen 2010-2012 kap. VI pkt. 4.3) Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljølovens 14-12. Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønnsog arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med aml 14-12 a (forslag i Prop 74L). Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omhandles av likebehandlingsprinsippet. Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av avsnittet ovenfor kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret. På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde. 3
Hovedavtalens del 3 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom LO Stat og Spekter, eller annen hovedavtale mellom LO og arbeidsgiverorganisasjon, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften. Dersom utleiebedriften ikke er bundet av hovedavtale som nevnt ovenfor, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet. Innleide arbeidstakere skal presenteres for de tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid, jf. Hovedavtalen 45. Merknad Endringene i punkt 4.3 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. Prop. 74 L (2011-2012). Ferie Ved avvikling av hovedferien skal det gis fri søndagen før og søndagen etter ferie. Etter- og videreutdanning Virksomhetene skal dekke kostnadene og tilrettelegge for at arbeidstakere tar relevant etterog videreutdanning for å øke kvaliteten på tjenestene. Tjenestepensjon LO Stat krever at Spekters medlemsvirksomheter skal ha tjenestepensjonsordning som er tariffestet for alle ansatte. Selve tjenestepensjonsordningen og vilkårene skal tariffestes i A2/B-delene, med mindre det allerede eksisterer annen avtale mellom partene. Senior arbeidstakere som mister retten til AFP LO Stat krever at det i løpet av tariffperioden utredes en trekkordning for Spekters medlemsvirksomheter som kan gi sluttvederlag til arbeidstakere som pga arbeidsgivers disposisjoner mister jobben etter fylte 60 år og før lengden på oppsigelsestiden gir rett til AFP. Forbehold Det tas forbehold om nye og/eller endrede krav på et senere tidspunkt. 4
Vedlegg 1: LO Stats krav til overenskomstområder 2012 Område 1 Orkestre og Teatre Den Norske Opera & Ballett MFO, Fagforbundet og NTL. Kristiansand Symfoniorkester - MFO/NTL (LO gruppe) Den Norske Blåseensemble anno 1734 MFO Nordnorsk Opera og Symfoniorkester MFO Operaen i Kristiansund Fagforbundet/MFO (LO Gruppe) Oslo Filharmonien NTL/MFO (LO Gruppe) Stavanger Symfoniorkester MFO/NTL (LO gruppe) Stiftelsen Harmonien MFO/NTL (LO gruppe) Trondheim Symfoniorkester MFO/NTL (LO gruppe) NTO/Teateroverenskomsten Fagforbundet, NTL, MFO Agder Teater Beaivvàs Sàmi Teàhter Carte Blanche Den Nationale Scene Det Norske Teatret Haugesund Teater Hordaland Teater Hålogaland Teater Teater Innlandet Nationaltheatret Nordland Teatret Oslo Nye Teater Riksteatret Rogaland Teater Sogn og Fjordane Teater Teater Ibsen Teatret Vårt Trøndelag Teater Brageteatret 5
Område 2 Norges Bank Norges Bank NTL Område 3 Avinor Avinor NTL, EL&IT Oslo Lufthavn NTL Område 4 Lovisenberg Lovisenberg Diakonale Sykehus Fagforbundet/MFO (LO gruppe) og FO Område 5 Nettbuss Bussbransjeavtale - NTF, Fagforbundet og NJF Borg Buss - NTF, Fagforbundet og NJF Nettbuss NTF, Fagforbundet og NJF Drammen Rutebilstasjon AS Nettbuss Drammen AS Nettbuss Lillestrøm AS Nettbuss Møre AS Nettbuss Ringerike AS Nettbuss Sør AS Nettbuss Travel Drammen AS Nettbuss Trøndelag AS Nettbuss Østfold AS Team Trafikk AS Team Verkstedsenter AS Team Verkstedsenter Sør AS Område 6 NRK Norsk Rikskringkasting AS NTL og MFO Område 7 NSB NSB AS NJF og NLF CargoNett NJF og NLF Mantena NJF MiTrans NJF NSB Gjøvikbanen NJF og NLF NSB Trafikkservice NJF Terminaldrift NJF Arrive NJF Område 8 Posten Norge AS Posten Norge Postkom Bring Express Norge AS med døtre Postkom Bring Logistics Nettlast NJF og NTF Bring Warehousing Postkom 6
Område 9 Øvrige Akademika/Unipub NTL Apotekproduksjon AS NTL Baneservice NJF og NLF Curato Fagforbundet Det Norske Myntverket Fellesforbundet Drammen Scener Fagforbundet Electronic Chart Centre NTL Enova SF NTL Entra Eiendom NTL Finnmarkseiendommen NTL Flytoget NJF og NLF Fubi EL & IT Garantikassen for fiskere NTL Geomatikk EL&IT Hector Rail AB NLF Innovasjon Norge NTL Kollektivtransportproduksjon AS Fagforbundet Konsentra NTL Mediq Norge NTL Mic MFO NKVTS FO og NTL NMD AS NTL Norge Forskningsråd NTL Norges Håndballforbund HK Norsk Folkemuseum Fellesforbundet/NTL/EL&IT ( LO gruppe) Norsk Forfattersentrum NTL Norsk Form NTL Norsk Telemuseum EL&IT Norsk Tipping NTL Oslo Konserthus Fagforbundet Oslo Pensjonsforsikring Fagforbundet Relacom EL&IT Ruter NTL og Fagforbundet Selskapet for industrivekst (SIVA) NTL Sem Gjestegård Fellesforbundet Sophies Minde Ortopedi Fagforbundet Statnett NTL og EL&IT Statnett Transport EL&IT Statskog Fellesforbundet og NTL Stiftelsen ASTA NTL Studentkafeene AS NTL Studentsamskipnaden i Bergen NTL Studentsamskipnaden i Oslo (SIO) NTL og FO Studentsamskipnaden i Stavanger NTL Studentsamskipnaden i Østfold NTL Studentsamskipnaden i Ås NTL Studia NTL Trygg Trafikk - NTL 7
Trøndelag Ortopediske Verksted Fagforbundet Ventelo Networks NJF VESO Fellesforbundet Vinmonopolet HK Luftambulansetjenesten NTL Teltech EL&IT Unilabs Norge AS Fagforbundet Kvæfjord Opplevelse og avlastning AS (KOA) Fagforbundet og FO Peterson Rail NLF Norsk Helsenett Fagforbundet Buskerud Kollektivtrafikk AS ATB AS Område 10 Helseforetak Akershus Universitetssykehus HF Fagforbundet og FO Helgelandssykehuset HF - Fagforbundet og FO Helse Bergen HF - Fagforbundet og FO Helse Finnmark Fagforbundet/FO (LO gruppe) Helse Fonna HF - Fagforbundet og FO Helse Førde HF - Fagforbundet og FO Helse Midt-Norge RHF Fagforbundet Helse Møre og Romsdal HF/Helse Sunnmøre - Fagforbundet og FO Helse Møre og Romsdal HF/Helse Nordmøre og Romsdal Fagforbundet/FO/EL&IT (LO gruppe) Helse Nord RHF Fagforbundet og FO Helse Nord-Trøndelag HF Fagforbundet, FO og EL&IT Helse Stavanger HF Fagforbundet, FO og MFO Helse Sør-Øst RHF Fagforbundet/FO (LO gruppe) Helse Vest IKT Fagforbundet Nordlandssykehuset HF - Fagforbundet og FO Oslo Universitetssykehus HF FO Oslo Universitetssykehus HF/Aker Fagforbundet Oslo Universitetssykehus HF/Rikshospitalet Fagforbundet/MFO (LO gruppe) Oslo Universitetssykehus HF/Ullevål Fagforbundet Rusbehandling Midt-Norge HF Fagforbundet og FO Sjukehusapoteka Vest HF Fagforbundet St. Olavs hospital HF Fagforbundet/EL&IT (LO gruppe) St. Olavs hospital HF FO/SL (LO gruppe) Sunnaas Sykehus HF Fagforbundet og FO Sykehuset Innlandet HF Fagforbundet, FO og EL&IT Sykehuset i Telemark HF Fagforbundet og FO Sykehuset i Vestfold HF Fagforbundet, FO og EL&IT Sykehuset i Vestfold HF/PiV Fagforbundet og FO Sykehuset Østfold HF - Fagforbundet og FO Sørlandet Sykehus HF Fagforbundet, FO og EL&IT Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Fagforbundet og FO Vestre Viken HF Fagforbundet og FO 8
Virksomheter som holdes utenfor områdeinndelingen/virksomheter hvor det forhandles om opprettelse av overenskomst. Felleskjøpet Agri AS NTF, NNN, HK og FLT AIM Norway SF Fellesforbundet og FLT ROM Eiendom NJF Ventelo privat EL & IT Rehabiliteringssenteret AiR - Fagforbundet Valnesfjord Helsesportsenter - FO 9
Vedlegg 2: HOVEDLINJER FOR HOVEDOPPGJØRET I 2012 1. Bakgrunn Tariffoppgjøret i år 2012 foregår i en svært usikker situasjon for konkurranseutsatte næringer og derigjennom norsk økonomi. Stor statsgjeld i Euro-området, medfører innstramninger som reduserer sysselsettingen. Samtidig forsterkes usikkerheten av fortsatte problemer i finanssektoren i mange land. Om situasjonen skulle utvikle seg til en ny finanskrise, kan dette ramme Norge like hardt som i 2008-2009 Deler av norsk industri som treforedling og aluminium er allerede berørt av svake eksportmarkeder. Selv uten en ny finanskrise er situasjonen for andre deler av industrien med tilhørende lokalsamfunn og underleverandører sårbar. Vi kan stå foran en skarp todeling av økonomien som både kan svekke sysselsettingssituasjonen, men også komplisere en helhetlig lønnsdannelse. Jobbene i deler av eksportsektoren og tilknyttede virksomheter får det klart vanskeligere enn hjemmemarkedsnæringene og offentlig sektor 2.Arbeid og inntekt Etter perioden 2005-2008 som ga en historisk rekord når det gjelder jobbvekst, har de tre siste årene vært preget av den internasjonale finanskrise. Norge har klart seg bedre enn andre land, men først et stykke ut i 2011 ble det bedring i arbeidsmarkedet. Den målte arbeidsløsheten i Norge er internasjonalt sett svært lav. Men sysselsettingsraten regnet i personer har falt tilsvarende rundt 100 000 sammenliknet med 2008. Det er således store grupper som bør inkluderes bedre i arbeidsmarkedet enn i dag. De seneste årene har gitt en god reallønnsutvikling for de brede lønnstakergrupper. Reallønnsveksten har vært klart høyere enn i andre land. Dette har likevel vært forenlig med god lønnsomhet i industrien og den øvrige fastlandsøkonomi. Det kan tilskrives en sterk produktivitetsforbedring og en særlig gunstig utvikling for prisene på norsk eksport. Baksiden av medaljen er et kostnadsnivå som innebærer store krav til virksomhetene både i offentlig og privat sektor. Ulikheten i lønnsevne kan fremstå som skarpere enn før. Som følge av lav prisstigning ble det en reallønnsvekst i 2011 på 3 pst for gjennomsnittet. Det er i tråd med 2000-tallets uvanlig gode utvikling. Også for 2012 peker TBUs anslag mot en prisstigning ned mot en prosent. 3. Krav til den økonomiske politikken I tillegg til sysselsettingsutfordringen er jevn inntektsfordeling det viktigste målet for den økonomiske politikken. Særlig i tider med god inntektsvekst er det særlig viktig at aller deler av befolkningen får del i denne. Reguleringen av trygder og andre velferdsordninger lokalt og sentralt må sikre dette. 10
Regjeringens økonomiske opplegg for 2012 synes så langt rimelig bra tilpasset den aktuelle økonomiske situasjon i Norge. Den årlige jobbveksten er igjen oppe i 30-40 000 personer. Den målte arbeidsløsheten reduseres dog med bare 5-10 000. Den store arbeidsinnvandringen gjør det usikkert hvor stor jobbvekst som må til for å få ledigheten ytterligere ned. Andelen sysselsatte i befolkningen er fortsatt klart lavere enn før finanskrisa. Denne inkluderingsutfordringen tilsier sammen med de usikre utsiktene at arbeidsmarkedspolitikken framover styrkes i ressurser og virkemiddelinnsats. Også næringspolitikkens virkemiddelapparat bør ruste seg for nye utfordringer. Det vi allerede nå kan understreke er at det spillerommet permitteringsregelverket gir konkurranseutsatt virksomhet, ikke burde ha vært svekket ved årsskiftet. Særlig for grupper med begrensede alternative jobbmuligheter er det viktig at tilknytning til arbeidsplass beholdes og brukes til kompetanseutvikling. Den midlertidige utvidelsen av ordningen som varte fram til årsskiftet bør gjeninnføres. Norges Bank har gitt en god respons gjennom sin rentesetting, men det svært lave rentenivået gir begrenset handlingsrom framover. Beredskap for tiltak over statsbudsjettet er regjeringens ansvar. Også stigende kronekurs er en belastning for industrien som må vektlegges framover. LO etterlyser også oppfølging av forslag i Finanskriseutvalgets innstilling. 4. Lønnsdannelse Hovedmål Det er nå sysselsettingen som må ha hovedfokus også i lønnsdannelsen. Samordning er særlig viktig, men også særlig krevende når situasjonen er så forskjellig i ulike deler av økonomien. LO må legge hovedvekten på: Å sikre fagbevegelsens innflytelse medvirkning i styringen av samfunnsøkonomien med sikte på sysselsetting og økonomisk stabilitet våre mål om rettferdig fordeling og sosial utvikling Virkemidlene Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er et problem om en økende del av arbeidstakerne unngår denne styringen. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Det er etablert som prinsipp at alle grupper inngår i beregningene for lønnsveksten i de aktuelle næringer. Det skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Over tid må fordelingsutfordringen løses innenfor den parallellitet som historisk har preget lønnsutviklingen mellom hoveddelene av arbeidsmarkedet. Det krever at forbundene i de enkelte avtaleområder må ta ansvar for en rettferdig fordeling av de rammer som gis. Det må gjøres grep på flere plan for utjevning mellom høylønte og lavlønte og mellom kvinner og menn der det er urettferdige forskjeller. 11
Ulikhetene er gjennomgående større i privat enn i offentlig sektor, noe som reflekterer markedskreftenes innflytelse. Det er imidlertid viktig at styringsmulighetene utnyttes der det er mulig, for at satsingen på likelønn skal skje på tvers av sektorer og bransjer. En slik satsing vil også innebære et trepartssamarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet. Særlig på viktige områder i tjenestesektoren står vi overfor tunge motkrefter i dette arbeidet: stort innslag av useriøse aktører i flere bransjer stor flyt over landegrenser av tjenester og arbeidskraft med liten forhandlingsstyrke økende betydning av inn- og utleie Presset mot lønns- og arbeidsvilkår er blitt sterkere. Vi må ha mer effektiv regulering av rettigheter og økt innsats for håndhevelse av disse for å oppnå lønnsutjevning og mer likelønn som er bærekraftig i lengden. For LO er det en hovedutfordring at kvinner som gjennomsnitt for hele arbeidsmarkedet har lavere lønn enn menn både når vi ser på heltidsansatte alene (87,2 % i 2010) og når vi inkluderer også deltidsansatte (85% ). Utfordringen må møtes med strukturelle endringer som kan styrke lønnsevnen i kvinnedominerte delområder og redusere den sterke kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet. I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse/høy utdanning. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres. Kampen for hele stillinger er en viktig del av innsatsen for likelønn. Også betydningen av ulike typer tillegg i avtaleverket bør vurderes. Fedres tilstedeværelse i barns første leveår kan ha stor betydning for likestilling og likelønn. Offentlig sektor har i dag lønnet omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med fødsel, men det store flertallet i privat sektor har ikke rett til lønnet omsorgspermisjon. For lønnsdannelsen er det viktig at organisasjonsgraden økes og at den sentrale delen av lønnsdannelsen ikke svekkes. Tariffestede pensjoner og andre sosiale bestemmelser må sikres og tilpasses endringer i folketrygden, og videreutvikles i samsvar med LOs hovedmål i tariffperioden. Kravene a) Sikring av kjøpekraften for alle b) En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn c) Strukturelle tiltak for likelønn, herunder tiltak som fremmer grunnbemanning, heltid og kompetanseheving, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer d) Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor 12
e) Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor Andre grupper I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I vanskeligere tider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsituasjon. Det er viktig å unngå at toppledersjiktet i virksomhetene igjen forsyner seg grådig av den økonomi alle ansatte bidrar til. Det er uakseptabelt at finansbransjen som viktige samfunnsinstitusjoner skal ha høyere lønnsvekst enn andre og utbetale store utbytter. 5. Andre temaer En grunnforutsetning for den norske arbeidslivsmodellen er et velregulert arbeidsliv med faste ansettelser og et godt samspill mellom lønnsdannelse og myndighetenes økonomiske politikk. Effektiv produksjon og god tjenesteyting krever kompetanse og stabil bemanning. Forutsetningen for en rimelig maktbalanse mellom partene og et konstruktivt samarbeid med myndighetene som tredje part er truet på flere måter, av det som kan oppsummeres som økende useriøsitet i norsk arbeidsliv sammenliknet med tidligere. Den økende bevegelse av tjenester og arbeidskraft over landegrenser er en viktig del av dette bildet. Det som skulle være positiv internasjonalisering av økonomi og samfunn har i praksis blitt et kappløp blant mange aktører ikke om å produsere effektivt men å unndra seg de forpliktelser som arbeidslivsmodellen hviler på. a) Bruk av vikarer, atypiske kontraktsformer og allmenngjøring En særlig voksende utfordring den siste tida er ut- og innleie av arbeidskraft og bruk av ulike midlertidige arbeidskontrakter. Omfanget svekker kompetansebygging og mulighetene for medvirkning fra ansatte i virksomhetene og undergraver arbeidslivsmodellen virkemåte i viktige næringer.. Endringen av utleiereguleringen i 2000 var ment som et grunnlag for lovlige vikariater gjennom seriøse vikarbyråer, men har gradvis fremstått som en viktig kanal for å omgå grunnelementene i vår arbeidslivsmodell. Når kontraktsforholdet, som ved utleie, skal innbefatte tre og ikke to parter er det fort slik at: En viktig del av produksjon og sysselsetting mangler effektiv avtaledekning Arbeidstakergrupper settes opp mot hverandre Retten til sosiale goder svekkes eller faller bort Langsiktigheten i rekrutteringspolitikk og personalutvikling forsvinner. arbeidstakernes rettigheter svekkes Problemet undervurderes av offentlig myndighet fordi det kun er aktivitet gjennom registrerte utleiebedrifter som skal tallfestes. Utleie gjennom såkalte produksjonsbedrifter og gjennom uregistrert virksomhet faller utenfor. Offisiell statistikk gir en dårligere beskrivelse av hva som foregår i ulike bransjer. 13
I forbindelse med behandlingen av EUs vikarbyrådirektiv har LO i brev av 30.01. 2012 gått i mot å implementere direktivet. LO har også stilt en rekke krav til styrking av regelverk og myndighetskontroll overfor ut- og innleie av arbeidskraft. Også tariffrevisjonen må benyttes til å skjerpe arbeidsgivernes ansvar, tariffavtalenes styring samt styrke og sikre de innleides lønns- og arbeidsvilkår. Evaluering av tiltak mot sosial dumping har vist at allmenngjøring er et effektivt virkemiddel der den er praktisert, men at ordningen har svakheter når det gjelder fremdrift og gjennomføring. Lov om allmenngjøring må derfor endres slik at det blir enklere å allmenngjøre. b) Arbeidstid Press på organisering av arbeidstid har blitt et viktigere ledd i virksomheters kamp om oppgaver og kontrakter. Gode og forutsigbare arbeidstidsordninger er en viktig rammebetingelse for virksomhetene og for de ansatte. Arbeidsmiljøloven 10-12 fjerde ledd gir fagforeninger med innstillingsrett anledning til å inngå tariffavtaler for arbeidstid ut over rammene i arbeidsmiljøloven. Bruken av innstillingsretten er på vegne av forbundene koordinert av LO. Gjennom koordineringen tas det sikte på å gi likebehandling av medlemmer og bedrifter innenfor forsvarlige HMSkriterier og ivareta arbeidsmiljølovens krav om kompenserende hvileperioder eller annet passende vern når den daglige og ukentlige arbeidstiden fravikes. Ved årets tariffrevisjon må partene drøfte rammeverket for innarbeidings- og rotasjonsordninger som sikrer berørte medlemmer mest mulig sammenhengende fritidsløsninger for å ivareta deres familiære og velferdsmessige behov c) Kompetanse I brev til Regjeringen ved avslutningen av mellomoppgjøret LO - NHO i 2011 tok partene opp betydningen av kompetanse og verdiskaping. Her ble myndighetene bedt om å utvikle strategi og tiltak for å oppnå nye resultater gjennom trepartssamarbeidet. Noe er iverksatt, men LO etterlyser en forpliktende kompetanseplan for alle deler av arbeidslivet. Innen enkelte avtaleområder kan det være aktuelt å reise krav knyttet til lærlingeordningen. 6. Oppgjørsform og forhandlingsfullmakt Hovedelementet i at norsk lønnsdannelse bedre enn tilsvarende i mange land har kunnet forene lav ledighet og press i arbeidsmarkedet med en kontrollert pris- og lønnsutviklingen, er den sterke samordningen. På denne måten får en etablert en sammenheng mellom utviklingen i de ulike avtaleområder og en kan lettere unngå et uheldig kappløp mellom arbeidstakergrupper og mellom priser og lønninger. Det gir mulighet til styring og en avveining mellom bedriftenes økonomiske situasjon og arbeidstakernes rett til en rimelig fordeling av inntektene. Denne samordningen sikres ved at LO uansett oppgjørsform opptrer samlet og at avtaleperioder, riksmekler og andre institusjoner understøtter dette. 14
På denne bakgrunn og ønsket om en god oppfølging av de enkelte kravene gjennomføres forhandlingene i privat sektor som forbundsvise oppgjør. Representantskapet gir sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår. Hensynet til lønnsdannelsens samfunnsmessige betydning og ønsket om å utnytte LOkollektivets samlede styrke tilsier at Sekretariatet sørger for den nødvendige tariffpolitiske samordning av oppgjøret. Forhandlingsresultatet godkjennes gjennom uravstemning i samsvar med oppgjørsformen. 15