Kommunal kai 004 i Nordvikvågen TILSTANDSVURDERING OG FORSLAG TIL TILTAK Konstruksjonsnr/ navn.: Nordvikvågen kommunal kai 004 Oppdragsbeskrivelse/ nr.: Oppdragsgiver: Representanter: Oppdragsansvarlig: Representanter: Per B. Værland, Ommund hansen Desember 2016
Nordvikvågen kommunal 004 0-1 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Rapporten er oppbygget i henhold til struktur for spesialinspeksjon i Statens Vegvesens håndbok V441, og består av følgende dokumenter og vedlegg: 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 0-1 1 SAMMENDRAG... 1-1 2 INNLEDNING... 2-1 2.1 Aktører... 2-1 2.2 Bakgrunn for oppdraget... 2-1 2.3 Målsetning og oppbygging av rapport... 2-1 3 GRUNNLAGSDATA... 3-1 3.1 Beskrivelse av konstruksjonen... 3-1 3.2 Tidligere inspeksjoner... 3-1 3.3 Inndeling... 3-1 4 TILSTANDSBESKRIVELSE... 4-2 4.1 Innledning... 4-2 4.2 Visuelle registeringer... 4-2 4.3 Oppmålinger... 4-4 5 VURDERING AV SKADER OG FORSLAG TIL TILTAK... 5-1 5.1 Generelt skadebilde... 5-1 5.2 Skadevurdering og tiltak for de enkelte elementene... 5-1 6 MENGDER OG KOSTNADER... I 6.1 Mengde og kostnadskalkyle... I VEDLEGG A FOTODOKUMENTASJON... I
Nordvikvågen kommunal 004 1-1 1 SAMMENDRAG I denne rapporten er de kommunale delene av kaien i Nordvikvågen vurdert, det vil si områdene på østsiden av ferjekaibrua i Nordvikvågen. Selve Ferjekaibrua er statens vegvesens driftsansvar, og vurderes i egen rapport. Tilstand ved kaien er vurdert på bakgrunn av inspeksjon utført i oktober 2016. Etter gjennomgang av skadeomfang og årsakssammenheng er konklusjonen i rapporten at skadene er av en slik karakter at tiltak er påkrevd. Kaien er utbedret i flere etapper, og har ett uoversiktlig bæresystem. Det gjenstår flere eldre elementer blandet med nyere bygningsdeler. Landkaret er etablert som en plasstøpt betongdrager fundamentert på jernbaneskinner og delvis på løsmasser. Langs kaifronten er det bygget en betongdrager fundamentert via betongpilarer og ned til antatt fjell. Mellom landkaret og betongdrageren i front er det lagt betongelementer av type DT. På elementene er det registrert store rustutslag, armeringskorrosjon og avskallinger. Dette har betydning for bæreevnen. Det er derimot ikke å anbefale en utbedring av disse elementene. Elementene er spennarmerte, og det vil ikke være mulig å pigge/meisle på disse uten stor risiko, grunnet store spennkrefter i spenntrådene. Videre er flere av jernbaneskinnene sterkt korroderte med betydelig tverrsnittsreduksjon og redusert bæreevne. Kaien har etter våre vurderinger en restlevetid på mellom 5-15 år. Vi anbefaler derfor at kommunen planlegger å bygge ny kai innen 15 år. På bakgrunn av funnene er det gjort kostnadsestimater (Anbefalt budsjett inklusive reserver, rigg/drift og mva.) for foreslåtte tiltak, samt en anbefalt tidsplan for vedlikehold av kaien. Vedlikeholdsplan med tilhørende kostnadsestimat oppsummeres slik: Utføres Beskrivelse av tiltak Entreprise inkl. mva. 5-15 år Ny betongkai kr 12 100 000 5- år Vedlikeholdsrutiner, inspeksjoner kr 10 000/ år Vedlikeholdsplanen er en veiledende løsning, konstruksjonseier velger selv hvilken rekkefølge og når de ulike tiltakene skal utføres. I dette tilfellet anbefales det at arbeidene med kaien utføres innen 5 år. I tillegg til anbefalte tiltak, bør det utføres årlig kaivask og fjerning av begroing ved kaien for å hindre unødvendig belastning, samt rutinemessig inspeksjon og tilsyn med kaien.
Nordvikvågen kommunal 004 2-1 2 INNLEDNING 2.1 Aktører Oppdragsgiver: Oppdragsansvarlig: v/per B. Værland og Ommund Hansen 2.2 Bakgrunn for oppdraget Etter oppdrag gitt av, har Safe Control Engineering gjennomført spesialinspeksjon med utvidet tilstandsvurdering inkludert forslag til tiltak, ved kommunale kaier i Nordvikvågen. Bakgrunn for oppdraget er at oppdragsgivers beslutning om å gjennomføre spesialinspeksjon for å danne grunnlag for en videre rehabilitering og vedlikeholds strategi for konstruksjonen. 2.3 Målsetning og oppbygging av rapport Målsetningen med rapporten er å fastsette nåværende tilstand, og på bakgrunn av dokumenterte funn, finne den mest hensiktsmessige metoden for utbedring av registrerte skader. Resultatene av denne drøftingen skal fungere som beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Fremsatte alternativer vil i rapporten beskrives med utbedringstiltak for de enkelte elementene, estimerte mengder og kostnader, samt tilhørende skisser. Rapporten er basert på retningslinjer for innhold i er, fra Statens vegvesens Håndbok V441. Grunnlagsdata for kaien blir presentert i kapittel 3. Registrerte skader og avvik fra utvidet tilstandskontroll kan leses i kapittel 4. Anbefalte tiltak blir beskrevet, mengdeberegnet og kostnadsestimert i rapportens kapittel 5 og 6. Fotodokumentasjon fra tilstandskontroll er vedlagt i vedlegg a.
Nordvikvågen kommunal kai 004 3-1 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Beskrivelse av konstruksjonen Nordevågen ligger på nordlig del av Utsira, og har blant annet ferjekai for anløp av rutebåt. På kaien er det beliggende bygninger med ulike formål. (Koordinater: N 59 18.731, E 4 53.115) Selve kaianlegget består av en fylkeskommunal fergekai mot vest, og en tilstøtende kommunal kai mot øst. Rapporten omhandler den østlige kaien. På indre del av kaianlegget er det flere bygninger. Fylkesvei 911 ender på den fylkeskommunale fergekaien på vestsiden av anlegget. Figur 1: Flyfoto over området (Norgeskart.no) Dokumentasjon fra byggeår eller senere tiltak ved de kommunale delene av kaien foreligger ikke ved tidspunktet for inspeksjon. 3.2 Tidligere inspeksjoner Vi har ikke tilgang på tidligere utførte inspeksjoner ved de kommunale delene av anlegget. 3.3 Inndeling Kaien er ved registrering delt inn etter vedlikeholdsansvar/ eier og konstruksjonstype. Sett fra øst er kai nr. 4, samt kai nr. 6 kommunal (Markert med rødt). Ferjekaien (Markert med grønt) er SSV/Fylkeskommunens ansvar og behandles i egen rapport. Figur 2: Inndeling Oversiktskart Nordvikvågen (Norgeskart.no)
4 TILSTANDSBESKRIVELSE 4.1 Innledning Nordvikvågen kommunal 004 4-2 Målsetting for inspeksjonen er å fastslå tilstanden kvaliteten på bæresystemet og øvrige elementer, samt å utarbeide et forslag til tiltak. Beslutning om gjennomføring av inspeksjonen er basert på oppdragsgivers egne observasjoner av tilstand, og bekymring for eventuelt skadeomfang. Tilstandskontrollen ble utført 11. oktober 2016. Kontrollen ble utført av Per B. Værland og Ommund Hansen,. Utstyr som ble benyttet var vanlig utstyr for fotografering og oppmåling. Det ble benyttet gummibåt for tilkomst under kaiene. Ved behov/mistanke om skader under vannlinje eller i skvalpesone ble det benyttet undervannskamera på stang. Identifiserte skader er listet opp i dette kapittelet med henvisning til relatert fotodokumentasjon i vedlegg A. Skadevurdering, mulige tiltak og våre anbefalinger følger i kapittel 5. Kostnader er estimert i kapittel 6. 4.2 Visuelle registeringer Statens Vegvesens Håndbok V441, Inspeksjonshåndbok for bruer, er lagt til grunn for den etterfølgende visuelle registrering og skadevurdering. Definisjon av skadegrad: 1: Liten skade/mangel Ingen tiltak nødvendig 2: Middels skade/mangel Tiltak innen 4 10 år 3: Stor skade/mangel Tiltak innen 1 3 år 4: Kritisk skade Tiltak straks eller innen ½ år Definisjon av skadekonsekvens: B: Skade/mangel som truer Bæreevnen T: Skade/mangel som truer Trafikksikkerheten V: Skade/mangel som kan øke Vedlikeholdskostnadene M: Skade/mangel som kan påvirke miljø/estetikk Følgende inndeling av elementer er benyttet: ElementB4/C 1 - Fylling/Landkar Element C 2 - Pilar
Nordvikvågen kommunal 004 4-3 Element D 21 Element E 1 Element E 2 Element I 15 Element I31 Element I 32 Element I 33 Element I 34 - Hovedbjelke - Kaidekke (sekund. bæresystem) - Slitelag/fuktisolasjon - Frontbjelke - Kantlist - Fenderverk - Fortøyningsutstyr - Redningsutstyr Kun elementer der det er påvist skader eller mangler er medtatt i den følgende skadebeskrivelsen. Bilder som viser utvalgte detaljer er vist i rapportens vedlegg B, med henvisninger gitt i skadebeskrivelsen. SØREVÅGEN KOMMUNALE KAIER (K001 og K002) Skade Skadebeskrivelse Skadegrad Foto nr. B V T M (Vedl. B) ElementB4/C 1 - Fylling/Landkar C 1-1 Det er observert utvasking og erosjon under landkar av betong, samt bevegelse i stein 1 2 - - 1,2,3,4 enkelte steder. Foreløpig ikke alvorlig. C 1-2 Gjenstående forskaling bør fjernes for fullstendig tilkomst/inspeksjon. - 2 - - C1-3 Armeringskorrosjon 2 Element C 2 - Pilar C 2-1 Gjenstående forskaling bør fjernes for fullstendig tilkomst/inspeksjon. - 2 - - 5 C 2-2 Utvasking på betongpilarer, foreløpig ikke betydning for bæreevne. - 2 - - C 2-3 Betydelig korrosjon og groptæring i pilarer av jernbaneskinner, spesielt i topp ved innfestning. Det er ikke observert brudd i noen pilarer ved denne kaien. Disse skadene vil få betydning for bæreevne. 2 3 - - Element D 21 - Hovedbjelke/Frontbjelke D 21-1 Inntrengning av klorider. Enkelte steder har dette ført til avskalling og blottlagt armering. 1 2 - - Element E 1 - Kaidekke (sekund. bæresystem) E 1 1 Avskalling av betong og blottlagt armering 2 3 - - 6,7,8 E 1 2 Rustutslag. Mest fremtredende ved endene av DT-elementer mot landkar 2 3 - - Element E 2 - Slitelag/fuktisolasjon E 2-1 Slitelaget er preget av ujevnheter og hull, men foreløpig er tiltak ikke påkrevet. - 2 2-10,11 Element I31 - Kantlist I 31-1 Ingen skader eller mangler av betydning. - - - - 12,13 Element I 32 - Fenderverk
Nordvikvågen kommunal 004 4-4 SØREVÅGEN KOMMUNALE KAIER (K001 og K002) Skade Skadebeskrivelse Skadegrad Foto nr. B V T M (Vedl. B) I 32-1 Oppflisning på trefendring. - 1 1-14,15 Element I 33 - Fortøyningsutstyr I 33-1 Noe overflatekorrosjon - 1 - - Element I 34 - Redningsutstyr I 34-1 Stiger har kun mindre korrosjonsskader - 1 - - 4.3 Oppmålinger Det ble foretatt nødvendige plan og snittmål ved kaien. Hensikten var å få et godt grunnlag for inntegning av konstruksjonen for mengdeberegning og beskrivelse av tiltak.
Nordvikvågen kommunal 004 5-1 5 VURDERING AV SKADER OG FORSLAG TIL TILTAK På bakgrunn av visuelle registreringer og målinger presentert under kapittel 4, vurderes i dette kapitlet skadenes omfang, årsak og eventuelt behov for tiltak. 5.1 Generelt skadebilde Kaien er utbedret i flere etapper, og har ett uoversiktlig bæresystem. Det gjenstår flere eldre elementer blandet med nyere bygningsdeler. Landkaret er etablert som en plasstøpt betongdrager fundamentert på jernbaneskinner og delvis på løsmasser. Langs kaifronten er det bygget en betongdrager fundamentert via betongpilarer og ned til antatt fjell. Mellom landkaret og betongdrageren i front er det lagt betongelementer av type DT, supplert med felt av plasstøpte dekker. På elementene og i flere områder på de plasstøpte dekkene er det registrert store rustutslag, armeringskorrosjon og avskallinger. 5.2 Skadevurdering og tiltak for de enkelte elementene 5.2.1 B4/C1 Fylling/Landkar Beskrivelse Tilstand Tiltak Landkar har til oppgave både å stabilisere bakenforliggende fyllmasser, beskytte fylling og fungere som opplegg for kaioverbygging. Landkar av betong fundamentert på løsmasser og på vertikale jernbaneskinner av stål. Landkarene fremstår uten større skader med umiddelbar betydning for bæreevnen, og ser ut til å være stabile. Betongdelene er generelt preget av rustutslag og avskallinger, men har ikke større skader eller mangler som påvirker bæreevne betydelig. Jernbaneskinnene er betydelig korroderte, spesielt i toppen i innstøpningssonen mot betong. Skadene i betongdeler av landkaret bør holdes under oppsikt ved rutinemessig inspeksjon for videre utvikling. I forbindelse med eventuelle tiltak på øvrige deler av kaien må det vurderes å støpe nye landkarvegger.
Nordvikvågen kommunal 004 5-2 5.2.2 C2 - Pilar Beskrivelse Tilstand Tiltak Pilarer fungerer sammen med landkar som opplegg for overliggende hovedbjelker og kaidekke. Det er benyttet en kombinasjon av jernbaneskinner av betong og betongpilarer. Betongpilarene er benyttet som understøttelse av hovedbjelker på kaiens front. Jernbaneskinner er benyttet som understøttelse av landkarvegger på kaien indre deler, samt i enkelte områder andre plasser. På pilarene ved kaifronten, er det observert en del utvasking av i skvalpesonen og generelt grove tilslag og steinreir i betongpilarer, men har ingen skader med umiddelbar betydning for bæreevnen. Pilarene av jernbaneskinner er kraftig preget av korrosjon, og påbegynt tverrsnittsreduksjon, særlig i innstøpningssoner mot overliggende betong.det er ikke observert brudd eller deformasjoner i noen av pilarene som følge av skadene, slik at kaien, tross skadene, foreløpig fremstår som stabil. Ingen tiltak umiddelbart påkrevd, men deler av kai som er fundamentert på jernbaneskinner av stål har begrenset gjenstående levetid, og det bør planlegges for bygging av ny kai i dette området innen 5-15 år. 5.2.3 D 21 Hovedbjelke/Frontbjelke Beskrivelse Tilstand Hovedbjelker utgjør sammen med kaidekke kaiens hovedbæresystem og har til hensikt å understøtte overliggende konstruksjoners egenlast samt brukslaster som påføres slitelag. Ved kaifronten er det anlagt langsgående bjelker av betong opplagt på betongpilarer. Bjelkene er preget av grovt tilslag og steinreir fra støping og enkelte punktavskallinger, men har isolert sett ingen skader med betydning for bæreevnen. Foreløpig ingen tiltak. I forbindelse med eventuelle tiltak på øvrige deler av kaien må det støpes nye Tiltak hovedbjelker. 5.2.4 E 1 Kaidekke Beskrivelse Kaiudekke fungerer som sekundært bæresystem og fordeler laster som påføres kaien til underliggende elementer. Kaidekket består av prefabrikkerte betongdekker av typen DT (dobbelt T), montert på underliggende hovedbjelker av betong. Det er i enkelt områder av kaien etablert plasstøpte dekker av betong. Det gjelder i begge ender av kaiområdet.
Nordvikvågen kommunal 004 5-3 DT-elementene er preget av rustutslag, avskallinger og armeringskorrosjon. Spesielt gjelder dette ved Tilstand Tiltak indre opplegg mot landkaret. Her har sjøsprøyt fra bølger belastet betongoverflatene og medført kloridinntregning og som følge av dette skader på armering og betong. DT-elementene har som regel for liten armeringsoverdekning og er ikke tilpasset dette miljøet. DT-elementene er forspente betongbjelker bygd opp med en kombinasjon av spenntau og slakkarmert kamstål. Grunnet store spennkrefter i spenntauet er det ikke mulig å pigge/meisle uten stor risiko for den utførende. Dette betyr at elementene ikke kan utbedres på en forsvarlig måte, og det anbefales derfor at kaien holdes under årlig oppsikt, og at det bør planlegges å anlegge nytt kaidekke når skadene på elementene er så store at bæreevnen er betydelig svekket. Det antas at kaidekke bør skiftes ut innen 5-15 år. 5.2.5 E 2 Slitelag Beskrivelse Tilstand Slitelaget skal hindre slitasje på underliggende bærende elementer, og fordele laster fra trafikk og ferdsel på konstruksjonen til øvrige bærende elementer. Slitelaget over kaiene består av betong. Slitelag av betong generelt i ok stand, en del ujevnheter og punktskader men ikke av større betydning foreløpig. Ingen tiltak påkrevd foreløpig. Slitelaget blir påvirket av tiltak ved utskifting av DT-elementer. Nytt Tiltak slitelag anbefales derfor utskiftet innen 5-15år. 5.2.6 Annet kaiutstyr Kaier er ofte utstyrt med spesielt utstyr for ivaretakelse av trafikksikkerhet for publikum. Dette er utstyr som fenderverk, kantlister, redningsbøyer og stiger. Kaien har kantlist av tre boltet til Beskrivelse betongdekke, samt diverse pullerter av stål. På kaien består fenderverket av vertikalt trepanel montert på frontvegg av betong. Vannavrenning fra dekket besørges gjennom utsparringer i betongdekke. Det er anlagt to redningsstiger av stål på kaifronten.
Nordvikvågen kommunal 004 5-4 Tilstand Pullerter har noe overflatekorrosjon, men stort sett ingen skader med betydning utover det estetiske. Fenderverk har ingen skader av større betydning. Redningstigene er har ingen skader eller mangler av betydning. Ingen tiltak. Tiltak
Nordvikvågen kommunal 004 I 6 MENGDER OG KOSTNADER 6.1 Mengde og kostnadskalkyle Estimerte kostnader og mengder er summert opp i dette kapitlet. ELEMENT BESKRIVELSE ENHET MENGDE ENHETSP PRIS PLAN MERKNAD LANDKAR Ingen tiltak foreløpig/ avventer RS 0 0 kr 0 5-15 år - rehabilitering PILARER Ny betongkai på peler til fjell m2 550 22000 kr 12 100 000 5-15 år Hold under oppsikt til tiltak er utført BJELKER Ingen tiltak foreløpig/ avventer RS 0 15 000 kr 0 0-3 år - rehabilitering KAIDEKKE Ingen tiltak foreløpig/ avventer Liter 0 250 kr 0 5-15 år - rehabilitering SLITETLAG Ingen tiltak foreløpig/ avventer m 2 0 500 Kr 0 5-15 år - rehabilitering FENDERV./ Ingen tiltak foreløpig/ avventer m 0 15000 kr 0 5-15 år - KANTLIST rehabilitering REDNING 2 livbøyer monteres nær kaien Stk. 2 5000 kr 10 000 0-3 år Plasseres med <50 m avstand Anbefalt vedlikehold eks. mva. kr 10 000 0-3 år Innen 3 år Uspesifisert/reserve/prosjektadm. 10 % kr 1000 Rigg og drift 25 % kr 2500 Sum entreprisekostnad eks. mva. kr 13 500 Sum entreprisekostnad Inkl. mva. 25 % ~ kr 16 875 0-3 år Budsjett NY KAI Sum ny kai, 550 m 2 (Entreprisekost inkl. mva) kr 12 100 000 5-15 år
Nordvikvågen kommunal 004 I VEDLEGG A FOTODOKUMENTASJON Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Landkar... II Bilde 2: Landkar... II Bilde 3: Landkar... III Bilde 4: Landkar... III Bilde 5: Pilarer... IV Bilde 6: Kaidekke plasstøpt (område mellom elementkai og ferjekai)... IV Bilde 7: Kaidekke DT-elementer... V Bilde 8: Kaidekke DT-elementer (sett mot ferjekai)... V Bilde 9: Slitelag... VI Bilde 10: Slitelag... VI Bilde 11: Slitelag... VII Bilde 12: Kantlist... VII Bilde 13: Kantlist og puller... VIII Bilde 14: Fenderverk og stiger... VIII Bilde 15: Fenderverk/puller/kantlist... IX Bilde 16: Oversikt/ssituasjonsplan... IX Bilde 17: Oversikt/flyfoto... X
Nordvikvågen kommunal 004 II Bilde 1: Landkar Bilde 2: Landkar
Nordvikvågen kommunal 004 III Bilde 3: Landkar Bilde 4: Landkar
Nordvikvågen kommunal 004 IV Bilde 5: Pilarer Bilde 6: Kaidekke plasstøpt (område mellom elementkai og ferjekai)
Nordvikvågen kommunal 004 V Bilde 7: Kaidekke DT-elementer Bilde 8: Kaidekke DT-elementer (sett mot ferjekai)
Nordvikvågen kommunal 004 VI Bilde 9: Slitelag Bilde 10: Slitelag
Nordvikvågen kommunal 004 VII Bilde 11: Slitelag Bilde 12: Kantlist
Nordvikvågen kommunal 004 VIII Bilde 13: Kantlist og puller Bilde 14: Fenderverk og stiger
Nordvikvågen kommunal 004 IX Bilde 15: Fenderverk/puller/kantlist Bilde 16: Oversikt/ssituasjonsplan
Nordvikvågen kommunal 004 X Bilde 17: Oversikt/flyfoto