Evaluering av opplæring for barneansvarlige

Prosjektrapport nr. 11/2010 Evaluering av opplæring for barneansvarlige Hanne Cecilie Jensen Nina Jentoft Ingunn Kvamme Ann Christin Eklund Nilsen

Tittel Forfattere Evaluering av opplæring for barneansvarlige Hanne Cecilie Jensen, Nina Jentoft, Ingunn Kvamme og Ann Christin Eklund Nilsen Rapport Prosjektrapport nr. 11/2010 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai Hansen Trykkeri, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Forord Dette er leveransen på en evaluering av BarnsBeste prosjekt om utvikling av et opplæringsprogram for barneansvarlig helsepersonell. Evalueringen er finansiert av BarnsBeste Kompetansenettverk for barn som pårørende ved Sørlandet sykehus HF. Prosjektteamet har bestått av Hanne Cecilie Jensen, Ann Christin Nilsen og Ingunn Kvamme, alle forskere ved Agderforskning. Nina Jentoft har ved utarbeidelse av rapporten og ved prosjektets innspurt vært prosjektleder på vegne av Hanne Cecilie Jensen. Oppdraget med evalueringen kom i gang på bakgrunn av en henvendelse som prosjektleder Eivind Thorsen ved BarnsBeste gjorde til Agderforskning høsten 2009. Oppdragsgivers behov krevde en dialogpartner og bistand inn mot utvikling av spørreskjema, kvalitetssikring og analyse av data. I tillegg til dette skulle Agderforskning skrive en evalueringsrapport av opplæringsprogrammet som også kan gi råd i BarnsBestes videre arbeid. BarnsBeste er i ferd med å utvikle nettbaserte ressurser for ivaretakelsen av barn som pårørende i tråd med lovbestemmelsen. Målgruppa vil være helsepersonell, barneansvarlige, samt ledere og koordinatorer i helseforetak og kommuner. Det vil som følge av dette være et formål i denne evalueringen også å drøfte funn fra det kompetansehevende arbeidet høsten 2009 og våren 2010 som kan være med å angi retningen på BarnsBestes arbeid videre i 2011. Opplæringsprogrammet var rettet mot barneansvarlig helsepersonell ved syv ulike helseforetak, samt deres enhetsledere. Bakgrunnen for opplæringsprogrammet var den lovendring som trådte i kraft 1. januar 2010. Spesialisthelsetjenesteloven sier at spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell i nødvendig utstrekning. Vi ønsker å rette en stor takk til BarnsBeste for oppdraget og en fruktbar dialog underveis. Til sist vil vi takke alle deltakerne på kursdagene høsten 2009 og våren 2010 som stilte velvillig opp og svarte på spørreskjemaene som ble delt ut. Desember 2010 Nina Jentoft

Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 SAMMENDRAG... 6 1 INNLEDNING... 1 1.1 Om prosjektet... 1 1.2 Hva er barneansvarlig helsepersonell?... 2 1.3 Om opplæringen... 3 1.4 Om voksenpedagogikk og læring i organisasjoner... 4 2 PROBLEMSTILLING OG METODE... 6 2.1 Problemstilling for evalueringen... 6 2.2 Spørreskjemaundersøkelse... 6 3 HVA FORTELLER DATAENE OSS?... 9 3.1 Trekk ved utvalget... 9 3.2 Tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen... 9 3.3 Opplæringens relevans for målgruppen... 10 3.4 Opplæringens læringsverdi... 11 3.5 Deltakerens rolle og praksis... 14 3.6 Arbeidsplassens rolle... 15 3.7 Oppsummering av dataanalysen så langt... 16 4 HVA FORTELLER INFORMANTENE?... 18 4.1 Analyse av de åpne spørsmålene på første samling... 18 4.2 Analyse av de åpne spørsmålene på andre samling... 23 4.3 Oppsummering av de åpne spørsmålene... 28 5 DRØFTENDE OPPSUMMERING... 30 LITTERATUR... 34 FOU INFORMASJON... 35

Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en evaluering av BarnsBestes prosjekt om utvikling av et opplæringsprogram for barneansvarlig helsepersonell. Bakgrunnen for at opplæringsprogrammet ble iverksatt er en lovendring i Helsepersonelloven ( 10 og 25) og Spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7) som trådte i kraft ved årsskiftet 2009/2010. Endringen i Helsepersonelloven sier at helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige barn som er pårørende. Endringen i Spesialisthelsetjenesteloven sier at spesialisthelse tjenesten skal ha barneansvarlig personell i nødvendig utstrekning. Den overordnede målsettingen med opplæringen har vært å øke deltakernes kompetanse om det å være barneansvarlig, og å styrke dem i deres rolle som barneansvarlig. Opplæringen er gjennomført ved syv ulike helseforetak i form av to samlinger à to dager, med noen måneders mellomrom. Deltakerne på opplæringen har hovedsakelig vært barneansvarlige ved de ulike foretakene, men det var også deltakere fra kommunal helsetjeneste samt enhetsledere. På dag en av samlingens fire dager deltok også en del enhetsledere. Den overordnede problemstillingen for evalueringen har vært å undersøke i hvilken grad de målene som er satt for opplæringen har blitt innfridd. Som en del av dette belyser evalueringen deltakernes vurdering av egen kunnskapsutvikling på ulike felt (blant annet samtaler med barn og foreldre, samarbeid med andre instanser), deltakernes vurdering av opplæringens relevans, og i hvilken grad praksisen, på individ- og organisasjonsnivå, endres mellom disse på de to samlingene. Evalueringen er basert på kvantitativ metode, i form av en spørreundersøkelse i to runder; første gang etter første opplæringsrunde, høsten 2009, og andre gang etter opplæringens andre runde, våren 2010. Analysen av spørreskjemaene er foretatt i form av frekvenskjøringer, signifikanstesting og korrelasjonsmålinger. Spørreskjemaet inkluderer to åpne spørsmål, som har blitt analysert mer kvalitativt. Gjennomgangen av datamaterialet viser at deltakerne har opplevd at opplæringen har hatt en læringsverdi, særlig med tanke på kunnskap om det å gjennomføre samtaler med barn og foreldre, enten sammen eller hver for seg, og samarbeid med andre instanser. Det store flertallet oppgir videre at kurset har bidratt til å gjøre dem tryggere i sitt arbeid med barn som pårørende. Dette antyder at målsetningene med kurset langt på vei er innfridd. Svarene på spørreskjemaet antyder imidlertid at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i selve praksisen mellom de to opplæringsrundene. Dette kan 6

tyde på at selv om opplæringen oppleves å ha hatt en læringsverdi har ikke dette gitt umiddelbare følger for den praksis som utøves. Korrelasjonsmålinger viser at organisatoriske forhold synes å ha større betydning for praksisutøvelsen enn den enkelte deltakers opplevelse av å ha blitt tryggere i rollen som barneansvarlig. Funnene indikerer at for at organisasjoner skal endres, i denne sammenheng i retning av å ha et økt fokus på barn som pårørende, er det viktig at opplæring på individnivå følges av at det legges til rette for endringer i praksis på organisasjonsnivå. Et gjennomgående funn både i det kvantitative og kvalitative datamaterialet er at deltakerne har blitt mer bevisste på hva det innebærer å være barneansvarlig og hvilken betydning det har å sette fokus på barn som pårørende. Vi antar at en slik økt bevissthet og refleksivitet vil ha en påvirkning på praksis på lengre sikt. Dette underbygges av korrelasjonsmålinger på deler av det kvantitative materialet. Sett i lys av dette er det grunn til å tro at opplæringen på sikt vil ha en innvirkning på den praksis som skjer i organisasjonene i forhold til oppfølgingen av barn som pårørende. 7

1 Innledning 1.1 Om prosjektet BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Med barn som pårørende menes i denne sammenheng barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og/eller alvorlig somatisk syke/skadde foreldre. Helse- og omsorgsdepartementet opprettet kompetansenettverket på bakgrunn av behovet for et mer systematisk arbeid med barn som pårørende. Hovedfokus i nettverkets mandat er å samle inn, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende i Norge og andre land. Sørlandet Sykehus HF leder og koordinerer nettverket. Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en evaluering av BarnsBestes prosjekt om utvikling av et opplæringsprogram for barneansvarlig helsepersonell. Bakgrunnen for at prosjektet ble iverksatt er en lovendring i Helsepersonelloven ( 10 og 25) og Spesialisthelsetjenesteloven ( 3-7) som trådte i kraft ved årsskiftet 2009/2010. Endringen i Helsepersonelloven sier at helsepersonell har plikt til å ivareta mindreårige barn som er pårørende. Å ivareta innebærer blant annet å sørge for informasjon og nødvendig oppfølging av barn av pasienter som er psykisk syke, rusavhengige eller har somatisk sykdom eller skade. Endringen i Spesialisthelsetjenesteloven sier at spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell i nødvendig utstrekning. På bakgrunn av disse lovendringene, har BarnsBeste tatt initiativ til å utvikle opplæringsressurser på nasjonalt plan for barneansvarlig personell. Arbeidet med prosjektet begynte allerede i 2008, da det forelå forslag til endringer i helsepersonelloven med videre. Arbeidet startet opp med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Barnsbeste og Voksne for barn. Arbeidsgruppen har også hentet informasjon og innspill fra ressursgrupper ved ulike helseforetak som har arbeidet med barneansvarlig personell. Opplæringen er gjennomført ved syv ulike helseforetak (piloter) i form av to samlinger à to dager. Flere av disse helseforetakene har bidratt med ressursgruppene som er nevnt ovenfor. På bakgrunn av beskrivelser av opplæringen, samt møter med prosjektleder, utarbeidet vi et forslag til evaluering som denne rapporten er basert på. Oppdraget omhandlet å lage en evaluering med elementer av både kurs- og effektevaluering. På bakgrunn av erfaringer i prosjektet har BarnsBeste gått 1

bort fra utgangspunktet om et opplæringsprogram basert på undervisningsdager. I stedet er de nå i ferd med å utvikle nettbaserte ressurser. Dermed har forutsetningene for selve opplæringen blitt endret, og vår evaluering er derfor endret i tråd med dette. Evalueringen ble gjennomført i form av et spørreskjema som ble utfylt etter hver av samlingene. Analysen av evalueringen og utarbeidelsen av rapporten ble gjennomført høsten 2010. 1.2 Hva er barneansvarlig helsepersonell? Lovendringen som ble innført ved årsskiftet 2009/2010 (spesialisthelsetjenesteloven 3-7a) innebærer at det skal oppnevnes barneansvarlig helsepersonell ved alle helseforetak. Selve lovteksten lyder slik: Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Kommunehelsetjenesten er ikke pålagt å ha barneansvarlig personell, men den samme plikten til å ivareta barn som pårørende gjelder likevel i tilsvarende utstrekning som for spesialisthelsetjenesten (etter helsepersonelloven 10a). Formålet med lovendringen er å styrke den rettslige stillingen til barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. (Helsedirektoratet 2010:17) I praksis dreier det seg om å planlegge og å legge til rette for en mer systematisk og forpliktende tilnærming til barnet, hvori kjernefunksjonen til det barneansvarlige personellet at det skal sette arbeidet i system, holde helsepersonellet oppdatert og fremme barnas interesser (ibid:17). Barneansvarlige er helsepersonell som har som en del av sin jobb å legge til rette for å ivareta barn som pårørende. Det er arbeidsgivers ansvar å finne frem til de rette personene slik at ansvaret og oppgavene som er lagt til stillingene utføres på en forsvarlig måte. Det stilles ikke spesifikke kvalifikasjonskrav til rollen. I rundskrivet listes følgende kunnskap opp som sentral for barneansvarlige (ibid:17-18): lovverket relatert til barn, barnevern, taushetsplikt o.a. hvordan man utvikler prosedyrer og retningslinjer 2

hvordan førstelinjetjenesten er organisert og hvordan man utvikler og ivaretar samarbeidsrutiner normale faser i barns utvikling hvordan informasjonen må tilpasses ulike utviklingstrinn hva som kan særprege de ulike sykdomstilstandene og hvilke konsekvenser dette kan få for barnet hvordan pasientens problemer kan prege hele familielivet og de konsekvenser det kan få for barnet hvordan omsorgspersoner som ikke er pasienter, forholder seg når nære familiemedlemmer trenger behandling Det er virksomheten (eksempelvis helseforetaket eller kommunehelsetjenesten) sitt ansvar å sørge for at barneansvarlig helsepersonell får nødvendig kompetanse. Videre er det ledelsens ansvar å sørge for at institusjonen utarbeider og implementerer retningslinjer og prosedyrer for hvordan man skal organisere arbeidet med barn som pårørende. 1.3 Om opplæringen Målgruppen for opplæringen har vært barneansvarlig helsepersonell ved de ulike helseforetakene. På første dag av samlingen deltok også en del enhetsledere. I tillegg deltok representanter fra kommunale helsetjenester samt enhetsledere (på deler av opplæringen). Til sammen på alle helseforetakene var 459 personer påmeldt til første samling, mens 513 var påmeldt til andre samling. Den overordnede målsetningen med kurset er å øke deltakernes kompetanse om det å være barneansvarlig, og å styrke dem i deres rolle som barneansvarlig. Opplæringen ble, som nevnt, gjennomført i form av to samlinger, hver over to dager (til sammen fire opplæringsdager), på syv helseforetak. Opplæringsdagene på første samling (dag en og to) var like på alle helseforetakene, mens det ble gjort noen endringer i opplæringen på andre samling. Endringen skyldes tilbakemeldinger som ble gitt av deltakere etter de første rundene av andre samling. Det tematiske innholdet på kurset har hovedsakelig vært: - Hva er barneansvarlig helsepersonell? (lovverket, oppgaver/ansvar) - Samtaleveiledning for samtaler med barn, foreldre og familie 3

- Foreldres omsorgsevne ved sykdom og avhengighet - Behovet for samarbeid og kunnskap om gode hjelpere Selve opplæringen er gjennomført i form av forelesninger med ulike forelesere, ulike gruppearbeid, deltakeroppgave, og film. Opplæringen har blitt godkjent av Fagforbundet og Sykepleierforbundet, og deltakere som fullfører hele opplæringen får utstedt et kursbevis. 1.4 Om voksenpedagogikk og læring i organisasjoner Opplæringen i regi av BarnsBeste kan betraktes som et tiltak som har til hensikt å bedre praksisen knyttet til et bestemt område innenfor noen organisasjoner, nærmere bestemt å bedre/videreutvikle det barnefaglige arbeidet i helseforetakene og kommunalt helsearbeid. Vi vil kort redegjøre for noen perspektiver knyttet til voksenpedagogikk og organisasjonslæring, som er av relevans for å forstå voksnes læring i organisasjoner. I følge Knowles et al (2005) skiller voksnes læring seg vesentlig fra barns læring. Voksne er mer selvstyrte enn barn, de har flere erfaringer som legger grunnlag for kunnskapservervelsen, de er mer orientert mot sine sosiale roller, de søker mer aktuell og anvendbar kunnskap, og de er mer motivert for læring ut fra indre faktorer. Den voksnes erfaringer er med andre ord av stor betydning som utgangspunkt for læring. Koplingen mellom teori og praksis er dermed vesentlig for voksnes læring. Læringen skjer ofte i form av refleksjon over praksis i praksis (Caffarella og Merriam 1999). Det å bygge på erfaringer er også sentralt innenfor organisasjonslæring. I følge Blåka og Filestad (2007) skiller organisasjonslæring seg fra den læringen som foregår i utdanningsinstitusjonene ved at det i større grad fokuseres på anvendelse av den teoretiske kunnskapen og utvikling av erfaringsbasert (ofte taus) kunnskap gjennom praksis. Det at det finnes et praksisfellesskap der det etableres sosiale relasjoner, felles kunnskap og praksis, er en viktig forutsetning for at det skjer læring i organisasjonen. Ofte vil læring i organisasjoner foregå uformelt, i situasjoner som ikke er definert som læringssituasjoner. I tillegg skjer læring formelt, i form av opplæringer lik den som er gjenstand for evaluering i denne rapporten. Læringen kan både komme til uttrykk gjennom endringer i handlingene, og gjennom endringer i forutsetningene for handlingene, dvs det kunnskapssyn og de verdier som ligger til grunn for handlingene (Argyris 2000). Selve begrepet organisasjonslæring har imidlertid blitt problematisert ettersom det kan overskygge det 4

faktum at det er personer i organisasjonen som lærer. Organisasjonen lærer først når personers nye kompetanse fører til nye handlinger og nye holdninger. Hvordan læringen foregår påvirkes også av trekk ved organisasjonen, som struktur, kultur og maktforhold (Jacobsen og Thorsvik 1997). Erfaringer fra andre evalueringer av opplæringstilbud viser at opplevelsen av relevans er noe som betones sterkt av deltakerne (Vangstad 2010; Jensen og Nilsen 2009). Dette er i tråd med teoriene om organisasjonslæring og voksnes læring. Erfaringene fra disse evalueringene peker også på utfordringene knyttet til å omsette læringen fra opplæringen til praksis slik at det bidrar til varige endringer i yrkesutøvelsen og organisasjonene. I analysen av evalueringen av opplæringen i regi av BarnsBeste vil dette være et tema vi berører. 5

2 Problemstilling og metode 2.1 Problemstilling for evalueringen Den overordnede problemstillingen for evalueringen kan formuleres slik: I hvilken grad har de målene som er satt for opplærlingen blitt innfridd? Herunder er det relevant å se på deltakernes vurdering av egen kunnskapsutvikling på ulike felt (bl.a. samtaler med barn og foreldre, samarbeid med andre instanser), i hvilken grad kurset vurderes som relevant for deltakerne, og i hvilken grad praksisen, på individ- og organisasjonsnivå, endres mellom de på de to samlingene. 2.2 Spørreskjemaundersøkelse Denne leveransen er en evaluering av opplæringskurset og dets innhold, med fokus på å evaluere om målene for opplæringen er nådd. I det opprinnelige opplegget til evaluering som ble utformet tidlig på høsten 2009 lå det inne elementer av både en kursevaluering og en effektevaluering i form av en spørreskjemaundersøkelse i flere runder. Etter planen skulle man ett år etter første opplæringsrunde distribuere et eget spørreskjema, med tilsvarende effektevaluerings-spørsmål som etter første opplæringsrunde, til kursdeltakerne. Dette gikk man siden vekk fra. I videreføringen av prosjektet ble det bestemt at man skal utvikle nettbaserte ressurser, der ulike e-læringsverktøy inngår. Som følge av denne endringen nedtonet BarnsBeste behovet for en effektevaluering av opplæringsprogrammet i den form som var planlagt. Det er vanskelig å måle effekt av kursopplæring direkte, men det er tatt med spørsmål som berører temaet indirekte ved blant annet å stille åpne spørsmål om hva som oppleves som mest nyttig/relevant i opplæringen og om dette er mulig å omsette i praksis på arbeidsplassen. I spørreskjemaet er det blant annet lagt inn to åpne spørsmål, hvor det ene handler om hva det nyttigste ved opplæringen har vært og hvor det andre åpne spørsmålet ber om deltakernes forslag til forbedring av opplæringen. Evalueringen er gjennomført i form av en spørreundersøkelse i to runder; første gang etter første opplæringsrunde, kursdag 1 og 2 høsten 2009, og 6

andre gang etter opplæringens andre runde, kursdag 3 og 4 våren 2010. Spørsmålene er formulert i form av påstander som informantene bes ta stilling til. Første halvdel av skjemaet har svaralternativer i form av en likertskala fra helt uenig til helt enig, mens siste halvdel av skjema har fire svaralternativer, fra ikke i det hele tatt til i svært stor grad. Spørsmålene som ble stilt får en nærmere presentasjon i kapittel 3: Hva forteller dataene oss? Spørreskjemaene tilhørende første opplæringsrunde var likt for alle deltakerne. Spørreskjemaet for deltakerne i andre opplæringsrunde var i all hovedsak lik det fra første opplæringsrunde, men med noen endringer. I tillegg opererte man i andre opplæringsrunde med to versjoner av spørreskjemaet. Dette skyldes at det oppsto behov for å gjøre noen endringer i kursopplegget, basert på tilbakemeldinger fra deltakerne. Første versjon av kursopplegget for andre samling ble gjennomført ved fire av helseforetakene, mens tre av helseforetakene fikk gjennomført en revidert versjon. Endringene er fanget opp i evalueringsspørsmålene. Skjemaene ble distribuert til deltakerne etter fullført undervisning, samlet inn og punchet i SPSS av BarnsBeste. Agderforskning har bistått prosessen, kvalitetssikret og analysert dataene fra henholdsvis første og andre opplæringsrunde. På bakgrunn av foreløpige analyser av første opplæringsrunde har BarnsBeste og Agderforskning også samtalet om programmets innhold for den videre opplæringen. De tre spørreskjemaene utgjør hoveddelen av de data som vil ligger til grunn for denne evalueringen. 2.2.1 Utvalget Informantene i begge rundene av spørreundersøkelsen er deltakere på opplæringen. Utvalget i undersøkelsen består med andre ord av personer som har deltatt på opplæringen i regi av BarnsBeste. Deltakerne kommer fra syv ulike helseforetak. Deltakere fra de samme helseforetakene deltok i begge rundene. I all hovedsak var det de samme deltakerne som deltok i begge runder, gitt at deltakerne får kursbevis for å ha deltatt på hele opplæringen, men det tas høyde for at det kan være en viss variasjon. Ved fem av helseforetakene er andelen informanter stabil (+/- to), mens det var større variasjon ved to av foretakene (SSHF og Stavanger). Ved det ene helseforetaket økte andelen informanter fra 55 til 73 mellom første og 7

andre runde, mens andelen ved det andre helseforetaket ble redusert fra 80 til 53. I første opplæringsrunde har 311 personer svart på spørreskjemaet, mens i andre opplæringsrunde er antallet 302. Samlet sett har 613 personer svart på spørreundersøkelsen. Fra de lokale arrangørene har vi fått deltakerlistene. Basert på disse ser vi at 459 var påmeldte til første opplæringsrunde og at 513 var påmeldte til andre opplæringsrunde. Under forutsetning av at alle som er påmeldte stiller opp på kursdagene, kan vi anslå svarprosenten til å være henholdsvis 68 prosent og 59 prosent. Vi vet imidlertid at mange ansatte hadde problemer med å være borte fra sitt arbeid for to fulle dager. Sannsynligvis har ikke alle påmeldte møtt og vi kan anta at frafallet er langt lavere enn det disse tallene indikerer. 8

3 Hva forteller dataene oss? I denne delen av rapporten vil vi redegjøre for det som kommer frem gjennom de to rundene med spørreundersøkelse. 3.1 Trekk ved utvalget Ved begge kursrundene var det en tydelig overvekt av kvinner som deltok. Andelen menn er på mindre enn 10 %. En viss andel (6 %) har latt være å oppgi kjønn. Aldersmessig er deltakerne jevnt spredt, men med en overvekt av deltakere i de eldre alderskategoriene. Den største andelen som har svart befinner seg i alderskategorien over 50 år (34 %). Kun et fåtall (35) er under 30 år. Over halvparten av deltakerne arbeider innen psykiatri. Nesten en tredjedel arbeider innen somatikk, mens om lag 10 % arbeider innen rusbehandling. En liten andel har oppgitt annet eller har latt være å svare. Samlet sett er det en overvekt av kvinner, personer i de eldre alderskategoriene, og personer ansatt innenfor psykiatri i utvalget. 3.2 Tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen Spørreskjemaene inneholder noen spørsmål knyttet til hvordan kurset ble gjennomført. Spørsmålene er imidlertid litt ulike i de to rundene. Vi tar først for oss de spørsmålene som var identiske i begge rundene. For påstanden Innholdet kurset ble formidlet på en forståelig måte, svarer nesten alle at de er helt enig (72 %) eller ganske enig (25 %), begge samlingene sett undre ett. Den samme tendensen finner vi for påstanden Kurset har formidlet temaet, barn som pårørende, på en respektfull måte. For begge samlingene sett under ett oppgir 84 % at de er helt enig, mens 14 % oppgir at de er ganske enig. Endringen mellom de to rundene spørreundersøkelsen ble gjennomført viser at for begge påstandene har andelen som svarer helt enig sunket, mens andelen som svarer ganske enig har økt. Signifikanstesting viser at det er 10 % sannsynlighet for at endringene mellom de to rundene er tilfeldig. Deltakerne på runde en ble bedt om å ta stilling til påstanden Jeg fikk informasjon om kurset før det startet. Dette spørsmålet ble ikke stilt i runde 9

to, trolig fordi deltakerne hovedsakelig var de samme i begge runder. På påstanden svarte 54 % at de er helt enig, mens 29 % svarer ganske enig. Svarene viser med andre ord at de fleste fikk informasjon om kurset i forkant. Deltakerne i kursets runde to ble bedt om å ta stilling til påstanden Bruken av deltakeroppgaver, første og andre samling, har gjort kurset mer relevant. Samlet sett sier 27 % av informantene seg helt enig i dette, 40 % sier seg ganske enig og 18 % svarer at de verken er enig eller uenig. Hele 12 % har imidlertid unnlatt å svare på spørsmålet. Det kan tenkes at meningsinnholdet i begrepet deltakeroppgaver var uklart, og at enkelte derfor ikke besvarte dette spørsmålet. Alternativt kan det hende at deltakere som ikke deltok på kursrunde en hadde liten erfaring med og kjennskap til disse oppgavene. De svarene som foreligger antyder hovedsakelig gode erfaringer med oppgavene. Samlet sett tyder svarene på at formidlingsformen på kurset fungerte godt, og at de fleste fikk informasjon om kurset i forkant av at det ble gjennomført. Erfaringene med deltakeroppgavene varierte. 3.3 Opplæringens relevans for målgruppen Hva angår relevans inneholder spørreskjemaet både spørsmål av prinsipiell karakter og spørsmål knyttet til opplevelsen av anvendelighet. Vi begynner med det mest generelle. Oppslutningen om påstanden Det er viktig at barneansvarlig helsepersonell gjennomfører et kurs som dette viser at kurset anses som viktig. Hele 88 % sier seg helt enig i påstanden, og 9 % er ganske enig. Utviklingen fra første til andre runde viser en ørliten endring i retning svakere oppslutning. Tendensen er imidlertid den samme i begge kursrundene. Denne endringen er signifikant. 1 En betydelig andel (72 %) oppgir at de er helt enig i påstanden Kurset har gitt nyttig kunnskap om barn som pårørende. En andel på 24 % oppgir at de er ganske enig. Som over er det en liten endring i retning svakere oppslutning. Endringen er signifikant. 1 Når endringen beskrives som signifikant er det mindre enn 5 % sannsynlighet for at det skyldes tilfeldigheter, dersom ikke annet er oppgitt. 10

Svarene på påstanden Kurset var relevant for mitt arbeid med barn som pårørende viser at 62 % er helt enig, mens 30 % er ganske enig. Igjen ser vi en liten dreining mot svakere oppslutning fra runde en til to, og denne endringen er signifikant. Andelen som oppgir at de er helt enig eller ganske enig i påstanden Kursets innhold kan overføres til min praktiske hverdag er tilnærmet lik, på drøyt 40 %. Som over er det en dreining i retning svakere oppslutning. Mens mer enn halvparten sa seg helt enig i runde en er oppslutningen på drøyt 35 % i runde to. Endringen er signifikant. Svarene på påstanden Jeg kommer til å bruke noe fra kurset i mitt arbeid antyder at kurset fremstår som anvendelig for det brede flertall av deltakerne. Mer enn 95 % sier seg helt eller ganske enig i dette, de to rundene sett under ett. Denne endringen er imidlertid ikke signifikant. Samlet sett viser svarene at kurset i all hovedsak oppleves som relevant for informantene. Det er imidlertid verdt å merke seg tendensen til at kurset fremstår som mindre relevant for informantene i runde to enn for informantene i runde en. 3.4 Opplæringens læringsverdi Begrepet læringsverdi brukes her om informantenes oppgitte opplevelse av læring knyttet til de forholdene som blir tatt opp i spørreskjemaet. Påstandene knyttet til kursets læringsverdi ble en del endret fra runde en til runde to. Svarene på de to rundene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Det lar seg derfor heller ikke gjøre å signifikansteste endringen. Vi vil derfor ta for oss spørsmålene fra runde en og to hver for seg, for deretter å kommentere dem samlet. Vi begynner med svarene på spørreskjemaet i runde en, hvor N = 311. For påstanden Kurset har gitt meg en god forståelse av hva barneansvarliges arbeid går ut på svarer over 60 % at de er helt enig, mens en tredjedel svarer at de er ganske enig. For påstanden Kurset har gitt meg tilstrekkelig kunnskap om lovverket som omhandler barneansvarlige sier halvparten seg ganske enig og 40 % sier seg helt enig. For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å gjennomføre samtaler med foreldre om barns situasjon som pårørende sier drøyt halvparten seg 11

ganske enig, mens en tredjedel sier seg helt enig. Om lag 10 % er verken enig eller uenig. For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å gjennomføre samtaler med foreldre og barn sammen om deres situasjon sier halvparten seg ganske enig, 30 % sier seg helt enig og 18 % er verken enig eller uenig. For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å gjennomføre samtaler med barn om deres situasjon som pårørende sier drøyt halvparten seg ganske enig, 31 % sier seg helt enig og 14 % er verken enig eller uenig. Svarene på spørsmål om kursets læringsinnhold viser at kurset har hatt en læringsverdi med tanke på det å gjennomføre samler med foreldre og barn, enten sammen eller hver for seg. Tendensen er at rundt tre fjerdedeler opplever at kurset har gjort dem bedre rustet for slike samtaler. Også når det gjelder forståelse av barneansvarliges arbeid og kunnskap om lovverket antyder svarene at kurset har hatt en læringsverdi, sett fra informantenes ståsted. På begge disse påstandene svarer over 90 % at de er enige. Noen av spørsmålene i runde nummer to (N=302) har klare likhetstrekk med spørsmål i runde en, og lar seg sammenligne med dem, mens andre tar opp helt andre forhold. Som nevnt ble opplæringens andre samling endret underveis, og evalueringen ble også endret i tråd med dette. Derfor inneholder datamaterialet til sammen seks spørsmål med betydelig lavere svarprosent enn resten av materialet ettersom de bare ble stilt til noen av deltakerne (hhv tre før endringen og tre etter). Disse tar vi for oss til sist. For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å gjennomføre samtaler med barn svarer halvparten at de er ganske enig, mens 29 % sier seg helt enig. 18 % oppgir at de verken er enig eller uenig. For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å gjennomføre samtaler med voksne fordeler svarene seg likt som svarene over. For påstanden Kurset har gitt meg kunnskap om behovet for samarbeid rundt barn som strever svarer over halvparten at de er helt enig, mens 38 % sier seg ganske enig. Den samme tendensen finner vi for påstanden Kurset har gitt meg kunnskap om aktører og instanser jeg kan samarbeide med. Samlet sett oppgir mer enn 90 % at de er enige i disse to påstandene, og den største andelen sier seg helt enig. 12

Som for runde nummer en tyder svarene fra runde nummer to på at kurset har hatt en læringsverdi. Svarene på de to første påstandene viser liten endring fra runde nummer en. Det synes med andre ord åpenbart at kurset har hatt en betydelig læringsverdi med tanke på det å gjennomføre samtaler med foreldre og barn. De to neste påstandene har ikke paralleller til kursets runde en, og lar seg derfor ikke sammenligne. Svarene antyder en betydelig læringsverdi med tanke på kunnskap om samarbeid rundt barn som strever. Spørreskjemaet inkluderer, som nevnt, seks påstander med en betydelig lavere svarprosent enn resten av spørsmålene. Vi har valgt å oppgi svarene her i absolutte tall heller enn prosent ettersom det ville blitt misvisende hvis de ble sammenlignet med resten av svarene. For påstanden Kurset har gitt meg kunnskap om viktige foreldrefunksjoner er det 137 som ikke har svart. Av de 165 som har svart oppgir den største andelen at de er ganske enig (N=82) eller helt enig (N=57). For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å vurdere om barn blir godt nok ivaretatt av sine foreldre er det 136 som ikke har svart. Av de 164 som har svart sier de fleste seg ganske enig (N=77), eller at de verken er enig eller uenig (N=53). 33 personer har svart at de er helt enig. For påstanden Kurset har vist meg hvordan jeg kan samarbeide med foreldre om kontakt med barnevernet er det 135 som ikke har svart. Av de 163 som har svart sier de fleste seg ganske enig (N=84) eller helt enig (N=50). Svarene på disse tre påstandene er mindre entydige enn svarene over. Likevel er tendensen at flesteparten av informantene sier seg ganske enig i påstandene. For påstanden Kurset har vist meg hvordan jeg kan gjennomføre samtaler om bekymring for barns omsorgssituasjon er det 169 som ikke har svart. Av de 133 som har svart sier de fleste seg ganske enig (N=73) eller helt enig (N= 44). For påstanden Kurset har gitt meg kunnskap om hvordan jeg kan undersøke en bekymring for barns omsorgssituasjon er det også 169 som ikke har svart. Av de 133 som har svart sier de fleste seg ganske enig (N=76) eller helt enig (N=42). 13

For påstanden Kurset har gjort meg bedre i stand til å håndtere en bekymring for barns omsorgssituasjon er mønsteret det samme. 169 personer har ikke svart. Av de 133 som har svart sier de fleste seg ganske enig (N=76) eller helt enig (N=46). Svarene på disse tre påstandene fordeler seg altså etter samme mønster, der flesteparten oppgir at de er ganske enig i påstanden. Samlet sett viser svarene på påstandene knyttet til kursets læringsverdi at kurset i betydelig grad har gitt kunnskap knyttet til det å gjennomføre samtaler med foreldre og barn, enten sammen eller hver for seg. I tillegg har kurset i stor grad gitt kunnskap om behovet for samarbeid rundt barn som strever, og hvem man kan samarbeide med. Kunnskap om lovverk og hva barneansvarliges arbeid går ut på har også inngått i kurset, og svarene indikerer en betydelig læringsverdi også på dette. 3.5 Deltakerens rolle og praksis I dette avsnittet ser vi nærmere på hva deltakerne svarer på spørsmål knyttet til deres praksis som barneansvarlige. Spørreskjemaet inkluderer et spørsmål som spesifikt omhandler rollen som barneansvarlig. De fleste av informantene sier seg helt eller ganske enig i påstanden, som lyder: Kurset har bidratt til å gjøre meg tryggere i mitt arbeid med barn som pårørende (hhv 38 % og 49 %). 11 % svarer at de verken er enig eller uenig. Fra runde en til runde to ser vi en liten økning i andelen som sier seg helt enig, og en tilsvarende nedgang i andelen som sier seg ganske enig. Endringen er imidlertid ikke signifikant. På påstanden Jeg har kompetanse og kunnskap om barn som pårørende svarer de fleste i noen grad eller i ganske stor grad. (Drøyt 40 % på begge svar.) Kun 12 % svarer i svært stor grad. Her registrerer vi imidlertid en utvikling i retning av større grad av enighet mellom de to kursrundene. Dette kan tolkes som en indikasjon på at kurset har bidratt til økt kunnskap og kompetanse. Endringen er signifikant. Spørreskjemaet inkluderer tre påstander som spesifikt omhandler praksis hva deltakerne faktisk gjør i arbeidet med å følge opp barn som pårørende. På påstanden Jeg gjennomfører samtaler med foreldre om barnas situasjon som pårørende svarer flesteparten i begge runder at de gjør dette i noen grad. Svarene viser imidlertid en viss endring mellom rundene. I runde to svarer flere at de gjør dette i ganske stor grad (32 %) eller i stor grad (12 %). 14

Også på påstanden Jeg gjennomfører samtaler med foreldre og barn sammen om deres situasjon svarer flesteparten at de gjør det i noen grad (47 %). Her er det imidlertid en betydelig andel som svarer at de ikke gjør det i det hele tatt (39 %). Som for påstanden over finner vi en utvikling mellom rundene i retning av at det gjøres i større grad. Samme tendens finner vi for påstanden Jeg gjennomfører samtaler med barn om deres situasjon som pårørende. Tallene viser at om lag 40 % gjør det i noen grad, og tilsvarende oppgir at de ikke gjør det i det hele tatt, rundene sett under ett. Sammenlignet finner man imidlertid en utvikling mot at det gjøres i større grad, med unntak av de som svarer at de gjør det i svært stor grad. Her ser vi faktisk en ørliten nedgang. Andelen det dreier seg om er imidlertid så liten at det neppe skyldes annet enn tilfeldige utslag. Samlet sett antyder svarene en viss utvikling mellom de to rundene i retning av at flere gjennomfører denne typen samtaler. Signifikanstesting viser imidlertid at endringene ikke er signifikante, noe som antyder at endringene kan skyldes tilfeldige forhold. Det er et mindretall som gjennomfører slike samtaler i stor grad i begge svarrunder. Dersom det er en målsetning at kurset skal bidra til en økning i samtaler med foreldre og barn om barnas situasjon som pårørende, enten sammen eller hver for seg, tyder svarene på disse påstandene at det fremdeles er en vei å gå, og særlig hva angår samtaler med barna. 3.6 Arbeidsplassens rolle Spørreskjemaene inkluderer fem påstander knyttet til forholdene på arbeidsplassen. For påstanden Vi har fokus på barn som pårørende på min arbeidsplass svarer drøye 40 % av informantene i noen grad, og tilsvarende andel svarer i ganske stor grad. En sammenligning av svarene fra de to rundene viser en utvikling i retning økt fokus på barn som pårørende på arbeidsplassen. Endringen er imidlertid ikke signifikant. Svarene i de to rundene er mer stabile for påstanden Ledelsen på min arbeidsplass legger til rette for arbeidet med barn som pårørende. Om lag 40 % svarer i noen grad, og tilsvarende andel svarer i ganske stor grad. Vi finner ingen signifikant endring mellom de to opplæringsrundene. 15

Svarene på påstanden På min arbeidsplass bruker vi prosedyrer og rutiner i arbeidet med barn som pårørende viser at det har funnet sted en viss utvikling i positiv retning. Andelen som svarer i noen grad er størst i begge runder, men synker fra runde en til to. Mens andelen som svarte i ganske stor grad var på 16 % i første runde hadde den steget til 26 % i runde to. Denne endringen er signifikant. Svarene på påstanden Vi samarbeider internt i min organisasjon om barn som pårørende antyder en lignende utvikling, men tallene er likevel relativt stabile. Den største andelen har svart i noen grad (45 % begge runder sett under ett.) Endringen fra opplæringsrunde en til opplæringsrunde to er signifikant. Svarene for påstanden Vi samarbeider med andre instanser/aktører om barn som pårørende gir ikke noe entydig bilde av utviklingen. Den største andelen har svart i noen grad (49 %). Flere oppgir dette svaret i runde to enn i runde en, men andelen som svarer i ganske stor grad eller i stor grad er større i runde en enn i runde to. Denne endringen er ikke signifikant. Samlet sett antyder svarene at det har skjedd en viss utvikling internt i organisasjonene i retning økt internt samarbeid og økt bruk av prosedyrer og rutiner i arbeidet med barn som pårørende. Dette antyder at det har funnet sted et økt fokus på temaet. Likevel er det svært få som oppgir at arbeidsplassen i stor grad har fokus på barn som pårørende, og det synes også å gjenstå en del i forhold til samarbeid med andre instanser. 3.7 Oppsummering av dataanalysen så langt Funnene fra de kvantitative spørsmålene i spørreundersøkelsen viser at kurset fremstår som relevant for deltakerne, og at det har hatt en betydelig læringsverdi. Videre finner vi at formidlingsformen på kurset fremstår som vellykket. Det fremstår som tydelig at fokuset på barn som pårørende både har en læringsverdi på individnivå, ved at deltakerne opplever at de tilegner seg kunnskap og blir tryggere i sin rolle, og på organisasjonsnivå, ved at rutiner og arbeidsmåter på arbeidsplassen endres. Likevel er det tydelig at det er en del som gjenstår. Svarene på påstandene knyttet til deltakernes praksis viser at til tross for opplevelsen av økt kunnskap på individnivå, er det kun et fåtall som i stor grad gjennomfører samtaler med foreldre og barn, enten sammen eller hver for seg. Videre ser vi at det foregår mindre samarbeid med andre instanser enn internt i organisasjo- 16

nen, og at det ikke har skjedd noen betydelig endring i dette mellom de to kursrundene. 17

4 Hva forteller informantene? I denne delen av rapporten vil vi gå gjennom de åpne spørsmålene på spørreskjemaene. Spørsmålene var like i de to rundene. Det første spørsmålet lyder: Hva har vært det nyttigste ved opplæringen disse to dagene? (Spørsmål 27). Det andre spørsmålet lyder: Hvis du skulle ha endret på opplæringen, hva ville du ha endret? (Spørsmål 28). Vi vil ta for oss svarene som ble gitt i de to rundene hver for seg. Vi har forsøkt å lage kategorier og å telle antallet svar som faller inn under hver kategori, der hvor det er mulig. Disse tallene kan være noe unøyaktige, da det tidvis kan være vanskelig å kategorisere svarene. 4.1 Analyse av de åpne spørsmålene på første samling Svarene på de åpne spørsmålene er innholdsrike, og det er derfor vanskelig å gjenspeile mangfoldet. Vi har forsøkt å lage kategorier eller overskrifter i forhold til hva vi mener har vært hovedfokuset i svarene som har blitt gitt. Vi ser at mange av svarene gjenspeiler det som har vært innholdet i programmet på første samling. Fordi mye av programmet har dreid seg om lovverk og samtaleveiledning, er det naturlig at mange svar dreier seg om dette. Men, vi har også undersøkt om svarene uttrykker noe mer, enten direkte eller indirekte, om det som har vært målene med opplæringen, særlig knyttet til økt læring. Svarene gir inntrykk av at mange av deltakerne er nye som barneansvarlige: En kjempefin begynnelse for meg i startfasen som barneansvarlig i min avdeling. Jeg er ny som barneansvarlig på posten. Ikke gjennomført noen samtaler enda. Mye bra materiell. Siden mange er nye og har lite forhåndskunnskap, er det derfor å forvente at de har en potensielt høy læringskurve. 18

4.1.1 Hva har vært det nyttigste ved opplæringen disse to dagene? I overskriftene nedenfor har vi forsøkt å kategorisere hva deltakerne har svart på dette spørsmålet. Vi har her laget to hovedkategorier som vi mener svarene kan samles under: Bevissthet og inspirasjon og Faglig innhold. Bevissthet og inspirasjon Svært mange av kommentarene kan tolkes direkte eller indirekte som uttrykk for at opplæringen har gitt deltakeren økt bevissthet og forståelse både for barn som pårørende og rollen som barneansvarlig. Mange svarer at de har hatt mange aha-opplevelser underveis i opplæringen. Den har definitivt satt i gang en prosess av hvor enormt viktig dette er. Viktig og forsømt. Kjenner på dårlig samvittighet for alle unnlatelsessynder som er begått på uttalige barns vegne. Masse aha-opplevelser! Forebyggende helsearbeid i forhold til 2. generasjons-pasienter! Det å skape bevissthet og erkjennelse av de grunnleggende problemstillingene rundt barn som pårørende, er kanskje noe av det viktigste for at opplæringen skal lykkes. Noen av deltakerne har tydelig fått en ny erkjennelse: At jeg ser at vi har behov for en barneansvarlig på posten. Jeg er sjokkert over at vi ikke har hatt det tidligere. Økt bevissthet er et utgangspunkt for å sette i gang aktivt arbeid i forhold til barn som er pårørende: Flott og lærererikt med alle historiene for å understreke teorien/metodene. Før kurset ante jeg nok ikke hvor stor oppgave barneansvarlig er. Håper jeg klarer å fylle rollen! Vi får større fokus på barna til pasientene fra nå av. Tidligere bare var vi sammen m/pasientene mens de hadde besøk av barna gjerne sammen med barnevernet. Vi har stilt opp praktisk, men ikke snakket med barna. Mange av deltakerne uttrykker at de har blitt inspirert og motivert av opplæringen, og at det har gitt dem en gnist til å gå i gang med oppgavene som barneansvarlig: 19

Motivasjon, inspirasjon og kunnskap og forståelse av rollen samt ansvaret som barneansvarlig. Begge dagene var meget bra, informative, tankevekkende og inspirerende. Jeg er klar til å ha stort fokus på barn som pårørende når jeg kommer tilbake på jobb. De mange svarene knyttet til dette, tyder på at man har lykkes med å skape økt bevissthet. En kan anta at økt bevissthet og inspirasjon har virkninger som på lengre sikt også bidrar til økt handling. Faglig innhold De mange svarene som omhandler temaene lovverk og samtaleveiledning, gjenspeiler gjerne at dette var viktige deler av programmet. Mye av første opplæringsdag, hadde fokus på hva det nye lovverket innebærer og barneansvarliges rolle. 33 av svarene nevner gjennomgang av lovverket som det nyttigste eller blant det nyttigste ved opplæringen, som her: Loven og hvordan forstå de barneansvarliges oppgaver ut fra loven. Viktig å få vite at opplegget m/barneansvarlige er forankret i lovverket og ledelsen på sykehuset. Mange nevner også samtaleveiledning som nyttig, som her: Få eksempler på hvordan samtaler kan fungere, ufarliggjøre samtalene sammen med barna: jeg er helt ny som barneansvarlig og har derfor hatt stor nytte av opplæringen. Innlegget fra Den norske kreftforeningen med bruk av film, blir også nevnt i positive vendinger i mange svar. Det er tydelig at innlegget med en som selv hadde vært pårørende som barn har gjort inntrykk på mange: Å høre historier fra mennesker som har kjent og følt problemene. Slike fortellinger sitter. Flere nevner at både bruken av historier og film har vært nyttig. Jeg synes det har vært fint å høre eksempler. Lært mye av det. Se film om hvordan barna tenker. Veldig behagelige forelesere. 20

Mange skryter også av foreleserne. De gir inntrykk av god formidling og evne til å få frem et budskap: At foreleserne har klart å formidle at å snakke med barn ikke behøver å være så komplisert. Godt jobbet! Gode forelesere med kunnskap og erfaring og god pedagogisk fremstilling. Erfaringskonsulentene er nyttige i dette arbeidet. Pedagogisk sett, virker det som om det har vært nyttig med bruk av forskjellige virkemidler i opplæringen: Viktig at det kalles opplæringsprogram og ikke kurs. Gir klare føringer. Fin balanse mellom loven, facts, erfaringer, historier og ikke minst film og musikk. 4.1.2 Hvis du skulle ha endret på opplæringen, hva ville du ha endret? Kategoriene vi har laget her, er Faglig fokus og Behov for praktiske virkemidler. Faglig fokus De fleste som deltok på opplæringen jobber innenfor psykiatrien. Det er tilbakemeldinger (11 stykker) på at ansatte som jobber med somatikk og rus opplever at deres felt fikk for lite fokus. I enkelte svar gis det også uttrykk for at det er behov for å gå mer inn på ulike dilemmaer en kan møte i arbeidshverdagen i forhold til barn som pårørende: Noe mer fokus på barn som lever opp med foreldre som misbruker rusmidler!! Savnet litt mer fokus på utfordringene i somatikken og rus, selv om det aller meste har overføringsverdi fra psykiatrien. Dag 2 var veldig bra, men kunne kanskje vært kortet litt ned. Det ble veldig mye nytt og nyttig på kort tid uten helt å kunne fordøye det. Skulle ønske en kunne snakke mer om hva man gjør dersom foreldre ikke samtykker. Hvilken styrke/rettigheter konkret gir loven oss som barneansvarlige. Det har vært 2 supre dager. Eksemplene har vært noe generelle. "Mor/far blir syke, personalet møter barna" Litt mer perspektiv på hva vi kan møte - forskjellige familie konstel- 21

lasjoner og at forskjellige situasjoner stiller store krav til barneansvarlige om måten å arbeide på/finne løsninger. Det nye lovverket synes ellers å være til hjelp. Det ser også ut til at det er et behov for mer opplæring tilknyttet ulike arbeidssteder for barneansvarlige. Mer fokus på utfordringer/rollens innhold i forhold til hvilken arbeidsplass en som barneansvarlig har. Opplever rollen mer tydelig på en sengepost enn på en polieklinikk. Dette opplæringsprogrammet har hatt spesielt fokus på barneansvarlige, men det er også behov for en form for opplæring om barn som pårørende overfor annet helsepersonell. Skulle ønske at behandlere, overleger er representert i større grad i slike sammenhenger. Disse burde i større grad pålegges å møte i slike opplæringsprogram. På den første dagen av samlingen, var også enhetsledere representert. At ledere deltar, kan være viktig for den videre forankringen av opplæringen: Viktig at enhetslederne var invitert, ansvarliggjørelse er viktig. Behov for praktiske virkemidler Deltakerne gir også uttrykk for at de trenger praktiske virkemidler eller verktøy som de kan bruke på arbeidsstedet. Mere konkret på praktiske implementeringer i hverdagen. Enda mer praktiske rutiner, redskaper, praktiske øvinger, som folk kunne ta med rett "hjem" og bruke. Dersom det blir utarbeidet flere verktøy som nevnes i sitatet rett ovenfor, mener vi at sjansene vil øke for at bevissthet omsettes til handling. 22

4.1.3 Oppsummering av svarene på de åpne spørsmålene i første runde Det generelle inntrykket av første samling er at deltakerne er svært fornøyde. Det å få en gjennomgang av det nye lovverket, ser ut til å ha vært et viktig behov for mange. Det virker som om opplæringen har fungert godt pedagogisk, med bruk av ulike virkemidler, og forelesere med god formidlingsevne. Det som kommer av innvendinger handler om justeringer, og et behov for å gå enda mer inn i problemstillinger om områder som gjelder barn som pårørende. Det er også et behov for at det utarbeides praktiske verktøy som barneansvarlige kan ta i bruk. Det kan se ut til å være et noe skjevt faglig fokus, hvor det er mer vekt på forholdene innenfor psykiatri enn somatikk og rus. En annen utfordring som det pekes på, er behovet for å nå ut med opplæring og informasjon til annet helsepersonell en barneansvarlige. 4.2 Analyse av de åpne spørsmålene på andre samling På denne samlingen, ble det gjort endringer underveis, slik at ikke alle deltakerne har hatt helt det samme programmet. Dette gjenspeiles også i svarene. Men, igjen gjenspeiler mange av svarene hva som har vært felles temaer for samlingen, særlig samtaleveiledning, samarbeid og samarbeidspartnere. De åpne spørsmålene er ellers likelydene som ved første samling. Vi har også kategorisert svarene litt annerledes, ettersom fokuset her er noe endret. Mange av kommentarene er imidlertid ganske like de vi så fra første samling. 4.2.1 Hva har vært nyttig ved opplæringen disse to dagene? Kategoriene vi har laget her, er Bevisstgjøring og kunnskap Verktøy, eksempler og tiltak, Samarbeid og informasjon om viktige aktører og instanser og Faglig fokus og Å dele erfaringer og knytte kontakter. Bevisstgjøring og kunnskap Som under første samling, er det mange svar som uttrykker at opplæringen på temaet og fått mer kunnskap om barn som pårørende. Fokuset på kunnskap, kan tyde på at deltakerne opplever økt læring siden første samling: 23