Inger Andresen LINK arkitektur / NTNU Rådgiver NGBC HVA ER BREEAM OG HVORFOR SATSE PÅ BREEAM? FAGMØTE NORSK INNEMILJØORGANISASJON, OSLO 12.NOV 2012
Building Research Establishment Environmental Assessment Method
BREEAM utbredelse Verdens mest brukte miljøklassifiseringssystem for bygninger Lansert i 1990 av British Research Establishment (BRE) Over 200.000 bygninger er sertifisert Over 830.000 bygninger er registrert
Portugal UK China Canada Estonia Romania Hungary Iceland Argentina France Turkey Spain Bulgaria Norway Sweden Latvia
Områder for klassifisering BREEAM-NOR Kontor Industri Varehandel Utdanning BREEAM In-Use Bygget Driften av bygget (FM) Bruken av bygget BREEAM Bespoke Andre bygninger tilpasset kriteriesett BREEAM Community (planlegging) BREEAM International Europe Commercial Gulf
BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles for å oppnå klassene: 1. Out st andi ng 2. Excel l ent 3. Ver y Good 4. Good 5. Pass NGBC kan bekrefte oppnådd klasse i et akkreditert og uavhengig sertifikat.
Antall bygninger Myndighetenes minimumskrav Pass Very Good Outstanding Good Excellent Miljøytelse og kvalitet
Typiske kjennetegn Ni hovedkategorier (+innovasjon) Anvendt på bygningsnivå 2 trinns prosess design og innflytting Endelig sertifikat ved innflytting Entydig standard/dokumentasjon Poengene er vektet pr kategori Ledelse Energi Helse & innemiljø Transport Arealbruk og økologi Materialer Avfall Vann Forurensning
Vekting De 10 hovedkategoriene i BREEAM-NOR, med tilhørende vekting. Illustrasjon: LINK arkitektur.
Mange muligheter for poeng og anerkjennelse Ledelse Man 1 Teknisk driftsstart Entreprenørens retningslinjer for HMS og Man 2 samfunnsansvar Man 3 Byggeplassen Man 4 Brukerveileder Man 13 Kombi Man 13.5 Stedlig undersøkelse Man 13.6 Konsultasjon Man 13.7 Fleksibilitet (Tilpasningsegenskaper) Man 13.8 Sikkerhet Man 13.9 Offentliggjøring Man 13.10 Bruk av bygget til miljøskolering Man 13.11 Vedlikeholdsvennlig Man 12 LCC Man 14 Akkreditert Profesjonell Helse og innemiljø Hea 1 Dagslys Hea 2 Utsyn Hea 3 Blendingskontroll Hea 4 Høyfrekvent belysning Hea 5 Innendørs og utendørs belysningsnivå Hea 6 Belyssningssoner og lysstyring Hea 7 Mulighet for naturlig ventilasjon Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs Hea 8 luftkvalitet Hea 9 Forurensning i innemiljø Hea 10 Termisk komfort Hea 11 Termisk soning Hea 12 Mikrobiell forurensning Hea 13 Lydegenskaper Hea 14 Sekundære kontorer Hea 20 Fuktsikring Energi Ene 1 Levert energi til drift Ene 23 Bygningskonstruksjonens energiytelse Ene 2 Måling av energibruk Ene 3 Sonedelt energimåling Ene 4 Utendørs belysning Ene 5 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp Ene 6 Varmetap i forbindelse med varemottak Ene 7 Kjølelager Ene 8 Heis Ene 9 Rulletrapper Ene 11 Energieffektive avtrekksskap Ene 12 Varmetap svømmehaller Ene 19 Energieffektive laboratorier Ene 20 Energieffektive IT løsninger Transport Tra 1 Kollektivtransporttilbud Tra 2 Avstand til nærservice Tra 3 Alternative transportformer Tra 4 Sikkerhet for gående og syklister Tra 5 Reisealternativer Tra 6 Parkeringskapasistet Tra 7 Reiseinformasjon Tra 8 Manøvrering ved leveranser Vann Wat 1 Wat 2 Wat 3 Wat 4 Wat 6 Wat 7 Wat 8 Materialer Mat 1 Mat 3 Mat 4 Mat 5 Mat 7 Vannforbruk Vannmåler Lekkasjedeteksjon Stenge av vann til sanitærutstyr Vanningssystemer Bilvask Gjenbruk av avløpsvann LCA-basert materialvalg Gjenbruk av fasade Gjenbruk av eksisterende bærekonstruksjoner Innkjøp og dokumentasjon av bærekreftig råmateriale Robuste konstruksjoner
Mange muligheter forts. Avfall Wst 1 Wst 2 Wst 3 Wst 4 Wst 5 Wst 6 Avfallshåndtering på byggeplass Resirkulerte tilslag Kildesortering i avfallsrom Komprimator/presse Kompostering Gulvbelegg Forurensning Pol 1 Kuldemedier med GWP Pol 2 Forebygge lekkasjer fra kjøleanlegg Pol 3 Kjøleanlegg med GWP-potensial Pol 4 NOx-utslipp fra oppvarmingssystem Pol 5 Flomsikring Pol 6 Redusere vannforurensning Pol 7 Nattlig lysforurensning Pol 8 Skjerme støysensitive områder Arealplan og økologi LE1 Gjenbruk av arealer LE2 Forurenset areal LE3 Skjerme viktige naturområder LE4 Redusere miljøkonsekvenser LE6 Langsiktig påvirkning på artsmangfold LE 7 Consultation with Students and Staff Innovasjon Man 3 Miljøfokusert byggeplass Hea 1 Dagslys Hea 9 Emisjoner (VOC) Hea 14 Sekundære kontorer Ene 5 Lokal fornybar energi Tra 3 Alternative transportformer Vann 2 Vannmåler Innkjøp og dokumentasjon av bærekreftig Mat 5 råmateriale Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass Pol 4 Nox-utslipp fra oppvarmingssystem
BREEAM-NOR anvender kjente standarder Energimerkeordningen EcoProduct Svanemerke Klimagassregnskap.no Klif s prioritetsliste Substitusjonsplikten Lavenergibygg Passivhusstandard EPD LCC LCA Emisjonstest M1 NAAF
BREEAM-NOR som hjelp til å dokumentere lovkrav Eks: TEK-10: «Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften.» BREEAM-NOR gir poeng for dokumentasjon av bruk av lavemitterende produkter (M1 ihht NS-EN 15251) for materialer brukt i oppholdsrom. TEK-10: Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helseeller miljøskadelige stoffer. «og Substitusjonsplikten BREEAM-NOR krever at prosjektene dokumenterer fravær av miljøgifter på Prioritetslisten. Dette er minimumskrav for alle BREEAM-klasser. (A20-listen i Mat 1 Minimumskrav for alle klasse).
Krav i TEK som må oppfylles og dokumenteres i BREEAM-NOR 9-3 Forurensning i grunnen 9-5 Avfall, 9-6 Avfallsplan Avfallssortering 12-6 Sikker kommunikasjonsvei 12-12 Avfallssystem og kildesortering 13-1 Krav til ventilasjon 13-4 Termisk inneklima 13-17, 13-18 og 13.19 Fuktsikring 15-6 Innvendig installasjoner- lekkasjedeteksjon 13-8 Romakustikk 13-12 Dagslys 13-13 Utsyn 14-2 Energieffektivitet 14-7 Energiforsyning
- er godt for byggets brukere og leietakere Sentral beliggenhet (transport, nærservice) God tilgjengelighet pr kollektiv, sykkel og gående Tilpasset og velfungerende kollektivtilbud Lave driftskostnader (til energi, avfall og vann) En forståelig bruksanvisning Frisk luft Behovsstyrt klima (luft & temp) Utsyn, dagslys og gode lysforhold Et godt, lunt og tett bygg Sikret mot fuktskader og muggproblemer Tilrettelegger for miljøsertifisering av bedriften Bidrar til å synliggjøre samfunnsansvar og omdømme
- er godt for samfunn og omdømme Bygget hverken overbeskatter eller forgifter miljøet Det dokumenterer at det ikke er utøvet miljøkriminalitet Unødig bruk av jomfruelig mark er unngått Bygget og uteområdet sjenerer hverken meg eller andre Skjermete lokaler (lyd, lys (natt) Bygget er sikkert Verneverdige og attraktive bygningsmiljøer er tatt vare på
- gir avgjørende bidrag til energi og miljøutfordringen På verdensbasis står bygningssektoren for: 40-50 % av råmaterialer brukt 30-40 % av energiforbruket 33 % av CO2 utslippene 40 % av avfall 17 % av ferskvannsforbruket og er vurdert å ha det klart største potensialet:
In some years, buildings without environmental classification [BREEAM, LEED or the like] or on the lowest level of classification will be discarded or scrapped from most market activity... Jørn Høistad, daglig leder DTZ Realkapital Verdivurdering AS
Noen resultater fra 2 års virksomhet Utviklet BREEAM-NOR med en dugnadsinnsats verdt 5.000.000 NOK fra 120 frivillige bidragsytere. Ca 80 BREEAM-NOR prosjekter (38 registrert) 170 medlemmer i NGBC 140 BREEAM-NOR eksperter (AP) 1.200 skolert i BREEAM-NOR 25 BREEAM-NOR revisorer Er blitt et praktisk verktøy for aktiv handling
Sertifiseringskostnader mindre enn 0,5 % av tot.kost. Revisjon eks rådgivning Avgift til NGBC Mer-dokumentasjon Nettokost AP 50 til 100 timer 35 til 75 tusen NOK 0 til 500 tusen NOK - 200 til + 500 timer Med unntak av avgift til NGBC vil alle kostnader variere med brukers erfaring og kompetanse, og prosjektets særpreg.