BREEAM-nor kort innføring. Oslo, desember 2011

Transkript

1 BREEAM-nor kort innføring Oslo, desember 2011

2 Deklarering og dokumentasjon Merking

3 BRE Trust BRE Global BRE Bærekraftighet Brann & Sikkerhet Sertifisering Rådgivning

4 Hva er BREEAM? En miljøklassifiseringsmetode, egnet som kvalitetsreferanse Kriteriesett for klassifisering Konkretisering av miljøkvaliteter Frivilling Uavhengig og troverdig Helhetlig Kunden i fokus Emnebasert

5 BREEAM Verdens eldste og mest brukte miljøklassifiseringssystem for bygninger Laget i 1988 og lansert i 1990 Over bygninger er sertifisert, over bygninger er registrert Nettverk av mer enn uavhengige revisorer (Assessor) over hele verden. Eks. UK: 663 skolert 284 autoriserte revisorer

6 Historien om BREEAM versjon for kontor versjon for varehandelen, varehus versjon for industrielle enheter versjon for eksisterende kontor BREEAM 98 omfattende oppdatering for kontor Nåværende layout, vekting etc BREEAM kontor oppdatering (flyttet til årlig oppdatering) årlige oppdateringer (nye skjema introdusert) Omfattende oppdatering av alle skjema Obligatorisk gjennomgang ved ferdigstillelse Minimum standard Innovasjonspoeng Internasjonale versjoner Beslutning om bruk av BREEAM i Norge 2011 BREEAM Nor lanseres i oktober

7 Portugal UK China Canada Estonia Romania Hungary Iceland Argentina France Turkey Spain Bulgaria Norway Sweden Latvia

8 Annual Meeting World GBC Board NGBC BRE Global Committes - Education - Marketing - - Adm/Economy - Scheme manage - Education (staff) - IKT - Marketing - Service CEO SRG Strategic Advisory Group Man Inov Ene Hea Mat Wat Tra LE Pol Wst Manager Manager Manager Manager Manager In-Use Manager Professional Expertise

9 Norwegian Green Building Council 120 medlemmer 3 Byer 1 Leietakere 42 Eiendommer 23 Industri / Entreprenør 35 Konsulenter /Arkitekter 16 Vitenskap / NGO / Andre 18 pilot prosjekter BREEAM-NOR Nydalsveien Avantor BREEAM-NOR Brattørkaia 15 AB Entra BREEAM-NOR Datasentral Entra BREEAM-NOR FS4 Skattedirektoratet Entra BREEAM-NOR Hageløkkveien 28 Ferd BREEAM-NOR Fridtjof Nansensvei 14 Fr.N.v 14 as BREEAM-NOR GK Bygget GK BREEAM-NOR Profilbygget IT Fornebu BREEAM-NOR Statoilbygget IT Fornebu BREEAM-NOR BG14B KLP BREEAM-NOR Fornebu Senter KLP BREEAM-NOR Sandstuveien 70 Linstow BREEAM-NOR Østensjøveien 27 NCC PD BREEAM-NOR Schweigaardsgate 21 og 23 ROM BREEAM-NOR Åsane Senter Steen & Strøm BREEAM-NOR Ruseløkkveien 26 Storebrand Eiendom BREEAM-NOR Vital Vital BREEAM-NOR Vital Vital BREEAM-NOR Fornebu Hotel IT Fornebu BREEAM Bespoke

10 Nytteverdien av BREEAM Redusert energi og miljøbelastning Økt funksjonalitet, fleksibilitet og bestandighet Høyere brukertilfredshet Dokumenterer gode ytelser (design og drift) Bedre pant Økt attraktivitet ved salg

11 Klassifiseringens egenart Number of buildings Regulatory minimum Pass Good Very Good Excellent Outstanding BREEAM Minimal Aspirational Environmental Standards

12 Aktuelle kriteriesett og virkeområder 1. BREEAM-NOR Kontor Industri Varehandel Utdanning 2. BREEAM In-Use 3. Internasjonal Europe Commercial Gulf 4. BREEAM andre bygninger Tilpasset (Bespoke) BREEAM UK Tilpasset (Bespoke) BREEAM Internasjonal 5. BREEAM Planlegging

13 Typiske kjennetegn Ni kategorier for bærekraftighet Anvendt på bygningsnivå 2 trinns prosess design og innflytting. Endelig sertifikat ved innflytting Entydige standarder Ledelse Energi Helse & velvære Transport Arealplan og økologi Materialer Innovasjonspoeng Vann Avfall Poengene er vektet pr kategori Forurensning

14 Vekting av miljøkategoriene BREEAM Nor Tilpassede (Bespoke) prosjekter Ledelse 12% Besluttes fra prosjekt til Helse og innemiljø 15% prosjekt Energi 19% Transport 10(8)% Vann 4,5(6)% Materialer 14(12.5)% Avfall 7.5% Landbruk og økologi 10% Forurensning 8(10)%

15 Minimum Standarder (M)

16 Poeng og vekting

17 Eksempel på et endelig karakterkort

18 BREEAM Nor Europe Commercial 2009 Bygningskategorier Varehandel Kontor Industri Utdanning Merk Ref. teknisk manual for å avklare rett bygningskategori.

19 Ledelse Man 1 Teknisk driftsstart Man 2 Entreprenørens samfunnsansvar (Social Code of Conduct) Man 3 Miljøfokusert byggeplass Man 4 Brukerveiledning Man 12 Life Cycle Cost (LCC) analyse Man 13 Kombinert (Man 5-11) man 5 Stedsanalyse man 9 Informasjonsspredning man 6 Konsultasjon man 10 Bygget som læringsressurs man 7 Delt bruk man 11 Vedlikeholdsvennlighet man 8 Sikkerhet

20 Helse og innemiljø Hea 1 Dagslys Hea 2 Utsyn Hea 3 Blendingskontroll Hea 4 Høyfrekvente lysarmaturer Hea 5 Lysnivåstyring Hea 6 Lys-soner og styring Hea 7 Potensial for naturlig ventilasjon Hea 8 Innendørs luftkvalitet Hea 9 Forurensninger i innemiljø Hea 10 Termisk komfort Hea 11 Termisk soning Hea 12 Mikrobiell forurensning Hea 13 Akustisk ytelse Hea 14 Sekundære kontorer Hea 20 - Fuktsikring

21 Energi Ene 1 Levert energi til drift Ene 2 Måling av energibruk (formålsdelt) Ene 3 Delmåling av energi (sonedeling) Ene 4 Utendørs belysning Ene 5 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp Ene 6 Varmetap i forbindelse med varemottak Ene 7 Kjølelager Ene 8 Heis Ene 9 Rulletrapper Ene 20 Energieffektive datasentre Ene23 Bygningskonstruksjonens energiytelse

22 Transport Tra 1 Kollektivtransporttilbud Tra 2 Avstand til lokalt service- og tjenestetilbud Tra 3 Alternative transportformer Tra 4 Sikkerhet for gående og syklister Tra 5 Mobilitetsplan Tra 6 Parkeringskapasitet Tra 7 Reiseinformasjonspunkt Tra 8 Varelevering og manøvrering

23 Vann Wat 1 Vannforbruk Wat 2 Vannmåler Wat 3 Lekkasjedeteksjon Wat 4 Stenge av vann til sanitærutstyr Wat 6 Vanningssystemer Wat 7 Bilvask Wat 8 Gjenbruk av avløpsvann

24 Materialer Mat 1 Materialspesifikasjon (større bygningselementer) Mat 3 Gjenbruk av fasade Mat 4 Gjenbruk av eksisterende bærekonstruksjoner Mat 5 Innkjøp og dokumentasjon av bærekraftig råmateriale Mat 7 Robuste konstruksjoner

25 Avfall Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass Wst 2 Resirkulerte tilslag Wst 3 Kildesortering i avfallsrom Wst 4 Komprimator/presse Wst 5 Kompostering Wst 6 Gulvbelegg

26 Arealbruk og økologi LE1 Gjenbruk av arealer LE2 Forurenset areal LE3 Skjerme viktige naturområder LE4 Redusere miljøkonsekvenser LE6 Langsiktig påvirkning på artsmangfold

27 Forurensning Pol 1 Kuldemedier med GWP Pol 2 Forebygge lekkasjer fra kjøleanlegg Pol 4 NOx-utslipp fra oppvarmingssystem Pol 5 Flomsikring Pol 6 Redusere vannforurensning Pol 7 Nattlig lysforurensning Pol 8 Skjerme støysensitive områder

28

29 Autorisert Akkreditert Profesjonell 2 poeng Autorisert BREEAM-NOR revisor NGBC

30 Manualens oppbygging - Overskrifter for hvert emne Samsvarsnotater Krav til dokumentasjon Design og ferdigstillelse Tilleggsinformasjon Relevante definisjoner Referanser se vedlegg

31 Breeam In use

32 Generelle kjennetegn Tillater klassifisering av porteføljer og enkelt bygg Egendeklarering (nettbasert) Uavhengig sertifisering Helhetlig tilnærming Bærekraft Klimaendring Ressurser Energi osv Brann og Sikkerhet Uansett alder på bygget

33 Resultat av KPIene (Key Performance Indicator) Ytelse iht 194 spørsmål Ytelse iht til hver kategori Energiforbruk Vannforbruk Avfallsgenerering- og håndtering Tilpassede KPIer

34 6 klasser for sertifikat <10% >10% >25% >40% >55% >70% >85% NOT CLASSIFIED ACCEPTABLE PASS GOOD VERY GOOD EXCELLENT OUTSTANDING

35

36

37 Google Microsoft Nokia IBM Mc Donalds Marriot Siemens Starbucks Coca Cola Comp Colgate Nike IKEA Toyota Unibail Rodamco HSBC Redevco

38 Eks. Due Diligence request list 2009: 113. Environmental classification (BREEAM, LEED etc.) available? If yes on which level? 2010: 113. Which environmental classification is available, and on which level?

39 Kontakt informasjon Norwegian Green Building Council Kongensgate Oslo post@ngbc.no