Fremtidens arbeidsmarked: Den konvensjonelle visdom Kravene til effektivitet og lønnsomhet blir større Det er nødvendig med hyppigere omstillinger Samlebånd erstattes med fleksibel spesialisering Hierarki erstattes av prosjekt og nettverksorganisering Kravene til å beherske ny teknologi blir større Kunder og klienter blir mer krevende og mobile Mer lønn fordeles etter innsats og resultatmål Lønnsforskjellene blir større, vinnerne tar alt Mer bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser Sterkere belastning fra tidspress og resultatkrav Svekket oppslutning om kollektive ordninger Større rom for selvrealisering for den som kan gripe muligheten Hvis ikke kommer kineserne og tar oss Kåre Hagen: Framtidens arbeidsmarked Partnerforum, 1. Desember, 2005.
Mennesket går gjennom nåtiden med bind for øynene. Vi kan i høyden gjette oss til hva vi egentlig opplever. Først senere blir bindet tatt bort, og vi ser tilbake på fortiden og konstanterer hva vi har vært med på og hvilken mening det hadde. Milan Kundera i Latterlige kjærlighetshistorier Kåre Hagen: Framtidens arbeidsmarked Partnerforum, 1. Desember, 2005.
Vi har aldri arbeidet så lite som nå.. 100 Arbeidstid i prosent av levetid (minus 8 t. søvn) 90 80 Livstid(M) Livstid(F) 70 60 50 40 30 20 10 0 1850 1865 1880 1895 1910 1925 1940 1955 1970 1985 2000
Og når vi jobber, jobber vi mindre. 3100 Årsverk 2900 2700 2500 2300 2100 1900 1700 1500 1850 1865 1880 1895 1910 1925 1940 1955 1970 1985 2000
Mer produktivt arbeid finansierer mer tid og mer velstand 100 90 80 70 Fri tid Pensjon Barn&Skole Arbeid 60 50 40 30 20 10 0 1850 1865 1880 1895 1910 1925 1940 1955 1970 1985 2000
Fremtidens arbeidsmarked: Vil vi begynne å jobbe mer igjen? Etter 150 år med reduksjon i arbeidstid.. Når produktiviteten fortsatt vil stige.. Når fritid fortsatt blir oppfattet som knapp.. Fordi alt familieliv krever fritid. Når livsprosjektene blir mer mangfoldige og planlagte.. Når tilbudet av arbeid er enormt (om vi slipper det inn..)
Hvorfor jobber vi som vi gjør? Markedsløsning: Høy sysselsetting, stor inntektsulikhet, små skatter Korporativ løsning: Lav sysselsetting, liten inntektsulikhet, via stor etterlønn Statsløsning: Høy sysselsetting, liten inntektsulikhet, via store skatter Mer inntekt tjenes opp på mindre tid Ny teknologi + Åpne markeder
(Bare) fire typer arbeidsmarkeder (?) LAV Inntektsulikhet HØY HØY Sysselsetting LAV Nordisk modell: demokratiet fordeler arbeid mellom sektorer Kontinental modell: korporatisme fordeler inntekt over livsløpet (til insiderne) Amerikansk modell: markedet fordeler gjennom stor ulikhet og mobilitet Underutvikling
Fremtidens arbeidsmarked: Holder den nordiske formelen? Vil de utekonkurrerende næringer fortsatt lykkes? Vil skattesolidariteten fortsatt holde? Vil jenter fortsatt velge omsorgsyrker? Vil tilliten til det offentlige produksjonsansvaret vedvare? Klarer vi å inkorporere utenlandsk arbeidstilbud?
Vi har fri-koblet arbeid og inntekt JA Arbeid NEI Betalt JA Arbeid i et marked for lønnsarbeid Fri tid på overføringsinntekt NEI Husholdsarbeid, dugnader Fritid
Fremtidens arbeidsmarked: Vil vi re-etablere en tettere kobling mellom aktivitet og inntekt? Ja, om vi lykkes med et inkluderende arbeidsliv Ja, om vi fortsetter med å gjøre fritidsvanene dyrere Ja, om ungdommens ny-materialisme er varig Ja, om kontantstøttens prinsipp blir mer enn et blaff Ja, om vi (alle) aksepterer en svakere kobling mellom egen markedsproduktivitet og egen inntekt.
All samtid er tvetydig - det er derfor fremtiden er ukjent 1. Protestantisk arbeidsorientering kan videreføres som nymaterialisme og gjeldsslaveri, Men: det kommer alltid idealistiske reaksjoner på dette. 2. Innvandring er en opsjon for personlig tjenesteyting, Men: kan et homogent Norge bli multikulturalistisk? 3. Et mer inkluderende arbeidsliv kan skapes ved dugnad, Men: hvor stor er arbeiderkollektivets sosiale kompetanse og bedriftenes kapasitet til å ta samfunnsansvar?