2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen
SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren Rådgivning, utredning og servicefunksjon 3
Mål med SIUs undersøkelse Vi ønsket å kunne svare på: Omfanget av internasjonal mobilitet Hvem reiser, hvor drar de og hva gjør de? Hva påvirker atferd og valg? Tilrettelegging ved institusjon? Alder, kjønn, statsborgerskap osv? Fagkulturer, tradisjoner? Hvordan opplever de mobile utbyttet av oppholdet? 4
Kort om selve undersøkelsen Alle relevante læresteder invitert til å delta Ikke alle kunne/ønsket UiT og UiA er ikke med Ca 2500 svar = ca. 40 % av utvalg Gjennomført høsten 2010 E-post til ph.d.-kandidater med lenke til nettskjema 5
Utenlandsopphold oppleves som svært positivt Fig. 4. Please range on a scale from 1 to 6 the benefits from going abroad during the doctoral studies. 1 signifies little benefit and 6 signifies great benefit. 6
Betydning av utenlandsopphold II En positiv opplevelse menneskelig og faglig Virker positivt på motivasjon for videre forskningsarbeid Innvirkning på selve forskningsarbeidet Noe lavere innen medisin/realfag Nettverk for videre forskning? Tendens: noe mer tilfreds med opphold lengre enn 1 mnd Sosialisering: Styrker identitet som forsker av internasjonalt format 7
Gjennomført mobilitet alle former (kandidater i 3. år eller mer) 1Yes, I have had one or more stays abroad during my PhD-period 2No, but I have made plans involving a specific destination 3No. I have not decided yet, but hope to find a good opportunity 4No, it is unlikely that I will go abroad during my PhD-period 8
Første års kandidaters syn på mobilitet 1Yes, I have had one or more stays abroad during my PhD-period 2No, but I have made plans involving a specific destination 3No. I have not decided yet, but hope to find a good opportunity 4No, it is unlikely that I will go abroad during my PhD-period 9
Typer utenlandsopphold Utvalg: Kandidater i 3. år av ph.d.-perioden eller senere. Konferanse, workshop, seminar 40 % Datainnsamling 16 % Forskningsopphold 32 % Annet 6 % 10
Hvor reiser ph.d.- kandidater? 11 Main destination countries grouped in regions. Selection: Candidates in 3 rd year or more with given country as only destination or main destination. Mobile respondents Share of candidates Europe other than Nordic countries* 197 15,4 % North America 157 12,3 % Nordic countries 82 6,4 % Asia * 52 4,1 % Africa 34 2,7 % Latin America 6 0,5 % * incl. all of Russia
Hvor reiser ph.d.- kandidater? Største mottakerland USA UK Danmark Sverige Tyskland Frankrike Canada Nederland Spania Kina 12
Variasjoner i mobilitetsmønster I Fag Humanistiske fag: 71 % Samfunnsvitenskap: 55 % Landbruk, fiskeri: 55 % Mat-nat: 48 % Teknologi: 39 % Medisin 26 % 13
Variasjoner i mobilitetsmønster II Lærested: UiS (63 %) UMB (53 %) UiB (50 %) NHH (44 %) NTNU (43 %) UiO (42 %) Bildet endres noe når det korrigeres for div. faktorer 14
Faktorer som påvirker mobilitetsmønstre Ansvar for barn over 18? Begrenset forskjell i mobilitet totalt Kjønnsforskjeller Utenlandsopphold på bachelor/master gir utslag Kandidater i forskerskoler noe mer mobile enn andre Kjønn: mannlige kandidater noe mer mobile Alder: 31-35 mest mobile 15
Motivasjon og hindre Faglige motiver viktigere enn på bachelor/master Likevel: personlig utvikling og erfaring størst utslag Er faglig vekst/utbytte tydelig kommunisert? Motiver for ikke å reise ut: Familie/sosiale relasjoner Manglende nødvendighet/relevans viktigere enn praktiske hindre (tilrettelegging, kontakter, nettverk) Igjen: Kan relevans og utbytte formidles sterkere? 16
Hva betyr lærestedenes organisering? Skiller mellom læresteder også når vi kontrollerer for div. faktorer Lærestedenes grad av tilrettelegging og forventning slår ut på mobilitetsgraden Veiledere spiller en viktig rolle Rapporten kan si noe om det enkelte lærestedets profil og forbedringsmuligheter 17
Utenlandske kandidater ved norske læresteder Fortsatt økning fra 28 % blant disputerte i 2010 Nærmere 35 prosent Rekrutteres fra helt andre land enn mobile ph.d.- kandidaters destinasjonsland Internasjonale ph.d.-kandidater i Norge - opphavsland Kina Tyskland Iran Etiopia India Fem viktigste destinasjonsland for ph.d.- kandidater ved norske læresteder USA UK Danmark Sverige Tyskland 18
19