Tilbake til førstesiden Markedsrapport Juli 2006 4 Innhold Klikk på pil for å komme direkte til siden du ønsker å lese. Bruk piltaster opp/ned for å bla frem og tilbake. 2 Kommentar adm. direktør Kommentar fagredaktør 3 Makrokommentaren: Uten mål og mening 5 Uttaksavtaler: Få mer igjen for sparingen 8 Velkommen til informasjonsmøter høsten 2006 9 Sparing til pensjon 10 Avkastnings- og risikomålinger 11 Populære Samsung Electronics 13 Porteføljeforvalternes beretning 20 Halvårsregnskap 21 Portefølje SKAGEN Vekst 24 Portefølje SKAGEN Global 27 Portefølje SKAGEN Kon-Tiki 29 Portefølje rentefondene 33 Fondsrangering 34 Fondsdoktoren 35 Skjema for kjøp av andeler i SKAGEN Fondene Kilde: Bloomberg Beroligende toner fra Bernanke Det gikk et lettelsen sukk gjennom aksje- og obligasjonsmarkedene da USAs sentralbanksjef Ben Bernanke, på rentemøtet 29. juni, for første gang antydet at rentetoppen kan være nådd for denne gang. Kortsiktig kan aksjemarkedene bli preget av geopolitiske hendelser, som den tragiske konflikten i Midtøsten, men på lengre sikt ser det bra ut for investeringer i aksjer og obligasjoner. Les porteføljeforvalternes beretning på side 13. Klikk her! Få mer igjen for sparingen Hensikten med å spare er at du en eller annen gang skal bruke pengene til å realisere ditt sparemål. Da er en uttaksavtale en god løsning som reduserer risiko ved å spre uttakene over tid. Det er tre ulike modeller å velge i. På side 5 skriver Harald Haukås hva som ligger til grunn for våre anbefalinger. Klikk her! Hvorfor velger vi fortsatt Samsung? I 1997 kjøpte SKAGEN sine første aksjer i Samsung Electronics. Siden har vi vært aksjonær i selskapet, som verken er underanalysert, undervurdert eller upopulært. Les hvorfor SKAGEN mener aksjen fortsatt har potensial på side 11. Klikk her! Redaksjonen Tore Bang fagredaktør Ole-Christian Tronstad redaktør Trygve Meyer journalist Magrethe Vika journalist SKAGEN Fondene Stavanger Fondsforvaltning AS Telefon Kundeservice 04001 Telefaks 51 86 37 00 E-post kundeservice@skagenfondene.no www.skagenfondene.no NB! Medarbeiderne på våre kontorer utenfor Stavanger er ofte på kundebesøk. Det betyr at kontorene ikke alltid er betjent. Det kan være fornuftig å avtale møte på forhånd. Stavanger Skagen 3, Torgterrassen (5. etasje), Postboks 160, 4001 Stavanger Bergen Øvre Ole Bulls plass 5, 5012 Bergen Oslo Klingenberggt. 5, 0161 Oslo Ålesund Notenesgt. 3, 6002 Ålesund Trondheim Kongensgate 8, Merkursenteret, 7011 Trondheim Stockholm Drottninggatan 86 111 36 Stockholm, Sverige
Tilbake til førstesiden 2 Sett deg sparemål Hensikten med å spare penger at de skal oppfylle et mål du har satt deg. Det kan være å du ønsker å sikre en romsligere pensjonisttilværelse, realisere hyttedrømmen, et friår, ny bil eller arv til neste generasjon. Fondsselskaper blir ofte kritisert for at vi ikke råder kundene til å selge fondsandeler. I SKAGEN råder vi kundene til å holde fast ved sin investeringshorisont og sitt sparemål. Vi råder ikke kundene til å selge på bakgrunn av kortsiktige bevegelser og markedspsykologi ganske enkelt fordi aksjemarkedene historisk sett gir best avkastning over tid. Til tross for nedgangsperioder og uro vil aksjemarkedet over tid stige til nye toppnoteringer. Er investeringshorisonten lang, bør man handle langsiktig. Som andelseier i SKAGEN eier du egenkapital i næringslivet. Verdiskapningen i næringslivet kommer deg til gode og gir mer enn tilstrekkelig betalt for å tåle risikoen ved kortsiktige verdisvingninger. Harald Espedal administrerende direktør Når du har nådd ditt sparemål, investeringshorisonten kortes ned eller din vilje eller evne til å ta risiko avtar, så er det naturlig å redusere investeringene i aksjefond. For mange av våre kunder er det fornuftig å redusere fondsbeholdningen gjennom uttaksavtaler. Ved å spre uttaket over mange forskjellige tidspunkt reduserer du risikoen. Akkurat som ved spareavtaler der man sprer tegningen over mange tidspunkt for å redusere risikoen, betyr også uttaksavtaler at du ikke går glipp av avkastningsmuligheter i samme grad som hvis en hadde innløst alt på en gang. Man slipper også å gruble på hva som er det mest optimale tidspunktet å innløse på. SKAGEN var det første fondsselskapet i Norge som lanserte uttaksavtaler nettopp fordi vi ønsket å gi våre kunder et godt tilbud om å innløse fondsandeler på en bedre måte. I denne markedsrapporten forteller Harald Haukås hva uttaksavtaler innebærer og hvilken type uttaksavtale som kan dekke dine behov. (Les mer side 4) For mange er det aktuelt å vurdere en uttaksavtale i forbindelse med pensjon. Noen velger å betjene hyttelånet med en uttaksavtale fra aksjefond. Andre igjen realiserer drømmen om et friår. SKAGEN har uttaksmodeller som passer for alle livsfaser og sparemål. Nerver, psykologi og upopulære aksjer At psykologien på kort sikt er den sterkeste drivkraften i aksjemarkedene har vi fått mange gode eksempler på de siste månedene. På lang sikt er det imidlertid de harde fakta som gjelder. Tore Bang fagredaktør På forsiden av forrige markedsrapport hadde vi følgende overskrift: Korreksjonen gir gode muligheter. Vi mente at den til dels betydelige korreksjonen i verdens aksjemarkeder i mai og juni var dårlig fundamentalt begrunnet. Nedturen var primært satt i scene av frykten for høyere inflasjon, spesielt i USA. Mange fryktet også lavere global økonomisk vekst. Først og fremst i USA, men stadig flere var bekymret for at det skulle komme kjepper i verdens største drivhjul, det kinesiske. Særdeles vinglete uttalelser fra sentralbanksjef Ben Bernanke var sterkt medvirkende til inflasjonsfrykten og nedsalget av aksjer i vår. Det var også Bernanke som gjennom sin tale i forbindelse med renteøkningen i slutten av juni den 17 i rekken, som fikk verdens aksjemarkeder til å snu opp igjen. Sterke antydninger om at dette kunne bli den siste renteøkningen for denne gang, var som balsam for nervøse aksjesjeler. Oppturen som fulgte de neste snaue par ukene ble spesielt sterk i vekstmarkedene, som også var det området som fikk mest juling gjennom våren. Igjen syntes det som om investorene satte fokus på realøkonomi - og det faktum at veksten i verdensøkonomien er både sterk og sunn.
Tilbake til førstesiden 3 Selv om USAs vekst faller noe, så faller den fra et historisk høyt nivå. For resten av verden, med Kina i spissen, går det på stadig høyere gir. Foreløpig uten alt for mange dumper i veien. Inflasjonen holdes stort sett i sjakk, godt hjulpet av at stadig flere land har et inflasjonsmål for sin pengepolitikk. Så skyter Nord Korea opp noen raketter. En terrorbombe smeller i Mumbai. Det blusser opp nye konflikter mellom Israel og Libanon. Og oljeprisen stiger mot 80 dollar fatet. Geopolitiske hendelser som aksjemarkedet må leve med, og som i det langsiktige bildet ikke påvirker den økonomiske utviklingen i verden. Ei heller resultatene til selskapene. Basert på inntjeningen til selskapene, prises aksjer i både USA, Europa og Norge til historisk lave nivåer. Gapet mellom avkastningen fra obligasjoner (yielden) og aksjer er også rekordstort. Riktignok kan obligasjonsrentene stige og resultatene til selskapene falle, slik at gapet tettes noe. Vi tror imidlertid aksjer må bli høyere priset før gapet normaliseres. Og da må aksjer som investeringsobjekt bli mer populært blant verdens investorer. Selv om aksjemarkedene har gått pent i været de siste tre årene, har faktisk de som har vært investert i verdens største aksjemarked, det amerikanske, ikke fått en krone i avkastning siden toppen i 2000 (S&P 500). Uten mål og mening Klarer ikke å få opp inflasjonen Da Norges Bank startet sine rentehevninger for ett år siden regnet den med at inflasjonen gradvis skulle tilta. Så har imidlertid ikke skjedd. Første renteøkning på 0,25 prosentpoeng fant sted 30. juni i fjor. Da lå kjerneinflasjonen på 1,1 prosent. I juni i år var kjerneinflasjonen 0,8 prosent. I mellomtiden har Gjedrem satt opp styringsrenten ytterligere tre ganger med 25 basispunkter, slik at den nå ligger på 2,75 prosent. Vekk fra tvangstrøyen I stedet for å ta inn over seg at kjerneinflasjonen faktisk ikke har begynt å stige, har Norges Bank valgt, mer eller mindre, å se bort fra årsveksten i KPI-JAE. Det første varselet om dette kom allerede i den siste inflasjonsrapporten i 2004. I rapportens innledning hadde sentralbanken tatt bort henvisningen til kjerneinflasjonen i den offisielle beskrivelsen av pengepolitikken. Prosessen ble fullført i et foredrag Svein Gjedrem holdt på Bedriftsøkonomisk Institutt den 6. juni. Da sa han at årsveksten i KPI-JAE ikke er et fullgodt mål på den underliggende inflasjonen. Torgeir Høien makrokommentaren Norges Bank bommer på målet, men justerer målskiven for å kunne øke renten. Konsekvensen er mindre forutsigbarhet og tapt troverdighet. Siden Norges Bank fikk inflasjonsmålet på 2,5 prosent - servert av regjeringen i 2001, har banken valgt å fokusere på kjerneinflasjonen (KPI-JAE) som det løpende målet for underliggende inflasjon. Det vil si konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og energivarer. Mye som følge av den stramme pengepolitikken som ble ført i 2002 og 2003 har kjerneinflasjonen de siste årene ligget langt under målet. Regjeringen ga sentralbanken et slingringsmonn på +/- 1,0 prosentpoeng i forhold til 2,5 prosent årlig inflasjon. Nå har kjerneinflasjonen ligget under 1,5 prosent helt siden mai 2003. Gjedrem lanserte samtidig en ny indikator på underliggende inflasjon kalt volatilitetsvektet KPI. Han viste også til de to indikatorene som Norges Bank allerede har presentert i de siste inflasjonsrapportene trimmet gjennomsnitt av årsveksten i delindeksene i KPI og vektet median av årsveksten i delindeksene. Nå vil altså Norges Bank bort fra KPI-JAE tvangstrøyen, og heller se på et bredt spekter av indikatorer for underliggende prisvekst. Må forsvare rentehevingene Rent teknisk kan det kanskje finnes bedre måter å måle kjerneinflasjonen på enn ved årsveksten i KPI-JAE, men det er opplagt at det ikke er statistiske finesser som har fått Norges Bank til å gli bort fra KPI-JAE. I en egen studie, som noen av bankens økonomer la frem i begynnelsen av mai, kom det frem at KPI-JAE er et vel så godt mål på underliggende inflasjon som trimmet gjennomsnitt og vektet median. Og den nye indikatoren, volatilitetsvektet KPI, kom kun marginalt bedre ut enn KPI-JAE med hensyn til å predikerer KPI og hvor tett den følger trenden i KPI over tid. Nei, Norges Bank fossror rent opportunistisk bort fra KPI-JAE fordi de andre indikatorene for øyeblikket viser litt høyere kjerneinflasjon. Og siden banken jakter med lys og lykter etter gode grunner for til å heve renten, omfavnes de mer lystlige indikatorene derfor begjærlig.
ULIKE MÅL PÅ KJERNEINFLASJON Tilbake til førstesiden Sjansene for at Norges Bank en gang i fremtiden ikke vil ta for høy inflasjon på alvor øker med hvert rentemøte som går uten at sentralbanken tar for lav inflasjon på alvor. Det er den alvorligste konsekvensen at Gjedrem nå slipper ankerfestet i KPI-JAE. 4 5 4 3 2 KPI Vektet median i KPI Volatilitsvektet KPI 1 0-1 KPI-JAE Trimmet snitt av KPI -2 jan. mai sep. jan. mai sep. jan. mai sep. jan. mai sep. jan. mai 2002 2003 2004 2005 KILDER: ECOWIN OG NORGES BANK Større usikkerhet og svekket troverdighet Opportunismens bakside er tap av forutsigbarhet og troverdighet. Når man ikke kan se på kjerneinflasjonen, KPI-JAE, og trekke konklusjoner om Norges Bank beveger seg nærmere eller fjernere fra inflasjonsmålet, blir det større usikkerhet rundt pengepolitikken. I praksis betyr dette at andre nøkkeltall som BNP-vekst, sysselsetting, ledighet, boligprisvekst, kredittvekst, detaljomsetning, i større grad vil påvirke pengemarkedsrentene, opp eller ned. Dette fordi forventningene til Norges Bank i mindre grad er knyttet til den løpende prisutviklingen slik den måles av Statistisk Sentralbyrå. Mer alvorlig er det at Norges Bank taper troverdighet. Banken har tidligere sagt at det er like galt enten inflasjonen er for lav eller for høy i forhold til inflasjonsmålet. Nå tar man det ikke så alvorlig at inflasjonen er alt for lav. Hvordan vil da banken reagere om inflasjonen i fremtiden en eller annen gang skule ligge langt over målet? Hvis økonomien samtidig vokser relativt lite og ledigheten er økende, vil da Gjedrem argumentere seg bort fra den høye inflasjonen og la være å øke renten av hensyn til realøkonomien? Taper troverdighet: Sentralbanksjef Svein Gjedrem har beveget seg bort fra det offisielle inflasjonsmålet. Det svekker troverdigheten og skaper større usikkerhet i rente- og valutamarkedet. Foto: Bloomberg - Høye fjell og dype daler SKAGEN Fondene øker aktivitetene utenfor Norge og for å gjøre logoen tydeligere i alle land der vi har markedsføringstillatelse har vi minsket skrift-størrelsen på fondene og fremhevet SKAGEN. Ved første øyekast kan logen se ut som en typisk finansiell kurve med noen svingninger, og i bakgrunnen et søylediagram. Men det er en dobbel-mening i symbolene som er brukt: - Høye fjell og dype daler er ikke et ukjent terreng innen finans, men som i logoen er det alltid håp på slutten, sier gründer Kristoffer Stensrud i SKAGEN. - Jeg synes at symbolet fungerer bra den dag i dag også, sier Kristoffer som opprinnelig utviklet logoen mens han bodde og arbeidet i London i 1984 - som et symbol på Norge og aksjer. SKAGEN har i dag markedsføringstillatelse i Norge, Sverige, Danmark Luxembourg og Nederland.
Få mer igjen for sparingen Tilbake til førstesiden 5 Foto: istock Photo Valgfrihet: Med en uttaksavtale får du større glede av sparepengene dine. Enten du sparer til hus, bil eller kanskje førtidspensjonering fins det en uttaksavtale som dekker dine behov. Meningen med å spare er at du en eller annen gang skal bruke pengene. Kanskje for å kjøpe hus eller bil, eller for å spe på pensjonen. Da er en uttaksavtale en suveren løsning. En gang skal du forhåpentlig bruke noe av pengene du har spart hos oss. For mange blir dette i forbindelse med pensjon. Ved å opprette en uttaksavtale i SKAGEN Fondene, med månedlige eller kvartalsvise uttak, får du spredd uttakene over tid. Du unngår dermed usikkerheten knyttet til når det er smart å selge. Tre former for uttaksavtaler SKAGEN Fondene tilbyr tre former for uttaksavtaler. Disse er: 1. Månedlig utbetaling av et fast beløp 2. Månedlig utbetaling av et fast antall andeler 3. Månedlig utbetaling av en prosentvis andel av gjenværende innskudd i fondet Hvilken av disse du bør velge er avhengig av hva målet med utbetalingen er og hvilken type fond du selger fra. Kort sagt anbefaler vi avtalen om utbetaling av fast beløp ved salg av rentefond. Utbetaling av et fast antall andeler anbefaler vi hvis du ønsker å selge hele porteføljen over et gitt tidsrom, for eksempel 10 år. Denne type avtale kan du inngå for både aksje- og rentefond. Utbetaling av en prosentvis andel av gjenværende innskudd i fondet anbefaler vi for personer som ønsker en livsvarig utbetaling fra aksjefond. Vi skal i denne artikkelen gå nærmere inn på hvorfor vi tilbyr tre forskjellige uttaksavtaler og hva som ligger til grunn for våre anbefalinger. Anbefaler ikke aksjefond ved fast beløp Ved utbetaling av et fast beløp anbefaler vi rentefond, men ikke aksjefond. Fordelen ved å ha en avtale om jevnlig sparing i aksjefond blir nemlig en ulempe ved en uttaksavtale. Når du har en spareavtale og kjøper for et fast månedlig beløp får du mange andeler når kursene er lave. Dette betyr at gjennomsnittskursen du kjøper for blir lavere enn du tror. Anta at du sparer 1 000 kroner per måned. Hvis du kjøper for denne summen både i en måned hvor kursen er 50 og en annen måned da kursen står i 100 blir ikke gjennomsnittskursen 75, men 67. Dette kan virke litt pussig, men poenget er nettopp at du får flere andeler når kursene er lave. I måneden da andelene kostet 50 kroner fikk du 20 andeler for dine 1000 kroner, mens i måneden da kursen var 100 fikk du bare 10 andeler. Gjennomsnittskursen av de to kjøpene blir således 2000 delt på 30 andeler, som er 67. Dette er 11 prosent lavere enn 75.
Tilbake til førstesiden 6 Dette er opplagt en fordel når du kjøper, men en tilsvarende ulempe når du skal selge. Hvis du velger å selge for et fast beløp fra aksjefond har du altså matematikken imot deg. Du selger mange andeler når kursene er lave. Hvis uttaket imidlertid utgjør en svært liten del av innestående kan ulempen med uttak av et fast beløp settes opp mot den langsiktige fordelen ved å være investert i aksjemarkedet. Det er likevel viktig å være bevisst på ulempen ved utbetaling av et fast beløp fra aksjefond. Dersom du likevel ønsker et forutsigbart beløp til utbetaling, foreslår vi at du i begynnelsen av utbetalingsperioden bytter en del av innestående fra aksjefond til rentefond, og foretar månedlig utbetalinger fra rentefondet. Hvis du foretar bytte fra aksjer til renter med tre til fem års mellomrom kan du være rimelig trygg på at beløpet du får utbetalt ikke må reduseres som følge av nedgang i aksjemarkedet. Alt utbetalt i løpet av en gitt tidsperiode Hvis du ønsker å få utbetalt hele innskuddet ditt i løpet av en tidsperiode, eksempelvis 10 år, er uttak av et fast antall andeler månedlig en god måte å gjøre dette på. Det kan for eksempel gjøres fra det året du går av med pensjon. Ved etableringen av uttaksavtalen fordeler du antall andeler du innehar i fondet med antall måneder utbetalingen skal vare. Du får da utbetalt samme antall andeler i både gode og dårlige måneder, og bruker ikke opp mange andeler på å utbetale et fast beløp i måneder med lave kurser. Dette er fordelen med denne utbetalingsformen fremfor et fast beløp og passer bra for personer som kan tåle svingningene i aksjemarkedet (og ikke er avhengig av et gitt beløp utbetalt hver måned). Starttidspunktet er ikke tilfeldig valgt, det var måneden da SKAGEN Global hadde sin forrige topp for så å falle jevnt og trutt frem til de globale aksjemarkedene snudde oppover igjen i mars 2003. Grafen viser at en uttaksavtale i SKAGEN Global i nesten fem år hadde gitt lavere utbetalinger enn ved en plassering i SKAGEN Avkastning. Siste års opptur for SKAGEN Global har imidlertid gjort at gjenstående saldo er høyere enn for SKAGEN Avkastning. Differansen utgjør omtrent forskjellen i akkumulert utbetaling de to fondene i mellom siden oppstarten av uttaksavtalene i august 2000. Med andre ord: Hvis du hadde vært så uheldig å opprette en uttaksavtale i SKAGEN Global på det verst tenkelige tidspunktet hadde du etter snaue seks år med uttak ikke tapt penger sammenlignet med en uttaksavtale i SKAGEN Avkastning. Oppstart av en uttaksavtale på alle andre tidspunkter ville gitt bedre avkastning ved å velge SKAGEN Global. Langsiktighet gir store mulighetene Ved å inngå uttaksavtaler i SKAGEN Avkastning og SKAGEN Global da sistnevnte fond ble startet, i august 1997, hadde utbetalingene frem til i dag sett slik ut: UTBETALING AV FAST ANTALL ANDELER SIDEN GLOBALS OPPSTART 80.000 70.000 Selv om det for mange er ønskelig med en forutsigbarhet i utbetalingene fra fondene vil disse ofte utgjøre et tillegg til annen inntekt eller pensjon. De fleste kan derfor tåle en viss variasjon i hva som tikker inn på konto hver måned. Store variasjoner i uttakenes størrelse For å illustrere risikoen knyttet til uttaksavtale med fast antall andeler har vi sammenliknet en månedlig utbetaling fra SKAGEN Global med rentefondet SKAGEN Avkastning. Avtalestart har vi satt til august 2000. Vi antar at investor hadde en 10 års horisont på utbetalingen. NOK 60.000 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 aug. 97 apr. 98 98 aug. 99 apr. 00 00 SKAGEN Global aug. 01 apr. 02 02 SKAGEN Avkastning aug. 03 apr. 04 04 aug. 05 apr. 06 NOK UTBETALING AV FAST ANTALL ANDELER 20.000 18.000 16.000 14.000 SKAGEN Avkastning 12.000 10.000 8.000 6.000 SKAGEN Global 4.000 2.000 0 aug. 00 apr. 01 01 aug. 02 apr. 03 03 aug. 04 arp. 05 05 Den månedlige utbetalingen ved valg av SKAGEN Global er nå på 60 000 kroner mot 15 000 kroner ved valg av SKAGEN Avkastning. Under hele perioden har uttakene vært høyere ved å velge vårt globale aksjefond fremfor vårt trygge og gode rentefond. Grafen illustrerer godt de store mulighetene som ligger i valg av aksjefond fremfor rentefond når du har en lang tidshorisont på din uttaksavtale. De som ønsker en bedre sikring av oppspart beløp ved begynnelsen av utbetalingsperioden kan foreta en fordeling av det oppsparte beløpet mellom aksje- og rentefond, og foreta utbetalinger fra begge fondene. Hvis en slik uttaksavtale inngås ved pensjonsalder har man i tillegg har en sikker utbetaling fra Folketrygden, som gjør at variasjonen i utbetalingene blir betydelig redusert. Prosentvis utbetaling = sereptas krukke Den siste typen uttaksavtale er prosentvis uttak av gjenværende kapital i fondet. Denne formen for uttaksavtale kan virke kompli-
Tilbake til førstesiden 7 En slik avtale passer derfor også for yngre personer, som for eksempel mottar arv. Hvis mottatt arv for eksempel er på to millioner kroner, og arvingen inngår en avtale om prosentvise uttak, kan 10.000 kroner taes ut hver måned. Pengene kan gå til økt forbruk, mens verdistigningen sørger for at arven på lang sikt ikke brukes opp. Man får da løpende glede av arven samtidig som den opprinnelige verdien av arven på lang sikt blir bevart. I grafen nedenfor har vi illustrert utbetalingen for en person som arvet en million kroner da SKAGEN Vekst ble startet opp i desember 1993 og inngikk en uttaksavtale med et månedlig uttak på 0,5 prosent av fondets gjenværende verdi. Grafen viser både månedlig uttak og gjenværende innskudd. Disse er parallelle siden uttaket hele tiden utgjør en prosentvis andel av gjenværende innskudd. Per i dag mottar denne investoren 28. 000 kroner i måneden, mens den opprinnelige millionen er vokst til 5,5 millioner kroner. Utbetalingene gir således en meget hyggelig ekstrainntekt. Harald Haukås PROSENTVIS UTTAKSAVTALE SKAGEN Global sert, men gir mulighet for en evigvarende utbetaling som faktisk flere generasjoner kan ha glede av. Den fungerer på følgende måte: 7.000 6.000 1.400.000 1.200.000 Hvis innskuddet er en million kroner på utbetalings-dagen får du ved en uttaksprosent på 0,5 utbetalt 5.000 kroner. På neste utbetalingsdag kan innskuddet ha steget til 1,1 million kroner. Uttaket blir da 5.500 kroner. Hvis verdistigningen på det gjenværende innskuddet overstiger uttaket vil man i prinsippet kunne få utbetalt et nominelt beløp som ikke avtar. 5.000 4.000 3.000 2.000 1.000.000 800.000 600.000 400.000 Et månedlig uttak som utgjør 0,5 prosent må kompenseres av en oppgang på 6,2 prosent per år for at utbetalt nominelt beløp ikke skal avta. Det er forventet at aksjemarkedet på lang sikt gir en avkastning på åtte til ti prosent. Hvis så blir tilfellet også i tiden fremover øker utbetalingene på linje med inflasjonen. 1.000 0 aug. 00 apr. 01 01 aug. 02 apr. 03 03 aug. 04 apr. 05 05 200.000 0 PROSENTVIS UTTAKSAVTALE SKAGEN Vekst 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 6.000.000 5.000.000 4.000.000 3.000.000 2.000.000 Størst risiko ved å gå inn på topp En investor som inngår en avtale om prosentvise uttak når markedet er på en topp vil oppleve at utbetalingene blir redusert. Dette er illustrert for en investor som inngikk en prosentvis uttaksavtale fra august 2000 med et innskudd på en million kroner i SKAGEN Global. Grafen viser at det månedlige uttaket blir redusert fra 5.000 kroner ved oppstart til ca. 2.500 kroner på bunn våren 2003. Først i år har det månedlige uttaket oversteget de opprinnelige 5.000 kronene fra august 2000. Til tross for to og et halvt år med fallende kurser i tiden etter opprettelsen av uttaksavtalen i SKAGEN Global har dette i dag vært en god investering. 5.000 1.000.000 0 93 94 95 96 97 98 99 Yngre kan få i pose og arvesekk Fordelen med denne formen for uttaksavtale er at man både kan forbruke av sin formue og ta vare på realverdien. Du kan få en god balanse mellom forbruk og sparing. 00 01 02 03 04 05 0 For mer informasjon om uttaksavtaler og hjelp til å etablere avtaler kan du ta kontakt med våre kunderådgivere på telefon 04001. Se for øvrig også våre nettsider, www.skagenfondene.no.
Tilbake til førstesiden 8 Uttaksavtaler 1. Månedlig utbetaling av et fast beløp. Anbefales om du skal trekke et fast beløp fra rentefond. Denne avtalen passer dårlig for aksjefond. 2. Månedlig utbetaling av et fast antall andeler. Hvis du ønsker å få utbetalt hele innskuddet ditt i løpet av en tidsperiode, eksempelvis 10 år, er uttak av et fast antall andeler månedlig den beste måten å gjøre det på. 3. Månedlig utbetaling av en prosentvis andel av gjenværende innskudd i fondet. Ved en slik avtale kan du både bruke av formuen og ta vare på realverdien. Dette betyr at avtalen også passer for yngre personer som for eksempel mottar arv. Ønsker du forutsigbare utbetalinger, men har pengene i aksjefond? Bytt en del fra aksjefond til rentefond i begynnelsen av utbetalingsperioden og få månedlige utbetalinger fra rentefondet. Velkommen til informasjonsmøter høsten 2006 I løpet av høsten 2006 arrangerer SKAGEN informasjonsmøter over det ganske land. Kunder og andre interesserte er hjertelig velkomne. Første halvår ble turbulent i både aksje- og rentemarkedet. Hva kan vi så forvente for resten av året? I september og oktober skal SKAGEN Fondene holde en rekke informasjonsmøter landet rundt hvor vi skal gi deg svaret på hva vi tror kan bli utviklingen fremover. Vi setter også fokus på vår grunnleggende målsetting om å oppnå høyest mulig avkastning for våre kunder ut i fra den enkeltes valgte risikoprofil. Agenda for møtene Aksje- og rentemarkedet så langt i år og forventninger for resten av året Våre største selskaper hvem, hva, hvor, hvorfor? Råd om sparing Spørsmål og svar I tabellene kan du se hvor og når informasjonsmøtene finner sted. Arrangeres av SKAGEN Fondene i Stavanger Dato Sted Lokaler Tid 7-Sep Stavanger Atlantic Hall 1800-2000 13-Sep Sauda Sauda Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sauda Sparebank 20-Sep Sola Quality Airport Hotel Stavanger 1800-2000 OBS! NYTT LOKALE 20-Sep Egersund Grand Hotel 1800-2000 21-Sep Bryne Jæren Hotel 1800-2000 26-Sep Flekkefjord Maritim Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Flekkefjord Sparebank 26-Sep Sandnes Hotel Residence 1800-2000 27-Sep Kristiansand Caledonien Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Spareskillingsbanken og Sparebanken Sør 27-Sep Strand Eirik Blodøks Kurs og Konferansesenter 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Hjelmeland Sparebank 2-Okt Haugesund Haugesund Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Haugesund Sparebank 3-Okt Mandal Solborg Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sør 3-Okt Åkrehamn Skudenes & Aakra Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Skudenes & Aakra Sparebank 4-Okt Etne Etne Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Etne Sparebank 4-Okt Lyngdal Rosfjord Strandhotell 1800-2000 5-Okt Farsund Farsund Fjordhotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sør Påmelding På grunn av servering ønskes bindende påmelding innen dagen før møtet på www.skagenfondene.no, på e-post til kundeservice@skagenfondene.no eller telefon 04001. Møtene er åpne for alle.
Tilbake til førstesiden 9 Arrangeres av SKAGEN Fondene i Trondheim Dato Sted Lokaler Tid 13-Sep Klæbu Klæbu Sparebank, Klæbu 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Klæbu Sparebank 14-Sep Aasen Norlandia Backlund Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Aasen Sparebank 14-Sep Kyrksæterøra Norlandia Hemne Hotel 1800-2000 18-Sep Tromsø Radisson SAS Hotel 1800-2000 19-Sep Harstad Harstad Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Harstad Sparebank 20-Sep Narvik Victoria Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Narvik Sparebank 25-Sep Mo i Rana Helgeland Sparebank 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Helgeland Sparebank 26-Sep Bodø Radisson SAS 1900-2100 27-Sep Stjørdal Hegra Sparebank, Hegra 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Hegra Sparebank 11-Okt Trondheim Britannia Hall 1800-2100 Arrangeres av SKAGEN Fondene i Bergen Dato Sted Lokaler Tid 14-Sep Bergen SAS Raddisson Hotell Norge 1800-2000 20-Sep Voss Park Hotell Vossevangen 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Voss Veksel- og Landmandsbank / Sparebanken Hardanger 26-Sep Rosendal KS-Bank sine lokaler 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med KS Bank 27-Sep Odda Hardanger Hotell 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Hardanger 28-Sep Os Bjørnefjorden Gjestetun 1800-2000 10-Okt Stord Grand Hotell 1800-2000 11-Okt Bømlo Bømlo Hotell 1800-2000 Arrangeres av SKAGEN Fondene i Ålesund Dato Sted Lokaler Tid 14-Sep Molde Rica Seilet 1800-2000 19-Sep Florø Offentliggjøres senere på våre hjemmesider 1100-1300 19-Sep Brekke Brekkestranda Fjord Hotell 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 19-Sep Høyanger Øren Hotel 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 20-Sep Askvoll Sparebanken Sogn og Fjordane 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 20-Sep Førde Sparebanken Sogn og Fordane, Langebruv.12 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 21-Sep Sandane Sandane Næringshage 1900-2100 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 28-Sep Volda Banksalen i Volda (3.etasje) 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane 2-Okt Ålesund Radisson SAS Hotel 1800-2000 Arrangeres av SKAGEN Fondene i Oslo Dato Sted Lokaler Tid 11-Sep Oslo Radisson SAS Plaza Hotell 1800-2000 12-Sep Porsgrunn Hotel Vic 1800-2000 13-Sep Sandefjord Comfort Hotel Atlantic 1800-2000 13-Sep Lillestrøm Quality Hotel Olavsgaard 1800-2000 14-Sep Sarpsborg Quality Hotel & Badeland Sarpsborg 1800-2000 18-Sep Hamar Vikingskipet 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Hedmark 21-Sep Ski Thon hotel Ski 1800-2000 25-Sep Moss Refsnes Gods 1800-2000 27-Sep Tønsberg Quality Hotel Tønsberg 1800-2000 27-Sep Arendal Bystyresalen 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sør 27-Sep Grimstad HIA (Høyskolen i Agder) 1800-2000 Arrangeres i samarbeid med Sparebanken Sør 4-Okt Lillehammer Clarion Hotell Hammer 1800-2000 Sparing til pensjon: En avtale for fremtiden Regjeringen kutter ut IPA. En spareavtale med månedlige trekk er et gunstig alternativ til den gravlagte IPA-ordningen. For de fleste vil en vanlig spareavtale være bedre enn IPA. I revidert nasjonalbudsjett avviklet Regjeringen fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) med virkning fra og med 12. mai 2006. Samtidig varslet Regjeringen at den aktet å fjerne den skattemessig gunstige behandlingen av sparing i livrente. Spareavtale bedre enn IPA for de fleste Selv om skattefordelene knyttet til livrente og IPA fjernes, forsvinner imidlertid ikke behovet for tilleggssparing for å sikre sin levestandard som pensjonist. Vi mener at de som ønsker en romslig økonomi også etter yrkeslivet, fortsatt har gunstige alternativer for sparing til tilleggspensjon. For de fleste vil faktisk en vanlig spareavtale være bedre enn IPA. Riktignok ga IPA et fradrag i inntekten på 28 prosent av innbetalt beløp opp til 40 000 kroner i året. Men når pengene tas ut betales pensjonsskatt på opptil 43,5 prosent. IPA ga altså ikke noe skattefradrag, men en skatteutsettelse. Samlet skattebetaling ved IPA ville imidlertid for mange vært høyere enn om man inngår en spareavtale. Ingen skatt på løpende avkastning Sparing i fond er en gunstig og fleksibel spareform for de som ønsker å gå av før vanlig pensjonsalder, eller ønsker å ha noe ekstra å leve av som pensjonist. Sparer du i aksjefond betaler du ikke skatt av den løpende avkastningen. Denne blir lagt til formuen din på likningen, i tillegg til det opprinnelige sparebeløpet. 20 prosent formuesrabatt Ligningsverdien på aksje- og rentefond er fra 1. januar 2006 satt til 80 prosent av markedsverdien. Den dagen du realiserer deler av eller hele beløpet, betaler du skatt på en eventuell gevinst. I dag er gevinstbeskatningen 28 prosent. Ved eventuelle tap er skattefradraget tilsvarende. Når du sparer i rentefond betaler du skatt på lik linje som når du sparer i bank. Det er ingen bindingstid på sparebeløpet. Spare- og uttaksavtaler Å inngå en spareavtale i SKAGEN Fondene er en fin måte å spare til både ekstra pensjon og andre sparemål du måtte ha. Gjennom en spareavtale med månedlig innskudd kjøper du andeler i ett eller flere fond for et gitt beløp, som trekkes av din bankkonto på en bestemt dato i måneden. Dette gjøres uavhengig av om aksjemarkedet og fondenes andelsverdier går opp eller ned. Med spareavtale unngår du fellen mange går i, nemlig å kjøpe aksjefond i nærheten av en topp og selge i nærheten av en bunn. Når pengene skal brukes, anbefaler vi at det inngås en uttaksavtale (se egen sak av Harald Haukås). På samme måte som en spareavtale reduserer risikoen for at andelene kjøpes på topp, reduserer en uttaksavtale risikoen for at andelene selges på bunn. Med en uttaksavtale kan du velge om du vil ha et fast beløp utbetalt per måned, eller variable utbetalinger.
Tilbake til førstesiden 10 AVKASTNINGS- OG RISIKOMÅLINGER Alle avkastningstall utover 12 måneder er annualisert (geometrisk avkastning). AVKASTNING PER 30.06.2006 HITTIL I ÅR 12 MÅNEDER 24 MÅNEDER 36 MÅNEDER 48 MÅNEDER 60 MÅNEDER SIDEN START SKAGEN VEKST 11,36 % 39,77 % 38,55 % 41,29 % 30,82 % 22,22 % 21,53 % OSLO BØRS HOVEDINDEKS 13,22 % 32,84 % 35,67 % 41,04 % 26,19 % 14,16 % 12,30 % SKAGEN GLOBAL 1,94 % 25,17 % 25,76 % 31,90 % 24,03 % 16,61 % 22,60 % MORGAN STANLEY VERDENSINDEKS (NOK) -2,34 % 11,25 % 7,51 % 11,20 % 6,94 % -2,48 % 2,02 % SKAGEN KON-TIKI 1,14 % 38,30 % 42,47 % 49,31 % 38,80 % 29,96 % MORGAN STANLEY NYMARKEDSINDEKS (NOK) -1,32 % 28,88 % 27,82 % 27,82 % 20,99 % 13,04 % SKAGEN AVKASTNING -0,89 % 2,03 % 4,22 % 4,24 % 5,62 % 5,82 % 6,67 % ST4X OBLIGASJONSINDEKS -0,03 % 0,02 % 3,06 % 3,88 % 6,54 % 6,49 % 6,55 % SKAGEN HØYRENTE 1,34 % 2,45 % 2,20 % 2,44 % 3,51 % 4,18 % 5,07 % STATSSERTIFIKATINDEKS 0,5 1,18 % 2,28 % 2,15 % 2,47 % 3,73 % 4,33 % 5,08 % SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON 1,23 % 2,29 % 2,19 % 2,44 % 2,72 % STATSSERTIFIKATINDEKS 0,25 1,19 % 2,29 % 2,07 % 2,29 % 2,64 % DIFFERANSEAVKASTNING PER 30.06.2006 12 MÅNEDER 24 MÅNEDER 36 MÅNEDER 48 MÅNEDER 60 MÅNEDER SKAGEN VEKST 6,93 % 2,89 % 0,25 % 4,63 % 8,06 % SKAGEN GLOBAL 13,92 % 18,24 % 20,70 % 17,08 % 19,09 % SKAGEN KON-TIKI 9,42 % 14,64 % 21,48 % SKAGEN AVKASTNING 2,01 % 1,16 % 0,37 % -0,92 % -0,66 % SKAGEN HØYRENTE 0,17 % 0,05 % -0,04 % -0,22 % -0,15 % SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON 0,00 % 0,12 % 0,12 % STANDARDAVVIK PER 30.06.2006 SKAGEN VEKST 15,26 14,48 14,95 18,06 20,04 OSLO BØRS HOVEDINDEKS 15,80 14,71 16,41 19,53 21,97 SKAGEN GLOBAL 18,04 15,25 17,32 18,99 21,60 MORGAN STANLEY VERDENSINDEKS (NOK) 12,04 9,68 12,37 13,86 15,71 SKAGEN KON-TIKI 25,70 21,92 24,20 MORGAN STANLEY NYMARKEDSINDEKS (NOK) 24,10 18,61 20,77 SKAGEN AVKASTNING 2,00 1,77 1,66 1,75 2,03 ST4X OBLIGASJONSINDEKS 1,60 1,64 2,38 2,74 2,72 SKAGEN HØYRENTE 0,11 0,12 0,20 0,58 0,65 STATSSERTIFIKATINDEKS 0,5 0,18 0,16 0,29 0,70 0,75 SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON 0,08 0,09 0,18 STATSSERTIFIKATINDEKS 0,25 0,11 0,11 0,19 RELATIV VOLATILITET PER 30.06.2006 SKAGEN VEKST 8,08 6,83 7,43 7,32 7,26 SKAGEN GLOBAL 9,18 8,68 8,03 8,86 10,40 SKAGEN KON-TIKI 4,26 7,56 8,55 SKAGEN AVKASTNING 1,92 1,86 2,07 SKAGEN HØYRENTE 0,17 0,14 0,19 0,26 0,26 SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON 0,08 0,07 0,07 SHARPE-INDEKS PER 30.06.2006 SKAGEN VEKST 2,46 2,61 2,60 1,56 0,90 OSLO BØRS HOVEDINDEKS 2,01 2,38 2,38 1,22 0,48 SKAGEN GLOBAL 1,23 1,54 1,65 1,14 0,58 MORGAN STANLEY VERDENSINDEKS 0,57 0,42 0,53 0,18-0,53 SKAGEN KON-TIKI 1,35 1,82 1,89 MORGAN STANLEY NYMARKEDSINDEKS (NOK) 0,81 1,17 0,99 SKAGEN AVKASTNING 0,01 1,22 1,25 1,38 0,92 ST4X OBLIGASJONSINDEKS -1,45 0,39 0,72 1,19 0,91 SKAGEN HØYRENTE 1,61 1,26 0,75 0,20 0,16 STATSSERTIFIKATINDEKS 0,5-0,10 0,34 0,60 0,46 0,33 SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON -0,02 1,34 0,80 STATSSERTIFIKATINDEKS 0,25 0,00 0,00 0,00 INFORMATION RATIO PER 30.06.2006 SKAGEN VEKST 0,86 0,42 0,03 0,63 1,11 SKAGEN GLOBAL 1,52 2,10 2,58 1,93 1,84 SKAGEN KON-TIKI 2,21 1,94 2,51 SKAGEN AVKASTNING 1,05 0,63 0,18 SKAGEN HØYRENTE 1,00 0,36-0,19-0,86-0,57 SKAGEN HØYRENTE INSTITUSJON 0,01 1,73 1,73 Referanseindeksen for SKAGEN Kon-Tiki var verdensindeksen fram til 31.12.2003 og vekstmarkedsindeksen etter denne dato. Avkastningstallene for referanseindeksen er derfor en kombinasjon av disse indeksene. Standardavviket gir oss et mål på svingningene i fondets/indeksens avkastning gjennom en gitt periode. Hvert månedlige avkastningstall sammenlignes med gjennomsnittlig avkastning i peri oden (siste 12, 24, 36, 48 og 60 måneder). Dess høyere standardavvik, dess høyere gjennom snittlig svingning har fondet/indeksen, noe som indikerer høyere risiko. For deg som andels eier betyr et lavt standardavvik at sannsynligheten for å tape penger på investeringen er lavere. Sharpe-indeksen sammenholder fondets/indeksens avkastning og standardavvik med risikofri avkastning, og gir et bilde av fondets/indeksens risikojusterte avkastning. Ettersom både historisk avkastning og risiko er viktige faktorer som bør hensyntas før en investering i fond foretas, er Sharpe-indeksen et viktig nøkkeltall når forskjellige fond skal sammenlignes. Dess høyere Sharpe-indeks, dess høyere risikojustert avkastning har fondet/ indeksen. Information ratio (IR) er et alternativt mål på risikojustert avkastning. Til forskjell fra Sharpe-indeksen, justeres fondets avkastning fratrukket en referanseindeks avkastning (dette kalles differanseavkastning) med et mål på hvor mye fondet svinger i forhold til referanse indeksen (dette kalles relativ volatilitet). Det er altså ikke fondets utvikling alene som påvirker IR, men også referanse indeksens utvikling. Dess høyere IR, dess høyere relativ risikojustert avkastning har fondet. IR som mål på risikojustert avkastning passer best hvis en er opptatt av relativ risiko (det vil si faren for å oppnå lavere avkastning enn referanseindeksen). Vi i SKAGEN Fondene er mer opptatt av absolutt risiko (det vil si faren for å tape penger), og mener derfor at Sharpe gir et bedre uttrykk for risikojustert avkastning. IR beregnes per definisjon ikke for indekser.
Tilbake til førstesiden 11 Populære Samsung Electronics: En SKAGEN investering, tross alt Samsung: Det Sør-koreanske teknologiselskapet har bygget seg opp til å bli størst i verden på salg av LCDflatskjermer. Foto: Bloomberg Samsung Electronics er i dag mer populær enn noen gang. 20 av 24 analytikere listet på Bloomberg anbefaler kjøp. Selskapet er SKAGEN Fondenes største investering til tross for at Samsung verken er Upopulært, Underanalysert eller Undervurdert. Hvordan henger det sammen? Aksjekursen til Samsung Electronics har nesten 20-doblet seg siden vi under Asiakrisen i 1997 kjøpte de første aksjene, skulle også borge for et salg. Den gang var det ingen som ville ta i Samsung-aksjen. I dag har alle aksjen i porteføljen. Finnes det kjøpere i markedet som kan drive aksjekursen mot nye høyder? Ledende produsent av elektronikk Det Sørkoreanske selskapet, grunnlagt i 1969, har de siste tiårene etablert seg som en ledende global produsent av elektronikk. Under lederskap av Kun-Hee Lee har selskapet utviklet seg til et kvalitetsselskap innen minnebrikker, mobiltelefoner og forbrukerelektronikk inkludert flatskjermer til både PC og TV. Samsung Electronics er nummer en i verden på både flashminnebrikker og LCD skjermer, med markedsandeler på henholdsvis 49 og 20 prosent. Målsettingen er å bli nummer en i verden i enda flere kategorier innen 2010. På mobiltelefoner kan de skilte med en markedsandel på 13 prosent, bare Motorola og Nokia er større. Satser tungt på forskning og utvikling Samsung Electronics er i dag meget kostnadseffektive. Men minst like viktig de investerer milliarder av kroner fra sin kontantstrøm i utviklingen av fremtidens teknologi. Faktisk jobber en fjerdedel av alle ansatte med forskning og utvikling. Selskapet har som mål å hele tiden være først ute med neste generasjons teknologi, for med det å oppnå høyest mulig avanse på salget samt best mulig avkastning på investeringene. Denne strategien har vist seg å være meget vellykket. Samsung kan også vise til en bedre finansiell fleksibilitet sammenlignet med konkurrentene. Asiakrisen kimen til suksess Da Asiakrisen satte inn i 1997 iverksatte Samsung en storstilt restrukturering av selskapet. Kostnadene ble kraftig redusert, og effektiviteten økte betydelig. Det overordnede fokus ble satt på et betydelig færre antall forretningsområder, hvor selskapet hadde potensial til å bli en lønnsom og ledende aktør på verdensbasis.
Finansielt hadde selskapet likviditet og egenkapital nok til å komme seg igjennom Asiakrisen - og ut av den andre enden av tunnelen som et meget innovativt og konkurransedyktig selskap. Sony degradert til lillebror De siste årene har Samsung Electronics vært rene pengemaskinen. Selskapet har for lenge siden passert tidligere storebror Sony både hva gjelder markedsverdi på børsen, men ikke minst hva gjelder resultatet på regnskapets bunnlinje (som jo henger tett sammen). Med posisjonen som en av de ledende i verden innen alle sine forretningsområder, har Samsung Electronics investert store beløp på å øke verdien av merkevarenavnet. Selskapet har klatret raskt oppover og ligger nå som nummer 20 på listen over de mest kjente merkenavnene i verden, uansett bransje. Preferanseaksjer med rabatt Samsung Electronics har en aksjekapital som består av både ordinære aksjer og såkalte preferanseaksjer. Vi har investert i sistnevnte, som prises til rundt 25 prosent rabatt sammenlignet med de ordinære aksjene. Preferanseaksjene gir samme utbytte og rett til tilbakekjøp som de ordinære aksjene. Vi tror derfor at den senere tids trend med en stadig mindre rabatt mellom de to aksjeklassene kommer til å fortsette. Fortsatt mye å hente på merkevaren I tillegg tror vi at investeringene innen LCD, minnebrikker og merkevarebygging kommer til å gi bedre avkastning i tiden fremover enn det som er priset inn i aksjen i dag. Selv om inntjeningen svinger fra et år til annet, er aktivaenes omløpshastighet stigende og avkastningen på egenkapitalen godt over 20 prosent. SKAGEN Fondene har fortsatt tro på en vellykket fullføring av overgangen fra å være en underleverandør til å bli en sterk global merkevareprodusent. Dette vil gi Samsung Electronics bedre og mer stabile marginer, som bør føre til en omvurdering av aksjen. Tilbake til førstesiden Risiko for overkjøring Den største risikoen forbundet med en investering i Samsung Electronics er dårlig corporate governance. Eller som det heter på godt norsk, risikoen for dårlig behandlingen av selskapets aksjonærer. De største konsernene i Sør Korea har historisk sterke bånd knyttet til innviklete familiekonglomerater, såkalte chaeboler. Disse har reelt sett ledet og styrt selskapene, med krysseierskap i alle mulige og umulige retninger. Siden Asiakrisen har imidlertid utviklingen innen corporate governance gått sakte men sikkert i riktig retning, godt hjulpet av utlendingenes inntreden på eiersiden. I Samsung Electronics har også forbedringene på dette området vært godt synlige. Selskapet har nå blant annet en fast definert utbytteandel av overskuddet, som kommer alle aksjonærene til gode. Svenske Malm eneste utlending i styret Til tross for at utenlandsandelen i selskapet er på rundt 50 prosent, sitter det imidlertid kun en ikke-koreaner i styret, svenske Gøran Malm. SKAGEN Fondene hadde gleden av å ha Malm som foredragsholder under vår Nyttårskonferanse i januar i år. Der kunne Malm blant annet fortelle at han var mektig imponert over hvor langsiktige og fremtidsrettede selskapet var i sin satsing. Risiko for global overkapasitet Det er også en risiko forbundet med muligheten for en massiv global overkapasitet innen både minnebrikker og flatskjermer. Markedene for disse produktene er til dels svært volatile. Da stadig flere teknologier tenderer mot hverandre, kan det også bli en utfordring for Samsung Electronics å beholde nåværende markedsposisjon. Økende kapitalkrav til nyetableringer og færre konkurrenter gjør imidlertid at svingningene i markedene på sikt kan bli mindre. NB! Denne artikkelen er ikke ment som noen anbefaling, men som en utdypende forklaring på et selskap som har vært med i SKAGEN Fondenes portefølje siden desember 1997. 12 Nye forskrifter for innskuddspensjon Finansdepartementet har vedtatt nye forskrifter til lov om obligatorisk tjenestepensjon som trådde i kraft 1. juli. De nye reglene bryter med etablert praksis i markedet og innebærer at arbeidsgiver overtar ansvaret for forvaltningskostnadene. Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt 21. desember 2005. Loven pålegger alle arbeidsgivere å etablere tjenestepensjonsordning for sine ansatte innen utløpet av 2006 med virkning fra 1. juli 2006. Sentrale bestemmelser, blant annet om arbeidsgivers kostnadsansvar og overgangsregler for tidligere etablerte ordninger, skal reguleres i lovens forskrifter. Finansdepartementets utkast til forskrifter ble lagt på ut på høring 3. april med høringsfrist 15. mai. Den viktigste endringen i forhold til etablert praksis i markedet er forskriftens 7 som slår fast at arbeidsgivers kostnadsansvar også skal omfatte forvaltningskostnadene. Videreføring av slik avtale forutsetter at innskuddet for alle som omfattes av ordningen minst utgjør et årlig beløp som tilsvarer 4 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G, og at minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon 4 første ledd og 7 annet ledd i forskriften her er oppfylt. Hele forskriften finnes på: http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regelverk/ lover/006061-200253/dok-bn.html Mange innsigelser risiko for lav pensjon Mange høringsinstanser, deriblant Norges Bank, Kredittilsynet, Konkurransetilsynet, Fornyingsdepartementet og Næringsdepartementet hadde innsigelser mot Finansdepartementets forslag om at arbeidsgiver skal betale de faktiske forvaltningskostnadene. Høringsinstansene pekte på at forslaget vil kunne ha til virkning at fremtidig pensjon blir lav som følge av at arbeidsgiver gis et sterkt insentiv til å plassere pensjonskapitalen i rentepapirer med lav forventet avkastning.
Tilbake til førstesiden 13 PORTEFØLJEFORVALTERNES BERETNING Fortsatt godt investeringsklima Kombinasjonen av en noe kjøligere økonomi i USA og signalene fra sentralbanksjef Ben Bernanke om at toppen for styringsrenten kan være nådd har ført til at også obligasjonsrentene har toppet ut. Det er positivt for både aksje- og obligasjonsinvestorer. Sesongmessig sterk etterspørsel etter olje, kombinert med flere geopolitiske hendelser, har gitt rekordhøy oljepris. Dersom konflikten i Midtøsten avtar, og ikke utvides i omfang, tilsier både lagersituasjonen og tilbudssiden at det nå er en begrenset oppside for oljeprisen og at vi vil få en mer balansert prisutvikling fremover. Faseforskyvningen med økonomisk vekst ned mot trend i USA og akselererende vekst i Europa, Japan og de globale vekstmarkedene gjør at det nå er sannsynlig med et bredere globalt oppsving og mindre globale ubalanser. Etter vårt skjønn peker fortsatt de økonomiske pilene oppover for global økonomi, med fortjenesten fra selskapene som lojale følgesvenner. Sammen med et forutsigbart renteklima bør dette tilsi at minste motstands vei fortsatt er oppover. Foto: Bloomberg Forretningsklimaet i verdens nest største økonomi, den japanske, har ikke vært bedre på over ti år. Det samme er tilfellet for Europa. Sammen med de globale vekstmarkedene blir disse gode bidragsytere til en fortsatt pen global vekst fremover. To selskaper som vi har stor tro på er britiske BP og Banco do Brasil. Etter et godt første kvartal ble de kraftige kurskorreksjonene i andre kvartal en liten syretest på både tålmodighet og investeringsfilosofi. SKAGEN Vekst var med sitt kursfall på bare 3,5 prosent absolutt og relativt sett best av våre aksjefond i det meget vanskelige andre kvartalet. Oslo Børs var i samme periode ned 5,1 prosent. SKAGEN Global falt med 7,0 prosent, mot verdensindeksens 5,4 prosent. Med et verdifall på 8,6 prosent opplevde SKAGEN Kon-Tiki den største nedturen, dog bedre enn den globale vekstmarkedsindeksen som falt 9,1 prosent. Hittil i år er SKAGEN Vekst opp 11,4 prosent, SKAGEN Global 1,9 prosent, og SKAGEN Kon-Tiki 1,1 prosent. De respektive referanseindeksene utviklet seg som følger: Oslo Børs Hovedindeks pluss 13,2 prosent, Morgan Stanleys verdensindeks minus 2,3 prosent og Morgan Stanleys vekstmarkedsindeks minus 1,3 prosent. SKAGEN Avkastning var ned 0,95 prosent i andre kvartal, mot referanseindeksens minus 0,05 prosent. Tilsvarende tall for første halvår er minus henholdsvis 0,86 og 0,03 prosent. SKAGEN Avkastnings positive avkastning fra første kvartal ble mer enn spist opp gjennom andre kvartal, da fondets posisjoner i de globale rentemarkedene, med Island i spissen, fikk hard medfart. Resultatet til SKAGEN Avkastning har så langt i år ikke nådd fondets målsetting om å gjøre det bedre enn pengemarkedsrenten på løpende seks måneders horisonter. Fondet har fått en god start på tredje kvartal, og de historiske resultatene for fondet er fremdeles gode, både absolutt og relativt sett. Høyrentefondene utviklet seg godt, og er nå blant de absolutt beste i sine respektive klasser. De hevdet seg også godt mot tre måneders NIBOR-rente, som steg jevnt og trutt i perioden. FORTSATT GODT INVESTERINGSKLIMA Ann% Chg 20 10 0-10 -20 GLOBAL: 12-MONTH FORWARD EARNINGS-PER-SHARE* (LS) REAL** 10-YEAR GOVERNMENT BOND YIELD (RS) % 5 4 3 Not restrictive 2 90 92 94 96 98 2000 02 04 06 * IBES DATA BCA Research 2006 ** DEFLATED BY CONSUMER PRICES Differansen mellom avkastningen fra globale aksjer og realavkastningen fra obligasjoner (løpende avkastning minus inflasjon) er fortsatt stor, i favør aksjer. Med en fortsatt pen resultatvekst bør alt ligge til rette for et godt klima for aksjer fremover. 1
INTERNASJONAL ØKONOMI Amerikanske konsumenter bremser Etter et sterkt første kvartal har nøkkeltallene fra amerikansk økonomi vist svakere takter. De mange renteøkningene kombinert med høye energipriser begynner å spise av konsumentenes kjøpekraft. Bedre utenriksbalanser, et høyt investeringsnivå samt et fortsatt bra arbeidsmarked er alle positive bidragsytere til den amerikanske økonomien. Veksttakten i amerikansk økonomi kommer til å ligge på et høyt nivå også fremover, men lavere enn det historisk høye nivået vi har sett de siste årene. Kombinasjonen en noe kjøligere økonomi i USA og signalene fra sentralbanksjef Ben Bernanke om at toppen for styringsrenten kan være passert for denne gang har ført til at obligasjonsrentene har toppet ut. En normalisert veksttakt i USA i forhold til resten av verden er gunstig for den langsiktige balansen i verdensøkonomien. Dette er også et scenario vi så for oss ved inngangen til året. Høye råvare- og energipriser som smitter over på prisene til forbruksvarer kan fortsatt gi økte inflasjonsforventninger - og mulige rentestigninger utover det som nå er ventet. Bare fryd og gammen i Europa og Japan I Europa og Japan dominerer de positive overraskelsene. Forretningsklimaet i begge områdene har ikke vært så godt på over ti år. Etter hvert som arbeidsmarkedene bedres ser det også ut til at forventningene til forbrukerne stiger mer systematisk enn hva vi har sett hittil. Mye av den økte aktiviteten i både europeisk og japansk økonomi har vært relatert til eksportmarkedet. Når konsumentene i de to regionene begynner å vise styrke, kan det virkelig bli moro. De globale vekstmarkedene fortsetter jevnt over sin gode utvikling. Stigende styringsrenter i noen markeder, som Korea og Thailand og Tyrkia, ventes å legge en viss demper på humøret i nærmeste fremtid. RÅVARER Olje for alle penga Oljeprisen nådde nytt rekordnivå 14. juli, med 78,40 dollar fatet. Sesongmessig sterk etterspørsel kombinert med flere geopolitiske forhold, blant annet konfliktene i Midtøsten bidro til prisøkningen. Overraskende økt etterspørsel fra Asia og mangel på lette oljekvaliteter kan være viktige årsaker til en prisutvikling som ikke synes basert på fysisk mangel på olje. Normaliserte strøm og naturgasspriser i USA burde føre til en mer balansert prisutvikling. Antagelsen vår for 2006 var at oljeprisen om den overrasket ville overraske på oppsiden. Det har den også gjort. Gitt at de geopolitiske spenningene blir mindre, og at lagrene av olje verden over normaliseres utover i 2006, bør toppen være nådd for denne gang. Matspekulanter truer inflasjonen Gjennom mai og juni korrigerte metallprisene ned sammen med verdens aksjemarkeder, men stabiliserte seg hurtig som følge av fortsatt sterk industriell etterspørsel og lave lagre. Metallprisene steg sterkt gjennom første tertial, så dette var en sunn korreksjon. Ikke minst for de metallene hvor spekulasjonsgraden var høy. Tilbake til førstesiden Økt spekulativ aktivitet har ført til stigende priser for matråvarer. Vi har sett samme tendens for flere råvarer som kan benyttes til produksjon av energi. Dette er bekymringsfullt fordi landbruksråvarer tradisjonelt har større effekt på forbrukerprisene enn industriråvarer. Fortsetter prisene på matråvarer å øke kan det føre til økte forventninger til inflasjonen fremover. Skipsratene har vært overraskende sterke. Både innen tank, tørrlast og containerfrakt har vi sett uventede og kraftige tilstramninger gjennom andre kvartal. Dette er igjen en bekreftelse på at verdensøkonomien er i meget god form. GLOBAL RENTEUTVIKLING Mange topper kan være nådd Mye fokus har vært på stigende kjerneinflasjon i USA, som fire måneder på rad har overrasket på oppsiden. Det ser likevel ut som om sentralbanksjef Ben Bernanke i større grad ser på forventet inflasjonsutvikling fremover i stedet for historisk inflasjon, for å unngå en stor nedtur for amerikansk økonomi. Det er selvsagt en hårfin balansegang. Dersom Bernanke er flinkere til å kommunisere enn han har vært har vært, og presenterer troverdige analyser for hvorfor han forventer en fallende inflasjon, bør amerikansk økonomi kunne lande mykt. Det er godt driv i de fleste asiatiske og europeiske økonomiene inkludert Norge. Med tilhørende forsiktig inflasjonsstigning i de fleste landene vil vi se stigende styringsrenter fremover i en rekke land. Til og med Japan hevet styringsrenten sin over nullpunktet - for første gang på åtte år - til 0,25 prosent. I enkelte land, som Storbritannia og Sør-Korea, ser det, i likhet med USA, ut til at rentetoppen er nær. Hvis råvareprisene har nådd toppen for denne gang, kan det medvirke til en moderat global inflasjonsutvikling det nærmeste året. Da kan styringsrentene i flere land stoppe opp på en tidligere topp enn det som i dag er priset inn i obligasjonsrentene. Lavere global vekst fremover kan være sunt for verdensøkonomien. Det kan bidra til at realrentene igjen faller, og obligasjonsmarkedet kan bli et godt sted å være i andre halvår. INVESTERINGSSTRATEGI Minste motstands vei er fortsatt oppover Korreksjonen i mai og juni var interessant, i den forstand at den inntraff i samtlige aktivaklasser. Nok en gang var det aktiva og geografiske områder som tradisjonelt sett på som mest risikable, som fikk hardest medfart; globale vekstmarkeder, råvarer og små selskaper. Enkelte aktiva, som gjeldsutsatte obligasjoner, opplevde imidlertid små utslag. Nedturen for vekstmarkedsobligasjoner var også moderat i forhold til aksjemarkedene. De korreksjonene vi har vært igjennom kan derfor synes å relateres mer til likviditetsstrømmer og psykologi enn til fundamentale forhold. Mye energi har blitt brukt av aktørene i kapital-markedene til å forklare eller bortforklare korreksjonen som et forvarsel om en trendendring for den globale økonomien. Vi ser få tegn til en slik utvikling. Etter vårt skjønn peker fortsatt de økonomiske pilene oppover for global økonomi, med fortjenestene fra selskapene som lojale følgesvenner. Sammen med et forutsigbart renteklima bør dette tilsi at minste motstands vei for aksjekursene fortsatt er opp. Den dagen vi kan konkludere med at inntjeningen fra selskapene på bred basis peker nedover, skal vi skifte mening men ikke før. 14