Bruk av jordsmonnkart

Like dokumenter
Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Jordsmonndata for bedre drenering

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Jordsmonndata for arealplanlegging

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO

Kartlegging av dyrkingsjord

Kalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

AR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Ajourhold av kartdata og jordregister

Kalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

Verdisetting og påvirkning av jordbruksareal ved konsekvensanalyser

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

Håndbok fra Skog og landskap 04/2007. NORSK REFERANSESYSTEM FOR JORDSMONN Feltguide Jordsmonnkartlegging. Åge Nyborg Eivind Solbakken

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 075/001 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

God agronomi er godt klimatiltak

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Jordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg

Kart, AR5 og Kilden. Agder 9. november Ingrid M. Tenge

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Oppdragsgiver: Ramlo Sandtak AS Massedeponi Ramlo Sandtak AS Bjørnstad Massedeponi Dato:

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Omdisponering av matjord ved utbygging av ny skole ved Labakken, Færder kommune

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.

Presentasjonsregler: AR50

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Forarbeide og utredning av muligheter for nydyrking i Leirfjord

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

NIBIO POP. Jorda i Målselv

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Arealressurskart AR5

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Ti bud for jordvern i 2018 Du skal verne om matjorda fordi...

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

God agronomi er godt klimatiltak

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Innspill til strategier for jordvernet

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Jordsmonn

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.

Omdisponering og deling

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

AR5 feltkurs. Sandefjord

Markslag i Økonomisk kartverk

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Forutsetninger for god plantevekst

Lokalvei Flatøy - Landbruksfaglig utredning

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark

Ressursoversikt 01/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Telemark. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

Suksessfaktorer for jordflytting

Jordvern - matjordplan

Hydroteknikk. Rennebu

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

JORDSMONN UTVIKLET I MARIN LEIRE I ØSTFOLD EGENSKAPER, OPPTREDEN OG UTBREDELSE

Transkript:

Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket

Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. Her i landet er klimaet ofte en begrensende faktor for jordbruket, men det er først og fremst mangel på jordsmonn av god kvalitet, svært høyt stein- og blokkinnhold eller ugunstige terrengforhold som begrenser jordbruksdriften. Jordsmonnkartlegging gir oss informasjon om en rekke jordegenskaper som er viktige for å kunne tilpasse jordbrukspraksisen til de lokale forholdene. Jordas dreneringsegenskaper er ett eksempel på en slik jordegenskap. Foto: Åge Nyborg / Skog og landskap Jordverntiltak Unngå nedbygging av dyrka/ dyrkbar mark - Regional arealplanlegging på tvers av kommunegrenser - Fortetting fremfor ekspansjon Ta vare på jordkvaliteten - Vedlikehold av grøftesystemer etc. Ressursbevarende tiltak ved nedbygging - Permeable overflater - Ta hensyn til jordkvalitet / spesielt verdifull jord - Flytte matjord Kompenserende tiltak - Nydyrking, avgifter på nedbygging av god jord etc. Økt bevissthet om jord - Tiltak for å øke bevisstheten om jordsmonnets verdier

Jordkvalitetskart For å a vare på den beste matjorda må vi vite hvor den ligger På Kilden hos Skog og landskap finner du kart på nett som blant annet gir oversikt over jordkvalitet på dyrka mark. Du zoomer deg inn i kartet til målestokk 1:40 000 for å se kartlaget. Hvitvasket leirjord (Albeluvisol) er den vanligste jordgruppen i denne kommunen, og dekker om lag 44 prosent av jordbruksarealet. 69 prosent av jorda i Spydeberg er av svært god jordkvalitet. Denne jorda har generelt en dårlig intern drenering, og det meste av vannbevegelsen i jordsmonnet er begrenset til sprekker og porer.

Klassifisering av jordsmonn Kriterier for inndeling av en jordtype Opphavsmateriale - avsetningstype, berggrunn Kornstørrelsesfordeling Jordsmonnutvikling - sjikttyper, fuktighetsforhold, humusinnhold, jorddybde

Klassifisering av jordsmonn (WRB) Jordgruppe jordtype (kartkode) URu3 TUi3 TFt5 ERk8 EGt5 ERk8 URu3 Endostagnic Umbrisol (Ruptic, Endoeutric) Strand over hav, Sand over leire fra 50-80 cm. TUi3 Haplic Stagnosol (Ruptic): Strand over hav, Sand over leire fra 40 70 cm. TFt5 Haplic Stagnosol (Ruptic) Strand over hav, Sandig silt/ siltig finsand over leire fra 40 50 cm. EGt5 Epistagnic Albeluvisol (Siltic) Hav. Sandig silt/ siltig lettleire. ERk8 Epistagnic Albeluvisol (Siltic) Hav. Hovedsakelig siltig mellomleire. Økende leirinnhold nedover.

Jordressursklasser En vurdering av jordas egenskaper, uavhengig av klima og terrengforhold. Kartet viser dyrka mark inndelt i fire klasser hvor inndelingen er basert på enkelte jordsmonnegenskapers begrensende innvirkning på bruken av jorda. Viktige jordegenskaper i denne sammenhengen er jordas dreneringsegenskaper, dybde til fast fjell, fordeling av partikkelstørrelsene sand, silt og leir, innhold av grove fragmenter og innhold av organisk materiale.

Begrensende egenskaper Kartet beskriver den viktigste jordegenskapen som gir utfordringer for generell jordbruksdrift innenfor et område. Terrengforhold, som helling, kupering, arealstørrelse og arrondering, påvirker også produksjonsmulighetene, men i dette kartet er det kun jordegenskaper som beskrives. På Kilden kan du få informasjon om alle begrensende jordegenskaper som gjelder for kartfiguren ved å bruke infoknappen på knapperaden over kartet og klikke på en kartfigur.

Årsak til dårlig drenering Kartet er basert på jordas naturgitte dreneringsegenskaper og tar ikke hensyn til grøftetilstand. Dårlig vannledningsevne. Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen. Tette sjikt innen én meters dybde. Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfellet over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann.

Bruk av jordsmonndata til markedsføring av jordbruksprodukter Jordsmonn påvirker smak http://www.holmgaard.no/specialty.html Gjør som vinprodusentene - fortell jordas historie.

Flytting av matjord en løsning for jordvernet? Teknisk mulig, men krevende og risikofylt Siste tiltak for å kompensere tap av jordbruksproduksjon Ivareta matjordsjiktet Unngå spredning av skadelige sykdommer, organismer, ugress eller forurensing Jordflytting i Askim. Foto: Oskar Puschmann Hvor skal jorda flyttes? Etablere et nytt jordbruksareal Forbedre eksisterende jordbruksområder / områder som nydyrkes

Dyrkbar jord - Historiske kart viser viktige jordegenskaper = Barskog, høy bonitet. Lettbrukt areal. Middels omdannet dyp organisk jord. I Spydeberg er det kartlagt 9350 dekar dyrkbar jord, og 90 prosent av dette er lettbrukte arealer. 6466 dekar av det dyrkbare arealet er i dag skog, med en størst andel av høy bonitet. 2509 dekar er myr, 276 dekar innmarksbeite og 197 dekar betegnes som annet jorddekt fastmark.

www. Jordsmonnkart og historiske kart finner du på http://www./kart/kilden