Trafikkstøy, søvnforstyrrelser og beregninger av sykdomsbyrde i Norge Gunn Marit Aasvang, Seniorforsker, Phd Avdeling for luft og støy Folkehelseinstituttet
Temaer Kort om Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge Støy- og helseforskning ved Fhi Omfang av støyproblemer i Norge Støy og søvn Forskning på støy og søvn og effekt av tilgang til stille side Sykdomsbyrdeanalyser Oppsummering
Folkehelseinstituttet - en av tre Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Statens helsetilsyn Forvaltning av regelverk og iverksetting av vedtatt politikk Kunnskapsutvikling, helseovervåkning, råd og tjenester Tilsyn med helseog omsorgstjenesten
Forskning på støy og helse ved FHI Avdeling for luft og støy Undersøker sammenhenger mellom støy fra ulike kilder og ulike helseutfall Befolkningsstudier Spørreskjema, registerdata (Reseptregisteret, hjerte-karregister, DÅR SSB etc.) Støyplage, søvnforstyrrelser, blodtrykk, hjerte-karsykdom, overvekt/fedme, kognisjon Fokus på støy fra samferdsel Sosial ulikhet i støyeksponering/sårbare grupper Helseanalyse (sykdomsbyrdeanalyser) Inkluderer også luftforurensning i flere av prosjektene
Omfang av støyproblemer i Norge Antall personer eksponert for støynivåer over 55 db Hele landet Ca. 2 millioner er utsatt for støy over anbefalte grenser Antall støyutsatte øker Vegtrafikken bidrar mest Utfordringer knyttet til fortetting og trafikkvekst (Kilde:Statistisk sentralbyrå, Miljostatus.no) Opp mot 5 % har søvnproblemer på grunn av støy (alle kilder)
Helsevirkninger av støy Forstyrrelse Emosjonell/ adferds/kroppslig respons t Stress/søvnmangel Sykdom/helseplager Forhøyet blodtrykk, hjertekarsykdom
Sykdomsbyrde som følge av støy i Vest-Europa (WHO, 2011) - Basert på vitenskapelig dokumenterte sammenhenger - Søvnforstyrrelser bidrar mest - Omlag 1.8 % av alle hjerteinfarkt kan tilskrives vegtrafikkstøy i Vest Europa. - Støy nest største årsak til sykdomsbyrde blant miljøfaktorene, kun slått av luftforurensning (WHO, 2011; Basner et al., 2014)
Hva er konsekvensene av for lite søvn? Adferds, kognisjons og emosjonelle konsekvenser Søvnighet, utmattelse, nedsatt humør Redusert yteevne Nedsatt kortidsminne, motivasjon og konsentrasjon Økt reaksjonstid og risiko for ulykker Økt risiko for redusert psykisk og fysisk helse Angst og depresjon Overvekt (både barn og voksne) Diabetes type 2 Hjerte-karsykdom Skiftarbeidere har også økt risiko for disse sykdommene (Scott, 2000) Sterk og uavhengig risikofaktor for langtids sykefravær og uførepensjon (Sivertsen m.fl., 2006, 2009) Mindre enn 6 timers søvn er assosiert med økt dødelighet (Cappuccio et al., 2010)
Forskning på støy og søvn Umiddelbare virkninger på søvn I laboratoriet eller hjemme (feltstudier) Fysiologisk måling av søvn Oftest små grupper (N< 100) Målinger av støy Polysomnografi Langtidsvirkninger på søvn Befolkningsundersøkelser Spørreskjema, selvrapportert søvnkvalitet Beregnet støynivå utenfor mest støyutsatte/ soveromsfasade Aktigrafi
Umiddelbare og langtidsvirkninger Endringer i søvn versus enkeltstøyhendelser, flystøy Andel som oppgir høy grad av søvnforstyrrelser på grunn av støy versus tidsmidlet støynivå på natt 25,0 % svært søvnforstyrret 20,0 15,0 10,0 5,0 Flystøy Vegtrafikkstøy Togstøy 0,0 40 42,5 45 47,5 50 52,5 55 57,5 60 62,5 65 L night (db) utenfor mest eksponerte fasade (Basner m.fl., 2006) (Miedema and Vos, 2007)
Togstøy og virkninger på søvn Feltstudier (n=20) REM-søvn Tid i våken tilstand (Aasvang m.fl., J. Acoust. Soc. Am., 2011) Tid i REM søvn gikk ned og tid i våken tilstand gikk opp med økende støynivåer
Togstøy og søvnforstyrrelser Tidsmildet versus maksimalt støynivå (N=1349) (Aasvang m.fl., J. Acoust. Soc. Am., 2008)
Togstøy og søvnforstyrrelser Støy beregnet for soveromsfasade Støy beregnet for mest eksponerte fasade N=1349 Om lag halvparten hadde soverom mot skjermet fasade (Aasvang m.fl., J. Acoust. Soc. Am., 2008)
Vegtrafikkstøy og søvnforstyrrelser Effekt av soveromsplassering (N= 912) (N= 2056) 55 db 27 db (Aasvang m.fl., 2010)
Effekt av soverom på «stille side» på innendørs plage «Fasadetiltakstudien» Betydelig effekt på opplevd støyplage innendørs Tilsvarte i gjennomsnitt en støyreduksjon på 6 db ved mest eksponerte fasade En svensk studie (Öhrström et al., 2006) fant lingnende, tilsvarene en støyreduksjon på 5 db ved mest eksponerte fasade (N=539) (Amundsen, Aasvang, Klæboe, JASA, 2011)
Vegtrafikkstøy og insomnisymptomer Befolkningsstudie fra Oslo (N 11 200) Innsovningsvansker For tidlig oppvåkning (Evandt J., m.fl. Sleep, 2017) Soverom mot veg: noe sterkere sammenhenger for innsovningsvansker Soverom mot veg/åpent vindu: ytterligere noe sterkere sammenhenger
Vegtrafikkstøy og insomnisymptomer Befolkningsstudie fra Oslo (N 11 200) Oppvåkninger i løpet av natten Selvrapportert bruk av sovemedisiner (Evandt J., m.fl. Sleep, 2017)
Sykdomsbyrdeberegninger ved FHI
Mål på sykdomsbyrde DALY - samlemål på tap av leveår ved dødsfall og helsetap ved sykdommer eller skader. Sykdomsbyrde defineres i form av helsetap og tapte leveår, og ikke etter hvorvidt sykdommene påvirker for eksempel inntekt, helsetjenestebruk eller produktivitet (FHI, 2016). DALY disability adjusted life years YLD = + Years lived with disability YLL Years of life lost Helsetapsjusterte leveår År med helsetap Tapte leveår (på grunn av prematur død) Helsetapsvekter (Disability weights DW): en verdi mellom 0 (helt frisk) og 1 (død) - uttrykker størrelsen på helsetapet som er forbundet med sykdommen eller skade Eksempler: Alvorlig grad av korsryggsmerter, 0,27; Akutt hjerteinfarkt, 0,43; Schizofreni, akutt fase, 0,78; Kroniske luftveissykdommer (0,015 0,408),
Sykdomsbyrde som følge av vegtrafikkstøy i Norge Eksponeringbasert metode 1. Karakterisering av eksponering i gitt populasjon. Vegtrafikkstøy (L den, L day,16h og L n ) for norsk befolkning, 2007 (SSB og Miljødirektoratet) % 2. Benytte forskningsbaserte eksponeringsresponssammenhenger Alvorlig støyplage Alvorlig søvnforstyrrelser Hjerteinfarkt (sykdom og død) 3. Beregne tilskrivbar andel (PAF) av sykdom og død som kan tilskrives eksponeringen 4. Hente ut data på forekomst av relevante helseutfall og dødsfall i gitt populasjon. (Nasjonal/regional helsestatistikk/registre) 5. Beregne sykdomsbyrde for befolkningen Eksponering Eksponering PAF = {(Σ (Pi RRi) 1}/ Σ (Pi RRi) Pi = andel av populasjonen i eksponeringskatergori i RRi = relativ risiko for helseutfall i eksponeringskategori i relativt til referanse kategorien DALY = YLD + YLL YLD (risikofaktor) = PAF x prevalens x helsetapsvekt (DW) YLL (risikofaktor) = PAF x YLL(total)
Fordeling av eksponering for vegtrafikkstøy, Nasjonale data (SSB, 2007) 45 40 35 Lden Nasjonale data (SSB) Lden ekstrapolerte data Lnight Nasjonale data (SSB) Andel eksponerte (%) 30 25 20 15 Lnight ekstrapolerte data Lnight Weibull fordeling (parametre 43,5; 5,25) Lden Weibull fordeling (parametre 5,75; 51) 10 5 0 < 40 40-44,9 45-49,9 50-54,9 55-59,9 60-64,9 65-69,9 >70 Støynivå (db)
Estimert helsetap (YLD) som følge av støyplage og søvnforstyrrelser, vegtrafikkstøy % Svært plaget L den (db) Antall Andel Andel "sterkt Antall sterkt DALY DALY DALY eksponerte eksponerte plaget" plaget 0,01 0,02 0,12 50,0-54,9 1 170 284 25,0* 4,93 57 695 577 1 154 6 923 55,0-59,9 821 200 17,5 8,16 67 010 670 1 340 8 041 60,0-64,9 402 400 8,6 12,96 52 151 522 1 043 6 258 65-69,9 181 100 3,9 20,08 36 365 364 727 4 364 70-74,9 39 100 0,8 30,25 11 828 118 237 1 419 >75 1 900 0,0 30,25 575 6 11 69 SUM 2 615 984 55,9 225 623 2 256 4 512 27 075 % svært søvnforstyrret L night (db) Antall Andel Andel "sterkt Antall sterkt DALY DALY DALY eksponerte eksponerte søvnforstyrret" søvnforstyrret 0,04 0,07 0,1 40-44,9 702 170 15,00* 3 21 065 843 1 475 2 170 45-49,9 936 227 20,00* 4,5 42 130 1 685 2 949 4 213 50-54,9 656 000 14,01 6,6 43 296 1 732 3 031 4 330 55,0-59,9 275 700 5,89 9,6 26 467 1 059 1 853 2 647 60,0-64,9 89 200 1,91 13,2 11 774 471 824 1 177 65-69,9 8 600 0,18 17,6 1 514 61 106 151 70-74,9 500 0,01 22,8 114 5 8 11 >75 0 0,00 25,6 0 0 0 0 SUM 2 668 397 57,00 146 361 5 854 10 245 14 636 * Ekstrapolerte data
Sykdomsbyrde som følge av hjerteinfarkt som kan tilskrives vegtrafikkstøy L day,16h (db) Antall eksponerte Andel eksponerte Relativ risiko Tilskrivbar andel (PAF) <60 3 922 334 83.79 1.000 0.00 60.0 64.9 314 500 6.72 1.031 3.01 65.0 69.9 121 000 2.58 1.099 9.01 70.0 74.9 15 400 0.33 1.211 17.42 > 75 900 0.02 1.372 27.11 SUM 4 681 134 (EEA, 2010; Babisch, 2008) PAF = {(Σ (Pi RRi) 1}/ Σ (Pi RRi) PAF = 0,0056 Estimert at ca 0.6 % of hjerteinfarkt i Norge kan tilskrives vegtrafikkstøy DALYs (sykdom) = Total tilskrivbar andel (PAF) x Alvorlighetsvekt (DW) x antall syke x sykdomslengde DALYs (sykdom) = 0,0056 x 0,405 x 9 725 = 22 DALYs (død)= Total tilskrivbar andel (PAF) x antall dødsfall x forventet antall gjenstående leveår DALYs (død)= 0,0056 x 31 389 = 176 *Dødsfall (ICD 10:121-122) DALY = YLD + YLL = 198
Sykdomsbyrde som følge av vegtrafikkstøy i Norge 3-6% sterkt støyplaget 2-3% opplever alvorlige søvnforstyrrelser Tapte friske leveår (DALYs) Søvnforstyrrelser: 10 245 Støyplage: 4512 Hjerte-kar: 198 www.fhi.no
Sydkomsbyrde fra trafikkrelatert luftforurensning og støy i Oslo (2013) Foreløpige resultater for støy
Oppsummering Andelen utsatt for støy over anbefalte nivåer i Norge er opp mot 40% og økende Søvnforstyrrelser bidrar mest til sykdomsbyrde som følge av støy Soveromsfasade mot skjermet side reduserer risiko for støyforstyrret søvn og støyplage innendørs Sykdomsbyrdeberegninger nyttig verktøy for å sammenligne byrde fra ulike risikofaktorer
Takk for oppmerksomheten www.fhi.no gunn.marit.aasvang@fhi.no
Publikasjoner Weyde KV, Krog NH, Oftedal B, Evandt J, Magnus P, Øverland S, Clark C, Stansfeld S, Aasvang GM. Nocturnal Road Traffic Noise Exposure and Children s Sleep Duration and Sleep Problems. IJERPH, 2017. Evandt, J., Oftedal, B., Krog, N.H., Nafstad, P., Schwarze, P.E., Aasvang, G.M. A population-based study on nighttime road traffic noise and insomnia (2017) Sleep, 40 (2), Sygna, K., Aasvang, G.M., Aamodt, G., Oftedal, B., Krog, N.H. Road traffic noise, sleep and mental health.(2014) Environmental Research, 131, pp. 17-24. Amundsen, A.H., Klæboe, R., Aasvang, G.M. Long-term effects of noise reduction measures on noise annoyance and sleep disturbance: The Norwegian facade insulation study. (2013) Journal of the Acoustical Society of America, 133 (6), pp. 3921-3928 Aasvang, G.M., Øverland, B., Ursin, R., Moum, T. A field study of effects of road traffic and railway noise on polysomnographic sleep parameters (2011) Journal of the Acoustical Society of America, 129 (6), pp. 3716-3726. Amundsen, A.H., Klæboe, R., Aasvang, G.M. The Norwegian facade insulation study: The efficacy of facade insulation in reducing noise annoyance due to road traffic (2011) Journal of the Acoustical Society of America, 129 (3), pp. 1381-1389. Fyhri, A., Aasvang, G.M. Noise, sleep and poor health: Modeling the relationship between road traffic noise and cardiovascular problems (2010) Science of the Total Environment, 408 (21), pp. 4935-4942. Aasvang, G.M., Moum, T., Engdahl, B. Self-reported sleep disturbances due to railway noise: Exposure-response relationships for nighttime equivalent and maximum noise levels(2008) Journal of the Acoustical Society of America, 124 (1), pp. 257-268. Aasvang, G.M., Engdahl, B., Rothschild, K. Annoyance and self-reported sleep disturbances due to structurally radiated noise from railway tunnels (2007) Applied Acoustics, 68 (9), pp. 970-981