Klimaendringer på Vestlandet

Klimaendringer på Vestlandet Hvordan unngå det uhåndterlige? Hvordan håndtere det uungåelige? Av Kikki Kleiven Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen kikki@uib.no / @KikkiKleiven Klimakonferanse Nordhordland, 15. mars 2017 Kilde: NASA 1

1000 tonn CO 2 slippes ut hvert sekund NASA, 3. april 2015, 2

Global middeltemperatur Helge Drange, Bjerknessenteret 3

Temperaturendring for Norge 7 1.05 C igjen til 2 C målet 0.95 C temperaturøkning fra 1850 4

http://unfccc.int/paris_agreement/items/9444.php Varmeinnhold i havet Havforsuring Primærproduksjon Biologisk mangfold Oksygen i havet Økosystemhelse Victor and Kennel, 2014 5

Hva betyr Parisavtalen? Norge: 40% reduksjon innen 2030 (relativt til 1990) + 3,9% (CO 2 + 27%) - 40% Utslipp i 1990 51,9 mill tonn Utslipp i 2015 53,9 mill tonn Utslipp i 2030 31,1 mill tonn??? Per capita: 2 x over globalt gj.snitt 40 % over EU Nær halvering fra dagens utslipp. Bare 3,5 valgperioder frem i tid. Det meste av kuttet må komme fra CO 2 Statistisk sentralbyrå; Parisavtalen Norske CO 2 utslipp per sektor (Skal kutte >40% innen 2030) Statistisk sentralbyrå 6

2 C målet og karbonbudsjettet Hva vi kan bruke totalt: 790 GtC Har brukt 1870-2016: 565 GtC Rest: 225 GtC 70% av vårt tilgjengelige karbonbudsjett er allerede brukt 80% av alle kjente kull, olje, og gassreserver må forbli i bakken (Dersom ikke storstilt karbonfangst og lagring) IPCC AR5 SPM 7

Flere flommer 8

Mer tørke Guardian, 2016 9

Nedbørsendring for Norge 19 Den årlige nedbøren i Norge har økt med 20% siden 1900 Atmosfæren inneholder 7% mer vanndamp for hver 1 C temperaturen øker 10

2010 Sean R. Heavey 11

Branner Lærdal, Frøya og Flatanger 12

13

14

15

Klima i Norge mot år 2100 Regn Snø Ekstremvær Flom Skred Vind Tørke/skogbrann Havnivå/stormflo 16

Vekstsesongen blir lengre 2 4 Mer kratig regn og mindre snø Nedbørsmengden vil øke ulikt rundt i landet de neste 75 årene, totalt mellom fem og 30 prosent. Det blir flere dager med mye nedbør, og nedbørsmengden disse ekstremdagene blir høyere over hele landet og for alle årswder. 17

Flere Wlfeller av ekstremnedbør Kraftige nedbørhendelser opptrer hyppigere og har øket i intensitet de siste 50 årene. Mest markant økning langs kysten i nord og i Sørvest Norge. A. Sorteberg., 2012 18

Et halvt års nedbør på 66 dager 880,9 mm regn fram til 7 mars 2015 (i Bergen så klart J) Kilde BA 22.12.15 : 267 regndager! 24.12.15 : 17:45 på julaften: 3.054,4 mm Kilde BT 19

OKTOBERFLOMMEN 28-29.10.2014 Nedskaleringene for Oddaflommen med og uten topografi. Akkumulert nedbør over 72 timer 27-29.10. Fra simulering med topografi og uten topografi Det aller meste av nedbøren på vestlandet skyldes topografi så verdiene dropper ned fra 100-150 mm til 10-20 mm. Ser også le-effekten av fjellene så Østlandet får økt nedbør når fjellene er tatt vek A. Sorteberg., GFI-UIB Snøsesongen blir kortere 2100: I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. 3 4 færre måneder med snødekke 2 3 måneder Foto: Ingjerd Haddeland 2 4 måneder 1 2 måneder 20

Mer kratig regn og mindre snø De siste femw årene har snødybden økt i Xellområdene og indre strøk av Nord-Norge, mens den er bliz mindre i lavlandet og langs kysten. Foto: Trond Olav Neteland Mer kratig regn og mindre snø Frem Wl 2050 vil økt nedbør føre Wl økte snømengder i Xellområdene, mens i resten av landet vil økt temperatur føre Wl at mer nedbør kommer som regn også om vinteren. Snøsesongen vil bli mindre. I lavlandet blir snødekket 2 3 måneder kortere enn i dag. I lavtliggende områder blir snøen bli nesten helt borte i mange år, men det blir fortsaz enkeltår med betydelig snøfall. 21

Mer vann i elvene om vinteren mindre vann i elvene om sommeren Forholdsvis små endringer totalt. Vinter Det som er den største forskjellen i elvene over lengre tid er sesongfordelinga. På vinterstid med høyere temperaturer og mindre snø, så vil mer av den nedbøren som i dag kommer som snø, komme som regn og havne i elvene, blått her betyr mer vann Sommer Om vinteren blir det mer vann, og om sommeren blir det tørrere. I sør har dette en direkte sammenheng med økt temperatur. I nord har det i tillegg med at den snøsmeltinga som i dag skjer på sommeren på Finnmarksvidda vil skje tidligere, slik at det blir mindre vann om sommeren 22

Flom Sannsynligheten for dramawsk flomhendelser vil øke i hele landet Wl dels betydelig. I de fleste områder langs kysten vil flomstørrelsen øke fra 20 Wl 60 % i løpet av de neste 75 årene. Flom I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Ekstreme nedbørsepisoder på kort Wd gir flere og større lokale regnflommer. Urbane områder er svært utsaz fordi avløpsnezet er underdimensjonert for å takle ekstreme nedbørsepisoder. 23

Flommene blir større her og mindre der Regnflommene blir større og kommer oftere. Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Prosent endring, store flommer Foto: Ingjerd Haddeland I områder som i dag er dominert av regnflommer, så vet vi at flommene blir større pga økt nedbør Mens hvis en går til Finnmark, så er flommene der ofte forbundet med snøsmelting og med mindre snø så blir det mindre snøsmelteflommer Skred Skredfare er sterkt knyzet Wl terrengforhold, men været er en av de vikwgste årsakene for å utløse skred. OTere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i braz terreng over hele landet. Foto: MeZe Anthun / NRK 24

Vind De siste 50 årene har kun deler av Østlandet og Sørlandet haz en viss økning i vindstyrken seks-åze prosent. Det forventes kun små økninger av gjennomsnizsvinden i Norge. Klimamodellene viser at høye vindstyrker kan forekomme otere. Vind Vind som i dag er sterkere enn snizet og som skjer hvert femte år, kan komme dobbelt så ote. Størst økning forventes på Østlandet og deler av Nordlandskysten. 25

Skogbrann/tørke Høyere temperatur og mindre nedbør om sommeren kan gi redusert vannføring i elver og lavere grunnvann. Kan få konsekvenser for drikkevannsforsyning og jordbruk. Sommertørke vil gi økt fare for skog- og lyngbrann i flere områder. Havnivå/stormflo Globalt havnivå swger 3 mm/år, og vil de neste 75 årene swge med mellom 30 cenwmeter og én meter. Stormfloene langs Norge vil kun øke så mye som vannstanden øker. 26

Klimaprofil 2100 Hordaland https://klimaservicesenter.no/ Fram mot år 2100 er det ventet at årstemperaturen i Hordaland øker med ca. 4 C og at årsnedbøren øker med ca. 15% sammenlignet med perioden 1971-2000. Temperaturen øker mest om høsten og vinteren, og minst om sommeren. Dager med mye nedbør vil forekomme oftere, og nedbørintensiteten vil øke. For vind viser beregninger ingen store endringer, men usikkerheten er stor. Foto: Jomar Bergheim, NVE. Klimaprofil 2100 Hordaland https://klimaservicesenter.no/ 27

Klimaprofil 2100 Sogn og Fjordane https://klimaservicesenter.no/ Årstemperaturen i fylket øker med ca. 4 C (lav: 3,0 C, høy 5,0 C) Årsnedbøren øker med ca. 15 % (lav : +5 %, høy: +20 %) Temperaturen øker tilnærmet likt høst, vinter og vår og minst for sommaren Vekstsesongen er venta å øke med 2-3 månader over store delar av fylket, og mest i ytre kyststrøk. Dager med mye nedbør vil forekomme oftare, og nedbørintensiteten vil øke For vind syner beregningene ingen store endringer, men usikkerheten er stor Foto: Svein Arne Vågane, NVE. 28

29

https://klimaservicesenter.no/ Klimaprofil 2100 for Hordaland & Sogn og Fjordane Det er store variasjoner i klima mellom ulike deler av fylkene. Nær kysten er klimaet mildt og nedbørrikt, mens det i indre fjord- og dalstrøk er innlandsklima og liten årsnedbør. Vinterstid er middeltemperaturen ca 0 C ved kysten, mens det er vesentlig lavere temperatur i høgfjellet og indre dalstrøk. Årsnedbøren varierer i dagens klima fra rundt 500 mm i indre dalstrøk, og til over 3500 mm i de mest nedbørrike områdene nær kysten. Nedbørsøkningen i millimeter blir størst for de nedbørrike områdene nær kysten. Det er ventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og frekvens; noe som vil stille større krav til håndtering av overvann i utbygde strøk i framtiden. Nedbørsmengden for døgn med kraftig nedbør er venta å økemed ca.15 % Det er ventet vesentlig reduksjon i snømengdene og i talet på dagar med snø i lavereliggende område nær kysten der dagens vintertemperatur ligg omkring 0 C. I disse kystområdene kan det bli lite eller ingen snø i mange år, selv om det enkelte år framdeles vil være vesentlige snøfall selv i lavlandsområdene. https://klimaservicesenter.no/ Klimaprofil 2100 for Hordaland & Sogn og Fjordane Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av øket temperatur. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder fram mot midten av hundreåret. Etter det ventar en at øken i temperatur vil føre til mindre snømengder også i disse områdene mot slutten av hundreåret. 30

Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal Under en fortsatt økning av menneskeskapte utslipp av klimagasser så vil Norge bli varmere, vi vil få mer nedbør, mer intens nedbør, mindre snø, isbreene vil bli mindre, vi vil få et endret flommønster, mindre smeltevannsflommer, men større og flere regnflommer, og havnivået vil øke Temperaturendringene er ikke til å kimse av, de vil virke inn på økosystemene Klimautfordringene Hvordan unngå det uhåndterlige? (utslippsreduksjon) Hvordan håndtere det uunngåelige? (klimawlpasning) Hvordan skape et mer bærekratig og robust samfunn? 31

Hva er klimawlpasning? Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. At samfunnet er klimatilpasset, betyr at det er i stand til å begrense eller unngå ulemper som følge av klimaet og å utnytte nye muligheter. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ Klimaendringer krever kunnskap Tilpasning handler blant annet om øke forståelsen av dagens og framtidens klima, og å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulemper av klimaendringer. For eksempel trenger vi kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, hvor det er økt fare for råteskade og hvordan det påvirker bygninger, eller hvilke nye arter eller sykdommer som kan inntre i Norge som følge av klimaendringer og hvordan vi håndterer dette. I tillegg handler tilpasning om å dra nytte av fordeler klimaendringene gir. Eksempel på det er innen landbruk, ved at man kan dra nytte av lengre vekstsesong. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ 32

Må utvikle helheten For å tilpasse oss klimaet, må vi blant annet planlegge godt og bruke arealene våre smart. Å ta hensyn til hvilke konsekvenser forventede klimaendringer vil ha for samfunnet, er avgjørende. Dette er noe alle, både næringsliv, myndigheter og enkeltindivid, må ta inn over seg. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ Planlegg ezer dagens klima på kort sikt For planlegging av bygg og infrastruktur de nærmeste tiårene, anbefales det at man bruker observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1985-2014. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ 33

Nye forutsetninger for langtidsplanlegging Klimatilpasning inkluderer tilpasning til dagens klima, og mange sektorer har jobbet med dette over lengre tid. Historiske klimadata blir blant annet benyttet til å beregne statistikk og dimensjonerende verdier. Men klimaet endrer seg nå raskt som følge av klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet. Ved planlegging for mer enn noen tiår fram, er det ikke tilstrekkelig å basere klimatilpasning kun på hvordan klimaet har vært hittil. Derfor er det behov for å vite mer om hvilke klimaendringer Norge bør forberedes på framover. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ Utslippsreduksjon og klimawlpasning begge må Wl Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Tiltak for å tilpasse oss endringene og tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, bidrar til å redusere risiko knyttet til klimaendringer. Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer. Ved å jobbe både med utslippskutt og klimatilpasning reduseres klimarelatert risiko. Utslippsreduksjoner handler om å redusere faren for alvorlige klimaendringer og effekter av disse, slik som f.eks. flom. Klimatilpasningstiltak derimot, vil bidra til å redusere sårbarhet og eksponering av klimaendringer, slik som for eksempel hvor og hvordan vi bygger. http://www.klimatilpasning.no/hva-er-klimatilpasning/ 34

Beredskap i Norske kommuner Er Norge forberedt på klimaendringer? 35

Er Norge Beredskap dårlig i forberedt Norske kommuner på ekstremvær? 3/10 kommuner har etablert både varslingsruwne og skritlig avtale. 2/10 har ingen av delene. 50% kommunene øver sjeldnere enn annethvert år, eller usystemawsk. Bare 3/10 kommuner øver årlig. De fleste kommunene, 7/10, har etablert varsling av frivillige organisasjoner ved ekstraordinære hendelser. Likevel har bare 4/10 kommuner inngåz skritlig avtale med en eller flere beredskapsorganisasjoner om assistanse i slike Wlfeller. Bare halvparten av de spurte kommunene organiserer felles beredskapsøvelser med beredskapsorganisasjonene. 36

Hvordan tenke som en Nederlender. Nederlenderne snakker om vann både kulturellt og som ingeniører. Dette er et resultat av flere hundrede år gamle behov for å finne sammen for å beskytte seg mot vann. Vannråd, som kan dateres tilbake til Middelalderen er på plass i alle regioner og gir råd om infrastruktur og planlegging Henk Ovink, Nederlansk vannstyringsekspert, forsøker å få Amerikanerne på vestkysten å tilnærme seg vannproblematikken slik Nederlenderne gjør The Delta works i Nederland 37

Et av verdens ingeniør underverk Cesky Krumlov, Czech Republic June 2, 2013 2013 Slavomir Kubes/MAFRA/isifa/Getty Images 38

Room for the river i Nederland Mange konflikter og skader grunnet erosjon og flom har oppstått fordi bosetting, infrastruktur og dyrka mark har blitt plassert for nær elven og inn i elvemorfologisk aktive soner med risiko for erosjon. Planleggingsverktøy som areal- og byplanlegging bør brukes for å holde tilstrekkelig avstand og balansere bruksinteresse mot risiko og miljøeffekter. Med dette reduseres også behovet for erosjonssikring. 39

Erosjonssikringstiltak har ofte medført en form for kanalisering med redusert areal, redusert kantvegetasjon og ugunstige strømforhold (+ også reduserte fysiske habitatforhold for fisk, deriblant redusert skjul) Kilde: Uni Research Miljø 40

Kantvegetasjon i kulturlandskap og naturlandskap med stabiliserende effekt på elvebredden. Til venstre kulturlandskap ved Forsandåna, til høyre øvre Loelva. Å ta vare på tett kantvegetasjon er et enkelt, rimelig og miljøvennlig erosjonsvern Kilde: Uni Research Miljø Miljø- og kostnadsmessig er det gunstig å kun erosjonssikre der det absolutt er nødvendig. Naturlige elvebredder gir i utgangspunktet best miljøtilstand og bør ivaretas så vidt som mulig. Sideløp reduserer krefter og vannstand ved flom. Naturlige prosesser som erosjon og sedimentasjon bør tillates der det går an. Elveslette og flomløp gir økt hydraulisk kapasitet ved flom. Snevres elveleiet inn, øker flomfaren. Ved å la vannet flomme over og grave i elveslette og flomløp i mindre kritiske områder (retensjon), vil en redusere vannstand og erosjonskrefter andre steder og bidra til å verne om infrastruktur og bosetting. Kilde: Uni Research Miljø 41

Odda-Opo Kilde: TERJE LÆGREID (Aftenposten) Odda-Opo Kilde: TERJE LÆGREID (Aftenposten) 42

Rosendal Kilde: wiki 26. november 1940 er en av de mest dramatiske datoene i Rosendal sin historie Det låg 20-30 centimeter snø frå fjæra til Melderskin. Brått endra temperaturen seg med 20 grader, frå minus 2 til pluss 18. Snøen smelta heilt til fjells, samstundes som det regna i fleire dagar. For døgeret 25. november klokka 08.00 til same klokkeslett 26. november fall det 77 millimeter i Rosendal. Påfølgjande døger kom det ytterlegare 65 millimeter. Kilde: Grenda 43

Rosendal i dag Kilde: wiki 44

Der det trengs erosjonssikring bør kanalisering unngås. En naturlig elvebredd foran sikringen samt uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Kilde: Uni Research Miljø Kilde: Uni Research Miljø Tverrelvi i Flåm 2016 (NVE). Bekken ble fullstendig erosjonssikret med gjennomgående kant- og bunnplastring men den er knapt synlig. Plastringen er ru og uregelmessig samt at den er satt til side og gravd ned i bakken. Med dette er det rom for naturtypiske elvebredder og substrat i bekken. Kantvegetasjon med stedegen selje og gråor er plantet og alt ligger til rette for en naturtypisk og produktiv sjøørretbekk samt at veien og arealet mot høyre er erosjonssikret. 45

Flåmselvi ovenfor Flåm kirke bosetting krever erosjonssikring med stabil plastring langs yttersvingen. Foran plastringsfoten ble det etablert en variert elvebredd med naturtypiske steinblokker og rullestein som gir habitat for fisk og i tillegg sikrer plastringsfoten ytterligere mot erosjon. Kilde: Uni Research Miljø Denne erosjonssikringen med uregelmessig steinutlegg («steinrøys») og trær i Sælenelven har tålt mange tiår med flommer og har gitt langt bedre miljøforhold enn glatt plastring eller mur. Kilde: Uni Research Miljø 46

Motivasjon for klimatilpasning Ønsker kunnskap om trusler og muligheter fra klimaendringer Ønsker å stå på riktig side i en sosial utvikling dere ser kommer ta samfunnsansvar Konkurransedyktig, robust, bevisst, tydelig i morgendagens lavutslippssamfunn forbedret bunnlinje, redusere risiko Bygge positivt eksternt (kunder) og internt (ansatte) omdømme Kommunikasjon for klimatilpasning 1. Sterke, positive visjoner 2. Merverdi, ta og føle på fremtiden 3. Lettvint, tydelig og meningsfullt 4. Kraft i sosiale strukturer, normer og insentiv Kilde: Futerra, Ed Gillespie 47

48

Foto: Eivind A. Pettersen 49

Foto: BKK Foto: UiB 50

GREEN by Default enten du vil det eller ei Få endring ved å gjøre bærekraftige valg lette å ta Bruke sosial norm Å anbefale bærekraftig oppførsel ved å informere folk om hva andre gjør C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life. 2014 Tiltrekk oppmerksomhet Bruke smarte og innovative måter som gir oppmerksomhet og minner folk på hva som er rett å gjøre Gi tilbakemelding! Utforsk nye & kreative måter å belønne folk og vise dem at det de gjør betyr noe! C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life. 2014 51

Bruk smarte insentiver Forstå hvorfor og når insentiver kan være en effektiv måte å få folk til å være grønn.. Inngå avtaler Finn måter å oppfordre folk til å inngå forpliktende avtaler om å endre væremåte C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life. 2014 Skap nye vaner Hjelp folk å skape nye vaner ved å bryte dem ned i delmål og planlegge hvordan, når og hvor endringene skal skje Bli et lag! Motiver til endring ved å jobbe sammen med andre i lag mot et felles mål.. C. Petersen. Enabling sustainable choices in every day life. 2014 52

Historiefortelling Historiefortelling 53

Ta og føle på framtiden Kilde: Sustainia Iøynefallende - tydelig Bosco Verticale Vertical Forest Residential Towers in Milan, Italy (Boeri Studio) 54

Meningsfylt og lettvint Foto: U. Ninnemann 55