Hvorfor er Norge en klimasinke?

Like dokumenter
Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Energi, klima og miljø

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fornybardirektivet et viktig redskap

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Utvikling av priser og teknologi

Gass er ikke EUs klimaløsning

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

SET konferansen 2011

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Globale utslipp av klimagasser

Norske leverandører til fornybar energi i utlandet

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Norge er et vannkraftland!

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

MOT LYSERE TIDER. Solkraft I Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

LOs prioriteringer på energi og klima

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

Innspillsmøte Nasjonal ramme for vindkraft på land. Bergen, 23.mai 2019

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Rammevilkår for en ny næring

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Veien til et klimavennlig samfunn

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Framtiden er elektrisk

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Energy policy and environmental paradoxes

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Solenergi. Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017

Kolumnetittel

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EU og klima

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norge er et vannkraftland!

Transkript:

Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013

Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.

EU kutter utslippene 15 prosent siden 1990 (EU- 15) Sverige: 16 % Tyskland: 26,7 % UK: 28 % Annet Energi Danmark: 17 % 1990 2011 Kilde: UNFCCC

Siden 2005? EU 15: 10, 8 % Sverige: 12 % Danmark 11,7 % UK: 16 % Tyskland: 13 %. Også Frankrike, Italia, Nederland og andre EU-land har redusert utslippene.

Category Germany United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland to Germany Difference 1 Energy 2 Industrial Processes 3 Solvent and Other Product Use 4 Agriculture 2005 2009 Difference 2005 2009 Difference 2005 2009 826,034.8 7 760,126.35-8.0 % 557,405.84 484,187.68-13.1 % -32.5 % -36.3 % 80,622.70 73,262.07-9.1 % 28,639.55 22,716.05-20.7 % -64.5 % -69.0 % 2,113.56 1,847.77-12.6 % * * 73,402.41 72,702.19-1.0 % 48,429.27 45,041.26-7.0 % -34.0 % -38.0 % 6 Waste 17,602.31 11,759.78-33.2 % 20,152.07 18,121.43-10.1 % 14.5 % 54.1 % 7 Other * * * * Total 999,775.8 5 919,698.16-8.0 % 654,626.73 570,066.41-12.9 % -34.5 % -38.0 %

Årsaken er fornybar energi 50 % av all energi som er installert I EU siden år 2000 har vært fornybar. 71.3 % av installert energi i 2011 var fornybar 28 prosent har vært vindenergi (siden 2000) 32.000 MW. fornybart installert i 2011. Vekst på 37.7 % sammenliknet med 2010

Vindkraft i EU 105.000 MW - 7 % av elproduksjonen 11.900 MW installert i 2012. Årlig vekst på 15 prosent siden 1995. 28 prosent av installert kapasitet siden 2000. Går mot 230.000 MW i 2020.

Vindkraft globalt 282.600 MW (2012)

Utbyggingen øker år for år

Kina bygger nå mest

Arbeid å skape 190.000 ansatt i sektoren (Europa). 17.000 i Danmark 40.000 i Tyskland. 7000 i frankrike 20.000 i Spania Nye fabrikker byges (Hull - UK)

Penger å tjene Marked på 30 mrd. Euro i året. Forventes å vokse til mer enn 200 mrd. i 2030. Simens ordrer på 7 milliarder Euro. Bl. a 1100 Offshore møller Vestas ha ordre inn for 9.6 mrd. Euro (9,552 MW)

Produksjon av Solpanel (GW) 30 20 10 Kilde: Solarbuzz

Solenergi (globalt) 102.000 MW installert (totalt) Markedet vokste 45 prosent i 2011 og 50 % i 2012. Forespeilet å vokse til 400.000 MW. innen 2020.

Solenergi i Tyskland Tyskland har vært ledende 32.000 MW totalt installert. 7500 MW installert i 2012 Sikter mot 66 Twh solenergi innen 2030 (1/4 av energiproduksjonen) 40 prosent av energien i Tyskland kommer fra sol på gode soldager.

Markedet for Solpanel i 2011 Kilde: Solarbuz

Hvordan får de det til? Høye mål: Tyskland har et årlig mål om å bygg ut 2500-3500 MW sol hvert år. Gode støttesystem: Teknologispesifikt støttesystem (Innmatingstariff) 15-20 års støtte sikrer forutsigbarhet

Lov om Fornybar energi i Tyskland (EEG) Produksjonsanlegg for fornybar kraft har rett til å bli koblet til strømnettet Fornybar kraft har førsteprioritet til å bli tatt inn på nettet, og til overføring Fornybar kraft har garanterte innmatingstariffer i 20 år. 40 øre per kw/t for vind og opp mot 50 øre/kwt for offshore vind.

Oljeavhengige Norge? Totale utslipp opp 5 prosent, siden 1990 CO2 opp 27 prosent siden 1990 9 av 10 kroner Til olje og gass

Utslipp opp i viktige sektorer Industri og bergverk Olje og gass-virksomhet Energi-forsyning (gasskraft) Veitrafikk Luftfart og sjøfart 1990 11,3 7,4 0,3 7,6 5,4 2012 11,2 13,1 1,6 10 7 Endring % 0 % 77 % 433 % 31,6 % 29,6 % Kilde: SSB: tall i rene CO 2 -utslipp. Tallene fra 2012 er foreløpige.

Klimakvoter for milliarder Har kjøpt 22 millioner ulandskvoter Har brukt 2 mrd på klimakvoter i u- land Skal kjøpe 30 millioner flere Kan bli 60 millioner nye kvoter fram mot 2020.

Kvoter fra Bangladesh

Vindkraft i Kina Eksplosiv vekst i vindkraft Norge har kjøpt kvoter fra 22 slik kraftverk. Kontrakter på 6 millioner kvoter. Energi svært lønnsomt i Kina

Kinesisk sementindustri Har 11. mrd i overskudd 6 millioner kvoter Conch sement Lovpålagt prosjekt

Oljeøkonomenes klimaideologi Klimakvoter Kostnadseffektivitet Vekk med konsesjonskrav og reguleringer Teknologinøytralitet Jens Stoltenberg Bjart Holtsmark

Hva kreves for å nå 2 graders målet? Togradersmålet målet krever at globale utslipp når toppen før 2020-2030. At globale utslipp ikke er høyere enn 44 Gt/år i 2020. Utslippene i 2050 må ligge 60 prosent under 1990-nivå Null eller minusutslipp i 2100. (60 prosent sannsynlighet)

Løfter som er gitt så langt? De globale utslippene peker nå mot 60 Gt/år i 2020 Et gap på 16 Gt/år Selv med strengt regelverk og sterk håndheving, et utslipsgap på 6 Gt i 2020.

Klimapolitikken som forsvant Blogg med nyheter om klima Oppdateringer fra FNforhandlingene Norsk klimapolitikk Blogger på www.erikmartiniussen.com