Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005
Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for, som omfatter kommunene Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal og Levanger. Det er laget en næringsanalyse for tidligere, og denne rapporten er en oppdatering av denne. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten, med bistand fra Veneranda Mwenda. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten ble laget i perioden august-september 2005. Bø, 19.september 2005 Knut Vareide 2
Sammendrag...5 Befolkning...6 Befolkningsutvikling i...6 Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986...6 Befolkningsendringer 2004...7 Folketallet i sammenliknet med andre regioner...7 Pendling...9 Netto innpendling i kommunene i...9 Pendling i ulike regioner...9 Utpendling fra...10 Innpendling til...10 Sysselsetting...11 Vekst i sysselsetting...11 Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent...11 Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer...12 Sysselsettingsvekst i kommunene...12 Næringsstruktur...14 Næringsstruktur sammenliknet med Norge...14 Endringer i næringsstruktur...14 Vekst...15 Vekst i omsetning...15 Vekst i omsetning i forhold til andre regioner...15 Andel vekstforetak i kommunene i...16 Andel vekstforetak kommunene i Nord-Trøndelag...16 Lønnsomhet...18 Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt...18 Lønnsomhet i og andre regioner...18 Lønnsomhet kommunevis...19 Lønnsomhet bransjevis...19 Egenkapital...21 Utvikling egenkapital...21 Egenkapital kommunevis...21 Nyetableringer...22 3
Nyetableringer i, fylket og Norge...22 Etableringer i og andre regioner...22 Nyetableringer kommunevis...23 Bransjefordeling nyetableringer...23 Næringslivsindeksen...25 Næringslivsindeks kommuner...25 Næringslivsindeks regioner...26 Delindekser i...26 4
Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking-Bø i perioden august september 2005, og er en oppdatering av en tidligere næringsanalyse. Datagrunnlaget er regnskap fra alle foretak fra 1998-2004, foretaksregisteret og diverse statistikk fra SSB. Analysen er ment å være faktagrunnlag for strategisk næringsplanlegging. Analysen viser at har hatt en klar vekst i befolkningen i de siste fem årene, etter en periode med nedgang i befolkningen. Regionen har et underskudd på arbeidsplasser, og deler av befolkningen er avhengig av å pendle til andre regioner, spesielt Trondheim og Stjørdal. Det har vært en liten økning av antall arbeidsplasser i de siste årene, som følge av økt sysselsetting innenfor offentlig virksomhet, handel og tjenester. Sysselsettingen i industri og landbruket har sunket sterkt. Dette er et mønster som en finner i andre regioner også. Lønnsomheten har blitt bedre i hele landet de siste årene, både i og landet for øvrig. ligger litt over gjennomsnittet når det gjelder andel foretak med positivt resultat. Næringslivet i har også en stor andel foretak med positiv egenkapital. Andel foretak med realvekst i omsetning har økt kraftig i. er nå rangert som nr 11 av regionene i landet når det gjelder andel vekstforetak. Det har vært en sterk økning i antall nyetableringer i regionen. var i 2004 den regionen i landet med nest høyest etableringsfrekvens. Den samlede næringsutviklingen i, målt med en indeks som tar hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse, plasserer regionen som nr 4 av 81 regioner i landet. framstår dermed som en av de beste regionene i Norge når det gjelder næringsutvikling. Det er spesielt næringslivet i Verdal som skårer høyt. Verdal er rangert som nr 6 av 433 kommuner i landet når det gjelder næringsutvikling. 5
Befolkning 61500 61000 60500 60000 59500 59000 58500 58000 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Befolkningsutvikling i Befolkningen i har økt de siste 20 årene, bortsett fra en liten nedgang midt på 90-tallet. 1. januar 2005 var det 60.921 personer bosatt i regionen. I de to siste årene har veksten vært på en halv prosent pr år, noe som nesten er like sterk befolkningsvekst som i pressområdene på Østlandet. Figur 1: Utvikling av folketallet i. Data fra SSB. 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 1986 198919921995 19982001 2004 Levanger Verdal Inderøy Steinkjer Verran Befolkningsutvikling i kommunene etter 1986 I diagrammet til venstre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i indeksert, slik at befolkningen i 1986=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. Levanger skiller seg ut som vekstkommunen i regionen. Verdal, Inderøy og Steinkjer har hatt mer stabile befolkningstall de siste ti årene. Verran er utkantkommunen i regionen, med meget sterk befolkningsnedgang siden 1986. Nedgangen i befolkningen i Verran har imidlertid stoppet opp i de siste tre årene Figur 2: Utvikling av folketall, indeksert slik at nivået 1986=100. Datakilde: SSB. 6
-0,60-0,13 0,37 0,75 1,39 Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenland Inderøy Levanger Steinkjer Verdal Verran -1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Figur 3: Endring av folketall i kommunene i i 2004, samlet endring er vist helt til venstre. Datakilde: SSB. 115 110 105 100 95 90 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Trondheimsregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Indre Namdal Figur 4: Utvikling av folketall i og andre regioner, indeksert slik at nivået 1994=100. Datakilde: SSB. Befolkningsendringer 2004 I figur 3 er befolkningsendringene i kommunene i i 2004 splittet opp i fødselsoverskudd (fødte døde), netto innvandring (fra utlandet) og netto innenlandsk flytting. Regionen som helhet har et positivt fødselsoverskudd på 86 personer, og netto innflytting fra andre deler av landet på 47 personer. Steinkjer og Verran har negativt fødselsoverskudd, mens Verdal og Verran har netto utflytting til andre deler av Norge. Den største tilveksten skyldes imidlertid innvandring, som bidro til en vekst i folketallet på 124 personer i 2004. Alle kommunene i hadde positiv netto innvandring i 2004. Folketallet i sammenliknet med andre regioner I figur 4 er befolkningsutviklingen i ulike regionene i Trøndelag vist for perioden 1994-2005. Trondheims- og Stjørdalsregionen har svært rask vekst i folketallet, i likhet med regioner rundt Oslo, Bergen og Stavanger. har et stabilt folketall, mens de mer utkantpregede regionene har synkende folketall. er en region som verken er sentral eller perifer, men synes å være noe midt i mellom. 7
Figur 5: Prosentvis endring i folketall 2000-2004 i 81 regioner i Norge. Regionene er rangert i forhold til hverandre, slik at det er fem kategorier med like mange regioner i hver. Veksten i folketallet er konsentrert til områdene rundt storbyene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Regioner med sterk nedgang i folketallet finner vi i perifere områder i Sør-Norge, og i Nord-Norge. Som vi ser er markert med gult, som betyr at regionen plasserer seg blant de regionene som har små endringer i folketallet. 8
2000 2001 2002 2003 2004 Pendling Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer -1200-1000 -800-600 -400-200 0 200 Figur 6: Netto innpendling, 2000-2004. Datakilde: SSB. -24,5-7,2-13,6-13,4-7,3-12,3-4,0-8,0-1,6 6,9 Trondheimsregionen Hitra/Frøya Kystgruppen Midtre Namdal Indre Namdal Oppdalregionen Stjørdalsregionen Fosen Orkdalregionen -1419-1462 -1920-2614 -60-348 -368-485 -518 7151 Netto innpendling i kommunene i Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidsstyrken finne arbeid utenfor området. I figuren til venstre er nettopendlingen i de fem kommunene i illustrert. Levanger har overskudd på arbeidsplasser i 2004, mens de andre kommunene har underskudd på arbeidsplasser. Inderøy har størst netto utpendling med 1014 personer. Pendling i ulike regioner Vi kan også sammenlikne underskuddet på arbeidsplasser med andre regioner i Trøndelag. Trondheimsregionen har et stort overskudd på arbeidsplasser. Det er netto innpendling på 7151 personer til Trondheimsregionen. De øvrige regionene i Trøndelag har alle netto utpendling. De 1920 personene som netto pendler ut av sregionen tilsvarer 7,2 prosent av de sysselsatte i regionen. Underskuddet på arbeidsplasser i har blitt mindre fra 2003 til 2004. I 2003 var netto utpendling 2061 personer. -8000-3000 2000 7000 12000 Figur 7: Netto innpendling, antall arbeidstakere i regionene i Trøndelag i 2004. Tallene til venstre angir netto innpendling i prosent. Datakilde: SSB. 9
Trondheim Oslo Stjørdal Bærum Sokkelen Namsos Namdalseid Bergen 79 73 138 124 116 315 525 2004 2003 2002 2001 2000 1279 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Figur 8: Antall arbeidstakere fra som pendler ut av regionen 2000-2004. Datakilde: SSB. Trondheim 268 Utpendling fra I figuren til venstre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere som bor i. Trondheim er kommunen som sysselsetter klart flest arbeidstakere fra. Det er 1279 personer som er bosatt i som arbeider i Trondheim. Utpendlingen fra til Trondheim sank litt i 2004, etter å ha økt i de foregående årene. Det er også mange fra som arbeider i Oslo. 525 personer pendlet fra til Oslo i 2004. I dette tallet er det antakelig en del studenter som jobber ved siden av studier, det samme gjelder Trondheim. 315 personer pendlet til Stjørdal. Antallet arbeidstakere fra som arbeider i andre kommuner enn Trondheim, Oslo og Stjørdal er lavt. En del pendler imidlertid til Bærum (138), Sokkelen (124) og Namsos (116). Stjørdal Frosta Namsos Snåsa Namdalseid Mosvik Leksvik 44 62 79 99 133 160 221 2004 2003 2002 2001 2000 0 50 100 150 200 250 300 Innpendling til I diagrammet til venstre er det vist antallet som pendler inn til fra andre kommuner. Flest innpendlere kommer fra Trondheim. Det var 268 som pendlet fra Trondheim til i 2004. Pendlingen fra Trondheim er økende. Det er betydelig flere som pendler til Trondheim enn fra. Stjørdal, Frosta og Namsos har også en del som pendler til. Figur 9: Antall arbeidstakere utenfor som pendler inn til regionen 2000-2004. Datakilde: SSB. 10
2001 2002 2003 2004-3,6-0,3-0,3 0,2 0,3 2,9 3,1 3,8 5,5 6,6 Trondheimsregionen Oppdalregionen Stjørdalsregionen Midtre Namdal Orkdalregionen Kystgruppen Indre Namdal Hitra/Frøya Fosen -6-4 -2 0 2 4 6 8 Sysselsetting Vekst i sysselsetting I figuren til venstre er utviklingen i sysselsettingen vist for årene 2000-2004 i forskjellige regioner i Trøndelag. Her er all sysselsetting i privat og offentlig regi tatt med. Sysselsettingen på landsbasis sank i denne perioden, men mange av regionene i Trøndelag hadde en vekst i sysselsettingen. Sterkest vekst var det i Oppdal- og Trondheimsregionen. I økte sysselsettingen med 3,1 prosent fra 2000 til 2004. Figur 10: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige regioner. Tallene til venstre angir samlet vekst i perioden 2000-2004. Datakilde: SSB. -8,2-4,4-1,6 0,0 1,4 3,1 6,4 11,7 12,0 Forr tjeneste Handel Offentlig Transport Hotell- og Restaurant Bygg og anlegg Pers tjeneste Industri Primær 2001 2002 2003 2004-20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Figur 11: Prosentvis vekst i sysselsetting i forskjellige næringer i. Tallene til venstre angir samlet vekst. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling i de ulike næringene, prosent For å finne ut hva som ligger bak utviklingen i sysselsettingen i, kan vi se på utviklingen av arbeidsplasser i de ulike bransjene. Dette er gjort i figuren til venstre. Handel, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig virksomhet har hatt en økning i sysselsettingen i alle de fire siste årene. Veksten i antall ansatte innen forretningsmessig tjenesteyting i har vært på 12 prosent. Størst nedgang har bransjene industri og primærnæring. Sysselsettingen innen primærnæringene sank med 8,2 prosent fra 2000 til 2004. 11
-232-171 -31-14 -1 9 33 183 195 370 473 Helse og sosial Handel Undervisning Forr tjeneste Transport Hotell & rest Bygg og anlegg Per tjeneste Offentlig adm Industri Primær 2001 2002 2003 2004-600 -400-200 0 200 400 600 800 Figur 12: Vekst i sysselsettingen i ulike næringer i, antall personer. Tallene til venstre angir samlet endring i antall ansatte 2000-2004. Datakilde: SSB. Sysselsettingsutvikling, antall ansatte, i ulike næringer I figuren til venstre ser vi utviklingen i antall ansatte i i forskjellige næringer i årene 2000-2004. Når vi måler i absolutte tall, er det helseog sosialtjenester som har størst økning i antall ansatte fra 2000 til 2004. Det har blitt 473 flere ansatte i denne bransjen. Deretter følger handel med en økning på 370, og undervisning med 195. Størst nedgang er det i primærnæringene, hvor antall ansatte har sunket med 232, og industrien som har en nedgang på 171 ansatte fra 2000 til 2004. -0,7 4,7 6,0 1,3 3,0 Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer 2001 2002 2003 2004 Sysselsettingsvekst i kommunene Utviklingen i sysselsettingen i kan også splittes opp kommunevis. Alle kommunene i unntatt Steinkjer hadde økning i sysselsettingen fra 2000 til 2004. I Steinkjer sank sysselsettingen med 0,7 prosent fra 2000 til 2004. Størst økning hadde Verdal, fulgt av Levanger og Inderøy. Verdal hadde en økning i antall arbeidsplasser på 6 prosent. I 2004 hadde alle kommunene unntatt Verran økning i antall ansatte. -4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Figur 13: Prosentvis vekst i sysselsettingen i ulike kommuner i. Tallene til venstre angir samlet endring i antall ansatte 2000-2004. Datakilde: SSB. 12
Figur 14: Vekst i private arbeidsplasser 2000-2004. Kilde: SSB. Veksten i arbeidsplasser i perioden 2000-2004 følger omtrent det samme mønsteret som vekst i folketall. Områder rundt Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim har sterkest vekst. Litt spesielt for denne perioden er at Oslo har hatt en sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Vi ser også at Vest- Finnmark har hatt en sterk vekst i arbeidsplasser. er markert med mørke blått, som betyr at regionen er blant de beste når det gjelder vekst i antall private arbeidsplasser. 13
Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 4,0 3,2 4,1 3,3 2,5 3,5 7,0 7,7 6,4 8,2 10,2 6,9 6,7 7,6 9,3 12,2 Norge 15,2 13,2 13,8 14,0 19,0 21,8 0 5 10 15 20 25 Figur 15: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i 2004. Data fra SSB. Næringsstruktur Næringsstruktur sammenliknet med Norge Vi kan analysere næringsstrukturen gjennom å se på hvordan sysselsettingen fordeler seg mellom de ulike næringene. I figuren til venstre har vi sammenliknet næringsstrukturen i med næringsstrukturen i Norge. har mange arbeidsplasser i landbruk, industri og bygg og anlegg. Samtidig er det også relativt mange sysselsatte i offentlig sektor. Det er mindre andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet innen hotell og restaurant, transport og tjenesteyting. Helse og sosial Undervisning Offentlig adm Per tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 20,7 21,8 9,8 10,2 8,0 7,7 3,3 2000 3,2 5,9 2004 6,4 4,1 4,1 2,5 2,5 12,2 13,2 7,9 7,6 15,1 14,0 10,5 9,3 0 5 10 15 20 25 Endringer i næringsstruktur I figur 16 er næringsstrukturen vist for 2000 og 2004. Det har skjedd relativt små endringer i næringsstrukturen i. Det har vært en nedgang av andelen som arbeider i landbruk og industri. Dette er næringer som har krympet i hele landet. Næringer som har økt sin andel er forretningsmessig tjenesteyting og handel. Samtidig er det flere som arbeider innen helse- og sosialarbeid og undervisning. Figur 16: Prosentvis fordeling av sysselsetting på hovednæringer i i 2000 og 2004. Data fra SSB. 14
70 65 60 Nord-Trøndelag Norge Vekst I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen foretak som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen, realvekst. Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. 55 50 45 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 17: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning. Data: Foretaksregisteret. 60 44 41 40 28 25 24 16 11 3 Orkdalregionen Hitra/Frøya Midtre Namdal Stjørdalsregionen Trondheimsregionen Indre Namdal Fosen Oppdalregionen Kystgruppen S 2004 Snitt 57,8 65,8 55,1 64,2 55,5 63,7 55,6 62,4 54,8 62,4 56,0 62,2 49,6 61,0 56,0 60,9 58,4 60,5 55,4 59,1 40 50 60 70 Figur 18: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning i 2004, og gjennomsnitt for årene 2000-2004. Data: Foretaksregisteret. Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene i landet. Vekst i omsetning Andelen foretak som hadde realvekst i omsetningen steg kraftig fra 2003 til 2004 over hele landet. Alle fylker hadde større andel vekstforetak i 2004. Både næringslivet i og i fylket for øvrig har hatt større andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste tre årene. I 2004 hadde en sterkere økning i andel vekstforetak enn resten av fylket, og ligger nå over både fylkes- og landsgjennomsnitt. Vekst i omsetning i forhold til andre regioner Vi kan sammenlikne andelen vekstforetak i med andre regioner i Trøndelag, slik som det er gjort i figuren til venstre. 64,2 prosent av foretakene i hadde realvekst i omsetning i 2004. Dette plasserer regionen som nest best i Trøndelag og nr 11 av de 81 regionene i Norge. Vi kan se av figuren at mange regioner har høyere andel vekstforetak i 2004 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Det har dermed vært en sterk fremgang i 2004. 15
75 70 65 60 55 50 45 40 Verdal Inderøy Verran Levanger Steinkjer 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Andel vekstforetak i kommunene i Diagrammet til venstre viser hvordan utviklingen har vært i næringslivet i de enkelte kommunene på når det gjelder andel vekstforetak. I de to siste årene har næringslivet i Verdal skilt seg ut med høyere andel vekstforetak enn de andre kommunene. De andre kommunene er ganske like når det gjelder vekstforetak. Figur 19: Andel foretak med realvekst Data: Foretaksregisteret. 431426 408404389 400378349317 225190161 157141137 121117111100 93 55 29 8 4 Lierne Frosta Verdal Snåsa Grong Overhalla Inderøy Namsos Verran Stjørdal Levanger Nærøy Høylandet Namdalseid Steinkjer Vikna Mosvik Flatanger Leka Røyrvik Leksvik Meråker Namsskogan Fosnes 27,3 38,2 51,5 50,0 50,0 49,1 48,1 57,4 55,6 65,2 64,6 64,3 64,0 63,3 63,2 62,7 62,5 61,8 60,8 67,6 65,5 75,8 71,3 77,8 Andel vekstforetak kommunene i Nord- Trøndelag I diagrammet er andel vekstforetak i hver enkelt kommune i Nord-Trøndelag vist for 2004. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 433 kommunene i landet. Verdal er nr tre av kommunene i Nord- Trøndelag, og nr 29 av alle kommunene i landet når det gjelder andel vekstforetak. Dette er ganske sterkt, ettersom Verdal er en middelstor kommune. Mange kommuner på topp (og bunn) er små kommuner med få foretak som lett får store eller små verdier på indikatorene. Hele 71,3 prosent av foretakene i Verdal har omsetningsvekst høyere enn prisindeksen. Næringslivet i Steinkjer her lavest andel vekstforetak av kommunene på. Her er andelen vekstforetak på 60,8 prosent. Dette er heller ikke dårlig, ettersom landsgjennomsnittet er på 60,2 prosent. Steinkjer ligger dermed over gjennomsnittet i Norge. 20 40 60 80 Figur 20: Prosentvis andel foretak med realvekst i omsetning i 2004. Data: Foretaksregisteret. 16
Figur 21: Andel foretak med realvekst i omsetning i 2004. Det er regioner med mange vekstforetak i alle landsdeler. Denne indikatoren varierer mye fra år til år. er markert med mørke blått, som betyr at regionen er i beste kategori. er rangert som nr 11 av 81 regioner i 2004. 17
75 73 71 69 67 65 63 61 59 NORGE Nord-Trøndelag 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 22: Prosentvis andel av foretak som har overskudd før skatt. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. 81 78 76 67 54 32 24 20 19 7 Orkdalregionen Midtre Namdal Trondheimsregionen Fosen Oppdalregionen Stjørdalsregionen Indre Namdal Hitra/Frøya Kystgruppen 59,5 64,1 63,1 70,0 67,5 74,8 73,9 73,8 73,6 73,2 50 60 70 80 Figur 23: Prosentvis andel av foretak med overskudd før skatt i 2004. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 433 kommunene i landet. Datakilde: Regnskap fra alle regnskapspliktige foretak. Lønnsomhet Det er mange måter å måle lønnsomhet på. For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av foretakene som har overskudd før skatt. Lønnsomhet i sammenliknet med fylket og landsgjennomsnitt I figuren til venstre har vi sett på hvordan andelen overskuddsforetak har utviklet seg over tid i, Nord-Trøndelag og Norge. Den generelle lønnsomheten sank fra 1997 til 2001, men har blitt mye bedre i de siste tre årene. Blant foretakene i har forbedringen av lønnsomheten også vært sterk. Det har vært høyere andel lønnsomme foretak i enn ellers i fylket i hele perioden, mens har hatt vekselvis lavere og høyere lønnsomhet enn landsgjennomsnittet. I 2002, 2003 og 2004 var imidlertid andelen lønnsomme foretak i over landsgjennomsnittet. Lønnsomhet i og andre regioner Vi kan sammenlike lønnsomheten i med de andre regionene i Trøndelag. I figuren til venstre er den prosentvise andelen av foretak med overskudd vist for alle regionene i Trøndelag. Vi ser at 73,2 prosent av foretakene i har overskudd. Dette plasserer regionen som nr 32 av de 81 regionene i Norge. Dette er lavere enn i 2003, da var nr 8 i landet. 18
1 55 109 163 217 271 325 379 Verdal Inderøy Levanger Steinkjer Verran Lønnsomhet kommunevis I diagrammet er hver enkelt kommunes rangering i forhold til næringslivets lønnsomhet vist for alle årene 1998-2004. Rangeringen er gjort for alle de 433 kommunene i landet. Verdal og Inderøy har vært relativt høyt rangert i hele perioden, mens Steinkjer og Levanger har variert mer. Næringslivet i Verran har hatt dårlig lønnsomhet i hele perioden. 433 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 24: Rangering av næringslivets lønnsomhet blant de 433 kommunene i landet. Datakilde: Foretaksregisteret. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge 57,1 58,0 58,9 76,8 70,0 72,0 75,2 74,6 71,4 74,2 71,6 70,4 71,4 78,9 78,5 73,1 Lønnsomhet bransjevis Det er også mulig å sammenlikne lønnsomheten i forskjellige næringer. Dette er gjort i figuren til venstre, som viser lønnsomheten i ulike næringer i og Norge. Bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting har høyere andel overskuddsforetak på landsbasis, mens hotell og restaurant og tjenester knyttet til primærnæringene har mange underskuddsforetak. Det går fram at har høyere andel lønnsomme foretak i bransjene personlig tjenesteyting, transport, handel, bygg og anlegg og primærnæringene. I tre bransjer er lønnsomheten dårligere: Forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og industri. 0 20 40 60 80 100 Figur 25: Prosentvis andel av foretak med overskudd i ulike næringer i og Norge i 2004. Datakilde: Foretaksregisteret. 19
Figur 26: Andel foretak med positivt resultat i 2004. Regioner med høy andel lønnsomme foretak finner vi på Øst- og Sørlandet samt i Trøndelag. Ingen regioner i Nord-Norge er i beste kategori. ble rangert som nr 32 av 81 regioner når det gjelder lønnsomhet i 2004, og er derfor i nest beste gruppe. 20
92 % 90 % 88 % 86 % 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % Nord-Trøndelag Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 27: Andel av foretak med positiv egenkapital i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 413 418 387 385 351 333 281 250 244 230 215 157 155 151 93 59 56 54 51 43 34 21 17 9 Mosvik Grong Snåsa Lierne Verran Overhalla Inderøy Verdal Steinkjer Høylandet Vikna Namsos Meråker Namsskogan Namdalseid Leksvik Levanger Frosta Leka Stjørdal Nærøy Røyrvik Flatanger Tydal 79,3 % 79,2 % 73,0 % 82,5 % 75,0 % 90,2 % 88,6 % 88,5 % 88,5 % 87,2 % 86,8 % 86,4 % 86,2 % 85,4 % 83,3 % 100,0 % 95,4 % 94,4 % 93,3 % 92,6 % 92,2 % 92,0 % 91,8 % 91,7 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i 2004. Tallet til venstre angir rangering blant de 433 kommune i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Egenkapital Bedriftenes egenkapital er differansen mellom eiendeler og gjeld. Bedrifter med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs dersom de ikke får tilført ny egenkapital eller begynner å tjene penger. Utvikling egenkapital Figur 27 viser utviklingen i andel foretak med positiv egenkapital i årene 1998-2004. har hatt en høyere andel foretak med positiv egenkapital enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og Norge i hele perioden. I 2004 hadde 90,3 prosent av alle foretak i positiv egenkapital. Tilsvarende andel for Nord-Trøndelag var 88,2 prosent og for Norge 87 prosent. Egenkapital kommunevis En kan også betrakte andelen foretak med positiv egenkapital i den enkelte kommune, som i diagrammet til venstre. Her er alle kommunene i Nord-Trøndelag rangert etter andel foretak med positiv egenkapital. Av kommunene i er det Verran som høyest andel foretak med positiv egenkapital, med 92,6 prosent. Dette er litt pussig ettersom Verran har hatt flest foretak med underskudd i de siste årene. Levanger har minst andel foretak med positiv egenkapital, og ligger med sine 86,2 prosent like under landsgjennomsnittet på 87. De tre andre kommunene, Inderøy, Verdal og Steinkjer ligger på samme høye nivå på ca 92 prosent. 21
9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 Norge Nord-Trøndelag 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 29: Etableringsfrekvens i, Nord-Trøndelag og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 79 77 72 71 45 16 13 10 5 2 Stjørdalsregionen Fosen Oppdalregionen Trondheimsregionen Midtre Namdal Kystgruppen Hitra/Frøya Indre Namdal Orkdalregionen 5,8 5,7 6,5 6,4 7,3 8,6 8,3 8,1 9,4 9,0 0 2 4 6 8 10 Figur 30: Etableringsfrekvens i 2004 i regionene i Trøndelag. Tallene til venstre angir rangering blant de 81 regionene. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer Nyetableringer i, fylket og Norge Vi kan undersøke nyetableringsaktiviteten i et område gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i prosent av eksisterende foretak. I figuren er etableringsfrekvensen i målt for hvert år, og sammenliknet med etableringsfrekvensen for Nord-Trøndelag og Norge. hadde lavere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet fram til 2000. Fra 2001 har etableringsfrekvensen vært høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet, og i 2004 vesentlig høyere. Etableringsfrekvensen i i 2004 var på 9,4 prosent, mens etableringsfrekvensen i Norge var 7,7 prosent. Etableringer i og andre regioner Det er mulig å sammenlikne etableringsfrekvensen i med tilsvarende etableringsfrekvens i andre regioner. Dette er gjort i diagrammet til venstre. Etableringsfrekvensen i på 9,4 prosent plasserer regionen som nr 2 blant de 80 regionene i landet. Bare Setesdal hadde høyere etableringsfrekvens i 2004, med 10,1 prosent. Trøndelag har regioner med både høy og lav etableringsfrekvens., Stjørdalsregionen og Fosen er blant de 10 beste regionene i landet. Orkdal, Indre Namdal, Hitra/Frøya og Kystgruppen er blant de ti dårligste på nyetableringer. 22
Inderøy Verran Verdal Levanger Steinkjer 2004 snitt 5 år 2,9 6,7 7,8 7,9 8,5 8,2 9,2 9,4 8,9 10,3 0 5 10 15 Figur 31: Etableringsfrekvens i kommunene i. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer kommunevis Etableringsfrekvenser kan også måles innenfor hver enkelt kommune. I figuren til venstre er etableringsfrekvenser i kommunene i vist, både for 2004, og gjennomsnitt for perioden 2000-2004. I 2004 er det Steinkjer som har den høyeste etableringsfrekvensen med 10,3 prosent. Også Levanger og Verdal hadde høye etableringsfrekvenser i 2004. Hvis vi ser på siste femårsperioden, er det fremdeles Steinkjer som har høyest etableringsfrekvens med 8,9 prosent, mens Verdal er nr to med 8,5 prosent. Verran har lavest etableringsfrekvens, både i 2004, og i siste fem år. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell- og rest Handel Bygg og anlegg Norge 8,3 10,9 8,2 10,7 5,7 5,9 9,4 5,4 6,9 6,6 7,4 8,6 Bransjefordeling nyetableringer I figuren til venstre er etableringsfrekvensen innenfor hver næring vist for og Norge. har høyere etableringsfrekvens enn landsgjennomsnittet i alle bransjene unntatt handel og hotell og restaurant. Det var spesielt høy etableringsfrekvens i primærnæringene, forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Industri 5,7 7,5 Primær 8,4 12,8 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Figur 32: Nyregistrerte foretak i, 2004, fordelt på ulike næringer. Datakilde: Foretaksregisteret. 23
Figur 33: Etableringsfrekvens, andel nye foretak i 2004 i prosent av eksisterende foretak i Foretaksregisteret. Vi finner mange nyetableringer på Sør-Vestlandet og i Trøndelagsfylkene i 2004. I Nord-Norge er det bare Salten som er med i beste gruppe. er i beste kategori, ettersom regionen ble rangert som nest beste region i 2004. 24
3,6 3,3 3,5 3,9 4,6 3,2 4,1 4,8 5,8 4,8 5,2 4,9 5,2 4,4 5,2 4,9 5,3 5,7 5,4 5,7 5,4 5,7 5,4 6,4 Verdal Frosta Overhalla Namsos Steinkjer Stjørdal Levanger Leksvik Grong Snåsa Høylandet Inderøy Lierne Nærøy Meråker Vikna Namdalseid Verran Røyrvik Mosvik Flatanger Leka Namsskogan Fosnes 2,3 3,6 3,5 3,4 3,3 3,8 3,6 4,1 4,7 4,7 4,6 5,3 5,1 5,1 5,1 5,1 5,0 5,7 5,7 5,6 5,5 5,4 5,9 6,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Figur 34: Rangering av næringslivet i kommunene i Nord-Trøndelag i 2004, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Tallene til venstre angir den gjennomsnittlige næringslivsindeksen for perioden 2000-2004. Næringslivsindeksen Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. Næringslivsindeks kommuner Figuren til venstre viser hvordan kommunene i Nord-Trøndelag skårer på næringslivsindeksen i 2004. Helt til venstre for hvert kommunenavn er det et tall som viser næringslivsindeksen for hele perioden 2000-2004. En poengsum på 5,0 betyr at kommunen er rangert som middels blant landets 433 kommuner. De fleste kommunene i Nord- Trøndelag ligger over gjennomsnittet i 2004. Verdal skårer høyest blant kommunene i Nord-Trøndelag. Kommunen er rangert som nr 6 i Norge. Steinkjer og Levanger ligger også godt over gjennomsnittet i Norge, både i 2004 og for siste fem år. Inderøy skårer litt over gjennomsnittet, mens Verran ligger en del under gjennomsnittet. 25