Espa - Sørli Forslag til reguleringsplan til høring og offentlig ettersyn DETALJREGULERINGSPLAN FOR DOVREBANEN ESPA-SØRLI I STANGE KOMMUNE

spa - Sørli Forslag til reguleringsplan til høring og offentlig ettersyn DTAJRGURINGSPAN FOR DOVRBANN SPA-SØRI I STANG KOMMUN

Utbygging idsvoll Hamar (UH) Dovrebanen (idsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for spa Sørli Forslag til planbeskrivelse n del av InterCity-utbyggingen Komplett detalj- og reguleringsplan OSB JMS SMS 02B Komplett detalj- og reguleringsplan 22.01.2016 N JMS SMS 01B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.11.2015 N JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Dovrebanen (idsvoll) Hamar Kleverud Sørli Detaljreguleringsplan for spa Sørli Antall sider 114 inkl vedlegg Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Produsent Forslag til planbeskrivelse Prod.tegn.nr. rstatning for rstattet av Prosjekt: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: nterprise: 30 UH-30-A-55303 UH-03 Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA

idsvoll Hamar spa Sørli 1 av 98 UH-30-A-55303 FORORD Jernbaneverket følger opp Nasjonal transportplan 2014 2023 med omfattende planlegging av jernbaneutbygging i InterCity-triangelet på Østlandet. Videre utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen i Stange kommune er et viktig element i denne satsingen. Parallelt med forslaget til reguleringsplanen er det utarbeidet en egen miljøoppfølgingsplan (MOP) for anleggsfasen. Det er et mål at planen skal bidra til å minske ulempene som følger denne type anlegg. Miljøoppfølgingsplanen skal følge reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknader til miljøoppfølgingsplanen vil bli vurdert og innarbeidet i endelig utgave. Tiltakene vil bli brakt med videre inn i prosjekteringsfasen for anlegget. Det er også utarbeidet en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket. Konklusjonene er gjengitt i kap 4.11. Analysen er tilgjengelig som eget dokument. en er fremmet av Jernbaneverket med hjemmel i pbl 3-7, 3. ledd. Stange kommune behandler planforslaget etter høring og offentlig ettersyn. Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 07.03.2016 22.04.2016. Planforslaget er tilgjengelig på Jernbaneverkets hjemmeside, www.jbv.no, og kommunens hjemmeside, www.stange.kommune.no. Dokumentet er også tilgjengelig i Stange rådhus samt i resepsjonen i Trondheimsvegen 612, Minnesund (Fellesprosjektet). Spørsmål om planarbeidet kan rettes til Jernbaneverket på telefon 400 27 501 og på Venjar.Soerli@jbv.no. Merknader til forslaget sendes Jernbaneverket innen 22.04.2016 til; Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar eller til postmottak@jbv.no Vennligst merk henvendelsen med saksnummer 201500856 Planforslag spa-sørli Med vennlig hilsen Anne Braaten Prosjektsjef Venjar - Sørli Jernbaneverket

idsvoll Hamar spa Sørli 2 av 98 UH-30-A-55303

idsvoll Hamar spa Sørli 3 av 98 UH-30-A-55303 Innhold 1. Forutsetninger for planleggingen... 7 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Plansituasjon... 8 1.2.1 Kommunedelplaner... 8 1.2.2 er... 9 2 Planprosessen... 11 2.1 Samarbeid med kommunen... 11 2.2 Kunngjøring... 11 2.3 Informasjon om planarbeidet... 11 2.3.1 Åpne møter på Tangen... 11 2.3.2 Møte med spa velforening... 11 2.3.3 Møter med grunneiere... 11 2.3.4 Kartlegging av landbrukseiendommer... 12 2.3.5 Informasjon til planutvalget... 12 2.3.6 Behandling i regionalt planforum... 12 2.4 Synspunkter til varsel om oppstart... 12 3 Planforslaget... 13 3.1 Tekniske krav og forutsetninger... 13 3.1.1 Frihøyde... 13 3.1.2 Gjerder og støyskjermer... 14 3.1.3 Avstand mellom jernbane og veg... 14 3.1.4 Byggegrense... 14 3.2 Optimalisering etter kommunedelplan... 15 3.2.1 Planens avgrensing... 15 3.2.2 Strekningsvis tiltaksbeskrivelse... 17 3.2.3 Tekniske bygg... 21 3.2.4 Tangen stasjon... 22 3.2.5 Bruer og konstruksjoner... 23 3.2.6 Offentlige og private veger... 28 3.2.7 tterbruk av nedlagt jernbane... 31 3.2.8 Massehåndtering... 31 3.2.9 Overvannshåndtering og VA-anlegg... 33 3.2.10 Tiltak mot støy og vibrasjoner... 37

idsvoll Hamar spa Sørli 4 av 98 UH-30-A-55303 3.2.11 Kabler og linjer... 38 3.3 Anleggsgjennomføring... 38 3.3.1 Anleggsadkomst fra spa... 38 3.3.2 Anleggsadkomst fra Tangen... 39 3.3.3 Anleggsadkomst fra Sørli... 40 3.3.4 Anleggstrafikk på offentlig vegnett... 41 3.3.5 Rigg- og anleggsområder... 41 3.4 Arealformål og hensynssoner i reguleringsplanen... 42 3.5 Miljøoppfølgingsplan... 43 3.6 Gjennomføring av planen... 45 3.6.1 rverv av grunn og rettigheter... 45 3.6.2 Tidsplan... 45 4 Konsekvenser av planforslaget... 46 4.1 andskap... 46 4.1.1 Innledning og verdivurdering... 46 4.1.2 Konsekvenser av tiltaket... 46 4.2 Friluftsliv og nærmiljø... 48 4.2.1 Innledning og verdivurdering... 48 4.2.2 Konsekvenser av tiltaket... 51 4.2.3 Konsekvenser i anleggsperioden... 51 4.3 Naturmiljø... 52 4.3.1 Innledning og verdivurdering... 52 4.3.2 Konsekvenser av tiltaket... 52 4.3.3 Konsekvenser i anleggsperioden... 53 4.4 Kulturminner og kulturmiljø... 53 4.4.1 Innledning og verdivurdering... 53 4.4.2 Konsekvenser av tiltaket... 54 4.4.3 Konsekvenser i anleggsperioden... 56 4.5 Naturressurser... 57 4.5.1 Innledning... 57 4.5.2 Konsekvenser av tiltaket... 58 4.5.3 Konsekvenser i anleggsperioden... 59 4.6 Hydrologi og vassdrag... 60 4.7 Støy og vibrasjoner... 60

idsvoll Hamar spa Sørli 5 av 98 UH-30-A-55303 4.8 Grunnforhold, skredfare og områdestabilitet... 63 4.8.1 Grunnforhold... 63 4.9 Konsekvenser i anleggsperioden... 65 4.9.1 Støy... 65 4.9.2 Trafikksikkerhet... 65 4.9.3 Forurensning... 65 4.10 Avbøtende tiltak... 66 4.11 Samfunnssikkerhet... 68 4.11.1 Risikonivå i anleggsfasen... 68 4.11.2 Risikonivå i driftsfasen... 68 4.12 Vurdering etter naturmangfoldloven... 69 Vedlegg Vedlegg til dette dokumentet 1. Temakart naturmiljø 2. Temakart kulturminner og kulturmiljø 3. Temakart naturressurser 4. Beregnede støyverdier for boliger 5. Oppsummering etter varsel om oppstart 6. Planbestemmelser datert 7. 9 plankart i A4 format (original målestokk 1:2000 i A1 format) gne vedlegg Miljøoppfølgingsplan (MOP), Kleverud Sørli, UH-30-A-56151 ROS-analyse for reguleringsplanen, Kleverud Sørli, UH-30-Q-56170 Støy og vibrasjoner Kleverud-Sørli, UH-30-A-55355 Formingsveileder Gardermobanen Dovrebanen Venjar angset/kleverud Sørli. UH-00- A-55102 K-tegninger Konstruksjoner Kleverud - Sørli. UH-30-K-57001/2 m/bilag O-tegninger andskap og beplantning Kleverud - Sørli. UH-30-O-57020 57043 X-tegninger Støy Kleverud Sørli, UH-30-X-57002-57005 Registreringsrapport kulturminner Kleverud - Sørli. Hedmark fylkeskommune 2016 Hydraulikkanalyse, Vorma og Tangen bru, UH-00-A-55375 Vilttiltak spa Sørli, UH-30-A-55415 Geoteknisk fagrapport Kleverud Sørli, UH-30-A-55345 Geologisk fagrapport Hestnestunnelen, UH-30-A-55346 Naturmiljø Kleverud Sørli, UH-30-A-56156 Forurenset grunn på strekningene Venjar angset og Kleverud Sørli, UH-00-A-56152

idsvoll Hamar spa Sørli 6 av 98 UH-30-A-55303

idsvoll Hamar spa Sørli 7 av 98 UH-30-A-55303 1. FORUTSTNINGR FOR PANGGINGN 1.1 Bakgrunn Gjennom behandlingen av Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det besluttet målrettet utbygging av IC (InterCity)-strekningene på jernbanenettet på Østlandet. Begrunnelsen for denne satsningen er at jernbanens fortrinn må utnyttes for at målet fra klimameldingen og Klimaforliket skal nås, samt at konkurransekraften forbedres i form av redusert reisetid i de markedene der dette er spesielt viktig. Nasjonal transportplan legger opp til at InterCitystrekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024. Utbyggingen skal videreføres til illehammer, Skien og Halden i 2030. Figur 1-1 IC-strekningene.

idsvoll Hamar spa Sørli 8 av 98 UH-30-A-55303 Planområdet for strekningen spa-sørli er begrenset til område for nytt dobbeltspor mellom Hestnestunnelen ved spa og fram til Sørli, med tilhørende anlegg for gjennomføring og drift. Omdisponering av eksisterende jernbane som nedlegges inngår ikke i dette planforslaget. Senest ved vedtak av plan skal det foreligge en egen avtale mellom Jernbaneverket og Stange kommune om etterbruk av nedlagt jernbanestrekning mellom spa og Sørli. 1.2 Plansituasjon 1.2.1 Kommunedelplaner Kommunedelplan for Dobbeltspor idsvoll Sørli Kommunedelplanen for Dovrebanen mellom idsvoll (Akershus grense) og Sørli ble vedtatt i Stange kommune 13.06.2007 og godkjent i Miljøverndepartementet 24.02.2009. Innenfor det varslede planområdet for reguleringsplanen viser kommunedelplanen ny trasé for dobbeltsporet jernbane over Tangenvika rett nord for spa. Ved Tangen er traseen plassert en drøy kilometer vest for tettstedet med ny stasjon ca. 500 m nord for Brenntjern. Ny bane krysser fv. 222 ved Kjellsvea og følger i hovedtrekk eksisterende bane på vestsiden fra Stensrud fram til Sørli. Figur 1-2: Utsnitt fra kommunedelplan for dobbeltspor idsvoll- Sørli Det er med utgangspunkt i kommunedelplanen gjennomført en optimalisering av traseen. Kommunedelplanen har lagt til grunn en dimensjonerende hastighet på 200 km/time for ny bane. tter at kommunedelplanen ble vedtatt er det kommet opp krav til at banestrekningen skal dimensjoneres for 250 km/time. Mellom Stensrud og Sørli vil dette medføre en justering/utretting av traseen. Det er nærmere redegjort for dette under kapittel 0.

idsvoll Hamar spa Sørli 9 av 98 UH-30-A-55303 Kommunedelplan for Tangen Kommunedelplanen for Tangen ble vedtatt 18.06.2014. Planen viser vedtatt trasé for nytt dobbeltspor i tråd med kommunedelplanen for Dobbeltspor idsvoll Sørli. Arealene rundt nye Tangen stasjon er fremhevet i figuren under. Planen åpner for utbygging av parkering og kombinert bolig og offentlig og/eller privat tjenesteyting i dette området. Det gamle metallstøperiet er avsatt til næringsformål. Det er avsatt en korridor for ny fremtidig adkomstveg til nye Tangen stasjon i kommunedelplanen. I forslaget til reguleringsplan for Dovrebanen er denne vegtraseen tilpasset endelig lokalisering av stasjonen, og den avviker dermed noe fra løsningen som lå til grunn i kommunedelplanen. Arealer som er avsatt til parkering og kombinert formål (herunder næring) vil også bli endret pga. ny lokalisering av stasjonen. Parkeringsarealet er nå flyttet til østsiden av stasjonen. Arealer avsatt til grønnstruktur og boligformål er tilpasset ny veg til stasjonen. Figur 1-3: Utsnitt fra kommunedelplan for Tangen. Utsnittet til høyre viser området rundt nye Tangen stasjon. 1.2.2 er for Fellesprosjektet 6 Dovrebanen, Akershus grense abbdalen Planen ble vedtatt 03.11.2009 og viser ny trasé for dobbeltspor fra Akershus grense og fram til spa. Planen danner utgangspunkt for utarbeidelse av reguleringsplanen mellom spa og Sørli. Den nordligste delen av planen, mellom tunnelmunningen og ny bru, omreguleres nå. Siden det er besluttet at hovedriggen for brua skal etableres på Tangenhalvøya er arealet som er avsatt til rigg- og anleggsområde ved spa stasjon redusert i omfang. Planen åpner for at det kan opparbeides badeplass og båtutsettingsplass innenfor dette området.

idsvoll Hamar spa Sørli 10 av 98 UH-30-A-55303 Figur 1-4: Utsnitt fra reguleringsplan for Fellesprosjektet 6-Dovrebanen, Akershus grense abbdalen. fv. 222, g/s-veg Tangen Måsåbekken Planen ble vedtatt 21.10.2009 og tilrettelegger for etablering av gang- og sykkelveg langs fv. 222 nord for Tangen sentrum. Gang- og sykkelvegen er bygget ut iht. vedtatt plan. Ny adkomst til nye Tangen stasjon vil i noen grad berøre tiltaket. for Vikslia Planen ble vedtatt 12.03.2014 og legger i hovedtrekk til rette for boligbygging i et område øst for fv. 222. Planen vil i noen grad påvirkes av etablering av nytt kryss mellom ny hovedadkomst til Tangen stasjon og fv. 222. Sørli massetak en for Sørli massetak ble vedtatt 11.02.2009. Planen erstattet i stor grad gammel plan for Sørliområdet fra 1994. Området er bla. a. avsatt til industri, massetak, jernbaneformål og parkbelte i industristrøk.

idsvoll Hamar spa Sørli 11 av 98 UH-30-A-55303 2 PANPROSSSN 2.1 Samarbeid med kommunen Det er gjennomført oppstartmøte med kommunen iht. pbl 12-8 den 20. januar 2015. Det ble, på grunnlag av formell henvendelse, avklart at planleggingen skjer etter pbl 3-7, tredje ledd. Det vil si at Jernbaneverket fremmer planforslaget, forestår planarbeid og planprosess fram til og med offentlig ettersyn av planforslaget. Kommunen er holdt løpende orientert om utviklingen av tekniske løsninger og har bidratt i avklaringer om utforming av planforslaget. Det er avholdt møter med kommunens planavdeling med jevne mellomrom gjennom hele planprosessen. 2.2 Kunngjøring Varsel om planoppstart ble annonsert på Jernbaneverkets nettsider, i Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og i brev til grunneiere innenfor varslet planområde den 18. mars 2015. Frist for å komme med merknader til varselet ble satt til 2. mai 2015. Tilleggskunngjøring for berørte grunneiere på spa og langs Helsetvegen ble gjort i brev den 18. januar 2016. 2.3 Informasjon om planarbeidet Det har vært informert om planarbeidet på hjemmesidene til Jernbaneverket og Stange kommune. Utover dette har det vært avholdt åpne møter og møter rettet mot berørte grupper underveis i planprosessen. 2.3.1 Åpne møter på Tangen Det ble arrangert åpent informasjonsmøte i Tangen Brenneri tirsdag 24. mars 2015. Jernbaneverket informerte om foreløpige planer og om videre planprosess og prosess med grunnerverv. Den 10. september 2015 ble det arrangert informasjonsmøte for berørte grunneierne på Tangen brenneri. Det ble delt inn i grupper etter delstrekning og gitt mulighet for å stille spørsmål til Jernbaneverket. 2.3.2 Møte med spa velforening Det ble arrangert møte med spa velforening på spa skole og samfunnshus 28. april 2015. 2.3.3 Møter med grunneiere Det er arrangert møter med grunneierlaget, som organiserer grunneiere som berøres av planen, i Tangen Brenneri den 26. august 2015, 19. november 2015 og 7. januar 2016. Det er avholdt et eget møte med berørte grunneiere på spa den januar 2016.

idsvoll Hamar spa Sørli 12 av 98 UH-30-A-55303 2.3.4 Kartlegging av landbrukseiendommer Det er igangsatt prosess med innhenting av opplysninger for landbrukseiendommer langs traseen, inkludert dialog med grunneiere, i samarbeid med grunneierlaget på strekningen og Hedmarken landbrukskontor. 2.3.5 Informasjon til planutvalget Jernbaneverket informerte planutvalget i Stange kommune om status i prosjektet i planutvalgsmøte den 17. september og 3. desember 2015. 2.3.6 Behandling i regionalt planforum Plansaken ble behandlet i regionalt planforum i regi av Hedmark fylkeskommune den 2. desember 2015. Jernbaneverket informerte om status i prosjektet og presenterte foreløpige planer. Representanter fra Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og Stange kommune deltok i møtet og kom med innspill til videre arbeid med planen. 2.4 Synspunkter til varsel om oppstart Innspillene som kom inn ved varsel om oppstart av planarbeid er oppsummert og kommentert i et eget dokument som er vedlagt planen. t kort sammendrag av innspillene er presentert her: Blant de private innspillene går de fleste på potensiale for konflikter med tekniske anlegg på egen eiendom, støypåvirkning, adkomstforholdene i drifts- og anleggsfasen, gjenbruk av eksisterende bane samt erstatningsspørsmål og hensyn til hjortevilt. Flere uttalelser er også knyttet til regulering, etterbruk og opparbeidelse av spa stasjon med tilhørende strandsone. De regionale myndigheter har påpekt mulige konflikter med eksisterende og planlagte ledning- og veganlegg. Videre er det påpekt at endelig plassering av ny driftsbase vil kunne påvirke planarbeidet. Flere av uttalelsene anmoder om et samarbeide i den videre planprosessen, der ny adkomst til Tangen stasjon er nevnt av flere. Bindinger fra kommunedelplanarbeidet, blant annet rekkefølgebestemmelser blir gjentatt og forutsettes fulgt opp. Justering av traseen nord for Stensrud må følges opp og konsekvenser belyses. ventuelle behov for mudring i Tangenvika krever særskilt søknadsprosess mot Fylkesmannen. Utfordringer i anleggsfasen må vurderes nærmere. Her vil Jernbaneverket se nærmere på løsninger som sikrer hensynet til gående og syklende og med spesielt fokus på skoleveger.

idsvoll Hamar spa Sørli 13 av 98 UH-30-A-55303 3 PANFORSAGT 3.1 Tekniske krav og forutsetninger Kurvaturen på det nye dobbeltsporet skal dimensjoneres for hastigheter på minst 200 km/t, men høyere hastighet tilstrebes. Traseen (horisontal og vertikal geometri), underbygning og konstruksjoner dimensjoneres for 200 km/t til nordsiden av Tangenvika jernbanebru og 250 km/t videre til Sørli. Bredden på kjørevegen (fundamentet for sviller og skinner) er normalt 13,6 m bredt. t typisk normaltverrsnitt for jernbanen er vist under. Det vises for øvrig til formingsveilederen for tiltaket for en nærmere beskrivelse av prinsipper for terrengtilpasning. Figur 3-1: Typisk snitt for jernbanen med fylling og i jordskjæring uten parallelført driftsveg. I tilknytning til sporet blir det etablert kjøreledninger, tekniske hus, signalanlegg mm. Jernbaneverket har behov for kjørbar adkomst frem til de fleste tekniske hus fra nærmeste kryssende eller langsgående veg. På strekningen spa-sørli er det i begrenset grad offentlige eller private vegadkomster som kan dekke dette behovet og det må da etableres ved utbygging av nytt spor. Vegene kan kombineres med adkomst for grunneiere, dette avklares i samråd med den enkelte grunneier som del av grunnervervet. 3.1.1 Frihøyde Minimum frihøyde for kryssende konstruksjoner/veger er 7,8 m. Følgende krav til frihøyde gjelder for kryssende veger (underganger): Fylkesveger 4,90 m Kommunale veger 4,90 m Private veger 4,90 m G/s-veger 3,50 m

idsvoll Hamar spa Sørli 14 av 98 UH-30-A-55303 3.1.2 Gjerder og støyskjermer Det skal etableres gjerde på begge sider av jernbanetraseen, enten som sikringsgjerde, viltgjerde eller som støyskjerm. Sikringsgjerde skal verne mot alminnelig ferdsel og for å beskytte allmennheten mot å komme i berøring med høyspenningsanlegg. Utstrekning av sikringsgjerde vurderes med hensyn til bebyggelse og mulig ferdsel langs og på tvers av banen. Viltgjerdet utformes med trådnetting og med høyde 2,6 m. Minste avstand mellom gjerde og spormidt er 7,0 m. Der gjerde ikke er i avstandskonflikt med annen veggrunn/terrengutforming plasseres det 10 m fra senter spor. Ved skjæring plasseres gjerdet 3,0 m fra topp skjæring. Plassering vurderes i tillegg iht. til grunnerverv. Avstand mellom støyskjermer og spor skal være minimum 4,4 m. På bruene monteres eventuelt støyskjerm på kantdrager. 3.1.3 Avstand mellom jernbane og veg Uten særskilt sikring er det krav om minste avstand fra senter spor til vegkant på 9 meter. Dette kravet økes dersom vegen ligger høyere enn banen og bortfaller helt der vegen ligger vesentlig lavere enn banen. Avstandskravet til turveg eller gang- og sykkelveger er tilsvarende 5 meter. Det skal bygges tilfredsstillende sikringsanordninger mot utforkjøringer dersom ikke minimumskravene til avstanden mellom jernbane og veg kan overholdes. 3.1.4 Byggegrense Byggegrense langs eksisterende og ny jernbane er angitt i henhold til jernbanelovens krav, det vil si 30 m fra nærmeste spormidt.

idsvoll Hamar spa Sørli 15 av 98 UH-30-A-55303 3.2 Optimalisering etter kommunedelplan Sammenliknet med kommunedelplanen for idsvoll-sørli, som ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2009, er linjeføringen for ny jernbane endret noe på en strekning sør for Sørli (se Figur 3-2). Ut over dette er det i hovedsak gjort endringer/optimalisering av kryssinger og konstruksjoner langs jernbanen. Sørli 3.2.1 Planens avgrensing Nordre tunnelportal ved spa markerer plangrensa mot sør. Det vil si at planen overlapper noe med reguleringsplan for Fellesprosjektet 6/Dovrebanen Akershus grense spa. Mot nord avgrenses planen ved Sørli tømmerterminal. Nordre planavgrensning markerer grensesnittet til fremtidig reguleringsplan for jernbanen fra Sørli og nordover. Dette grensesnittet avviker noe fra tilsvarende skille mellom de aktuelle kommunedelplanene for strekningen. Stensrud Generelt har Jernbaneverket behov for å sikre arealer innenfor en sone på 30 meter fra nærmeste spor. Plangrensa er for øvrig tilpasset det arealet som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket, dvs. arealer for anleggsveger, riggområder, mellomlagring og deponering av masser. t oversiktskart med planavgrensningen er vist i Figur 3-3. Figur 3-2 Figuren viser avvik mellom linjeføring i kommunedelplanen for 6/Dovrebanen, og reguleringsplanen for spa-sørli, mellom Stensrud og Sørli.

idsvoll Hamar spa Sørli 16 av 98 UH-30-A-55303 Figur 3-3: Oversiktskart med planavgrensning (rød stiplet linje).

idsvoll Hamar spa Sørli 17 av 98 UH-30-A-55303 3.2.2 Strekningsvis tiltaksbeskrivelse Føringer for utbygging av jernbanen er presentert strekningsvis fra sør til nord under. øsninger for nye Tangen stasjon er beskrevet nærmere i kapittel 3.2.3. Bruene over Tangenvika, bru over fv. 222 og prinsipp for utforming av viltoverganger er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.5. spa-området mellom tunnelportalen og ny jernbanebru over Mjøsa er tidligere regulert, men som følge av endringer og tilpasninger under arbeidet med detaljplanen så foreslås dette området omregulert. ndringene innebærer ny plassering av teknisk hus, endret lengdeprofil for fylkesvegen, lokale adkomstveger mm. Utforming av arealet vest for den gamle banen foreslås videreført som i gjeldende plan Figur 3-4: spa Det etableres mulighet for å passere under brua med en tursti. Passasjen vil også fungere som viltpassasje. På vestsida av det nye dobbeltsporet er det satt av plass til store permanente masselager (jordmasser) Figur 3-5 Nordre landkar Tangenbrua

idsvoll Hamar spa Sørli 18 av 98 UH-30-A-55303 Det etableres kryssing over banen ved Furnesbakken, som kombinert driftsveg og viltkryssing Figur 3-6 Furnesbakken Slåttsvea okalveg etableres i kulvert under banen. Driftsveg til teknisk bygg. Undergangen vil også fungere som kryssing for mindre vilt og rådyr. Figur 3-7 Slåttsvea Brenntjern Ny trasé for Kongspartvegen er lagt via adkomsten til Tangen stasjon. Grunnboringer/rapportering ved Brenntjern er pr 27.11 ikke ferdigstilt, og tekniske løsninger er dermed heller ikke klare. Foreløpige resultater fra undersøkelsene tyder på at det vil være mulig å etablere en konvesjonell fylling Figur 3-8 Brenntjern

idsvoll Hamar spa Sørli 19 av 98 UH-30-A-55303 Planforslaget åpner for å etablere til sammen 300 parkeringsplasser ved stasjonen. Adkomstvegen til stasjonen tar av i ny rundkjøring på fv. 222. Vegen krysser Måsåbekken på en 38 m lang 3-spenns bru innenfor korridoren som er avsatt i kommunedelplanen for Tangen. Figur 3-9 Tangen stasjon og veger Det foreslås å etablere viltkryssing sør for Vardebergvegen kombinert ned ivaretakelse av den gamle Kongeveien / pilegrimsleden. Denne kryssingen kan også benyttes som driftsveg for skogbruket. Figur 3-10 Haverlykkja Fv. 204 Vardebergvegen foreslås lagt på bru i tilnærmet samme trasé som dagens vegløsning. Figur 3-11: Vardebergvegen

idsvoll Hamar spa Sørli 20 av 98 UH-30-A-55303 Ved Kjellsvea legges fv. 222 om i en trasé øst for dagens veglinje. Jernbanen føres i bru over ny veg. Det reguleres for gang- og sykkelveg vest for ny veg. Denne må eventuelt finansieres på et senere tidspunkt. Figur 3-12: Kjellsvea Nerlivegen Det etableres overgang for vilt og adkomstveg for Nerlivegen på samme sted som vegen krysser dagens jernbane på bru. ventuell gjenfylling av eksisterende bane kan skje først etter at eksisterende omformer ved Tangen er faset ut. Figur 3-13: Vilt- og lokalvegkryssing ved Nerlivegen Steinsrud Det foreslås etablert et større lager for løsmasser i området ved Steinsrud stasjon, sammen med kryssing under banen i kulvert. Figur 3-14: Masselager Steinsrud

idsvoll Hamar spa Sørli 21 av 98 UH-30-A-55303 Kryssing av ny bane ved Jernsætervegen. Sørli Tømmerterminal i bakgrunnen. Kryssingen vil kunne fungere som viltovergang. Figur 3-15 Jernsætervegen Planen avsluttes i nord ved tømmerterminalen på Sørli. Figur 3-16 Tilkobling til eksisterende spor ved Sørli tømmerterminal 3.2.3 Tekniske bygg Det skal bygges ulike typer tekniske bygg på spa, Furnesbakken, Furnestangen, Helset, nye Tangen stasjon, Stensrud, Jernsætervangen og Sørli. Byggenes plassering er vist i teknisk plan. Størrelsen spenner fra 8 m 2 for radiohytter til 170 m 2 for bygg med mer omfattende installasjoner. Disse byggene er typisk 7 m breie og 19 til 23 m lange. Høyden på bebyggelsen er inntil 5 m, normalt 4 m, over terreng. Alle byggene skal ha kjørbar atkomst, som også er regulert. På Furnestangen settes det opp en radiomast på ca 24 m i tilknytning til radiohytta. På Stensrud settes det opp en ca 36 m høy radiomast i tilknytning til det tekniske bygget. På Sørli etableres det en radiomast på ca 30 m i tillegg til de tekniske byggene der. Det skal etableres ny omformer i forbindelse med det nye anlegget. Denne er tenkt plassert nord for Sørli, men endelig beslutning om plassering vil ikke foreligge før endelig trasévalg er foretatt på strekningen mellom Sørli og Brumunddal. Dette innebærer at dagens spor mellom Sørli og Tangen omformer må kunne brukes helt fram til ny omformer er etablert nord for Sørli og Tangen omformer kan utfases.

idsvoll Hamar spa Sørli 22 av 98 UH-30-A-55303 3.2.4 Tangen stasjon Det anbefales at stasjonsområdet flyttes noe nordover i forhold til løsningen som var skissert i hovedplanen og mer i tråd med kommunedelplanen for Tangen. Sporgeometri og vegsystem er tilpasset stasjonens nye lokalisering. Fordelene med ny lokalisering kan oppsummeres slik: Kortere adkomstveg mellom stasjonen og fv. 222 Kortere gangforbindelser til/fra Tangen sentrum Stasjonsområdet vil i større grad ligge i nivå med tilstøtende arealer og ikke på en høy fylling. Stasjonsområdet vil ligge nærmere fremtidige utviklingsarealer på Tangen Figur 3-17: Illustrasjonene viser organisering av stasjonsområdet. Prinsippskissen til venstre viser bruken av stasjonsområdet for de reisende. Oransje linjer viser adkomst med buss, grønne linjer viser adkomst med bil og blå linjer viser bevegelsesmønster og forbindelseslinjer for fotgjengere og syklister. Skissen til høyre viser driftsadkomst og adkomst for utrykningskjøretøy til plattformene. Adkomstvegen til Tangen stasjon vil også fungere som adkomst til Tangenhalvøya. Den nye vegen vil ha kryssingspunkt med jernbanen i tilknytning til stasjonsområdet, og kobles med dagens

idsvoll Hamar spa Sørli 23 av 98 UH-30-A-55303 Kongspartveg ved Brenntjern. For gående og syklende vil adkomst til stasjonen skje enten på gang- og sykkelveg langs ny adkomstveg eller i eksisterende Kongspartveg. Kongspartvegen gir en forbindelse mer direkte mot sentrum av Tangen, og kan forbeholdes myke trafikanter når nytt vegsystem ved Tangen stasjon er etablert. Organisering av stasjonsområdet vil skje på østsida av jernbanelinja med henvendelse mot adkomstveger, gang- og sykkelvegforbindelser og Tangen sentrum (se skisser og utsnitt fra 3D-modell i Figur 3-17 og Figur 3-18). Kiss & ride-funksjoner og bussholdeplasser er sentralt plassert nær adkomstvegen og trapper/ramper opp til plattformene er organisert slik at det gir korte forbindelser og god orienterbarhet. De store parkeringsflatene med plass til 300 biler ligger tilbaketrukket og skjermet i terrenget. Det vil i første omgang ferdigstilles parkering for inntil 150 biler og samtidig grovplaneres for en framtidig utvidelse med plass til ytterligere 150 plasser. Det skal etableres publikumsinformasjonssystem og leskur på hver side av sporet. Deler av leskuret skal være oppvarmet. Det etableres ikke toaletter eller andre bygg for publikum ved stasjonen. Figur 3-18: Utsnitt for nye Tangen stasjon (sett fra sør). 3.2.5 Bruer og konstruksjoner I følge Jernbaneverkets egen arkitekturstrategi skal utformingen av InterCity-prosjektet stimulere til bruk av miljøvennlige transportformer (tog) og stå i et bevisst forhold til omgivelsene. Det velges miljøvennlige løsninger som gir lang levetid og lave levetidskostnader. Arkitekturen skal forankres i vår samtid og stå i dialog med historien. Konstruksjonene langs strekningen er utformet i samsvar med en helhetlig designprofil som består av et system av klare, gjenkjennelige arkitektoniske elementer og materialer, tilpasset stedlig naturlandskap og InterCity-prosjektets funksjonskrav. Tunnelportaler, bruer, kulverter, tekniske bygg, støyskjermer og gjerder utføres i hovedsak i støpt betong og galvanisert stål. Til sammen danner konstruksjonene en formmessig sammenheng. Hensikten er å gi jernbaneanlegget en gjenkjennelig identitet og berikende opplevelser for allmenheten og for reisende. t hovedelement er skråstilt

idsvoll Hamar spa Sørli 24 av 98 UH-30-A-55303 betongflate (106 grader) som i landkar forankrer bruer til terrenget og åpner for lys og luft i kulverter. Tilsvarende skråskårne formater i stål gir variasjon til bygningsfasader, lange flater i støyskjermer osv. Kulvertåpninger og brutverrsnitt har avfaset betongkant med samme skråvinkel. Alle disse elementene vil fange dagslyset og gi visuell variasjon. Betong og galvanisert stål er robuste materialer med høy kvalitet, lavt vedlikeholdsbehov og lang levetid. Figur 3-19: Oversiktskart for alle større krysningspunkt langs ny jernbane. Som følge av prosjektet er det behov for 12 nye konstruksjoner i jernbanetraseen fra spa til Sørli, og i tillegg et par konstruksjoner på tilgrensende veger. n samlet oversikt over nye konstruksjoner, med Jernbaneverkets forslag til navn er presentert i Tabell 1. De største konstruksjonene er beskrevet kronologisk fra sør til nord fra neste side. okalisering og utforming av viltkryssinger er basert på anbefalinger i fagnotat for vilttiltak som er utarbeidet i samarbeid med viltnemnda i Stange kommune. Prinsippsnitt for viltovergangene er vist i Figur 3-23.

idsvoll Hamar spa Sørli 25 av 98 UH-30-A-55303 Tabell 1: Oversikt over konstruksjoner (bruer og kulverter) med forslag til konstruksjonsnavn. Konstruksjonsnavn Ca km Tegningsnummer Konstruksjonstype, funksjon, (eier) abbelva jernbanebru Ca. 97,0 K-57501 Bru over abbelva, (JBV) Tangenvika jernbanebru Ca. 97,1-98,3 K-57601 Bru over Mjøsa/Tangenvika, (JBV) Furnesbakken faunapassasje Ca. 98,95 K-57701 Viltkryssing i kombinasjon med kryssing for drifts- og adkomstveg, (JBV) Helset undergang Ca. 99,9 K-57801 Adkomstveg, (JBV) Kongspartvegen jernbanebru Ca. 101,0 K-57901 Bru over fylkesveg, (JBV) Brenne undergang Ca. 101,1 Gangkulvert ved stasjon, (JBV) Haverlykkja faunapassasje Ca. 102,3 K-58001 Viltkryssing i kombinasjon med pilegrimsleden, (JBV) Vardebergvegen overgangsbru Ca. 102,6 K-58101 Bru over fv. 204 Vardebergvegen (SVV) Granrud bekkekulvert Ca. 103,0 K-58201 Kulvert for vanngjennomføring, (JBV) Kjellsvea jernbanebru Ca. 103,4 K-58301 Bru over fv. 222 i kombinasjon med kryssing for vilt, (JBV) Nerlivegen faunapassasje Ca. 105,3 K-58401 Viltkryssing i kombinasjon med adkomstveg, (JBV) Stensrudkroken undergang Ca. 106,0 K-58501 Undergang for kommunal veg, (JBV) Jernsætervegen faunapassasje Ca. 107,3 K-58601 Viltkryssing i kombinasjon med overgang for kommunal veg, (JBV) Vikselva gangbru K-58911 Kryssing for gående og syklende over Vikselva, (Stange kommune) Måsåbekken bru K-58921 Bru over Måsåbekken i adkomst til nye Tangen stasjon, (Hedmark Fylkeskommune v/svv) Brustua bekkekulvert (i 222) Kulvert for vanngjennomføring under fv. 222 Navnene er forslag som er gjenstand for høring. Tegninger er tilgjengelig under høring og offentlig ettersyn av planforslaget. Tangenvika jernbanebru Tangenvika jernbanebru er ei spennarmert betongbru som krysser Tangenvika mellom spa og Tangenhalvøya. Bruoverbygningen utformes som ei hul kasse med total høyde 4,2 m. Brua får en total lengde mellom landkarene på 1120 m. Spennviddene er 2 x 35 meter + 20 x 50 meter. Seilingshøyden under brua ved normalvannstand er drøyt 14 meter.

idsvoll Hamar spa Sørli 26 av 98 UH-30-A-55303 andkar og søylene nærmest land fundamenteres direkte på fjell eller komprimert steinfylling. Øvrige søyler fundamenteres på spissbærende stålrørspeler rammet gjennom vann og løsmasser til fjell. På det dypeste er det ca 50 meter vanndyp og ytterligere 40 meter til fjell. Pele- og fundamentarbeider utføres fra store arbeidsflåter. Bruoverbygningen bygges fra Tangensiden med ei frittbærende forskalingsvogn. Søylene utformes som avrundete skivesøyler, og fundamentene legges på en dybde som gjør at de ligger under vann også ved laveste vannstand. På landsiden bygges en tilløpsfylling til brua og landkaret bygges inn i denne. Stein til fyllinga tas fra skjæringa ved Slåttsvea. Figur 3-20: Tangenvika jernbanebru sett fra 6 på spa. Vardebergvegen bru Nytt dobbeltspor vil splitte bebyggelsen ved Vardebergvegen i to og det bygges ei betongbru i plasstøpt betong over banen. Brua bygges som ei slakkarmert bjelkebru med tre spenn og total lengde 34 meter. Figur 3-21: Vardebergvegen bru sett fra sør-øst

idsvoll Hamar spa Sørli 27 av 98 UH-30-A-55303 Kjellsvea jernbanebru Ved Kjellsvea krysser nytt dobbeltspor fv. 222 Tangenvegen og det bygges ei jernbanebru over vegen. Brua utformes som ei plasstøpt spennarmert bjelkebru med to spenn og total lengde ca 44 meter. andkar og søyleakser legges parallelt med veglinja. Figur 3-22: Kjellsvea jernbanebru sett fra fv. 222 på nordsiden.

idsvoll Hamar spa Sørli 28 av 98 UH-30-A-55303 I tillegg til disse konstruksjonene skal det også bygges faunapassasje (jernbanekulvert) for vilt, som også fungerer som vegkryssinger ved Furnesbakken, Haverlykkja (pilegrimsleden), Nerlivegen og Jernsætervangen. n prinsippskisse for kombinert overgang for veg og vilt er vist under. Figur 3-23: Prinsipp for utforming av overgang/kulvert for veg og vilt. øsningen er aktuell ved Furnesbakken, Nerlivegen og Jernsætervangen. For kryssende adkomstveg ved Helset og Stensrudkroken bygges vegundergang, og for abbelva og Måsåbekken ved Kjellsvea bygges kulvert for vanngjennomløp. I tillegg bygges vegbru for ny adkomstveg til Tangen stasjon over Måsåbekken og gangvegbru over Vikselva i retning Tangen sentrum. 3.2.6 Offentlige og private veger Kongspartvegen på strekningen fv. 222 - Måsåbekken reguleres som gang- og sykkelveg. Forbindelse til Vestgård og Helsetvegen vil bli etablert fra den nye adkomstvegen til Tangen stasjon som et kommunalt anlegg. Inntil denne vegen er etablert, vil eksisterende Kongspartveg fungere som adkomst. Kongspartvegen vest for ny banetrase vil få forbindelse fra rundkjøring på vestsiden av banen ved Tangen stasjon. Som trafikksikkerhetstiltak er det vurdert ulike løsninger for kryssing av Vikselva. I planforslaget inngår regulering av gang- og sykkelveg ved Tangen skole i henhold til kommunedelplanen for Tangen samt en mulig etablering parallelt med dagens fylkesvegbru på fv. 222. Ny bru etableres som et tilbud til fotgjengerne som i dag benytter dagens fylkesvegbru, og er tenkt ferdigstilt før anleggstrafikken i forbindelse med jernbanebyggingen starter opp. Jernbaneverket har konkludert med at traseen som er regulert i kommunedelplanen gir mest samfunnsnytte. Den valgte traseen gir best mulig tilbud for skolebarn som benytter gangvegen langs fv. 222 fra/ mot nord og for gående langs aksen Tangen sentrum Tangen stasjon. Ved å benytte skilting / ledegjerder vil gangvegtraseen også fungere for fotgjengerne langs fv. 222 i anleggsperioden. Kun et av de alternative løsningene vil bli realisert som en del av tiltaket

idsvoll Hamar spa Sørli 29 av 98 UH-30-A-55303 Figur 3-24: Aktuelle gang- og sykkelvegløsninger over Vikselva. Det anlegges gangveg langs ny veg til Tangen stasjon som en del av jernbaneutbyggingen. ksisterende Kongspartveg beholdes som gang- og sykkelveg til Tangen stasjon. Denne traseen vil være en kortere forbindelse mellom Tangen sentrum og Tangen stasjon, men vil ha en standard som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Ved Kjellsvea legges fv. 222 i ny trasé og ny gang- og sykkelveg inngår i reguleringsplanforslaget. Tilbudet til gående og syklende blir ikke realisert som en del av dette anlegget. Figur 3-25: Omlagt fv. 222 med gang- og sykkelveg på vestsiden ved Kjellsvea

idsvoll Hamar spa Sørli 30 av 98 UH-30-A-55303 Oversiktskart som viser fremtidige eierforhold for veger i planområdet er vist i figuren under. Adkomst til private eiendommer er markert med adkomstpiler i plankartet. Figur 3-26: Fremtidig eierforhold veger Private veger Planforslaget vil berøre kryssende private adkomstveger ved Furnesodden, Helset, Finstad (Nerlivegen), Stensrud (Stensrudvegen) og Jernsætervangen (Jernsætervegen). Vegene ved Furnesodden, Finstad og Jernsætervangen etableres som kombinert veg- og viltkryssing på kulvert

idsvoll Hamar spa Sørli 31 av 98 UH-30-A-55303 over banen. Adkomstvegene ved Helset og Stensrud blir etablert i kulvert under banen. Kulvertene bygges med bredde 5,5 m og høyde 4,9 meter slik at det er mulig å passere med landbruksmaskiner. 3.2.7 tterbruk av nedlagt jernbane Omdisponering av eksisterende jernbane som nedlegges inngår ikke i dette planforslaget. Senest ved vedtak av plan skal det foreligge en egen avtale mellom Jernbaneverket og Stange kommune om etterbruk av nedlagt jernbanestrekning mellom spa og Sørli. 3.2.8 Massehåndtering Fyllinger ved spa vil utføres med fjellmasser fra forskjæring til Hestnestunnelen. Hestnestunnelen med forskjæring, tverrslag og sideveger vil gi ca. 704 000 uam 3 med sprengte fjellmasser. Disse massene skal brukes fil fylling/frostsikringslag/forsterkningslag i Kleverud-området. Resten av steinmassene fra tunnelen kan brukes på Tangenhalvøya eller andre delstrekninger på Dovrebanen i idsvoll/stange. I det alt vesentlige vil massetransport fra tunnelen skje fra tverrslag ved Hestnes nordre (Vegkroa) og direkte ut på 6. Fra Tangenvika jernbanebru til Sørli går Dovrebanen i vekslende terreng med både store skjæringer og fyllinger. Totalt sett er det mye fjell her, men også betydelige fyllinger. Se tabell med hovedtall for masser. Tabell 2: Masseregnskap Tangen jernbanebru-sørli. engde: (m) Fjell: (m3 ) (uam3) Jord: (m 3 ) Fylling: (m 3 ) Behov for forsterkningslag /frostsikringslag: (m 3 ) Dovrebanen 10 420 1 304 000 281 400 735 700 664 400 Oml. veger, driftsv etc. 8 250 9 500 72 600 115 100 34 700 Totalt: 1 313 500 354 000 850 800 699 100 Overskuddsmasser (jordmasser / vegetasjonsmasser) planlegges deponert permanent innenfor områdene. Beregningene hittil tilsier at vi har noe underskudd på fjell slik at noe må tilføres utenfra. Hvis løsmassetykkelsen er større enn det som er antatt til nå vil dette underskuddet bli større, og deponeringsbehovet for jordmasser vil øke. Planforslaget innebærer regulering nok til å ivareta denne usikkerheten. n oversikt over masselagerområdene som er avsatt gjennom reguleringsplankartet er vist i Figur 3-27. Ved maksimal oppfylling av alle masselagreneene vil en kunne deponere ca. 660 000 m 3 med sams løsmasser.

idsvoll Hamar spa Sørli 32 av 98 UH-30-A-55303 Stensrud Figur 3-27: Avgrensning av masselagre langs jernbanen ved hhv. Furnesbakken, Helset, Kjellsvea og Stensrud er markert med grønt. Tverrsnitt som viser fyllingene i forhold til eksisterende terreng i masselageret på Tangenhalvøya (Furnesbakken), ved Helset, ved Haverlykkja, ved Kjellsvea og ved Stensrud er vist under. Ved Stensrud er det planlagt å bygge opp en støyvoll øst for jernbanetraseen, i tillegg til masselageret på vestsiden. Figur 3-28: Snitt med masselager på Tangenhalvøya (perspektiv mot nord). Figur 3-29: Snitt med masselager i dyrka mark ved Helset.

idsvoll Hamar spa Sørli 33 av 98 UH-30-A-55303 Figur 3-30: Snitt med masselager ved Haverlykkja. Figur 3-31: Snitt for masserlager nord for Kjellsvea (nord for fv. 222, vest for ny jernbane). Figur 3-32: Snitt med masselager ved Steinsrud (perspektiv mot nord). 3.2.9 Overvannshåndtering og VA-anlegg Overvannshåndtering Der jernbanen bygges over mindre bekker og sig etableres det stikkrenner eller kulverter for å lede vannet gjennom jernbanefyllinga. Det etableres avskjærende grøfter ovenfor jernbanen der terrenget naturlig drenerer mot banen, og kryssende overvann søkes samlet i felles stikkrenne- eller kulvertkryssinger. Høye løsmasseskjæringer dreneres for å hindre geoteknisk ustabilitet. Banen får tosidig drenering i løsmasseskjæringer, men ensidig drenering i fjellskjæringer.

idsvoll Hamar spa Sørli 34 av 98 UH-30-A-55303 På spa må elveløpet for abbelva tilpasses og sikres der den krysser jernbanen. Alle vanngjennomløp under banen dimensjoneres for en 200 års flom, inkludert en klimafaktor der det skal tas høyde for 20 % økning utover dagens nedbørsstatistikk. lva må senkes og breddeutvides i området nær brukryssingen under den nye jernbanen for å sikre tilstrekkelig flomkapasitet. Utfra NVs faresonekartlegging for jord- og flomskred er den delen av elva som senkes skredutsatt. Vurderinger knyttet til endringer i strømningsforløp og økt dimensjonerende vannmengde legges til grunn for erosjonstiltakene i forbindelse med opparbeidelse av nytt elveløp. Det vil også vurderes tiltak nedstrøms området hvor elven senkes for å ivareta abbelvas potensial som gyteområde for fisk.. Overvann rundt Tangen stasjon ledes til en åpen fordrøyningsdam sør for parkeringsplassen. Vannet ledes derifra i en åpen bekk langs ny Kongspartveg og til utløpet fra Brenntjern. Ved utløpet av Brenntjern etableres en kulvert med terskelhøyde på dagens nivå. Det tilrettelegges for mulig ny framføring av VA-ledninger i kommunal regi i ny adkomstveg til Tangen stasjon. Den nye vegen til stasjonen etableres i bru over Måsåbekken. Her sikres det tilstrekkelig areal på begge sider av bekkeløpet slik at det tas høyde for varierende vannstand i bekken gjennom året og i flomperioder. Kongspartbekken, som renner fra Brenntjern til Tangenvika, etableres i åpent bekkeløp nedstrøms kulverten under jernbanefyllinga. Det er mulig at bekken forblir lukket i kortere strekk der den passerer eksisterende bebyggelse. Figur 3-33: Oversiktskart Måsåbekken med krysningspunkt. Varerør under ny bane er også vist i kartet.

idsvoll Hamar spa Sørli 35 av 98 UH-30-A-55303 Brennbekken, utløpet fra Brenntjern og dreneringskanalen fra jordene sør for Brenntjern samles ved Kongspartbekken og vest for planlagte jernbanefylling. Brenntjern er registrert som naturtypelokalitet med regional verdi med flere rødlistede arter. For å ivareta naturmiljøet i best mulig grad bør det tilstrebes å holde vannstanden permanent på nåværende eller helst noe høyere nivå for å forhindre gjengroing. Samtidig er det viktig å sikre drenering av tilgrensende dyrka mark. Tiltaket som legges til grunn for videre detaljering innebærer å opprettholde nåværende høyde på Brennbekkens utløp som har kapasitet tilsvarende beregnet 200 års flom. Til erstatning for det underdimensjonerte lukkede rørsystemet langs Kongspartvegen etableres det gjennom jernbanefyllinga en kulvert med bredde 2,0 meter og med tilstrekkelig høyde for maskinelt vedlikehold. Kulverten må etableres med et minimumsfall som innebærer en senking av eksisterende bekk på utsiden av ny jernbanefylling i en utstrekning på ca 50 meter før dagens nivå på bekken nås. øsningen vil forhindre oppstuving av vann nord for Brenntjern slik en opplever i dag. Figur 3-34: Utsnitt av landskapsplanen ved Brenntjern. Ved innløpet til kulverten etableres en terskel med kotehøyde 130,1 for å ivareta vannstanden i Brenntjern. Innløpet til kulverten i jernbanefyllinga legges ca 0,6 meter lavere enn terskelnivået og dagens innløp. Brennbekken og kanalen ledes inn i samme høydesom bunn kulvert. Figur 3-35: Prinsipp for gjennomføring av overvann gjennom jernbanefylling ved Brenntjern.

idsvoll Hamar spa Sørli 36 av 98 UH-30-A-55303 Området sør for Brenntjern er dyrket opp, noe som er muliggjort gjennom et senkingsarbeid der grunnvann pumpes via kanalen vest for Brenntjern. Oppdyrkingsområdet er en tidligere myr og området fremstår som vassjukt. Dette relateres i første rekke til manglende kapasitet til å ta unna vann ved flom jfr underdimensjonert bekkelukking ved utløpet nord for Brenntjern, samt byggeaktivitet fra bever i området. Avrenningsforholdene for landbruksarealene sør for Brenntjern kan avhjelpes ved økt vedlikehold i kanalen vest for tjernet samt en kapasitetsøkning i ny kulvert under jernbanefyllingen. Der banen krysser Måsåbekken ved Kjellsvea (kryssing med fv. 222) etableres det nye kulverter som vanngjennomløp og faunapassasje under ny banefylling og omlagt veg, mens bekkelukking under eksisterende fv. 222 gjøres om til åpent bekkeløp når vegen fjernes. Figur 3-36: Måsåbekken krysser ny bane og omlagt fv.222 ved Kjellsvea. Kryssing med eksisterende fv. 222 gjenåpnes. Mellom Tangen stasjon og Sørli ligger banen med tosidige skjæringer som stedvis er nokså høye. Her vil det strekningsvis kunne samles opp nokså mye vann i banens drensanlegg mellom hvert sted vannet kan slippes ut på terreng eller til resipient. Det vurderes mulighet for å etablere noen utslipp fra banetrauet til resipient via lange fjellboringer på strekningen mellom Kjellsvea og Tangen for å begrense vannmengden som føres langs banetraseen. Ny fylling for vegovergang ved Jernsætervegen innebærer inngrep i en tilløpsbekk til Måsåbekken vest for jernbanen. Bekken vil bli lagt om på sørsiden av fyllingen og terrenget må tilpasses noe her for å sikre fall på bekken mot øst.

idsvoll Hamar spa Sørli 37 av 98 UH-30-A-55303 Ny bekketrasé Figur 3-37: Utsnitt fra o-tegninger som viser omlagt bekketrasé sør for Jernsætervegen, vest for ny jernbanetrasé. Vann og avløp Planen inneholder ikke tiltak som krever fremføring av nytt vann- eller avløpsnett. ksisterende VAnett i plangrensa ved Sørli vil bli ivaretatt gjennom utbyggingen. Omlegging av fylkesvegen ved Kjellsvea utløser omlegging av det eksisterende kommunale ledningsnettet. edningene reetableres i ny gangveg langs omlagt fylkesveg. Ved utbygging av ny jernbane vil det bli lagt varerør under banen for fremtidig fremføring av vann- og avløpsnett. Både for å sikre at lokal bebyggelse kan koble seg på nettet og å legge til rette for ny bebyggelse i et lengre tidsperspektiv. Det forberedes for fremtidige VA-kryssinger ved bl.a. tre nye varerør ved Tangen stasjon, samt varerør ved Vardebergvegen, Kjellsvea/fv. 222, Stensrud og Jernsætervangen (se figur Figur 3-33). 3.2.10 Tiltak mot støy og vibrasjoner Det er beregnet støy fra jernbane på strekningen Kleverud-Sørli. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, er lagt til grunn med den 58 db som nedre grenseverdi for gul støysone fra jernbane og den 55 db for veg. Resultatene fra støyberegningene, samt beskrivelse av støyskjermingstiltak, er nærmere presentert i en egen rapport som vedlegg til planen. n oversikt over støyskjermene som er lagt til grunn for planen er presentert her: Støyskjerm km 96,97 km 97,09 Støyskjermer fra tunnelportalen og til bru på vestsiden av sporet. Høyden på støyskjerm er 1,8 m over JRNBANSKINN. Denne støyskjermen har kun effekt for boligene spavegen 486, 490 og Nilsbergvegen 2. Øvrige boliger sørvest for sporet får et vesentlig støybidrag fra Tangen bru slik at skjermen ikke har noen effekt for øvrige boliger. På østsiden av sporet er det nødvendig med tilgang til sporet fra beredskapsplass. n støyskjerm øst for sporet mellom åpningen til beredskapsplass og bru har ingen effekt da utstrekningen blir for kort.

idsvoll Hamar spa Sørli 38 av 98 UH-30-A-55303 Støyskjerm km 100,2 100,975 Støyskjerm øst for sporet og nordover til perrongen starter på Tangen stasjon. Støyskjermen er plassert 4,4 m fra senterlinje på østre spor. Ved km 100,6 blir det 4 spor gjennom stasjonen og her følger støyskjermen det ytterste sporet mot øst frem til km 100,975. Støyskjerm og støyvoll ved Steinsrud Støyskjerm øst for sporet fra km 105,96 106,039 som overlapper åpningen i støyvollen. Støyskjermen er 1,8 m høy over jernbaneskinne. Støyskjermen bygges i sammenheng med støyvoll som går fra ca km 105,5 nordover til kulvert ved km 106,0 og så videre nord for kulvert til km 106,2. Denne støyvollen er 6 m over jernbaneskinna og vil også fungere som et masselager. Vibrasjoner og strukturstøy: For Hestnestunnelen er det forventet overskridelser av grenseverdien for strukturstøy, p,af,max 32 db for helårsboliger og fritidsboliger i hver ende av tunnelen uten tiltak. Det anbefales tiltak med ballastmatter over en strekning på 1700 meter av tunnelen, hovedsakelig utenfor planområdet for reguleringsplan spa-sørli. Høyeste beregnede overskridelse er 16 db for spavegen 778 og 782. For disse to husene kommer man beregningsmessig ikke ned på støygrensen med ballastmatter og dypsprengning. Tiltak i sporet som gir lavere strukturstøynivå vil være å gå over til ballasttrau i betong som opplagres på punktlagre på en 70 80 meter strekning under husene. n annen mulighet er å ha dypsprengning i større dybder. Dette er kostnadsdrivende løsninger. Det ligger noe usikkerhet i beregningene. Vi anbefaler derfor at det gjøres strukturstøymålinger i driftsfasen, og vurderer en eventuell innløsning på grunnlag av måleresultatene. 3.2.11 Kabler og linjer Der ny bane berører eksisterende høyspentlinjer i luftstrekk vil disse bli lagt i kabel i bakken, som et minimum over jernbanesporet. Dette er vist i plankartene ved Helset, Tangen stasjon, Kjellsvea og ved Stensrudkroken. Videre prosjektering av ledningsomleggingen kan medføre noe mer omlegging av ledningsnettet. 3.3 Anleggsgjennomføring 3.3.1 Anleggsadkomst fra spa På spa blir anleggsadkomst til nordre tunnelpåhugg via adkomstvegen til den nedlagte trappefabrikken. Denne adkomsten bygges som en parmanent adkomst til beredskapsplassen og benyttes for utførelse av alle arbeidene øst for fv. 229. Det anlegges eventuelt også en enkel anleggskryssing i plan av eksisterende spor ved spa stasjonsområde for tilkomst til bygging av første søyleakse vest for dagens jernbane. ventuelt bygges denne søylen med tilkomst fra flåte.

idsvoll Hamar spa Sørli 39 av 98 UH-30-A-55303 Figur 3-38: Anleggsadkomst ved spa 3.3.2 Anleggsadkomst fra Tangen Den søndre hovedadkomsten fra 6 til anleggsområdet vil gå gjennom Tangen. På hverdager (reelle arbeidsdager) er det anslått at anleggsarbeidet vil innebære en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 25 lastebiler per døgn gjennom Tangen sentrum. Anleggstrafikken vil i hovedsak bestå av betong- og stålleveranser. Det lokale vegnettet vil bli bygget noe om for å redusere ulempene. ksisterende bru for fv. 222 over Vikselva er trang med kun et smalt fortau. Det foreslås derfor at det bygges ny gangog sykkelveg over Vikselva som vil knytte sammen eksisterende gang- og sykkelveger på begge sider av brua. Fra fv. 222 blir det bygget en ny adkomstveg til ny Tangen stasjon. Denne vegen bygges som innledende arbeider og all anleggstrafikk til jernbaneanlegget skal benytte denne vegen. Figur 3-39: Anleggsadkomst fra fv. 222 til ny Tangen stasjon For å bygge anlegget sørover fra Tangen stasjon bygges en egen anleggsveg som følger traseen. Brua over Tangenvika skal bygges fra nordsiden og dette vil kreve et betydelig anleggsområde. Ved Søndre Oddenvika anlegges et kaianlegg for lektere. All transport av materialer og utstyr for brubygginga vil gå gjennom Tangen. Foruten den store brua skal det også bygges en jernbanekulvert som vilt- og driftsvegkryssing, samt en vegkulvert ved Helset.

idsvoll Hamar spa Sørli 40 av 98 UH-30-A-55303 Figur 3-40: Anleggsadkomst fra ny Tangen stasjon sørover til Søndre Oddenvika Nordover fra Tangen stasjon bygges også en anleggsveg i anleggsbeltet. Anlegget fram til kryssing av fv. 204 Vardebergvegen består vekselvis av relativt lave fjellskjæringer og fyllinger, og det blir internkjøring av masse fra uttak til fylling og lokalt masselager. Det skal bygges en jernbanekulvert for viltkryssing ved Pilegrimsleden. Ny bru for Vardebergvegen over jernbanen bygges om lag i samme trasé som eksisterende veg, men vegen må heves. okalt må vegen legges om i anleggsperioden. Adkomst for bygging av veg og bru vil være via fv. 222. Ved Kjellsvea skal det bygges ny jernbanebru over fv. 222. Vegen blir lagt om og senket under brua. Adkomst for brubygging og bygging av omlagt veg vil være via fv. 222 fra Tangen. Figur 3-41: Anleggsatkomst for bygging av dobbeltspor mellom Tangen stasjon og Kjellsvea 3.3.3 Anleggsadkomst fra Sørli Den nordre strekningen av anlegget får hovedadkomst fra 6 via vegen til Sørli tømmerterminal. Ved Sørli bygges en planskilt anleggskryssing over eksisterende jernbane. Nordre strekning går fra Sørli i nord til kryssing av fv. 222 ved Kjellsvea i sør. Strekningen går hovedsakelig gjennom skogsområder, og består av vekselvis fjellskjæringer og lave fyllinger. Det bygges anleggsveg i eller langs traseen, og massetransporten skal gå internt fra uttak til fylling i linja eller lokal deponering.

idsvoll Hamar spa Sørli 41 av 98 UH-30-A-55303 Ved kryssing av Jernsætervegen og Nerlivegen bygges jernbanekulvert som kombinert vilt- og vegovergang. Vegene legges om lokalt i byggeperioden. For Stensrudkroken bygges en undergang beliggende i dagens veglinje. Vegen må legges om lokalt under byggeperioden. Figur 3-42: Anleggsadkomst ved Sørli tømmerterminal 3.3.4 Anleggstrafikk på offentlig vegnett Fra 6 blir det tre adkomster til anlegget: For adkomst til spa benyttes fv. 229 spavegen fra spa vegkryss og/eller Skaberud vegkryss For adkomst til anlegget fra Tangen til Kjellsvea benyttes fv. 222 fra Tangen vegkryss og gjennom Tangen sentrum. ike nord for sentrum bygges en ny adkomstveg over Måsåbekken til ny Tangen stasjon. Denne vegen benyttes kun for anleggstrafikk i anleggsperioden. Det blir også noe trafikk videre nordover på fv. 222 for bygging av konstruksjoner og omleggingsveger ved Vardebergvegen og Kjellsvea. For adkomst til nordre del av anlegget benyttes fv. 232 Sørlivegen fra Kolostuen vegkryss. 3.3.5 Rigg- og anleggsområder For anleggsområdet ved spa etableres et riggområde på det fremtidige arealet for beredskapsplass ved den nedlagte Trappefabrikken i abbdalen. For bygging av ny bru over Tangenvika etableres et riggområde ved nordre bruhode ved Oddenvika. For anleggsområdet mellom nordre bruhode og Kjellsvea etableres en hovedrigg på arealet som skal bli fremtidig ny parkeringsplass for Tangen stasjon. Det vurderes også mulighet for å etablere en bolig- og kontorrigg øst for fv. 222, nord for Fredheim, i et areal som er avsatt til boligformål i kommunedelplanen for Tangen. tablering av dette riggområdet vil kreve dispensasjon fra kommuneplanen og vil eventuelt bli behandlet som en byggesak. For nordre del av anlegget kan det etableres rigg nord for Sørli tømmerterminal der anleggsadkomsten tar av fra vegen. I tillegg etableres mindre rigger innenfor anleggsbeltet for eksempel ved konstruksjonene.

idsvoll Hamar spa Sørli 42 av 98 UH-30-A-55303 3.4 Arealformål og hensynssoner i reguleringsplanen Følgende dimensjonerende forutsetninger er lagt til grunn for plankartet: Brutto reguleringsbredde minst byggeforbudssone på 30 + 30 m Jernbaneformål ut til 15 m og på lange strekninger 21 m fra nærmeste spormidt, evt mer ved skjæring/fylling. Formål utenfor denne sonen reguleres i utgangspunktet til eksisterende arealbruk eller arealformål i gjeldende kommunedelplan. Det skilles på jernbanens kjøreveg og annet jernbaneareal. Jernbaneformål 5 m utenfor topp skjæring/bunn fylling; dette dekker også opp plassering av viltgjerde mm. Anleggssone (midlertidig): På fastmark 30 m utenfor jernbaneareal. I vannkant 20 m utafor beregna bunn fylling. Større område rundt konstruksjoner. Areal under bruer: På fastmark reguleres til jernbaneformål, i bredde ut til 15 m fra nærmeste spormidt. På vannflata reguleres til vannformål. Kulverter oa konstruksjoner: I utgangspunktet kombinert formål jernbane/landbruk evt med veg, ut til 15 m fra nærmeste spormidt for løsmassekulverten, ellers for selve konstruksjonen) Ut fra de konklusjoner som fremgår av kap 3.3, samt endringer det er redegjort for i kap 2.6, foreslås følgende reguleringsformål, jf. pbl 12-5, hensynssoner, jf. pbl 11-8 og 12-6, og reguleringsbestemmelser, jf. pbl 12-7: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse; planlagt som i kommunedelplanen for Tangen Frittliggende småhusbebyggelse; eksisterende på spa Frittliggende fritidsbebyggelse; eksisterende på spa Næring; planlagt som i kommunedelplanen for Tangen Idrettsanlegg; planlagt som i kommunedelplanen for Tangen Telekommunikasjonsanlegg; planlagt på spa Kombinert bebyggelse og anleggsformål; planlagt som i kommunedelplanen for Tangen Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vegformål generelt Kjøreveg Gang- og sykkelveg Annen veggrunn, tekniske anlegg Jernbanetrasé Holdeplass/plattform Annet jernbaneareal Kollektivholdeplass Parkering Kombinerte samferdselsformål Samferdsel kombinert med andre hovedformål Grønnstruktur Grønnstruktur Turdrag Friområde

idsvoll Hamar spa Sørli 43 av 98 UH-30-A-55303 andbruks-, natur- og friluftslivsområder andbruk Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Hensynssoner (jf. pbl. 12-6 og 11-8) Sikringssone konstruksjoner Frisiktsone Faresone, flomfare Faresone, høyspent Naturmiljø Bevaring kulturmiljø Båndleggingssone (etter KM) Bestemmelsesområder (midlertidig anleggsområde) Kulturminner som frigis Anleggs- og riggområder 3.5 Miljøoppfølgingsplan I henhold til Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter skal det for alle reguleringsplaner utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) iht. NS 3466. Det er for spa-sørli utarbeidet en MOP, UH-30-A-56151 - Miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen, som ivaretar dette kravet. MOP Jernbaneverkets plan for ivaretakelse av miljøhensyn i anleggsfasen. Jernbaneverkets rutiner for systematisk oppfølging av miljøhensyn i utbyggingsprosjekter omfatter, i samsvar med NS 3466, også et miljøprogram. Det ble ikke utarbeidet et miljøprogram i hovedplanen, men derimot plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund spa (som del av Fellesprosjektet 6 Dovrebanen). Denne er sammen med kommunedelplan benyttet som miljøprogram og grunnlag for miljøoppfølgingsplanen. Aktuelle krav og tiltak gitt i følgende grunnlaget er videreført i prosjektets MOP: Kommunedelplanen for Dovrebanen idsvoll Sørli Plan for ytre miljø Dovrebanen Minnesund spa Retningslinjer for miljø i InterCity Konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter Risiko- og sårbarhetsanalysen inkludert miljørisikoanalysen Miljøbudsjett for Kleverud - Sørli Miljøoppfølgingsplanen skal bidra til å ivareta de som bor og ferdes langs/nær banen, anleggsområdet og anleggsveger, i tillegg til generelle samfunnsinteresser. Det skal vise hvordan ytre miljøhensyn skal innarbeides og følges opp under prosjektering, kontrahering og bygging av jernbaneanlegget, slik at prosjektet blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som ellers blir berørt av tiltaket. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at miljøkrav fastsatt i lover og forskrifter, sentrale retningslinjer og Jernbaneverkets styringssystem ivaretas i bygge- og anleggsperioden. n miljøoppfølgingsplan skal også sikre at relevante vedtak og beslutninger fra tidligere planfase ivaretas, og på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres i bygge- og anleggsperioden.

idsvoll Hamar spa Sørli 44 av 98 UH-30-A-55303 Miljøoppfølgingsplanen følger reguleringssaken og høres parallelt med den. Planen redegjør for mål og krav nedfelt i lover og retningslinjer, og anviser konkrete tiltak for følgende tema og interesser: Naturmiljø Støy og vibrasjoner andskap og visuelt miljø Utslipp til luft, vann og grunn Kulturminner og kulturmiljø Avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Materialvalg, energibruk og miljøbudsjett Setninger og stabilitet Massehåndtering, massetransport og masselager Hydrologi og vassdrag For driftsfasen for det nye dobbeltsporet vil det bli utarbeidet egen plan for å ivareta hensynet til det ytre miljøet. Aktuelle tema i denne planen vil være: Rutiner for vedlikehold av viltgjerder og sikkerhetsgjerder Rutiner for vedlikehold av grøfter, stikkledninger og kulverter samt overvåking av massestabilitet Rutiner for vegetasjonspleie langs banen, herunder vedlikehold av særskilte landskapstiltak, ivareta utsyn fra bane og turveg mm Planen forutsettes utarbeidet av Jernbaneverket i samråd med berørte myndigheter og kommunen.

idsvoll Hamar spa Sørli 45 av 98 UH-30-A-55303 3.6 Gjennomføring av planen 3.6.1 rverv av grunn og rettigheter Vedtatt til reguleringsplan gir grunnlag for nødvendig grunnerverv for å gjennomføre tiltaket. Dette gjelder både permanent erverv av grunn og midlertidig erverv av rettigheter til anleggsgjennomføring. Planforslaget innebærer innløsing og riving av boliger og fritidsboliger. Hus som skal innløses er markert med kryss i plankartet. De ulike arealbruksformål i planforslaget framgår av nedenstående tabell. Tabell 3 Arealoversikt Arealformål-ervervskategori Forklaring Areal daa Samferdsel - permanent Reguleres til samferdselsformål 795 Samferdsel - permanent Som over; eies allerede av JBV/SVV 54 Bebyggelse og anlegg Permanent regulering til bebyggelse, næring, 53 idrett mm Grøntstruktur Permanent regulering til grøntstruktur, 41 turdrag og friområde andbruk Permanent regulering til landbruk 814 Bruk og vern av sjø og vassdrag Permanent regulering til sjø og vassdrag med 219 tilhørende strandsone andbruk - midlertidig Midlertidig erverv til anleggsområde () 622 andbruk - midlertidig Midlertidig erverv til rigg (#2) 33 andbruk - midlertidig Midlertidig erverv til masselager (#3) 147 Sjø og vassdrag - midlertidig Midlertidig erverv til anleggsområde i Mjøsa 187 (#4) andbruk- midlertidig Midlertidig erverv til anleggs- og rigg (#5) 39 Grunnervervsbehov Privat eiendom som må erverves Ca 741 Sum planområde 1922 Det må altså permanent erverves 741 daa landareal til samferdselsformål samt rettigheter i vann/bunn i Tangenvika til tiltaket. Jernbaneverket alene må erverve 640 daa til jernbaneformål. Det er et relativt stort behov for arealer til anleggsgjennomføring, det vil si midlertidige rigg- og anleggområder. Det dreier seg om i alt 841 daa fastmark, mest landbruksareal. 654 daa er løpende rigg-/anleggsområder langs ny bane, mens 147 daa er permanent masselagring for etterbruk til landbruk. 187 daa vannareal disponeres midlertidig i anleggsperioden. Områder for kontor- /anleggsrigg ved Sørli dekker om lag 39 daa. 3.6.2 Tidsplan Følgende overordnede tidsplan legges til grunn for gjennomføring av planen: Gjennomføre grunnerverv 2015 2018 Forberedende arbeider 2016 2017 Utbygging av tiltaket 2018 2023 Ibruktaking dobbeltspor 2022 Ferdig anlegg 2023

idsvoll Hamar spa Sørli 46 av 98 UH-30-A-55303 4 KONSKVNSR AV PANFORSAGT Konsekvensene av planen er beskrevet for temaene landskap, friluftsliv og nærmiljø, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø og naturressurser (kap 4.1-4.5). Konsekvenser i anleggsperioden er beskrevet i kapittel 4.9 og aktuelle avbøtende tiltak er listet opp i kapittel 4.10. 4.1 andskap 4.1.1 Innledning og verdivurdering I dette avsnittet omtales de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av planforslaget. Det belyser hvordan tiltaket forholder seg til landskapet med tanke på fjernvirkning, og hvordan landskapet oppleves for de reisende med jernbanen. andskapskarakter og reiseopplevelse Nytt dobbeltspor mellom spa og Sørli berører et variert landskap med ulike karaktertrekk. Ved spa og Tangenhalvøya dannes et landskapsrom der Mjøsa/Tangenvika er en samlende vannflate. andskapet rundt møter vannflaten med en variert strandsone der strender, knauser og svaberg avløser hverandre. Fra Tangenhalvøya og nordover er landskapet kupert med gran- og furukledte koller og åser som gradvis brytes opp av jorder og innmark nærmere tettstedet Tangen. Denne variasjon mellom skog- og jordbrukslandskap vedvarer fram til kryssingen med fv 222. Videre nordover overtar skoglandskapet igjen. 4.1.2 Konsekvenser av tiltaket Brua over Tangenvika vil være viktig for reiseopplevelsen på strekningen. Overgangen fra tunnelen i sør og den tette skogen i nord til den store vannflaten vil gi en kontrastfylt opplevelse for de reisende. Mellom Tangenhalvøya og Sørli tilbys de reisende et landskap med variert topografi og en vekselvirkning mellom tett skog og åpnere beite- og jordbrukslandskap med gårdstun. t glimt av Tangen sentrum og kvaliteter i jordbrukslandskapet kan gjøres synlig med bevisst vegetasjonsbruk. Fjernvirkning av tiltaket Brua over Tangenvika vil bli svært synlig i landskapet, og gis en lavmælt arkitektonisk utforming uten markering av hovedspenn eller seilingsled. i rolig, horisontal bru vil i størst mulig grad underordne seg landskapskvalitetene. Den blir viktig for opplevelsen av landskapsrommet i Tangenvika, men også med tanke på utsyn for de reisende. Riggområdet ved brukaret på Tangenhalvøya ligger i en eksponert strandsone. Bevaring av de visuelt fremtredende kollene og strandsonen - samt revegetering med stedegen vegetasjon er avgjørende for at tiltaket forankres til landskapet visuelt. Ved brukaret på spa vil strandsone, øvrig landskap og den småskala bebyggelsen preges av et storskala samferdselsanlegg.

idsvoll Hamar spa Sørli 47 av 98 UH-30-A-55303 Figur 4-1: Jernbanebrua over Tangenvika sett fra 6 nord for spa (øverst) og fra strandsona sør for Tangen tettsted (nederst). andskapsinngrep langs linja varierer med landskapskarakteren. I de skogkledte områdene vil det avskoges en bred korridor. Med ståsted på åsryggen ved spa vil korridoren være negativ for opplevelsen av landskapet nordover på Tangenhalvøya. Forøvrig vil landskapsmessige inngrep være lite eksponerte i skogsområdene. I de mer åpne jordbruksområdene vil landskapsinngrepene være mer synlige. Fyllinga vest for Tangen sentrum vil skape en visuell barriere fra Tangen sentrum. Ved riktig bruk av beplanting kan den imidlertid dempes, og bli en del av det bakenforliggende skogsterrenget. Kryssing mellom fv. 222 og jernbanen ved Kjellsvea vil bli et område som må omformes kraftig. Stedet vil preges av å være et kryssingspunkt for viktig infrastruktur, og tiltaket medfører betydelige terrenginngrep. Grenda vil bli svært redusert da mange boliger må innløses som følge av tiltaket. Tangen stasjon Figur 4-2: Utsikt fra Tangen kirke mot nye Tangen stasjon.

idsvoll Hamar spa Sørli 48 av 98 UH-30-A-55303 Tangen tettsted og ny Tangen stasjon Ny Tangen stasjon er plassert slik at den har visuell kontakt og kortest mulig forbindelseslinjer til Tangen sentrum. Adkomstvegen til stasjonen vil ligge på fylling, og vil være svært synlig både mot sentrum og fv. 222. Koblinger mellom fremtidige boligområder og adkomstvegen må løses ved en eventuell etablering av boligområder. 4.2 Friluftsliv og nærmiljø 4.2.1 Innledning og verdivurdering Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Med nærmiljøet menes områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet til der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. I denne utredningen inngår også vurdering av konsekvenser for båtlivet på Mjøsa. Utredningen baseres på eksisterende kunnskapsgrunnlag om friluftsliv og nærmiljø i planens influensområde. Kommunedelplanen for Tangen inneholder relativt grundig informasjon om området rundt Tangen sentrum, blant annet i form av egne temakart for friluftsliv og barnetråkk. Øvrig informasjon om bruken av området er basert på samtale med kontaktpersoner i Stange kommune, informasjon på kommunens hjemmesider (www.stange.kommune.no) og allmenn kunnskap om området. Verdier i influensområdet Friluftsliv Planens influensområde brukes til ulike former for friluftslivsaktiveteter. I sommerhalvåret er det spesielt områdene ved Mjøsa/Tangenvika som er attraktive for blant annet båtbasert friluftsliv. Båthavna ved Tangen og Tangenodden camping er et sentralt utgangspunkt for friluftslivet. Det er også enkelte mindre brygger og båtplasser i øvrige deler av Tangenvika, blant annet på spa. nkelte deler av strandsonen på Tangenhalvøya har et skjærgårdspreg med bukter og holmer som er noe utypisk for Mjøsa. Tangenvika er mer beskyttet for vær og vind enn hovedbassenget i Mjøsa og er derfor attraktivt også for mindre båter. Båthavna på Tangen har over 100 båtplasser (Stange kommune 2015), inkludert gjesteplasser. Tangenhalvøya fremstår som attraktivt for friluftsliv. Det foreligger ikke systematiske tellinger av bruken av området, men grusvegene og stiene i området har utvilsomt en lokal verdi som rekreasjonsområder for befolkningen på Tangen. I kommunedelplan for Tangen (2014) er Kongspartvegen markert som sykkelveg. Det er også markert fire mindre badestrender i strandsonen mellom Viksvika og punktet der ny jernbanetrasé krysser vika (se kart under).

idsvoll Hamar spa Sørli 49 av 98 UH-30-A-55303 Figur 4-3: Temakart for friluftsliv ved Tangen (kilde: Kommunedelplan for Tangen). Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim følger fv. 222 fra sør og krysser over til Vardebergvegen (fv. 204) via grusveg/traktorveg mellom avkjørsel til Kongspartvegen og avkjørsel til Vardebergvegen. Nasjonal sykkelrute 7 følger fv. 229 og fv. 222 gjennom Tangen sentrum, før den går videre nordover langs fv. 204. Strekningen nord for fv. 222 og fram til Sørli har først og fremst en lokal verdi for friluftsliv for folk som bor i området. Det foregår jakt på elg og rådyr i skogsområdene langs hele den aktuelle traseen. Nærmiljø Ferdselsveger og -stier i tilknytning til boligområdene på Tangen har en viktig verdi for nærmiljøet. Tangen barneskole, barnehagen, samfunnshuset, Tangen kirke og Ingeborg Refling Hagens hus Fredheim er viktige elementer for nærmiljøet på Tangen. Skoleområdet, Tangen kirke og Fredeheim

idsvoll Hamar spa Sørli 50 av 98 UH-30-A-55303 har også verdi som identitetsskapende elementer for stedet. Det vil si at de har en symbolverdi for hele eller deler av befolkningen på Tangen. ksempelvis er det etablert et miljø rundt bevaring og restaurering av «Ingeborg Refling Hagen kulturhus -Fredheim», som tidligere var basen for Suttungbevegelsen som mange som har vokst opp på Tangen har vært en del av i oppveksten. Barnetråkk Som en del av arbeidet med kommunedelplan for Tangen ble det gjennomført barnetråkkregistreringer. Som det fremgår av kartet i Figur 4-4 er fv. 222 og Kongspartvegen registrert som skole- og fritidsveger. Jordet vest for Måsåbekken er brukt som leke- og oppholdsområder på vinteren (aking), mens skogen vest for jordet er brukt som leke- og oppholdsområde på sommeren. I følge Stange kommune brukes disse områdene av barneskolen på Tangen. Figur 4-4: Temakart for barnetråkkregistreringer (kilde: Kommunedelplan for Tangen).

idsvoll Hamar spa Sørli 51 av 98 UH-30-A-55303 4.2.2 Konsekvenser av tiltaket Tiltaket vil ha en barriereeffekt for friluftslivet på hele strekningen. Nord for fv. 222 er allerede jernbanen en barriere for friluftslivet og det legges til rette for kryssing på de samme stedene som i dag. Sammenliknet med dagens situasjon vil konsekvensene for friluftsliv derfor være størst sør for fv. 222. Kulturlandskapet på Tangenhalvøya, i området ved nye Tangen stasjon og ved Vardebergvegen, med tilhørende friluftslivsverdier, vil bli splittet opp som følge av etablering av jernbanen gjennom området. Kryssingsmulighet for gående og syklende vil imidlertid bli ivaretatt der det etableres over- /underganger for biltrafikk og/eller vilt. På Tangenhalvøya, sør for ny stasjon, blir dette sikret under landkaret for ny jernbanebru, i overgang ved Furnesbakken og i undergang ved Helset. Generelt vil behovet for å krysse jernbanen bli ivaretatt på de stedene hvor det er størst behov. Ny veg til stasjonen vil etableres på bru over Måsåbekken slik at det sikres areal til en fremtidig etablering av tursti langs bekken i tråd med kommunedelplanen for Tangen. Anleggsvegen som skal etableres fram til landkaret for brua over Mjøsa skal tilbakeføres som en turveg, på strekningen sør for Furnesbakken, når tiltaket er ferdigstilt. Dette vil være et positivt bidrag for friluftslivet i området. Traseen for pilegrimsleden sikres gjennom kombinert overgang for skogsdrift, sti/turveg og vilt. Mulighet for ferdsel i strandsona ved landkaret for ny jernbanebru på Tangenhalvøya blir ivaretatt ved at det etableres anleggsveg på fylling i Mjøsa. Anleggsvegen tilbakeføres som turveg etter anleggsfasen. Tiltaket vil ha begrenset påvirkning på båtlivet i Tangenvika etter at jernbanen er bygget ut. Det sikres en seilingshøyde under ny jernbanebru på drøyt 14 m ved normalvannstand. Dette er tilstrekkelig for at Skibladner skal kunne passere under brua. Total brulengde vil være 1120 m og spennvidden mellom brupilarene vil være 50 m. Ved utbygging av brua vil det sikres en seilingsled som ikke er i konflikt med anleggsarbeidene. Bryggene for småbåter på spa blir berørt da deler av dette området vil bli brukt som rigg- og anleggsområde. Ved behov tilbys båteiere midlertidige båtplasser i nærheten i anleggsfasen. Nærmiljøet på spa vil for øvrig bli noe negativt berørt på grunn av støy fra jernbanen. Planen legger til rette for at det etableres en badestrand og båtutsettingsplass på odden sør for abbelvas utløp. Dette vil være et positivt bidrag til friluftsliv og nærmiljø på spa. For Tangen tettsted vil flytting av jernbanen ha en positiv konsekvens ved at færre boliger vil bli belastet av støy fra jernbanen. Tiltaket vil ikke innebære direkte inngrep i bygninger eller opparbeidede uteområder med spesiell verdi for nærmiljøet. tablering av ny veg til stasjonen vil imidlertid ha en negativ påvirkning på området i Viksjordet som er definert som område for leke- og oppholdsareal for Tangen skole. Det legges opp til dialog med Tangen skole i høringsperioden for å finne erstatningsarealer for det tapte leke- og oppholdsarealet. Skolevegen til Tangen skole for gående/syklende fra Tangenhalvøya vil bli forlenget med i underkant av 100 m (målt via eksisterende bru ved utløpet av Vikselva) som følge av omlegging av Kongspartvegen. 4.2.3 Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsarbeidet vil generelt medføre en belastning på nærmiljøet i form av støy, støv og trafikk langs jernbanetraseen og på tilgrensende vegnett. Følgende områder, med verdi for friluftsliv og nærmiljø, vil bli spesielt utsatt i anleggsperioden.

idsvoll Hamar spa Sørli 52 av 98 UH-30-A-55303 Boligområder, nærmiljø og strandsone med båthavn på spa. Friluftsliv og nærmiljø langs traseen på Tangenhalvøya Nærmiljøet i og rundt Tangen sentrum vil oppleve noe belastning som følge av transport på fv. 222 til og fra anleggsområdet. Anleggstrafikk knyttet til bygging av ny jernbanebru er anslått til å medføre en økning på ca. 25 lastebiler i døgnet gjennom Tangen sentrum på hverdager i anleggsperioden. Områder for barn og unges lek og aktivitet i tilknytning til Tangen sentrum, Tangen skole og barnehagen. Midlertidig barriere for pilegrimsleden (må i praksis legges om midlertidig via fv. 222 og fv. 204). 4.3 Naturmiljø 4.3.1 Innledning og verdivurdering Temaet omhandler naturmangfold knyttet til terrestriske (landjorda) og limniske (ferskvann) systemer, inkludert livsbetingelser (vannmiljø, jordmiljø) knyttet til disse. Naturmangfold defineres i henhold til naturmangfoldloven som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Tiltakets konsekvenser for naturmiljø er beskrevet i en egen temarapport som vedlegg til planen. n kortfattet oppsummering fra rapporten presenteres her. Utredningen bygger på eksisterende og tilgjengelig informasjon i Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets naturbase. Det er gjennomført feltregistreringer av biolog i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for jernbanen. Det foreligger en egen rapport med utredning av vilttiltak, inkludert viltgjerder og viltpassasjer, på strekningen. Verdier knyttet til naturmangfoldet i plan- og influensområdet Planområdet omfatter hele eller deler av ni naturtypelokaliteter, hvorav en utvalgt naturtype, hul eik ved Kjellsvea. Seks av disse naturtypelokalitetene tillegges stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712, de tre øvrige har middels verdi. I tillegg vil søndre del av planområdet omfatte deler av et område som er vurdert som et særlig viktig viltområde (Borch og Nøkleby 1997), men som ikke er tatt inn i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). Flere forekomster av rødlistede arter vil bli berørt av tiltaket. Det gjelder spesielt solblom (VU-sårbar iht. Norsk rødliste 2015) i beitemarka ved Kjellsvea, men også lavarten årelær (VU-sårbar) som er registrert nær traseen kan bli berørt. Flere andre rødlistede arter forekommer i plan- og influensområdet, og bidrar til verdien mht. naturmiljøet på denne strekningen. Plan- og influensområdet er vurdert til å ha «stor verdi» iht. kategoriene i Statens vegvesens håndbok V712. 4.3.2 Konsekvenser av tiltaket Utbyggingen som planen åpner for vil innebære arealbeslag i flere naturtypelokaliteter med stor verdi, bl.a. naturbeitemark (BN00039842) ved Kjellsvea, med stor forekomst av solblom, lokalitet BN00040071 og rikmyr/dam (BN00040071) Brenntjern. n hul eik ved Kjellsvea (BN00097577) har status som «utvalgt naturtype» og er markert med hensynssone i plankartet for å unngå inngrep ved utbygging av jernbanen. ffektene på Brenntjern er noe usikre. Arealet som reguleres til anleggssone

idsvoll Hamar spa Sørli 53 av 98 UH-30-A-55303 inntil tjernet er imidlertid snevret inn så langt det lar seg gjøre. Det legges til rette for revegetering i en sone på 5 m nærmes tjernet og det etableres en terskel ved utløpet for å stabilisere vannstanden nær dagens nivå i tjernet etter at anlegget er ferdigstilt. n naturtypelokalitet med middels verdi for naturmiljø antas også å bli mer eller mindre ødelagt pga. arealbeslag/igjenfylling. Tiltaket vil ødelegge eller gi betydelig forringelse av flere viktige naturmiljøer og -kvaliteter av stor verdi, samt noen med middels verdi. Flere andre lokaliteter antas å bli noe mindre påvirket. n viktig lokalitet for en art unntatt offentlighet vil bli ødelagt. Det skal etableres tosidig viltgjerde på hele strekningen. Dette fører til at den nye jernbanen vil bli en kraftig barriere for hjortevilt. Viltpassasjer etableres med jevne mellomrom i kombinasjon med bilveger, turveg og bruer. Det vises for øvrig til egen rapport om vilttiltak. 4.3.3 Konsekvenser i anleggsperioden Ved anleggsarbeidet er det risiko for at bekker og vassdrag påvirkes av ulike utslipp som kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk. Det er også risiko for uønsket partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige anleggsveger må passere bekker og elver. I plan- og influensområdet vil dette gjelde spesielt Måsåbekken, og kryssing av vassdraget med tilførselsveg til ny Tangen stasjon. Ved midlertidig deponering av masser samt ved bygging av midlertidige anleggsveger og anlegg av riggområder er det en risiko for at områder med verdier knyttet til naturmiljø blir berørt. 4.4 Kulturminner og kulturmiljø 4.4.1 Innledning og verdivurdering Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen). Det er kulturminner fra forhistorisk tid og nyere tid som blir berørt av tiltaket. Vurderingen av kulturminnetema er basert på den nasjonale kulturminnebasen www.askeladden.ra.no, SFRAKregisteret, tidligere utredninger og registreringer (Kommunedelplan for Fellesprosjektet fra 2007, KVU for intercity fra 2012 og Kommunedelplan for Tangen fra 2014), Hedmark fylkeskommune sine kml 9 registreringer i planområdet, samt befaring i planområdet. I hovedsak er fornminnelokalitetene i plan- og influensområdet vurdert til middels verdi, med unntak av steinalderboplassene som ligger i strandsonen langs Viksvika og en lokalitet med aktivitetsspor fra bronsealder (fiskegjerde eller en katisse) på Vestgård, like nordvest for Brenntjennet. Disse er vurdert til å ha stor kulturhistorisk verdi, først og fremst på grunn av stor kunnskapsverdi. Kulturhistoriske bygningsmiljø og enkeltbygninger innenfor plan- og influensområdet er vurdert til liten og middels verdi, med unntak av kunstnerhjemmet Fredheim som er vurdert til stor lokal verdi. Fylkeskommunen har gjennomført kml 9 registreringer i planområdet. Rapport er utarbeidet og datert i 2016 og finnes som eget vedlegg til planen.

idsvoll Hamar spa Sørli 54 av 98 UH-30-A-55303 4.4.2 Konsekvenser av tiltaket I planområdet på sørsiden av Mjøsa, ved spa, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Men flere gårdstun med SFRAK-registrerte bygninger, samt Pilegrimsleden, ligger innenfor planområdet. Dette er et bolighus på Dreisetuen, et bolighus fra siste del av 1800-tallet og fritidshuset på Bekkedal. Disse bygningene ser ut til å ikke bli direkte berørt av tiltak. enger oppe i lia, på Østby, står et bolighus fra siste del av 1800-tallet. To SFRAK-registrerte bygninger, et uthus og bolighus på Vestli, er revet. Pilegrimsleden, som følger spavegen går gjennom denne delen av planområdet. På Tangen og utover mot Furnesodden ligger det flere automatisk fredete kulturminnelokaliteter og SFRAK-registrerte bygninger innenfor planområdet, og flere av disse blir direkte berørt av tiltak. På Furnesodden ligger noen av lokalitetene i strandsonen. okalitet Hov (id 151320) er et bosetning- og aktivitetsområde fra steinalder i Søndre Oddenvika. Her ligger også en steinalderboplass til, lokalitet id 216645. Tiltak kommer nærme lokalitet id 151320, og fører til at lokaliteten blir liggende inneklemt mellom tiltak. Rydningsrøyslokaliteten (id 217142) ligger like utenfor planområdet. Det SFRAK-registrerte våningshuset (i dag fritidsbolig) på Furnesbakken er fra siste del av 1800- tallet. Tunet på Furnesbakken ligger tett på tiltaksområdet. Nordover mot Slåttsvea, der gårdstunet ligger i tiltaksområdet, blir en automatisk fredet rydningsrøyslokalitet (id 155684) delvis berørt av tiltak. Dyrkingsflaten med rydningsrøyser fra middelalder blir liggende innklemt mellom tiltaksområder. Rydningsrøysfeltet (id 217139) ligger like øst for tiltaksområdet. På Helset er det et SFRAK-registrert bygningsmiljø i tunene på gården. Dette er to våningshus og to stabbur henholdsvis på Helset Ytre og Nordre fra tidlig på 1800-tallet. Tiltaksområdet ser ut til ikke å berøre bygningene direkte. n lokalitet med hauger og grop sør for tunet blir direkte berørt av tiltak (id 23137). Foreløpig har lokaliteten uavklart vernestatus. Nordvest for tunet på Helset er det registrert tre automatisk fredete lokaliteter som ligger i hovedsak innenfor planområdet. Dette er en kokegroplokalitet (id 151829), et kullfremstillingsanlegg (id 151830) og bosetningsspor fra middelalder (id 155260), der alle ser ut til ikke å bli berørt av tiltak. Tunet på Hagaløkken med SFRAK- registrert våningshus og automatisk fredet kokegroplokalitet (id 155259) fra eldre jernalder ligger like utenfor planområdet. De automatisk fredete lokalitetene (id 151634 og 155281 blir direkte berørt av tiltak. Dette er en lokalitet med aktivitetsspor fra bronsealder (fiskegjerde eller en katisse) og steinalder (gjenstandsfunn) på Vestgård, like nordvest for Brenntjennet og Metallstøperiet. I samme området ble det i 1964 funnet en stokkebåt som nå står på Hedmarksmuseet. Den andre lokaliteten er et område med bosetnings- og aktivitetsspor, en slaggforekomst tidfestet til middelalder (gårdssmie). Tunene, med SFRAK-registrert bygningsmiljø på Vestgård, blir liggende inneklemt mellom tiltaksområder. Dette er husmannsplassen på Brennebakken, med bolig fra 1700-tallet og uthus fra 1800-tallet. I tillegg ligger det en føderådsbygning fra siste del av 1800-tallet på Vestgård. Ned mot Tangen, på vestsiden av Kongspartvegen, ligger et bolighus fra tidlig 1900-tall. Her ligger også en automatisk fredet overpløyd kullgrop (id 216696), en kokegrop (id 217131) og aktivitetsområde/nedgravinger (id 217132) som blir berørt av tiltaket. Ingeborg Refling Hagens hus på Fredheim ligger like utenfor planområdet ved ny rundkjøring som kopler seg på fv. 222. Fredheim er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og kulturarbeideren Ingeborg Refling Hagen (1895 1989) ble født og vokste opp her. Huset har stor lokalhistorisk verdi. iendommen, som ligger på nordsiden av fv. 222, blir ikke direkte berørt av tiltaket, men vil bli påvirket visuelt. Det vil bli noe mer støybelastning fra veganlegget. Bygningen er ikke oppført i SFRAK-registeret, men er bygget før 1900. På Vik peker gårdsmiljøet seg ut som et verdifullt kulturmiljø. ksteriøret på hovedbygningen fra siste del av 1700-tallet ser ut til å være intakt. Deler av hageanlegget, brufundament, samt bygninger som

idsvoll Hamar spa Sørli 55 av 98 UH-30-A-55303 smie og mølla er andre deler av anlegget som inngår i en helhetlig sammenheng på gården. Viksmølla som ligger like oppunder Viksfossen er vurdert til å ha størst verdi som del av den sammenhengen den inngår i på Vik, og ikke som enkeltstående kulturminne. Det var mølledrift her alt i 1533. Utviklingen gikk fra en kvernkall for hver mølle til fossekall (vasshjul) som kunne drive flere møller, til turbindrift og elektrisk drift. Møllehuset som står i dag er bygget på grunnmuren etter mølla som brant i 1917. Mølla gjennomgikk stadig modernisering for å følge med i utviklingen. I 1981 ble møllen nedlagt. Som enkeltstående kulturminne er mølla vurdert til liten-middels verdi, først og fremst som del av opprinnelig sammenheng. Tiltaket vil medføre at mølla innenfor planområdet rives. Det er tidligere gitt rivingstillatelse for Viksmølla i forbindelse med fremføring av sikker gang/ sykkelforbindelse. Figur 4-5. Utsnitt fra temakart for kulturminner i området ved Tangen stasjon.

idsvoll Hamar spa Sørli 56 av 98 UH-30-A-55303 Videre nordover ligger det 11 kulturminnelokaliteter innenfor planområdet (kullfremstillingsanlegg, tjærebrenningsanlegg og rydningsrøyslokalitet), der ti er automatisk fredet (id 151489, 151178/151187, 50413, 20812, 40747, 20811, 20810, 69472, 58732, 50410, og en kullmile har uavklart vernestatus (id 151541). Som det fremgår av temakart og plankart vil flere av lokalitetene blir direkte berørt av tiltak. Disse 11 lokalitetene ligger sør for Pilegrimsleden som krysser planområdet over fra Tangen til Havreløkken og videre mot Vardebergvegen. Nord for Pilegrimsleden ligger det åtte lokaliteter der tre kullfremstillingsanlegg er automatisk fredet (id 151494, 151490, 151484). To kullfremstillingsanlegg, samt en teglovn og smietuft har uavklart vernestatus (id 30740, 30741, 151212, 151556). n teglovn er ikke fredet (id 40745). Flere av disse blir direkte berørt av tiltak. På Kjellsvea ligger det tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, alle på vestsiden av Tangenvegen. Dette er en kokegroplokalitet med en kokegrop (id 151737), kokegroplokalitet med 9 kokegroper/strukturer (id 151816) på Kjellsvea og et bosetnings- og aktivitetsområde (id 155289) med kulturlagsrester fra middelalder. De to sistnevnte lokalitetene ser ut til å bli berørt av tiltak. Det samme gjelder et SFRAK-registrert bolighus, opprinnelig husmannsplass på Frydenlund (meldepliktig jf kml 25). ike utenfor planområdet på Kjellsvea ligger det et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde (id 155290). Nord for tunet på Bekkevoll ligger det tre lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. okalitet id 151486 er et kullfremstillingsanlegg med en kullgrop, lokalitet id 78593 er også en kullgrop, og på lokalitet id 151503 er det registrert to kullgroper. Sistnevnte lokalitet blir direkte berørt av tiltak. På Austad / Stensrud ligger det sju automatisk fredete kulturminnelokaliteter innenfor planområdet. Dette er kullfremstillingsanlegg og tjærebrenningsanlegg (id 151183/151192, 151501, 151186/151177, 151488, 151482, 151182/151191, 151505). Disse ser ut til å bli direkte berørt av tiltak. Sør for Stensrudkroken, inn mot dagens jernbanespor, ligger lokaliteten id 151491. Dette er en kullgrop. Denne og Stensrud stasjon ligger like utenfor planområdet. Ved Hellum og Jernsætervangen er det registrert fem automatisk fredete kulturminnelokaliteter, der alle ligger like innenfor eller utenfor plangrensen. Dette er tjærebrenningsanlegg og kullfremstillingsanlegg (id 151495, 151502, 151180/151189, 151504, 151492). Ingen av disse ser ut til å bli direkte berørt av tiltak. På Sørli ligger det 11 lokaliteter med automatisk fredete kulturminner spredt innenfor planområdet, hovedsakelig knyttet til Sørli tømmerterminal. Dette er kullfremstillingsanlegg og tjærebrenningsanlegg og fangstgrop (id 23059, id 109289 fjernet, 81163, 13251, 151476, 151478, 151480, 151185/151176, 151190/151181, 151479, 151477. okalitetene 151181/151190, 151479 og 151185/151176 ser ut til å bli direkte berørt av tiltak. 4.4.3 Konsekvenser i anleggsperioden I tillegg til varig beslaglagte områder, vil rigg- og anleggsområder samt masselager og anleggsveger skape midlertidig beslaglagte områder. Kulturminner er en ikke fornybar ressurs, og midlertidige tiltak vil gi samme konsekvenser for kulturminneverdier som det permanente tiltak vil gi. Anleggsfasen vil i større grad enn driftsfasen legge beslag på områder med kulturminneverdier, og dermed ha noe høyere konsekvensgrad enn for det permanente tiltaket.

idsvoll Hamar spa Sørli 57 av 98 UH-30-A-55303 4.5 Naturressurser 4.5.1 Innledning Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Det er hovedsakelig jord- og skogressurser som blir berørt ved dette tiltaket. I tillegg er vannressurser og da hovedsakelig private grunnvannsbrønner og grunnvann som drikkevannsressurs vurdert. Av relevante vedtatte reguleringsplaner, er Sørli massetak innenfor planområdet. Massetaket er i full drift i dag. Tiltaket vil ikke påvirke driften av massetaket. Det er ingen andre grus eller pukkforekomster innenfor planområdet (http://geo.ngu.no). Vurderingen av naturressurstema er basert på nettbaserte karttjenester, herunder Kilden fra NIBIO (tidligere Skog og andskap); jord- og skogressurser og NGU; grunnvannsressurser samt oversiktsbefaring i området og deltakelse på et grunneiermøte. Det er ingen overflatekilder/-vann innenfor planområdet som er relevant å vurdere i forhold til dette tiltaket. Verdivurderingen av jord- og skogbruksressurser samt grunnvannsressurser er gjennomført i tråd med Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser (se for øvrig Tabell 4) med unntak av der grunnlagsdata for verdivurderingen ikke eksisterer. For jordbruksområder finnes det ikke jordsmonnsdata for området, jordkvalitet er derfor ikke vurdert. Dette betyr at verdikart sannsynligvis overestimerer verdien for jordbruksområdene. Det samme gjelder for skogområder hvor opplysninger om driftsforhold ikke var tilgjengelig. Det bør vurderes behovet for en grov kartlegging av jordsmonn før anleggsstart dersom ikke dette gjennomføres i regi av nasjonale myndigheter. Tabell 4. Kriterier for verdisetting av naturressurser etter Statens vegvesens håndbok V712 Jordbruksområder Skogbruksområder Områder med overflatevann/ grunnvann iten verdi Middels verdi Stor verdi Innmarksbeite eller overflatedyrket jord som ikke er dyrkbart Skogarealer med lav bonitet og skogarealer med middels bonitet og vanskelig driftsforhold Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Fulldyrket/overflatedyrket/ innmarksbeite som er dyrkbart men som har mindre god jordkvalitet eller liten størrelse ( 15 daa) Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold og skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Fulldyrket jord/overflatedyrket/innmarksb eite som er dyrkbart og har god til svært god jordkvalitet og er 15 daa Skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål. øsmassene i området består hovedsakelig av tynt morenedekke, noe breelvmateriale ved kryssingspunkt fv. 222 og ny jernbane, noe torv og myr og bresjø/innsjøsediment ved og syd for ny Tangen stasjon.

idsvoll Hamar spa Sørli 58 av 98 UH-30-A-55303 4.5.2 Konsekvenser av tiltaket Det er hovedsakelig skogarealer som blir berørt av jernbanelinja og vegomlegging; i underkant av 490 dekar skog (permanent erverv til samferdselsformål). Se for øvrig Tabell 5. Det meste av disse skogarealene er barskog av høy bonitet som har fått høy verdi. Som nevnt i metodekapittelet, er sannsynligvis dette tallet for høyt da det ikke foreligger opplysninger om driftsforhold i skogen. Høy bonitet og gode driftsforhold gir stor verdi, mens høy bonitet og vanlige driftsforhold gir middels verdi. Temakart for jord- og skogressurser er lagt ved som vedlegg til denne rapporten. I tillegg til berørte skogsarealer, er det i overkant av 130 dekar med fulldyrka jord og ca 20 dekar med innmarksbeite som blir berørt (permanent erverv til samferdselsformål) se Tabell 5. Det meste av berørt jordbruksareal har stor verdi iht. metodikken som er lagt til grunn for verdisetting, bortsett fra det arealet hvor jordstykkene er under 15 dekar. Arealet som har fått stor verdi er sannsynligvis for høyt da det ikke foreligger jordsmonnsdata for området. Dyrkbar jord med mindre god kvalitet vil få middels verdi. n del av arealene fremstår som grunnlendte og fragmenterte. Mindre god kvalitet er i denne sammenheng definert som «Jordbruksareal med store begrensninger, enten i form av jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller grunnet bratt terreng (over 33 prosent helling). n stor del av arealene i denne klassen brukes som beite, noe de ofte er svært godt egnet til.» NIBIO (tidligere Skog og andskap) har planer om jordsmonnskartlegging i nær fremtid. Arealene som går tapt ved gjennomføring av tiltaket er smale parseller oftest i grensen mellom jordbruk og skogbruksjord. Det er få steder hvor jordbruksarealene blir delt i to. Unntaket er like syd for Tangen stasjon og like nord for kryssingspunkt mellom fv. 222 og nytt dobbeltspor, hvor jordbruksarealene blir noe fragmenterte. Det er forutsatt en bredde på 5,5 m på underganger/kulverter som krysser jernbanelinja ved Helset (Helset undergang) og Stensrud (Stensrudkroken undergang). Tabell 5. Oversikt over arealbeslag ny jernbane - fotavtrykk med skråningsutslag og midlertidige inngrep pr. 20.11.2015. Alle verdier er rundet av til nærmeste 5 dekar. Se for øvrig Tabell 4 for kriterier for verdisetting. Arealtype Skogbonitet Areal, Midlertidig Verdi Merknad daa inngrep daa Fulldyrka jord, dyrkbart 135 150 Stor Tallet sannsynligvis for høyt da det antas at noe areal har mindre god jordkvalitet. Fulldyrka jord, dyrkbart med jordstykker mindre enn 15 daa og innmarksbeite som er dyrkbar. 5 5 Middels Tallet sannsynligvis for lavt da noe areal sannsynligvis har mindre god jordkvalitet. Innmarksbeite ikke 20 35 iten dyrkbart SUM DYRKA MARK 160 190 Skog Høy, men ukjente driftsforhold 450 490 Stor Tallet sannsynligvis for høyt da antar at noe areal har vanlige driftsforhold.

idsvoll Hamar spa Sørli 59 av 98 UH-30-A-55303 Skog Middels, men ukjente driftsforhold 95 90 Middels Tallet sannsynligvis for høyt da antar at noe areal har vanskelige driftsforhold. Skog av/impediment 5 25 iten SUM SKOG 550 605 Annen fastmark Impediment 35 20 Området øst for jernbanelinja ved Brenntjern, skal heves og reetableres til jordbruksmark. Denne jorda er i dag vassjuk, og intensjonen ved heving av terrenget er forbedring av jordkvalitet. Matjordlaget må tas av og lagres for seg før anleggsstart i dette området. Det må også vurderes om undergrunnsjord skal tas av og legges på etter oppfylling av området. Dette vil avhenge av kvaliteten på fyllmassene. Det bør gjøres en detaljert undersøkelse av matjord og undergrunnsjord mht. kvalitet og dybde før anleggsstart. Dette for å sikre et godt resultat etter reetableringen. Det er også et område vest for Tangen stasjon som skal reetableres til jordbruksmark. De samme kravene nevnt over gjelder også her. I tillegg er det et område like nord for der jernbanen krysser fv. 222 som skal tilbakeføres til jordbruksareal. Dette området er i dag delvis fulldyrka og delvis innmarksbeite (i følge Kilden.no). Arealet bør undersøkes av jordfaglig kyndige personer før anleggsstart med tanke på type behandling av arealet. Oversikt over registrerte brønner og områder med potensial for grunnvannsuttak innenfor planområdet er vist i vedlegg. Det er kun registrert en håndfull fjellbrønner innenfor området og det er sannsynligvis flere brønner i området som ikke er registrert. Alle berørte brønner bør registreres før oppstart av arbeidet. I tillegg er det i kryssområdet mellom fv. 222 og ny jernbanelinje i følge grunnvannskart fra NGU «en betydelig grunnvannsressurs», som i følge Statens vegvesen håndbok for konsekvensutredninger (v712) av denne grunn skal få høy verdi. Kartet er imidlertid direkte avledet fra løsmassekart hvor det i samme område er kartlagt en breelvavsetning. Verdien av ressursen er derfor usikker, det er landbruk og boliger i området som potensielt forringer kvaliteten til grunnvannet og fremtidig kryssing mellom jernbane og veg gjør at ressursen får middels verdi. Påvirkningen på grunnvannsressursen blir liten, da denne i dag allerede er påvirket av boliger og infrastruktur. Vannspeilet i Brenntjern søkes opprettholdt ved etablering av terskel. 4.5.3 Konsekvenser i anleggsperioden Tidspunkt for gjennomføring av anleggsfasen vil være avgjørende for konsekvenser på kort sikt spesielt for jordbruksressursene. Gjennomføring av jord og masseforflytninger i perioder med mye nedbør kan skape jordpakking og redusert avling i etterfølgende år. Det mest gunstige er gjennomføring av de største masseforflytningene i perioder med tørt vær om sommeren eller om vinteren på telen jord. Det bør vurderes stopp i anleggsgjennomføringen (jordflytting) ved stor nedbør. Videre må det etterstrebes bruk av faste anleggsveger for forflytning av masser, og bruk av gode bærelag (pukk) i anleggsveger. Anleggsvegene må anlegges med filterduk mellom eksisterende masser og bærelag, slik at det er lett å tilbakeføre arealet etter bruk. For jordbruksarealer må matjorda tas av før anleggsveger anlegges. Drensystem må plugges og legges om før anleggsstart, slik at anlegget ikke skaper vannproblemer for arealer oppstrøms anlegget. Drenssystem som ødelegges av anlegget, etableres på nytt etter anleggsgjennomføring. Dette gjelder også åpne grøfter i skogsområder.

idsvoll Hamar spa Sørli 60 av 98 UH-30-A-55303 4.6 Hydrologi og vassdrag I forbindelse med planlegging av jernbanebrua over Tangenvika er det gjennomført en analyse av konsekvenser for strømningsmønster ved brustedet. Hensikten med utredningen har vært å undersøke om brua vil føre til et eventuelt energitap på vannstrømmen, samt påvirke vannhastigheter og vannstand. Resultatene fra beregningen foreligger i en selvstendig rapport. Beregningene viser at brua ikke vil påvirke vannstanden i Mjøsa, verken oppstrøms eller nedstrøms. Dette skyldes det store tverrsnittarealet under brua (stor bredde og dybde) samt lave gjennomsnittlige vannhastigheter. Nødvendige inngrep i abbelva, med kantsoner, kan påvirke stabiliteten i løsmassene langs elva. For å unngå uønsket erosjon her er det lagt til grunn at det gjennomføres plastring i kantsona langs elva slik det fremgår av Figur 4-6. Figur 4-6: Illustrasjon som viser plastring med grått i området der jernbanen krysser abbelva. 4.7 Støy og vibrasjoner Støyberegningene med foreslåtte tiltak viser at arealene nærmest jernbanen fortsatt er utsatt for støy over grenseverdien den 58 db. Resultater av støyberegningene for den enkelte bolig er listet opp i vedlegg til planbeskrivelsen. Rapport med beskrivelse av støyberegningene foreligger som et eget dokument. Ved spa er det beregnet en overskridelse av grenseverdien den 58 db for helårsboliger og fritidsboliger nord og syd for tunnelportalen. Det er utformet støyskjermingstiltak i forbindelse med tunnelportalen. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Odden mellom gamle spa stasjon og Mjøsa er definert som friluftsområde. Dette området vil få et støynivå tilsvarende gul støysone.

idsvoll Hamar spa Sørli 61 av 98 UH-30-A-55303 Vest på Tangenhalvøya syd er det et friluftsområde for båttrafikk som er gitt regional verdi. Dette området har et beregnet støynivå under grenseverdien den 58 db. Videre nordover på Tangenhalvøya mot Tangen stasjon ligger det spredt bebyggelse på begge sider av sporet. Det er foreslått støyskjerm øst for sporet inn mot Tangen stasjon. Selv med støyskjerm er det beregnet overskridelse av grenseverdien for flere av boligene på strekningen, og for Helsetvegen 89 er det beregnet en støybelastning den 69 db ved fasade. Resterende boliger på strekningen har en støybelastning tilsvarende gul sone. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Ved Vardebergvegen ligger det boliger på begge sider av sporet. Jernbanen går i skjæring, noe som gir naturlig støyskjerming. Det er beregnet en overskridelse av grenseverdien den 58 db for boliger på begge sider av sporet tilsvarende gul sone. Det anbefales lokale tiltak for berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Ved Fansrud ligger det boliger på begge sider av sporet. Med unntak av Tangenvegen 1005 er det beregnet støybelastning tilsvarende gul sone for boliger. Det anbefales lokale tiltak for alle berørte eiendommer og omfanget av dette utredes i byggeplanen. Ved gamle Steinsrud togstasjon, km 106, er det foreslått både støyskjerm og støyvoll øst for sporet. Støyskjermen overlapper åpningen i vollen ved kulvert og kombinasjonen har god effekt for boligene i Stensrudkroken 94, 95, 100, 109, 110, 112 og 126 som får en støybelastning under grenseverdien den 58 db for hele eiendommen. For Stensrudkroken 87 er det beregnet en støybelastning den 59 db som er en marginal overskridelse av grenseverdien. Behovet for lokale tiltak for Stensrudkroken 87 utredes i byggeplanen. Kartleggingen viser at med tiltak er det 67 helårsboliger og 5 fritidsboliger som får støy over fastsatte grenseverdier i en framtidig situasjon med drift på det nye dobbeltsporet. iendommer som skal innløses er ikke medregnet. De foreslåtte tiltak vil ikke gi støynivå under nedre grenseverdi for alle eiendommer langs sporet. Vi anbefaler at behovet lokale tiltak for berørte eiendommer utredes i byggeplanen. Tabell 6: Antall helårsboliger og fritidsboliger som vil ligge innenfor støysonene iht. gjennomførte støyberegninger. Uten tiltak Med tiltak Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone Helårsboliger 81 8 62 5 Fritidsboliger 3 2 3 2

idsvoll Hamar spa Sørli 62 av 98 UH-30-A-55303 Figur 4-7: Beregnet støynivå i 1,5 m høyde.

idsvoll Hamar spa Sørli 63 av 98 UH-30-A-55303 4.8 Grunnforhold, skredfare og områdestabilitet 4.8.1 Grunnforhold øsmasser Grunnforholdene på strekningen domineres av tynt morenedekke over berg. Det er relativt mye berg i dagen i området mellom nye Tangen stasjon og Fansrud. Det er videre utført grunnundersøkelser på strekningen som i stor grad indikerer faste masser og forholdvis grunt til berg. Ved nye Tangen stasjon krysser linjen et myrområde med noe større dybder til berg. Det pågår grunnundersøkelser her for å kartlegge grunnens beskaffenhet og dybder til berg. Under er det vist et utsnitt av kvartærgeologisk kart som viser type avsetninger på strekningen. Figur 4-8 Utsnitt av kvartærgeologisk kart (NGU)

idsvoll Hamar spa Sørli 64 av 98 UH-30-A-55303 Berggrunn Ifølge berggrunnskart fra NGU (se under) består berggrunnen i området mellom Tangenhalvøya og Sørli hovedsakelig av middels- til grovkornet granittisk gneis og øyegneis vekslende med mer finkornige metamorfe sedimentbergarter (glimmerskifer, kvartsitt, arkose). Det kan også forekomme mørke bergarter som gabbro/amfibolitt. Det er registrert tilsvarende bergarter langs traseen mellom Kleverud og abbdalen. Beskrivelser herfra tyder på at bergartene veksler over kortere avstander enn kartet under viser. Mellom Kleverud og abbdalen er det registrert så mange som fem hovedsprekkeretninger i bergartene. n av disse er foliasjonen/lagdelingen som har en NV-SØ retning, det vil si tilnærmet parallelt med traseen. n annen sprekkeretning som er sterkt representert er NNV-SSØ. Figur 4-9 Utsnitt av berggrunnskart (NGU) Skredfare Ved spa er det i henhold til NVs faresonekart for skred angitt potensielle områder for jord/flomskred. Tiltak i forbindelse med abbelva omtales i kapittel om hydrologi og vassdrag. Fra Tangenhalvøya og nordover er terrenget forholdsvis flatt. Det er i henhold til NVs oversikt over potensielle skredområder ikke registrert fareområder på denne delen av strekningen.

idsvoll Hamar spa Sørli 65 av 98 UH-30-A-55303 Områdestabilitet Deler av planområdet ligger under marin grense, og det skal derfor i henhold til NVs retningslinje 2/2014 «Flaum- og skredfare i arealplaner» gjøres en vurdering av områdestabilitet. Det er tidligere ikke registrert marine avsetninger i området, og området er klassifisert med lite eller ingen marin påvirkning. Når de planlagte grunnundersøkelsene er ferdigstilt, vil resultatene vurderes og det gjøres en ny vurdering med hensyn på områdestabiliteten. 4.9 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden er beskrevet kort under konsekvensvurderingene for friluftsliv og nærmiljø, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser over. Avbøtende tiltak for disse temaene, samt vurderinger og avbøtende tiltak for blant annet nærmiljø og friluftsliv, støy og vibrasjoner, samt utslipp til luft, vann og grunn er nærmere beskrevet i miljøoppfølgingsplanen for tiltaket. Vurderinger knyttet til støy, trafikksikkerhet og forurensning er gjengitt her. 4.9.1 Støy Det er ikke utført beregninger av anleggsstøy i denne planfasen. Grenseverdier i tabell 4 i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn for anleggsstøy. Det skal utarbeides et handlingsprogram for behandling av støy i anleggsfasen. 4.9.2 Trafikksikkerhet Anleggsarbeidets konsekvenser for trafikksikkerhet er vurdert i ROS-analysen til planen. n oversikt over aktuelle hendelser som kan inntreffe er listet opp her: Trangt anleggsområde på spa med krevende arbeidsoperasjoner og blandet trafikk. Ulykker med gående/syklende og anleggstrafikk ved Tangen sentrum og bru over Vikselva. Avbøtende tiltak vil være å utarbeide robuste planer for anleggsgjennomføring og finne gode løsninger for plassering av riggområder. Ny gang- og sykkelvegbru over Vikselva etableres som en del av den forberedende entreprisen. tablering av rundkjøring på fv. 222 og kanalisering av anleggstrafikk i ny stasjonsveg er også tiltak som vil være positivt for trafikksikkerhet i anleggsperioden. Det skal etableres rutiner for massetransporten gjennom området. Hensynet til HMS i byggefasen ivaretas under bygging av ny bru over Tangenvika med hensyn på ferdsel på Mjøsa. 4.9.3 Forurensning Målsettinger med hensyn til forurensning er forankret i miljøoppfølgingsplanen. Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet eller ha negative konsekvenser for helse (jf. forurensningsforskriften). Det stilles krav til tekniske løsninger og rutiner for anleggsvirksomheten. Det er kjent at det er forurensede masser ved det gamle metallstøperiet ved nye Tangen stasjon. Det kan være nødvendig å ta i bruk arealene ved det gamle svillelageret ved spa hvor det er potensial for

idsvoll Hamar spa Sørli 66 av 98 UH-30-A-55303 forurenset grunn. Områdene må kartlegges og plan for håndtering av forurensede masser vil bli utarbeidet. 4.10 Avbøtende tiltak andskapsbilde andskapsmessige inngrep bør tilpasses omgivelsene i størst mulig grad. På spa og i området ved ny Tangen stasjon har jernbanen nærføring til omgivelser med stor bruksintensitet, og det vil være viktig å prioritere kvalitet i utformingen slik at nærvirkningen av samferdselsanlegget blir så positiv som mulig. Friluftsliv og nærmiljø Båtplassene på spa, som vil bli berørt av anleggsarbeidet, skal ved behov erstattes midlertidig i anleggsperioden på en egnet lokalitet i nærområdet, eventuelt håndteres som en ulempe som erstattes økonomisk. Sikkerhet for småbåttrafikken på Mjøsa må ivaretas ved utbygging av jernbanebrua. Båteiere må informeres om eventuelle restriksjoner, sikkerhetstiltak ol. i anleggsperioden. Ved tilbakeføring av fylling i Mjøsa ved landkaret på Tangenhalvøya skal terrenget gis en naturlig utforming slik at det fremstår som et attraktivt naturområde for rekreasjon og friluftsliv. Det bør legges til rette for revegetering av fyllinga slik at den fremstår som en del av det naturlige vegetasjonsbildet i strandsonen. Det bør finnes erstatningsarealer for akebakken i Viksjordet som beslaglegges av nye veger til stasjonen. Det vil bli anleggstrafikk i området, både på offentlig veg og på egne anleggsveger/driftsveger. I anleggsfasen må det vurderes trafikksikkerhetstiltak for å sikre gående og syklende spesielt ved langsgående skoleveg, i kryssingspunkter og i stasjonsområdet. Det må også vurderes tiltak for å reduserer ulemper med støy og støv ved anleggstrafikk. Naturmiljø Ved gjennomføring av tiltaket må det vektlegges at naturområder berøres i minst mulig grad, og at det spesielt tas hensyn til verdisatte naturtypelokaliteter og lokaliteter for rødlistede arter. Det gjelder lokalitet 2001 Tangenvika - Måsåbekken, 2003 Slåttsvea, 12 Øst for Furubakken, BN00097577 (138) på kartet. Den sårbare (VU) arten solblom forekommer i betydelig antall i naturbeitemark på lokaliteten BN00039842 Kjellsveen. okaliteten antas å gå tapt ved gjennomføring av tiltaket, og flest mulig av solblomforekomstene bør flyttes til en egnet lokalitet i nærheten. n mulig lokalitet er en slåttemark ved Grønsveen, ca 5 km nord for Kjellsveen hvor det i dag finnes en mindre populasjon av solblom. n art unntatt offentlighet vil kreve spesielle tiltak mht. naturinngrep i traseen mellom 106,0 km og 107,0 km. Avbøtende tiltak skal utføres før anleggsstart for IC-banen, og dette bør planlegges og gjennomføres i samråd med fagpersoner. Anleggsområdene bør om mulig restaureres og tilbakeføres til opprinnelig tilstand i størst mulig grad så snart som mulig etter inngrepet.

idsvoll Hamar spa Sørli 67 av 98 UH-30-A-55303 Avrenning og utslipp kan være skadelige for plante- og dyrelivet, f.eks. ved nedslamming av leveområder for virvelløse dyr eller gyteområder for fisk og det skal sikres at minst mulig utslipp til vassdraget. Det gjelder også partikkeltilførsel ved f.eks. at midlertidige anleggsveger må passere bekker og elver eller at rigg- og masselagerområder plasseres nær bekker. Kulturmiljø n god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser for kulturmiljø. Det må fortrinnsvis søkes å justere avgrensingen av tiltaksområdet for å unngå direkte konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Blir tiltak justert slik at det blir en god avgrensing mot kulturminnelokalitetene vil negative konsekvenser bli betydelig redusert. Tiltak medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminnelokaliteter i planområdet som ikke lar seg gjøre å sikre gjennom bruk av hensynssoner. Det søkes dispensasjon fra kulturminneloven, jf. 8, 4. ledd, for berørte lokaliteter. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Ved fjerning av automatisk fredete kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom utgraving, være et viktig avbøtende tiltak. Automatisk fredete kulturminner med sikringssoner og buffersone som ligger nærme tiltaksområdet skal sikres med midlertidige gjerder i anleggsfasen, for å unngå at kulturminner blir skadet. Bygninger som må rives, og som har status som nyere tids kulturminner, må enten flyttes til en annen egnet tomt eller at det utføres en kulturminnedokumentasjon før riving. Dette må vurderes nærmere r før riving av bolighus på Frydenlund (tidl. husmannsplass, SFRAK id 04174983) og møllen ved Viksfossen. Slike vurderinger må gjøres i samråd med kulturminneforvaltningen i Hedmark fylkeskommune. Pilegrimsleden må ikke benyttes som anleggsveg. Naturressurser Adkomst for skogsdrift bør sikres etter at tiltaket er ferdigstilt på begge sider av jernbanelinja Avbøtende tiltak for jordbruket vil evt. være oppfylling av lavereliggende områder/forsenkninger for å bedre avlingspotensialet på området. Det er ikke overskudd av steinmasser i prosjektet, og regnskapet for løsmasser er ikke klart ei heller logistikk rundt hvor løsmasser skal brukes eller fraktes. Hvis det blir aktuelt å fylle opp enkelte områder med løsmasser for å bedre avling på området, må det vurderes om eksisterende matjord på området skal tas av og legges på igjen etter oppfylling. Når det gjelder evt påvirkning av private drikkevannsbrønner, vil disse registreres før utbyggingen starter for så å erstattes hvis kvalitet eller kapasitet i brønnene påvirkes. Det foreslås ikke avbøtende tiltak for grunnvannsressursen i kryssområdet rv. 222 og jernbanelinja.

idsvoll Hamar spa Sørli 68 av 98 UH-30-A-55303 4.11 Samfunnssikkerhet Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, jf. krav i pbl 4-3. n bredt sammensatt gruppe har identifisert mulige farer og uønskete hendelser som deretter er karakterisert mht. sannsynlighet for og konsekvensen av at hendelsen inntreffer. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter strekningen spa - Sørli. Analysen er eget vedlegg til planen. Konklusjonene er gjengitt under. 4.11.1 Risikonivå i anleggsfasen Basert på risikovurderingene for anleggsfasen er det identifisert risiko for løsmasseskred i fyllinger, løsmasseskred ved abbelva på grunn av store vannmengder og områdestabilitet/løsmasseskred ved jernbanefyllinga ved Brenntjern. I videre prosjekteringsarbeid må det være fokus på vannhåndtering og kartlegging av grunnforhold for å redusere risiko for utglidning/løsmasseskred. llers er det identifisert risiko for flere sårbare områder; sårbar flora ved Brenntjern, sårbar flora ved Kjellsvea, sårbar fauna i Måsåbekken og friluftsområdene ved Fururabben med tilgrensede jorder. I videre prosjekteringsarbeid må det fokuseres på å minimere inngrepet i naturtypelokaliteten ved Brenntjern, samt å sikre vannføringen og viktig kantvegetasjon i Måsåbekken. For Kjellsvea er det viktig å sikre at tilgjengeligheten til beiteområdet blir opprettholdt. For Fururabben må det søkes etter løsninger som sikrer god sammenheng i naturlige ferdselslinjer. Andre aktuelle hendelser som er identifisert for anleggsfasen er listet opp under. Det vises til vedlagte ROS-analyse for nærmere vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak knyttet til disse hendelsene. Stopp i bil- og togtrafikk gjennom abbdalen som konsekvens av anleggsarbeidet. Driftsforstyrrelser for tømmerterminalen på Sørli Håndtering av forurensede masser ved Tangen metallstøperi og ved svillelager på spa Uønskede hendelser med høyspent og kabler for lavspent og tele Konflikt med hovedføring for vann- og avløp til Tangen ved omlegging av fv. 222 Konflikt med private borebrønner Uønskede hendelser mellom anleggstrafikk og myke trafikanter 4.11.2 Risikonivå i driftsfasen De uønskede hendelsene som er identifisert med betydelig risiko er flom i abbelva og tilgjengelighet for redningstjenesten. For å reduserer risiko for hendelser knyttet til flom skal konstruksjoner og stikkrenner dimensjoneres for å håndtere nedbør med 200 års gjentaksintervall 200-årsflom med en sikkerhetsmargin. For å redusere risiko for oppsamling av miljøgifter ved utslipp i Tangenvika må avrenning og forurenset utslipp fra bru og jernbane utredes. Andre aktuelle hendelser som er identifisert for anleggsfasen er listet opp under. Det vises til vedlagte ROS-analyse for nærmere vurdering av risiko og risikoreduserende tiltak knyttet til disse hendelsene.

idsvoll Hamar spa Sørli 69 av 98 UH-30-A-55303 Jernbanen vil få en barriereeffekt for gående, syklende og vilt Adkomst for brann- og redningsetaten ved bru over Tangenvika, ved plattformen på Tangen stasjon og sporet for øvrig. Hendelser knyttet til håndtering av farlig gods Økt støybelastning ved boliger og fritidsboliger Risiko for viltpåkjørsler Fare for skogbrann som følge av gnist fra tog Fallulykker ved høye skjæringer Utslipp i Tangenvika 4.12 Vurdering etter naturmangfoldloven De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: 8 om kunnskapsgrunnlaget Det er tidligere foretatt flere kartlegginger av naturforhold på strekningen, bl.a. i forbindelse med første generasjons naturtypekartlegging som ble publisert i 2004 (Borch og Skar 2004), basert på bl.a. kartleggingene av naturtyper i skog i Stange allmenning (Heggland 2002) og kartlegging av setervoller i samme område (arsen 2001). tter denne tid har det pågått kartlegging i forbindelse med utredninger av denne jernbanetraseen og veg (Solvang 2007, med supplerende registreringer av Wold 2012). I tillegg er det foretatt supplerende feltregistreringer i forbindelse med denne rapporten. Informasjon fra artskart (www.artsdatabanken.no), Naturbase (www.naturbase.no) og andre relevante databaser er benyttet. Tiltak mht. hjortevilt er vurdert av undsbakken (2015). Det foreligger derfor nå god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. 9 om føre-var-prinsippet Siden kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt, er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet vurdert som godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning Større deler av den aktuelle traseen går gjennom områder med dyrket mark eller skog preget av bestandsskogbruk, og planområdet kan sies allerede å være mer eller mindre kulturpåvirket. Tiltaket medfører en økt tilleggsbelastning, spesielt i form av direkte arealbeslag i naturtypelokaliteter men også i kulturskog og smålokaliteter/restbiotoper i kulturlandskapet. Traseen vil utgjøre en barriere for vilt (jf. undsbakken 2015), og vil også i større eller mindre grad utgjøre en barriere for mindre virveldyr og virvelløse dyr. Tiltak som viltpassasjer for hjortevilt vil også til en viss grad kunne gi en avbøtende effekt for mindre dyr mht. barrierevirkningen. IC-utbyggingen innebærer ellers fyllinger, masselager, anleggsveger osv. som vil kunne gi tilsvarende arealbeslag. Tiltakshaver bør reetablere vegetasjonsdekket i den grad det er mulig i områder med midlertidige inngrep hvor det tidligere har vært mer eller mindre naturlig vegetasjonsdekke. (jf. Natur-mangfoldlovens 4 og 5 om forvaltningsmål for relevante arter og naturtyper). Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det vil si at eventuelle avbøtende tiltak som nevnt ovenfor dekkes av tiltakshaver. Tiltakshaver skal etter 11 begrense skader på naturmangfoldet.

idsvoll Hamar spa Sørli 70 av 98 UH-30-A-55303 Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn, spesielt nær våtmarker/myr og ved kryssing av viker og bekker, for å unngå skadelig avrenning og partikkeltilførsel til vassdrag. Anleggsveger, masselagerer osv. bør fortrinnsvis legges i områder uten spesielle verdier mht. naturmiljø. Ved konstruksjon av bruer, kulverter osv. bør det tas hensyn til at de er egnet som viltunderganger.

idsvoll Hamar spa Sørli 71 av 98 UH-30-A-55303 Vedlegg Vedlegg til dette dokumentet 1. Temakart naturmiljø 2. Temakart kulturminner og kulturmiljø 3. Temakart naturressurser 4. Beregnede støyverdier for boliger 5. Oppsummering etter varsel om oppstart 6. Planbestemmelser datert 7. 9 plankart i A4 format (original målestokk 1:2000 i A1 format) gne vedlegg Miljøoppfølgingsplan (MOP), Kleverud Sørli ROS-analyse for reguleringsplanen, Kleverud Sørli Støy og vibrasjoner Kleverud-Sørli Formingsveileder Gardermobanen Dovrebanen Venjar angset/kleverud Sørli. K-tegninger Konstruksjoner Kleverud - Sørli. O-tegninger andskap og beplantning Kleverud - Sørli. X-tegninger - støy Registreringsrapport kulturminner Kleverud - Sørli. Hedmark fylkeskommune 2016 Hydraulikkanalyse, Vorma og Tangen bru Vilttiltak spa Sørli Geoteknisk fagrapport Kleverud Sørli Geologisk fagrapport Hestnestunnelen Naturmiljø Kleverud Sørli Forurenset grunn på strekningene Venjar angset og Kleverud Sørli

Verdikart naturmiljø VDGG

VDGG

VDGG

Verdikart kulturminner og kulturmiljø VDGG

VDGG

VDGG

Temakart jord- og skogressurser VDGG

VDGG

VDGG

VDGG Fjellbrønner og grunnvannspotensial. Private fjellbrønner (blå sirkel) og grunnvannspotensiale i planområdet (mørk blå fargepåvist betydelig grunnvannsressurs, lys blå fargebegrenset grunnvannspotensiale). Påvist betydelig grunnvannsressurs sammenfaller med løsmasser av breelvmateriale som er lokalisert i kryssområdet rv 222-ny jernbane. Kilde: geo.ngu.no