Ny ungdomsskole i Kongsvinger

RAPPORT Ny ungdomsskole i Kongsvinger OPPDRAGSGIVER HLM arkitektur AS EMNE Premissrapport akustikk. Forprosjekt. DATO / REVISJON: 25. februar 2016 / 02 DOKUMENTKODE: 615995 RIA RAP 01

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 2 av 48

RAPPORT OPPDRAG Ny ungdomsskole i Kongsvinger DOKUMENTKODE 615995 RIA RAP 01 EMNE Premissrapport akustikk. Forprosjekt. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kongsvinger kommune OPPDRAGSLEDER Tom Arne Olsen KONTAKTPERSON Hilde Nygaard UTARBEIDET AV Ingrid Holst KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk GNR./BNR./SNR. X / X / X / Kongsvinger SAMMENDRAG Det planlegges ny ungdomsskole på Tråstad, i Kongsvinger kommune. Skolen skal prosjekteres og utføres i henhold til Teknisk forskrift til Plan og Bygningsloven av 2010 (TEK10). Rapporten sammenfatter krav og prinsipper som gjelder med hensyn på lydforhold. Grenseverdier fra NS 8175 for klasse C er lagt til grunn. Andre aktører med prosjekterings og kontrollansvar i prosjektet har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Krav til lydisolasjon for en del rom er anbefalt av Multiconsult, basert på forelagt informasjon om bruk av rommene. Dette er anmerket i Tabell 5 i Vedlegg A, angitt med blå tekst. Ønskete lydkrav må avklares med brukerne. For noen rom må lydkravet til vegg/dør mot naborom settes i forhold til faktisk støy i rommet/sjakten, og for å kunne vurdere nødvendig krav til luftlydisolasjon for vegg/dør må det derfor fremskaffes informasjon om: støy i sjakter; lyddata på frekvensnivå fra RIV. spesielle lydkilder eller aktiviteter man vet vil kunne forårsake relativt høye lydnivåer; dette krever informasjon fra brukerne. 02 25.02.2016 Oppdatert underlag for ARK og øvrige RI Ingrid Holst Hilde Løvik Ingrid Holst 01 29.01.2016 Underlag for ARK og øvrige RI Ingrid Holst Hilde Løvik Ingrid Holst 00 16.12.2015 Vurdering av lyd i forhold til trekonstruksjoner internt i bygget Ingrid Holst REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 NO 910 253 158 MVA

Premissrapport akustikk. Forprosjekt. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og omfang... 6 2 Bakgrunnsmateriale, underlag og regelverk... 6 3 Forutsetninger... 6 3.1 Kunst og Håndverk... 6 4 Lydkrav... 7 4.1 Generelt... 7 5 Utendørs lydkilder 13 9 (ARK, RIB, RIV, RIE)... 7 5.1 Støy til bygget fra utendørs støykilder veg og togtrafikk, samt fra industri... 7 5.2 Støy fra skolens tekniske installasjoner, utendørs, til skolen og til naboer... 8 5.2.1 Beregninger for verifisering av valgt utstyr... 8 6 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE)... 8 6.1 Krav til luftlydisolasjon horisontalt, markert på arkitektens plantegninger... 8 6.1.1 Alternativ uten idrettshall... 8 6.1.2 Opsjon 1. Liten idrettshall.... 8 6.1.3 Opsjon 2. Stor idrettshall.... 8 6.2 Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet... 8 6.3 Fasader. Innendørs lydnivå.... 9 6.4 Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon.... 9 6.5 Innvendige skillevegger... 9 6.5.1 Kravsetting, i forhold til romfunksjon/ bruk og i forhold til støyende lydkilder... 9 6.5.2 Alternativ veggskjørt... 11 6.6 Vegger rundt vaskesentral og varmesentral i plan 01, og dekket over... 11 6.6.1 Vibrerende maskiner og utstyr... 11 6.7 Vegger rundt ventilasjonsrommet, og bærende dekke i rommet... 11 6.7.1 Vegger... 11 6.7.2 Dekket i ventilasjonsrommet... 11 6.8 Foldevegger... 12 6.9 Dører... 12 6.9.1 Generelt... 12 6.9.2 Terskler... 12 6.10 Sjakter for tekniske føringer... 12 6.11 Vegger rundt tekniske skap... 12 6.12 Etasjeskillere. Vertikal og horisontal lydisolasjon.... 12 6.12.1 Trinnlyd... 13 6.12.2 Luftlyd... 13 6.13 Gulv på grunn, strukturlyd... 13 6.13.1 Vibrerende maskiner/utstyr... 13 6.13.2 Gulv, slipt betong... 14 7 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE)... 14 7.1 Lydabsorbenter... 15 7.2 Akustisk regulering av rom... 16 7.2.1 Kultursal med skyvbart amfi (150 personer)... 16 7.2.2 Auditorium... 17 7.2.3 Klasserom... 17 7.2.4 Møterom, grupperom, elev og lærerarbeidsplasser, mindre undervisningsrom, og personalrom... 17 7.2.5 Kantine og Storstue... 18 7.2.6 Kontorer... 18 7.2.7 Musikk... 19 7.2.8 Kjøkkenområdet... 19 7.2.9 Korridorer og fellesareal... 20 7.2.10 Trapperom... 20 7.2.11 Garderober og toaletter... 20 7.2.12 Alternativ uten idrettshall. Aktivitetsrom.... 20 7.3 Opsjon 1 Liten hall... 20 7.3.1 Aktivitetsrom sosialt rom... 20 7.3.2 Idrettshall... 20 7.4 Opsjon 2 Stor hall... 20 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 4 av 48

Premissrapport akustikk. Forprosjekt. INNHOLDSFORTEGNELSE 7.4.1 Aktivitetsrom sosiale rom, A = 241 m 2 og 158 m 2... 20 7.4.2 Idrettshall... 21 8 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK 10 13 9 (RIV, RIE, ARK, IARK)... 21 8.1 Prinsipper VVS teknisk utstyr og føringer... 21 8.1.1 Bygningstekniske installasjoner... 21 8.1.2 8.1.3 Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg... 21 Vibrasjonsisolering av aggregater, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler... 21 8.1.4 Rør og kanaler... 21 8.1.5 Gjennomføringer av kanaler og rør... 21 8.1.6 Støy fra vann og avløpsrør... 22 8.1.7 Ventilasjon ved dører... 22 8.2 Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer... 22 8.2.1 Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon... 22 8.2.2 El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db... 22 8.2.3 El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w =38 48 db... 23 8.2.4 Føring av elektriske kabler til rom med vegger og gulv med lydisolasjonskrav R w 55 db... 23 8.2.5 Heis... 24 9 Lyd og taleoverføringsutstyr TEK 10 13 10 (Tiltakshaver/brukere, RIE, ARK)... 24 10 Prinsipper vibrasjonsforhold 13 11 (RIV, RIE, RIB, ARK)... 24 10.1 Generelt... 24 10.2 Etasjeskillere... 24 10.2.1 Massive treelementer... 24 10.2.2 Betong... 25 10.3 Teknisk utstyr, maskiner mv.... 25 10.4 Strukturlyd... 25 10.5 Interne kilder for strukturlyd... 25 10.5.1 Vibrasjonsisolering av aggregater, kjølemaskiner, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler... 25 10.5.2 Rør og kanaler... 26 10.5.3 Vann og avløpsrør... 26 10.5.4 Heis... 26 10.5.5 Sanitærutstyr... 27 11 Grenser for bygge og anleggsstøy... 27 12 Byggherreforskriften. HMS risikovurdering støy.... 27 13 Referanser... 27 14 Vedlegg A I... 27 Vedlegg A. Lydkrav. TEK10 Lyd og vibrasjoner. Vedlegg B. T 1442. Anbefalte grenser for bygge og anleggsstøy. Vedlegg C. Akustiske definisjoner. Vedlegg D. Oppbygging av lette skillekonstruksjoner med forventet luftlydisolasjon, R w. Vedlegg E. Oppbygging av etasjeskiller med forventet lydisolasjon, R w og L n,w. Vedlegg F. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Alternativ uten ny idrettshall. Vedlegg G. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 1 Liten idrettshall. Vedlegg H. Krav til luftlydisolasjon horisontalt. Opsjon 2 Stor idrettshall. Vedlegg I. Prinsipp lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom og utendørs (også naboer) fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 5 av 48

Formål og omfang 1 Formål og omfang Multiconsult AS er engasjert som akustisk rådgiver, RIA, av HLM arkitektur AS for prosjektering av ny ungdomsskole på Tråstad, i Kongsvinger kommune. Arkitekt og ansvarlig søker er hlm arkitektur as. Multiconsult har ansvar for PRO, lydteknisk prosjektering, i henhold til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven, 2010 (TEK10) 13 6 til 13 9 og 13 11. Med ansvar PRO følger ansvar for å prosjektere ytelser og tekniske løsninger som tilfredsstiller krav i TEK10. Rapporten inneholder oversikt over lydtekniske krav for prosjektet, samt forslag til/prinsipper for tekniske løsninger som tilfredsstiller gjeldende krav for prosjektet. Andre tekniske løsninger kan velges, men det må da dokumenteres at disse gir samme ytelse mht. akustikk. Andre aktører med prosjekterings og kontrollansvar i prosjektet, samt utførende i prosjektet, har ansvar for at lydtekniske føringer og tekniske løsninger innarbeides i deres materiale. Akustiske begrep er definert i Vedlegg C. 2 Bakgrunnsmateriale, underlag og regelverk Underlag for angivelse av de akustiske premissene er: - Plan og bygningsloven av 2010 med teknisk forskrift (TEK10), ref. (1). - Veiledning om tekniske krav til byggverk, ref. (2). - Norsk Standard NS 8175 som angir grenseverdier for lydforhold i bygninger, ref. (3). - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442, ref. (5). - Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, ref. (6). - Rom og funksjonsprogram, ref. (7). - Kravspesifikasjon, ref. (8). - Plantegninger fra arkitekt, pr. 22.02.2016. 3 Forutsetninger Bygget skal være på 3 etasjer. Tekniske rom plasseres i 1. og i 2. etasje. Bærende konstruksjoner skal være i tre; søyler og dragere i tre, og massive tredekker. Innvendige vegger antas utført i massivtre og/eller som gipsvegger med stendere i tre. 3.1 Kunst og Håndverk I henhold til (7) skal det Innenfor kunst og håndverk "arbeides med og undervises i ulike teknikker og materialer som tre, metall, leire, tekstiler, tegning og maling. I tillegg skal elevene arbeide med digitale verktøy innen animasjon, bildebehandling og film. Verksted for tre og metall skal ha plass til inntil 25 arbeidsplasser. Maskinrommet har plass til maskiner som for eksempel båndsag, sirkelsag, og dreiebenk. Det er normalt sett bare læreren som bruker dette rommet, i tillegg til eventuelle brukere på kveldstid. Verksted for arbeid med leire og maling skal dimensjoneres for inntil 20 elevarbeidsplasser. I rommet skal det være plass til en liten dreieskive, arbeidsbenker, og nødvendig lagerplass for tørking av elevarbeid". 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 6 av 48

Lydkrav Basert på (7) forutsettes det at de mest støyende aktivitetene innenfor kunst og håndverk vil pågå i verksted for tre og metall, og i maskinrommet. Disse rommene vurderes således som "formingsrom" i henhold til (3), og vil kreve sluse med to dører ut mot fellesgang/korridor. Basert på beskrivelsen i (7) forventes det ikke spesielt støyende aktiviteter i de øvrige rommene innenfor kunst og håndverk. Disse rommene vil bli betraktet som "undervisningsrom" i henhold til (3). 4 Lydkrav 4.1 Generelt Krav til lyd og vibrasjoner iht. TEK10 er gitt i tabells form i Vedlegg A. Luftlydisolasjonskrav horisontalt er også anmerket på arkitekttegninger i Vedlegg F. Multiconsult har anbefalt lydkrav for typiske rom som ikke er spesifisert i NS 8175, f.eks. kopirom, toaletter og garderober. Se også avsnitt 6.5.1. De anbefalte lydkravene er angitt på tegningene i Vedlegg F. Anbefalte grenser for bygge og anleggsstøy er gitt i Vedlegg B. 5 Utendørs lydkilder 13 9 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.1 Støy til bygget fra utendørs støykilder veg og togtrafikk, samt fra industri I henhold til informasjon som fremkom på møte med oppdragsgiver 1.9.2015 har ikke skolen nærliggende, utendørs støykilder. Avstanden fra den nærmest støykilden, jernbane, til skolens utendørs område er ca. 320 m, se illustrasjon i Figur 1. Figur 1. Lokalisering av utendørs støykilder. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 7 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 5.2 Støy fra skolens tekniske installasjoner, utendørs, til skolen og til naboer Kravene til maksimalt lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner er gitt i Tabell 10 i Vedlegg A, og gjelder: - utenfor skolens vinduer og på skolens utendørs oppholdsområder - utenfor vinduer for omkringliggende boliger og på omkringliggende boligers oppholdsområder - utenfor vinduer for kontorer i omkringliggende arbeidsbygninger Bygningstekniske installasjoner med utvendige enheter, som luftinntak, avkast, utvendige kjøleenheter osv. må dimensjoneres med tilfredsstillende demping i dominerende frekvensbånd, i dimensjonerende driftsperiode(r), for å kunne tilfredsstille kravene. 5.2.1 Beregninger for verifisering av valgt utstyr Beregninger av støy fra tekniske installasjoner framfor skolens og naboers fasader, og på naboers uteplass, for å verifisere at kravene vil bli tilfredsstilt med valgt utstyr, bør utføres når informasjon om lydeffekt på frekvensnivå for de forskjellige enhetene, driftsperiode(r) osv., foreligger. 6 Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Grenseverdier for luftlydisolasjon for de forskjellige brukerområdene er gitt i Vedlegg A, Tabell 5. Bruker og byggherre må ta stilling til foreslåtte lydkrav og uavklarte lydkrav grunnet manglende informasjon om bruk av rom angitt i Tabell 4. Krav til luftlydisolasjon mellom rom gjelder både horisontalt og vertikalt. 6.1 Krav til luftlydisolasjon horisontalt, markert på arkitektens plantegninger 6.1.1 Alternativ uten idrettshall Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg F. 6.1.2 Opsjon 1. Liten idrettshall. Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg G. 6.1.3 Opsjon 2. Stor idrettshall. Krav til luftlydisolasjon horisontalt er markert på arkitektens plantegninger i Vedlegg H. 6.2 Forhold som gir føringer på lydisolasjonen for vegger når de er ferdig bygget på stedet Figur 2 under viser typiske forhold som påvirker en vegg sin målte luftlydisolasjon når den er ferdig bygget på stedet. Se også påvirkninger på skillekonstruksjonens R w, fra tekniske installasjoner (RIV og RIE) lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg G. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 8 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) a. Lyd gjennom skillevegg mellom rom b. Flanketransmisjon gjennom korridorvegg til naborom c. Flanketransmisjon via gjennomgående himling, spesielt nedfôret himling, der det ikke er veggskjørt d. Lyd gjennom ventilasjonskanaler e. Lyd gjennom utettheter i yttervegg og skillevegg mellom rom f. Lyd gjennom elektrokanal mellom rom g. Flanketransmisjon gjennom dekke, eventuelt oppfôret gulv h. Flanketransmisjon gjennom fasader Figur 2. Lydoverføringsveier mellom rom. Kilde: SINTEF Byggforsk. 6.3 Fasader. Innendørs lydnivå. Støy utenfor fasader, fra utendørs lydkilder, vil ikke være dimensjonerende for fasadene i forhold til tilfredsstillende innendørs lydnivå, kfr. avsnitt 5.1. Støy utenfor fasader, fra tekniske installasjoner, vil ikke være dimensjonerende for fasadene, forutsatt at nødvendige, støyskjermende og dempende tiltak blir utført, kfr. avsnitt 5.2. 6.4 Flankerende fasader. Horisontal og vertikal luftlydisolasjon. Luftlydisolasjon vertikalt og horisontalt mellom rom/arealer mot fasader, der det er lette fasader (typisk bindingsverk), avhenger av utførelse. Det må f.eks. være tilfredsstillende tetting i knutepunktene, og innvendige plater (f.eks. gips) i yttervegg må brytes mot vegger som har luftlydisolasjonskrav, R W, høyere enn 39 db. Vurdering av knutepunkt kan gjøres når informasjon om materialbruk i fasader foreligger. 6.5 Innvendige skillevegger 6.5.1 Kravsetting, i forhold til romfunksjon/ bruk og i forhold til støyende lydkilder Krav til luftlydisolasjon mellom to rom relaterer seg til romfunksjon/rombruk. Tabell 1 under viser hvilken forvent ning man kan ha til overhøring i forhold til skilleveggers lydisolasjon, R w. Lydkrav til rom som er spesifisert i NS 8175 er på tegningene i Vedlegg F satt i forhold til minimumskravet (klasse C). For rom/brukerområder som ikke er spesifisert i NS 8175 er det gitt anbefalinger i tabellene i Vedlegg A, vist med blå tekst. Brukerne kan ta utgangspunkt i Tabell 1 for å vurdere nødvendig lydisolasjon for rom. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 9 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) Tabell 1: Forventet overhøring i forhold til skilleveggers lydisolasjon R w (relatert til grenseverdier i NS 8175, klasse C) Luftlydisolasjon Forventet overhøring Eksempler på vegger (inkl. evt. dør) som har krav til luftlydisolasjon med minimum tilsvarende R w, iht. TEK10 (NS 8175, klasse C). R w = 24 db Samtaler med normale stemmeleier mellom to personer kan overhøres. En viss grad av intimitet oppnås. R w = 34 db Samtaler med normale stemmeleier mellom to personer kan overhøres hvis man lytter. R w = 37 db Sikrer at tale med normal stemmeleie mellom to personer ikke kan overhøres. R w = 44 db Sikrer at samtaler med normale stemmeleier mellom flere personer ikke kan overhøres. Mellom kontor og korridor Mellom rom med krav til konfidensialitet/møterom, og korridor Mellom kontorer. Mellom møterom. R w = 48 db Tale og høyrøstet tale kan ikke overhøres. Mellom vanlige undervisningsrom for tale og rom med krav til konfidensialitet. R w = 55 db Kun eventuell bass kan høres fra høy musikk i naborommet R w = 60 db Kun eventuell bass kan høres svakt fra høy musikk i naborommet R w = 70 db Forutsatt at skilleflatenes luftisolasjon er tilstrekkelig høy i bassområdet vil bass ikke kunne høres fra høy musikk i naborommet Mellom boenheter i boliger Mellom musikkøverom Mellom bandrom og annet undervisningsrom Tabell 14 i Vedlegg D viser forventet luftlydisolasjon for skillevegger (stålstendere) og massive trevegger, uten dørforbindelse, forutsatt at flankerende konstruksjoner (gulv, vegger, himling og tak) lydmessig er gode nok. Forventet lydreduksjonstall for veggene forutsetter at vegg bygges fra etasjeskiller til etasjeskiller, eventuelt at det bygges veggskjørt (se avsnitt 6.5.2). Se avsnitt 6.12, Tabell 15 vedrørende knutepunkt vegger/etasjeskillere. For noen rom må lydkravet til vegg/dør mot naborom settes i forhold til faktisk støy i rommet/ sjakten. For å kunne vurdere nødvendig krav til luftlydisolasjon for vegg/dør må det derfor fremskaffes informasjon om: støy i sjakter; lyddata på frekvensnivå fra RIV spesielle lydkilder eller aktiviteter man vet vil kunne forårsake relativt høye lydnivåer; dette krever informasjon fra brukerne. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 10 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 6.5.2 Alternativ veggskjørt for kontor/møterom, der krav til luftlydisolasjon, R w 44 db I prinsippet må rom med krav til luftlydisolasjon til omgivende areal/rom, hvis veggene kun bygges til himling, ha veggskjørt over alle rommets omsluttende vegger. Himling må brytes mot veggskjørtet, og veggskjørtet må ha tilsvarende luftlydisolasjon som veggen under. Se prinsipp i Figur 3. Figur 3. Lokalisering av veggskjørt, og prinsipp for montering av veggskjørt. Oppbygging av veggskjørt avhenger av veggens lydkrav. 6.6 Vegger rundt vaskesentral og varmesentral i plan 01, og dekket over Vurdering av nødvendig lydisolasjon for omgivende vegger og overliggende etasjeskiller kan gjøres når dekkende underlag, f.eks. lydeffekt på frekvensnivå fra støykildene i rommene, foreligger. 6.6.1 Vibrerende maskiner og utstyr Vurdering av evt. splitting av gulv på grunn, vibrasjonsdempende tiltak osv. kan gjøres når dekkende informasjon om vibrerende støykilder i rommene foreligger. Se avsnitt 6.13. 6.7 Vegger rundt ventilasjonsrommet, og bærende dekke i rommet Ventilasjonsrommet er lokalisert i 2. etasje, ved siden av Kultursalen. 6.7.1 Vegger Vurdering av nødvendig lydisolasjon for veggene som omslutter ventilasjonsrommet kan gjøres når dekkende underlag foreligger, f.eks. lydeffekt på frekvensnivå fra støykildene i rommet. Det er krav til støy fra tekniske installasjoner i omkringliggende rom som er dimensjonerende for nødvendig lydisolasjon for de omsluttende veggene. Det mest støysensitive naborommet er Kultursalen, der kravet til maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner L pafmax 25 db. Hvis en støykilde i ventilasjonsrommet gir mye støy i lavfrekvensområdet vil det sannsynligvis være behov for at skilleveggen mot Kultursalen bygges i et tungt materiale, som f.eks. betong, for å kunne oppnå lav nok lyd fra tekniske installasjoner i Kultursalen. 6.7.2 Dekket i ventilasjonsrommet Det er vesentlig at teknisk utstyr i ventilasjonsrommet ikke setter gulv eller omsluttende vegger i svingninger, og dermed forårsaker strukturlyd til naborom, fra omliggende flater. Det bør således brukes et dekke i betong i ventilasjonsrommet. Vurdering kan gjøres når underlag, f.eks. dimensjon, intern vibrasjonsdempning osv. foreligger for teknisk utstyr i ventilasjonsrommet. For nødvendig vibrasjonsisolering av teknisk utstyr, se avsnitt 8.1.3 og avsnitt 10.5. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 11 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 6.8 Foldevegger Erfaringsmessig vil i praksis høyst R w = 41 43 db kunne oppnås. Dette, på grunn av flankerende forhold på stedet og byggetoleranser, som oftest fører til at det ikke oppnås tilfredsstillende tetting mellom elementene i foldeveggen, og/eller mellom foldevegg og gulv. 6.9 Dører 6.9.1 Generelt Lydkrav til dører er angitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Kravene til dører er også anmerket på lydtegningene i Vedlegg F. En dør med lydkrav skal være klassifisert og merket med veid, laboratoriemålt lydreduksjonstall, R W, i db. Sertifiserte lyddører skal merkes både på dørblad og på karm og skal ha en produksjonskode som gir sporbarhet. Bruk av lydklassifiserte dører forutsetter god tetting mellom dørblad og karm/terskel. Det er viktig at dørene har gode tettelister og at fuging mellom karm og vegg/gulv utføres for eksempel i henhold til (19). 6.9.2 Terskler Multiconsult forutsetter at alle dører med lydkrav skal ha slagdør med terskel slik at lydkravene kan overholdes. I utgangspunktet må det brukes dører med terskel der det er gitt lydkrav til skillekonstruksjon. Kravet om universell utforming legger føringer på valg av dører/terskler. 6.10 Sjakter for tekniske føringer Forutsatt tetting av teknisk sjakt mellom teknisk rom og sjakt slik at lydnivå i teknisk sjakt ikke overskrider 60 dba, kan sjaktvegger bygges opp med 2 x 13 mm gips og minst 50 mm mineralull i hulrom på sjaktside. Isolasjon må ligge løst uten trykk mot veggene i sjakten. Verifisering av lydnivå i sjakter kan gjøres når dekkende underlag foreligger. 6.11 Vegger rundt tekniske skap Alle typer fordelingsskap og andre skap i vegger med krav til luftlydisolasjon R w > 37 db må bygges inn. Dette kan gjøres ved at det lages en nisje som er kledd med gips på alle sider (bakkant, sideflater, topp og bunn). Alle tilslutninger i nisjen må fuges. I nisjen kan deretter skap settes inn. Alle rør og ledninger som kommer opp i skapet må fuges med elastisk fugemasse. Det er viktig at skapet ikke er i kontakt med bakenforliggende platekledning, dvs. ingen kobling tvers gjennom veggen. 6.12 Etasjeskillere. Vertikal og horisontal lydisolasjon. Se avsnitt 6.7.2 vedrørende dekket som bærer ventilasjonsrommet. Det er generelt planlagt bærende etasjeskillere i massivtre med tykkelse 240 mm i bygget. Laboratoriemålte verdier, ref. (9), er R w ca. 42 46 db, og laboratoriemålt trinnlydnivå L n,w ca. 83 77 db. Feltmålte verdier vil typisk ha min. ca. 5 db dårligere lydisolasjonsverdier på grunn av flankerende forhold. For å oppnå feltmålt lydisolasjon iht. kravene (Tabell 5 og Tabell 6 i Vedlegg A) må det derfor brukes tilleggskonstruksjoner på over og undersiden av massivtre elementene. Videre må knutepunkter etasjeskillere/vegg utformes slik at nødvendig lydisolasjon kan ivaretas. Lydabsorbenter i himling, for akustisk regulering i underliggende rom, må monteres under massivtre element, eller nedenfor evt. tilleggskonstruksjon på undersiden. Det må påregnes akustisk himling i alle rom der skolens ansatte og elever kan oppholde seg. Se avsnitt 10.2.1 vedrørende vibrasjonsforhold for massive tredekker. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 12 av 48

Prinsipper for lydisolasjon 13 7 (ARK, RIB, RIV, RIE) 6.12.1 Trinnlyd Horisontalt Kravet til trinnlydisolasjon horisontalt i plan 2 og plan 3 varierer mellom L n,w = 48 63 db. Lett flytende gulv må bygges separat innenfor hvert enkelt rom der det er trinnlydkrav. Rom med trinnlydkrav L n,w = 48 db bygges som rom i rom. Vertikalt Kravet til trinnlydisolasjon vertikalt, fra plan 2 til plan 1, og fra plan 3 til plan 2, varierer mellom L n,w = 58 63 db. Trinnlydisolasjon vertikalt kan i teorien løses med tiltak på undersiden av massivtre, f.eks. ved bruk av gipsplater montert i separat himlingsbjelke, men må i praksis løses med tilleggskonstruksjon på oversiden, grunnet horisontale trinnlydkrav i plan 2 og plan 3. Der kravet til trinnlydnivå er L n,w = 58 63 db må det brukes gulv med tilstrekkelige trinnlyddempende egenskaper, f.eks. parkettgulv på tykke flytesjikt av mineralull, parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan o.l. Se eks. på oppbygging i Tabell 15. 6.12.2 Luftlyd Grenseverdier for luftlydisolasjon for de forskjellige brukerområdene er gitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Kravene til luftlydisolasjon vertikalt varierer mellom R w = 48 70 db, der det høyeste lydkravet er for øving/band og kultursal. Vertikal luftlydisolasjon opp til R w ca. 55 db vil kunne tilfredsstilles med parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan, tilsvarende oppbygging av etasjeskiller og gulv som vist i Tabell 15, Type B. Luftlydisolasjon opp til ca. R w 60 db vil kunne tilfredsstilles med parkettgulv på fjærende sjikt av elastisk polyuretan, samt ved å bruke nedforet separat strålingsminskende himling, tilsvarende oppbygging av etasjeskiller og gulv som vist i Tabell 15, Type C. Mellom rom som Øving/Band og overliggende rom, der det i Øving/Band forventes støyende aktiviteter som også gir relativt høy lavfrekvent lyd, anbefaler RIA at det brukes tyngre materiale i etasjeskiller, f.eks. min. 200 mm betong + tungt flytende gulv (50 mm mineralull + 80 100 mm påstøp, se Tabell 15, Type D. Rom som vertikalt har høyere luftlydisolasjon enn R w > 55 db er oppgitt i Tabell 5 i Vedlegg A. Tabell 15 gir prinsipp for oppbygging av etasjeskiller for lydkrav R w =48 70 db. 6.13 Gulv på grunn, strukturlyd 6.13.1 Vibrerende maskiner/utstyr Det er vesentlig å unngå at vibrerende maskiner/utstyr o.l. kan generere vibrasjoner i betonggulv, som igjen kan videreføres oppover i etasjene og gi strukturlyd i overliggende rom. Gulv på grunn i rom, der man kan risikere vibrasjoner anbefales derfor bygges opp med et elastisk sjikt i isolasjonen, 50 mm samt splitt i betongplaten langs vegger og fundament/søyler, se prinsipp i Figur 4. Prinsippet er å sikre at vibrasjoner og strukturlyd i betongsjiktet ikke skal kunne overføres, verken til betongvegger eller betongveggfundamenter. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 13 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) 2 lag støpefolie Figur 4: Gulv på grunn bygges med et elastisk sjikt mellom betong og ESP. Viktig at fuge mot betong ytter og innervegg rengjøres før innlegging av elastisk materiale i fuge. For vibrasjonsisolering av større vibrerende maskiner og utstyr må følge prinsipper i (18). Det er vesentlig å unngå at vibrerende maskiner/utstyr o.l. i 1.etasje kan generere vibrasjoner i betonggulv på grunn, som igjen kan videreføres oppover i etasjene og gi strukturlyd i overliggende rom. Verifisering må gjøres når dekkende underlag foreligger. 6.13.2 Gulv, slipt betong I henhold til forelagt informasjon skal gulvet i plan 1 være "slipt betong". For alle rom i plan 1 som har krav til trinnlydnivå fra andre rom/arealer (se Tabell 6 i Vedlegg A), må det splittes i betongpåstøp. Prinsippet for splitting er at det lages en gjennomgående fuge under gipsvegger som omgir hele rommet. Hvis noen av rommets omsluttende vegger er i betong må fugen legges mellom påstøp og betongvegg. Fugene må rengjøres skikkelig, før de fylles med stripe av mineralull eller annen elastisk fugemasse. Konstruksjonen er sårbar for feil utførelse, og det er vesentlig at betongsøl ikke kan renne ned i dempesjiktet (20 mm trinnlydplate) under utstøpingen. Derfor må det legges to sjikt med støpefolie, eller tilsvarende, mellom dempesjiktet og betongpåstøpen. 7 Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Det primære mål er å skape så gode høremessige forhold som mulig i de ulike rommene. Lydabsorbenter benyttes for å regulere etterklangstiden, redusere lydnivået og oppnå god lydfordeling for å sikre god taleoppfattbarhet. Møbler og annet inventar er også aktive elementer i forhold til å generere støy. Multiconsult anbefaler generelt å bruke myke knotter under stolbein og bord for å unngå unødvendig støygenerering når man reiser og setter seg. Akustisk regulering av rommene er "innvendig eksponert overflate" i rommene. Tykkelser, inklusive utforing, kommer i tillegg til tykkelse for lydskilleflater som gulv, vegger og tak, se beskrivelse i Tabell 15 i Vedlegg E. Krav til romakustiske forhold er gitt i Tabell 7 i Vedlegg A. Kravene innebærer at det minimum må påregnes lydabsorberende himling i de fleste rom og arealer. I enkelte rom/arealer kan det også være behov for lydabsorberende materiale på veggpartier. Klassifisering 1 av lydabsorberende 1 Se Vedlegg C Akustiske definisjoner. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 14 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) materialer er i henhold til (10). For de fleste rom er kravet til etterklangstid (sekunder, s) gitt som en funksjon av rommets høyde fra overkant gulv til underkant himling. I avsnittene under er det gjort rede for forskjellige typer lydabsorbenter og prinsipper for akustisk regulering i rom og soner. 7.1 Lydabsorbenter Eksempler på forskjellige typer lydabsorberende materialer som kan brukes i himling og på vegger, og som tilfredsstiller klasse A iht. (10), er beskrevet i Tabell 2. Tabell 2: Eksempler på typer lydabsorbenter, klasse A 1 iht. (10). Illustrasjoner fra (11). Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α 500 2000 Hz 0,9): Spaltepanel (tre eller metall): Spiler montert med åpning mellom spilene, og montert med en avstand fra bakvegg/tak, minimum 50 mm. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. Porøsabsorbenter: Mineralull, forseglet med lydduk: 20 50 mm mineralullplate, ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. - nedforet fra himling, minimum 50 mm. - utforet fra vegg, minimum 50 mm. - direkte mot tak/vegg - nedforet i systemhimling Horisontalt hengende: Spalte /spilepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor en 20 mm tykk, 100 mm nedforet, mineralullmatte forseglet med lydduk. Vertikalt montert: Spalte /spilepanel med min. åpningsgrad 50 % framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. Horisontalt hengende: Tykkelse 20 40 mm nedforet minimum 100 mm. Perforerte metallplater eller strekkmetall: Plater med perforeringsgrad 10 30 % (slisser eller runde hull). Montert med en avstand fra bakvegg/ tak, minimum 40 50 mm. Akustikkduk ferdig limt til perforert plate fra fabrikk. Mineralull i hulrommet, minimum 30 mm. - utforet fra vegg - nedforet fra himling Horisontalt hengende: Metallplater, perforert (30 35 %), framfor 20 mm tykk mineralullmatte, nedforet 100 mm. Vertikalt hengende: Metallplater, perforert (30 35 %), framfor 40 mm tykk mineralullmatte forseglet med lydduk. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 15 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Absorbenttype: Montering: Eks. på absorbent klasse A (midlere lydabsorpsjonsfaktor α 500 2000 Hz 0,9): Perforerte gips eller, trefiberplater Ved bruk av perforert gips eller trefiberplater må produsenten kunne dokumentere at perforering av plater, inkl. utforing/ nedforing tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. Absorbenter i klasse B og klasse C vil i utgangspunktet kunne ha samme oppbygging som absorbenter som tilfredsstiller klasse A, men med henholdsvis mindre utforing og/eller mindre perforering og/eller mindre åpningsgrad. Ved valg av absorbenter i klasse B må det brukes mer areal enn ved valg av klasse A absorbenter, og ved valg av absorbenter i klasse C må det brukes mer areal enn ved valg av klasse B absorbenter. 7.2 Akustisk regulering av rom 7.2.1 Kultursal med skyvbart amfi (150 personer) Brukerne må informere om typisk forventet bruk av salen, og om det evt. skal legges til rette for varierbar akustikk. Hvis salen skal kunne fungere godt både til akustisk musikk som f.eks. kammermusikk, og til møter/foredrag, vil det være nødvendig å kunne variere akustikken i salen. RIA anbefaler at brukerne bestemmer et kompromiss for ønsket etterklangstid i forhold til forventet bruk. Se Tabell 3 som viser nødvendigheten av god akustikk og tilhørende krav til etterklangstid, relatert til bruken av Kultursalen. Videre vurderinger av mengder og plasseringer av lydabsorberende og lydreflekterende materialer i Kultursalen kan gjøres når ønsket etterklangstid foreligger. Tabell 3: Ønskede etterklangstider i rom med tilhørere. Ulike aktiviteter. Kilde: (12). Aktivitet Etterklangstid Nødvendigheten av god akustikk (s) Orkesterkonsert 1,5 2,2 Meget vesentlig Kammermusikk Korkonsert Popkonsert Janitsjarorkester Rockekonsert Opera Ballett Teater Revyteater Foredrag Møter 1,2 1,6 1,7 2,5 1,2 1,4 1,0 1,2 0,8 1,1 1,3 1,7 1,3 2,0 1,0 1,2 1,0 1,4 0,8 1,2 0,6 1,0 Vesentlig Dans Sport, idrett Kino (vanlig) Utstilling Servering 1,0 1,4 1,0 1,2 0,4 1,0 0,6 1,0 0,6 1,0 Mindre vesentlig 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 16 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) 7.2.2 Auditorium I større undervisningsrom er krav til etterklangstid på T = 0,2*h sekunder. Med en midlere himlingshøyde ca. 4 m er kravet til etterklangstid T = 0,8 s. Med lydabsorbent klasse A, i ca. 70 % av himlingsarealet og på ca. 30 % av veggarealet, vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, på vegg bak i auditoriet i forhold til foredragsholder og at de monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt. Dette, for å oppnå god taleoppfattelse i rom uten elektrisk forsterket anlegg. Se Figur 5 for prinsipp for plassering av lydabsorberende og reflekterende flater i auditoriet. I tillegg anbefales det et lydreflekterende skråfelt i himling over og foran talerplass. 7.2.3 Klasserom I klasserom er kravet til etterklangstid T = 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A, i ca. 70 % av himlingsarealet og på ca. 30 % av veggarealet, vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, på vegg bak i klasserommet i forhold til lærerplass og at de monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt. Det anbefales også et lydreflekterende felt i himling over og foran talerplass, dette for å oppnå god taleoppfattelse i rom uten elektrisk forsterket anlegg. Se Figur 5 for prinsipp for plassering av lydabsorberende og reflekterende flater i undervisningsrom spesielt beregnet for formidling fra én fast posisjon. Figur 5: Akustisk regulering av undervisningsrom uten elektrisk forsterket anlegg. Kilde: (13). 7.2.4 Møterom, grupperom, elev og lærerarbeidsplasser, mindre undervisningsrom, og personalrom Himlingshøyde 2,7 3,2 m i rommene gir et krav til etterklangstid på T = 0,5 0,6 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Type himling må vurderes i forhold til hygienekrav, f.eks. for Bad/wc 8.03.01. For å unngå ubehagelig flutterekko 2 anbefaler vi at det i tillegg monteres lydabsorbenter eller lyddiffuserende materiale på én av to parallelle vegger, fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt, se prinsipp i Figur 6. 2 Se Akustiske definisjoner I Vedlegg Error! Reference source not found. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 17 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) Figur 6. Fordeling av lydabsorbenter på vegger. Kilde:(14). Har man ikke mulighet til å ha lydabsorpsjon på én av to motstående vegger, bør én av veggflatene vinkles. Det kan man oppnå med en planløsning hvor én eller flere vegger ikke er vinkelrette (ca. 7 grader) i forhold til resten, for eksempel et knekt hjørne. Plasserer man ikke lydabsorbenter på motstående vegg til presentasjonsvegg, bør den gjøres lydspredende (lyddiffuserende). Tilrettelegging for god taleforståelse er viktig, både for personer med nedsatt hørsel, og ved bruk av mikrofoner og høyttalere for eksempel for videokonferanse. TEK10 krever at møterom har teleslynge eller liknende utstyr for lyd og taleoverføring til hørselshemmede, med mindre man kan dokumentere at det er unødvendig. Rom med slikt utstyr skal være merket. I møterom med utstyr for videokonferanse anbefales generelt løsninger som er tilpasset hørselshemmede. Et godt møterom gir god taleforståelighet for alle rundt møtebordet, som oppnås gjennom et relativt godt dempet rom og lavt lydnivå. Er rommet for sterkt dempet, kan det oppfattes som tungt å snakke i. I rom for lærerarbeidsplasser anbefaler vi, dersom det skal brukes bordskjermer mellom arbeidsplassene, at det brukes produkter som har gode egenskaper både i forhold til lydisolasjon og i forhold til lydabsorpsjon. 7.2.5 Kantine og Storstue Kantinen er åpen ut mot Storstuen. Det må monteres lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet i disse arealene. I tillegg bør det monteres lydabsorberende materiale min. klasse B på tilgjengelig veggpartier, for å hindre uønskete lydrefleksjoner mellom arealene og internt i arealene. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt. 7.2.6 Kontorer I flere mannskontorer, 2 4 personer, med himlingshøyde 2,7 m tilfredsstilles krav til etterklangstid på T=0,54 sekunder ved å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt ca. 2 3 m 2 veggabsorbent klasse A på tilgjengelig veggareal. Absorbentene monteres i felter fra 1,0 m over gulvnivå, se prinsipp i Figur 6. Dersom det skal være noe skjerming mellom arbeidsplassene må det velges skjermer med god lydabsorpsjon, klasse A. I enmannskontorer, cellekontor, med minimalistisk innredning vil det være behov for å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt lydabsorbenter på en av langveggene, se prinsipp i Figur 6. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 18 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) 7.2.7 Musikk I henhold til (7) skal "Musikkrommet (dans/drama) skal tilrettelegges for dans, dramatisering og felles musisering. Rommet skal ha flytende gulv og akustiske egenskaper som er tilpasset dette. Til bruk i dans og dramaaktiviteter skal det være plass til speil (fra gulv til standard takhøyde) langs en av veggene i rommet. Det skal være mulig å dimme for lyset i hele musikkarealet, og utforming og materialvalg må ta hensyn til at omkringliggende funksjoner ikke forstyrres av lyd fra musikkavdelingen. Musikkavdelingen brukes av flere elevgrupper fra ulike trinn, samtidig dans, teoriundervisning og øving på instrument må kunne pågå i ulike rom til samme tid, uten å forstyrre hverandre i for stor grad, hverken støy eller trafikkmessig. Øvingsrommene skal ligge i tilknytning til musikkrommet og samtidig kunne inneha funksjon som scenerom/garderobe/instrumentoppbevaring. Det er ikke programmert egne redigeringsrom i avdelingen, da dette i hovedsak dreier seg om software og datamaskiner. Men mindre rom kan vurderes etablert til gruppe, redigerings og lydopptaksfunskjoner innenfor det programmerte arealet. Utformingen må være slik at det er god visuell kontakt mellom rommene, og enkelt å holdeoversikt. Øvingsrommene skal også kunne benyttes som lydstudio/bandrom/rockeverksted". Øving/Lydstudio For alle typer studioer anbefales relativt kort etterklangstid, men den må tilpasses bruksområde. Rom med svært kort etterklangstid føles ofte trykkende. Det er viktigere å oppnå en etterklangstid som blir jevnest mulig over det aktuelle frekvensområdet enn å oppnå kortest mulig etterklangstid. Lydstudioet, med areal 5 m 2, er betydelig mindre enn tradisjonelle tale og musikkstudioer. Anbefalt etterklangstid T = ca. 0,3 sekunder. Det anbefales lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet og at det i tillegg monteres ca. 6 m 2 lydabsorbenter klasse A på én av to parallelle vegger, fra ca. 1,0 m over gulvnivå og opp mot himling, jevnt fordelt, hvis det er mulig å få dette til i forhold til planlagt møblering av dette lille rommet. Lydabsorbenter må ha gode lydabsorberende egenskaper også i lavfrekvensområder (dvs. fra 125 Hz og lavere). Musikk formidling: Musikk og sang Etterklangstid i rom for sang og musikk bør være kortere enn 1,0 sekunder når det hovedsakelig benyttes akustiske instrumenter. Dersom det overveiende benyttes forsterket lyd er det en fordel med så kort etterklangstid som mulig, fortrinnsvis under 0,6 sekunder. Etterklangstiden bør være lik i alle frekvensområder, også i bass området. I musikkrom er det ønskelig med noe refleksjon fra sidevegger for å gi ønsket klang. Samtidig er det fordelaktig med vegger som gir lydspredning (lyddiffuserende vegger) og/eller vegger som er skråstilt. Musikk formidling: Dans og drama Etterklangstid i rom for dans og drama bør være ca. 1,0 sekunder 3. Akustisk regulering av disse rommene må detaljeres videre i neste fase. 7.2.8 Kjøkkenområdet I kjøkkenområdet med himlingshøyde 2,7 m tilfredsstilles gjeldende krav til etterklangstid på T=0,54 s ved å montere lydabsorbent klasse A på 100 % av himlingsarealet samt veggabsorbent klasse A på tilgjengelig veggareal og helst nær støyende utstyr. Det kan også være fare for støy fra oppvask til spiseområde, via åpne luker. Det kan derfor med fordel brukes lydabsorberende veggelementer i selve oppvaskarealet og i området rundt oppvask innlevering. Skjerming av oppvaskinnlevering bør 3 Anbefalt av SINTEF Byggforsk. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 19 av 48

Prinsipper akustisk regulering 13 8 (ARK, IARK, RIE) vurderes. Lydabsorbentene må generelt være av type "hygiene absorbenter" som tåler nødvendig rengjøring. 7.2.9 Korridorer og fellesareal Krav til etterklangstid er T=0,2*h sekunder. For områdene med himlingshøyde 2,4 m blir kravet T=0,48 s og for områdene med himlingshøyde 2,7 m blir kravet T=0,54 s. Kravet tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet. 7.2.10 Trapperom I trapperom må det minimum monteres lydabsorbent klasse A under reposer og i himling. 7.2.11 Garderober og toaletter Det er ingen gitte krav til etterklangstid i slike rom. Vi anbefaler at det monteres lydabsorbenter i 100 % av himlingsarealet av komforthensyn for brukerne. 7.2.12 Alternativ uten idrettshall. Aktivitetsrom. Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommet 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 10 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur 6. 7.3 Opsjon 1 Liten hall 7.3.1 Aktivitetsrom sosialt rom Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommet 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 20 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur 6. 7.3.2 Idrettshall Med 8 m takhøyde er kravet til etterklangstid 1,6 sekunder. Med lydabsorbent, min. klasse B, i 100 % av himlingsarealet og ca. 60 m 2 lydabsorbenter på vegg, min. klasse B, vil krav til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig. 7.4 Opsjon 2 Stor hall 7.4.1 Aktivitetsrom sosiale rom, A = 241 m 2 og 158 m 2 Med ca. 2,7 m takhøyde er kravet til etterklangstid i rommene 0,5 sekunder. Med lydabsorbent klasse A i 100 % av himlingsarealet vil kravet til etterklangstid tilfredsstilles. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 20 av 48

Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK 10 13 9 (RIV, RIE, ARK, IARK) Det vil imidlertid være en fordel å montere lydabsorberende materiale fordelt på deler av den ene av to motstående veggsider i rommene, for å unngå flutterekko i rommet. Alternativt kan kravet til etterklangstid da tilfredsstilles ved å montere lydabsorbent min. klasse B i 100 % av himlingsarealet og ca. 20 m 2 /10 m 2 lydabsorbenter på vegg min. klasse B i det største/minste rommet. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig, kfr. prinsippet i Figur 6. 7.4.2 Idrettshall Med 8 m takhøyde er kravet til etterklangstid 1,6 sekunder. Med lydabsorbent, min. klasse B, i 100 % av himlingsarealet og ca. 160 m 2 lydabsorbenter på vegg, min. klasse B, vil krav til etterklangstid tilfredsstilles. Det anbefales at lydabsorbentene på veggene monteres på én av to parallelle vegger, jevnt fordelt, og så langt ned på veggene som mulig. 8 Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK 10 13 9 (RIV, RIE, ARK, IARK) 8.1 Prinsipper VVS teknisk utstyr og føringer RIV (evt. i samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere og velge et luftbehandlingsanlegg (til luft, avkast, kanaler) som tilfredsstiller lydkrav til tekniske installasjoner inne og ute, se krav i Vedlegg A, Tabell 8 og Tabell 10. For beregninger av utendørs støy, se avsnitt 5.2. 8.1.1 Bygningstekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg skal tilfredsstille lydkravene inne (inntak, avtrekk, kanaler m.v.) og ute (inntak, avkast m.v.). Likeledes skal støy fra heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe, tørrkjøler og andre lignende installasjoner, som er nødvendige for bygningens drift, tilfredsstille lydkravene. 8.1.2 Avstand mellom ventilasjonsaggregat og vegg Ventilasjonsaggregat må plasseres med en viss minimumsavstand til en skillevegg, avhengig av skilleveggens oppbygging, for å unngå problemer med overføring av lavfrekvent lyd: Ved lette skillevegger (gips mv.); avstand 0,5 m Ved tunge skillevegger (betong); avstand 0,2 m 8.1.3 Vibrasjonsisolering av aggregater, pumper og annet utstyr med vibrerende/roterende deler Se kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold 13 11 (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt 10.5.1. 8.1.4 Rør og kanaler Se kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold 13 11 (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt 10.5.2. 8.1.5 Gjennomføringer av kanaler og rør Lyd overføres både i kanalen, langs kanalveggen, og i eventuelle spalter mellom kanal og bygningsdel, se prinsipp for lydveier og mulige bidrag til lydnivå i rom fra tekniske installasjoner, samt lydveiers påvirkning på luftlydisolasjonen mellom rom i Vedlegg G. For rom med lydkrav skal ventilasjonskanaler og føringer ikke redusere veggens luftlydreduksjon, R w. De fleste rom har spesifikke krav til skilleveggens luftlydreduksjonstall, R w. Se Vedlegg G for 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 21 av 48

Prinsipp bygningstekniske installasjoner, TEK 10 13 9 (RIV, RIE, ARK, IARK) lydkrav angitt på arkitektens tegninger. Dette innebærer at kanalsystemet bør ha min. 10 db bedre lydreduksjon enn lydkravet, R w, som er gitt for veggen. Alle gjennomføringer må være skikkelig tettet med elastisk, bestandig fugemasse. Kanaler som føres gjennom skilleflater med lydkrav må utføres med lydfeller i nødvendig antall, og med nødvendig demping, slik at skilleflatens lydkrav opprettholdes. Generelt har skillevegger uten dør det strengeste lydkravet, og det bør derfor søkes å legge gjennomføringer i vegg med dør (typisk i vegg mot korridor o.l.). RIV (evt. i samarbeid med leverandør) har ansvar for å dimensjonere kanalanlegget slik at lydkravene oppfylles. Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (16). 8.1.6 Støy fra vann og avløpsrør Røropplegg for vann og avløp må dimensjoneres på en slik måte at lydoverføring til rom med lydkrav ikke overstiger krav til støy, se Vedlegg A, Tabell 8. Valg av rørmateriale, innfesting osv. må følge retningslinjer gitt i (15) og i (17). Se også kapittel 10 Prinsipper vibrasjonsforhold 13 11 (RIV, RIE, RIB, ARK), avsnitt 10.5.3. 8.1.7 Ventilasjon ved dører Der det er dør i en vegg, er egenskapene til døren avgjørende for den totale lydisolasjonen. Råd om valg av dører er gitt i forbindelse med grenseverdier til lydisolasjon i NS 8175, se Tabell 5. For rom som har lydkrav må det brukes terskel, og tetting mellom dørblad og karm må fungere tilfredsstillende. Dette medfører at ventilasjonsanlegget må tilpasses, for eksempel med lufttilførsel og avtrekk i hvert rom eller med lydisolerende overstrømningskanal mellom rom. 8.2 Prinsipper elektroteknisk utstyr og føringer 8.2.1 Føring av elektriske installasjoner gjennom vegger med krav til lydisolasjon Tetting rundt gjennomføringer må følge retningslinjer gitt i (16). Dette gjelder gjennomføringer for installasjoner og føringer for el, tele og radio/tv og koblingsbokser i vegger og dekker. 8.2.2 El bokser i vegger med lydisolasjonskrav R w lavere enn eller lik 37 db - Det kan monteres el bokser på hver side av veggen innen samme stenderrekke så fremt elboksene ikke er i kontakt med hverandre. Trekkrør kan ikke føres direkte mellom boksene. Det er viktig å påse god tetting med mineralull rundt og mellom boksene, samt at det fuges med elastisk bestandig fugemasse mellom boks og veggkledning. - Elektriske kabelrør må ikke ha åpen forbindelse mellom rommene. - Dersom det monteres flere bokser på rekke ved siden av hverandre er det viktig at det er god tetting med mineralull rundt og bak boksene. - Så lenge det påses god tetting mellom el boksene, samt at mekanisk forbindelse mellom bokser på hver side av veggen unngås, vil det ikke være noen teoretisk begrensing i antall bokser som kan monteres ved siden av hverandre. Det vil allikevel kunne være en praktisk grense der sannsynligheten for at utførelsen blir for dårlig. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at dersom en kommer opp i større antall el bokser (>6), vil det være en bedre og sikrer løsning å velge en utenpåliggende kanal. 615995 RIA RAP 01 25. februar 2016 / 01 Side 22 av 48