MULIGHETSSTUDIE KVINAOSEN

Beregnet til Grunnlag for detaljregulering Dokument type Mulighetsstudie Date September 2013 MULIGHETSSTUDIE KVINAOSEN

MULIGHETSSTUDIE KVINAOSEN Revisjon - Dato 2013/09/12 Utført av IBS Kontrollert av EBO Godkjent av Beskrivelse EBO Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T +47 99 42 81 00 F +47 38 12 81 01 www.ramboll.no

KVINAOSEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. bakgrunn 1 2. Kvinaosen 2 3. Fortetting 4 4. Byggeskikk 6 4.1 Bygningene langs elva 6 4.2 Gårdsbebyggelsen 8 4.3 Båthavna 10 5. Bevaring av eksisterende kulturmiljø 12 6. Fotomontasje 13 BILDER Bilde 1: Variasjon er viktig og gir et naturlig inntrykk som her fra Flekkefjord... 6 Bilde 2: - Denne båthusrekka er lang og monoton, noe som gir et kunstig, ensformig uttrykk.... 6 Bilde 3: Tradisjonell bebyggelse langs postveien.... 8 Bilde 4: Eksempel på avstand fra veiskulder til fasadeliv.... 8 Bilde 5: Prinsipper for båthavna.... 11 Bilde 6: Båtgarasje som trenger istandsetting/gjenoppbyging.... 12 Bilde 7: Kulturlandskapet og "fedafjordsbu" med behov for skjøtsel og vedlikehold.... 12 ILLUSTRASJONER Illustrasjon 3: Gjeldende kommuneplan.... 1 Illustrasjon 1: Nåværende bebyggelse.... 2 Illustrasjon 2: Opprinnelig bruk eller formål på bygningene.... 3 Illustrasjon 4: Enkel stedsanalyse.... 4 Illustrasjon 5: Forslag til fortetting.... 5 Illustrasjon 6: Forettingsmulighet av små, tradisjonelle "fedafjordbuer".... 7 Illustrasjon 7: Fortetningsmulighet vist med fasade mot elva.... 7 Illustrasjon 8: Utsnitt fra illustrasjon 5, som viser båthavna.... 11 VEDLEGG 3D-illustrasjoner

0-1 1. BAKGRUNN Kvinesdal kommune har varslet oppstart av detaljregulering for Kvinaosen som grunnlag for et styringsredskap for fremtidig utvikling/bevaring av arealene langs elva Kvina. Kvinaosen inngår i kommunedelplanene for Øye, se illustrasjon 3. Området er avsatt til fremtidig fritidsbebyggelse, LNF-område med høy viktighet for landbruket, havn, renseanlegg og industriområde. I tillegg finnes det to eldre reguleringsplaner for deler av området. Det er ønske om å realisere kommunens eiendom, og foretteing av båthus er ønskelig. Det er også ønskelig å se på mulighetene for en forsiktig fortetting av fritidsenheter, evt utleieenheter, samt en mindre småbåthavn. Illustrasjon 1: Gjeldende kommuneplan.

0-2 2. KVINAOSEN Kvina kommer fra norrønt «hvin» som betyr elvebrus. I munningen, der elva brer seg utover og roer seg ned, ligger idylliske Kvinaosen. Kvinaosen er i dag et kulturmiljø som i all hovedsak består av eldre bygningsmasse fra 1800- og 1900-tallet. Dette var opprinnelig fiskebruk der både sjø og landbruk var inntektskilde. Gårdsbrukene er derfor delt i smale parseller som strekker seg fra elvebredden og inn til jordbruksarealet. Illustrasjon 1 viser bygningsmassen/tufter som er SEFRAK-registrert samt nylig reven bebyggelse. Tegnforklaring N Illustrasjon 2: Nåværende bebyggelse. SEFRAK-registrering Rød: Bygninger/tufter som er SEFRAK-registrert. (oppført før 1900) Stiplet strek: Revet

0-3 Langs elvebredden ligger båthusene. Disse domineres av «fedafjordsbuer», en særegen bygningstype for denne landsdelen. Innimellom finnes også små naust og et par større sjøbuer. Parallelt med elva går «Den gamle postvei». På oversiden av veien ligger gårdsbebyggelsen med bolighus og uthus. Våningshusene ligger med langfasaden inntil veien, og det er i hovedsak to stilarter som dominerer fasadene: senempire og sveitserstil. Hovedfasaden er forseggjort og gjerne hvitmalt. Fasadene mot gården har en enklere utforming og har sannsynligvis vært malt i en mindre kostbar farge som rødt eller oker. Felles for driftsbygningene er at de ligger tilbaketrukket fra veien, opp i mot den dyrkbare marka. De er gjerne bygd vinkelrett på våningshuset. Enkelte er bygd sammen med våningshuset, mens andre er frittstående. Felles for alle er at de har et enklere arkitektonisk uttrykk med nøkterne detaljer og malt i rødt eller oker. Illustrasjon 2 viser bygningsmassens opprinnelige funksjon. Tegnforklaring N Blå: Uthusbygning tilknyttet båt/fiske Rød: Våningshus Grønn: Uthus tilknyttet landbruk Illustrasjon 3: Opprinnelig bruk eller formål på bygningene.

0-4 3. FORTETTING Kvinaosen har et unikt bygningsmiljø og kulturlandskap som må være premissgivende for den fremtidige utviklingen av stedet. Det må tas hensyn til de tradisjonelle leveveiene, landbruksarealer og tilgang til elven. Samtidig er det viktig å opprettholde allmenhetens tilgang til elveleiet. Illustrasjon 4 viser en enkel stedsanalyse av planområdet. Dyrka mark Tufter etter eldre bebyggelse Vegetasjon Hustuft Ètt av flere eksisterende båtstø Ny transformator på tufter etter eldre bebyggelse Kraftig kantvegetasjon (bjørk, or) «Vassjuk jord» Dreneringsgrøft m/kantvegetasjon Oppbygd voll «Allmenning» Offentlig brygge Renseanlegg med kommunal brygge N Illustrasjon 4: Enkel stedsanalyse. Stedsanalysen viser at det finnes områder innenfor planen som bør bevares i sin helhet. Den smale, men svært frodige kantvegetasjonen med store trær av or og bjørk, er eksempel på et slikt område som gir pusterom fra bebyggelse og en «naturopplevelse» i kulturmiljøet. Jordbruksarealer som driftes er også områder som ikke bør røres. Enkelte bygningsmiljøer er også så kulturhistorisk komplette, at fortetting vil forringe stedets opplevelsesverdi.

0-5 Det finnes imidlertid enkelte områder langs Kvinaosen som kan tåle en fortetting under forutsetning av at tiltakene innordner seg stedets egenart, både i funksjon, beliggenhet, dimensjoner, materialvalg og detaljering. En fortetting basert på stedets tradisjonelle byggeskikk vil til og med kunne berike og underbygge stedets identitetsverdi. Tradisjonelt hadde hver gård sitt uthus og båthus, og enkelte hadde i tillegg båtstø. Ved fortetting har vi sett på muligheten for å supplere båthus til de bruk som sannsynligvis har, eller kunne hatt båthus, og hvor det i tillegg ligger til rette for fortetting uten konflikt med eksisterende kulturmiljø. Vi har også kommet frem til en strekning langs elveleiet der vi oppfatter fortetting av små tradisjonelle båtbuer er innenfor områdets tålegrense. Dette ligger på kommunens eiendom, og vil kunne dekke et behov blant innbyggere i Kvinesdal. Privatisering blir begrenset da det det oppføres uthus (ikke for beboelse). Avbøtende tiltak er også «allmenninger» i burekka samt opparbeidelse av et inntilliggende areal for rekreasjon for allmenheten. Fortetting på eks. brygge (naust) Fortetting over eks. båtstø (fedafjordbu) Fortetting på tufter (bolig/fritidsbolig) Opparbeidet rekreasjonsareal for allmenheten Fortetting over eks. båtstø Fortetting av små, frittstående «Fedafjordbuer» Båtstø under oppføring Fortetting på «vassjuk» jord og inntil eksisterende bebyggelse Småbåthavn og rekreasjonsområde Illustrasjon 5: Forslag til fortetting. Tegnforklaring Sort: Eksisterende bygninger Rødt: Muligheter for fortetting N

0-6 4. BYGGESKIKK Det er i hovedsak tre bygningstyper på Kvinaosen; sjønære uthus, våningshus og driftsbygninger for jordbruksvirksomheten. 4.1 Bygningene langs elva Bygningene langs elva har vært, og skal fremdeles være små og enkle bygningskonstruksjoner som er forbeholdt aktiviteter på fjorden. Ikke for varig opphold, ikke for store båter men for tradisjonelle fjordbåter på opptil 18-20 fot. Dette er også en størrelse som er tilpasset den forholdsvis grunne elva. Det bør være mulighet for påbygg for lagring av utstyr til fjordrelaterte aktiviteter, slik som vi finner i de tradisjonelle «fedafjordsbuene». Disse stedegne buene var et resultat av liten forskjell mellom flo og fjære. Båten kunne derfor ligge fortøyd i ei stø som fikk overbygg på stein- eller trepillarer for oppbevaring utstyr. Dette gjorde det også mulig å sikre båten i uvær ved å heise den oppunder bugulvet. Buene skal i all hovedsak være frittstående, evt. kan maksimalt to og to bygges sammen. Bygningen skal ligge vinkelrett på elva, og vinkelen bør variere noe. Dette vil gi små smyg med ulike dimensjoner som tilfører «liv» og variasjon i burekka. Det bør også lages enkelte større mellomrom, allmenninger, som gir pusterom for forbipasserende og mulighet for allmenheten å ta seg frem til elva. Dette vil også fungere som brannsikringstiltak. Bildene under viser godt og dårlig eksempel på båthusrekke. Bilde 1: Variasjon er viktig og gir et naturlig inntrykk som her fra Flekkefjord Bilde 2: - Denne båthusrekka er lang og monoton, noe som gir et kunstig, ensformig uttrykk. Av hensyn til det helhetlige uttrykket må båthusene variere både i bredde og lengde. Planområdet har et sort antall små sjøbuer og et par store. De er en fordel om de nye båthusene innordner seg de mange små. Maksimal bredde bør derfor være 4,5 meter. Lengden tilpasses avstanden mellom elveløp og vei, og kan variere opp til 8 meter. «Fedafjordsbuene» bygges over støer på pilarer av stablet/tørrmurt naturstein eller trepåler i eik eller furu kjerneved. For å få brukbart lagringsareal, bør avstanden mellom normalvannstand og bugulv tillates opp til 3 m. Det forutsetter at det lages «skjørt» ved at kledningen trekkes minst 0,5 m lavere enn bugulvet. Vegger skal være uisolert, og kles utvendig med finskåren panel

0-7 (glattkant/låvepanel) som er naturlig impregnert (furu kjerneved, osp eller eik). Panelen kan stå ubehandlet, eller males rød evt. oker. Langvegger mot smau kan kles med galvanisert sinusplate (tradisjonelle bølgeblikkplater) som også kan males. Det kan etableres inntil ett vindu i hver gavlfasade, og med beskjeden dimensjon. Vinduene skal kun fungere som lysinnslipp til lagerrom, og takvindu tillates ikke. Vinduene kan ha ulike formater (stående eller liggende), og stå ulikt i veggen (sentrert eller sidestilt). Formater større enn 30x30 cm må deles med sprosser. Disse skal være gjennomgående, og med kittfals. Vinduet skal ikke ha omramming utover vannbrett under og evt. i overkant. Vindu og vannbrett bør fortrinnsvis ha samme farge som vegg. Dører skal utformes som enkle labankdører, som en, eller tofløyet dør. Også disse uten omramming, evt. kun vannbrett i overkant. Ved behov for utvendig trapp til boden, skal denne være i tørrmurt naturstein, evt. tretrapp. Buenes takvinkel kan og bør variere mellom 35- og 45 grader. Primært saltak, men ved sammen bygging av to båthus kan den ene delen ha pulttak, se illustrasjon 6 og 7, og da med slakere takvinkel. Maks mønehøyde bør være 6,5 m. Dette er i overkant av mønehøyden til de tradisjonelle buene, men likevel akseptabelt ut i fra en helhetsvurdering i forhold til form og funksjon. Ved oppføring i nærheten av eksisterende bu, må tiltaket ta hensyn til disse høydene slik at harmonien opprettholdes. Taket tekkes med enkelkrum, rød teglstein uten fals. Det kan gjerne brukes gjenbruksstein. Alternativ taktekking er galvaniserte sinusplater (tradisjonelle bølgeblikkplater). Det vises forøvrig til rapporten: «Sjøbuer i Fedafjorden» av Olav Torgersen, datert 04.01.12. Felles p-plasser Opparbeidet areal for allmenheten Illustrasjon 6: Forettingsmulighet av små, tradisjonelle "fedafjordbuer". Illustrasjon 7: Fortetningsmulighet vist med fasade mot elva.

0-8 4.2 Gårdsbebyggelsen Gårdsbebyggelsen ligger på motsatt side av veien. Våningshusene ligger på rekke og rad langs veikanten, mens driftsbygningene ligger opp mot den dyrkbare marka. Det må være en forutsetning at dette tradisjonelle bygningsmønsteret videreføres ved fortetting. Bilde 3: Tradisjonell bebyggelse langs postveien. Fortetting av bygninger som ligger mot vei skal utformes som tradisjonelle våningshus. Fortrinnsvis med fasader tolket ut fra senempire, evt. nøktern sveitserstilperioden, der langfasaden ligger 4 meter fra veiskulder. Det må legges stor vekt på at dimensjoner, proporsjoner, takvinkel og materialvalg harmonerer med eksisterende bygningsmiljø. Dette vil sikre at gateløpet også i fremtiden vil fremstå som helhetlig. Vinduene skal være inndelte i fortrinnsvis empire- eller krysspostvindu. Takvinkel mellom 35 og 40 grader med angitt høyde på gesims/møne som passer eksisterende bebyggelse. Bilde 4: Eksempel på avstand fra veiskulder til fasadeliv.

0-9 De tilbaketrukne driftsbygningene er enkelt utformet. De varierer i størrelse, men fremstår ofte som gårdens største bygning. Uthusene er med på å berike kulturmiljøet og lesbarheten av stedets historie. Det vil derfor være en fordelaktig om dette bygningsmønsteret videreføres ved fortetting i områder der dette er akseptabelt også i forhold til jordvernet. Driftsbygningens opprinnelige funksjon er imidlertid ikke lenger tilstede i dagens samfunn. Mindre uthus kan benyttes som garasje. For å opprettholde tun med større uthusvolum, må det tillates at disse bygges som bolig. Det forutsetter av driftsbygningens særegne eksteriør beholdes, og da særskilt på fasader synlig fra Postveien. Dette krever en bevissthet i prosjekteringen ned til minste detalj. Bilde 5: Gårdsbebyggelse på Kvinaosen

0-10 4.3 Båthavna Etablering av småbåthavn av en beskjeden størrelse, har en naturlig plassering sør i planområdet, i enden av båthusrekken. Her er man utenfor kjerneområdet og det antikvariske bygnignsmiljøet. Området er røffere og har derfor også en høyere tålegrense i forhold til nye etableringer. I tillegg finnes det allerede diverse konstruksjoner/brygger i dette området som det med fordel kan ryddes opp i. Bilde 6: Elveleiet hvor det foreslås ny småbåthavn. Det foreslås å dele bryggelengden i to for å ivareta den naturlige landskapsformen. Bukta mellom har sandbunn, og kan benyttes som badeplass eller annen rekreasjon. Bryggene bør utføres som enkle utfyllinger, eller konstruksjoner i tre eller stein slik at det enkle formspråket som finnes videre oppover langs elva opprettholdes. Det anbefales en bryggefront med vinkelrette båtplasser på denne. Dette er i tråd med hvordan de tradisjonelle båtstøer og båthusene i området er etablert. Elva er realtivt grunn enkelte steder, og anlegget må ikke kommer i konflikt med båtleia. Det er derfor ikke aktuelt med lange pirer/flytebrygger ut i elva. Det vil være nødvedig med mudring for å kunne etablere en småbåthavn.

0-11 Illustrasjon 8 og bilde 5 viser hvordan båthavna er tenkt plassert. En lengde utenfor renseanlegget hvor det i dag er en provisorisk brygge, og en lengde i forlengelse av båthusene. Illustrasjon 8: Utsnitt fra illustrasjon 5, som viser båthavna. Som for båthusene, skal heller ikke båtplassene dimensjoneres for store båter. Det er tenkt avsatt 2,5-3 m bredde pr. båtplass, skilt med utriggere. Det legges opp til et antall i størrelsesorden 15-20 båtplasser. På grunn av isgang i elva bør utriggerne tas opp om vinteren for å hindre ødeleggelser på anlegget. Det bør også sees på muligheten til å få etablert en båtslipp tilknyttet småbåthavna. Eksisterende bu på land kan fungere som sanitær- og søppelbod. Avhengig av hvor mange båtplasser som etableres bør det minimum settes av 0,25 parkeringsplasser pr. båtplass. Disse er det naturlig å plassere i bakkant av anlegget, og vil også kunne fungere som parkering for badegjester eller turgåere i området. Parkering Toalett og renovasjon Badeplass/rekreasjon Bilde 5: Prinsipper for båthavna.

0-12 5. BEVARING AV EKSISTERENDE KULTURMILJØ Kvinaosens fremtid og potensial for utvikling må tuftes på stedets egenart. Det er det ekstraordinære kulturmiljøet som finnes akkurat her som gjør stedet spesielt. Natur-, kulturlandskap og bygningsmiljø er vesentlige faktorer som må bevares og skjøttes med omhu. Det er derfor viktig med en bevist og styrt utvikling av tettstedet. Samtidig er bevaring av eksisterende kulturmiljø essensielt. Forfall gjennom manglende vedlikehold og tap av antikvarisk verdi gjennom istandsetting på feil grunnlag, vil forvitre stedets kvaliteter. Ved istandsetting og nybygg bør det derfor stilles krav til kunnskap og erfaring med antikvarisk bygningsmasse hos både prosjekterende og utførende. Likeledes må tiltakene skje i dialog med kulturminnemyndighetene. På den måten vil vi i størst mulig grad sikre Kvinaosen som interessant kulturminne også for kommende generasjoner. Bilde 6: Båtgarasje som trenger istandsetting/gjenoppbygging. Bilde 7: Kulturlandskapet og "fedafjordsbu" med behov for skjøtsel og vedlikehold.

0-13 6. Fotomontasje med skisse av ny fasaderekke A D B E G H C AB F C D E F G H Nye fasader

0-14 I L O J M P K N I J K L M N O P

VEDLEGG 3D-illustrasjoner